Vårt Felleskjøp - april 2020 by Felleskjøpet Rogaland Agder

KUNDEMAGASIN FOR FKRA APRIL 2020

SATSER TROSS USIKRE TIDER SIDE 6-7

Lærling med røtter i midtvesten SIDE 59-61

Bru Gard SIDE 52-54

Digitalisert distribusjon SIDE 34

Kraftfôrkvaliteten har aldri vært bedre SIDE 22

Logg deg på F

elleskjøpet Rogaland Agder har igjen gleden av å presentere et helt nytt nummer av Vårt Felleskjøp. Vi håper du liker både form og innhold. Meningen er at vi to ganger i året skal presentere litt av det mangfoldet vi står for, og som på ulike måter kommer til nytte for våre kunder og medlemmer. Vi har fagartikler, reportasjer, gode råd og produktnyheter, samt oppdateringer fra FKRA. Først og fremst håper vi Vårt Felleskjøp bidrar til en bedre kundereise og et enda større vindu inn mot landbruket i vår region.

REDAKTØR: Aasne Aasland, Markedssjef landbruk REDAKSJON: Grethe Sevdal og Anne Linn Olsen FORMGIVER: Trond Thorsen, trondthorsen.no TRYKKING: Kai Hansen UTGAVE: Magasin nr. 24, april 2020 FORSIDEBILDE: Anna Orre og Vegard Voll med barna Alva og Vetle. FOTO: ANNE LINN OLSEN

Bildet på denne siden er tatt av May-Linda Schjølberg.

For tiden snakkes det mye om digitalisering, også i Felleskjøpet Rogaland Agder. Det er sikkert mange som har sterke synspunkter på dette, så må selv de argeste motstanderne av digitalisering innse at digitaliserte tjenester gir utrolige muligheter. Når var du sist i banken, hvor lang tid brukte du på å bestille og kjøpe din neste ferie, hvor er det blitt av leksikonet og hva bruker vi mobilen til? Digitalisering gir oss en enklere hverdag og over tid også rimeligere løsninger og produkter. Og det er kanskje dette det handler om, en kundereise eller brukerreise som er … tryggere, raskere, enklere og mer oversiktelig. FKRA har lenge hatt en nettside som tilbyr våre medlemmer å bestille trygt, raskt, enkelt og med 100 kroner i web-rabatt. Innlogget på Mine sider får du tilgang til alle dine kundeordre, faktura osv. Når vi nå snart lanserer nye fkra.no blir tilgangen til tilleggstjenester enda større. Fortsatt er det dessverre mange som vegrer seg mot flere digitale verktøy, men vår oppfordring er å hoppe på den digitale kundereisen så fort som mulig. Vårt sentralbord og våre telefoner skal fortsatt stå åpne, og vi skal selvfølgelig snakke med folk. Vi ønsker at flere velger å bruke fkra.no, og vi er sikre på at du får en bedre brukeropplevelse hos oss. I 2020 er vi allerede kommet langt, tror vi. Men dette er nok bare starten av en raskt løpende digitalisering i samfunnet generelt. Det er slik verden er, det er slik vi er og det er også slik FKRA må bli. Så Logg deg på! God våronn!

Aasne Aasland, markedssjef landbruk

FAGARTIKLER

8 Nye John Deere 6M 12 Bedre økonomi med Format Flex 14 Toppblandingane våre til sau – nå enda betre! 17 Topp resultater på slaktekylling i 2019! 18 Ansvarlig bruk av soya til norske husdyr 19 Hvorfor trenger dyra Pluss tilskuddsfôr? 20 Spire Surfôr Pluss 100 og Spire Surfôr Pluss 10 32 Øk fettprosenten i mjølka med enkle grep 38 Snitter med bufferkammer 42 Fleire bør bruke Helgjødsel 43 Svovel – et viktig næringsstoff for både planter og dyr 44 Grovfôr 2020

KUNDEBESØK

6 Velger å satse tross usikre tider 10 Nytt slaktegrishus: Har investert i innovative løsninger 27 Torstein (24) tar over 52 Bru gard: Norges største på John Deere

PRODUKTNYTT

36 Nytt og bedre kjæledyrfôr fra FKRA 51 Hønsegjødsel tilsatt biokull 56 Blåkläder i FK-butikken 58 Nytt fra FK-butikken 62 Produktnytt fra FK-butikken

DET SKJER I FKRA 4 Ny maskindirektør: Bondens representant 22 Kraftfôrkvaliteten har aldri vært bedre 23 Enklere hverdag med FKRAs digitale satsing 24 Humler inntar det gamle forsøksfjøset i Klepp 34 Vi har digitalisert distribusjonen 59 FK-senteret i Kristiansand

DIVERSE

16 Nye forsøksfasiliteter for fjørfe på NMBU, Ås 30 Møt våre I-Mek konsulenter! 40 På Bryne høster de mirakler 46 Kåseri: Dei forunderlege bøndene 48 Oppfordrer folk til å stikke fingeren i jorda

D E T SK J ER I FKR A

NY MASKINDIREKTØR:

Gjennom butikkene våre er vi også med på å synliggjøre norsk landbruk.

Bondens representant

Einar Bent Jensen, maskindirektør i FKRA

– Vi er bondens butikk, en posisjon ingen andre kan ta fra oss. Det gjelder også inn i framtida, der vi vet at endringene venter. Selv om dette vil stille store krav til, oss mener jeg vi har forutsetningene som skal til for å lykkes. BETHI DIRDAL JÅTUN

ANNE LINN OLSEN

en nye maskindirektøren i FKRA, Einar Bent Jensen (56), har stor tro på egen organisasjon, ikke minst fordi han etter tolv år i organisasjonen, som innkjøpssjef for FK-butikkene, ser at de har mye å hente med tettere samarbeid. MER TVERRFAGLIG SAMARBEID – Vi må bli bedre til å jobbe på tvers i organisasjonen. Bygge ned skillene mellom avdelinger og divisjoner, sier han og legger til at om han skulle bli husket for noe etter denne jobben, så måtte det være akkurat det: Mer samarbeid på tvers. Han er stolt over å kunne jobbe for den norske bonden, for de verdiene bøndene står for og for det han selv har vokst opp med på melkebruket i ei lita bygd på Sunnmøre. I dag eier han selv bruket med våningshus, fjøs og redskapshus og er som regel oppover syv-åtte ganger i året. Driften er avviklet og jordene blir slått av andre. Hvert år feirer han og familien jul på småbruket på Sunnmøre. Det er tradisjon. Han har også en bil stående på bruket, en gammel Volvo PV, olivengrønn i fargen, 1960-modell. BILBESTILLING PÅ NETT – Akkurat nå er den i deler, men om ett års tid håper jeg den kan rulle på veien igjen. – Bygger du den selv? – Litt kan jeg gjøre, men jeg trenger nok hjelp, smiler han og legger til at han trives i kjeledress med hammer og sag. Sammen med en annen familie har de hytte på Haukeli, som ble bygget med stor egeninnsats, i kompaniskap med den andre eieren. Volvo både har og har hatt en viktig plass i livet til maskindirektøren. Ikke slik å forstå, men når det kommer til bilkjøp, går det helst i Volvo. Nå venter han på en modell som han har bestilt direkte på nett. – Jeg hadde ikke problemer med det, sier han og refererer til nettkjøpet, noe som leder oss over på framtidens maskinsenter og FK-butikk.

4 VÅRT FELLESKJØP

MÅ BLI DEL AV KUNDEREISEN – Verden er blitt stadig mindre og veien mellom produsent og sluttbruker kortere. Dessuten har det kommet mange nye mediekanaler, der kundene våre henter informasjon. I dag er det ikke uvanlig at en kunde som kommer inn i butikken hos oss kan mer om et spesifikt produkt enn selgeren. Dette stiller nye krav til oss. Før var bildet rimelig enkelt: Det var vi, leverandørene bak oss og kunden foran oss. Nå befinner vi oss som i et edderkoppnett. Einar Bent har arbeidet med varehandel hele sitt yrkesaktive liv. Han er opptatt av «kundereisen», de skrittene kunden tar fram til kjøpet er et faktum, og er ikke i tvil om hvor FKRA må sterkere inn i denne: – Vi må få ferdighetene til selgeren i butikkene våre ut på nettet og bli en del av kundereisen. – Hvordan skal det gjøres? – Vi har blant annet investert i nettbutikk der vi nå er i siste fase før lansering. Nettbutikken blir et grunnleggende redskap i dette arbeidet, svarer maskindirektøren og understreker: – Men fortsatt er det møtet mellom mennesker som er det viktigste. Han blir ivrig, det er tydelig at dette opptar sunnmøringen, som har bodd i Stavanger siden han var 20. DET DREIER SEG OM FOLKENE – Vi snakker om digitale løsninger, om de rette varene fordi det er viktig, men til syvende og sist er det folkene det dreier seg om, de som kjøper inn varene, som lager systemene, selgerne og sist og aller viktigst; kunden. Ifølge Jensen vil fysiske butikker og det digitale bare flyte enda mer ihop. Akkurat hvordan vil han ikke spå, men sier heller: – Jeg vet ikke nøyaktig hvor vi skal hen, men jeg vet hva vi skal oppnå. Handel på nett og i butikk må smelte sammen, sier han og fortsetter engasjert: – Vi må heller ikke glemme den vanlige forbrukeren, som i dag står for nesten halvparten av omsetningen i butikkene. Ved å bruke kunnskapen vi har som bondens butikk, kan vi derfor ha langt flere butikker enn om vi kun

NAVN: Einar Bent Jensen ALDER: 56 SIVIL STATUS: Gift, tre barn BOSTED: Stavanger ARBEIDSSTED: Klepp IDOL: Søren Kierkegaard MUSIKK: Bob Dylan, folk, jazz BIL: Volvo

skulle ha våre eiere som kundegrunnlag. Gjennom butikkene våre er vi også med på å synliggjøre norsk landbruk. Han legger til at den økende miljøbevisstheten i samfunnet medfører at kundene ønsker produkter som varer. – Det passer oss også godt, vi som har eget verksted og fokuserer på varighet, sier han. BONDENS REPRESENTANT Einar Bent er opptatt av Felleskjøpets verdier, av bonden og av butikkene med sin unike og enestående posisjon. – Du må se dette! På mobilen henter han opp plakaten fra teateret i Stavanger sin Tønes-oppsetning, der samtlige skuespillere på bildet er ikledt Felleskjøpets kjeledresser. – Er det ikke fantastisk? Jeg skal innom teateret for å høre om jeg kan få kjøpt denne plakaten. – Hva tenker du på når du ser denne? – På bonden og på alle de verdiene han står for som er så viktig for Norge fortsatt. Det er fortsatt sånn at vi er litt bønder alle i dette landet, selv om kunnskapen om landbruket hos de fleste er på vikende front. Derfor er det så utrolig viktig at vi er bondens representant. Einar Bent Jensen mener at FKRA har en viktig jobb å gjøre i synliggjøringen av den norske bonden og landbruket. – Ikke som ei budeie i bunad, men som et høyteknologisk landbruk i verdensklasse. Ingen har så ren mat som oss, så høy dyrevelferd og et så høyt kunnskapsnivå. Dette skal vi være med å flagge.

KIERKEGAARDS «HJELPEKUNST» I den grad han har et idol må det være den danske filosofen Søren Kierkegaard, sier han. – Alle ledere burde ha Kierkegaards «Hjelpekunst» over pulten sin og minne seg selv på hans visdomsord hver eneste dag. Han leter fram teksten fram på smarttelefonen og siterer: «At man, når det i sannhet skal lykkes en å føre et menneske til et bestemt sted, først og fremst må passe på å finne ham der hvor han er og begynne der. Dette er hemmeligheten i all hjelpekunst… For i sannhet å kunne hjelpe en annen, må jeg forstå mer enn ham – men dog vel først og fremst forstå det han forstår. Når jeg ikke gjør det, så hjelper min merforståelse ham slett ikke. Vil jeg allikevel gjøre min merforståelse gjeldende, så er det fordi jeg er forfengelig eller stolt, slik at jeg i grunnen, i stedet for å hjelpe ham, egentlig vil beundres av ham.» Einar Bent liker å holde på, både i huset hjemme ved Mosvannet i Stavanger, på hytta i Haukeli og på småbruket på Sunnmøre. Han er tro mot Volvo, skatter Kierkegaard, liker å lese og bruker tid på å lytte til musikk. Øverst troner Bob Dylan. IHUGA DYLAN-FAN – Jeg er en ihuga Dylan-fan. Kombinasjonen tekst og melodi, - han stiller i helt egen klasse. Jeg liker det upolerte, det ekte. Når vi spør ham om hva som trigger ham med stillingen som maskindirektør i FKRA, svarer han kjapt. – Muligheten til å påvirke i en tid der handelen er i stor endring. Når du i tillegg er i bøndenes tjeneste, kan det ikke bli bedre.

Fortsatt er det møtet mellom mennesker som er det viktigste. Einar Bent Jensen, maskindirektør i FKRA

VÅRT FELLESKJØP 5

KU N D EB ESØ K

VELGER Å SATSE TROSS USIKRE TIDER

BETHI DIRDAL JÅTUN ANNE LINN OLSEN

På Ræge i Sola kommune satser Anna Orre (27) og Vegard Voll (27) på melkeproduksjon. En investering på 11 millioner har gitt dem robotfjøs med kapasitet til 800.000 liter melk.

– Det er dette jeg vil drive med og alltid har tenkt at jeg vil drive med, sier Vegard enkelt. Anna, som selv er odelsjente fra Orre i Klepp, på en gard med jorder nesten ned til sjøkanten, nikker. Planen er at hun skal være mest mulig i gårdsdrifta hun også, men enn så lenge jobber hun i en hundre prosents stilling som industrimekaniker i Weatherford på Forus.

Dette er et vanvittig mye mer lettstelt og fleksibelt fjøs. Vegard Voll

6 VÅRT FELLESKJØP

JOBBER PÅ EN ANNEN MÅTE Vi sitter på fjøskontoret en morgen i februar. Vegard har nettopp vært en runde med melk til kalvene som står i binger ute. Når de er seks uker gamle, tas de inn i et eget rom i kalvefjøset. Så snart de er avvent blir de en del av den store flokken på rundt 280 dyr, som akkurat nå er veldig rolige. – Bare vent til vi går inn med ei bøtte i hånda, da blir det liv, smiler Vegard og forteller at de fôrer én gang til dagen og måker fôret inntil fire ganger i løpet av en dag. – Arbeidsmengden er ikke blitt redusert med nytt fjøs, men vi jobber på en annen måte, sier Anna. Vegard har den samme opplevelsen, men merker stor forskjell fra båsfjøset han vokste opp med, som var relativt stort med sine 46 liggebåser og 130 dyr. MER TID PÅ OBSERVASJON – Dette er et vanvittig mye mer lettstelt og fleksibelt fjøs, fastslår han og lar blikket gli gjennom vinduet og inn i fjøset som synes å gå endeløst mot vest. – Selv om vi bruker like mye tid i fjøset, jobber vi helt annerledes. Arbeidet er på langt nær så fysisk hardt, og så bruker vi mye mer tid på observasjon. – Du har også mye teknologi med muligheter til å lese av ulike kurver og parametere. Hvordan ligger du an i bruken av dette? – Jeg har fortsatt mye å lære, men det er som med andre

Orr

e og

. Vegar d Voll med barna

ting. Det gjelder å prøve seg fram, hive seg utpå, feile og lære. Foreldrene til Vegard forpaktet gården på Ræge av Sola kommune fra begynneslen av 90-tallet og fram til 2000. Da kjøpte de den. Melkekvoten var da 296.000 liter. I dag har Vegard og Anne, som kjøpte garden i 2013, da de begge var 20 år, en melkekvote på 500.000 liter. Kapasiteten i det nye huset er imidlertid enda større. –Vi kan ha en produksjon på rundt 800.000 liter, opplyser Vegard. Dette er noe som tydeligvis ligger i framtidsplanene. – Kommer vi dit, må i tilfellet noen av stutene ut, sier han en tanke ettertenksomt. HØYERE MELKEKVOTE AVGJORDE Da det unge paret overtok gården, var det med planer om å bygge nytt fjøs. I 2016 fikk de muligheten til å leie 200.000 i melkekvote, noe som satte fart på utbyggingsplanene. – Jeg har jo tenkt at jeg ikke skal melke på bås i resten av min tid. Det er dette som er spennende, fastslår den unge bonden som gikk til FKRA og Thomas Brådli på I-mek for å få tegnet nytt fjøs. – Han meldte inn sine behov, og vi snakket litt fram og tilbake om hva som var viktig. På bakgrunn av det utformet vi en tegning som så ble revidert mange ganger, sier Brådli med et smil mot bonden. – Ble det mange revideringer? – De var ikke få, men vi kom i mål på en god måte. – For oss var det viktig at ting skulle være lettest mulig. Vi hadde for eksempel stort fokus på kalvene som vi nå lurte på om vi skulle ta inn i huset og gi dem gummimatter og strø - eller halm. Men så endte vi opp med å ha dem ute i traller til

Det nye fjøset gir god oversikt og dyra trives godt.

de når seks ukers alder, og så ta dem inn i et eget kalvebygg der de går til de er tre måneder og avvent, oppgir Vegard. INNOVASJON NORGE OG ARKEOLOGER Etter at tegningene var ferdige, sendte paret fra Ræge en søknad til Innovasjon Norge og fikk 700.000 innvilget. – Disse har nå gått til arkeologene... smiler Vegard en tanke oppgitt og forteller at de fikk besøk av arkeologer etter at tegningene var sendt kommunen for godkjenning. Det viste seg at jorda der de skulle bygge inneholdt verneverdige fraksjoner fra tidlige bosettinger. Arkeologer måtte hente ut prøver, noe som ikke bare kostet, men som også utsatte byggeprosjektet. De bruker ikke tid og krefter på dette nå. Anna sier bare at det er merkelig hvordan staten kan gi med den ene hånda for så å ta med den andre. 950 MÅL BEITE OG DYRKA MARK I det nye fjøset har Vegard og Anna installert DeLaval robot og kraftig innredning ifra Orla Hansen, alt levert av Felleskjøpet Rogaland Agder. De fôrer med traktor og fullfôrvogn. For å få nok grovfôr, leier de jord. – På gården har vi totalt 470 mål, 230 dyrka og resten beite. Nå driver vi 950 mål, fordelt på 500 dyrka og 450 mål kulturbeit, oppgir de to. Anna og Vegard har to barn, en gutt og en jente på henholdsvis to og seks år og gleder seg over muligheten til å skape en framtid for familien her på gården. – Hva tenker dere om alle endringene i landbruket, i markedet og i synet på landbruket. Bekymrer det? – Det er dette vi vil drive med. Jeg tror det er lettere for oss å satse enn for de som har drevet lenge.

God stemning når Alva (2 år) og Vetle (6 år) er med i fjøset.

Arbeidsmengden er ikke blitt redusert med nytt fjøs, men vi jobber på en annen måte Anna Orre

VÅRT FELLESKJØP 7

FAGARTI K KEL

Fra venstre: Arild Helland, Jon Magne Torsteinsbø og Trond Skretting.

NYE JOHN DEERE 6M FKRA lanserer nå John Deeres nye 6M-serie, ti traktormodeller på fire forskjellige rammestørrelser, sju av dem firesylindra, tre sekssylindra. BETHI DIRDAL JÅTUN

Det skrå panseret er et særtrekk ved de minste maskinene i John Deeres nye 6M-serie. Maskinavdelingen i FKRA har nå tre demotraktorer inne og oppfordrer alle interesserte til å ta kontakt. UTE PÅ DEMO Flere har allerede benyttet anledningen til å ta de nye maskinene nærmere i øyesyn. Når Vårt Felleskjøp er innom FK-butikken Varhaug på Jæren en fredag i februar, er Lars Håland godt i drøsen med to kunder som vil se og prøve. De to skinnende blanke doningene saumfares. Panseret er åpent og detaljene diskuteres. – Klart vi er nysgjerrige, men det er ikke dermed sagt at vi skal kjøpe, smiler den ene med glimt i øyet. Ifølge Jon Magne Torsteinsbø, salgssjef ved maskinavdelingen i FKRA, er 6M-serien perfekt for norske forhold.

8 VÅRT FELLESKJØP

– Denne traktorserien er laget med tanke på at den skal kunne ta tunge tak, påpeker han. – Kjørekomforten er meget god, og støynivået i hytta er blitt betraktelig redusert.

SVÆRT GOD SIKT Etter fem års arbeid med den nye 6M-serien har John Deere ti helt nye modeller å vise til, sju firesylindra modeller og tre sekssylindra. Modellene har fire forskjellige rammestørrelser. – De firesylindra modellene setter ny standard i sin klasse angående tillatt totalvekt. Nyttelasten er cirka 4700 kilo, avhengig av hvilket utstyr traktoren har. Dette gir nye muligheter, spesielt i transport og veivedlikehold, oppgir Torsteinsbø. Modellene 6090M-6120M har en akselavstand på 2,4 meter, noe som både gir smidighet og oversiktlighet. – For de som driver med frontlasterarbeid og trenger god sikt, er dette en fantastisk modell, påpeker Torsteinsbø. NYTT FØRERHUS OG JD LINK Samtlige modeller i 6M-serien har fått nytt førerhus med nytt design og mange nye egenskaper og funksjoner. Det tradisjonelle instrumentpanelet foran ved rattstammen er plassert i A-stolpen på samme måte som i

5R-, 7R- og 8R-serien. – Traktorene leveres med tre forskjellige utstyrspakker; Select, Select + og Premium, det vil si at utstyrsnivået i traktoren kan variere fra det helt enkle til det mer avanserte, oppgir Torsteinsbø. 6M-modellene kan også leveres med markedets ledende autostyringssystem, Autotrac. Dette i kombinasjon med ISOBUS gjør at man kan ta i bruk for eksempel gjødselspredere med seksjonskontroll fra Kverneland. JD Link som tidligere var forbeholdt de større og dyrere traktorene, er blitt en mulighet i hele 6M-serien. ALT ER KLART FOR SALG – Jeg tenker at 6M er en aktuell nummer to-traktor på store bruk og en nummer én traktor på mindre bruk, sier Torsteinsbø som ønsker kundene velkommen. – Vi har klargjort priser og betingelser og er klare som egg, smiler han. – Leveringstiden, hva med den? – Mellom to til fire måneder alt etter hvilket utstyr kunden ønsker seg. Haster det veldig, kan vi også selge demotraktoren, smiler han og legger til at han så langt har fått enormt gode tilbakemeldinger på de nye modellene.

ORIGINALE SLITEDELER SOM TÅLER NORSK JORD. Snart sesongstart – har du maskinparken klar? Våre delelager sørger for god teknisk hjelp og bruker kun originale slitedeler – fra Kverneland sjølvsagt!

Ta kontakt med ditt nærmeste delelager eller ring oss på 51 88 70 00.

KU N D EB ESØ K

Nytt slaktegrishus:

HAR INVESTERT I INNOVATIVE LØSNINGER Grisebonde Jarle Haugsland oppsummerer to år med Agrisys fôringssystem i slaktegrishuset sitt på Østerhus i Erfjord med ett ord: «Makalaust!» BETHI DIRDAL JÅTUN

ANNE LINN OLSEN

– Jeg har fått en helt ny hverdag. Det automatiserte fôringssystemet sørger for at dyra får sine tilmålte doser av både fôr og strø. Hver eneste dag. Skulle jeg av en eller annen grunn komme senere i gang enn vanlig, vil likevel dyra få sitt, smiler bonden. SPF-BESETNING Vi har vært gjennom dusjslusa og vasket både hår og kropp, noe som er påkrevd i hus med SPF-besetning. Nå sitter vi på bondens kontor i det rene og ryddige grisehuset iført fjøsets egne klær. To dataskjermer står på pulten under vinduet med utsyn over gårdshusene, tilfartsveien og åsene som omkranser bygda Østerhus i Ryfylke, tre mil fra kommunesenteret Sand. Haugsland var den første slaktegrisbonden i FKRA som fikk installert Agrisys fôringssystem. Etter at en tragisk brann tok begge driftsbygningene på gården i 2016, valgte han og kona Brit Ane i samråd med barna Theoline, Jonas og Jakob å legge om drifta fra melke- og smågrisproduksjon til ammeku og slaktegris. – Vi hadde bare 70.000 i melkekvote, noe som er altfor lite til å bygge opp et moderne robotfjøs på. At det ble slaktegris- framfor smågrisproduksjon, skyldes først og fremst lysten til å prøve noe nytt. Jeg har drevet med smågrisproduksjon omtrent hele livet, forteller Jarle. VENTILASJONSANLEGGET OGSÅ AVGJØRENDE På veggen bak kontorpulten ser vi skjermene tilhørende ventilasjonsanlegget. Jarle avleser fuktighetsnivået: 79 prosent. – Det er bra, smiler han og legger til:

10 VÅRT FELLESKJØP

– Sommerstid skifter anlegget ut cirka 25.000 kubikk i timen per avdeling. Nå vinterstid er utskiftningen noe lavere, da større deler av kapasiteten går til oppvarming, sammen med tilleggsvarme. Luftkvaliteten er likevel fortsatt svært god. For Jarles del har lungekapasiteten gått opp etter at han begynte å jobbe i det nye grisehuset. – En ting er ventilasjonsanlegget. En annen ting er at vi er blitt langt flinkere til å benytte munnbind, noe jeg aldri tidligere har gjort. Ifølge Jarle Haugsland er et godt og velfungerende ventilasjonsanlegg like avgjørende for driften i grisehuset som selve fôringsanlegget. – Uten god luft, trives ikke grisene. Et godt ventilasjonsanlegg er viktig for dyrevelferden, fastslår han og forteller at anlegget blant annet stilles inn slik at lufta treffer rister bakerst i bingen og sørger for at grisene gjør fra seg inntil veggen og ikke andre steder i bingen. – Dette gjør at vi ikke behøver å måke skit i bingene på samme måte som før, noe som er svært arbeidsbesparende. FÔRINGSANLEGG PÅ LUFT Da Jarle Haugsland bestemte seg for å starte med slaktegrisproduksjon, gikk han raskt i gang med å undersøke alternative fôringsanlegg. Under Agrovisjon i november 2016 kom han i kontakt med I-meks Ola Haugland og fikk presentert FKRAs fôringsanlegg fra Agrisys. Dette fascinerte bonden fra Erfjord. Fôringsanlegget styres utelukkende ved hjelp av luft. – Anlegget har få bevegelige deler, noe som gjør at jeg i liten grad trenger hjelp til

Jar

le o

er t i

god drøs.

vedlikehold og reparasjoner. At alt transporteres med luft, bidrar dessuten til at vi unngår restfôr i rørgangene og oppnår 100 prosent friskt og rent fôr i hver fôring. Slik slipper vi også kostnader til vask og desinfisering av anlegget. Anlegget blåser ut små mengder fôr og registrerer hvor mye den enkelte gris får i seg. Når grisen har spist sin tilmålte dose, stoppes tilgangen. Haugsland innhentet flere tilbud på fôringsanlegg, de fleste en god del rimeligere enn dette, men har aldri angret på valget. – Som bonde må du tenke 20-30 år fram i tid og velge noe som varer. Dette anlegget står seg. Det er jeg ikke i tvil om. Innkjøringen av anlegget forløp uten problemer. Det har gått så å si hundre prosent feilfritt siden starten. – Litt datatrøbbel har vi hatt, men det har som regel løst seg med en kjapp telefon til leverandør som er imøtekommende og hjelpsom. OGSÅ UTBLÅSING AV STRØ Samme anlegg om blåser ut fôr, blåser også ut strø og rotemateriale i bingene. I dag er det AJ hvetestrø iblandet Format Trivsel som går ut til grisene hos Jarle Haugsland. Først en runde på morgenen og så en runde til utpå tidlig ettermiddag. Selv tar han turen innom bingene i samme tidsrom med silo og avispapir eller papp for ytterligere å bidra til rotemateriale for dyra. Format Trivsel tilsetter

Moderne løsninger gir fleksibel arbeidsdag, økt dyrevelferd og god kontroll.

han for at grisene skal holde seg i aktivitet og forhindre halebiting. Strødelen av anlegget har kostet ham rundt 200 000 kroner. – Å skulle fordele strø manuelt, to ganger til dagen i 48 båser hver eneste dag, ville ha tatt enormt med tid. Løsningen er verdt hver krone, sier Haugsland. TILVEKST PÅ 1,2 KILO Grisehuset til Haugsland har 48 binger fordelt på 2+2 avdelinger med plass til 624 slaktegris. Smågrisen får bonden fra Lars Våge i Årdal. Tilveksten ligger på rundt 1,2 kilo i døgnet og den gjennomsnittlige slaktevekten er på 79,9 kilo. – Rådgiveren fra Nortura mener at vekta skal over 80, men utfordringen vår, som driver i ei lita bygd i Ryfylke, er at vi sjelden eller aldri får henting samme dag eller dagen etter at vi melder den inn. Som regel går det flere dager, og da risikerer vi at grisene blir for tunge, noe som gjør at vi får mindre for dem, forklarer han. – For sju år siden lå tilveksten på maks 900 gram i døgnet og fôrforbruket på 2,8 kilo. Tilsvarende tall i dag er 1,2 og 2,4 kilo, oppgir FKRAs kraftfôrkonsulent svin, Gert Vognstoft og understreker med det den kontinuerlige utviklingen som skjer også på dette området i

landbruket. Han er spent på grisebondens erfaringer med det nye og prisgunstige kraftfôret Format Flex 110 som Jarle Haugsland har gått over til å fôre grisene opp med. – Resultatene er så langt like gode, men jeg er spent på å se dem over tid, oppgir bonden. – Besparelsen er på hele 40 kroner per gris, oppgir Vognstoft. – På årsbasis gir det en samlet kostnadsreduksjon på 80 000 kroner, fastslår han og forteller Haugsland at han nå også kan få Format Flex 120 til grisene på 25-50 kilo, som et rimeligere alternativ til Format Vekst 120. Jarle Haugsland tilfører også Svin Pluss, mineraler og vitaminer, - til grisene på 40-60 kilo, så de skal få sterkere bein. Erfaringen er at det har effekt. SMÅGRISENE VIKTIGE Med det nye fôringsanlegget har også fôrforbruket gått ned, noe som igjen gir redusert gjødsel. Ifølge bonden har fôrforbruket blitt redusert med 30 kilo per gris. Dette betyr at han har 300 000 kilo gjødsel mindre i årlig utkjøring. – Denne grisen er rett og slett mer effektiv, smiler han og legger til at de også er mer urolige, men har en bedre kjøttkvalitet, høyere tilvekst og bedre smak. Dagen før vi besøker gården på Østerhus i

Erfjord, kom 200-300 nye smågris i hus. De er nå i ferd med å installere seg i bingene sine, rånene for seg og suggene for seg. – Jeg plasserer dem etter kjønn og størrelse, forteller bonden og peker utover flokken med de unge suggene. – Med såpass mange griser må vi tåle litt variasjon, sier han. Likevel tror han at de har mer å gå på. – Noe av det viktigste for slaktegrisproduksjonen er smågrisprodusenten. Jeg tror vi har mye å vinne på å sette oss ned sammen, Nortura, FKRA, smågrisprodusentene og oss, for å diskutere hvordan vi best kan samarbeide for å bli enda bedre, sier han. – Vi i Felleskjøpet er alltid klare for nye utfordringer og tar gjerne en drøs om hva som kan forbedres, smiler Gert Vognstoft. NESTE GENERASJON For Jarle har det aldri vært aktuelt å ikke skulle drive gården han selv har vokst opp på. Når det gjelder neste generasjon, er han pragmatisk: – Jeg blir ikke skuffet om ingen vil overta. Det er krevende å drive som bonde i dag. For meg er det viktigste at ungene velger noe de har lyst til. Skulle det bli her, ville det selvsagt være veldig kjekt, men da må motivasjonen være til stede. Den er helt nødvendig.

VÅRT FELLESKJØP 11

FAGARTI KK EL

BEDRE ØKONOMI MED FORMAT FLEX Spar opp mot 40 kr per gris = 80 000 kr per konsesjon

Format Flex er et fôr basert på rimelige råvarer, høy energikonsentrasjon og lav fôrenhetspris. Dette gir rimelige fôrkostnader og fortsatt gode resultater. BORGHILD NJÆRHEIM BARSTAD, FAGLEDER SVIN, FKRA

FLEX – NOE FLEKSENDE BRUK AV RÅVARER Format Flex lages med fokus på pris. I disse blandingene er det valg av rimelige råvarer i kombinasjon med høyt energiinnhold som gir en lav FEn-pris. Det høye energiinnholdet kan gi noen utfordringer med tanke på pelletskvalitet, men næringsinnholdet i Format Flex følger samme kravene som Vekst-sortimentet. Blandingene inneholder stabile nivåer av protein, fett, vitaminer og mineraler. Det som derimot kan variere noe fra produksjon til produksjon er innholdet av råvarer – derav navnet Flex. Allikevel legger vi vekt på at endringene skal være gradvise, og ikke for store fra produksjon til produksjon. SKEPTISK TIL VARIASJON? Av erfaring vet vi at mange svineprodusenter i vårt område er opptatt av stabile råvarer og fort blir skeptiske til for mye variasjon i kraftfôret. Derfor har ikke salget av Format Flex vært så stort foreløpig. Vi har i 2019 prøvd ut Format Flex i flere besetninger med gode tilbakemeldinger. Flere av de som har prøvd dette ut melder om rolig gris, godt fôropptak og fine resultater generelt.

MAY-LINDA SCHJØLBERG

GODE RESULTATER Vi har fulgt noen av besetningene som har prøvd Format Flex, og registrert gode produksjonsresultater over tid (se tabell). Tallene i tabellen er basert på Ingrisrapporter for 2019. Første kolonne er snittet for alle våre kunder som fører Ingris, mens andre kolonne er snittet for 7 besetninger som har brukt Flex 110 i 2019. SNITT SNITT FKRA FORMAT 2019 FLEX 2019 Daglig tilvekst, gram

1046

1088

Fôrforbruk, FEn/kg tilvekst

2,67

2,61

Kjøttprosent, %

60,2

60,0

RIMELIG FEN-PRIS Per dags dato ligger Format Flex ca. 18 øre lavere i fôrenhetspris enn tilsvarende blanding i Vekst-sortimentet. Vi regner ca. 230 FEn per gris fra innsett til slakt. Fôrkostnader med Format Vekst 110: 230 FEn x 3,56 kr/FEn = 819 kr. Fôrkostnader med Format Flex 110: 230 FEn x 3,38 kr/FEn = 777 kr.

VÅRT FELLESKJØP 12

Totalt utgjør dette 819 – 777 = 42 kr. i sparte fôrkostnader per gris. På en konsesjon utgjør dette 80 000 kr. TO VERSJONER AV FORMAT FLEX Format Flex kommer i to versjoner. Format Flex 120 har høyt proteinnivå og passer fint som enhetsfôr i besetninger som ønsker høy tilvekst. Den passer også fint som fase 1 fôr i besetninger med mulighet for fasefôring. Format Flex 110 har et noe lavere proteininnhold, men passer også fint som enhetsfôr i besetninger som ikke jakter den høyeste tilveksten. Kan også brukes som fase 2 fôr i besetninger med mulighet for fasefôring. VERDT Å PRØVE! Selv om det er skepsis rundt variasjon i råvareinnhold, oppfordrer vi til å prøve Format Flex. Rimelige råvarer gir rimelig FEn-pris som igjen gir lavere fôrkostnader per gris. Prøv den! Ta kontakt med en av våre konsulenter på gris, dersom du har noen spørsmål om Format Flex.

Spar fôrkostnader

Bedre økonomi med Format Flex Format Flex er et fôr basert på rimelige råvarer, høy energikonsentrasjon og lav fôrenhetspris. Dette gir rimeligere fôrkostnader uten å gå på bekostning av produksjonresultatene.

Format Flex: • •

Format Flex 120 Format Flex 110

Av erfaring får vi opp mot 40 kr ekstra i DB per gris ved å bruke Format Flex. På en konsesjonsbesetning utgjør dette opp mot 80 000 kr i året i sparte fôrkostnader. Gode resultater med Format Flex: Snitt FKRA 2019

Snitt Format Flex 2019

Daglig tilvekst, gram

1 046

1 088

Fôrforbruk, FEn/kg tilvekst

2,67

2,61

Kjøttprosent, %

60,2

Ta gjerne kontakt med en av våre konsulenter på kraftfôr for gode råd og veiledning. fkra.no - ordretelefon 994 30 640

FAGARTI K KEL

TOPPBLANDINGANE VÅRE TIL SAU – NÅ ENDA BETRE!

I blandingane Formel Sau og Formel Sau Ekstra vert det stilt høgare krav til den tarmfordøyelig aminosyra metionin. Formel Sau Ekstra har i tillegg ekstra e–vitamin. Formel Sau Ekstra erstattar, og er ei fullgod blanding for dei som brukte FK Sau 3 pluss i fjor. ÅDNE UNDHEIM

ANNE LINN OLSEN

Formel Sau Ekstra kan no brukast utan å bruke tilskotsfôr før lamming til søyer som er lyst og som har tre eller fleire foster. Forsøk i inn- og utland har synt at unge søyer med trillingar og fleire som får ekstra e-vitamin, som det Formel Sau Ekstra no har, mistar færre lam under lemming. Den store produksjonen av foster krev mykje av søyas oksidative forsvar, der mellom anna e-vitamin og selen inngår. Denne typen antioksidantar vert rekna som den viktigaste i kroppen sin

14 VÅRT FELLESKJØP

eigen produksjon av antioksidantar. I dei seinare åra har det kome artiklar som syner at mangel på metionin reduserer nivået av viktige anti-oksidative hjå kyr i seindrektigheit, og at mange parameter knytt til det anti oksidative systemet, og dermed immunsystemet vert betra ved tilskot av nok metionin. Artiklar frå fleire land syner at metionin har same positive verknad på sau som det òg har på ku. Det har lenge vore kjent at

svovelhaldige aminosyrer som metionin er viktig for ullproduksjon hjå sau. Formel Sau Intensiv som enkelte bruker i fri tilgang etter lamming har også fått tilsett metionin. ØNSKER DU MEIR INFO: Ta kontakt med Ådne Undheim aadne.undheim@fkra.no 907 62 714

ELOCAM 2.0

Trygghet for dyrene og for deg!

• Enkel montering / i driftssettelse

• Bevegelsesdeteksjon med lagring

• Alltid tilgang via APP

• Unik repeaterfunksjon i kamera

• IR-lys og filter for nattsyn

• Doblet rekkevidde og bildekvalitet fra 1.0

• Trådløse kamera - kun strøm

• 4G - Router tilgjengelig

PAKKEPRIS! 4 KAMERA + ROUTER

6 999,– EKS. MVA.

Ta kontakt med ditt nærmeste delelager eller ring oss på 51 88 70 00.

R E PORTASJ E

NYE FORSØKSFASILITETER FOR FJØRFE PÅ NMBU, ÅS I løpet av 2019 har det blitt bygget nye forsøksfasiliteter for fjørfe på NMBU, Ås. MARIA RISDAL, FAGLEDER FJØRFE OG HANNE CHRISTINE ØVERLI, PRODUKTSJEF SVIN OG FJØRFE FKA MARIA RISDAL

Den 06.12.19 var det høytidelig åpning av det nye fjørfehuset på Ås Gård. Fjørforsk vil være et senter for fjørfekompetanse med nye forskningsfasiliteter tilgjengelig for hele bransjen. Det er en samlet fjørfebransje som har stått for etableringen av Fjørforsk da det ikke var plass til fjørfefasiliteter i kunnskapsdepartementets budsjett for NMBU. Næringen mente det ville være uheldig om det ikke skulle forskes på og undervises på fjørfe ved NMBU fremover og et felles løft for å få til en finansiering ble satt i verk. Kraftfôrbransjen skal gjennom en kraftfôravgift på 0,5 øre/kg kraftfôr dekke i underkant av 40 % av

16 VÅRT FELLESKJØP

kostnadene. Næringsaktørene har også garantert finansieringen av drifta gjennom å forplikte seg til forskningstjenester. FORSKNING OG UTVIKLING Felleskjøpet, gjennom Felleskjøpet Fôrutvikling har hittil kjørt slaktekyllingforsøk på Scandinavian Poultry Research, i tillegg til feltforsøk i regi av Felleskjøpet Agri, Felleskjøpet Rogaland Agder og Nortura. Allerede den 03.01.20 settes de første slaktekyllingene inn på Ås. Samtidig legges vår forsøksvirksomhet på Scandinavian Poultry Research ned. Fjørforsk gir også mulighet for å ha forsøk med verpehøns i mindre skala enn det som blir gjort i feltforsøk, som er i fullkonsesjonsbesetninger. Produksjon av fjørfe i Norge ligger i verdenstoppen på gode resultater med friske dyr uten bruk av antibiotika. Det forskes mye på fjørfe i verden, og vi får internasjonal oppmerksomhet for våre gode resultater. STØRSTE BRUKER Felleskjøpet Fôrutvikling har som den største

brukeren av forsøkshuset forpliktet seg til å gjennomføre 3 forsøk hvert år. Forskning på nye proteinråvarer fra Foods of Norway basert på sukker fra skog og hav kan være en aktuell problemstilling. Ellers er dyrehelse, dyrevelferd, mattrygghet, produktivitet og ressursutnyttelse aktuelle utviklingsområder. Forsøkshuset inneholder både fasiliteter for bingeforsøk på slaktekylling og småskala forsøk i enkeltrom for alle fjørfe. Dette vil bidra til at Felleskjøpet fortsatt vil ligge i front når det gjelder forskning og utvikling, noe som kommer alle Felleskjøpets kunder på Kromat til gode. ØKT LØNNSOMHET FOR BONDEN Muligheten for å drive vitenskapelige forsøk under norske forhold med norskprodusert kraftfôr er viktig for å få mest mulig matnyttig kunnskap som kommer den norske fjørfebonden til gode. Vi takker for mange godt gjennomførte forsøk på SPR og gleder oss til å ta i bruk de nye fasilitetene på Ås!

FAGARTI K K E L

TOPP RESULTATER PÅ SLAKTEKYLLING I 2019! Norge som matprodusent kan være svært fornøyd med tallene som kommer frem på slaktekylling. De gjenspeiler kvalitets arbeidet som legges ned av den norske bonden. MARIA RISDAL, FAGLEDER FJØRFE MAY-LINDA SCHJØLBERG

2019 viser svært gode tall på helse og tilvekst på slaktekylling hos våre kunder. Tallene for dekningsbidrag i 2019 viser et bedre resultat for FKRAs kunder som leverer til Den Stolte Hane enn konkurrenten. Lav dødelighet, lav andel kasserte og jevne kull ( jevnhet målt som CV %) bidrar til å løfte dekningsbidraget. Gjennomsnittet for dekningsbidrag per kylling var best for FKRAs kunder 7 av 12 måneder, og over året var differansen 12 øre per kylling. På en konsesjonsbesetning (280 000 kyllinger) utgjør det en årlig differanse på 33 600 kroner!

Jevnhet, CV %

FKRA

16 %

Konkurrent

3,0 %

14 %

2,5 % 2,0 %

13 %

1,5 %

12 %

1,0 %

11 %

0,5 % Jan

Feb Mar Apr Mai Jun

Jul

Kasserte

Aug Sep Okt Nov Des

FKRA

2,0 %

Konkurrent

1,8 %

0,0 %

Jan

Feb Mar Apr Mai Jun

Jul

Slaktevekt, gram

Aug Sep Okt Nov Des

FKRA

1550

Konkurrent

1500

1,6 %

1,4 %

1450

1,2 %

1,0 %

1400

0,6 %

1350

0,8 %

0,4 %

1300

0,2 %

0,0 %

FKRA

4,0 % 3,5 %

15 %

10 %

Dødelighet

Jan

Feb Mar Apr Mai Jun

Jul

Aug Sep Okt Nov Des

1250

Jan

Feb Mar Apr Mai Jun

Jul

Aug Sep Okt Nov Des

VÅRT FELLESKJØP 17

FAGARTI K KEL

Ansvarlig bruk

AV SOYA TIL NORSKE HUSDYR Nesten hver dag skrives eller sies det noe om hvordan norsk landbruk kan bli mer bærekraftig og mindre klimabelastende. Det er bra. Det er behov for mer kunnskap om utfordringer, dilemmaer og etter hvert mulige løsninger. SVEINUNG SVEBESTAD, STYRELEDER I FELLESKJØPET ROGALAND AGDER MAY-LINDA SCHJØLBERG

« Landbruket må slutte å importere soya fra Brasil» « Soyakutt gir økt sjølforsyning og et viktig klimabidrag» « Importen fører til avskoging av regnskog» « Enorme områder med regnskog hogges for å etablere soyaplantasjer»

ER NÅ DET SIKKERT?

MANGE PRØVER med disse argumentene implisitt å gi norsk landbruk en stor del av ansvaret for avskogingen. Dessverre er det riktig at store regnskogområder hugges og brennes, men nesten alt dette er ulovlig virksomhet som først og fremst omdannes til beiteland. Det er feil å tillegge norsk landbruk et ansvar for dette. NORSK KRAFTFÔRINDUSTRI bruker bare sertifisert, ikke genmodifisert soya. Dyrket på areal ikke avskoget etter 2008. Det er en premiss i det inngåtte soyamoratoriet, som bransjeorganisasjonene i Brasil har sluttet seg til. I tillegg dokumenterer sertifiseringen sosiale og økonomiske standarder. Da blir det uforståelig når Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender, på kornkonferansen 20. januar sier. «Om det er sertifisert eller ikke sertifisert spiller ingen rolle». Lederen i en organisasjon som arbeider for utjevning og en mer rettferdig verden står og sier at det ikke betyr noe at en handler etter slike standarder. Forstå det den som kan. Vår import er en svært liten del av Brasils eksport av soya, men den er spydspiss i å bringe soyadyrkingen i en

18 VÅRT FELLESKJØP

bærekraftig retning. Ansvarlig handel er et mye bedre bidrag for en ønsket utvikling i Brasil og for klimaet, enn å si takk for seg og bare trekke seg ut. SÅ TIL HISTORIEN om de enorme arealene. Importen av soya til norsk landbruk beslaglegger ca. 340 000 dekar i Brasil. Det høres kanskje mye ut, men for å sette det i perspektiv. Det tilsvarer en tredel av jordbruksarealet i Rogaland. Grunnen er de svært gunstige forholdene Brasil har til å produsere soya. Klimaet gjør to avlinger mulig. SOYADEBATTEN føyer seg inn i bildet noen ønsker å skape om at norske husdyr stort sett lever på importert fôr. I perioden 2014 til 2018 har alle norske husdyr i gjennomsnitt hatt en diett bestående av 82% norske råvarer. Dette er inkludert beitegras, surfôr, høy og norsk korn som inngår i kraftfôr. Soya utgjør kun 4%. Andelen har vært stabil siste 5 årene, og utgjør omkring 200 000 tonn årlig. MEN KAN VI IKKE IMPORTERE andre proteinråvarer og dermed slippe «belastningen» med soyaimporten? Jo, men soya har et høyere proteininnhold en alternativene, som raps, erter og bønner. Erstatter vi soya med raps fra Øst-Europa, beslaglegger det et areal på ca. 1,9 mill. dekar. 5-6 ganger arealet til soya. Soyamjøl kan betraktes som et «proteinkonsentrat» som gir plass til mer bruk av norsk korn. Det er et poeng de færreste har fått med seg. I dag er det fortsatt plass til mer norsk hvete i kraftfôrblandingene, men for bygg er vi allerede nær taket. Derfor mener vi soya er mer bærekraftig og kan bidra til høyere norsk sjølforsyning.

SKAL ALT BARE VÆRE SOM DET ER? Nei, vi må arbeide for å øke norsk proteinproduksjon. Det forskes for å utnytte nye proteinkilder. Dette er spennende, men det er veldig langt fram til at en kan ha håp om kommersialisering. MEN DET FINNES LAVT HENGENDE FRUKTER. Vi må bedre grovfôrkvaliteten med flere slåtter og høyere proteininnhold. Vi må få opp proteininnholdet i norsk korn, gjennom sortsvalg og gjødsling. Det vil redusere behovet for importert protein. Vi kan dyrke mer proteinvekster i Norge. Det vil være riktig, men vi må være tilbakeholdne for det vil konkurrere om arealene til matkorndyrking. Matkorndyrking må prioriteres. Men i et vekstskifte kan f.eks. åkerbønner være et godt alternativ. Kjøttbeinmjøl bør igjen tillates brukt i kraftfôr. Kugalskapen gjorde det ulovlig. I et bærekraftperspektiv er vel heller galskapen at vi ikke nytter denne fremragende proteinkilden. Norske myndigheter må arbeide for endring i regelverket. PÅ SIKT bør vi kunne redusere behovet for import av proteinråvarer. Men så langt en kan se, ikke eliminere behovet. Så lenge vi må importere planteprotein er soya det beste alternativet. Norsk landbruk har tatt ansvar og bidratt til sporbarhet og bærekraftsertifisering av soya. Framover kan og må vi fortsatt være en pådriver for bærekraft, både lokalt, nasjonalt og globalt. Det er bærekraftig, klimavennlig og en del av å ta et sosialt ansvar.

FAGARTI K K E L

HVORFOR TRENGER DYRA TILSKUDDSFÔR? Innholdet av mineraler og vitaminer varierer mye med grovfôret. Generelt er innholdet av flere mineraler som f.eks selen og kobber for lavt. AASNE AASLAND

MAY-LINDA SCHJØLBERG

I hovedsak får dyra dekt behovet for mineraler og vitaminer gjennom tilførsel av kraftfôr. Dyr som i perioder ikke får eller får lite kraftfôr trenger tilskudd av vitaminer og mineraler. Dekning av vitaminer og mineraler

er nødvendig for å oppnå gode resultater i produksjonen. HER ER NOEN EKSEMPLER: l Melkekyr i siste del av laktasjonen når de får mindre enn 5 kilo kraftfôr l Sau som får mindre enn 0,5 kilo kraftfôr l Ammeku og ungdyr som får små mengder kraftfôr l Sinkyr i hele tørrperioden l Dyr som får alternative fôrmidler Felleskjøpet har et rikelig utvalg av Plussprodukter, Pluss storfe og Pluss Sau. Sjekk ut på våre nettsider eller kontakt FK-butikken eller en av våre konsulenter.

VÅRT FELLESKJØP 19

FAGARTI KK EL

Suksess med frøblandingar frå FKRA :

SPIRE SURFÔR PLUSS 100 OG SPIRE SURFÔR PLUSS 10 – DEI TO STORE I FKRA har me eit stort utval frøblandingar. GEIR PAULSEN

MAY-LINDA SCHJØLBERG

I tillegg har me mange reine sortar, slik at den enkelte kan tilpasse si eiga blanding, om ynskjeleg. Me lagar også «gardsblandingar» på bestilling for dei som ynskjer det. RAIGRASBASERT Til slutt er det likevel ofte dei gamle travarane som går igjen. Spire Surfôr Pluss 100 har i mange år vore den dominerande raigrasblandinga. Den er allsidig og prisgunstig, og blir brukt veldig mykje til direktesåing i eng, ein praksis som har auka på dei siste åra. TIMOTEIBASERT Når det gjeld timoteibaserte blandingar er det Spire Surfôr Pluss 10 som blir mest brukt. Den klarer seg godt over store deler av vårt distrikt og passar for dei som vil ha ei allsidig samansett eng med ulike arter. Blandinga har 10% raigras som gjev eit positivt bidrag til kvalitet og avling, men er likevel ikkje dominerande. Spire Surfôr Pluss 10 kan du også få med 10% rødkløver.

20 VÅRT FELLESKJØP

Dersom du vil ha kløver i raigrasblandinga har vi Spire Surfôr Pluss 90 med 10% kvitkløver. HARDFØR Spire Surfôr Robust er ei allsidig blanding med svært mange artar. Den er også tenkt å kunne stå lenge som varig eng, og har arter som vil klare seg under skiftande klimaforhold. NYHETER Av nyheter lanserer me i år Spire Strandsvingel. Den har eit innhald på 75% strandsvingel Barolex, Swaj og Softane. I tillegg er det litt raigras og litt timotei i den, for å gje litt meir avling dei første år. Strandsvingel er ein grasart som kjem seint i gang, men som derimot står lenge. Potensialet for høg tørrstoffavling er stort, men kvalitetsmessig passar strandsvingel best til ammeku Plantekultur 2020 eller som strukturfôr i mjølkeproduksjonen. LES MEIR OM FKRAS SÅVARESORTIMENT I PLANTEKULTURKATALOGEN

Formel til sau nå enda bedre!

Sørg for god og allsidig fôring Vårt Formel-sortiment til sau og lam er av høy kvalitet og passer til alle fôringsbehov. Formel Sau Ekstra

Vårt toppkraftfôr til sau fra ca. 8 uker før lamming til beiteslipp. Har et høgt protein (AAT)- og energiinnhold. Nyhet! Tilsatt ekstra E-vitamin for søyer med 3 lam eller mer, og metionin for mer levedyktige lam.

Formel Sau

Til bruk for søyer og livlam fra innsett på høsten til beiteslipp. Gir godt grunnlag for god melkeytelse. Nyhet! Tilsatt metionin for mer levedyktige lam.

Formel Sau Intensiv

Spesialblanding med svært høgt fiberinnhold. Dekker vitamin- og mineralbehovet for sau om vinteren. Nyhet! Tilsatt metionin for mer levedyktige lam.

Formel Lam

Kraftfôr til lam fra fødsel. Har god smakelighet og høgt innhold av AAT. Egner seg godt til kopplam/grillam og til lam på støttefôring, mens de går sammen med mora og dier på beite.

Husk også å gi dyra mineral- og vitamintilskudd Pluss Sau Pellets og Pluss Sau Pulver. Ta gjerne kontakt med en av våre konsulenter på kraftfôr for gode råd og veiledning.

fkra.no - ordretelefon 994 30 640

D E T SK J ER I FKR A

Ett år i ny fabrikk:

KRAFTFÔRKVALITETEN HAR ALDRI VÆRT BEDRE – Vi har fått en helt annen kontroll på viktige parameter i produksjonen. Kraftfôret vi leverer i dag er av ypperste kvalitet. BETHI DIRDAL JÅTUN MAY-LINDA SCHJØLBERG

Produksjonsdirektør Arne Norland og fabrikksjef Arild Hestvik.

Produksjonsdirektør Arne Norland smiler. Litt over ett år er gått siden den nyutnevnte mat- og landbruksministeren, Olaug Bollestad, stod for åpningen av den nye kraftfôrfabrikken på Kvalaberg. Å BLI KJENT MED ANLEGGET Han legger ikke skjul på at det har vært en krevende prosess og at vi til tider fortsatt må løse uforutsette ting. – Å starte en ny fabrikk er som å skulle kjøre prototypen av en bil, kommer det fra Arild Hestvik, fabrikksjefen. – Man skal bli kjent med nytt oppsett, nye maskiner, produksjonslinjer og ikke minst ny teknologi. STABILITET – I ny fabrikk med nytt oppsett må vi ta høyde for at kvaliteten kan bli noe ujevn under innkjøring og testing.

22 VÅRT FELLESKJØP

Vi har en periode strevd med støv i produktene og fikk et fôr som ikke tilfredsstilte våre krav. Etter at vi fikk byttet melassemikser i november 2019 har pelletskvaliteten bedret seg betydelig, sier fabrikksjef Hestvik. – Den nye fabrikken produserer nå kraftfôr av meget høy standard både mht. ernæring og struktur. STOR NØYAKTIGHET Ny vektteknologi sikrer langt mer stabile og nøyaktige fôrblandinger. Den nye fabrikken har mulighet til å male råvarene på ulike måter og NIR- teknologi på alle linjer sikrer nåtidsmåling av protein-, fett- og vanninnhold. – Vi hadde også NIR-teknologi i den gamle fabrikken, men ikke fullt så avansert som nå, legger han til. Alle ferdigvarer blir også analysert og testet for teknisk kvalitet.

Laboratoriet utfører omfattende kontrollanalyser på råvarer og ferdigvarer som kommer i tillegg til NIR-analysene. MER Å GÅ PÅ – Vi har i dag verktøyet som skal til for å produsere gode pellets selv med svært krevende resepter, oppgir Hestnes som sørger for at det hver dag produseres 1500 tonn kraftfôr i det nye anlegget i Hillevåg, noe som tilsvarer 50 billass kraftfôr. Ifølge Norland er dette starten: – Kvaliteten på kraftfôret i dag er bedre enn den noen gang har vært. Likevel ser vi utviklingsmuligheter i ny teknologi, bedre kunnskap og fintuning av fabrikken. Forbedringsgrupper innen kvalitet, kapasitet og driftssikkerhet/stabilitet jobber kontinuerlig med å optimalisere innen sine områder.

D E T SK J E R I FK R A

ENKLERE HVERDAG med FKRAs digitale satsing

– Vår jobb er å forenkle hverdagen til bonden slik at han skal kunne foreta bestillinger, innhente og utveksle informasjon med oss på ett og samme sted. BETHI DIRDAL JÅTUN

eksternt.

orgeir Erfjord og Einar Bent Jensen, henholdsvis direktør for landbruk og maskin i FKRA, refererer til FKRAs omfattende digitale satsing både internt og

FÔRPLANKALKULATOR Ifølge Erfjord skal for eksempel melkebonden om ikke lenge forhåpentligvis kunne lage sin egen fôrplan ved hjelp av en «Fôrplankalkulator» knyttet opp mot fkra.no. Han viser hva som skal plottes inn og hukes av, blant annet type besetning, om man er ute etter høyest mulig ytelse eller er mer opptatt av fettprosenten i melka osv. Det tar ikke mer enn et par-tre minutter å fylle inn og huke av de nødvendige opplysningene før fôranbefalingen kommer. – Her får du valget mellom beste sort eller et godt alternativ, viser Erfjord, huker av og vipps, så går bestillingen automatisk til FKRA. Med nye fkra.no kommer også en svært enkel og oversiktlig måte å motta og analysere innsendte jordprøver på, lover han. Også fôranalyser, maskin og verksted, fôrbestillinger og så videre skal etterhvert samles under kundens egen side, «Mitt FKRA». KUNDEN I FOKUS – Det er lett å miste kundeperspektivet når man jobber med digitalisering. Vårt mål er at kunden skal få en enklere hverdag og kunne nyttiggjøre seg mer av den informasjonen vi sitter på, påpeker Erfjord og Jensen. Noe av utfordringen er at veldig mange leverandører i landbruket utvikler sine egne digitale løsninger, redskaper og apper. Det blir rett og slett for mange digitale hjelpemidler å holde styr på. – Vi jobber for å få flest mulig sømløse løsninger med utgangspunkt i kundens «Mitt FKRA», sier de to og forteller at innloggingen på «Mitt FKRA» skal være den samme som til

F.v.: Torgeir Erfjord, Torgeir Gilje og Einar Bent Jensen.

Produsentregisteret, slik at kundene slipper å huske mange forskjellige brukernavn og passord. SØMLØSE LØSNINGER – Vi legger også opp til at kundene skal kunne bevege seg sømløst mellom fkra.no og for eksempel slakteri, meieri, og Norsvin/Geno, påpeker Erfjord. – Landbruket generelt sitter på enorme mengder data – og mer kommer det til å bli. Etter mitt syn har vi mer å gå på når det gjelder digital samhandling, mener maskindirektøren. Den digitale satsingen i FKRA gjelder ikke bare på kundesiden. Mye er allerede gjort for å forenkle hverdagen også til de ansatte og for å sikre at de rette beslutninger tas ut fra tolking av internt genererte datamengder. – Vi er i ferd med å omstille hele organisasjonen, noe som krever mye av oss, men det er både en riktig og helt nødvendig vei å gå, sier Jensen som i nærmeste framtid får mye av varesortimentet på nett. FORENKLING Både han og Erfjord understreker at digitaliseringsarbeidet ikke er noe som foregår ved siden av eller i tillegg til vanlig drift, men som en integrert del av hele FKRAs virksomhet. – Jeg kaller det forenkling. Digitalisering handler om å gjøre seg nytte av informasjon. Input og output må henge sammen. Det skal være enkelt både å fange og nyttiggjøre seg data, supplerer Torgeir Gilje, påtroppende IT-sjef i FKRA, som får en sentral rolle i det videre arbeidet framover.

VÅRT FELLESKJØP 23

D E T SK J ER I FKR A

HUMLER INNTAR DET GAM

NATURLIGE PRODUKSJONER – Folk er ikke klar over hvor rene de norske produksjonene er. I motsetning til i mange andre land, benytter gartnere i Norge så å si ingen sprøytemidler, men søker istedenfor naturens egne løsninger, påpeker Torgeir Erfjord, direktør i FKRAs landbruksdivisjon. – Import av humler er forbudt i Norge på grunn av genetisk forurensing. Man frykter at de skal forurense de stedegne rasene, derfor er norsk humleproduksjon avgjørende, fortsetter Berge Sandanger, daglig leder i Vekstmiljø AS, hvor FKRA er hovedaksjonær. MØRK JORDHUMLE Det er to humleprodusenter i Norge, noe som, ifølge Maren Homnes Oddane i Pollinering AS, er nok i forhold til behovet. Ifølge henne er det påvist 35 humlearter i Norge, der den mest vanlige er mørk jordhumle. Det var Karl Ivar Stangeland i Taksdal som i sin tid startet med humleoppdrett i Norge og

FV: Berge Sandanger, Maren Homnes Oddane og Torgeir Erfjord.

24 VÅRT FELLESKJØP

ne . rve

Norske Pollinering AS, der belgiske Biobest eier 51 prosent og Vekstmiljø AS 34 prosent, er i ferd med å oppgradere det gamle fjøset på forsøksgården i Klepp til et produksjonslokale med plass til 1,8 millioner humleindivider. Disse skal deretter videre til veksthus, bærog fruktproduksjoner over hele Norge.

r la

MAREN HOMNES ODDANE OG ANNE LINN OLSEN

OPPSTART I SLUTTEN AV MARS Etableringen i det gamle fjøset på forsøksgården er en løsning alle partene i prosjektet er godt fornøyd med. Felleskjøpet får aktivisert bygningsmassen med en aktør i samme bransje, Vekstmiljø, som har kontorer i Sandnes, får kortere vei til produsenten, og hovedeieren i Pu e selskapet, belgiske Biobest, får sitt pl pp er om krav om landlige omgivelser oppfylt. s (eg ler gfo Rehabiliteringen av det game fjøset på um rme erh d de) h i e umlelarver og arb forsøksgården i Klepp begynte i oktober i fjor og forventes ferdig i slutten av mars. Da flytter humler og tre ansatte inn i de henne opp igjen, starter hun etableringen av nyrenoverte lokalene. et bol som i løpet av et par måneders tid vil – Vi kommer aller først til å bruke en uke være leveringsklart, forklarer Maren og eller to på å teste ut alle rommene og påse at legger til at humlene fôres med sukkervann alt funker som det skal, sier Maren Homnes og pollen. Oddane, en av de tre som skal jobbe i «humlefjøset» og som gleder seg over å få VIKTIG Å BYTTE UT BOLET være med å utvikle både hus, drift og satsing. – Etter en viss alder vil et humlebol slutte å Det lages plass til utvikling av 12.000 bol. produsere arbeidere. Uten disse er bolet i realiteten nytteløst for gartneren som ønsker DRONNING OG DRONE pollinering. Dette er viktig for oss å få – Hva konkret er det som kommer til å skje formidlet til gartneren, sier han. her inne? For det kommer ikke til å mangle på antall – Enkelt forklart starter vi med å pare humlebol. Det skal Pollinering AS sørge for – i dronningene med droner for deretter å lage det gamle forsøksfjøset i Klepp der de etter en kunstig årssyklus inni huset slik at vi planen skal være inne i slutten av mars. bruker et minimalt antall uker på å lage et fullverdig humlebol. Etter paringen legges dronningen i kunstig dvale. Når vi senere tar

gf ore

BETHI DIRDAL JÅTUN

som også har lært opp sin konkurrent. Nå går hans virksomhet inn i Pollinering AS, der han og hans familie er minste aksjonær med sine post på 15 prosent.

I fjor flyttet kyrne inn i det nye forsøksfjøset. Nå transformeres det gamle til et nymotens produksjons lokale for norske humler.

Arkadiusz Smotylewicz fra Thermax legger siste hånd på verket med fuging av alle sprekker.

MLE FORSØKSFJØSET I KLEPP

Dronning og drone som parer seg. Henger sammen ca. 20 min.

VÅRT FELLESKJØP 25

KU N DE B E SØK

TORSTEIN (24):

Tar over Da yngstesønnen bestemte seg for at han ville satse på familiegården i Sandeid, tok det ikke lang tid før planleggingen av det nye robotfjøset var i gang.

– Vi skulle egentlig ha bygd nytt for ti år siden og hadde derfor en god del egenkapital, sier far Harald Olav Stuhaug forklarende. GODT OVERBLIKK Litt over elleve millioner har de investert i det nye fjøset. – Utenom tilskuddet ligger prislappen på noe over ni, presiserer han. Det nye robotfjøset ligger på en høyde inntil fjellveggen

BETHI DIRDAL JÅTUN ANNE LINN OLSEN

bak gården. Kubikkmeterne som er skutt ut for å gjøre plass, er ikke få. Harald Olav regner med det har kostet dem godt over én million ekstra, men det var et mål om å benytte så lite dyrka mark som mulig. Vi sitter i andreetasjen i det nye fjøset og ser dyra ligge rolig i båsene. Store vinduer gir godt overblikk over hele fjøset, og over melkeroboten har bøndene fått lagt i ei stor og tjukk glassplate der du kan stå og kikke rett ned på det som foregår. BLA OM

VÅRT FELLESKJØP 27

KU N D EB ESØ K

En trapp på utsiden leder opp til andreetasjen. – Slik at vi slipper smittesluse. Tanken er at vi skal kunne ta imot turister og andre interesserte for å lære dem mer om moderne, norsk landbruk, sier Torstein (24), som for øyeblikket både studerer ved Vinterlandbruksskulen i Ryfylke, og tar en bachelor ved Høgskulen for Grøn Utvikling på Bryne. Han har ikke bestemt seg for akkurat hva han skal satse på i tillegg til gårdsdrifta når han om et par års tid tar over gården, men skriver bachelor om attåtnæring på gården. FLERE BEIN Å STÅ PÅ – Når vi ser på utviklingen tror jeg det er viktig å ha flere bein å stå på, sier han og innrømmer at det har vært rimelig travelt det siste året. Med planlegging og bygging av nytt fjøs i tillegg til studiene har det ikke akkurat manglet på oppgaver for 24-åringen, som imidlertid fryder seg over de nye arbeidsforholdene han og faren har fått. – Vi bruker fortsatt en god del tid i fjøset, men har en helt annen fleksibilitet. Dessuten er det lyst, luftig og høyt under taket. Man får lyst til å være her i motsetning til i det gamle båsfjøset der det mest handlet om å komme seg inn og ut, smiler han. – Vi har dessuten en helt annen kontroll på produksjonen og kan optimalisere drifta, supplerer faren som beskriver endringen fra gammelt til nytt fjøs som å bevege seg fra steinalder til moderne tid. – Det er en brå overgang og det kommer til å ta litt tid å venne seg til alt det nye, men det er ikke noe mål for oss å oppnå høyest mulig ytelse. Det gjør ingenting om vi har noen ekstra kalvinger. Vi har grovfôr nok, fortsetter han. HAR BYGD INN FLEKSIBILITET Det er ikke mer enn tjueto dager siden dyra kom på plass i det nye fjøset. Ifølge far og sønn fant de seg utrolig raskt til rette. – Litt kaos var det de tre første dagene, men så gikk det seg fort til. Melkekvoten på gårdsbruket i Sandeid er på 210.000 liter. I tillegg leier de 30.000. – Når Torstein ville overta, var det viktig for oss å bygge fleksibilitet inn i fjøset. Slik ting er nå har vi egentlig plass til en dobling av dagens produksjon, sier Harald Olav og legger til at de valgte å nedprioritere automatisk fôring og heller bygge 10-12-meter ekstra. Skulle Torstein med tiden likevel ønske å legge inn automatisk fôring, enten bånd eller vogn, så er det tatt høyde for i utformingen. Med små grep skal det kunne legges til rette for. Det er Ola Haugland fra FKRA I-Mek som på input fra far og sønn Stuhaug har tegnet fjøset. – Vi snakket både med Felleskjøpet og Fjøssystemer, og var ikke minst rundt hos andre bønder for å se og lære, sier Torstein, og rister smilende på hodet.

28 VÅRT FELLESKJØP

GODT SAMARBEID – Jeg hadde regnet med å få noen entydige råd, men ingen bønder er enige om noen ting som helst. Han ler, og Ola Haugland følger ertende opp: – Det stemmer helt med mine opplevelser. Haugland har fulgt far og sønn Stuhaug gjennom hele prosessen fra planlegging og fram til ferdigstilling. – Det er utrolig kjekt når jeg kommer og ser at det vi har jobbet med er blitt til et så velfungerende fjøs som dette, sier han og legger til: – Mens andre er opptatt av å spare og få flest mulig dyr inn i fjøset, har disse to heller fokusert på å gi dyra god plass. Normalt er dybden på liggebåsene 2.60 meter. Her er de 2.80, noe som helt klart er bedre for dyra. At Torstein og Harald Olav gikk for FKRA og Ola Haugland, hadde både med løsningene, med hva som lå i tilbudet å gjøre og ikke minst den gode kjemien. PRISER HELE PROSJEKTET – På et tidspunkt i prosessen, når vi var på tråden med Ola hver eneste dag, ja, gjerne flere ganger om dagen også, sa vi til hverandre at om alle maser like som oss, synes vi synd på Ola, smiler Torstein. Ola har tegnet hele huset, - både innredninger, fasader og snitt. Dette slik at bonden lett kan innhente tilbud fra forskjellige entreprenører på betongarbeid og overbygg. – Og så følger den egentlige jobben. Arbeidet etter at tilbudet er akseptert er like viktig, om ikke viktigere, poengterer Ola. KALVENE ER SPESIELT TENKT PÅ – Vi ønsket at de skulle være inne og på en plass hvor vi ser dem og går rundt dem i hverdagen. Derfor er de plassert i den luneste delen av fjøset, nært opp til kontordelen og langt fra de store portene, forteller Torstein. Det nye fjøset har isolert tak og isolerte betongelementer. – Valget er bevisst fordi vi ønsker en så jevn temperatur i huset som mulig, oppgir de to. Ved fôrbrettet og roboten har de anlagt eco-spalter, noe som gir dyra et mykere underlag, og som også bidrar til god klauvhelse. FORANDRINGER OG TILPASNINGER Far Stuhaug innrømmer at han innimellom kan kjenne på bekymring for framtida, på ansvaret som nå er lagt på sønnens skuldre, men, som han sier: – Valget er gjort. Som bønder må vi være innstilt på forandringer, vi må være villige til å utvikle oss etter forbrukernes krav og ta hensyn til miljøet. – Dessuten må vi ha flere bein å stå på, supplerer Torstein som også er opptatt av evnen til å tilpasse seg og viljen til å være åpen. Dessuten: – Her skal vi ikke drive med dekk- og diesellandbruk, men bruke beiter og jorder rundt gården og holde de i hevd! Dette går på å bruke de lokale ressursene. Det er viktig for oss, avslutter Harald Olav.

Far og sønn er god fornøyde med løsningene i det nye turistfjøset. I-mek konsulent Ola Haugland har bistått i prosjektet.

VÅRT FELLESKJØP 29

Møt våre

I-MEK KON MAY-LINDA SCHJØLBERG

s je

-M

BETHI DIRDAL JÅTUN

Ja n Ma

lda

a l, m

ed rk

Ola Haugland

Torvald Øvrebø

Storfe

915 34 199

Thomas Brådli

Storfe

ola.haugland@fkra.no

Salgsområde: Suldal, Sauda, Tysvær, Vindafjord, Etne, Sveio, Bømlo, Stord, Fitjar, Kvinnherad, Jondal, Odda, Ullensvang, Eidfjord

Mekanisering, modernisering eller nybygg? Vi har lang erfaring innen alle dyreslag og finner de beste løsningene sammen med bonden.

952 28 635

torvald.ovrebo@fkra.no

Storfe

941 80 060

Salgsområde: Forsand, Strand, Hjelmeland, Finnøy, Rennesøy, Bokn, Karmøy, Haugesund, Tysvær

Vi er tett på leverandørene våre og spiller stadig inn behov fra kundene slik at vi til enhver tid skal kunne levere utstyr etter kundens ønsker og dagens krav. I planleggingen vil alltid hensynet til dyrevelferd ha en sentral plass, sammen med kundens behov og ønsker. Vi har lang og bred erfaring innen alle dyreslag, og våre I-mek konsulenter vil sammen med kunden finne de beste

Salgsområde: Jæren / Dalane

løsningene enten det gjelder mekanisering, modernisering eller nybygg. ALL PLANLEGGING OG UTFORMING AV PLANTEGNINGER ER KOSTNADSFRITT. Under byggeprosessen bistår vi kunden fra start til mål. Ta kontakt med en av våre konsulenter allerede i dag, så hjelper vi deg videre.

- hos oss er gode råd gratis! 30 VÅRT FELLESKJØP

thomas.bradli@fkra.no

NSULENTER!

Per Arvid E. Ueland Storfe

917 84 925

perarvid.ueland@fkra.no

John Morten Varhaug Storfe

470 25 327

johnmorten.varhaug@fkra.no

Sten Ivar Skretting Storfe

900 77 780

sten.ivar.skretting@fkra.no

Salgsområde: Jæren / Dalane

Salgsområde: Agder

Olav Hjetland Bringedal

John Skretting

Asbjørn Mæland

941 78 815

OlavHjetland.Bringedal@fkra.no

Salgsområde: Hele FKRA sitt område

Gris / grovfor mek.

957 03 858

john.skretting@fkra.no

Salgsområde: Rogaland

Fjørfe

952 92 666

asbjorn.maeland@fkra.no

Salgsområde: Hele FKRA sitt område

FAGARTI K KEL

ØK FETTPROSENTEN I MJØLKA MED ENKLE GREP Bortfall av eksportstøtte til Jarlsbergost, reduserte kvoter, økt fettbetaling samt redusert proteinbetaling har ført til økt fokus på fett i mjølka. INGRID ROPEID OG OLA STENE, FAGLEDERE STORFE, FKRA MAY-LINDA SCHJØLBERG OG ANNE LISE NORHEIM

GODT GROVFÔR GIR MER FETT Grovfôret er basisen i fôring av mjølkeku, og kraftfôret kompletterer grovfôret til en fullverdig fôrrasjon. Inne i vomma finnes det milliarder av bakterier som bryter ned grovfôret og kraftfôret som vi serverer kua. Gras består blant annet av fiber som disse bakteriene bryter ned til flyktige fettsyrer. To av disse flyktige fettsyrene, eddiksyre og beta-hydroksysmørsyre, er spesielt interessante når vi snakker om mjølkefett. Det er disse, sammen med mobilisert fett fra fettreservene til kua, som er forløperne til det fettet som lages i juret og som vi finner igjen i mjølka. Dersom vi klarer å skape et godt miljø for fiberbakteriene som lager disse to fettsyrene, så vil fett % i mjølka normalt øke. Høgt grovfôropptak gir høgere fibernedbryting i vomma. Høg fettprosent i mjølka starter med god agronomi på jordet. Lite ugras og at en snur enga til rett tid gir en høgere andel fordøyelig fiber i graset. Og hvis en i tillegg har god kutting av graset og bruker effektive ensileringsmidler er sjansen stor for at en oppnår høgt grovfôropptak

HØG YTELSE

Favør Elite Basis Premium ProFet Optima

+ ++ +++ ++++ ++ ++++

RIKTIG KRAFTFÔR ØKER OGSÅ FETTINNHOLDET Ettersom fiberbakteriene trives dårlig når pH blir for lav, må vi ha et bevisst forhold til kraftfôrregimet i fjøset. Kornråvarer inneholder mye stivelse som brytes ned til propionsyre i vomma. Fordel kraftfôret over flere fôringer, slik at mengden per fôring ikke blir for høg. Sørg for å tildele grovfôret før kraftfôret, og følg med på at kyrne tygger drøv. I spyttet finnes naturlig bufferstoff som kua produserer under tygginga, og som sikrer vommiljøet. Ei ku skal normalt begynne å tygge drøv ca. 45 min. etter hun har spist grovfôr, og hun bør tygge minst 55-60 tygg før hun svelger igjen for å opprettholde et godt vommiljø. De ulike kraftfôrsortene er vektlagt forskjellig i hvordan de bidrar til fett, protein og ytelse. Se tabell 1.

HØG FETTPROSENT

+ +++ + ++ ++++ +

Tabell 1: Egenskaper ved de ulike kraftfôrseriene til mjølkeku.

32 VÅRT FELLESKJØP

og god fibernedbryting. I gjennomsnitt går fettprosenten i mjølka ned om sommeren. Det skyldes at ferskt beitegras inneholder mye konjugert linolsyre (CLA) som gir høg andel umetta fett i mjølka, men reduserer fettprosenten.

HØG PROTEINPROSENT

+ ++ ++ ++ ++ +++

KRAFTÔRMENDGE HØGLAKTASJON

+ +++ ++ ++++ +++ ++++

Høg fettprosent i mjølka starter med god agronomi på jordet.

Kraftfôr som anbefales til høg ytelse inneholder mer langsom nedbrytbar stivelse for å ivareta vommiljøet på høge kraftfôrmengder. Kraftfôr til moderat ytelse inneholder raskere nedbrytbar stivelse for å gi god mikrobeproduksjon på moderate kraftfôrmengder. Husk at fett er veldig energirikt. Hvis en ønsker høgere fettinnhold i mjølka uten at ytelsen reduseres, må det mer energi inn i kua. Derfor anbefales det f.eks å øke kraftfôrtildelingen med ca 10 % hvis en bytter til Formel ProFet. Formel ProFet er en kraftfôrblanding som i mange tilfeller øker fettprosenten med 3-7 tideler. Siden en må gi 10 % mer kraftfôr må en ha 2 tideler økning på fettprosenten for å tjene penger på å bytte fra en «vanlig» blanding til Formel ProFet. Formel ProFet kan brukes som eneste kraftfôrslag til ytelser opp til 9000 kg. På høgere ytelser anbefales det å supplere med Formel Optima tidlig i laktasjonen. VERKTØYKASSE I flere tilfeller kan det være gunstig å gi et kraftfôrslag nr. 2 som stimulerer til høgere fettprosent. FK Roesuper er en kraftfôrtype vi har lange tradisjoner med å bruke for å gi et godt vommiljø. Høg andel fordøyelig fiber og sukker fra FK Roesuper stimulerer til økt fettinnhold i mjølka. De siste åra har vi også hatt tilgang på kjernemjøl som råvare. Denne råvaren inneholder mye fiber og en del fett. Det er en råvare som på grunn av sine egenskaper og gunstige pris har vært svært ettertraktet som grovfôrerstatter i områder med ustabilt klima og varierende grovfôravlinger. Ved bruk av moderate mengder FK Kjernemjøl, 1-2 kg per ku, har vi erfart økning i fettprosent på 2-3 tideler hos flere av våre kunder. På grunn av dårlige bindeegenskaper er det

vanskelig å lage pellets med rent kjernemjøl. FK Kjernemjøl finnes derfor kun i storsekk. For kunder som ønsker denne varen i bulk er FK Kjernesuper et godt alternativ. Her er kjernemjølet «uttynnet» litt for å kunne lage en vare som fungerer bedre i kraftfôrtank og automater. LITT OM FRIE FETTSYRER Det er en sterk sammenheng mellom økt fettinnhold i mjølka og størrelsen på fettkulene som dannes i juret. Økt størrelse på fettkulene fører til større risiko for at membranen som holder fettsyrene sammen brytes. Styrken på de kjemiske bindingene som holder fettsyrene sammen er i utgangspunktet lik på store og små fettkuler. Og derfor vil store fettkuler sprekke lettere. En kan nesten sammenligne det med såpebobler. Store bobler sprekker lettere enn små. Det er viktig å være oppmerksom på at tiltak som settes inn for å øke fettinnholdet i mjølka også kan øke mengden frie fettsyrer, særlig sent i laktasjonen. Økt innhold av mettet fett i mjølka bidrar også til større fettkuler. Dette kan forebygges ved nok energi i fôrrasjonen og ved å unngå høg mobilisering av kroppsfett tidlig i laktasjonen.

VÅRT FELLESKJØP 33

D E T SK J ER I FKR A

VI HAR DIGITALISERT DISTRIBUSJONEN Digitalisering er et ord som er på mange sine lepper om dagen. Ofte i betydningen noe som skal skje en gang i framtiden, men ikke akkurat nå. For FKRA er digitale verktøy allerede uunnværlige og en selvfølge for at hjulene skal rulle rundt på en mest mulig effektiv måte. MARTIN SLEIRE

ANNE LINN OLSEN

FV.: Jostein Kollsgård og Ola Bore ser stor nytteverdi med det nye verktøyet.

ALL ORDREHÅNDTERING SKJER VIA SKJERM Tilnærmet all distribusjon av kraftfôr, gjødsel og såvarer foregår nå via digitale plattformer. Transportplanleggingen foregår via bærbare datamaskiner. Vareplukking og ordreavslutning skjer via operatører med nettbrett i trucker og hjullastere. Sjåførene får sine kjøreoppdrag via nettbrett, og oppdaterer status tilbake til planleggerne via nettbrett etter hvert som dagen skrider fram. BETYDELIG ENDRING PÅ KORT TID Endringen er stor på kort tid, men med en fantastisk ståpåvilje og engasjement hos ansatte og innleide, har vi tatt store steg i rett retning, ikke minst det siste året, sier Jostein Kollsgård som er sjef for transportplanlegging og ekspedisjon bulk. INGEN SER BAKOVER Jostein Kollsgård og Ola Bore har det daglige ansvaret for

34 VÅRT FELLESKJØP

bulkdistribusjonen i FKRA, med god hjelp fra digitale verktøy, dyktige transportører og erfarne sjåfører. Ola styrer FKRA sin egen bilpark, mens Jostein har ansvaret for innleid bilpark. Begge har vært med siden transportplanleggingen foregikk med penn og papir. Begge er begeistret for de nye verktøyene og mulighetene disse gir. Foreløpig er det bare de mest elementære og grunnleggende funksjonene som er tatt i bruk, men allerede nå høster vi betydelige effektiviseringsgevinster, sier transportleder Ola Bore. STORT POTENSIALE I FRAMTIDEN Potensialet er stort i tiden som kommer. Vi ser muligheter for besparelser i distribusjonskostnader i størrelsesorden 5-10% dersom vi lykkes. Nøkkelord er samhandling, omstilling og tilpasning internt i FKRA, hos våre samarbeidspartnere og hos våre kunder. Overgang til digitale hjelpemidler krever ofte litt

strømlinjeforming av aktiveter og nytenking både hos leverandør og kunde. Det er ikke lenger like enkelt med særbehandlig og individuelle tilpasninger som før, men til gjengjeld går kostnadene ned i form av reduksjon i antall kjørte kilometer og kjøretid, reduksjon i antall biler og redusert tidsforbruk på planlegging, oppfølging og administrasjon. Med litt drahjelp tør vi i tillegg love markant forbedret kundeservice og leveringspresisjon i tiden som kommer. Om ikke altfor lenge ser vi blant annet for oss å implemetere prognosemodeller hvor vi kan tilby automatisk påfyll av kraftfôr til kunder som ønsker dette. Noen kunder har dette tilbudet allerede, men da med hjelp fra velvillige transportører og sjåfører, eller enkle regneark som ikke kommuniserer med omverdenen. Ved å sette ting i system åpner det seg nesten uante muligheter for å kunne tilby en enklere og bedre hverdag for folk og fe.

KLIMA, MILJØ OG UTSLIPP Klima, miljø og utslipp er også tunge argumenter for å ta i bruk ny tilgjengelig teknologi. Hele landbruksnæringen er under press, og høster til dels krass kritikk hos en voksende forbrukergruppe med krav om mer klimavennlig framtreden. Kritikken er ikke alltid like faktabasert, men alvoret blir ikke mindre av den grunn.

Ved å sette ting i system åpner det seg nesten uante muligheter for å kunne tilby en enklere og bedre hverdag for folk og fe.

VÅRT FELLESKJØP 35

Nytt og bedre

KJÆLEDYRFÔR

36 VÅRT FELLESKJØP

Med bedre og mer bærekraftige råvarer relanserer Felleskjøpet i midten av april Labb hundefôr og Matmons kattefôr under merkenavnene Labb hund og Labb katt. Begge reseptene er blitt oppgradert, noe som ytterligere høyner kvaliteten på kjæledyrfôret til Felleskjøpet. NYHETER I begge fôrvarianter benyttes nå norsk eggeskall som unik

kalsiumkilde. Proteinkildene er utelukkende norske og proteinet er hydrolisert, noe som ikke bare gir bedre proteinkvalitet, men også reduserer sjansen for allergiske reaksjoner. Funksjonelle stoffer i fôret er raudåte eller calanus, betaglukaner og FOS.

LABB HUND Felleskjøpets hundefôr, Labb, ble første gang lansert i 1996 og er Norges mest solgte hundefôr. Ved flere anledninger har det kommet øverst på lista i «best i test». Med de reseptendringene som nå er gjort, har også smakligheten i fôret blitt ytterligere styrket.

LABB KATT Kattefôret «Matmons» ble lansert i 2000, hvilket betyr at fôret i år feirer 20 år. Som Labb hund er også Labb katt basert på naturlige råvarer og har de samme nye, norske ingrediensene. Både Labb hund og Labb katt lanseres i FK-butikkene i midten av april.

VÅRT FELLESKJØP 37

FAGARTI KK EL

SNITTER MED BUFFER Buffersnitteren Fliegl Büffel har 49 kniver, bufferkammer og elevator for lasting av transporthengere. Resultatet er en fleksibel høstelinje med MAGNUS ØSTBY FLIEGL stor kapasitet. Se den på vår grasdemo i mai.

kal du høste gras kan du velge mellom slaghøster, presse, lessevogn, snittevogn, slepesnitter eller sjølgående snitter. På papiret bør alle finne noe som passer, men slik er det ikke i praksis. Felleskjøpet Rogaland Agder erfarer nemlig at mange ønsker en høstelinje med stor kapasitet, men som er enklere og billigere enn en selvgående finsnitter. Fliegl mener de har svaret; en halv lessevogn med elevator og optimalisert snitteorgan. Fliegl Büffel ble lansert på Agritechnica i 2017 hvor den ble belønnet med sølvmedalje. Siden da er den innovative buffersnitteren testet og videreutviklet. I år er Norge og Felleskjøpet tilgodesett med en demomaskin som vil vises under grasdemoen på Klepp i slutten av mai, og planen er ordinær produksjon fra 2021. HYBRID Fliegl Büffel kombinerer flere kjente teknologier på en ny og innovativ måte. I front sitter det en 2,0 meter brei pickup etterfulgt av en 1,5 meter brei materotor og 49 kniver. Rotoren har en diameter på 86 cm og mater graset inn i et 10 kubikkmeter stort bufferkammer. Det er snaut halve volumet til de minste lessevognene til Kverneland (Vicon). Et bunnbelte trekker graset bakover mot to spredevalser. Disse skal holde igjen graset når elevatoren står i ro (buffermodus), og sørge for jevn mating av elevatoren ved lasting (lastemodus). For optimal mating kan valsene forskyves i lengderetningen. Elevatoren har en bredde på 80 cm og en maksimal lastehøyde på 5,1 meter. Et overliggende elevatorbelte for høsting av tørt gras leveres som tilleggsutstyr. FINERE KUTTING ENN LESSEVOGN De første prototypene innkjøpt pickup, men

38 VÅRT FELLESKJØP

fordi Büffel er ment å være et alternativ til tradisjonell finsnitter, har Fliegl utviklet en egen innmating med 30 mm kuttelengde. Det er ca. 10 mm kortere enn kuttelengden på tradisjonelle lessevogner, men lengre enn på finsnittere. Knivene har individuell opplagring og steinsikring, og magneter for å trekke metall ut av graset vil kunne leveres som tilleggsutstyr. Ved knivskifte senkes fremre del av buffergolvet for å gi optimal atkomst via bufferkammeret. Materotoren har mekanisk drift. Øvrige funksjoner drives hydraulisk via to integrerte pumper på til sammen 100 l/min. KONTINUERLIG HØSTING I lastemodus går graset rett gjennom buffersnitteren og opp i hengeren. Når hengeren er full og må byttes eller traktorene skal snu på vendeteigen, settes Büffel i buffermodus. Da står matevalsene og elevatoren i ro, og graset samles opp i bufferkammeret. Når ny tom henger er på plass, er det tilbake til lastemodus, og både oppsamlet og nytt gras lastes over i hengeren. Buffermodusen gjør det også mulig å kjøre solo på små jorder og laste over graset i en henger på jordekanten. Et velkjent kjøremønster for alle som har kjørt skurtresker.

KOMPAKT Büffel har en totallengde på snaut seks meter, og ca. fem tonn aksellast og tre tonn kroklast. Ved transport felles elevatoren inn slik at transportbredden blir under tre meter. På jordet kan venstre hjul teleskoperes 90 cm ut for å gi tilstrekkelig stabilitet når elevatoren er ute. Effektbehovet oppgis til beskjedne 150 hester, men i norsk raigras og kupert terreng er nok 200 hk pluss et mer realistisk effektbehov. TEKNISKE DATA n Pickup, b x d

200 x 50 cm

n Antall kniver

49 cm

n Rotor, b x d

n Snittelengde n Lastevolum

n Elvator, bredde

150 x 86 cm 30,5 mm 10 m3

80 cm

n Elevator, lastehøyde 5,1 m

n Elevator, rekkevidde 4,3 m n Effektbehov n Egenvekt

150 hk

7,8 tonn

n Dimensjoner l/b/h 6,01/2,86/ n Hjuldimensjon

3,8 meter

750/45R 26,5

RKAMMER

NLR: Et interessant alternativ til eksaktsnitter

Kompakte ytre mål gir maksimal smidighet på jordet.

I lastemodus sørger sprede valsene for jevn mating av elevatorbeltet. Et kamera i øvre hjørne sørger for at traktorføreren har full kontroll.

I buffermodus fungerer spredevalsene som bakvegg i bufferkammeret.

Stor fleksibilitet og lave vedlikeholdskostnader er noen av fordelene med Fliegl Büffel, mener maskinteknisk rådgiver i Norges Landbruksrådgiving, Gunstein Dyrdal. Dyrdal har studert flere tester og videoer av den unike buffersnitteren, og mener konseptet også er aktuelt i Norge, spesielt for dem som snuser på brukt eksaktsnitter. – Mange trenger stor høstekapasitet, men har ikke råd til ny selvgående eksaktsnitter. Alternativet er å kjøpe brukt, men det er en risikosport som kan by på store uforutsette vedlikeholdskostnader. Siden Büffel i prinsippet er en lessevogn, vil vedlikeholdskostnadene også bli som en lessevogn, forklarer Dyrdal. Han påpeker videre at Büffel er en mellomting mellom tradisjonell lessevogn og selvgående eksaktsnitter. Den har bedre kutting og større kapasitet enn vanlige lessevogner, og er enklere, billigere og mer fleksibel enn en eksaktsnitter. – Kontinuerlig høsting, bufring på vendeteigen og mulighet for å kjøre solo på små felt kombinerer stor kapasitet og stor fleksibilitet, sier maskinrådgiveren. At Büffel ikke kutter graset like godt som en eksaktsnitter bekymrer ikke Dyrdal. Han forklarer at lengre snittelengde kan kompenseres med tynnere lag i plansiloen. – Du må ikke ha eksaktsnitter for å få godt fôr. Du kan få førsteklasses fôr med lessevogn også. Dessuten er det viktig å se totalen, legger han til. Men maskinrådgiveren har også et par men. Fordi elevatoren ikke kan forskyves som tuten på en eksaktsnitter, stilles det større krav til den som kjører ved siden av. Og selv om aksellasten på fem tonn pluss ikke er avskrekkende, mener Dyrdal at Fliegl bør gi plass til større hjul, eventuelt boggi.

Bufferkammer og elevator gjør at buffersnitteren kan kjøres uten stopp. Venstre hjul kan flyttes ut og under elevatoren for økt stabilitet ved høsting.

Büffelen kan sees på Grasdemoen på Felleskjøpets Forsøksgard Klepp 27. mai!

VÅRT FELLESKJØP 39

R E PORTASJ E

PÅ BRYNE HØSTER DE MIRAKLER Lite ante Bryne fotballklubb at de fem år etter utformingen av visjonen «Så. Dyrke. Høste.», skulle høste intet mindre enn et mirakel. BETHI DIRDAL JÅTUN

ngen har vært i tvil om Erling Braut Hålands talent. Det skinte tydelig igjennom allerede fra han var liten gutt, men at han skulle bli en verdensstjerne nærmest over natten, var det nok ingen som hadde tenkt, i alle fall ikke sagt høyt. Gutten fra Bryne har scoret flere mål i Champions League denne sesongen enn alle spillerne i Barcelona til sammen. Det er et mirakel i seg selv!

Avtroppende leder i Bryne FK, Nils Steinsland.

VIKTIG SAMFUNNSAKTØR – Plutselig har vi skapt en verdensstjerne. Dette er ikke akkurat noe vi er vant med, smiler Nils Steinsland, bonde og styreleder i fotballklubben på Jæren, som han som ti-åring begynte å følge fra tribuneplass. I 2010 takket han ja til styreplass og ble nestleder. Tre år etter velges han til styreleder i klubben. Steinsland er opptatt av Bryne FK som en viktig samfunnsaktør på Jæren, akkurat det engasjerer ham, i tillegg til det sportslige, selvsagt. Til daglig driver han rugeri og

40 VÅRT FELLESKJØP

oppdrett av verpehøner sammen med ektefellen, datteren og svigersønnen. Gården ligger drøye fem minutters kjøretur fra Bryne stadion, der Vårt Felleskjøp møter ham i klubbhuset like før A-laget skal i gang med dagens trening og fotball-SFOen i innendørshallen ved siden av er i ferd med å avrunde. GANSKE UVIRKELIG – Erling er en stor inspirasjon for oss alle, ikke bare for spillerne, der mange av de yngre nå har gått til anskaffelse av gule fotballtrøyer (red. anm.: Fargen til Dortmund, Hålands lag), smiler Steinsland. Han er veldig glad for at den nybeslåtte verdensstjerna fra Jæren fronter hjemplassen og fotballklubben. – Da Erling gikk til RB Salzburg, var planen at første halvdel av sesongen nærmest bare skulle gå til akklimatisering og tilvenning, med skikkelig satsing først neste sesong. Men etter 16 mål og 6 assists på 14 seriekamper for RB Salzburg, ble det plutselig Dortmund, og nå har Erling fått stjernestatus i internasjonal fotball. Det hele er ganske uvirkelig. – Har du selv vært på kamp og sett Erling og Dortmund? – Nei, men jeg skal! LANDBRUKET EN DEL AV IDENTITETEN For fem år siden besluttet styret i Bryne FK, med styreleder Steinsland i spissen, at de ville se nærmere på visjonen til klubben. – Vi har alltid hatt en relasjon til landbruket. Om du går tilbake til 80-tallet, til Brynes virkelige storhetstid, så var det bøndene mot byen, et bilde klubben alltid har levd godt med. Dette handler om identitet. B-gjengen, supporterne til Bryne, er for eksempel stolte over å bli kalt bøndene fra Jæren. Vi ville derfor ha med oss landbruket inn i fundamentet vårt, i retningen og visjonen, som er: «Så. Dyrke. Høste.» Som i landbruket, står også Bryne FK midt oppi langsiktige prosesser, påpeker han. – Vi må være nøyaktige, tålmodige og kreative. Innhøstingen blir ikke alltid som håpet, men så kommer et nytt år der vi kanskje må gjøre ting litt annerledes. Før eller

siden høster du det du håper å høste, fastslår Steinsland, som legger til at de benyttet det lokale reklamebyrået Glødefisk som samtalepartner, noe de er godt fornøyd med. SÅR I BREDDEN Når det kommer til såingen, er Bryne FK opptatt av å så fotballglede. – Vi snakker først og fremst om å så i bredden. Målet er å få så mange som mulig til å drive med fotball og trives med det, sier Steinsland. Såingen går også på holdninger, fortsetter han. På det å være inkluderende, ikke mobbe andre og å skape et godt sosialt miljø både på og utenfor banen. – Det gjelder også på tribunen, på treninger og i alle kamper i alle årsklasser. For oss er det viktig at glede og entusiasme ligger i bunn. Bryne FK ønsker også å dyrke talentene. Det betyr ikke nødvendigvis talenter på størrelse med Erling Braut Håland, men å finne den enkeltes talent. DET SPIRER OG GROR Brynes A-lag har hatt bedre tider. Når sesongen kjøres opp andre påskedag starter Jærens eget fotballag i Post Nor-ligaen, på nivå tre, og spiller sin første kamp mot EIK i Egersund. – Vi er alltid optimister på denne tiden, smiler styrelederen lunt og forteller at de har mye på gang når det gjelder rekrutteringen. Det spirer og gror veldig godt i de fleste aldersklasser, både for gutter og jenter. – Fra 2010 og fram til nå har vi levert 22 landslagsspillere i aldersbestemte klasser, gutter og jenter. Ingen klubber på vårt nivå kan vise til noe liknende, opplyser Steinsland stolt. Han mener de vil få flere topper jo bredere de sår og dyrker.

FLERE MIRAKLER – Erling Braut Håland er det ultimate miraklet, men et mirakel for oss kan også være andre ting. Det gjelder å være oppmerksomme på de små miraklene også, påpeker Steinsland. – Noen gjør en veldig god jobb i forhold til spillerutvikling. Vi har derfor bevisst opprettholdt satsingen på dette feltet, fastslår styrelederen i Bryne FK, som avslutter med et lengre sitat fra boka «Mirakelet på Jæren», skrevet av Ole J. Askeland. Det dreier

seg om forholdet Bryne – Viking, et forhold som ikke minst viser både Bryne FKs mentalitet og identitet: «By mot land. Sentrum mot periferi. Service mot primærnæring. Riggselskap mot småbruk. Breiavatnet mot Mølledammen. Kielland mot Garborg. Katedral mot bedehus. Lysløype mot melkebar.

Trange bygater mot det åpne jærrommet. Borgervæpning mot bondehær. En følelse av overlegenhet. En følelse av underlegenhet. B-GJENGEN HAR SÅ AVGJORT FORSTÅTT DET NÅR DE STEMMER I: «Me æ´ bønna frå Jæren! Ska du kjøba potet. Me har dyrka og hausta, Kom så ska du få sjå!»

Geir Pollestad ny styreleder Når Nils Steinsland takkes av som styreleder denne våren, er det antakeligvis den profilerte Sp-politikeren, Geir Pollestad, som tar over.

Valgkomiteen i Bryne FK har tatt seg god tid til å finne Nils Steinslands etterfølger. I en pressemelding i begynnelsen av mars skriver de at Geir Pollestad foreslås som ny styreleder for de neste to årene. «Geir Pollestad er en tydelig stemme med klare meninger og hjerte for Bryne» heter det i pressemeldingen. Og videre: Valgkomiteen er svært

glade for at Geir Pollestad har takket ja til nominasjonen.» Selv sier Pollestad i en kommentar til Jærbladet: «Jeg takket ja fordi jeg lenge har hatt et hjerte for Bryne Fotballklubb. Jeg har vært på de fleste kampene siden 1986, og Bryne har betydd mye for meg i gode og dårlige dager. Jeg har to sønner som spiller i Rosseland BK nå, og som etter hvert skal over til Bryne FK. Jeg har mer og mer fått øynene opp for breddebiten av Bryne FK.»

Geir Pollestad

VÅRT FELLESKJØP 41

FAGARTI K KEL

Fleire bør bruke

HELGJØDSEL Dokumentasjonen er etter kvart blitt god med omsyn til avling og kvalitet i høve til vanleg mineralgjødsel. Du veit kva du får.

MANGE VARIANTAR Norsk Naturgjødsel på Sele kan i dag levere eit breitt utval av blandingar med nitrogen, fosfor og kalium. I tillegg kan de tilby blandingar med ekstra selen og kobolt eller kopar, noko som for mange kan gje eit løft i produksjonsresultata for beitande dyr. GOD AVBEITING Mange føretrekk den positive langtidsverknaden som Helgjødsel har i beitene. Erfaringa viser særs god avbeiting som truleg skyldas at gjødsla avgir nitrogen over litt lengre tid. GODE SPREIEEGENSKAPER Heilgjødsel har etter kvart fått ein pellets som gjev eit godt spreiebilde. Det perfekte spreiebildet kan på beiter ofte være ein utfordring uansett gjødsel.

42 VÅRT FELLESKJØP

Helgjødsel har dei siste åra vore utprøvd gjennom mange ulike forsøk i eng og beite. RAGNVALD GRAMSTAD

MAY-LINDA SCHJØLBERG

Nokre tilrådingar pr. daa: Vårgjødsling til beite utan bruk av husdyrgjødsel: n 40 kg Helgjødsel 18-1-10 med selen n Ekstra kobolt og kopar kan bestillast om det er behov for det i gjødsla Vårgjødsling til beite med bruk av husdyrgjødsel (2,5 tonn blautgjødsel storfe) n 20-25 kg Helgjødsel 18-1-10 Til overgjødsling i juni n 25 kg Helgjødsel 18-1-10 (ev. med selen eller kobolt) Vårgjødsling til grasareal utan bruk av husdyrgjødsel n 80-90 kg Helgjdøsel 18-1-10 Til overgjødsling i juni n 55 kg Helgjødsel 18-1-10

FAGARTI K K E L

Svovel – et viktig næringsstoff for både planter og dyr

OPTI-NS 27-0-0 (4S) er Felleskjøpet Rogaland Agder sin største gjødseltype med ca. 11000 tonn utlevert i 2019. FRANK MORTEN LEVANG

MAY-LINDA SCHJØLBERG

Denne N-gjødsla passer godt i kombinasjon med storfegjødsel og brukt sammen vil de i de fleste tilfellene også dekke behovet for fosfor og kalium. Grunnlaget for all gjødsling bør alltid gå ut fra jordanalyser på skiftet. De senere årene har det vært et stort fokus på nytten av svovel i supplerende mineralgjødsel for å

dekke plantenes behov, og da spesielt tidlig om våren når jorda er våt og kald. OPTI-NS inneholder også magnesium og kalsium. OPTI-NS gir derfor et godt grunnlagt optimalt grovfôropptak i melk- og kjøttfeproduksjon. FKRA har valgt YaraBela OPTI-NS 27-0-0 (4S) som sitt førstevalg av N-gjødsel på grunn

av produksjonsmetode og lavt CO2-fotavtrykk. Svært god varekvalitet gir spredeegenskaper som gir god totaløkonomi for sluttbruker. Leveringssikkerhet fra leverandør er et av våre hovedfokusområder. Varen tas inn med bulkbåt fra Yara Rostock i Tyskland og pakkes og utleveres i 600 kg storsekk fra FKRA sitt hovedlager for gjødsel i Sirevåg. Brukes i hele vårt salgsområde fra Eidfjord i nordvest til Tvedestrand i sørøst.

Ensilering i bulk FKRA og bøndene sparer miljøet for over 70 tonn hardplast i året!

Etter at Felleskjøpet Rogaland Agder begynte å tilby bulklevering av ensileringsmidler har landbruket i vår region spart over 70 tonn hardplast i året. For kommende sesong 2020 er det forhåndsolgt over 1 300

tonn GrasAAT® og Kofasil® produkter til våre kunder, 1 300 tonn tilsvarer over 44 000 kanner. Fra 1. desember 2019 opphørte panteordningen også på 200 liters fat, det vil si at det ikke lenger er retur/panteordning på kanner/fat og IBC (container). Dette gjør det enda mer aktuelt med bulkleveranser av ensileringsmidler.

VÅRT FELLESKJØP 43

FAGARTI KK EL

Tema:

Mye å tjene på en mer effektiv grovfôrproduksjon og ikke glem agronomien. JENS RANDBY

MAY-LINDA SCHJØLBERG

Prosjekt «Grovfôr 2020» er avslutta, og i prosjektet er det dokumentert og avslørt et stort potensiale i å produsere «mer-, bedre- og rimeligere grovfôr». Både mellom regioner og innen regioner, er det avdekket store forskjeller mellom bruk. Det er imidlertid lett å peke på driftsopplegg og praksis som utmerker seg med store avlinger av god avlingskvalitet. Felleskjøpet Rogaland Agder vil bruke dokumentasjon og funn fra Grovfôr 2020 i sin veiledning framover. Det er bl.a. planlagt en kampanje i FKRA-regi i høst med tre regionale samlinger med grovfôrdyrking som tema. Her vil det fokuseres på konkrete råd, tips og eksempler på alt fra dyrking til fôringsløsninger.

44 VÅRT FELLESKJØP

HØYE AVLINGER FOR RIMELIGERE GROVFÔR OG BEDRE LØNNSOMHET Framtidsbildet med avvikling av Jarlsbergeksporten og utsikter til reduserte forholdstall og lavere mjølkepris, gjør det nødvendig å fokusere på kostnader. Det er mye å hente på mer effektiv grovfôrproduksjon på mange bruk. Bortfall av inntekter kan i mange tilfelle kompenseres med reduserte grovfôrkostnader. Kostnaden på grovfôret er i stor grad relatert til avlingsnivå. I Grovfôr 2020 er det gjennomført analyser på 200 mjølkeproduksjonsbruk og konklusjonen er klokkeklar. LAVEST KOSTNAD (10%)

MIDDELS KOSTNAD (70%)

1,70-2,00 NOK/FEm

2,00-3,00 NOK/FEm

3,00-4,10 NOK/ FEm

0,87 FEm/kg TS

0,85 FEm/kg TS

Avlingsnivå

690 FEm/daa

550 FEm/daa

375 FEm/daa

Arbeidstimer (dyrking og høsting)

0,9 timer/daa

1,2 timer/daa

1,1 timer/daa

Grovfôrkostnad Kvalitet

HØYEST KOSTNAD (20%)

Tabell: Grovfôrkostnader og avlingsnivå. Kilde: Grovfôr 2020 v. Petter Klette, TINE

Gårdene med de laveste grovfôrkostnadene (de beste 10%) høstet mer enn 300 FEm/da enn de 20% som produserte det dyreste grovfôret. Gjennomsnittsbruket av de 200 mjølkebruka i prosjektet produserte 240 000 fôrenheter hver. Dersom forskjellen i dyrkingskostnader er 30 øre, snakker vi om en forskjell på ca. 70 000 kroner i sparte kostnader. Mest overraskende i prosjektet er imidlertid de store forskjellene mellom bruk i avlingsnivå.

BEDRE AGRONOMI OG GOD PLANLEGGING Vi tar for oss noen nøkkelfaktorer i grovfôrdyrkinga som kan ha avgjørende betydning for avlingsutbyttet. I hovedsak ligger de fleste forbedringstiltaka innenfor det vi sier er «gammeldags god agronomi».

Engfornying

Har du eng og beite med mye ugras (kveke, høymole, tistel, engsoleie m.fl.) må plantedekke fornyes. Tradisjonell fornying med ompløying er gjerne det sikreste dersom enga har en tjukk svor. I vår region har mange gode erfaringer med reparasjons- og vedlikeholdssåing med raigras.

Gjødsel

Ei eng med stor andel kulturgras har stort avlingspotensial. På Jæren er det eksempelvis mulig å oppnå avlinger på over 1000 FEm/dekar. Undervurdering av potensielt avlingsnivå gjør at avlingene blir begrensa av tilført gjødselmengde. I motsatt fall, når potensielt avlingsnivå blir overvurdert, går gjødsel til spille – til skade både for miljø og for lommeboka! I kunnskap om plantenæring/innhold i husdyrgjødsla, spredetidspunkt og spredenøyaktighet ligger en kilde til økte avlinger.

Kalk

Kalking er på langt nær det største kostnadselementet i grovfôrdyrking, men kanskje det mest forsømte. Lav pH gir gode vekstmuligheter for ugras og i engdyrking anbefales en pH på minst 6.

Drenering

Dårlig drenerte arealer er ugunstig på alle måter: sein opptørking, forsinket våronn, mer utsatt for kjøreskader og dårlig rotutvikling. Alle nevnte faktorer bidrar til reduserte avlinger.

Ensilering

Det meste av graset vi høster skal lagres og brukes på et seinere tidspunkt. All ensilering handler om å begrense tap fra slått til fôrbrettet. Slurv i ensileringsteknikk og unøyaktig og for liten dosering med ensileringsmiddel er også et tapsområde.

Jordpakking

Kombinasjonen tunge maskiner og dårlig drenert jord reduserer avlingsutbyttet, både på kort og lang sikt. Gode kunnskaper om jord og rotutvikling bidrar til økt forståelse for jorda som en vokseplass og ikke en transportåre. I stor grad ligger nøkkelen til økte avlinger og billigere grovfôr i grunnleggende agronomi, god planlegging og tilpasset driftsteknikk.

VÅRT FELLESKJØP 45

KÅSERI AV SJUR HÅLAND

Dei forunderlege Tar du ei mastergrad i psykologi? Er du på jakt etter eit kasus og vil ha skikkeleg materiale å bryna deg på, eller er du simpelt hen berre nysgjerrig på menneskesinnet? Finn deg ein bonde og prøv å løyse gåta!

For bøndene er eit lengre studium verdt. Yrkesgruppa, som ingen urbane menneske lenger ser ut til å skjøna eller kjenna, har, mellom mykje anna, ei forunderleg evne til å manøvrera gjennom mørklagde tunnelar og kulvertar. Bønder treng ikkje alltid å sjå lyset i andre enden. Dei har lyset med seg og i seg. Forstå det den som kan. Det er mest som det er noko religiøst over dei hardtarbeidande matprodusentane.

dersom den tabloide dagsorden er prega av til dømes debattar kring klima, marknadsutsikter, kjøtskam og kupromp. Slik er det jo ofte for tida. Utan unnatak blir settinga endra til det motsette. Møtet endar alltid opp med at det er eg som får trøyst og oppmuntring frå bøndene.

Som her forleden kveld. Regnet ausa ned. Me småsprang inn for å nå eit kommunalt møte, bonden og eg. «Du er vel ikkje vasstett lenger du heller etter alt regnet i vinter», sa eg, slapp han til under paraplyen, og la i mitt urolege sinn til grunn at bonden var deprimert. «Ingen problem», var svaret. «Eg held meg under tak, det same gjer dyra mine. Dessutan er eg glad det regnar no. Det hadde vore mykje verre om alt dette regnet hadde kome til våren». Svaret fekk meg til å tenkja på bonden austpå som verkeleg heldt på å regna vekk ein sommar. Han var også av det positive slaget. Då ein journalist såg at åkrane stod under vatn og bad om ein kommentar, ytra bonden positivt at; «no går det så leikande lett å få gjerdestolpane i jorda.

«Eg held meg under tak, det same gjer dyra mine. Dessutan er eg glad det regnar no. Det hadde vore mykje verre om alt dette regnet hadde kome til våren».

Om me rettar lyskastarane mot den norske landbrukshimmelen, ser me at den ikkje er knall blå. Det har han heller aldri vore. Men dei siste åra har skydekket blitt enda tjukkare og gråare. Ein skoddeeim av utfordringar heng ofte dryppande og trugande over mjølkefjøs, sauehus og potetåkrar. I mine mange møte med alltid gilde bønder hender det eg førebur meg litt for å koma med nokre trøystande ord

46 VÅRT FELLESKJØP

bøndene

Døma er mange, og vitnemåla er sterke. Sjølv om me ikkje skal kjemma alle under same kammen, er hovudessensen denne: Norske bønder er ukuelege optimistar. Takk og pris for det.

Medan klimanøytrale forbrukarar gler seg til kjøtrikt hytteliv og biff-langhelger i Køben og Berlin, ryddar andre plass i kalenderen til friviljug sommararbeid for klima- og miljøsaka. Bøndene på si side gjer som dei alltid har gjort. Dei skal lade batteria slik at lyset dei har med seg kan brenna gjennom ein ny vinter. Ladinga skjer gjennom hardt arbeid våren og sommaren gjennom. Lamma og kålplantene skal ut. Graset skal inn. Grisene skal fôrast. Enger skal grøftast og fôringsstrategiar drøftast. I år som i fjor skrur heile bondefamilien opp tempoet får å få alt arbeidet unna, medan me andre legg Spotify i øyro og let humla suse i ølskummet.

Då ein journalist såg at åkrane stod under vatn og bad om ein kommentar, ytra bonden positivt at; «no går det så leikande lett å få gjerdestolpane i jorda.

Ei kvinne eg nyleg kom i prat med, har vore bonde i kring 20 år. Ho driv godt med mjølkekyr og gris og har minimalt med fritid. Det ho derimot har mykje av, er innsikt i det som gir livet meining. For henne handlar livet ikkje om å toppa sommaren med dyr burgundervin og tre veker i luksussuite på Maldivene. Ho gler seg til våren heime på garden. Aller mest ser ho fram til å henga nyvaska klede på tørkesnora ute. «Det er ingen ting i verda som luktar så godt som solvarme nyvaska klede på tørkesnora», seier ho. Det dreg seg mot vår og sommar. Det blir lysare. Medan alminnelege folk finn fram solkremar og voksar leggene, smørjer bonden FK-feitt i sine tallause kulelager for å unngå kollaps og havari.

Kanskje ein og annan av oss som ligg i sola med den solbrente skallen under stråhatten sender ein venleg takk for maten-tanke til bøndene. Det har dei fortent.

VÅRT FELLESKJØP 47

R E PORTASJ E

OPPFORDRER FOLK TIL Å

stikke fingeren i jorda Lekeplassen er omgjort til grønnsakshage. Allerede i februar kan vi se kontrasten av vår og vekst.

– Jo mer man dyrker selv, jo større blir respekten for bønder og yrkesgartnere. Det er ikke gjort i en håndvending å dyrke fram mat. Faktisk ligger det ganske mye arbeid bak.

argunn Ueland (64), som i februar i fjor lanserte sin egen bok «Margunns kjøkkenhage – fersk mat året rundt», vet hva hun snakker om. Selv om hun ikke har dyrket grønnsaker mer enn de siste seks årene, har hun i lang tid jobbet med jorda. BEGYNTE MED STAUDER – Staudebed! Slike bestemor hadde. Jeg tror hun var en av de første gardskonene med prydhage. Man skulle jo ha nytte av vekstene i hagen, må vite. Rabarbra og bærbusker, ja, men blomster var uvanlig. Hun smiler der vi sitter rundt kjøkkenbordet og ser utover hagen og drivhuset som om ikke lenge kommer til å være fylt med små vekster tett i tett. Det er ikke fritt for at det kribler hos Margunn som vokste opp på en gård på Ualand i Lund, med melkeproduksjon og sauer. En gård som i dag broren driver og som hun jevnlig mottar sauelort fra. Den gjør underverker for veksten. Margunn fikk sine første stauder for nærmere tretti år siden, - noen fra faren, andre fra faster Velaug og søskenbarnet

48 VÅRT FELLESKJØP

Karen. Og så ballet det på seg. Stauder ble etter hvert en stor lidenskap, - sammensetningen av farger, forskjellige sorter til forskjellig blomstring. Det var alltid noe på gang i staudebedene til Margunn. Så skjedde etter hvert noe som gjorde at hun valgte å spa opp det ene og gjøre det om til grønnsaksbed. SÅ KOM GRØNNSAKSBEDET – På grunn av betennelser i kroppen valgte jeg å legge om kostholdet, samtidig som jeg var nøye med å unngå stress og få mer søvn og mosjon. Ernæring har alltid vært et interessefelt, noe som gjenspeiles i bokhyllene i huset – sammen med blant andre ulike hagebøker. – Jeg leste at grønnsaken «kale» (red.anm: engelsk for grønnkål) skulle være veldig bra. Men ingen visste hva det var og ingen butikker hadde det. Eller, det vil si Irene Viste fra Randaberg hadde grønnkål i torgboden sin om høsten, men det var det hele. Margunn bestemte seg for å dyrke grønnkål og lot seg ikke be to ganger da hun kom over grønnkålfrø på flyplassen i

BETHI DIRDAL JÅTUN ANNE LINN OLSEN

Amsterdam. Disse var noe av det første hun sådde i det nye grønnsaksbedet i hagen, der hun som hun selv uttrykker det «trødde inn lass med gammel hestemøkk». – Jeg fikk noen flotte grønnkål, så sprø at de nesten knirket, smiler hun og tar oss med ut i hagen, der grønnkålplantene nå, i slutten av februar, er i ferd med å spire i toppen. – Smak! Jeg lover, de smaker langt bedre enn de du får kjøpt i butikken. Og vet du hvorfor? Fordi de er helt ferske. MER OG MER GRØNNSAKER Margunn forteller hvordan hun som «gammel staudedame» nærmest komponerte sitt første grønnsaksbed etter farger og fasonger. – Det ble minst like fint som et staudebed, fastslår hun og beskriver smaken av sin første selvdyrkede rødbet. – Den smakte søtt. Selv med skall på smakte den søtt. Etterhvert måtte flere av staudebedene gi tapt for grønnsaksdyrkingen, og da hun la settepotetene fra Felleskjøpet til groing og oppdaget at det stod «til 20 m2» på pakken,

Selv om det er vinter står kålen spiseklar i Margunns kjøkkenhage.

kastet hun øynene på den gjengrodde lekeplassen på andre siden av gata. – Jeg kunne ikke dyrke poteter på alt jeg hadde av tilgjengelig jord i hagen. Og jeg kunne ikke kaste potetene... KJØKKENHAGE PÅ LEKEPLASSEN Lekeplassen ble løsningen, og i dag er det ikke bare poteter som dyrkes der. Her er gresskar, forskjellige typer løk, kålsorter, krydderurter, rødbeter, sellerirot, gulrot, sukkererter, bondebønner, bær og frukt og mye mer. – Men hvordan fikk du omgjort lekeplassen til kjøkkenhage?

– Jeg kjører ikke bil, så det gjelder å bruke det jeg har. I dette tilfellet var det grus og sand, flis fra villniss og busker på lekeplassen, kvister, en grasball fra Kalle på Ullandhaug, kompost, tørket tang og tare og gammel hestemøkk. Jeg la det lagvis og avsluttet med å lage en grop der jeg puttet i litt vanlig mold. – Sådde du frø i? – Nei, her måtte jeg begynne med forkultiverte planter. Men etter hvert som alt omdannes til jord, kan vi så i frø. Siden hun sluttet som journalist i Aftenbladet i 2018, har det gått slag i slag. – Jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle skrive en blogg under navnet «Margunns

kjøkkenhage». Hadde lyst til å formidle det jeg brenner for. FOREDRAG, KURS OG BOK Folk som brenner for noe, blir som regel lyttet til. Det tok ikke lang tid før Margunn fikk forespørsler om å holde foredrag: Hagelag, bondekvinnelag, hagesentre, Felleskjøpet... – Jeg har ikke gjort slikt før, men tenkte, hvorfor ikke. Å snakke om ting jeg er opptatt av og brenner for, er kjekt. Etterhvert kom også forespørslene om kurs, noe hun også begynte med, og våren 2018 ringte Jæren Forlag og lurte på om hun ville skrive bok. BLA OM VÅRT FELLESKJØP 49

– Jeg hadde til sammen 30 foredrag i fjor. Både om grønnsaksdyrking og ernæring. Folk flest spiser jo ikke fem om dagen, som er et minimum. Helst skal vi spise mer, oppgir hun og forteller at hun oppfordrer folk til å lage supper og gryteretter. – Her kan vi putte oppi alle mulige godsaker – smakfulle og proppfulle av vitaminer. Margunn Ueland opplever at interessen for det hun holder på med, er stor. Mange har lyst til å ha sin egen kjøkkenhage, men er usikre på hvordan de skal gjøre det og hva de skal begynne med. Hun anbefaler å starte med enkle grønnsaker som potet, setteløk og sukkererter. – Plant gjerne også rabarbra i hagen, og bærbusker. Det er en god start. MENINGSFULLT – Den beste måten å lære på er «learning by doing». Du kan ikke lese deg til barneoppdragelse – ingen unger er like. Det er heller ikke plantene. Du må være tett på, følge med på jordforhold, klima og temperaturer. – Når folk begynner å dyrke selv, får de større respekt for bønder og yrkesgartnere. Det ligger ganske mye arbeid bak maten vi finner i butikkhyllene. Hun tror dette har ligget latent i henne siden hun som liten jente vokste opp på gården på Ualand. – Jeg gjør dette først og fremst fordi det er gildt. At det er bra for miljøet, er et stort pluss, og så er det veldig kjekt å kunne være med å inspirere andre til å komme i gang. Det er rett og slett veldig meningsfullt.

Når folk begynner å dyrke selv, får de større respekt for bønder og yrkesgartnere. Det ligger ganske mye arbeid bak maten vi finner i butikkhyllene. Margunn Ueland

50 VÅRT FELLESKJØP

PRODU KTNYTT

Hønsegjødsel

TILSATT BIOKULL

Ole Gunnar Fuglestad viser nye pakkelinjer.

Den nye hønsegjødsla til Norsk Naturgjødsel er ifølge daglig leder Ole Gunnar Fuglestad et unikt produkt som de gleder seg til å høste flere erfaringer fra. BETHI DIRDAL JÅTUN

– Vi tester det fortsatt, men har allerede oppnådd så vidt gode resultater at FK-butikkene ønsket å ta det inn i sitt sortiment allerede nå, fortsetter Fuglestad. JORD, PLANTER OG MILJØ Foreløpig er det også utelukkende disse utsalgsstedene som kommer til å tilby «Kullhøna», som er produktnavnet Norsk Naturgjødsel så treffende har valgt å kalle sitt nyeste naturgjødselprodukt. – Bruken av biokull som gjødsel er ikke noe nytt, men her i Norge har ingen så langt tatt det inn i gjødselblandinger for storskalaproduksjon, oppgir Fuglestad og forteller at biokullet har flere gode tilleggsegenskaper. – Det består av mange bittesmå porøse deler og fungerer blant annet som filter. I et tørt bed for eksempel, vil kullet sørge for at jord og planter likevel får fuktighet og næring, fordi det avgir dette litt etter litt, forklarer han. Biokullet omdanner CO2 til karbon, noe

som gir miljøgevinster, påpeker Fuglestad og anfører et siste viktig poeng: – Med biokull får mikroorganismene i jorda mer mat og næring, noe som gir bedre vekst. I tillegg styrkes jordkvaliteten. Jorda blir lettere og luftigere. STORSEKK NESTE ÅR I første omgang kommer Kullhøna kun i småsekker på 15 liter. – Vi starter her, og så kommer vi med storsekk til landbruket neste sesong, lover Fuglestad som i fjor produserte til sammen 5.200 tonn naturgjødsel i ulike blandinger og til ulike formål fra produksjonslokalene på Jæren. Fra kontorvinduet sitt ser han rett ut på Feistein fyr, en utsikt som selv om den alltid er lik, likevel aldri er lik. Lys, skyer, vind og hav gir omgivelsene ulike fargepaletter flere ganger bare i løpet av én og samme dag. JEVN VEKST Samme store spekter kan ikke Norsk Naturgjødsel påberope seg, men virksomheten har vokst jevnt og trutt siden starten, og produktene er blitt stadig flere og mer differensierte. For halvannet år siden stod også et nytt produksjonsbygg ferdig, og nylig ble begge produksjonslinjene byttet ut. – Vi har nå to helt nye linjer. En til småsekk/ bøtte og en til storsekkproduksjonen, som før var i en annen hall, forklarer Fuglestad, som tror veksten vil fortsette: – Begrensningene våre ligger først og

fremst i logistikken. Veiene ut her er svært smale og vil til slutt sette sin naturlige stopper, men det er en god stund til. GODE SAMARBEIDSPARTNERE Biokullet til Kullhøna får Norsk Naturgjødsel fra Standard Bio i Bø i Telemark. – De har væt en viktig samarbeidspartner for oss i dette prosjektet, sier Fuglestad og legger til at Nibio, som de har samarbeidet med helt siden starten av, også har vært med i dette prosjektet som i de øvrige. Foreløpig har FK-butikkene eneretten til det nye gjødselproduktet som nå også testes ut på juletreproduksjon og golfgress. Rent markedsmessig selger Norsk naturgjødsel sitt nye produkt under parolen: «Kinderegget i hagen». Hønsegjødsel og biokull gjør godt både for jord, planter og klima.

Nyhet!

VÅRT FELLESKJØP 51

KU N D EB ESØ K

Et lite utvalg av John Deere traktorer på Bru gard.

Bru Gard på Brusand:

NORGES STØRSTE PÅ Ingen i Norge har flere John Deere-traktorer enn Bru Gard AS på Brusand. Tjue eksemplarer fra 1140 til 7290 gjenspeiler ikke minst drifta på gården, der gulrøtter og løk er hovedproduksjonene. BETHI DIRDAL JÅTUN ANNE LINN OLSEN

e tjue traktorene har et spenn fra 50 til 300 hester. Far og sønn Laurits og Asbjørn Stokkeland har også tilpasset flere av dem slik at de kan utføre helt spesifikke oppgaver ute på jordene. FAMILIEN I SVING – Vi har for eksempel en egen radrensertraktor som ikke passer til så mye annet enn akkurat det, påpeker Laurits. Det er Asbjørn som i dag står for drifta av Bru Gard AS,

52 VÅRT FELLESKJØP

mens Laurits og kona, Siw Olrun Stokkeland, eier jorda. Etterhvert skal nok også kona til Asbjørn, Inger Helen Stokkeland, inn i drifta. De to giftet seg i august i fjor. – Vi er i den heldige situasjonen at vi har behov for arbeidskraft, men ting må legge seg til rett, og så bruker vi den kunnskapen vi kan. Jeg håper inderlig jeg får en svigerdatter som kan holde meg i ørene, ler Laurits.

JOHN DEERE-KOMPETANSE – Hvorfor så mange John Deere-traktorer, Asbjørn? Dere kunne jo hatt flere forskjellige typer? – John Deere-traktorene er enkle å kjøre, noe som gjør det lettere for arbeidsfolkene våre å ta dem i bruk. Det gjør det også enklere å skifte fra traktor til traktor. For service og vedlikehold er det også en stor fordel å kjøre samme merke. Vi kjenner disse traktorene. Selv om de skrur en del selv, er han glad for å ha

FK-butikken med verksted i nærheten. Avstanden fra Brusand til Varhaug er ikke mer enn opp mot et kvarter. –Det er viktig å ha et verksted i nærheten den gangen det skjer noe, legger han til.

BRUKER SAMTLIGE TRAKTORER – Benytter dere alle tjue traktorene? – Jevnt over er samtlige i sving. Om vinteren er det stort sett bare de store som sviver, men når sesongen starter, er de aller fleste jevnlig på hjul, svarer Asbjørn. Selv om han er veldig godt fornøyd med de profesjonelle traktorene med GPS-system, som gir stor nøyaktighet både når det gjelder såing, gjødsling, plantevernmidler og gulrotfårer, savner han de helt enkle traktorene. – For arbeidsfolkene er den enkle traktoren å foretrekke, understreker han. Det blir fort mye distraksjon og trykking med en skjerm i traktorhytta, sier han og legger til at de

benytter de mest erfarne folkene i de mer avanserte traktorene. – Når vi sår og planter, benytter vi traktorene med AMS-systemet til John Deere, som både er bra og viktig for oss, understreker han.

. l an d

kke S to rn jø

JOHN DEERE

I n ge

n ele

TILKOPLEDE TRAKTORER De skifter ut omtrent én traktor i året, men ikke i år. – Vi har for eksempel en 1950 som sviver noen timer i året der bruksverdien er større enn kroneverdien. Den står foran dampemaskinen året rundt, tilkoplet og klar til å kjøres ut. Traktoren på sprøyta står også klar slik at vi slipper å kople om når vi skal ut på jordet, oppgir Laurits. Et nytt løklager er i ferd med å ta form på Bru Gard, med topp moderne tørketeknologi. En uvanlig mild vinter har gjort at det spirer og gror på gården. – Middeltemperaturen i hele januar var på 5,6 grader. BLA OM VÅRT FELLESKJØP 53

John Deere 1140 fra 80-tallet.

FV. Laurits Stokkeland, Arild Omland og Arvid Varhaug.

Spesifikasjonen på vår er tre døgn etter hverandre med 5 grader, noe som vil si at vi egentlig er i gang med våren allerede, sier Laurits. STOR PRODUKSJON Grønnsaksbøndene på Jæren er vant med omskiftelig vær. – Vi opplever variasjoner fra år til år. I fjor fikk vi den tidligste starten vi noen gang har hatt. Allerede 15. februar sådde vi i, mens vi i 2012 måtte vi vente til april før vi kunne starte. Femten ansatte sørger for at produksjonen går som den skal. I høysesongen trenger de flere folk, og inviterer bygdas ungdommer til å søke sommerjobb. – I fjor kom rundt 70 og ville ha arbeid, smiler Laurits fornøyd. 25 av dem ble engasjert. På Bru Gard produserer de årlig rundt 2.500 tonn gulrøtter, noe som tilsvarer et halvt kilo gulrøtter til hver eneste nordmann. Ifølge Laurits og Asbjørn har de et godt gulrot-miljø på Jæren. Rundt 15-20 produsenter. – Heldigvis! Vi er avhengige av et miljø, fastslår Laurits og legger til at de er en relativt stabil gjeng. Løk produserer de cirka 500 tonn i året av. John Deere 5075

54 VÅRT FELLESKJØP

FLERE SORTER? – Dere vil ikke i gang med flere sorter, da? – Vi registrerer at forskere, myndigheter, interessegrupper og politikere mener at flere burde produsere grønnsaker i dette landet, at potensialet i grøntmarkedet er stort. Men vi kan ikke dyrke verken bananer, appelsiner eller clementiner i dette landet. Søtpoteter og belgvekster er også for varmekrevende. I veksthus, ja, men er det løsningen? Laurits er engasjert og stiller også spørsmål ved myndighetenes snakk om et stort potensiale når det gjelder forbruk av frukt og grønt. Ifølge ham er den største faren for grøntsektoren i Norge i dag at politikerne kommer til å spytte inn frie midler slik at markedet kræsjer. – Det skjedde i sauenæringen. Noen mente vi måtte ha mer sau, ekstrabevilgninger ble gitt, flere bygget nytt og så kræsjet markedet. Det ble for mye sau og lam, for mye kjøtt. Så mitt hjertesukk til politikerne er: Ikke stimuler til falskt forbruk! De driftige grønnsaksbøndene på Bru Gard jobber hele tiden med å strekke seg etter nye kulturer og utvide vekstsesongen, men: – Vi må hele tiden innrette oss etter det forbrukerne vil ha. De har mye større makt enn de selv er klar over. STADIGE INVESTERINGER De har drevet siden tidlig 70-tall og fikk sin første automatiske høstemaskin i 1980. – Vi investerer hele veien. Maskinparken vår i dag er «top of the list». Men vi må alltid ha det nyeste for å henge med. I fjor kjøpte vi en opptaker for løk som teoretisk sett kan hente 70 tonn i timen, oppgir Asbjørn. Og slik går sesong etter sesong ved grønnsaksgården på Brusand, der tredje generasjon er i ferd med å overta, og der andre generasjon, representert ved far Laurits, synes det er behagelig å ikke sitte i førersetet. – Nå er det de unge sin tur!

SM ÅPLU K K

Ta i bruk våre digitale løsninger!

Bruk vår nettisde www.fkra.no

Korrekt mobilnummer Viktig informasjon blir sendt på SMS

Vår beste blanding: Pluss Ulla kr. 779,- pr. sekk.

Følg oss på Facebook For daglig nyhetsinformasjon

Nyhetsbrev

Vi sender ut månedlig

Korrekt e-postadresse Viktig informasjon blir også sendt din e-postadresse

Elektronisk faktura EHF / E-post / Avtalegiro

Kundesenter:

Telefon 994 30 640 www.fkra.no

Pluss Ulla melkeerstatning, best på pris og kvalitet! Pluss Ulla er den melkeerstatningen med best pris og best kvalitet i markedet. Med en pris på kr 779,- pr sekk eks. mva og frakt levert på hel pall fra Kvalaberg har vi markedets rimeligste blanding. For de som husker litt tilbake hadde FKRA en importert blanding som het Pluss Pontus. Denne blandingen var utviklet og produsert i England og er en av Europas mest solgte. Pluss Ulla er tilnærmet samme blanding, men er produsert med andeler norske råvarer. Vår eneste helnorske blanding er pr. i dag Pluss Lambert, også den med en meget god pris. Alle våre melkeerstatninger kan du kjøpe med pallerabatt. Spør din forhandler, din FK-butikk eller kjøp direkte på fkra.no. Husk å velge hel pall.

FKRA er med i prosjekt Trygg trailer Trygg trailer-prosjektet er et samarbeid mellom Statens vegvesen og bedrifter. Hovedhensikten er å styrke sikkerhetskulturen i transportbransjen, spesielt med tanke på vinterutrustning. Som Trygg trailer-bedrift vil FKRA gjøre en aktiv innsats for å bidra til å bedre sikkerhet og framkommelighet på norske veier.

FKRA’S ROLLE FKRA vil med dette sjekke vinterutrustningen på vogntog som kommer til våre hovedlagre. Er utrustningen dårlig, kan vi nekte å laste og melde fra til transportøren om at slike vogntog ikke er ønskelig. Vi kan melde ifra til

Statens vegvesen dersom vogntoget er i en slik forfatning at det absolutt ikke burde være på norske veier. Vi kan ikke nekte å losse vogntog som kommer, men vi vil melde ifra til transportør og/eller leverandør som er ansvarlig for transporten. Vi mener det er viktig at FKRA som bedrift viser initiativ, at vi er med på å gjøre en innsats fordi vi ønsker trygge veier. Og til syvende og sist, så er det positivt for oss alle som privatpersoner, det gjør det tryggere for oss og våre familier å ferdes på veien. Informasjon om Trygg trailer finner du på www.vegvesen.no

VÅRT FELLESKJØP 55

P ROD U KTNYTT

Nyhet!

BLÅKLÄDER I FK-BUTIKKEN Vi er stolte av å kunne presentere Blåkläder, Norges mest kjente merkevare innen arbeidstøy, i FK-butikken. Nå også med egen kolleksjon til dame.

Blåkläder stiller høye krav til kvalitet, funksjonalitet og design. Kjennetegnet er slitesterke materialer og god passform. Dette er skikkelige arbeidsklær som tåler juling. Og nå kommer endelig også en egen kolleksjon for dame. Blåkläder produserer over 80% av produktene sine i egeneide fabrikker og har slik full kontroll over produksjonsprosessen. Åpenhet er en kjerneverdi i selskapet, noe som sikrer kvalitet og bevissthet både i forhold til ansatte, underleverandører og miljø. Som eneste leverandør på markedet gir Blåkläder livstidsgaranti på søm og jobber kontinuerlig for å øke levetiden på produktene sine. Kvalitet er bærekraft.

56 VÅRT FELLESKJØP

PRODU KTNYTT

T-SKJORTE

GRAVID BUKSE VARSEL KL.2

BLÅKLÄDER, SVART/GUL 340210309933%/ 333210309933%

BLÅKLÄDER, GUL/SORT 710016423399%

Maksimal komfort! Sort farge i 100% bomull, og gul farge i 100% polyester. Paneler i varselmateriale for økt synlighet. DAME, STR. XS-3XL HERRE, STR. XS-4XL

339,SKJORTE

MICROFLEECE JAKKE

BLÅKLÄDER, RUTET, BLÅ/RØD

BLÅKLÄDER, SORT/GUL

320911378956%/329911385689%

497310109933%/499310109933%

Myk flanellskjorte med god passform. Børstet innside og to brystlommer med klaff.

Antipillingbehandlet microfleece. Smarte detaljer for økt synlighet. Forlenget rygg gir optimal passform. Kragen er fleecefôret. DAME, STR. XS-3XL HERRE, STR. XS-4XL

Myk, behagelig og slitesterk arbeidsbukse i 4-veisstretch for gravide som skal lette fysisk arbeid så lenge som mulig under graviditeten. Hverken klær eller graviditet skal være et hinder når arbeid skal utføres. Buksene i varselfarge er ripefrie med magnetknapp i stedet for glidelås. Hemper i midjen til belte, så man kan kjøpe med den løse spikerlommen. Sertifisert i henhold til EN ISO 20471 klasse 2. DAME, STR. XS-XL

DAME, STR. XS-3XL HERRE, STR. XS-4XL

1499,-

499,-

899,-

BUKSE

BLÅKLÄDER, OLIVEN/GRÅ/SORT

JAKKE

715918454599%/715918459899%/ 145918454599%/145918459899%/145918459900%

BLÅKLÄDER, MED GLIDELÅS 339425269998%/336225269933%

Moderne servicebukse til inne og ute! Lett og slitesterkt materiale med hurtigtørkende egenskaper. Smalere passform og forbøyde knær gir økt komfort. Økt bevegelsesfrihet med stretchpaneler. Penn- og knivlomme tilpasset høyre- og venstrehendte, og lårlomme for mobiltelefonen.

Komfortabel jakke som er glatt på utsiden og med børstet innside. Høy krage, to frontlommer og smart innvendig telefonlomme med glidelås. DAME, SVART/GRÅ, STR. XS-3XL HERRE, SVART/GUL, STR. XS-4XL Før 499,-

DAME, STR. C30-50 HERRE, STR. C44-62, D84-124

399,-

899,JAKKE SOFTSHELL VARSEL KL. 3

SKALLJAKKE VARSEL KL. 3

BUKSE VARSEL KL. 1

492625123300%/490625123300%

490419873399%/498719873399%

716118119933%/155118119933%

BLÅKLÄDER, GUL

Softshelljakke som kan brukes året rundt. Tommelgrep, elastiske bånd i ermeavslutningen og kant nede for ekstra komfort. Alle lommene har glidelås. Sertifisert i henhold til EN ISO 20471, klasse 3. DAME, STR. XS-3XL HERRE, STR. XS-4XL

999,-

BLÅKLÄDER, GUL/SORT

BLÅKLÄDER, SVART/GUL

Supermyk synlighetsjakke til høst/vår! Vind- og vanntett med teipede sømmer. Trykte reflekser for økt komfort. Jakken er sertifisert i henhold til EN ISO 20471, XS-S klasse 2.

Stretchpaneler og elastisk midje for økt komfort. Passer bra til sjåfører og industriarbeidere. Sertifisert i henhold til EN ISO 20471, klasse 1. Kneputelommene er tilpasset kneputer art. nr. 4027.

DAME, KL. 2, STR. XS-3XL HERRE, KL. 3, STR. XS-3XL

DAME, STR. C32-50, D19-25 HERRE, STR. C44-64, C146-156, D88-124

1 899,-

999,-

VÅRT FELLESKJØP 57

Nytt fra

Ny butikksjef i Årdal Bjørn Espen Ramsland startet i januar som ny butikksjef i FK-butikken Årdal. Etter syv års pendling fra Stavanger ser han lyst på nye utfordringer i lokalmiljøet hvor han bor. For Bjørn Espen er det viktig at butikken skal være best på service, tilgjengelighet og være den foretrukne samarbeidspartner. Han har 22 års salgserfaring, åtte år fra dagligvarebransjen og fjorten fra bilbransjen.

ÅPNINGSFEST PÅ EVJE

I desember 2019 hadde vi stor åpningsfest av den nye FK-butikken Evje, med nytt stort tilbygg. Det ble en kjekk dag med kaker, kaffe og gode tilbud. Mange besøkende kunder resulterte i en god salgsdag og en fin markering av den nye butikken. Sammen med lokale entreprenører har Veidekke vært ansvarlige for hele byggeprosessen. – Nå etter flere måneders bruk av bygget må vi si oss veldig godt fornøyd, vi har nå en moderne og inspirerende butikk med hele 450 kvadratmeter ekstra. Dette gjør at vi kan ta inn enda flere produkter og berike sortimentet og utvalget til våre eiere og forbrukere, sier butikksjef Per Olav Nyhus. Både bønder og ansatte er meget godt fornøyde med utvidelsen og satser på økt omsetning og nye kunder!

100 kvadratmeter større i Flekkefjord Resultatet av utvidelsen av FK-butikken i Flekkefjord er en større og bedre butikk som fremstår i en mer moderne drakt. - Nå har vi plass til et utvidet sortiment og grunnlaget for økt omsetning er nå på plass, hevder butikksjef Reidar Solbjørg. Kassen er snudd og med utstillinger godt synlig i butikken, gir dette et oversiktlig førsteinntrykk. Butikken vil stå ferdig i slutten av mars.

58 VÅRT FELLESKJØP

D E T SK J E R I FK R A

FV. Jens Helge Wikstøl, butikksjef og Tarald Fuskeland, verkstedleder.

FK-SENTERET I KRISTIANSAND

Seksten på verkstedet, fem på salg, to på kraftfôr og seks i butikk – til sammen 29 personer har sitt virke på FK-senteret i Kristiansand der Vårt Felleskjøp blir godt mottatt av verkstedleder Tarald Fuskeland og butikksjef Jens Helge Wikstøl. Det nærmer seg vår, – Vi har det veldig greit her, fastslår de to på ekte sørlandsk vis og forteller at de samarbeider godt. – Når butikken har kampanjer eller kundedager, hiver vi oss på – og når vi arrangerer kundekvelder eller har andre arrangementer, følger butikken opp, beskriver Tarald. – Dette er noe vi begge tjener på.

noe ikke bare senteret begynner å bære preg av. Også de ansatte ser fram mot lysere tider. VI HAR MØTT FEM AV DEM! BLA OM VÅRT FELLESKJØP 59

FK-SENTERET I KRISTIANSAND

Høna i haneflokken

CHRISTINA TØNNESSEN (41), eller Tina som de aller fleste kjenner henne som, stortrives i FK-butikken selv om hun er eneste jenta i gjengen. – I tillegg til Janne, da, som er ekstrahjelp, smiler hun og sier at det hadde væt hyggelig med en kvinnelig kollega. – For nå er det opp til meg hvordan butikken skal designes, smiler hun. – Og jeg får ikke alltid gjort det jeg hadde tenkt. Hun har hovedansvar for delelageret til DeLavals melkeanlegg og for hunde- og katteproduktene i butikken. – Hva trives du best med? – Jeg trives aller best med DeLaval-produktene, som er ganske mye å holde styr på, men som jeg nå har fått god kontroll og oversikt over. Samarbeidet med servicemennene, Geir og Bjørnar, er en viktig del av dette. Vi har det utrolig gøy sammen. – Har du vokst opp på gård selv? – Nei, men jeg skulle ønske at jeg hadde. Jeg drømmer om å finne meg et småbruk, men det koster en del, kan du si. Så foreløpig er jeg her.

At Tina trives på jobb, gjenspeiles på flere måter. Prisen som årets selger avdeling Rigetjønn 2019, var det hun som stakk av med. Det sier ikke rent lite. Det var mens hun gikk på landbruksskolen, for 12 år siden, at hun fikk muligheten til å jobbe som sommerhjelp i FK-butikken. Siden har hun vært her. – De tuller ofte med at jeg er eneste kvinne i flokken, og mener at jeg er bortskjemt. – Er du? – Ja, det er jeg nok. De er veldig snille mot meg, ler hun og understreker: –Vi har det kjempegøy sammen. Ingen dager er like, og så lærer jeg alltid noe nytt og blir aldri utlært.

Klar for å komme ut til kundene JON HOMME PAULSEN (20) fra Valle er ny salgskonsulent på traktor og redskap i FKRA Agder og Setesdal, Åseral, Iveland, Vennesla og deler av Kristiansand. – Jeg ble utfordret til å prøve noe nytt. Det var ikke det at jeg var lei av å skru, smiler 20-åringen som i januar i år flyttet arbeidssted fra verkstedhall til kontor inne på FK-senteret i Kristiansand. Etter tre år på verkstedet skal han nå betjene FKRAs kunder på traktor- og redskapssiden. – Traktor kan jeg godt, men jeg har en del å

lære når det gjelder redskaper, sier Jon, som gleder seg til å komme ut til bøndene. Han er selv fra gård og har vokst opp blant kyr og maskiner. – Hva tenker du om din nye jobb? – Jeg er veldig interessert i dette og synes det er spennende å jobbe mot budsjettmål, og så vet jeg at vi er et godt lag. Jeg har mange gode folk å spille på, smiler han. Han har allerede besøkt et titalls bønder: – Jeg merker at det er veldig mye å lære også ute hos kunden. Det er viktig å være lydhør.

Skogens mann KENNETH STEDJAN kjører selveste spesialbilen blant de fem servicebilene ved FK-senteret i Kristiansand. Hans ansvar er å følge opp skogsmaskinene til John Deere. – Vi selger ikke disse maskinene her hos oss, men John Deere Forest i Kongsvinger leier en mann av oss til å ta service og oppfølging på skogsmaskinene i Agder -og Telemark-området, forklarer Tarald Fuskeland, som er verkstedleder i Kristiansand. Kenneth Stedjan hopper ut av bilen med bilde av en stor John Deere skogsmaskin på begge sider. I dag jobber han ved senteret, men stort

60 VÅRT FELLESKJØP

sett er han på hjul, på vei til og fra hogstområdene. – Hvor mye kjører du i året? – Mellom 50-70.000 kilometer, smiler han. Termosen og matpakka er alltid med. Som regel vanker det også en kaffekopp når han treffer tømmerhoggerne inni skogen, gjerne bålkaffe. – Disse folkene tar seg ikke selv høytidelig, sier han. – Samtidig er de veldig profesjonelle og forventer effektivitet. Det blir fort dyrt om nedetiden på disse maskinene trekker ut. I morgen går turen til Nissedal, en

to og en halv til tre timers kjøretur fra Kristiansand. – Hva hører du på når du kjører? Han ler: – Stort sett NRK P1. Det har jeg alltid gjort.

Første arbeidsdag 21. juni 1978 – Etter mitt syn er samvirketankegangen bare blitt viktigere, og spesielt i dag, med alt det som skjer i og rundt landbruket, sier kraftfôrkonsulent HARALD STØYL , som har vært i FKRA siden 1978. Han hadde sin første dag på verkstedet i Grimstad 21. juni 1978 klokken 07.00. – Her var gravemaskiner, anleggsmaskiner, traktorer og masse aktivitet. Avdelingen bygde på seg og etterhvert samarbeidet vi nærmere med Kristiansand, husker Harald. Nesten 20 år etter, på sykkelsetet en ettermiddag på vei hjem fra jobb, havner Støyl utenfor veien og husker ikke mer før han slår opp øynene på overvåkingen tre dager etter. – Jeg brakk nakken. Det var alvorlig, men jeg klarte å komme meg på beina igjen. Landbruksmekaniker kunne han ikke lenger jobbe som, men daværende verkstedmester, Trygve Steine, var fantastisk. – Han sa: «Harald, orker du å komme ned, så tar du min jobb og jeg din. Det har jeg ikke hørt noen har gjort verken før eller siden. Makan til kollegial støtte skal du lete lenge etter. I 1998 begynner Harald Støyl på tonnavdelingen. Siden da har han jobbet med kraftfôr. Han er på kontoret i dag, på FK-senteret i Kristiansand. Men oftest er han å finne i bilen, på vei til eller fra en av de mange kundene han besøker gjennom året. Den erfarne kraftfôrkonsulenten har hele spekteret – fra fjørfe til storfe, småfe, hjort, elg og hest. Også plantekultur er han innom. – Det er fantastisk spennende. Ingen produksjoner er like, og du må være god til å orientere deg om drifta til bonden, ønskene og mulighetene, både de naturgitte og de som skal skaffes til veie, sier han. – Når du ser tilbake, har du forandret deg mye i løpet av ditt yrkesaktive liv i FKRA? – Livets skole er en utrolig utdannelse. Jo eldre man blir jo mer ser man at bildet har langt flere farger enn de man i

utgangspunktet var oppmerksom på. Det har skjedd en enorm strukturendring i landbruket i løpet av disse årene, fra mange små bruk i 1978 til dagens mye større enheter. Det er en utfordring på flere vis. I dag er nok den gjennomsnittlige bonden mer ensom. Med større enheter kommer også større avstander. Harald er opptatt av å bidra til mer faglig samhold. – En del medieomtale sliter på underbevisstheten til mange, - kjøttskam og det ene med det andre. Jeg tenker vi skal bli enda flinkere til å samarbeide med hverandre og til å holde trivselen og samholdet oppe. Vi har vel aldri hatt mer bruk for samvirket enn nå. Når vi spør ham om han har noen kjepphester, er svaret: – At kunden, eierne av Felleskjøpet, skal tjene penger og ha noe igjen både på kort og lang sikt. Det er vårt oppdrag. Han er stolt av arbeidsplassen sin og nevner gode kolleger, ledere og et styre som han opplever som særdeles lydhøre for innspill fra ansatte og ikke minst fra eierne.

Lærling med røtter i midtvesten LEIF ERIK VATNE (19) er oppvokst i Eiken, men har også amerikansk statsborgerskap og har allerede arbeidet på morfarens gårt i Iowa flere ganger. Akkurat nå har han imidlertid lærling på FK-verkstedet i Kristiansand. Lærlingetiden startet 5. august i fjor, og han utelukker ikke at han etter de to årene som lærling drar «over there» for å jobbe noen år sammenhengende. På gården hjemme i Eiken er det storfe og sau som gjelder. I Iowa, på forfarens gård, dyrkes mais og soyabønner. Over 90 prosent av delstaten består av jordbruk, driftsenhetene er større og landskapet langt flatere.

– Hvor stor er gården til morfaren din? – 8.500 mål, ikke helt som Vatne med andre ord, smiler han og refererer til gården i Eiken der han vokste opp. Han kaller hjembygda «perla i Agder» og forteller at han stort sett drar hjem hver helg, først og fremst for å skru på en gammel Chevrolet han har stående. – Hvor mange John Deere er det på gården til morfaren din? Verkstedleder Tarald Fuskeland kommer inn i samtalen.

– Sju, de fleste av dem relativt store. Han ramser opp: JD 8430 x2, 8530, 8310R, 9510R og 4455. I tillegg kommer en skurtresker JD 9770 STS. Han trives godt på verkstedet på Rigetjønn. – Det er en veldig trivelig gjeng å jobbe sammen med. Vi går godt overens alle sammen og hjelper hverandre om noe ekstra skulle stå på. Variasjonen i arbeidsoppgaver er stor, plutselig huker noen tak i deg - du får i det hele tatt være med på mye forskjellig. Leif har gått ett år på highschool i Iowa. Amerika blir det nok igjen om noen år, men nå er det FK-verkstedet som gjelder.

VÅRT FELLESKJØP 61

P ROD U KTNYTT

Hørt om hydroponisk dyrking? Hydroponisk dyrking er for deg som kan mye, lite eller ingenting om dyrking. Med dyrkingskassen Harvy dyrker du bladgrønt, urter og til og med blomster i vann. Uten jord, og uten krav om grønne fingre eller forkunnskaper. Med FK-butikkens hydroponiske startpakke fra Harvy kan alle dyrke hjemme, uansett hvor du bor! HARVY KIT 3 KOSTER KR 699,OG INNEHOLDER: n Kasse for 3 planter n 6 forhåndssådde plugger (3 x salat + 3 x basilikum) n 3 pluggholdere n 250 ml spesialnæring

Nyhet!

SLIK GJØR DU: 1. Fyll opp plantekasssen med vann og næring 2. Sett i de forhåndssådde pluggene 3. Vent, og etter noen uker kan du høste og spise det du selv har sådd!

MOTORSAG MSA 220 35 CM 3/8" ENHET

Stihl batterimotorsag med høy kjedehastighet gjør en forskjell med sine 24 m/s. Dette er en effektiv batterisag som kan brukes til så mangt; kvisting, felling av små trær, trearbeider, i den offentlige sektoren, i landbruk, i skog mm. Batterisagen har Stihl hurtigkjedestramming, siktlinje og et effektivt 3/8" Picco Super kjede med lite tilbakeslag. Sagen leveres uten batteri og lader. 96538912512000123 VEIL PRIS: 4 490,-

GREINSAG GTA 26 INKL. LADER OG BATTERI Greinsag GTA 26 komplett med batteri, lader og praktisk veske. Batteridreven greinsag for flere bruksområder; beskjæring av busker og trær, kapping av hage- og byggavfall og til diverse trearbeider. Med 1/4" PM3 sagkjede for høy skjæreeffekt og kraftfulle snitt. Ergonomisk håndtak med antiskli, verktøyløs kjedebytte, fleksibelt kjedebeskyttelse og integrert ladeindikator. 965389GA010116918 VEIL PRIS: 1 490,-

62 VÅRT FELLESKJØP

Nyhet!

God påske!

Fjørfekongressen Fjør 2020

Bli med på årets samlig for den norske fjørfebonden! Den 6. - 7. november arrangeres Fjør 2020. Denne gangen går konferansen av stabelen på Sola, nærmere bestemt Clarion Hotel Air. For mer informasjon følg med på vår nettside fkra.no og facebook.

Felleskjøpet Rogaland Agder, Hovedkontor Postboks 208 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Sandvikvn. 21, Stavanger

KUNDEMAGASIN FOR FKRA APRIL 2020

Tlf: 51 88 70 00 E-post: firmapost@fkra.no Bestilling av fôr og gjødsel: Tlf. 994 30 640 eller www.fkra.no (automatisk telefonsvarer utenom arbeidstid)

Kjøp hel pall nå!

Vi gir 5% rabatt på melkeerstatninger til lam, kalv og gris ved kjøp av hel pall *Hel pall er ferdig rabattert. Prisen gjelder lev. fra Kvalaberg.

Pluss ALMA - kalv • For moderat tilvekst • 21% protein, lett syrnet • 30 stk pr pall

Pluss ROSA - kalv • For god tilvekst • 23% protein, lett syrnet • 25 stk pr pall

Pluss STJERNA - kalv • For høy tilvekst • 26% protein, lett syrnet • 25 stk pr pall

Pluss NASSE - smågris • Lett syrnet melkeerstatning med 22% protein og 14% fett • 25 stk pr pall

fkra.no - ordretelefon 994 30 640

Pluss ULLA - lam • Tilpasset intensiv fôring og høg tilvekst • Produsert i England med noe norsk melkeråvare • 25 stk pr pall

Pluss LAMBERT - lam • Tilpasset intensiv fôring og høg tilvekst • Norskprodusert melkeerstatning • Inneholder 24% protein og 24% fett • 100% norsk melkeråvare • 30 stk pr pall

Vårt Felleskjøp - april 2020

Articles inside

FK-senteret i Kristiansand

Bru gard: Norges største på John Deere

Oppfordrer folk til å stikke fingeren i jorda

Nytt og bedre kjæledyrfôr fra FKRA

Vi har digitalisert distribusjonen

Humler inntar det gamle forsøksfjøset i Klepp

Velger å satse tross usikre tider