Humler inntar det gamle forsøksfjøset i Klepp

HUMLERINNTARDETGAMLE DET SKJER I FKRA

I fjor flyttet kyrne inn i det nye forsøksfjøset. Nå transformeres det gamle til et nymotens produksjonslokale for norske humler.

BETHI DIRDAL JÅTUN MAREN HOMNES ODDANE OG ANNE LINN OLSEN

Norske Pollinering AS, der belgiske Biobest eier 51 prosent og Vekstmiljø AS 34 prosent, er i ferd med å oppgradere det gamle fjøset på forsøksgården i Klepp til et produksjonslokale med plass til 1,8 millioner humleindivider. Disse skal deretter videre til veksthus, bærog fruktproduksjoner over hele Norge.

NATURLIGE PRODUKSJONER – Folk er ikke klar over hvor rene de norske produksjonene er. I motsetning til i mange andre land, benytter gartnere i Norge så å si ingen sprøytemidler, men søker istedenfor naturens egne løsninger, påpeker Torgeir Erfjord, direktør i FKRAs landbruksdivisjon. – Import av humler er forbudt i Norge på grunn av genetisk forurensing. Man frykter at de skal forurense de stedegne rasene, derfor er norsk humleproduksjon avgjørende, fortsetter Berge Sandanger, daglig leder i Vekstmiljø AS, hvor FKRA er hovedaksjonær.

MØRK JORDHUMLE Det er to humleprodusenter i Norge, noe som, ifølge Maren Homnes Oddane i Pollinering AS, er nok i forhold til behovet. Ifølge henne er det påvist 35 humlearter i Norge, der den mest vanlige er mørk jordhumle.

Det var Karl Ivar Stangeland i Taksdal som i sin tid startet med humleoppdrett i Norge og som også har lært opp sin konkurrent. Nå går hans virksomhet inn i Pollinering AS, der han og hans familie er minste aksjonær med sine post på 15 prosent.

OPPSTART I SLUTTEN AV MARS Etableringen i det gamle fjøset på forsøksgården er en løsning alle partene i prosjektet er godt fornøyd med. Felleskjøpet får aktivisert bygningsmassen med en aktør i samme bransje, Vekstmiljø, som har kontorer i Sandnes, får kortere vei til produsenten, og hovedeieren i selskapet, belgiske Biobest, får sitt krav om landlige omgivelser oppfylt.

Rehabiliteringen av det game fjøset på forsøksgården i Klepp begynte i oktober i fjor og forventes ferdig i slutten av mars. Da flytter humler og tre ansatte inn i de nyrenoverte lokalene.

– Vi kommer aller først til å bruke en uke eller to på å teste ut alle rommene og påse at alt funker som det skal, sier Maren Homnes Oddane, en av de tre som skal jobbe i «humlefjøset» og som gleder seg over å få være med å utvikle både hus, drift og satsing. Det lages plass til utvikling av 12.000 bol. DRONNING OG DRONE – Hva konkret er det som kommer til å skje her inne?

– Enkelt forklart starter vi med å pare dronningene med droner for deretter å lage en kunstig årssyklus inni huset slik at vi bruker et minimalt antall uker på å lage et fullverdig humlebol. Etter paringen legges dronningen i kunstig dvale. Når vi senere tar henne opp igjen, starter hun etableringen av et bol som i løpet av et par måneders tid vil være leveringsklart, forklarer Maren og legger til at humlene fôres med sukkervann og pollen. VIKTIG Å BYTTE UT BOLET – Etter en viss alder vil et humlebol slutte å produsere arbeidere. Uten disse er bolet i realiteten nytteløst for gartneren som ønsker pollinering. Dette er viktig for oss å få formidlet til gartneren, sier han.

For det kommer ikke til å mangle på antall humlebol. Det skal Pollinering AS sørge for – i det gamle forsøksfjøset i Klepp der de etter planen skal være inne i slutten av mars. P u p p e r ( e g g f o r m e d e ) h u m l e l a r v e r o g a r b e i d e r h u m l e r s o m p l e i e r o g f o r e r l a r v e n e .

GAMLE FORSØKSFJØSETI KLEPP

Dronning og drone som parer seg. Henger sammen ca. 20 min.

NYE 6M ER KLAR FOR DEG!

Nytt førerhus | God sikt | Komfort i ypperste klasse | Høy nyttelast Mange modeller | JDlink | Auto Trac GPS-styring

Kompakt, smidig og sterk! Vi har demotraktor – ta kontakt for prøvekjøring!

TORSTEIN (24): Tar over

Da yngstesønnen bestemte seg for at han ville satse på familiegården i Sandeid, tok det ikke lang tid før planleggingen av det nye robotfjøset var i gang.

BETHI DIRDAL JÅTUN ANNE LINN OLSEN

– Vi skulle egentlig ha bygd nytt for ti år siden og hadde derfor en god del egenkapital, sier far Harald Olav Stuhaug forklarende.

GODT OVERBLIKK Litt over elleve millioner har de investert i det nye fjøset. – Utenom tilskuddet ligger prislappen på noe over ni, presiserer han.

Det nye robotfjøset ligger på en høyde inntil fjellveggen bak gården. Kubikkmeterne som er skutt ut for å gjøre plass, er ikke få. Harald Olav regner med det har kostet dem godt over én million ekstra, men det var et mål om å benytte så lite dyrka mark som mulig.

Vi sitter i andreetasjen i det nye fjøset og ser dyra ligge rolig i båsene. Store vinduer gir godt overblikk over hele fjøset, og over melkeroboten har bøndene fått lagt i ei stor og tjukk glassplate der du kan stå og kikke rett ned på det som foregår.

En trapp på utsiden leder opp til andreetasjen.

– Slik at vi slipper smittesluse. Tanken er at vi skal kunne ta imot turister og andre interesserte for å lære dem mer om moderne, norsk landbruk, sier Torstein (24), som for øyeblikket både studerer ved Vinterlandbruksskulen i Ryfylke, og tar en bachelor ved Høgskulen for Grøn Utvikling på Bryne. Han har ikke bestemt seg for akkurat hva han skal satse på i tillegg til gårdsdrifta når han om et par års tid tar over gården, men skriver bachelor om attåtnæring på gården.

FLERE BEIN Å STÅ PÅ – Når vi ser på utviklingen tror jeg det er viktig å ha flere bein å stå på, sier han og innrømmer at det har vært rimelig travelt det siste året. Med planlegging og bygging av nytt fjøs i tillegg til studiene har det ikke akkurat manglet på oppgaver for 24-åringen, som imidlertid fryder seg over de nye arbeidsforholdene han og faren har fått.

– Vi bruker fortsatt en god del tid i fjøset, men har en helt annen fleksibilitet. Dessuten er det lyst, luftig og høyt under taket. Man får lyst til å være her i motsetning til i det gamle båsfjøset der det mest handlet om å komme seg inn og ut, smiler han.

– Vi har dessuten en helt annen kontroll på produksjonen og kan optimalisere drifta, supplerer faren som beskriver endringen fra gammelt til nytt fjøs som å bevege seg fra steinalder til moderne tid.

– Det er en brå overgang og det kommer til å ta litt tid å venne seg til alt det nye, men det er ikke noe mål for oss å oppnå høyest mulig ytelse. Det gjør ingenting om vi har noen ekstra kalvinger. Vi har grovfôr nok, fortsetter han.

HAR BYGD INN FLEKSIBILITET Det er ikke mer enn tjueto dager siden dyra kom på plass i det nye fjøset. Ifølge far og sønn fant de seg utrolig raskt til rette.

– Litt kaos var det de tre første dagene, men så gikk det seg fort til.

Melkekvoten på gårdsbruket i Sandeid er på 210.000 liter. I tillegg leier de 30.000.

– Når Torstein ville overta, var det viktig for oss å bygge fleksibilitet inn i fjøset. Slik ting er nå har vi egentlig plass til en dobling av dagens produksjon, sier Harald Olav og legger til at de valgte å nedprioritere automatisk fôring og heller bygge 10-12-meter ekstra. Skulle Torstein med tiden likevel ønske å legge inn automatisk fôring, enten bånd eller vogn, så er det tatt høyde for i utformingen. Med små grep skal det kunne legges til rette for.

Det er Ola Haugland fra FKRA I-Mek som på input fra far og sønn Stuhaug har tegnet fjøset.

– Vi snakket både med Felleskjøpet og Fjøssystemer, og var ikke minst rundt hos andre bønder for å se og lære, sier Torstein, og rister smilende på hodet. GODT SAMARBEID – Jeg hadde regnet med å få noen entydige råd, men ingen bønder er enige om noen ting som helst. Han ler, og Ola Haugland følger ertende opp:

– Det stemmer helt med mine opplevelser. Haugland har fulgt far og sønn Stuhaug gjennom hele prosessen fra planlegging og fram til ferdigstilling.

– Det er utrolig kjekt når jeg kommer og ser at det vi har jobbet med er blitt til et så velfungerende fjøs som dette, sier han og legger til:

– Mens andre er opptatt av å spare og få flest mulig dyr inn i fjøset, har disse to heller fokusert på å gi dyra god plass. Normalt er dybden på liggebåsene 2.60 meter. Her er de 2.80, noe som helt klart er bedre for dyra.

At Torstein og Harald Olav gikk for FKRA og Ola Haugland, hadde både med løsningene, med hva som lå i tilbudet å gjøre og ikke minst den gode kjemien.

PRISER HELE PROSJEKTET – På et tidspunkt i prosessen, når vi var på tråden med Ola hver eneste dag, ja, gjerne flere ganger om dagen også, sa vi til hverandre at om alle maser like som oss, synes vi synd på Ola, smiler Torstein.

Ola har tegnet hele huset, - både innredninger, fasader og snitt. Dette slik at bonden lett kan innhente tilbud fra forskjellige entreprenører på betongarbeid og overbygg. – Og så følger den egentlige jobben. Arbeidet etter at tilbudet er akseptert er like viktig, om ikke viktigere, poengterer Ola.

KALVENE ER SPESIELT TENKT PÅ – Vi ønsket at de skulle være inne og på en plass hvor vi ser dem og går rundt dem i hverdagen. Derfor er de plassert i den luneste delen av fjøset, nært opp til kontordelen og langt fra de store portene, forteller Torstein.

Det nye fjøset har isolert tak og isolerte betongelementer. – Valget er bevisst fordi vi ønsker en så jevn temperatur i huset som mulig, oppgir de to.

Ved fôrbrettet og roboten har de anlagt eco-spalter, noe som gir dyra et mykere underlag, og som også bidrar til god klauvhelse.

FORANDRINGER OG TILPASNINGER Far Stuhaug innrømmer at han innimellom kan kjenne på bekymring for framtida, på ansvaret som nå er lagt på sønnens skuldre, men, som han sier:

– Valget er gjort. Som bønder må vi være innstilt på forandringer, vi må være villige til å utvikle oss etter forbrukernes krav og ta hensyn til miljøet.

– Dessuten må vi ha flere bein å stå på, supplerer Torstein som også er opptatt av evnen til å tilpasse seg og viljen til å være åpen. Dessuten: – Her skal vi ikke drive med dekk- og diesellandbruk, men bruke beiter og jorder rundt gården og holde de i hevd! Dette går på å bruke de lokale ressursene. Det er viktig for oss, avslutter Harald Olav.

Far og sønn er god fornøyde med løsningene i det nye turistfjøset. I-mek konsulent Ola Haugland har bistått i prosjektet.