D E T SK J ER I FKR A
HUMLER INNTAR DET GAM
ie
NATURLIGE PRODUKSJONER – Folk er ikke klar over hvor rene de norske produksjonene er. I motsetning til i mange andre land, benytter gartnere i Norge så å si ingen sprøytemidler, men søker istedenfor naturens egne løsninger, påpeker Torgeir Erfjord, direktør i FKRAs landbruksdivisjon. – Import av humler er forbudt i Norge på grunn av genetisk forurensing. Man frykter at de skal forurense de stedegne rasene, derfor er norsk humleproduksjon avgjørende, fortsetter Berge Sandanger, daglig leder i Vekstmiljø AS, hvor FKRA er hovedaksjonær. MØRK JORDHUMLE Det er to humleprodusenter i Norge, noe som, ifølge Maren Homnes Oddane i Pollinering AS, er nok i forhold til behovet. Ifølge henne er det påvist 35 humlearter i Norge, der den mest vanlige er mørk jordhumle. Det var Karl Ivar Stangeland i Taksdal som i sin tid startet med humleoppdrett i Norge og
FV: Berge Sandanger, Maren Homnes Oddane og Torgeir Erfjord.
24 VÅRT FELLESKJØP
ne . rve
Norske Pollinering AS, der belgiske Biobest eier 51 prosent og Vekstmiljø AS 34 prosent, er i ferd med å oppgradere det gamle fjøset på forsøksgården i Klepp til et produksjonslokale med plass til 1,8 millioner humleindivider. Disse skal deretter videre til veksthus, bærog fruktproduksjoner over hele Norge.
r la
MAREN HOMNES ODDANE OG ANNE LINN OLSEN
OPPSTART I SLUTTEN AV MARS Etableringen i det gamle fjøset på forsøksgården er en løsning alle partene i prosjektet er godt fornøyd med. Felleskjøpet får aktivisert bygningsmassen med en aktør i samme bransje, Vekstmiljø, som har kontorer i Sandnes, får kortere vei til produsenten, og hovedeieren i Pu e selskapet, belgiske Biobest, får sitt pl pp er om krav om landlige omgivelser oppfylt. s (eg ler gfo Rehabiliteringen av det game fjøset på um rme erh d de) h i e umlelarver og arb forsøksgården i Klepp begynte i oktober i fjor og forventes ferdig i slutten av mars. Da flytter humler og tre ansatte inn i de henne opp igjen, starter hun etableringen av nyrenoverte lokalene. et bol som i løpet av et par måneders tid vil – Vi kommer aller først til å bruke en uke være leveringsklart, forklarer Maren og eller to på å teste ut alle rommene og påse at legger til at humlene fôres med sukkervann alt funker som det skal, sier Maren Homnes og pollen. Oddane, en av de tre som skal jobbe i «humlefjøset» og som gleder seg over å få VIKTIG Å BYTTE UT BOLET være med å utvikle både hus, drift og satsing. – Etter en viss alder vil et humlebol slutte å Det lages plass til utvikling av 12.000 bol. produsere arbeidere. Uten disse er bolet i realiteten nytteløst for gartneren som ønsker DRONNING OG DRONE pollinering. Dette er viktig for oss å få – Hva konkret er det som kommer til å skje formidlet til gartneren, sier han. her inne? For det kommer ikke til å mangle på antall – Enkelt forklart starter vi med å pare humlebol. Det skal Pollinering AS sørge for – i dronningene med droner for deretter å lage det gamle forsøksfjøset i Klepp der de etter en kunstig årssyklus inni huset slik at vi planen skal være inne i slutten av mars. bruker et minimalt antall uker på å lage et fullverdig humlebol. Etter paringen legges dronningen i kunstig dvale. Når vi senere tar
gf ore
BETHI DIRDAL JÅTUN
som også har lært opp sin konkurrent. Nå går hans virksomhet inn i Pollinering AS, der han og hans familie er minste aksjonær med sine post på 15 prosent.
ro
I fjor flyttet kyrne inn i det nye forsøksfjøset. Nå transformeres det gamle til et nymotens produksjons lokale for norske humler.
Arkadiusz Smotylewicz fra Thermax legger siste hånd på verket med fuging av alle sprekker.
