5 minute read

Gjødselsituasjonen foran våren 2022 S

Gjødselsituasjonen foran våren 2022

Landbruket må nå betale dyrt for gjødsel – summen av stor internasjonal etterspørsel, økte priser på naturgass og økte fraktrater, har drevet gjødselprisene til et historisk høyt nivå.

Tekst/foto: Jens Randby/Anne Linn Olsen

OPPSUMMERING OG TILBAKEBLIKK For å forstå situasjonen må vi se til Kina. Kina har gjennom 20/21 etterspurt landbruksråvarer og hatt en formidabel import. En viktig årsak er behov for fôr til oppbygging av svinebesetningene etter den afrikanske svinepesten i 18/19. I første kvartal 2021 importerte Kina 40 millioner tonn landbruksråvarer, en økning på 58 % sammenlignet med samme kvartal i 2020. Normalt er Kina en stor aktør i eksportmarkedet av gjødsel.

Stor internasjonal etterspørsel etter soya, mais og hvete gir økning i produktprisene, bidrar til at store produsentland som USA og Brasil øker sine produksjonsarealer så mye som mulig. Arealutvidelser i internasjonal korn/soya-produksjon bidrar i sin tur til en tilsvarende økning i etterspørselen etter gjødsel.

UNDERSKUDD PÅ NATURGASS I EUROPA Produksjon av ammoniakk er en viktig prosess i kjemisk framstilling av nitrogenholdig gjødsel. I dag produseres ammoniakk hovedsakelig fra nitrogen i atmosfæren, vanndamp og naturgass.

Underskudd – og skyhøye priser på naturgass, kombinert med prisøkninger på innsatsfaktorer som fosfor og kalium, har bidratt til ekstreme økninger i produksjonskostnadene.

Naturgassprisene i Europa har i perioder vært såpass høge, at flere gjødselprodusenter har valgt å stenge ned deler av sin amoniakkproduksjon.

Situasjonen øst i Europa gjør at naturgassprisene forventes å stige også utover våren.

NÅR SKAL GJØDSELPRISENE NED? Det er nesten som en naturlov å regne; «etter en periode med høye gjødselpriser, skal prisene på et eller annet tidspunkt flate ut og/eller falle».

Markedsanalytikere på landbruksvarer verden over spør seg nå: «Når vil kurven på prisutviklingen flate ut og/eller peke motsatt vei?».

Det forventes ikke noen store endringer i prisbildet det nærmeste halvåret. Den pågående konflikten mellom Ukraina og Russland skaper usikkerhet om gassleveranser i Europa og kan bidra til ytterligere økning av gjødselprisene.

Det er derfor ingen klare og tydelige tegn som på kort sikt signaliserer nedgang i gjødselprisene.

HISTORISK HØSTSALG Til tross for stor usikkerhet i markedet og et stigende prisnivå, har planlegging for ny sesong pågått hele høsten 2021. En stor andel av gjødselinntaket i fjor høst var beregnet på salg våren 2022.

Allerede tidlig i september gikk FKRA ut i markedet med anbefaling om å kjøpe gjødsel i høst, da vi forventet betydelige prisøkninger i løpet av høstmånedene.

Med høstkampanjen ønsket vi å gi alle medlemmer og kunder mulighet til å kjøpe gjødsel til laveste høstpris. Responsen på kampanjen var større enn normalt.

FKRA har i løpet av høsten solgt 10 000 tonn mer enn «et normalnivå». Vi unngikk hamstring, men vi ser at en stor andel kunder som normalt kjøper om våren har flytta innkjøpet et halvt år fram.

GJØDSELTILGANGEN FRAMOVER Ved inngangen til 2022 er vi midlertidig sluttsolgte for enkelte produkter, det gjelder først og fremst nitrater. Men nå ved inngangen til mars måned er vi leveringsdyktige på hele sortimentet.

Som grossist, må FKRA foreta en avveining mellom å være leveringsdyktig, og samtidig unngå å sitte med for store beholdninger når prisene på et, eller annet tidspunkt skal ned.

I vår planlegging for våren har FKRA valgt å prioritere å være leveringsdyktig på nitrater, dvs. både ren nitrogengjødsel og NPK-gjødsel med høyt nitrogennivå.

GJØDSELKJØP I VÅR – VALG OG VURDERINGER Det kan være flere grunner til at gjødselkjøpet for kommende sesong har blitt utsatt til våren. Det kan handle om alt fra dårlig likviditet, mangel på lagerplass og gjerne en forhåpning om et prisfall i løpet av våren.

For enkelte kan det være fristende å redusere bruken av mineralgjødsel når prisen er så høy, og på den måten spare kostnader.

Et regneeksempel kan være fornuftig å se nærmere på i en kost-/nyttevurdering av redusert gjødsling:

Prisen pr kg N gitt som OPTI-NS 27-0-0 (4S) er kr 27,70. Ved å redusere med 5 kg N pr dekar blir besparelsen totalt kr 138,50 pr. dekar. Spørsmålet blir da om verdien av det forventa avlingstap ved å redusere N-nivået med 5 kg pr. dekar, blir større, eller mindre en kr ca. 140 pr. dekar.

Tidligere gjennomførte forsøk viser at avlingsforskjellen mellom høge og låge N-tilførsler kan variere en del, avhengig av jordforhold. På areal i god hevd, med høyt moldinnhold og ellers god kulturtilstand er det i noen forsøk vist relativt små avlingsforskjeller. På skrinn- og næringsfattig jord kan forskjellene bli relativt store. Men de største forskjellene mellom høge og låge N-verdier finner vi igjen i ulikt proteininnhold i avlingen.

Dersom både redusert avlingsnivå og redusert proteinnivå skal kompenseres med innkjøp av proteinrikt kraftfôr, blir besparelsen i gjødselkostnader fort spist opp av redusert avlingsverdi i energi og protein.

Vårt hovedbudskap er at gjødslingsnivået til 1. slått bør være som normalt. Det kan heller være aktuelt å justere gjødslingsnivået til de neste slåttene, når grovfôrsituasjonen er under kontroll.

NOEN GJØDSLINGSRÅD Nitrater vil være de billigste gjødseltypene i markedet. Ukritisk bruk av de rimeligste gjødseltypene bør ikke strekkes for langt. Kravet om balansert gjødsling er viktig i alle vekster. Også på areal der det tilføres husdyrgjødsel, kan det oppstå mangelsituasjoner. Spesielt bør en være oppmerksom på at tilførselen av Kalium blir ivaretatt. Fosfortilgangen er i flere områder, spesielt i Jær-regionen, godt ivaretatt.

En kritisk vurdering – og differensiering av gjødselmengder på ulike skifter kan være en oppside i et år med høye gjødselpriser. En kan gjerne se litt nærmere på det planlagte gjødslingsnivået på ulike engskifter på garden. Avlingspotensial – og utnyttelsen av tilført næring på ei gammel ugrasfull eng er betydelig dårligere en på en 2. års ugrasfri eng.

Som alltid – og kanskje enda mer i år, bør det være stor oppmerksomhet på å spre mineralgjødsla med presisjon. Her vil det både være snakk om å benytte rett spredeutstyr, og gjerne foreta mengdejusteringer både mellom – og innenfor enkeltskifter.

Delt gjødsling er ikke særlig utbredt i grasområdene. Tiltaket kan gjerne vurderes i år, dersom en vil redusere risikoen for tap av nitrogen til et minimum. Når mineralgjødsel brukes i kombinasjon med husdyrgjødsel, kan det være aktuelt å tildele mineralgjødsla i to omganger, en omgang før og en gang etter at husdyrgjødsla er spredd.

Mer enn noen gang vil det være lønnsomt å behandle og spre husdyrgjødsel effektivt, uten unødig tap av nitrogen. Da snakker vi om vanntilsetting, værforhold under og etter spredning og rask nedmolding.

This article is from: