7 minute read
Nye kraftfôrsekker i nytt sekke anlegg: Mest miljøeffektiv per nå
NYE KRAFTFÔRSEKKER I NYTT SEKKEANLEGG:
Mest miljøeffektivt per nå
I påvente av sekkemballasje i gelantin, produsert av beinmjøl fra fisk, har FKRA valgt plast med minimum femti prosent returplast i emballasjen til kraftfôret som pakkes i det nye anlegget i Hillevåg.
Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun/Anne Linn Olsen
I løpet av en fem års tid regner imidlertid proksjektleder Stig Fagerli med at kraftfôret skal sekkes i folie lagd av gelantin fra beinmjøl av fisk. Mens de venter, er ifølge ham den beste løsningen plast, noe som enkelte har reagert på.
DET BESTE ALTERNATIVET Det er viktig å understreke at returplastandelen i plastemballasjen er på minimum femti prosent, og stadig stigende, understreker Fagerli.
Valget av plast framfor papir, begrunner han slik: –Tidligere brukte vi prefabrikerte sekker i papir, levert på paller fra utenlandske sekkefabrikker, gjerne i Asia, med det miljøavtrykket det medfører. I dag får vi ruller med plastfolie og lager sekkene på fabrikken selv. Det sparer oss for både logistikk, frakt og lagerplass.
SAMMENSATT BILDE Han forstår at enkelte reagerer, men understreker at bildet er sammensatt. –Løsningen vi har valgt, mener vi er den beste slik markedet er nå. I løpet av kort tid vil vi også gå ned på plasttykkelsen, noe som betyr at vi reduserer den totale mengden plast med 25 prosent.
De nye sekkene produseres dessuten uten «hals», noe som innebærer en emballasjereduksjon på 20 prosent sammenliknet med sekkene som tidligere ble brukt. –Det kan også være verdt å nevne at de nye sekkene har såpass friksjon at det ikke er nødvendig med lim mellom lagene på pallen, noe vi tidligere måtte benytte oss av, fortsetter Fagerli som legger til at de tidligere brukte papirsekkene ikke ble gjenvunnet, men brent. I et miljøperspektiv er det ugunstig.
IKKE PERFEKT –Av de alternativene vi har, der ingen er perfekte, har vi landet på at sekkene vi i dag benytter, gir den beste og mest miljøvennlige løsningen totalt sett. Imens venter vi på enda bedre løsninger, sier Fagerli.
Så lenge også bonden bidrar og bruker de returplastordningene som fins, blir dette bra, mener han.
Det nye, helautomatiserte sekkeanlegget i Hillevåg ble kjørt i gang i desember. Kapasiteten har økt med 30 prosent og driften begynner å bli stabil. Kay Schmidt, som er ansvarlig for anlegget, framhever at de ansatte har fått en ny arbeidshverdag. NY HVERDAG –Vi opplever også en betydelig reduksjon i overtidstimer. Der det gamle anlegget var usikkert og vi strevde med vedlikehold, er dette stabilt og sikkert, smiler Schmidt.
Noen innkjøringsutfordringer har det selvsagt vært, men ting ser godt ut, og Schmidt er veldig glad for at de nå utelukkende har én og samme leverandør å forholde seg til.
Der det gamle anlegget i snitt klarte 4-5 tonn i timen, har det nye anlegget en kapasitet på 9-10 tonn per time, mest i 25 kilos sekker, men i framtiden kommer også 10-kilossekkene.
FØLGER MED –Ved en framtidig justering kan vi også pakke i bøtter, påpeker Stig Fagerli, noe som kan være aktuelt å gjøre blant annet med tanke på hobbymarkedet.
Utviklingen fra gammelt til nytt anlegg er enorm og åpner også nye muligheter for FKRA.
Emballasjen er også i utvikling, og både Stig Fagerli og Kay Schmidt følger markedsutviklingen nøye for å påse at de skal ha de mest miljøvennlige løsningene.
Ronja Marie Egeskog, lageroperatør FKRA.
Kay Schmidt, driftsansvarlig
NYE SMÅSEKKER: Derfor valgte FKRA plastemballasje
I forbindelse med nytt oppsekkingsanlegg har vi fått noen få henvendelser som går på kvalitet og skepsis til at vi nå er gått over til plast.
Tekst/foto: Aasne Aasland/Anne Linn Olsen
FKRA har valgt folie som pr. dato er laget av plast. Her er en oppsummering av noen punkter som vi mente var riktige og viktige når valg av utstyr skulle tas.
Ikke alle vil være enige i at alle punktene er gode nok argumenter hver for seg, men summen av alle punktene gjør det enklere å forstå hvorfor vi har valgt slik vi gjør.
KVALITET PÅ OPPSEKKING Det har vært noen innkjøringsproblemer og på noen få produksjoner har skjøten vært skjør. Dette skal være forbedret nå og fortløpende kontrollrutiner ved oppsekking er forbedret. Alt i alt skal sekkene og pallene være bedre rustet til å ivareta fôrets egenskaper nå enn tidligere.
HVORFOR PLAST? Bruk av plast er et tema som alle ikke kan og vil enes om.
FKRA har valgt plastfolie av flere gode grunner:
1. FKRA har investert i nytt oppsekkingsanlegg. Det anlegget som ble valgt krevde bruk av folie. 2. Plast er mindre ressurskrevende å produsere og frakte enn papir. 3. I Norge er det svært gode returordninger for plast.
Vi forutsetter at all plastemballasje i landbruket skal gjenbrukes som returplast. 4. I dag består folien vi bruker av ca. 50 % returplast.
Andelen vil være økende. 5. Det foregår utvikling av folie laget av fiskegelatin.
I løpet av 5 år kan vår folie være laget av fiskegelatin evt. andre naturråstoffer/avfallsstoffer. 6. Vi skal gå over til tynnere plast i sekkene som vil medføre at den totale plastmengden i vår emballasje går ned med ca. 20 %. 7. Folien kommer i ruller som mates inn i oppsekkingsanlegget. Her lages sekken samtidig som den fylles. Effektiv og kostnadseffektiv oppsekking. 8. Kostnadene i forbindelse med transport av folie er ca. 10 % av transportkostnadene for papirsekk. 9. Sekkene fylles bedre og er mer kompakte. 10. Sekkene på pall er mye bedre stablet og har ingen
«ører» som stikker utenfor pallen (mindre fare for brekkasje og lettere å stable på bil). 11. Papirsekker blir i liten grad gjenvunnet. Papir som ikke blir resirkulert, men brent vil kreve 100 % nyproduksjon. 12. Mange papirsekker er foliert eller tilsatt stoffer som nødvendigvis ikke er miljøvennlige. 13. Sytråden og andre elementer på papirsekker vanskeliggjør gjenvinning. 14. Plastsekken har ingen overflødig hals. Dette gjør at vi trenger ca. 20 % mindre råstoff til å lage sekker av.
Ny kategorisjef i BondeKompaniet
Jørgen Nilsen Moberg fra Uskedalen i Kvinnherad kommune, født og oppvokst i en kjøpmannsfamilie som driver den lokale SPAR-butikken i Uskedalen, er ny kategorisjef i BondeKompaniet.
Jørgen har jobbet i varehandelen hele yrkeskarrieren, først i butikk, deretter som innkjøper hos ASKO og de siste årene som kategori- og innkjøpssjef i NorgesGruppens Unil AS, som er deres egne merkevarer.
I september i fjor ansatte vi Jørgen som kategorisjef i Felleskjøpet Rogaland Agder for BondeKompaniet. Han har arbeidssted på Klepp med ansvar for hobby og fritid, renhold, husholdning, leker, hytte- og miljøprodukter. –Det er inspirerende å jobbe for Felleskjøpet Rogaland Agder som er et selskap med lange og sterke tradisjoner, men som likevel evner å tenke nytt. Navnebyttet til BondeKompaniet og etableringen av bondekompaniet.no er gode eksempler på det, sier Jørgen som stortrives i sin nye jobb der han har i oppgave å sette sammen et spennende vareutvalg for kvalitetsbevisste kunder.
KLEPP:
Ny butikksjef
Johannes Bjelland startet ved årsskifte som ny butikksjef på BondeKompaniet Klepp.
Han hadde da allerede jobbet i butikken en periode og tok over lederstillingen etter Janelin Ertenstein.
Johannes har gitt butikken et fint løft og er interessert i å bidra til videre utvikling. –Hos oss har vi ansatte med bred erfaring på flere ulike fagfelt, noe som er en styrke, sier han til Vårt Felleskjøp.
Johannes har flere års erfaring fra byggebransjen både som tømrer og prosjektleder. Han driver også et lite småbruk med sauehold.
GRIMSTAD:
Ny assisterende butikksjef
Fra januar i år tok Marita Krogdahl fatt på oppgaven som assisterende butikksjef hos BondeKompaniet Grimstad.
Hun har jobbet i BondeKompaniet siden 2016, først i Sørlandsparken, så på Rigetjønn før hun kom til Grimstad i mai 2018. Marita er opptatt av å skape en åpen og fin butikk der kundene føler seg sett og får den hjelpen de trenger. Hun jobber kontinuerlig for å utbedre butikken slik at utstillingene og opplevelsen gjenspeiler de forskjellige årstidene.
Marita har også et spesielt ansvar for plantevernmidlene i butikken og er opptatt av å serve bonden og medlemmene våre som de forventer og fortjener i en utfordrende tid.
