16 minute read
Kåseri
KÅSERI AV SJUR HÅLAND:
Prøv med ei vaffelkake
Er du medviten på kva du kan få ut av maten du ikkje leverer til slakteriet, meieriet eller grønsaksgrossisten? Det utrulegaste kan skje i kjølvatnet av det folk steller til på kjøkkenet. Ei vaffelkake eller eit komlemåltid kan ikkje flytte fjell, men det er ikkje langt unna!
Før i verda overnatta emissærane i heimane når dei hadde forkynnaroppdrag på bedehus og misjonshus her på Sørvestlandet. Vertskapet på garden som skulle husa emissæren, heldt seg til den enkle kosten, brød, smør og mjølk, poteter og sild. Men tradisjonen var at den reisande talaren skulle ha det beste huset kunne by på. Ofte var det slik at medan huslyden hadde sine måltid på kjøkkenet, vart emissæren oppvarta med eige bord med finaste duken i bestestova med kjøtkaker, lefse, gomme, kaker og kaffi med rause mengder fløyte i. Berre det beste – og feitaste – var godt nok.
Ein emissær, som artisten Torolf Nordbø fortel om, hadde reist som forkynnar i Ryfylke i mange år. Karen bar preg av det gode livet. Han var stor og tung – for å seie det forsiktig. Det måtte gå galt, og det gjekk galt ein gong han var på reise mellom to bedehus. Predikanten gjekk gjennom ferjelemmen av morke tre på Ombo og hamna i sjøen med eit brak og eit plask som førde til ein lokal tsunami i Ryfylkebassenget.
Mykje godt folk kom til for å prøve å berga Herren sin tenar opp på land. Dei brukte tauverk og pålar og krokar og garn. Men dei fekk ikkje opp den plaskande, vasstrekte kroppen. Det var då det plutseleg dukka opp ein kar som hadde stått i bakgrunnen og sett på opptrinnet. Han kjende til emissæren si glede for mat, og ropte ut følgjande råd til bergingsmannskapet:
– Prøv å lokke han opp med ei vaffelkake!
Mat kan berga liv på mange måtar. Hendingane som følgjer ligg nokre tiår tilbake i tid, men kan vera vel verd å testa ut om du har planar om dyrking, bygging eller andre tiltak som gjer at du treng å få bankrådgivarar, offentlege byråkratar eller folkevalde i tale. Og, nei, det er ikkje snakk om ulovleg korrupsjon. Me snakkar om den utrulege effekten eit måltid mat kan ha. Også Olaug og Eirik Ånestad på Varhaug måtte førehalda seg til underlege reglar og restriksjonar då dei skulle gjera sine livs største investering og bygge ny driftsbygning til ku og gris for drygt 60 år sidan. Den gongen var det slik at for å få driftsbygningen til 60.000 kroner godkjent, fekk dei ikkje bygga meir enn seks grisebingar.
Fylkesagronom i Rogaland, Alfred Norheim, som då var ein tilårskomen mann og i ferd med å avslutta yrkeskarrieren, var på besøk hjå Olaug og Eirik for å sjå planane. Han hadde vore ute i felten, blant anna på synfaring på Elganefeltet, heile dagen. Det rumla i byråkraten sin mage. Norheim var svolten og frimodig nok til å spørja om det var råd å få middag. Jærbuar har alltid plass til minst éin ekstra rundt kjøkkenbordet. Slik var det også hjå Olaug og Eirik. Det nærande komlemåltidet bidrog til å stabilisera blodsukkernivået og løfta humøret hjå Norheim. I rette augneblinken slo Eirik frampå om det ikkje var mogleg å få bygga åtte grisebingar, i staden for seks. Fylkesagronomen, synleg nøgd med det varme måltidet, gav løyve til bygging av to ekstra bingar over bordet.
Ei historie til: Før Statens landbruksbank gav lån til løa til Karin og Olav R. Husveg på Varhaug i 1973, ville dei ut og sjå. Banken meinte ut frå søknaden at investeringa var for stor og at rekneskapen ikkje ville gå i hop. Smørjing er ikkje det rette ordet. På landsbygda handlar det om skikk og bruk. For som då Norheim gav Olaug og Eirik Ånestad løyve til å bygga to ekstra grisegarder medan han dyppa rause komlebitar i meierismøret, gav representantane frå landbruksbanken lånetilsegn då dei fekk rykande varme vaffelkaker med heimelaga syltetøy på Husveg.
Nokre gonger kan det vera lurt å invitera folk til gards og dekka bordet!
Vel bekomne!
KJELDE:
«Folk frå Varhaug 1920-2020», utgjeven av Varhaug Bondelag 2020
Kraftfôrleverandør til fjørfe i en perfekt storm
Jeg vil i denne teksten ta Felleskjøpperspektivet, nærmere bestemt kraftfôr til fjørfe, og gjøre noen refleksjoner ut ifra hvordan vi opplever tilværelsen for øyeblikket.
Tekst/foto: Sverre Vanvik/Anne Linn Olsen
Sverre Vanvik, fagleder fjørfe
Ettersom skiftene ofte kommer raskt og overraskende velger jeg å datere tidspunktet for når dette ble skrevet. Datoen er altså 11.02.22 og da bør vi kunne uttale oss relativt risikofritt dersom vi kommer i utakt med situasjonen når dette kommer på trykk.
Mange faktorer som påvirker kraftfôrbransjen er i endring og kostnadsveksten er uvanlig stor. De umiddelbare konsekvensene for de involverte vil være å få dekket økte kostnader fort nok, fortrinnsvis gjennom økte salgspriser og/eller ved økte overføringer fra staten. Samtidig gir situasjoner som denne en akselerasjon i arbeidet med å produsere mer ressurseffektivt. Denne akselerasjonen vil bidra til å gjøre landbruket mer bærekraftig. For å minimere faren for feiloppfattelse av begrepet bærekraft plasserte FN det på en krakk med tre ben; klima/miljø, økonomi og sosiale forhold. Dersom et av disse bena svikter velter altså krakken. For landbrukets verdikjede mener jeg punktene under vil være viktige fremover:
1. Benytte beste tilgjengelige kunnskap og teknologi for å produsere så ressurseffektivt som mulig med forståelse og/eller aksept fra stor nok andel av interessegrupper. 2. Sikre økonomi, altså tilfredsstillende marginer, i alle ledd i verdikjeden vi er en del av både nasjonalt og internasjonalt. 3. Sikre godt og rettferdig grunnlag for mennesker vi er i relasjoner med, både nasjonalt og internasjonalt.
NY UTVIKLING, KUNNSKAP OG KOMMUNIKASJON Mye av arbeidet innenfor forskning og utvikling foregår nasjonalt sammen med Felleskjøpet Agri gjennom Felleskjøpet Fôrutvikling (FKA) som er lokalisert i Trondheim. De har igjen flere samarbeidspartnere internasjonalt der det foregår kunnskapsdeling. FKA har dedikerte personer med ansvar for hver sin dyregruppe, innenfor fjørfe er det tre personer. Fellesnevneren i arbeidet som foregår innenfor fjørfe er «rett» fôring. Det må ikke misforstås med billigst mulig fôring, men vi vil til enhver tid optimalisere balansen i reseptene til de ulike produksjonene. Da må vi sørge for å sette sammen et presist næringsinnhold som er tilpasset de ulike produksjonsmålene. Samtidig er fôrstruktur viktig, og for noen produksjoner har vi endret produksjonsmetode for å oppnå en mer hensiktsmessig struktur. Som følge av at det til enhver tid tilkommer ny kunnskap og teknologi, er fôrutvikling mer en tilstand av pågående forskning, testing og eventuell introdusering av nye egenskaper i eksisterende produkter og/eller nye produkter. En konsekvens av utvikling er at det danner nytt budskap. Dette må kommuniseres videre til dere som skal kjøpe produktene vi produserer. Som regel vil nytt budskap være annerledes enn det vi har kommunisert tidligere. Derfor må vi være gode kommunikatorer og vi er veldig interesserte i tilbakemeldinger fra dere om hvordan produktene fungerer, samt om vi bør kommunisere bedre og annerledes. Spesielt i en tid der innsatsfaktorer øker sjeldent mye i pris, øker også viktigheten av et godt kommunikasjonsklima mellom dere og oss, for å øke sannsynligheten for at ny kunnskap blir mottatt og tatt i bruk. Denne flyten må gå begge veier. Vi har også søkelys på sortimentutforming og hvordan det skal benyttes. Eksempelvis anbefaler vi nå mindre bruk av Verp Opp til verpehøns. Grunnen er at vi ved tidligere beregninger har tilført mer protein enn det dyret klarer å nyttiggjøre. Ved å gå tidligere over til Verp 1 oppnår vi en bedre tilpasset protein- og aminosyreforsyning og mer presis fôring.
NY PRODUKSJONSTEKNOLOGI NYE ANBEFALINGER Det er imidlertid ikke alle nye teknologier som passer for rask implementering i en eksisterende kraftfôrfabrikk. Noen ganger er oppbygningen av fabrikker sånn at nytt utstyr passer inn og andre ganger ikke. Strukturfôr, eller nærmere bestemt mysli til foreldredyr til kylling og oppdrett av disse er eksempler på når vi kom for sent på banen med nye produkter. Nå har vi levert mysli til foreldredyr siden juni 2021 og produksjonsresultatene til produsentene som kjøper dette produktet er de beste i landet. Her er vi leverandør til dyktige produsenter, men vi er ydmyke og stolte over å få være med å bidra til disse resultatene. Oppdrettsfôr med ny struktur har vi levert siden januar. Selv om det er for tidlig å konkludere, opplever produsentene og vi en veldig positiv utvikling med å løse noen av utfordringene i denne produksjonen. Når det gjelder slaktekylling var for store deler av 2021 et år der vi ikke levde opp til målsettingen vår. Vi leverte for dårlige resultater sammenhengende over tid. I denne perioden ble det gjort endringer på sammensetningen av fôr og anbefalinger for bruk av sortiment. Disse endringene har vært medvirkende til at resultatene bedret seg fra slutten av 2021 og frem til nå.
VI MÅ VÆRE FORBEREDT PÅ ENDRINGER Vi har lagt bak oss en tid der kraftfôrprisene har økt mye. Vi vet nå at som følge av økt råvarepris vil reseptene øke ytterligere 10 øre i snitt. Samtidig skal premien for å kjøpe soya som ikke er genmodifisert økes med 85-90 øre/kg. Totalt vil disse to faktorene utgjøre en prisøkning på kraftfôr på 20-30 øre pr. kg kraftfôr frem til april. Samtidig er situasjonen på grensen mellom Russland og Ukraina spent. Begge disse landene er viktige råvareleverandører til kraftfôrindustrien. Dersom situasjonen eskalerer i dette området er det sannsynlig at verdenssamfunnet vil innføre sanksjoner som vil berøre oss i form av mindre tilgang på varer fra dette området. Tidligere har vi vært bedre rustet til å forutse endringer i markedet, men ettersom man beveger seg mer bort fra de tradisjonelle markedskreftene som tilbud og etterspørsel til mer geopolitiske faktorer, blir markedet mer uforutsigbart og mindre gjenkjennelig. Dette gjør at endringene kommer mer overaskende. Det er ulike meninger om hvordan vi som en samvirkebedrift skal håndtere disse skiftene. Dersom man skal ha størst sannsynlighet for at økte kostnader skal være med som grunnlag i ulike forhandlingssituasjoner bør de illustreres, i vårt tilfelle, ved inntreden i kraftfôrpris. Ikke for at Felleskjøpet skal tape minst mulig, men for å søke å oppnå en så økonomisk bærekraftig verdikjede som mulig.
RESSURSBRUK ELLER ETIKK Et annet tema som er aktuelt for oss som arbeider med fjørfe er hvordan kyllingproduksjonen skal foregå. Man opplever at flere interessegrupper tar til orde for at måten det eksempelvis blir løst på i vårt område med ROSS 308 ikke er den best mulige. De ønsker å ta i bruk andre kyllinghybrider med lavere vekstpotensial. En sterk driver i denne sammenheng er European Chicken Commitment (ECC). De jobber med en horisont frem til 01.01.2026 for å ha iverksatt produksjon med mer saktevoksende kylling. Innledningsvis nevnte jeg bærekraft. Dilemmaet vi her står ovenfor er ikke unikt i denne sammenheng - nemlig motsetningene mellom ressursbruk og etikk. Noen vil argumentere for at etikk, eller antatt mer etisk produksjon, oppveier konsekvensene av økt ressursbruk for å produsere en kilo kylling. Her bør landbruket finne ut hvordan vi mest mulig objektivt kan frembringe fakta om fordeler og ulemper med de ulike alternativene. Det vil minke risikoen for at beslutninger blant interessegrupper blir tatt på feil grunnlag. Erfaringsmessig kan denne type ønsker innfris raskt av de som sitter lengst ute i verdikjeden. Derfor vil det være hensiktsmessig å starte dette arbeidet raskt.
Gi lammet en god start
Pluss melkeerstatninger inneholder protein, fett, mineraler og vitaminer som dekker lammets næringsbehov. Prøv også Pluss Råmelkserstatning. Dette produktet er løsningen når råmelka uteblir eller som tillegg ved lite eller dårlig råmelkskvalitet.
Pluss Råmelkserstatning
Brukes til nyfødte kalver, lam og kje når det ikke er tilgang på råmelk. Produktet er fremstilt av tørket råmelk fra ku, fra første utmelking, og inneholder livsnødvendige antistoffer (IgG) i riktig mengde for dyra.
Pluss Ulla
Inneholder 24% protein, 24% fett. Inneholder en høy andel norsk melkeråvare. Kan brukes til manuell utfôring og til automat.
Pluss Lambert
Inneholder 24% protein, 24% fett. All melkeråvare er norsk. Produsert i Norge. Kan brukes til manuell utfôring og til automat.
PRESISJONSGJØDSLING OG -SPRØYTING:
Avgjørende for potet- og grønnsaksbonden
–Med dagens priser er det viktigere enn noen gang å ikke sløse med gjødsla, sier bonde Leif Johann Rugsland som driver potet og rødbeteproduksjon fra gården ikke langt fra Kjevik flyplass på Agder.
Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun/FKRA
Med et årsforbruk på fem-seks semilass, tilsvarende 150-200 tonn gjødsel, blir utslagene store når gjødselprisene har steget til himmels. Ifølge potetbonden ville det fort ha kostet ham det dobbelte sammenliknet med 2020-nivå, om han skulle ha kjøpt i dag. –Takket være tett dialog med gjødselansvarlig i Felleskjøpet Rogaland Agder, fikk vi kjøpe på rett tidspunkt, men økningen er merkbar, fastslår han.
VASSDRAG OG ELVER Presis gjødsling er ikke minst også viktig med tanke på vassdrag og elver, noe det er mye av i nærheten av jordene til Rugsland som strekker seg fra Lillesand til Kjevik, i alt 67-68 i tallet. –Vi ønsker heller ikke å gjødsle trær og planter ved siden av jordene slik at de breier seg ytterligere. Med presisjonsredskap unngår vi det, fortsetter han.
Det er februar, og Leif Johann Rugsland har nettopp kommet hjem etter dagens leveranse av poteter til Sørlandschips, som er hans største kunde. Han leverer mellom 600-700 tonn poteter i året til den kjente chipsprodusenten på Sørlandet, og gjennom hele vinteren kjører han ut store kasser med chipspoteter fra lageret på gården.
FOR TØRRSTOFFINNHOLDET En presis gjødsling har betydning for tørrstoffinnholdet i chipspotetene. –For at tørrstoffet i potetene skal bli så likt som mulig, må vi gjødsle likt. Sola bestemmer mye, men det gjør også gjødslinga. For store variasjoner her, resulterer i vassen eller svart chips. Jo jevnere gjødsling, jo bedre poteter, sier han.
For sørlandsbonden med sine 67-68 forskjellige teiger, de fleste av dem i former og fasonger som gjør at dobbelgjødsling enkelte steder ikke er til å unngå, gir også nyanskaffelsen gevinster. Den nye gjødselsprederen sørger for at han lettere kommer til og at han unngår dobbeltgjødsling.
OGSÅ NY SPRØYTE Med god hjelp, råd og veiledning fra Tommy Landås, som solgte ham sprederen, og fra Gaute Risdal fra traktor og redskap på Klepp, gikk det meste på skinner under fjorårssesongen. Like enkelt var det ikke med sprøyta som han kjøpte samtidig med gjødselsprederen. –Sprøyta i seg selv er det ingenting i veien med – det var tonen mellom den og traktoren som ikke var så god, sier bonden smilende og ser bort på Tommy Landås som kommer mot oss fra bilen han nylig svingte inn på tunet.
For der gjødselsprederen gikk som en drøm, ville ikke sprøyta og traktoren snakke sammen. Koronasituasjonen satte dessuten en stopper for besøk fra fabrikken til Kverneland, noe som under normale omstendigheter nok hadde løst saken kjappere. Nå måtte de sitte på hvert sitt sted, men god jobbing både fra FKRA og Kverneland gjorde at Leif Johann Rugsland fikk brukt den nye sprøyta under den siste runden på jordene i oktober i fjor, og da funket ting som de skulle.
OG TRAKTOR –Heldigvis hadde han ikke solgt den gamle sprøyta, så vi brukte den gjennom fjorårssesongen, sier bonden fortsatt henvendt mot Tommy. Både gjødselsprederen og sprøyta ble kjøpt med innbytte.
Han gikk også til anskaffelse av en ny JD 6155 samtidig med de nye presisjonsmaskinene. –Jeg hadde behov for å komme høyere opp. For meg er det viktig med god oversikt, sier han forklarende og forteller at han og faren har kjørt John Deere siden 90-tallet. –Vi skal ikke ha så mange, men i og med at far fortsatt driver, trenger han en traktor. Og så er det greit å ha flere i våronna. Da kjører vi i alle fall fire traktorer. Vi trenger tilgang så snart været er på godlaget. Da nytter det ikke å vente på at andre skal komme, sier han.
Det samme gjelder annet utstyr og maskiner. Leif Johann Rugsland har det meste han trenger stående i fire lagerbygninger på og rundt gården. Bare vanningsutstyret fyller en hel bygning.
Han dyrker poteter på 300 mål og leverer i tillegg til Sørlandschips også til Smaken av Grimstad og fram til nylig – også Coop.
FLERE AKTIVITETER –Det er ikke lett å være matpotetprodusent i Norge når vi bor i et klima som gjør at potetene ikke alltid blir like blanke og fine, sier han bare.
Hønene klukker i bakgrunnen. Det er junior som har ansvaret. Bonden har tre sønner, og eggene selges i gårdsbutikken på tunet, sammen med poteter, selvsagt, og noen utvalgte varer fra Smaken av Grimstad. Noe villsau har de også– og jordbær i tunnel. Tidligere dyrket de også gulrøtter og kål, men nå går det meste i poteter og rødbeter. –Vi har også noe korn- og frøproduksjon for FKRA – og hestehøy. På den måten får vi utnyttet alle teigene, sier han.
Han karakteriserer sprøyta som «et nødvendig onde» og sier at de gjerne skulle ha drevet uten plantevernmidler. –Men det er umulig. Å drive økologisk, går ikke. Da måtte vi hatt 1500 mål for å få den samme avlingen som vi i dag høster fra 300 mål. Det lar seg rett og slett ikke gjøre.
PRESISJONSSPRØYTING Mattilsynet er i sine forskrifter tydelige på at avstanden til vann skal være 30 meter for sprøyting av plantevernmidler. –Så lenge jeg nå har presisjonsutstyr med lavdriftsdyser, kan vi operere nærmere. Det betyr mye for oss, sier han.
Presisjonssprøyta sørger dessuten for at han unngår å sprøyte dobbelt, noe som både koster og som i verste fall kan drepe vekstene.
For å oppnå best mulig lønnsomhet, har potetbonden på Rugsland jobbet systematisk med omlegging til maskinell drift. Arbeidskraft er dyrt, dessuten leverer han for så vidt mye til matindustrien, som ikke stiller de samme strenge kravene til for eksempel fasong og størrelse på grønnsakene. I høysesongen har de med seg to-tre utenlandske sesongarbeidere som da bor på gården, i tillegg til flere norske sjåfører.
MASKINELL DRIFT –Maskinene har i stor grad reddet den norske grøntproduksjonen der vi har økt effektivitetsnivået noe helt ekstremt, sier han. –Men den store bakdelen de siste årene, har vært været. Fortsetter det slik, må vi gi opp å dyrke slik vi gjør det i Norge i dag, eller få flere hender inn. Økende nedbørsmengder om høsten gjør at vi står i fare for å ikke kunne høste alt vi har sådd. Om økonomien i produksjonen var bedre, kunne vi vært flere som høstet samtidig. Dette dreier seg om verdivalg – vi kan ikke effektivisere oss utav det.
FORHANDLINGER Gjennom Gartnerhallen går en del av Rugslands tid også til forhandlinger mot fabrikkene. – I industrien har vi ingen prisløype, som i landbruket ellers, der prisene settes ut fra jordbruksforhandlingene. Slik ting er nå må vi forhandle direkte med hver fabrikk. Vi prøver å få til en systematisering slik at potetprisene for eksempel automatisk løftes når innsatsfaktorene stiger, som nå, med høye gjødselpriser, sier han.
Været bestemmer når sesongen starter. I fjor kom han i gang i midten av april, andre ganger drøyer det til mai.
Med nytt utstyr på plass, som skal fungere, ser han fram til en ny sesong og håper at været kommer til å være i godlaget.
Bonde Leif Johann Rugsland
