9 minute read
Velg den rette frøblandinga for deg
Det er god tilgang på det meste av såvarer i år. Og for såvarer sin del så har me heldigvis ikkje dei store utslaga i pris som me ser for andre varer til landbruket. Attlegg kan utnytte store mengder husdyrgjødsel. 2022 kan være eit godt år å fornye enga.
Tekst/foto: Geir Paulsen/May-Linda Schjølberg
FRØBLANDING MED ELLER UTAN KLØVER? FKRA har blandingar både med og utan kløver. Kløver er kostbart frø og gir litt dyrare frøblanding. Det er likevel mange fordeler med å ha kløver i enga. Kløveren hever kvaliteten av fôret, og den gir også eit bidrag til nitrogentilførsel i enga, sidan kløveren er i stand til å ta til seg nitrogen direkte frå lufta. Dette siste kan vise seg å bli viktig, dersom prisen på gjødsel blir høg også framover. For å ta vare på kløveren i enga er det viktig å finne den rette gjødselbalansen slik at kløveren ikkje taper konkurransen med graset. Det er også viktig å ta omsyn til kløveren ved val av plantevernmiddel, sidan kløver ikkje tåler alle plantevernmidla på same måte som graset.
TIMOTEIBASERT ELLER RAIGRASBASERT ENG I vårt distrikt vel de fleste ei timoteibasert eller ei raigrasbasert frøblanding. Av dei timoteibaserte blandingane er det Spire Surfôr Pluss 10 som er mest brukt. Den klarer seg godt i store delar av vårt distrikt og passer godt for dei som vil ha ei allsidig samansett eng med ulike artar. Blandinga har 10 % raigras som gir eit positivt bidrag til kvalitet og avling, men er likevel ikkje dominerande. Spire Surfôr Pluss 10 er normalt utan kløver, man du kan også få den med 10 % rødkløver. Spire Surfôr Normal er heilt utan raigras og blir ofte brukt i dei områda som ligg litt inn frå kysten, og opp i høgda. Denne har 10 % kløver som standard. Ønsker ein ei tilsvarande blanding utan kløver, er Spire Høy eit godt valg.
Spire Surfôr Pluss 100 har i mange år vært dominerande av dei raigrasbaserte blandingane. Den er utan kløver, prisgunstig og allsidig samansett av tidlege og seine raigrassortar. Den blir mykje brukt til direktesåing i eng, ein praksis som har auka dei siste åra. Spire Surfôr Pluss 90 med 10 % kvitkløver er ei kvalitetsblanding med dei nyaste og beste raigrassortane. Den er fyrst og fremst ei slåtteblanding, men kan også brukast i kombinasjon med beiting og slått. med svært mange arter. Den er også tenkt å kunne stå lenge som varig eng, og har arter som vil klare seg under skiftande klimaforhold.
Ei spesialblanding av strandsvingel som Spire Surfôr Fiber (tidlegare Spire Strandsvingel), vil også kunne gi ei langvarig eng. Strandsvingel er eit gras som gir høg avling og tåler mange slåttar, men eigner seg ikkje så godt til beiting. Strandsvingel gir eit fiberrikt fôr, særleg på førsteslåtten. Begge desse blandingane gir noko nedsett fôrkvalitet, og blir ikkje anbefalt som einaste grovfôr til høgtytande mjølkekyr.
BETRE ENN NOKON GONG Sortimentet i engfrøblandingane er betre enn nokon gong. I tillegg har FKRA mange reine sorter, slik at den enkelte kan tilpassa si eiga blanding. Me lager også «gardsblandinger» på bestilling for dei som ynskjer det. Men det hjelp ikkje med gode frøblandingar dersom andre element i engdyrkinga svikter! Vær derfor nøye med såing og ugraskamp i attlegget, kalking og gjødsling, og unngå kjøring i enga med tungt utstyr.
Nyhet!
Ny og bedre Formel Biff
Oppdaterte proteinnormer viser at vi kan redusere protein i kraftfôret og opprettholde god tilvekst. Resultater fra Staur og Angusgården bekrefter dette.
Ny Formel Biff-serie er bedre tilpasset variasjon i grovfôrkvalitet til en lavere kraftfôrpris. Riktig fôring for høy tilvekst og god helse, gir bedre økonomi med Formel Biff!
Nytt sortiment
• Formel Biff 4+ fra 4 kg kraftfôr. Tunge raser, godt til middels grovfôr.
Bil etter bil rullet inn på tunet da Felleskjøpet Rogaland Agder inviterte til åpen gård hos Liv Ingrid og Terje Kvåle på Kvåle i Eiken en torsdag formiddag i november.
Endelig åpen gård på Kvåle
Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun/Anne Linn Olsen
Fra Mandal, Lista, Lindesnes og bygdene rundt kom de for å ta fjøset nærmere i øyesyn, for å få nye ideer til eget bruk, og selvsagt for å møtes. For det skulle gå en tid før Liv Ingrid og Terje kunne åpne opp fjøset for skuelystne og nysgjerrige. Koronapandemien satte en stopper for det. Men i dag, nesten to år etter at melkeroboten ble kjørt i gang i det nye fjøset, kunne endelig FKRA, Tine, Nortura, DeLaval, Grude Bygg, Sparebanken Sør, Hægebostad kommune og bønder fra hele distriktet feire det nye robotfjøset til bøndene på Kvåle.
STADIG MER I KVOTE Vi sitter rundt langbordet på loftet i fjøset der de fire barnebarna til Liv Ingrid og Terje har inntatt sofaen og ser på TV mens varmen fra vedovnen brer seg i rommet. Utsikten til fjøset i første, der den blå DeLaval-roboten skinner om kapp med lysene i taket, er upåklagelig. Og mens folk fra Nortura setter opp grillene og Tine rigger seg til med youghurt og sjokomelk, forteller Liv Ingrid litt om prosessen etter at de overtok gården i august 2008, da med et båsfjøs fra 1972 med rundt 60.000 liter i kvote. –Vi fikk først tilbud om å leie 30.000 liter, og like etter muligheten til å kjøpe kvote. Etter hvert begynte det å bli såpass mange liter at vi vurderte å bygge på det gamle fjøset. Men det ligger såpass inneklemt til at vi fort begynte å snakke om nybygg. SJEFEN I FJØSET Det er hun som er sjefen i fjøset. Terje jobber til daglig i Mesta, men tar hånd om gjødselkjøring, slått og ellers andre oppgaver i tilknytning til gårdsdriften. Det er også han som har gravd ut tomta til det nye fjøset. I alt 20.000 kubikk fast fjell ble sprengt ut.
Besetningen begynte de å bygge opp i en midlertidig bygning og kjøpte blant annet ammekyr i 2015. Da de i 2017 fikk kjøpe en kvote på 92.000 liter i budrunde, ble det for alvor fart i planene om nytt fjøs. Like før innflytting fikk de kjøpe ytterligere kvote og har nå en grunnkvote på 328.000 liter.
Det var ikke få robotfjøs Liv Ingrid besøkte i arbeidet med planleggingen av sitt eget. – Dette er min arbeidsplass. Om jeg ikke fikk den slik at jeg ville trives, var det jo liten vits. Derfor måtte jeg tenke nøye gjennom ulike scenarier, hele tiden, også på nattestid, smiler hun: – Flere ganger våknet jeg opp og sa til Terje: «I natt har jeg tenkt...»
ENKLEST MULIG Målet var å komme fram til løsninger som kunne gjøre jobben i fjøset så enkel og praktisk som mulig, noe som krevde stadig nye utkast fra Sten Ivar i FKRA. –For hver ting jeg endret, ville jeg jo se hvordan det kom til å bli, smiler hun halvveis unnskyldende mot salgskonsulenten i FKRA, som påpeker:
–Det er veldig bra når kunden engasjerer seg på denne måten. Liv Ingrid skal ha æren for resultatet. Det er utrolig viktig at bonden selv eier prosjektet.
For Liv Ingrid, som er lysømfintlig, er DeLavals ledbelysning med helautomatisk styring, ideell. Når det gjelder fôringssystem, valgte hun Easyfeed fôrvogn fra TKS, opphengt i skinne, og stasjonær fullfôrmikser. –Fôrbelte i taket legger igjen fôr på hodet til dyra. Dette havner lett på spaltene, noe jeg ville unngå, sier hun forklarende.
Fôrvogna går automatisk hver natt og dersom hun ikke er i området, også om dagen. Som regel kjører hun den manuelt på dagtid, etter behov. Fem kameraer sørger dessuten for at hun kan følge med i fjøset hvor enn hun måtte befinne seg.
VENTILASJON OG KOSTER Ventilasjonen i fjøset er overdimensjonert. Frisk og god luft er viktig for både mennesker og dyr.
På kusiden i fjøset, står fire roterende kubørster fra DeLaval, én til hver avdeling. –Melkekyr, sinkyr, velferden og ammekyrne har hver sin. Det skal være rettferdig, smiler Liv Ingrid.
Stutene har liggebås med gummimatter og spaltene i fødebingene er gummibelagt. Kalvene har sin egen avdeling med ventilasjon, og fjøset har totalt 160 liggebåser, hvorav 70 er på kusiden. –Skulle vi få mer kvote, kan vi flytte ut ammekyrne og fylle på med flere melkekyr, sier hun.
–Hva med gjødselhåndteringen? –Kanalomrøring! Vi har seks kanaler i labyrintsystem, slik at gjødsla alltid er omrørt og kan kjøres ut når det trengs.
FANTASTISK OPPFØLGING Hun kan ikke få fullrost FKRAs Sten Ivar Skretting nok. Ikke bare har han tegnet utkast etter utkast, men også sørget for at den tre år gamle innredningen de hadde i det midlertidige fjøset, ble tegnet inn i det nye. Han har også fulgt opp og vært innom flere ganger etter at det nye fjøset stod ferdig 8. desember 2019, på Liv Ingrids 50-årsdag.
Sten Ivar framhever på sin side betydningen av et tett og godt samarbeid med kunden. –Den involveringen Liv Ingrid har hatt i dette prosjektet, er forbilledlig. En god prosess i forkant, sikrer et godt resultat, sier han som har tegnet storfefjøs siden 1997. Akkurat hvor mange, vet han ikke eksakt. –Mange av prosjektene kan gå over flere år, sier han. På Kvåle startet prosessen rundt 2014-2015.
SKRYTER AV DE INVOLVERTE Et fjøsloft var viktig for Liv Ingrid av spesielt én grunn: –Jeg har alltid passet barnebarna. Det var derfor viktig for meg at de skulle ha en plass å være mens jeg jobber, sier hun og peker på tettingen rundt ståldrageren i taket. Hun skryter av Grude Bygg som hun opplevde jobbet effektivt og var utrolig flinke og nøye med detaljene. –Jeg liker at det ser fint ut, sier hun enkelt, noe som også gjenspeiler seg i utformingen av selve fjøset. Alt av vannrør til drikketrau og trekkerør for strøm til kløbørstene ligger i betongsålen, slik at hun slipper å ha dette hengende fra taket og ned. –Alt ble planlagt på centimeteren, fastslår ektefellen.
GODT Å MØTES Duften fra Norturas nygrillede koteletter, hamburgere og pølser begynner å sive inn loftsvinduet som står på gløtt, og flere tilreisende er allerede kommet. Hovedpersonene må ned for å hilse på, og så skal det jo også kokes kaffe, settes fram bakst og kringler som Sten Ivar Skretting har med seg fra Lyngdal, og legges til rette for taler og takk. –Som regel har vi åpent fjøs før eller rett etter at driften er satt i gang. Her har de drevet i snart to år nå, men det kan også være fint å få innblikk i hvordan det har vært å drive en stund, sier Sten Ivar Skretting når han ønsker velkommen og orienterer om det praktiske i forbindelse med arrangementet, som skal vise seg å strekke seg flere timer utover denne torsdag ettermiddagen på Kvåle i Hægebostad.
FV: Sten Ivar Skretting, salgskonsulent I-mek, Terje og Liv Ingrid Kvåle.
Barnebarna er ofte med i fjøset fv: Anne Ougland (6), Mathias Orthe (9), Karoline Orthe (11) og Rita Ougland (4).
Sten Ivar Skretting, FKRA
