1 minute read
Gammel, avskiltet, ubrukelig eller en ubrukt nyttig ressurs?
from FMBA 2302
Det kan for noen virke fristende å kunne «nyte sitt otium»det å «hvile på sine laurbær» og innrette sitt privatliv rolig og komfortabelt etter et langt vel utført livsverk. Men er det givende og tilfredsstillende å gå fra å være en yter til å bli en nyter? For noen er nok svaret ja, mens det for andre er nei. Jeg tror det er det er mange i «nei-gruppen». Dessverre er det mange av disse som hindres i å bli ytere på grunn av at noen i samfunnet har fastsatt aldersgrenser for når det ikke lenger er tillatt å være en yter på mange aktivitetsområder. Etter en viss oppnådd alder defineres man i mange sammenhenger som gammel, avskiltet og ubrukelig.
Mange røster har tatt til orde for at et betydelig antall pensjonister er friske, kunnskapsrike, erfarne og at de ofte har store nettverk. Mange har kreative, praktiske, organisatoriske og administrative evner på høyt nivå. Konsekvensen av å sette opp aldersdefinerte sperrebommer for eldre motiverte, innsatsvillige «ytere» er dermed at en betydelig nyttig ressurs ødsles bort.
Advertisement
I Den Norske Frimurerorden er gjennomsnittsalderen på medlemmene høy sett i forhold til samfunnet ellers. Det praktiseres aldersgrenser. Jeg tror det kun vil føre godt med seg om øvre aldergrenser oppheves. La brødre med vilje, evne og motivasjon til å yte bli verdsatt og slippe til!
En klok broder, som nylig ytret seg i vårt nasjonale frimurerblad, foreslå en mulig vei å gå: «Vi kan opprette seniorembeder, konsulenter og veiledere for de fleste embeder.»
La oss viske ut datostemplet på godt voksne brødre!
Ha en fin sommer unge og eldre!
Jan Torkelsen
