Vårtanker på balkongen

Iår kom våren snikende. Det er jo ofte slik at plutselig en dag spretter temperaturen opp fra fem-seks grader og opp til tyvetallet.

Men i år kom den med små skritt av gangen, til det en dag ble riktig å sitte ute med kaffekoppen en lys morgen og følge de første nypussede båter kjøre opp og ned elven. Tankene gikk i retning av nystekt makrell og rabarbrasuppe.

En tydelig forvirret humle kommer flyvende og lander på rekkverket. Den er nettopp våknet, og ser ut som den vil gni seg i øynene. Det får den ikke til. Men hadde den kunnet, hadde den gjort det.

Humlen letter litt på en vinge, det virker som den har glemt hva den holdt på med, og i stedet faller i tanker. Hva det nå måtte være hva humler vanligvis spekulerer på.

Det er neppe revidert nasjonalbudsjett eller lakseskatt. Heller ikke jordbruksoppgjør og motorvei Mandal-Lyngdal ser ut til å vekke humlebekymringer.

Mat er antagelig det mest nærliggende. Etter å ha ligget i passiv vinterdvale er vel tanken på frokost, lunsj og middag det mest aktuelle.

Men sikkert med en noe enklere resonnering enn hos oss mennesker. Vi har jo en tendens til å gjøre det hele mer innviklet. Vi lager gjerne problemer ut av enkle ting. Det gjelder å spise sunt, og så glemmer vi å spise godt.

For tiden er det et stadig mas om å spise mer frukt og grønt, mindre kjøtt. Vi forvirres av stadig mas om vitaminer og karbohydrater. Hvem har for øvrig sett en karbohydrat i vill tilstand?

Det kan bli risikabelt med all denne vegetarføden. Vi kan fort komme dit at vi må roe ned folk som går amok i ustyrlig persille-rus.

Ja, slik funderer man mens vårens første humle sitter rolig og tenker på sitt.

Plutselig letter den og flyr bort i panikk: Et eksplosjonsartet nys har fortalt meg at den første vårdag er blitt avløst av en sommerforkjølelse.

Erik Løland