En eldgammel orden

Ifrimureriet

sies det gjerne at vi tilhører en eldgammel orden. Vi har en oppmerksomhet på fortiden og en forståelse av frimureriet som en videreføring av gammel tradisjon. Vi hevder også at de gamle regler, normer og dyder er ideelle og har gyldighet også i dag. Vi tilstreber å følge dem. Men når begynte man egentlig med frimureri og frimurerloger?

Første Storloge

Det er vanskelig å gi et fornuftig og troverdig svar på når og hvordan frimureriet begynte. Det som kalles det moderne frimureri har sin start i 1717 da den skotske presten James Anderson, i London, sto bak etableringen av den første Storloge. Det dreide seg om å samordne arbeidet til 4 loger i Englands hovedstat. Broder Hel- ge Bjørn Horrisland skriver om dette annet sted i bladet.

Før 1717

Det var altså frimurerloger i aktivitet før 1717, antagelig flere enn 4 loger. Logene arbeidet uavhengig av hverandre, og vi antar at ritualer og ideologisk innhold kunne variere fra loge til loge. Noen var kristne, andre var det ikke. Med Andersons Constitution forsøkes det en felles retning for frimureriet.

Frem fra tåken

Noen mener å kunne finne håndskrevne dokumenter fra slutten av 1300-tallet med tanker, ideer og prinsipper som kan ligne frimurernes i dag. Andre peker på at ordet frimureri kan spores tilbake til midten av 1500-tallet. Men så kan man altså stille spørsmål om hva man legger i ordet frimurer. Fra 1600-tallet finnes det skriftlige redegjørelser for frimureri der vi bedre kjenner igjen dagens aktiviteter.

Frimureriet har hatt en lang fremvekst mot det vi har i dag. Gradvis har organisering og innhold kommet ut av tåken. Skjønt noen mener det fortsatt er en del uklart og tåkelagt med frimureriet. Men vi vet lite med sikkerhet om frimureraktiviten, om ideer eller ritualer før storloge ble dannet. Til det er kildene for sprikende og usikre.

Tross alt: uansett hvordan frimureriet begynte eller så ut i fordums tid er frimurernes fremste oppgave å arbeide med seg selv. Målet er å bli et bedre menneske.