Anderson’s Constitutions 300 år

Ikke før har vi klart å svelge alt som er blitt sagt og gjort i forbindelse med 300årsjubileet for organiseringen av verdensfrimureriet og fått oppleve at vår bevegelse slett ikke ble stiftet i London i 1717, men snarere var en prosess som først var ferdig i 1721. Som om det gjør noen forskjell – så slår engelskmennene til igjen og skal feire 300årsjubileet for Anderson’s Constitutions (AC), verdens første frimurerlov.

I motsetning til tilblivelsen av den engelske storlogen så har Andersons Constitutions hatt direkte innflytelse på de fleste nasjonale frimurerlover – også vår. Vi kan kjenne igjen den engelske teksten i norsk oversettelse i flere passasjer i vår Fundamentalkonstitusjon, selv om det meste er Eckleffs og hertug Carls verk.

Et merkelig produkt

AC er et merkelig produkt. De fleste frimurere har hørt om loven, men de færreste har lest den. Og det er like greit, for det meste som står der er løgn og forbannet dikt med fortellinger om jordens opprinnelse og at frimureriet stammer fra salig Adam i det gamle testamentet og en hel del andre heller tvilsomme påstander. Disse eventyrene er det den legendariske presbyterianerpresten James Anderson som står bak. Presten hadde gått personlig konkurs og unngikk med en hårsbredd gjeldsfengslet ved å påta seg å skrive deler av frimureriets første lov. Han var betalt per side han skrev, så det forklarer langhalmen og passasjene med Noahs ark og Adams stenhuggerkunst.

Navnet kokt vekk i kålen

Den som skrev det innledende kapitlet som egentlig er selve lovteksten, var engelsk frimureris andre Stormester George Payne. Payne innførte betegnelsene og innholdet i «The Old Charges» (våre gamle akter) som han hentet deler av formuleringene til fra overlevde bruddstykker av ritualer fra middelalderfrimureriet i Skottland og England. Det er selve grunnstenen i det frimureriske byggverk, selv om verken vi i «det svenske system» eller mange andre har holdt oss til det opprinnelige innholdet.

Tro-spørsmålet Som kjent laget hertug Carl av Södermanland vår frimurerlov som har vært vår Fundamentalkonstitusjon da vi ble del av Den Svenske Frimurerordenen i 1818 og som vi på fritt grunnlag valgte å fortsatt forholde oss til i 1905. Men vår lov og den opprinnelige engelske er forskjellig på vesentlige punkter – den viktigste er trosspørsmålet. Mens AC hevder at en frimurer må tro på «et høyere vesen» (a supreme being) og ikke konkretiserer det til noen av verdensreligionene, enten de er monoteistiske eller deistiske, så krever vi spesifikt at tro på den kristne treenige guddom er basis for vårt frimureri.

Opplysningstiden

Det kan virke merkelig at en kristen prest som redaktøren av AC kunne gå god for at både jøder, muslimer, buddhister og andre kunne omfattes av datidens frimurertro, når britisk lov på den tid kun tolererte kristendommen som statsreligion. Imidlertid må en ha i mente den tids oppvåkning – Opplysningstiden - som selv i datidens eneveldige Storbritannia var begynt å endre samfunnet.

AC har relevans langt utenfor frimureriets rekker som et sentralt dokument i historien om engelsk opplysningstid. Selv om det meste som står skrevet der knapt er verd papiret det er trykket på, så er de sentrale lovformuleringene lov å være stolte av – for frimurere over hele verden.

Sentralt i frimureriet

Og derfor står AC sentralt for hele verdensfrimureriet i 2023. 300årsjubileet markeres og feires fra pol til pol. Den sentrale begivenhet skjer i regi av den engelske forskningslogen Quatuor Coronati No 2087 som arrangerer et tredagers seminar på Cambridge-universitetet i slutten av september hvor verdens ledende eksperter på området vil ta for seg den opprinnelige frimurerlov sett fra forskjellige vinkler www.quatuorcoronati.com/cambridge-conference-sept-2023/ Konferansen er åpen for hvem som helst.

For de som har tenkt seg en tur til London i løpet av året, så anbefaler jeg årets hoved- utstilling i frimurermuseet i den engelske storlogen i 60 Great Queens Street som heter «1723 – Inventing the Future – Celebrating the Tercentenary of the Book of Constitutions”. Utstillingen åpner 17. April, er åpen ut året og hvor det også er en “avdeling” om vårt frimurersystem hvor jeg har vært involvert. Fri entré. museumfreemasonry.org.uk

For de som ikke har vært I Freemason’s Hall de par siste årene, så er det åpnet en kafé I underetasjen som nærmeste nabo til “The Shop”, hvor du på ekte britisk maner kan ta med deg ikke-frimurere og nyte tea and scones til en brøkdel av prisen på Fortnum & Mason – så et besøk gir noe både for magen og sjelen.

Godt utvalg av livkjoler - smokinger og mørke dresser

Du finner oss innerst i Pollen, vis a vis DNB / Kanalplassen.

Kristiansen & Larsen Maling & Interiør

Nordheimveien 10, 4818 Færvik, Telefon 980 35 023

41 79 20 20 kontakt@blomsterhjornet.no