Innhold

Finnes det noen større glede enn å skue jorden kledd med planter, lik en brodert kjole prydet med perler fra Orienten og smykket med et mangfold av sjeldne og kostelige juveler?

John Gerard, Herbal, 1597

Hvis alle verdens planter plutselig skulle forsvinne, ville vi ikke få noen morgendag. Likevel er det lett å sette plantene på sidelinjen som tause vitner til vår fremferd på planeten. Verden rommer mellom 250 000 og 300 000 arter av blomstrende planter og de kan danne en vakker bakgrunn til våre hensynsløse aktiviteter; kanskje gå tur med hunden i en eikeskog, kjøre bil mellom purpurfargede lavendelmarker eller kjøre tog forbi præriens hveteåkrer.

Op p k v i k k e n d e d r i k k Bønner av Coffea arabica er blitt brent, malt og brygget til kaffe i flere hundre år (se Kaffe, side 54).

Pl anter og mennesker I virkeligheten har plantene spilt en stor og mangesidig rolle i vår histories fremvekst. Livet på jorden er mulig takket være plantenes fotosyntese, idet de tar opp karbondioksid og utskiller oksygen. Plantene har banet vei for oss ved å utvikle fotosynteseprosessen som svar på en forhistorisk klimakatastrofe og åpnet en evolusjonsvei for bakkelevende vesener som oss.

Pollenkorn som er funnet innefrosset i isen i Antarktis, kan avsløre noe om jordens skjulte hemmeligheter. De kan også bidra til å forutsi jordens fremtid, ved å oppklare gåten om hullet i ozonlaget, som vi selv har forårsaket ved vår bruk av freon, og som ble varslet for millioner av år siden. Plantenes historie er virkelig mye lengre enn vår. Mens det har vært planter på jorden i omtrent 470 millioner år, er vi selv samlet i en relativt nylig tilbakelagt tid. Hvis vi regner hvert århundre som ett minutt på en klokke, ble Europa erobret av romerne for tjue minutter siden, kristendommen grunnlagt for under femten minutter siden og de første europeerne slo seg ned i Amerika for så lenge siden som det tar å koke en god kopp kaffe av bønnene av Coffea arabica.

Plantene har alltid gitt oss brensel, mat, ly og medisin. De har alltid hatt kontroll over hvor fort land eroderer, og de har regulert forholdet mellom karbondioksid og oksygen i luften vi puster i. De har gitt oss det fossile drivstoffet som vi sløser så sanseløst med, og de har inspirert oss til å anlegge nasjonale botaniske hager, til å besøke hager og til å bruke formuer på å holde et eget utvalg av hageplanter.

Men vi har også skadet oss selv med plantene ved å spise for mye sukker, bruke narkotiske stoffer fra planteriket og misbruke alkohol. Et overvektig bymenneske forbanner kanskje den dagen da sukkeret (side 166) ble raffinert for første gang, mens en person i en annen by legger skylden for problemene sine på byggen (side 104). En kreftpasient på et sykehus mener det er tobakkens feil at situasjonen er kritisk. På den annen side kan vi oppkvikke oss med en kopp te (side 26), feire med et glass vin (side 202) eller bare trekke inn den deilige duften av blomsterert (side 118) eller en rose (side 162).

Gy l l e n av l i ng Kornet av Triticum aestivum har skapt og ernært sivilisasjoner siden det gamle Egypts tid (se Hvete, side 190).

Skrinn jord Det er på høy tid å ta en ordentlig titt på hvordan plantene har forandret vår historie på jorden og hvordan de fortsetter å spille en vesentlig rolle. Vi tar oss friheter med plantene og dermed også med planeten jorden. Det kan ikke fortsette. Ved å forbruke det fossile drivstoffet, som er av vegetabilsk opprinnelse, og ved i et vanvittig tempo å ødelegge jordens regnskoger, utfører vi ifølge forskeren David Beerling «et globalt ukontrollert eksperiment som garantert kommer til å forandre klimaet for fremtidige generasjoner. Plantene … er en viktig faktor i dramaet med den globale oppvarmingen, og det har de vært i både fjern og nær fortid.» (The Emerald Planet, 2007). Faren ved å utrydde plantelivet er at den historiske kursen blir endret for all fremtid.

Flower Power Handelen med tulipanløk nådde helt utrolige proporsjoner på 1600-tallet i Nederland. Konsekvensen ble verdens første børskrakk (se side 199).