Sprøyt! Et blikk på gutter som lesere

Til deg fra oss LESTE DU OGSÅ NETTOPP EN ARTIKKEL OM AT GUTTER IKKE LESER OG TENKTE: «HVA SKAL VI GJØRE MED DISSE GUTTENE?» Det gjorde vi også. Leste det, altså. Med jevne mellomrom dukker det opp artikler og innslag i media som generaliserer gutter som ikke-lesere. Som oftest i kjølvannet av nasjonale eller internasjonale undersøkelser om lesing. Gutter leser ikke, gutter er ikke interessert i litteratur, gutter leser ikke på fritida, de leser ikke om jenter i hovedrollen og de leser ikke om kjærlighet. Ikke, ikke, ikke. Lesing er ikke en aktivitet for gutter.

Hva tror du guttene selv tenker når de konstant får høre at de ikke leser? At deres manglende leseinteresse omtales som et gutteproblem? Tror du det motiverer dem til å lese mer?

Har lært at man kan ha det morsomt med bøker, man må ikke være en ’’geek’’ for å nyte en god bok. Dessuten så møtte vi nye og spennende folk i et nytt miljø.

ELEV med norsk som andrespråk som deltok i Ungdommens kritikerpris

2

Sprøyt!

Formen i dette heftet er inspirert av «Bullshitfilteret» av Oda Faremo Lindholm. Mye av det forfatteren skriver om jenter og skjønnhetstyranniet, har likheter med måten vi snakker om gutter og lesing på. Denne innstillingen kan igjen ha betydning for formidlingen til gutter, og hvilken litteratur som formidles. Foreningen !les jobber for å øke engasjement for lesing blant barn og ungdom, og vi ser at det i dette arbeidet er viktig å se nærmere på hvordan vi behandler gutter som lesere. Alt som sies og skrives om gutter og lesing er ikke usant, men en god del er sprøyt.

Det er jo ikke veldig overraskende at vi henger oss opp i at gutter ikke leser og ikke er interessert i litteratur. For vi møter jo titt og ofte tekst og bilder som forteller oss at gutter ikke er lesere og at noe må gjøres. Helst så snart som mulig, fordi gutter er skoletapere. De sakker akterut, jentene rykker i fra. I en sånn virkelighet er det ikke så lett for guttene å føle at de passer inn. Er påstanden at gutter ikke leser på vei til å bli en selvoppfyllende profeti? «Det er ingen som tror at jeg leser eller liker bøker, så kan jeg jo likeså godt la være. Jeg gidder i hvert fall ikke fortelle noen om det, fordi lesing er jo tydeligvis en jentegreie.» Kan det være at mange gutter tenker slik? Kan det være at mange av de som skal motivere gutter til å lese, som skal formidle bøker til dem, og som skal forske på deres leseog litteraturinteresse, har som utgangspunkt at gutter ikke leser? At de møter gutter med en slik holdning og derfor ikke tar dem på alvor som lesere? Kanskje bidrar en slik negativ innstilling til gutter som lesere at de undervurderer seg selv?

Et blikk på gutter som lesere

3

La gutter være gutter DET ER TO NOKSÅ MOTSTRIDENDE PÅSTANDER OM GUTTER OG LESING SOM OFTE GÅR IGJEN. DET ENE ER AT DE IKKE LESER, OG DET ANDRE AT DE BARE LESER FAKTABØKER.

Disse påstandene henger ved guttene fra barndom, via ungdomstid og til de blir voksne menn. For: 1. Menn leser ikke.

2. Menn leser bare faglitteratur.

Jofrid Karner Smidt ved Biblio­tekutdanningen på Høyskolen i Oslo og Akershus, som har forsket på menns leseinteresse, mener dette ikke stemmer. Til Bok og Bibliotek (Nr. 5/2008) uttaler hun at både menn og kvinner leser mer skjønn- enn faglitteratur, men at menn leser mer faglitteratur enn kvinner.

Kanskje er det slik at også gutter og jenter leser mer skjønnlitteratur enn faktabøker, men at gutter leser mer faktabøker enn jenter. Poenget er at det er nyanser i påstandene vi ofte hører. Gutter er, som jenter, ingen homogen gruppe. Det er ingen enten eller når vi snakker om guttene og jentenes leseinteresse (ikke-lesere eller lesere) og litteraturvalg (romaner eller faktabøker).

Jeg leser 15-25 sider hver dag og 50 sider hvis boka er spennende.

AKSEL 11 år, til Aftenposten junior

4

Sprøyt!

Gutter hører ofte at de ikke er gode nok lesere og at det er viktig å være gode lesere. Det er ikke direkte sprøyt. Mange gutter har for svake leseferdigheter og god lesekompetanse er viktig. Men det er sprøyt at alle gutter er svake lesere, akkurat som det er sprøyt at alle jenter er gode lesere. Bak enhver gutt og jente, enhver kvinne og mann, finnes det ulike lesekarrierer. Noen leser mye, andre leser en del, noen leser lite og enkelte leser ikke i det hele tatt. Spørsmålet er hvilket ideal vi skal dyrke - i media og i våre egne sinn? Det er ikke gitt fra naturens side at gutter er mindre interessert i lesing og litteratur enn jenter. Det er vanskelig å finne biologiske forklaringer på leselyst, selv om mange gjerne vil gjøre det. Når vi diskuterer kjønn og lesing, er det alltid noen som kommer med kronargumentet: «Gutter må få lov til å være gutter og jenter må få lov til å være jenter.» Underforstått at når gutter er gutter, liker de ikke å lese, mens når jenter er jenter, liker de å lese.

Dette er sprøyt! Det er fullt mulig å være gutt og glad i å lese, og det er fullt mulig å være jente og ikke like å lese. Interessen for lesing avgjør ikke hvilket kjønn du tilhører. Det ville i så fall vært en veldig snål definisjon både av kjønn og av lesing.

I Bokslukerprisen er det mange bøker jeg aldri har lest før. Det var morsomt å lese alle dem bøkene og jeg elsker å lese.

WILLIAM Elev ved Ila skole i Trondheim

Å omtale gutter som ikke-lesere er på god vei til å bli den gjengse mening. Mange tar det for gitt at slik er det. «Gutter, nei de leser ikke». «Gutter, nei de sitter bare foran dataen hele

Et blikk på gutter som lesere

5

dagen og er ikke interessert i bøker». «Gutter, nei de klarer ikke å sitte stille.» «Lesing, nei det er en jentegreie». Dette er helt vanlige utsagn, men også sprøyt. Måten vi omtaler gutter og lesing på, påvirker guttene som lesere. Det er derfor på tide å snakke om den lesende gutten istedenfor å stadig vekk reprodusere myten om at gutter ikke leser. Stereotype fremstillinger av gutter som ikke-lesere gjør at mange får et dårlig selvbilde som lesere og som skoleelever. Når gutter tenker negativt om seg selv som lesere eller om det å lese, så kan det skyldes at de har en idé om hvilken type leser og hvor gode lesere de er og bør være. Hvor denne ideen kommer fra, er ikke godt å si. Er det vi voksne som er med på å plante den i guttenes hoder? En slik generalisert fremstilling av gutter som ikke-lesere, er imidlertid lett å gjennomskue. Den burde i hvert fall være det. For det finnes ikke én riktig utgave av leseren eller én spesiell type leseinteresse.

Alle typer gutter kan være lesere – fra de tynne, store, korte, veldig høye, mørke og porselenshvite til de rare, klumsete, sjenerte og utadvendte. Men det virker ikke sånn fordi mennesker fremdeles putter leselyst i en trang liten boks … Tenk utenfor boksen! Lov at du vil se i speilet og finne din egen, unike leser.

Inspirert av et sitat fra super­modellen TYRA BANKS om jenter («Bullshitfilteret», s 91)

6

Sprøyt!

Den lesende gutten DET ER MANGE TEGN PÅ AT GUTTER ER LESERE, PÅ AT DE LIKER Å LESE OG AT DE LESER MYE FORSKJELLIG. LA OSS SE LITT NÆRMERE PÅ DETTE VED Å BRUKE ANDRE PÅSTANDER ENN DE MAN VANLIGVIS EKSPONERES FOR.

GUTTER LESER Så vidt vi vet er det ingen studier som slår fast at ingen gutter leser. At gutter statistisk sett ikke er like mange og like gode lesere sammenlignet med jenter, er noe annet enn at gutter ikke leser. Så påstanden «gutter leser ikke» kan herved avkreftes. At mange gutter derimot ikke definerer seg som lesere, kan det være noe i. Et forskningsprosjekt ved Høgskolen i Vestfold (2010) hevder for eksempel at gutter leser hele tiden, men at de ikke nødvendigvis leser det som voksne mener er ordentlig lesing. Derfor tenker mange gutter heller ikke på seg selv som lesere. PISA-forsker Astrid Roe, ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo, har funnet lignende svar: Gutter leser, men ser ikke på seg selv som lesere. I heftet «Gutter og lesing» (2008) viser Lesesenteret i Stavanger til en undersøkelse fra 2004 om gutters lesevaner og leseinteresse.

Den viste, ikke overraskende, at gutter leser, men at de reflekterer lite over egen leseatferd og leserolle. Samtidig må vi være klar over at det finnes ulike lesehistorier bakom tall og tabeller vi presenteres for. I boka «Gutter og lesing» (2013) skriver Kåre Kverndokken ved Høgskolen i Vestfold om lesehistoriene til tre gutter: En er lesesterk, liker tykke bøker og ulike litteratursjangre. En annen ser på seg selv som en litt kresen leser som er opptatt av bøker om politikk, natur og militæret. Den siste er en sen leser med spesifikke vansker. Han mangler også positiv respons på egen lesing og lesende rollemodeller hjemmefra.

Men han leser på skjerm, i blader og har sin egen blogg.

Et blikk på gutter som lesere

7

«Ensomheten i Lydia Ernemans» liv av Rune Christiansen er blitt en av mine absolutt favorittbøker. Det jeg liker så godt er at boken tar for seg et mer eller mindre normalt liv, og ikke har noen store hendelser utenfor hva man kan vente seg i et vanlig liv. I tillegg identifiserte jeg meg mye med Lydia og hennes ensomhet. En ensomhet som er delvis selvvalgt, og ikke nødvendigvis negativ. Denne boka gjør meg veldig glad for å være i live.

ELEV Ungdommens kritikerpris

GUTTER LESER OGSÅ PÅ FRITIDEN Flere undersøkelser antyder at elever som leser mye på fritiden har bedre leseferdigheter enn de som leser lite eller ikke i det hele tatt utenfor skolen. Mengdelesing er en viktig faktor for økt litteraturinteresse og bedre lesekompetanse. Flere studier viser at jenter leser mer på fritiden enn gutter. Det er imidlertid ikke det samme som at ingen gutter gjør det. Gutter leser også på fritiden og mange leser fordi de har glede av det. I PISA 2009 oppgir for eksempel 51 prosent av norske gutter i 15-årsalderen at de leser daglig for fornøyelsens skyld.

Dette er riktignok en nedgang fra 2006, men indikerer likevel at over halvparten frivillig leser hver dag fordi de har lyst.

8

Sprøyt!

Hvis målet er å få med flere gutter, kan dette flertallet brukes mer aktivt istedenfor hele tiden å fokusere på at prosentandelen ikke er høy nok. Samtidig er det viktig å legge til at det er forskjeller i lesehyppighet blant den resterende 49-prosenten. Det er ikke slik at 51 prosent leser, mens 49 prosent ikke gjør det. En nylig publisert rapport fra England, «Children’s and Young People’s Reading in 2014», viser at antall gutter i alderen 14-16 år som sier de liker å lese har økt sammenlignet med tidligere undersøkelser.

«Det er viktig for fotballspillere å trene fantasien og forestillingsevnen. Det å kunne se for seg, og helst forutse, spillet på banen er en viktig egenskap hos gode spillere. Gjennom å lese bøker trener man denne evnen.» ÅGE HAREIDE trener Malmø FK

GUTTER LESER OGSÅ SKJØNNLITTERATUR Selv om faktabøker er populært blant gutter, er det ikke slik at de bare velger denne litteraturen når de skal lese. Akkurat som jenter, og menn og kvinner, liker gutter ulike sjangre.

Ifølge Norsk mediebarometer 2012 er skjønnlitteratur det mest populære valget blant de 34 prosentene av guttene og 40 prosentene av jentene i aldersgruppen 9-15 år som sier de har lest bok en gjennomsnittsdag. I PIRLS-undersøkelser

Et blikk på gutter som lesere

9

(Progress in International Reading Literacy Study) er norske elever på mellomtrinnet frem til 2011 bedre i lesing av litterære tekster enn fagtekster, og i PISA 2012 er ikke tendensen med at gutter er svakere lesere enn jenter av skjønnlitteratur like tydelig som før.

Lesing gir muligheten til refleksjoner og til å se livet i en annen kontekst.

Hjernen trenger på samme måte som musklene å bli trent. Det blir de ikke av at vi tenker de samme tankene som vi alltid har tenkt.

PER MATHIAS HØGMO trener for herrelandslaget i fotball

GUTTER HAR EN POSITIV HOLDNING TIL LESING «Children’s and Young People’s Reading in 2014» signaliserer at gutter på ungdomsskolen er mer positiv til å lese enn ved forrige undersøkelse i 2013. En økende andel gutter mener også at lesing er kult og at de vil få en bedre jobb hvis de blir gode lesere. Konklusjonen av prosjektet «Premier League Reading Stars» (2013) var at mange gutter har fått bedre leseferdigheter og at en større andel nå sier at de liker å lese, leser daglig og er stolte over å gjøre det. PIRLS 2011 viser at leseferdighetene hos norske elever på 4. og 5. trinn er bedre enn i 2006, at gutter tar innpå jentene og at forskjellene mellom svake og sterke lesere er redusert.

10

Sprøyt!

Jeg hadde aldri spilt fotball så lenge på toppnivå hvis det ikke var for at jeg leste bøker.

STIG INGE BJØRNEBYE tidligere Liverpool- og landslagsspiller

IKKE ALLE GUTTER HAR BEHOV FOR Å PRATE OM LESEOPPLEVELSENE En forklaring på at gutter kommer litt dårligere ut enn jenter i undersøkelser og artikler om lesing, kan være at mange gutter ser på lesing som en privatsak. Noen vil ganske enkelt bare lese i fred. I prosjektet «Smarte gutter leser» (2003) i regi av Morten Haugen, er hovedinntrykket at spørsmålet om gutters lesing er et spørsmål om respekt. I det ligger det at «de fleste gutter for så vidt godt kan lese ei bok, så lenge de liker boka og ingen bryr seg.» For mange av informantene i denne undersøkelsen var det ønskelig at lesing skulle fortsette å være en delvis usynlig subkultur. Dette ligner på funnene Karner Smidt kom frem til da hun intervjuet menn om deres leseinteresse. Mange leste, men hadde ikke et utpreget behov for å dele leseopplevelsene. Det betyr imidlertid ikke at vi skal la være å legge til rette for at gutter skal delta i litterære samtaler, bokprat og anmelderi. Det betyr bare at vi kan være oppmerksomme på at ikke alle gutter vil dele sine leseopplevelser.

Vi kan herved slå fast at det finnes gutter som leser. Det finnes gutter som leser mye og som leser godt. Det finnes gutter

Et blikk på gutter som lesere

11

som har en positiv holdning til lesing, som leser på fritiden og som leser skjønnlitteratur. Selvsagt er det utfordringer knyttet til gutter og lesing. Målet må være å få enda flere til å bli gode lesere og glade i litteratur. En begynnelse på et slikt mål er å tenke gjennom hvilken innstilling vi har til gutter som lesere. Er det forskjell i måten vi behandler gutter som lesere på sammenlignet med jenter? Formidler vi annerledes til gutter enn vi gjør til jenter? Er vi kjønnsstereotype i litteraturvalg? Selvfølelsen gutter får som lesere, og i hvilken grad de får utviklet sin lesekarriere, avhenger av hvordan vi møter gutter som lesere. Møter vi dem med fordommer om hvilke typer lesere de er (primært ikke-lesere), hvilken type litteratur de foretrekker (primært faktabøker) og hvilke formater de foretrekker (primært skjerm)? Mye tyder på at mange lærere, bibliotekarer og foreldre og foresatte mangler nok kunnskap om hvordan man kan etablere en positiv leseinnstilling hos gutter, og hvordan man kan videreutvikle guttenes lesekarrierer. Det gir et vanskelig utgangspunkt for å utvikle guttenes lese- og littera­turinteresse, og resultatet kan bli at mange gutter opplever at lesing ikke er en aktivitet for dem.

Å lese er avkobling fra trening og kamp.

Det gir oss fantasi til å bli bedre spillere.

Fotballen gir overskudd til å lese. Lesing gir overskudd til fotball.

SPILLERE på det norske herre- og kvinnelandslaget i fotball

12

Sprøyt!

Gutteproblemet NÅR VI SNAKKER OM GUTTER OG LESING, SÅ OMTALES DET OFTE SOM ET PROBLEM.

Gutteproblemet kan også knyttes til annen atferd blant gutter, for eksempel at de er bråkete, ville og aggressive. I mange sammenhenger omtales gutter som et problem i skolen, nettopp på grunn av slike forestillinger. De bråker, sitter ikke stille og de leser ikke. Gutter er gutter og de må få rase i fra seg, hevdes det. Dermed konkluderer man med at lesing og interesse for litteratur ikke er en naturlig del av det å være gutt. Mange ser altså ut til å mene at guttekjønnet rett og slett ikke har egenskapene som trengs for å bli og for å være en leser.

«Interessen for lesing har alltid vært der for min del. Det føles helt naturlig å plukke opp en bok. Jeg liker det og det er en fin måte å få vekk tankene fra fotballen på.»

PETER ORRY LARSEN fotballspiller på Aalesund FK

Dette er en inngrodd og unyansert forestilling. Med en holdning om at gutter er ukonsentrerte bråkebøtter uten intellektuelt potensial, er det kanskje ikke så rart at mange gutter oppfører seg nettopp slik som omgivelsene forventer.

For det gjør jo det hele litt enklere både for dem selv og de

Et blikk på gutter som lesere

13

som har sine inngrodde oppfatninger. Da er det heller ikke så rart at mange gutter i neste omgang opplever å ha dårlig selvfølelse når det kommer til lesing og skole. At gutter hele tiden får høre at de er et problem, at de ikke leser og at de er skolesvake, mens jenter leser og er skoleflinke, fører kanskje til at gutter snakker seg selv ned som lesere og overdriver den aggressive oppførselen mange forventer av dem. Ved en positiv selvfølelse, slik mange lesende jenter sannsynligvis har, tør de kanskje i større grad å stå frem som lesere, snakke om sine leseopplevelser, og ta ordet i samtaler om litteratur.

Skal vi etablere en selvsikker opptreden hos gutter også, må vi begynne å fremheve dem som lesere. Vi kan ikke forvente at gutter skal utstråle leselyst dersom vi som daglig er rundt guttene har en annen innstilling. Vi må bidra til at flere gutter får utviklet en identitet som leser.

At de fleste artiklene og innslagene i media om gutter og lesing stort sett handler om at gutter ikke leser, mens jenter gjør det, er sikkert ikke en bevisst handling. Det er nok ikke gjort med overlegg for å konstruere forskjeller mellom kjønnene, peke nese til guttene som tapere og fremheve jentene som vinnere. Mediene er neppe så utspekulerte og kjipe at de ypper til kjønnskamp, men det blir kanskje lettere å få klikk på artikkelen, delt innslaget eller solgt en avis med en tabloid vinkling. Da Dagsavisen for eksempel i 2012 skrev om gutter og lesing, var overskriften «Gutteproblemet». I artikkelen kunne man imidlertid lese at mange av guttene i klassen journalisten besøkte, var engasjerte lesere. Ifølge guttene var det jentene i klassen som ikke leste. For avisen ville en overskrift om gutter som leser, eller jenter som ikke leser, neppe ha hatt samme effekten som GUTTEPROBLEMET i store sorte bokstaver. Slik bidrar media til å opprettholde myten om gutter som ikke-lesere. Og Dagsavisen er langt fra den mest tabloide avisen i Norge, bare så det er sagt.

14

Sprøyt!

I arbeidet med å øke engasjementet for og ferdighetene i lesing blant gutter, må vi samtidig ikke glemme at det også er behov for å løfte frem jenter som lesere. Selv om prosentandelen er mindre, er det viktig å jobbe for å heve interessen og ferdighetene i lesing også blant jenter. Vi må endre blikket ikke bare fra guttene som skoletapere, men også fra jentene som utelukkende flinke. I PISA 2012 er det riktignok en større andel norske 15 år gamle jenter som er på de høyeste nivåene (4, 5 og 6), og en færre andel som er på de laveste nivåene (Under 1b, 1b og 1a) i lesing. På nivå 21 og 32 er ikke forskjellene så store. 24 prosent av guttene og 20 prosent av jentene er på nivå 2, og 29 prosent av guttene og 30 prosent av jentene er på nivå 3. Det finnes sterke og svake lesere blant begge kjønn, mens ferdighetene på det noenlunde jevne nivået er forholdsvis like. Et mål må derfor være å få både gutter og jenter enda mer interessert i litteratur og til å bli enda sterkere lesere.

1 At leseren bl.a. forstår tekstens hovedtema, sammenhenger, kan konstruere mening, sammenligner og relaterer elementer med personlig kunnskap og egne erfaringer. (Roe s. 181-182 i «Fortsatt en vei å gå» av Kjærnsli og Olsen (red.), 2013).

2 At leseren bl.a. kan lokalisere og gjenkjenne forholdet mellom flere innholdselementer i teksten, kan integrere flere deler av teksten og identifisere hovedtemaet, ser sammenhenger, sammenligner, forklarer og evaluerer et trekk ved teksten (ibid).

Et blikk på gutter som lesere

15

Omslag og kjærlighet DET SNAKKES OFTE OM AT GUTTER OG JENTER LIKER FORSKJELLIGE BØKER.

Dette er med på å konstruere et skille mellom gutter og jenters litterære smak. Gutter vil for eksempel ikke lese om jenter i hovedrollen, og de vil ikke lese om kjærlighet. Jenter kan derimot lese bøker med gutter i hovedrollen, men de vil ikke lese faktabøker om fotball. Også dette er sprøyt. Still deg selv følgende spørsmål: Kan også gutter bli forelsket? Kan også jenter spille fotball? Hvis du mener svaret er ja, tror du da at også gutter vil lese om det å bli eller være forelsket, og at jenter også vil lese om fotball? Det er mulig at årsaken til at bøker om for eksempel forelskelse ikke når frem til gutter, og om fotball ikke når frem til jenter, ligger et annet sted enn hos guttene og jentene selv.

Bokomslag er også en måte å skille mellom gutter og jenter som lesere på. Rosa farger er ment å lokke til seg jentelesere, mens mørkere (dystre) farger skal gi guttene lyst til å lese. I «Gutter og lesing» skriver Kverndokken om det han kaller bokas gripefaktor. Leserens første møte med en bok, er ofte bokomslaget. Et omslag kan derfor være avgjørende for om leseren plukker opp boka og får lyst til å lese i den. Kverndokken ser en utvikling hvor det estetiske ved omslag ligner mer og mer på dataspill og tegneserier, og lurer på om dette er en strategi for å nå guttelesere? Han viser til flere eksempler på bøker som spesifikt henvender seg til jenter («Appelsinpiken» av Jostein Gaarder og «Bebe» av Bente Bratlund) og gutter («Jarvis» av David Metzenthen og «Svingens mørke verden» av Arne Svingen). I tillegg til fargebruk og symboler, er logoer,

16

Sprøyt!

seriebetegnelser og baksidetekster sentrale i måten bøkene henvender seg til gutter og jenter på. For forskeren er det viktig at formidlere synliggjør bøker som har en god gripefaktor og som kan friste gutter til å lese.

Jeg startet å lese på grunn av at læreren min på ungdomsskolen anbefalte meg «Dødslekene».

MATHIAS DYNGELAND keeper på Sogndal Fotball

Omslag og vaskeseddel har betydning for i hvor stor grad leseren blir nysgjerrig på akkurat den eller den boken. Det skal vi ikke undervurdere. Samtidig bør vi ikke bli for opphengt i at dette er bøker for jenter og dette er bøker for gutter. En slik innstilling, og inndeling, vil kunne begrense både utvalget og formidlingen. Så lenge forlag insisterer på å lage kjønnsdifferensierte omslag, bør vi som formidlere tenke utover fargebruk og titler. Vi må legge hovedvekten på innholdet og historien som fortelles, og formidle dette på en måte som øker lysten til å lese. Ikke alle gutter eller jenter passer inn i disse båsene som prakkes på dem. En gutt kan like å lese om kjærlighet og hester, men også om katakomber i Roma og klassekamp på planeten Mars. En jente kan like å lese om fotball, dataspill og sjørøvere i tillegg til kamp mot superbitcher. Men da må de også få muligheten til det, og det kan vi som formidlere bidra til. Men dersom vi stadig vekk forteller de unge leserne at dette er en jentebok og dette en guttebok, blir det en lang vei å gå.

Et blikk på gutter som lesere

17

Under kan du lese noen tilbakemeldinger på ungdomsbøker som ungdom selv har gitt via Uprisen - årets ungdomsbok.

Når du først har begynt å lese er den vanskelig å legge fra seg.

Måten forfatteren klarer å beskrive hvordan de danser på en så god måte er fascinerende, og det er morsomt å lese. Det er kanskje litt klisje, men ikke for mye, noe som gjør det til en god bok.

MATIAS om «Battle» av Maja Lunde

Boken anbefales til alle og enhver. Dette er en bok som villet ha egnet seg på filmlerretet på grunn av den åpne slutten. Jeg håper i hvert fall at forfatteren tenker på denne ideen. Kanskje det er en fremtidig klassiker vi snakker om her?

ZUHAYR om «Battle» av Maja Lunde

Temaet i boka er angst og depresjon. Av denne boka har eg lært mykje, mellom anna korleis det er å slita med traume og psykiske lidingar. Dette er noko som er viktig å forstå for alle.

Boka har verkeleg gitt meg ei såkalla ”aha”-oppleving.

KARSTEN om «Det er her jeg skal være» av Hilde Hylleskaar

Eg synest boka var bra. Det var svært bra skildring av Martine og hennar tankar. Omgjevnadane er òg bra skildra. Boka er lett å leve seg inn i. Ein klarer å sette seg inn i Martine sine tankar. Dette må vere ein av favorittane i år.

ANNA JULIE om «Det er her jeg skal være» av Hilde Hylleskaar

18

Sprøyt!

«I morgen er alt mørkt» er ei spennende bok fylt med action.

Sigbjørn Mostue har skrevet ei skremmende realistisk historie som kan få enhver til å grøsse.

ADELIE om «I morgen er alt mørkt» av Sigbjørn Mostue

Boka bygger opp spenningen på en helt utrolig god måte, man sitter alltid og venter på at noe skal hende. Det er nervepirrende øyeblikk ofte og man kan ikke legge boka til sides.

JENS om «I morgen er alt mørkt» av Sigbjørn Mostue

Dette er gode eksempler på at gutter og jenter kan like samme bøker, og at bøker ikke må være sånn eller sånn for at gutter og jenter skal få lyst til å lese. Men skal vi klare å etablere og videreutvikle interessen, må vi lede dem inn i litteraturen. Da er det viktig at vi viser frem et bredt utvalg og at vi i formidlingen ikke tenker kjønnsstereotypt. Forskning viser at jenter oftere enn gutter får bokgaver og blir tatt med på biblioteket og i bokhandelen. De har tydelige lesende forbilder hjemme, på skolen, biblioteket og i samfunnet for øvrig («Boys Reading Commission», 2012 og «Reaching Out With Role Models», 2009). Dette antyder at guttene behandles annerledes som lesere både hjemme, i skolen, på biblioteket og ellers i samfunnet. En konsekvens er at gutter blir usikre på seg selv og ikke får utviklet en identitet som leser.

Et blikk på gutter som lesere

19

Tanteblikket DET ER MANGE SOM MENER AT BOK- OG FORMIDLINGSBRANSJEN ER FOR TANTETE.

Det vil si at det jobber for mange kvinner der, og at det igjen hindrer guttene i å bli glade litteratur. Det er nok riktig at det jobber flere kvinner enn menn i barnehager og på skoler og bibliotek, og at gutter derfor møter flere kvinnelige voksenpersoner gjennom disse institusjonelle livsløpene. Men at det er damene som er forklaringen på at gutter ikke leser, er sprøyt.

Den engelske undersøkelsen «Family Matters: The Importance of Family Support for Young People’s Reading» (2012), viser at færre fedre leser for barna enn ved forrige undersøkelse i 2006.

Fedrene i denne undersøkelsen sier at de ikke leser med barna, fordi barna har lært å lese selv og at de (fedrene) ikke har tid.

Ingen av mødrene i undersøkelsen bruker slike argumenter for ikke å lese med barna. Det er mer nærliggende å anta at for få menn tar ansvar enn at det er for mange kvinner som formidler bøker til barn og ungdom. Er menn feigere enn kvinner? Muligens. Menn kan uansett ikke overlate hele ansvaret for å skape en ny generasjon lesere til kvinner, til mødre. Dette er viktig, ikke fordi menn og kvinner nødvendigvis formidler forskjellige typer bøker, men fordi menn kan være gode lesende forbilder og ha en ekstra positiv påvirkning på mange gutters leselyst.

Det er behov for flere mannlige lesende forbilder som kan motivere gutter til å lese mer. Flere gutter uttrykker også at de savner mannlige rollemodeller når det kommer til lesing (ibid og «Reaching Out With Role Models», 2009). Slike tilbakemeldinger fra guttene oppstår ikke fordi de møter for mange «tanter» i hverdagen, men fordi for få «onkler» gjør seg

20

Sprøyt!

synlige i lesingen og formidlingen. I «Reaching Out With Role Models» ga de unge respondentene tre konkrete forslag til hvordan voksne kan fremstå som lesende rollemodeller. Det ene var å lese selv. Det andre å fortelle hvorfor lesing er viktig, og det tredje å tipse dem om bøker. Dette er forslag som også menn fint kan klare å gjennomføre. Når de samme respondentene sier at mamma er en større rollemodell enn pappa når det gjelder lesing, så er ikke det fordi hun er viktigere, men fordi hun er mer synlig.

Jeg synes det er morsomt fordi man leser og opplever mer. Jeg har lyst til å lese de fleste bøkene.

HANS R elev ved Lakkegata skole om Bokslukerprisen

Det er derfor litt bakpå av menn å raljere over at bokbransjen og litteraturfeltet er for tantete. At litteraturen er feminisert og okkupert av kvinner. Dette er ikke bare sprøyt, men også syting. Istedenfor å skjule seg bak en slags overgivelse om at det her fikser «ho mor», må flere fedre oppmuntre sine barn til å lese. Flere må lese selv og med sine barn, snakke om litteratur med sine barn og ta sine barn med på biblioteket og i bokhandelen. Det litterære rommet er stort nok og har plass til flere menn, både fedre, storebrødre, onkler, fotballtrenere, rektorer, lærere, bibliotekarer med flere. Alle må bidra til at flere gutter og jenter blir og forblir lesere. Så neste gang

Et blikk på gutter som lesere

21

du ser en gutt eller en jente komme inn i klasserommet, biblioteket, klubbhuset eller døra di hjemme, skal du tenke: «Her kommer en leser.»

OLE I.B. STORØ Foreningen !les ole@foreningenles.no

Før Ungdommens kritikerpris hadde jeg lest 1 eller 1 ½ roman. Jeg var ikke særlig glad i å lese bøker før, det var så vanskelig å få motivasjon til å lese og bli ferdig med boken. Har funnet ut at hvis jeg skal klare å bli ferdig med en bok, så må den være god, noe årets romaner var.

ELEV Studieforberedende (norsk som andrespråk)

22

Sprøyt!

Litteraturliste ANMELDELSER FRA UPRISEN – ÅRETS UNGDOMSBOK: www.uprisen.no CLARK, CHRISTINA (2014): Children´s and Young People´s Reading in 2014. Findings from the 2014 National Literacy Trust´s annual survey.

CLARK, CHRISTINA (2012): Boys´ Reading Commission 2012. A review of existing research conducted to underpin the Commission. National Literacy Trust.

CLARK, CHRISTINA and PICTION, IRENE (2012): Family Matters: The Importance of Family Support for Young People’s Reading. Findings from the National Literacy Trust’s 2011 annual literacy survey.

CLARK, CHRISTINA, DUGDALE, GEORGE and OSBORNE, SARAH (2009): Reaching Out With Role Models. Role models and young people´s reading. National Literacy Trust.

DAAL, VICTOR VAN, GEES SOLHEIM, RAGNAR og NØTTAASEN GABRIELSEN, NINA (2011): Godt nok? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn. PILRS 2011 - Norsk rapport.

Universitetet i Stavanger, Lesesenteret.

FAREMO LINDHOLM, ODA (2014): Bullshitfilteret. Gyldendal.

FORSKNING.NO (2010): Gutter leser hele tiden. Intervju 14.04.2014. http://forskning.no/kunst-og-litteratur-sprak-barn-og-ungdom-internett-pedagogiskefag-skole-og-utdanning/2010/04/gutter HAUGEN, MORTEN (2003): La gutta lese i fred. Rapport fra prosjektet Smarte gutter leser. Ørland folkebibliotek.

HOEL, TRUDE (red.) (2008): Jeg leser aldri – men jeg leser alltid! i Gutter og lesing – lesevaner, lesetips, nye medier. Universitetet i Stavanger, Lesesenteret.

KARNER SMIDT, JOFRID (2008): Bok og Bibliotek, Nr. 5/2008. http://www.bokogbibliotek.no/mannen-som-leser KVERNDOKKEN, KÅRE (red.) (2013): Kapittel 3, Bokas gripefaktor og kapittel 8, Tre gutter – tre lesehistorier i Gutter og lesing. Fagbokforlaget. Landslaget for norskundervisning.

NATIONAL LITERACY TRUST (2013): Premier League Reading Stars. 2013 Report. http://www.literacytrust.org.uk/assets/0001/8821/PLRS_Report_2013.pdf ROE, ASTRID (2013): Lesing i Marit Kjærnsli & Rolf Vegar Olsen (red.), Fortsatt en vei å gå.

Norske elevers kompetanse i matematikk, naturfag og lesing i PISA 2012. Universitetsforlaget.

ROE, ASTRID og VAGLE, WENCHE (2010): Kapittel 3, Resultater i lesing. På rett spor - Norske elevers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag i PISA 2009. Universitetsforlaget.

ROE, ASTRID (2010): Kapittel 4, Elevenes engasjement i lesing. På rett spor - Norske elevers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag i PISA 2009. Universitetsforlaget.

ROE, ASTRID (2010): Intervju på forskningsradet.no 06.04.2010. http://www.forskningsradet.no/prognett-praksisfou/Nyheter/Gutter_leser_hele_ tiden/1253954795493?lang=no SEMMINGSEN, INGA (2012). Gutteproblemet. Dagsavisen 17.november 2012.

VAAGE, ODD FRANK (2013): Norsk mediebarometer 2012. Statistisk sentralbyrå.

Et blikk på gutter som lesere

23

Om Foreningen !les Foreningen !les er en ideell organisasjon som ble etablert i 1997. Vi jobber for å fremme lesing i alle samfunnslag, og er Norges fremste formidler av barne- og ungdomslitteratur.

Foto og design: Vibeke Røgler 2015

Hovedmålet vårt er å inspirere barn og ungdom, men også voksne til å lese mer.

Kontakt oss Foreningen !les Øvre Vollgate 15 0158 OSLO

941 29 000 les@foreningenles.no foreningenles.no