Fortimus i enga
Bli med inn i blomsterenga.
Lek og lær!
Hmm….
Det var flere villblomster før i tida.
Blomsterengene har en lang historie. De er kulturminner, slik som gamle hus. Til alle tider har mennesker vært avhengig av planter. De har blitt brukt til mat, vinterfôr til dyra, medisiner og annen nytte. Før var det blomsterenger overalt i landet. Nå er de fleste engene borte. Det liker plantene og insektene som har enga som sitt favorittsted veldig dårlig. Mange av dem forsvinner. Det er alvorlig for naturen og menneskene. Men vi kan alle bidra til å ta vare på naturen for framtida.
FNs bærekraftsmål 11.4: Styrke innsatsen for å verne og sikre verdens kultur- og naturarv
Urnesløven vandrer langs det gamle steingjerdet rundt Urnes stavkirke.
Han er litt tung på labben, morrastøl i kroppen. «Jeg burde få meg en madrass å sove på», tenker han. «Ikke ligge på de harde trebenkene i kirka lenger». Han kniper øynene sammen mot sola som er på vei opp. Det er grytidlig sommermorgen og fuglene har så vidt begynt å synge fra trærne.
Han strekker seg for å myke opp kroppen, ser opp mot haugen over kirka der han kan huske at klokketårnet sto for lenge, lenge siden. Der hang kirkeklokka. Den store, tunge klokka svingte fram og tilbake: dong, dong, dong. En tung ringelyd som alle hørte, husker løven.
«Har du tatt på deg den fineste blå sommerkjolen din», sier Urnesløven plutselig. Han ser på en enslig blåklokke ved steingjerdet. Blåklokka nikker med hodet i den svake vinden. «Men hvorfor står du her alene?» Urnesløven bøyer seg ned mot blåklokka. Den lukter svakt. Svarer ingen ting.
Urnesløven ser rundt seg. Det er lenge siden han har vært ute av stavkirka. Kanskje nærmere hundre år. «Men var det ikke flere villblomster her da?» sier Urnesløven til seg selv. Han ser for seg eng med alle villblomstene, og spesielt var det mange rundt klokketårnet. «Hvor har de blitt av alle sammen?» undrer han.
Så hører han noe komme mot seg. En svart liten skygge, rask som lynet. Det er Fortimus, flaggermusa med supervernkrefter, som suser rundt han. «Hallooo, tidlig på´n i dag?» Løven brummer.
«Morragretten eller har du hatt mareritt i natt»?
Fortimus ser på Urnesløvens bekymrede ansikt. «Noe som truer stavkirka?» spør Fortimus. «Det er villblomstene» sier løven. «Hvor har de blitt av?»
Fortimus klør seg på ryggen. «Er de borte? Jeg ser opptil flere, jeg. Kanskje du har fått dårligere syn» sier Fortimus.
«Det var flere villblomster før i tida. Jeg kjenner på meg at noe alvorlig holder på å skje» sier den gamle løven. «Dette må du finne ut av, du som er et flygende dyr». Urnesløven ser rett på Fortimus. «Du er jo min medhjelper. Du og familien din» sier Urnesløven. «Hvor har den gamle blomsterenga blitt av? Den som alle insektene elsket». Urnesløven mumler videre om humler, villbier – alle insektene som finner maten sin i villblomstene.
«Men blomstene sover jo om natta når vi flaggermus er ute, og dessuten er det farlig for oss å vise oss på dagtid. Vi vet aldri når rovfugler kan slå klørne sine i oss». Fortimus grøsser. «Jeg skal ta meg av rovfuglene» sier Urnesløven. «Du vet, en løve i Luster skremmer jo de fleste.»
Jeg er en dagsommerfugl.
Jeg er ute på dagen når sola skinner. Jeg flagrer rundt fra blomst til blomst med pollen. Maten min finner jeg i blomstene.
Verdt å vite om sommerfugler:
• Deles gjerne i to grupper: nattsommerfugler og dagsommerfugler
Vi flaggermus lever av innsekter. Jeg liker aller best å spise nattsommerfugler. De er ute om natta, akkurat
• Spiser blomstenes nektar, en sukkerholdig væske
Har du hørt om pollinatorer?
Sommerfugler og andre insekter som humler og bier hjelper blomstene med å frakte pollen slik at blomstene lager frø som blir til flere planter. De kalles pollinatorer fordi de frakter pollen.
VET DU HVA?
• Det finnes hannplanter og hunnplanter, og noen som er begge deler
• Pollen kommer fra hanndelen av planten
Flere og flere insekter som hjelper til med pollinering forsvinner på grunn av klimaendringer og at leveforholdene deres endres.
Hvordan kan du hjelpe?
• La villblomster vokse i hagen
• Ha ditt eget insektshotell
Lys jordhumle er en av de vanligste humlene, og finnes over alt i landet.
Humlen er den viktigste pollinatoren.
Sjekk denne humla med «pollen-sokker»!
Aaaatsjooo!!! Kanskje jeg er allergisk mot pollen?
Gå på leit!
Hvor mange forskjellige blomster kan du finne?
Blomsten gir insektet mat, og insektet hjelper blomsten med å spre pollen slik at
Lage din egen lille blomstereng?
Bruk blomsterengfrø av viltvoksende norske arter (NIBIO Landvik) Kan kjøpes hos www.lahumlesuse.no. Det er en forening som jobber for å ta vare på humlene våre.
Her er vanlige blomster som finnes over store deler av Norge:
Spå med prestekrage:
Napp ut ett og ett av de hvite bladene (randkronene) mens du ramser opp ord. Det siste bladet og det siste ordet gjelder. Hva vil du spå?
Prestekrage er min favorittblomst! Kragen rundt halsen min kalles også en prestekrage. Visste du at prestene før i tiden brukte en slik hvit krage av stoff rundt halsen?
Spå med prestekrage er en gammel lek. Mange spådde om forelskelse: «Gift, ugift, gift, ugift…..» Eller «elsker, elsker ikke, elsker, elsker ikke…» «Ja, nei, ja, nei….»
Prestekrage er vanlig i hele landet
Insekter ser det som kalles ultrafiolett lys. Det lyset er mer blått. Derfor kan en gul blomst være blå eller lilla for et insekt.
VET DU HVA?
Jeg ser ikke farger, jeg.
Hvorfor er det ingen røde blomster i enga, tro?
Enga har fargerike blomster, men ingen knallrøde. Insekter ser nemlig ikke rødt. Det har naturen ordnet med andre farger på blomstene slik at insektene finner dem.
Blomstene liksom pynter seg for insektene. Med farge, form og duft sier de «her er jeg» i den grønne enga. Noen blomster har til og med landingsstripe for insekter!
GØØØY med naturen!
5 tips til hva du kan gjøre i naturen:
1) Sjekk om du liker smør.
Hold en smørblomst under haka. Blir du gul?
Engsoleie blir også kalt smørblomst.
2) Lag skrikelyd med gress-strå. Hold et gress-strå stramt mellom tommelfingrene, legg munnen inntil og blås. Hva ligner lyden på?
Når du blåser i gress-strå kan lyden minne om flaggermusa sitt skrik!
3) Lag blomsterbilde på bakken. Plukk blomster og legg dem sammen til et bilde.
Jeg er nesten 900 år gammel og jeg husker hva mennesker tenkte om planter i riktig gamledager.
Maria-navn. Hvorfor det?
liv og tro under den katolske tiden
I mange kirker var det en Mariafigur som folk ba til. Figurene var gjerne i sterke farger og skinnende Sagn om marianøkleblom
Fra gammelt fortelles det at Jomfru Maria mistet sine nøkler til himmelens port ned på jorda. Der engelen fant dem, vokste det opp marianøkleblom.
Hva har skjedd med de gamle blomsterengene, egentlig?
VET DU HVA?
Marianøkleblom er på det som kalles Rødlista over truede arter. Den regnes som en sårbar art og den er sjelden. Det er færre av den nå enn det var for noen år siden. Den trives godt i blomsterenga og områder med dyr som beiter. (Artsdatabanken 2021)
Det har blitt færre av oss bier. Det er ikke bra for naturen.
VET DU HVA?
• Når frukttrærne blomstrer frakter humler og bier pollen og sørger for at det blir epler og annen frukt. De er rett og slett viktige for maten vi spiser
• 17 % av villbiene og humlene er truet og nesten 31 % er på Rødlista (Artsdatabanken 2021)
Blomsterengene var viktig i gårdsdrifta før i tida. Engene ble slått og høstet inn som mat for vinteren til dyra på gården. Blomsterengene lå gjerne der jorda var mest næringsfattig, på steder som ikke egnet seg for dyrking av mat til mennesker, som korn, poteter og grønnsaker. I den næringsfattige jorda trivdes villblomstene godt.
Jordbruket ble modernisert med større maskiner og tilgang på kunstgjødsel. Det ble det mulig å dyrke opp jorda der engene lå for å skaffe mer mat til dyrene. Blomsterenger som lå slik til at de ikke kunne dyrkes med store maskiner ble gjerne bare liggende ubrukte. Mange har grodd igjen til skog.
Er du heldig, kan du finne planter med Marianavn. Kanskje finner du skogmarihånd:
Blomster har latinske navn. Men hva betyr Alcemilla??
Slektsnavnet til marikåpe, Alchemilla, henger sammen med alkymi. Det var et ord som ble brukt om kjemi-faget før det ble vitenskap. En alkymist var en som jobbet med alkymi, – altså kjemi. I middelalderen trodde de at vanndråpene på bladene til marikåpe hadde en mystisk og magisk kraft som kunne forvandle uedle metaller til gull.
