Fretexmagasinet

MAGASIN

in t e r v j u ER • I n t e r i ø r • t i p s

v in t ag e • M o t e • ga v e r

nr. 1 2012

www.fretex.no

30

Kronprinsesse Mette-Marit besøkte Fretex

Sterke møter og skattejakt

sider

­INSPIRASJON OG IDEER TIL JUL

Gi med hjertet

Unike julegaver av gjenbruk tilbake til ­arbeidslivet

Hjelp som hjelper

Jenny Skavlan viser hvordan

Gir gamle klær nytt liv!

KjeNdisene gir til Fretex – OG EN AV GAVENE KAN BLI DIN!

Gjør det selv

Lag herlig julepynt!

Åpenhjertig Dennis StORhøi

På leting etter seg selv

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

QUALITY WITH A SOFT FEELING

SOKKER & UNDERTﾃ郎

TIL HELE FAMILIEN

SPRINGHILL TEXTILE AS

Moteforum Sjﾃｸlyst plass 2 0278 Oslo | 22 43 20 32 | kundeservice@springhill.no | www.springhill.se

INNHOLD julemagasin

På jakt etter seg selv Tilbake i jobb med Fretex te Kronprinsessen på besøk hos Fretex Flot gavetips!

Fretex gir jobbgaranti Personlig, unikt og kreativt – gaver med sjel Frodig julestemning på Jeløya

70

53 Én butikk, ett besøk, fire antrekk 58 Gammelt og godt blir nytt og flott! Lag selv!

62 BARNA OM FRETEX: Vi spurte – de svarte!

64 Kjendisenes gaver – du kan bli ny eier!

70 Lag dekorativ fuglemat sammen med barna 72 Herlige julekranser og adventsstaker ffe deg du lager selv Nå kan du ska VM-­dressen tilg!

Petter Northu 74 Flotte gavetips 76 Velkommen til jul i oransjeriet!

78 MØT INTERIØRSTYLISTEN: Ellens sjarmerende verden 81 God miljøjul!

64 82 Her finner du oss KLIPP UT!

A PL

GG

GFRIT T BR U

KT

50% Rabatt

VA L

KLIPP UT!

O D E N 3 . –1 5

PÅ

ES

ET

.D

KLIPP UT!

LD

ER

KLIPP UT!

I

ERI

KLIPP UT!

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

UT

IP

Ta med deg denne kupongen til en Fretex-butikk, hvor som helst ihelst landet, i landet, og duog fårdu 50% fårrabatt 50% rabatt på et på valgfritt et valgfritt bruktplagg! plagg!

R I E N F E T E X- B

KK

rabattkupong gjelder 3.–15. desember 2012

KLIPP UT!

* GJE

KLIPP UT!

«Jeg tror fremdeles det er sånn at det viktigste med julen for folk flest, er å være sammen med dem de er glad i.»

0 12 R2

42 JENNY SKAVLAN:

Gjør gull av ull og gråstein 48 Ja, vi elsker vintage!

18

BE

14 18 24 26 34

26

EM

6 Leder 8 Om oss 10 DENNIS STORHØI:

FRETEX JULEMAGASIN

5

KLIPP UT!

LEDER

«Når du gir gaver i gryta eller legger klærne dine i en Fretexboks, er du med på å gjøre verden til et litt bedre sted å være for noen. Det er du som hjelper oss å hjelpe.» trond ivar vestre

Forsidefoto:

Morten Bendiksen Utgiver:

Fretex Norge AS Torneroseveien 7 4315 Sandnes Tlf: 51 95 68 80

Takk!

www.fretex.no ansvarlig Redaktør:

Trine Gjermundbo

Du sitter nå med det første Fretexmagasinet i hendene. Her kan du lese om gjenbruk og gjenvinning, og om mennesker som får ny tro på framtiden. Og er selvsagt trykt på miljøvennlig papir.

Nesten alle vet at Fretex driver med gjenbruk, og veldig mange av dere gir oss klær og andre gaver. Tusen takk! Mange har også vært innom en Fretex-butikk.

I dette magasinet viser vi hvilken skattkiste butikkene er, og vi gir noen tips til hva du kan lage av brukte materialer. Vårt håp er at enda flere skal oppdage Fretexbutikkene, både de 40 butikkene fra Kirkenes i nord til Mandal i sør og nettbutikken som har helt suverene åpningstider! Jula nærmer seg, Fretex viser fram noen ­stilige og miljøvennlige alternativene til å handle alt nytt.

Når vi spør folk på gata, så er det litt færre som vet at vi er en attføringsbedrift.

Fretex er Norges største attføringsbedrift og tilbyr kurs, veiledning og arbeidspraksis, slik at enda flere kan få jobb i det ordinære arbeidslivet. Noen jobbsøkere har praksis hos Fretex, mens langt flere har praksis i eksterne bedrifter. Fretex samarbeider med flere tusen bedrifter, men trenger enda flere samarbeidspartnere for å hjelpe enda flere ut i arbeidslivet. Kanskje din arbeidsplass vil samarbeide med Fretex om dette?

Du møter noen jobbsøkere her i magasinet. Dette er mennesker som til tross for noen hindringer velger å stå på for å finne seg en jobb. Fra 1. januar innfører ­Fretex en jobbgaranti. Det vil si at vi gjør avtaler med våre jobbsøkere hvor vi garanterer ett relevant jobbtilbud i eksterne virksomheter. Med en slik garanti kan jobbsøkerne få ro til å konsentrere seg om sin egen prosess, og ikke bekymre seg for om de vil få jobb eller ikke.

Førjulstida er også tid for Frelsesarmeens julegryte.

Frelsesarmeen driver et omfattende sosialt arbeid. Ti prosent av bruktomsetningen i Fretex går til Frelsesarmeens øvrige sosiale arbeid. Når du gir gaver i gryta eller legger klærne dine i en Fretex-boks, er du med på å gjøre verden til et litt bedre sted å være for noen. Det er du som hjelper oss å hjelpe.

Takk for det! v

TROND IVAR VESTRE Daglig leder Fretex Norge AS

6

FRETEX JULEMAGASIN

trine.gjermundbo@fretex.no Prosjektledelse/­produksjon:

Elisabet Skårberg

elisabet@spanishinq.no

Maria Stangeland

maria@spanishinq.no

Jon Tore Modell

jon.tore@spanishinq.no Journalister:

Kjersti Kvam Ellen Dyrop

Fotografer:

Morten Bendiksen Helge Eek Opplag: 100 000 Distribusjon: Norpost Trykk: Aller Trykk AS

Aller Trykk AS er miljøfyrtårnsertifisert og godkjent som et Svanemerket trykkeri.

Fretex er Norges største bruktkjede og en viktig del av Frelsesarmeen Norge.

Den første butikken åpnet i Oslo i 1905 under navnet Elevator. Helt siden den tid har det å hjelpe mennesker stått i sentrum. Utdeling av tøy og rimelig møblement har vært en del av dette.

Det viktigste har likevel vært å gi folk arbeid og selvrespekt. Dette har blitt endret i takt med samfunnets behov. I dag framstår Fretex som en viktig samarbeidspartner til NAV i det å kurse, kvalifisere og trene opp arbeidstakere som er på attføring eller har behov for annen tilrettelegging.

I dag er vi ca. 2000 personer som til daglig har vårt arbeid i Fretex, hvorav ca. 1600 er på ulike attføringstiltak. Vi finnes i de fleste fylker, hvor vi samarbeider godt med offentlige etater, næringsliv, givere og kunder.

Følg oss på

fretex.no

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

MARKEDSMATERIELL I ALLE KANALER. UTROLIG ENKELT. WWW.PAPIRFLY.NO

OM OSS

mer enn klær

Takk for gaver!

Fretex tar imot og selger mye mer enn klær, for eksempel sportsutstyr, bilder, bøker, pyntegjenstander, møbler, ­kjøkkenutstyr, leker og mye mer!

Disse gavene k an leveres i butikkene våre. I prinsippet kan alt som er brukbart gis til Fretex. Det trenger ikke en gang være brukt. Du kan rett og slett

8

FRETEX JULEMAGASIN

ha feilvurdert størrelsen på buksa du kjøpte, forandret smak eller fått to like julegaver!

Fretex betaler hvert år store summer i transport

og avgifter for ting som ingen vil kjøpe. Vi ønsker derfor at gavene er salgbare.

Denne vurderingen må også ­Fretex gjøre i forbindelse med møbler. v

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

100 års historie

Den offisielle Fretex-historien startet i 1905 i Kristiania. Målet var å hjelpe byens vanskeligstilte ved å gi dem midlertidig arbeid og en seng.

Arbeidet besto i å samle inn og selge avfallspapir.

Attføring og gjennvinning

Fretex er en del av Frelsesarmeen og har i oppgave å bidra til at mennesker kommer inn i arbeidslivet, og å fremme gjenbruk og ­gjenvinning.

Gir tro på framtiden

Fretex tilbyr kurs, veiledning og arbeidspraksis med mål om at jobbsøkere skal få arbeid i det ordinære arbeidslivet.

Fretex er Norges største attføringsbedrift og 1600 deltar i attføringsprogram i regi av Fretex.

Noen har arbeidspraksis hos Fretex. De jobber i transport, butikk, kantine eller andre arenaer.

Stadig flere har sin arbeidspraksis i eksterne bedrifter, samtidig som de får oppfølging fra Fretex. Ønsker du et slikt tilbud, så ta kontakt!

De røde boksene

Fretex har 1400 innsamlingsbokser over hele landet. Målet er at mest mulig av det som kan gjenbrukes, skal komme til nytte.

Det kommer inn 12 000 tonn klær hvert år og det er veldig bra! Samtidig vet vi at hver nordmann kaster cirka åtte kilo klær i søpla hvert år. Gjenbruk er et godt miljøtiltak, så neste gang du rydder i skapet, håper vi at klærne finner veien til en rød Fretex-boks. Vi skal da forsøke å finne nye hjem til klærne dine.

Velkommen til nettbutikken!

Besøk vår nettbutikk på miinto.no!

Samme hvor du bor, har du nå en Fretex-butikk i nærheten. Skattkisten er åpen hele døgnet!

Frelsesarmeen

Frelsesarmeen er et mangfoldig og særpreget kirkesamfunn som viser omsorg for hele mennesket ved å tilby suppe, såpe og frelse. Det vil si at vi for eksempel vil mette sultne mager, jobbe for den enkeltes verdighet og fortelle om Guds kjærlighet.

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

FRETEX JULEMAGASIN

9

«Jeg har lært veldig mye av å spille Peer Gynt. Den ­blandingen av å være seg selv og å være seg selv nok.»

10

FRETEX JULEMAGASIN

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

D

på leting etter kjernen

Å møte

ennis i døra

Dennis Storhøi jobber med å komme til bunns i seg selv.

Han forventer å finne en dame med bart. t ek st: maria stangeland foto : morten bendiksen

Det er en ustyrtelig mengde lag – kommer ikke kjernen snart for en dag?

Peer G y nt

I flere år har Dennis Storhøi vært vår riksdrittsekk. Hver sommer transformeres området ved Gålåvatnet til et ibsensk univers, og Dennis, Dennis blir magisk. Han elsker, han hater.

Kaster kvinner og kverulerer med troll. Han banner, drikker, feiler, triumferer. Er seg selv mer enn nok og møter seg selv i døra.

– Alle veier fører til Peer Gynt. Det er veldig rart. Men fordi jeg har kunnet være med på den reisen gjennom mange forskjellige slags tanker og følelser, har jeg kommet til at Peer Gynt er «altet» av en persons drømmer, løgner, hat, visjoner. Stormannsgalskap. Kjærlighet. Jeg føler at han er utspringet av alt.

Vår tids Peer tar en slurk americano og retter på skinn­ jakken. Det er snart 150 år siden Ibsen ga Peer liv, men erkenordmannen lever vel så godt i 2012. Kanskje bedre. På Gålå møter vi alle Dennis i døra; han, som vi, hopper inn og ut av roller, mens vi dras mellom å komme til bunns i hvem vi er, å være oss selv så inderlig – og å skulle nyte livet så grenseløst. Peer soper til seg med begge hender, og ender på alle fire med vrengte lommer i en åker der han finner ut at han er en løk, og at det som kommer ut når man skreller av lagene, stort sett er til å grine av.

Vår største frykt? Kanskje.

– Jeg har lært veldig mye av å spille Peer Gynt. Den ­ landingen av å være seg selv og å være seg selv nok … På b en måte oversatt: Og være en annen og være en annen nok.

Jeg tror ikke man kan spille Peer Gynt uten å gå i seg selv.

Det er en veldig god skole for min del. Så dermed spiller jeg færre ­roller ut, liksom. Jeg slipper det. Jeg tror det å spille noe annet enn det man er, det handler om å være usikker. Og å måtte tilfredsstille andre.

Tøff med seg selv Kanskje det er derfor Dennis er en av våre største skuespillere.

Han grafser nådeløst i seg selv, og er ikke redd for hva han finner. Eller for å bruke det. Han spilte Peer godt nok for lenge siden, men de som så Peer i år, så en bedre Peer enn de som så ham fjor. Dennis gir seg aldri. Det er jo sånn man blir best.

Men kanskje også sånn man blir litt slitsom å leve med – både for seg selv og andre. Når man hele tiden skal smake, lukte, velte seg i sin egen utilstrekkelighet. Men kanskje det også er sånn man med tid blir et helere menneske. Når man tar seg noen øyeblikk i åkeren med skitt til albuene og skreller løk.

– Det vanskeligste med å finne karakterer, er å finne bakgrunnen for alt den gjør. Er det så enkelt som at han bare blir sint? Eller er det fortvilelsen som gjør ham sint? Er han presset? Du må liksom finne alle fortegnene på hver scene og replikk. Hvis du ikke finner det, blir det som vi sier det i Fredrikstad: «Står du der og «ajerer»?» Som betyr å late som; «står du der og gjør deg til?» Men når man kommer til et punkt i en rolle hvor man rett og slett er … Da er det bra.

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

FRETEX JULEMAGASIN

11

rollespilleren dennis storhøi

Dennis holder inne.

– Og det gjelder vel litt i livet også. Du slipper på en måte å gjøre deg til foran andre mennesker. Du kan være det mennesket. Og da slipper man å spille i det hele tatt, du behøver ikke å gjøre noe mer enn det som akkurat trengs av deg. Og da oppstår det jeg synes er så fantastisk både på scenen og i livet – den totale kommunikasjonen.

– Men jeg sier ikke at det kommer til å skje med alle roller eller at jeg er der hver dag. Men jeg føler at det er lettere å prosjektere en tanke både privat og på scenen fordi jeg har gjort så mye av det forarbeidet, så jeg slipper å spille det. Noen ganger er det er som å finne en kode, da er prosessen veldig viktig. Du må være så tålmodig i hodet og i kroppen, og noen ganger er det nesten først når du har gitt opp å klare det, at …

Knips!

– Da kommer´n.

Den gjør som regel det for Dennis. Han er seig. Og dette er så inderlig hans bane. Det har vært avgjort siden han som 17-åring besøkte Oslo Nye og på et øyeblikk bare visste at «her, her skal jeg jobbe». Som damen på bordet bak oss bare må kommunisere etter at han har gått fra intervjuet: «Jeg så ham på Gålå i sommer og det var … fantastisk. Han var alt – han var … vannet. Jeg tror alle kvinner i Norge drømmer litt om ham.»

Ja, gjør de ikke det? Litt? Det er noe magnetisk ved ­Dennis. Og det skjer noe når han går inn på en scene. Denne ­metamorfosen vi er vitne til når han smelter inn i en Peer, en Blåfar, en Tevye, eller en Billy Flynn.

Historiefortelleren Evnen til – og gleden ved – historiefortelling har ligget i ­margen siden han var liten. En liten raring, faktisk. En ­pussig liten gutt som levde i sin egen lille verden på Kråkerøy i ­Fredrikstad på 60-tallet, som ikke utviklet «normale» interesser før han bikket 15. Som kom med egenkomponert niste og hjalp mennene å åpne Kråkerøybrua fra han var fem. Som kjørte buss – med lyd – i sofaen hjemme, perfekt synkronisert med rutetabellen til lokalbussen.

Og som dag ut og inn satt i ensom majestet på biblioteket.

Hva var det med dette rommet?

– Det var mitt rom. Men så luktet det også av masse hender som hadde tatt i bøkene. Og noen bøker var veldig slitte, og det måtte jeg finne ut av: Hvorfor er den så populær? Noen av dem var jo ikke rørt en gang, og man skjønte jo hvorfor.

Det var jo noe gæernt med dem.

Dennis ler sin litt hese gode latter.

– Jeg elsket også avisene fra hele verden. Der var det jo historier hver dag. Til syvende og sist er det historien som tiltaler meg. Den gode historien, den provoserende historien, den merkelige historien.

– Hva er det ved det som tiltaler deg så?

– Historiefortelling har alltid vært en del av mennesket i alle generasjoner. Da jeg spilte Tevye i «Spellemann på taket» 12

FRETEX JULEMAGASIN

Foto : g u n d er s en o g m eg . n o

«Jeg har fortsatt problemer med fullmånen.

Da kan jeg bli veldig merkelig, rar.»

Dennis Storhøi som Peer Gynt ved Gålåvatnet

Dennis ­Storhøi

Alder: 52 år Sivilstatus: Gift med Mona, tre barn, Max (25), Pernilla (20) og Mathias (12) Født og oppvokst: Kråkerøy, Fredrikstad Bor: Godlia Yrke: Skuespiller Utdannelse: Statens Teaterhøgskole, ett år på Lærerhøgskolen i Halden Utvalg fra dennis’ C V: ɨɨ Teater: «Peer Gynt» «Les Miserables» «En handelsreisendes død» «Hvem er redd for ­Virginia Woolf?»

«La Cage Aux Folles». ɨɨ TV: «Seks som oss» «Størst av alt» ɨɨ Film: «Kamilla og tyven» «Over stork og stein» «Den 13. Krigeren» «Maskeblomstfamilien» ɨɨ Priser: Oslo bys kunstnerpris (2003) Kritikerprisen (2003) Komiprisen (2004) Plankebæreren (2008) ɨɨ Aktuell med: «Blind Hevn» på Centralteateret ɨɨ Kommer med «My Fair Lady» på Folketeateret i februar 2013

for eksempel, så var han et resultat av utallige historier som var blitt fortalt opp igjennom, ved bålene. Jeg tror vi alle er historiefortellere, i en eller annen forstand. Om vi sitter hjemme eller på fest, så er på en måte historiene en del av vårt språk, enten for å belyse folk eller snakke stygt om folk.

Jeg tror det er en veldig stor del av mennesket. Og noen av oss får da evnen til enten å skrive …

Dennis peker over bordet med hodet og kaffekoppen.

– Eller stå på en scene. Jeg tror alle mennesker i alle yrkesgrupper på en eller annen måte forteller.

– Hvordan takler du at folk bestemmer hvem du er ut ifra hvilken rolle de så deg i sist?

Dennis legger hodet på skakke og heiser skuldrene.

– Jeg er ikke så veldig opptatt av hva folk tror lenger. Jeg kan ikke gjøre noe med det likevel. Jeg kan ikke gå rundt og si til folk «nei, jeg er ikke sånn du tror», og jeg kan jo heller ikke vite hvordan de egentlig tenker at jeg er. Jeg tror ikke det ligger der. Jeg tror det er mer det at når man er ferdig med en jobb, når man har spilt Peer Gynt, og folk takker for at man har gitt dem et innsyn i noe de ikke visste hva var …

Da er min jobb gjort.

– Men du brydde deg før?

– Selvfølgelig. Jeg har vært mye mer sårbar for andres meninger. Jeg tror også det kommer an på hvor mye man er en del av andre menneskers liv. For å passe inn i et system, må du være opptatt av det. Passe inn i venners meninger. Jeg er jo veldig var på mennesker. Men jeg tror jeg har fjernet meg fra å være veldig, veldig redd. Det er en ting som er fint med å bli eldre; jo eldre man blir, jo mer forsvinner alle disse fobiene og angstene man hadde.

Ikke alltid like fornøyd – Men har du alltid likt deg selv?

– Nei. Ikke alltid. Stort sett har jeg ikke vært noe særlig fornøyd med mange av de tingene jeg har tenkt og gjort. Så det er jo en ny fase at man i hvert fall begynner å bli roligere på de tingene. Uten å være sånn: «Nå har jeg skjønt det!» For der vil jeg ikke være. Det er en prosess for min del.

– Er det en prosess du har tatt aktivt, eller har det bare kommet?

– En blanding. Noe har kommet med alder og erfaring.

Noe har jeg prøvd å gjøre noe med selv. Jeg gir ikke så mye uttalelser i media mer, for da får jeg nerver og blir litt paranoid.

For det er ikke alltid man klarer å uttrykke seg helt riktig. Så da har det blitt noen smeller.

Et minne og et skjevt smil dukker opp i ansiktet til Dennis.

– Man blir jo selvopptatt i forhold til at «nå er jeg skuespiller, nå må ting være riktig» Og så var jeg så forbanna på at navnet mitt ble skrevet med y – StorhøY. Og så var det en journalist som sendte meg sitater, som konsekvent skrev det med y, så jeg ringte opp og sa: «Jeg vil bare opplyse om at navnet mitt skrives med i for Ivar.» Han takket overrasket over opplysningen … og skrev Ivar Storhøy …

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

Bøker som lukter av fremmede hender, har sin sjarm.

Dennis har lært mye om seg selv ved å sette seg inn i en rekke innfløkte karakterer i litteraturhistorien.

Dennis ler himmelhøyt.

– Hva skal du gjøre da? If you can´t beat them join them, altså. Da har du vært sjølopptatt lenge, når du ikke klarer den en gang. Jeg føler det er litt et bilde på mitt liv.

– Men hvis du ikke alltid har likt deg selv, hvordan er det å være i et yrke der poenget er å få applaus?

– Det er jo å være skuespiller, ikke sant? Spørsmålet man alltid må stille seg er: På hvor mange plan er jeg skuespiller?

Jeg begynner å vite det nå, men den har jeg hatt problemer med noen ganger.

En dame med bart – Hvor henter du selvtilliten til å stå på scenen da?

– Det er en kraft jeg har. Som selvfølgelig bygges om med tiden. Den kraften er jeg veldig takknemlig for. Den kommer mer og mer med erfaring og grunnlaget man lager, og samspillet med de andre. Hvordan du selv tør å åpne opp for den kraften. Du kan ikke bare pushe den gjennom, for da vil du for mye. Og heller ikke ville for lite. Du må på en måte følge den gjennom prosessen. Men jeg tror faktisk at jeg, innerst inne, er en reinkarnert dame med bart.

«Det er gøy å være en dame med bart!

Alle burde prøve det.»

Latteren kommer som et snøskred.

– Men det er gøy å være en dame med bart! Alle burde prøve det. Jeg elsker de maskene du kjøper på standard, sånt løsskjegg som du bare hekter bak ørene. Jeg virkelig elsker dem. Ikke det at jeg liker å kle meg ut og være på karneval og sånn, men akkurat de skjeggene der er det festligste jeg vet om.

Om det nå bare også var så enkelt som å hekte på seg et skjegg. Alkoholiker, lurendreier, forræder. Viking, konge og kujon. Listen over mer eller mindre innfløkte karakterer han har kommet under huden på i årenes løp er lang. Kvinne har han for så vidt også vært, når vi nå først er inne på det, en blendende sådan i «Le Cage aux Folles». Han har beveget seg på scener over det ganske land. På TV. Film. Ikke rart det til tider kan bli tøft, når man konstant skal slåss med seg selv – og en måne.

– Jeg har fortsatt problemer med fullmånen. Da kan jeg bli veldig merkelig, rar. Men de verste periodene er nede i tre ganger i året. Det var ikke moro på Gålå nå sist, for da kom det en sterk en. Jeg kjente den med en gang.

– Hva skjer da?

– Jeg blir veldig usikker. Veldig ustabil i følelseslivet. Det føles akkurat som om jeg har en ulmende usikkerhet hele tiden. Det er vel kanskje der jeg kan kalle meg «krepsete» – at jeg trekker meg vekk, skjuler meg bak skallet. Jeg klarer liksom ikke å møte noen, jeg har ikke lyst til å snakke med noen, jeg har egentlig bare lyst til at noen skal holde rundt meg. Det er veldig deilig når det slipper, så kan man være med på flowen igjen.

– Hvilken karakter har vært den tøffeste å være i?

– Peer Gynt. Det handler ikke bare om å kunne teksten.

Eller rimene. Det ligger så mange lag mellom teksten hele tiden, som bare er ufattelig fint. Men det må jeg bare si, jeg har fått utrolig mye hjelp av Svein Sturla (Hungnes, regissør, red. anm.), han har jo spilt Peer selv i så mange år. Det er mange ganger på veien han har sagt: «Er du klar over hva du sier for noe der?» Og jeg kunne ane det, men ikke helt. Som helt på slutten, det er en undring der, når Peer sier: «Så usigelig fattig kan en sjel da gå tilbake til intet ved tåkete grå.» Eller: «Hils fra Peer Gynt, bror stjernerap. Lyse, slukne og forgå i et gap.»

Da undres han på mennesket, hvor små vi egentlig er. For å finne den strengen inni seg, for å komme til den setningen, da må man ha spilt dimensjonen av sjarlatanen, gi f…-typen, for å komme inn til kjernen. Og det gir meg stor glede å spille det hvert år. Det blir bare mer og mer spennende.

Dennis banker i bordet og smiler skrått: – Jeg har bare ettårskontrakt.

Til det innerste indre er alt sammen lag – bare mindre og mindre.

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

PeEr G y nt

v

FRETEX JULEMAGASIN

13

attføring

tilbake i jobb med fretex

Den trygge

hjelperen Gjennom Fretex’ attføringsprogram kommer ­gjennomsnittlig én person ut i jobb hver dag hele året. Her er Kurt og Hildes historie – til inspirasjon! t ek st: kjersti kvam foto : morten bendiksen

I kantina hos fylkesmannen i Oppland jobber det en svært fornøyd fyr. Kurt Davidsen (41) er kokk, i 80 prosent stilling, og livet hans er på stell. Det er vanskelig å forestille seg at for bare to år siden følte han at alt var mørkt, mørkt, mørkt.

Visste du at ...

I dag er det omtrent 2000 personer som arbeider i Fretex.

Cirka 1600 er på ulike attføringstiltak.

Vi finnes i de fleste fylker hvor vi samarbeider godt med offentlige etater, næringsliv, givere og kunder.

14

FRETEX JULEMAGASIN

«Det føles som en annen verden» – Jeg hadde en lengre periode hvor jeg var innlagt på psykiatrisk sykehus. Da jeg kom ut, var jeg langt nede.

Gjennom NAV kom jeg i kontakt med Fretex – og med jobbkonsulent Eldbjørg.

Det ble en redningspakke for Kurt. Sammen med Eldbjørg la han planene som skulle hjelpe han til å komme seg ut i et mer sosialt liv, via jobb. Han begynte i det små, med å lage kantinemat én til to dager i uka.

– Jeg stortrivdes, og fikk fort en mye bedre hverdag, forteller Kurt.

– Etter hvert utvidet vi til tre til fire dager i uka, og jeg fikk mer og mer ansvar og mer tro på meg selv.

I tillegg til de psykiske vanskene hadde Kurt også et gjeldsproblem han trengte hjelp til, og dette kunne også Eldbjørg hjelpe ham med.

– Det var jo en totalpakke, jeg kunne snakke med Eldbjørg om alt! Jeg fikk hjelp til tilretteleggelse, kommunikasjon med NAV og andre problemstillinger.

Kurt innrømmer at han både var usikker og skeptisk i starten av programmet. Men det at han ble så godt tatt vare på, gjorde at han fort følte seg tryggere. Etter

tre–fire måneder i kantina fikk han kontakt med en arbeidsbedrift som trengte en arbeidsleder med ansvaret for kafématen for to bosentre. Den jobben fikk Kurt, og han jobbet fullt i det ni måneder lange engasjementet.

Ikke lenge etter ble det ledig jobb som kokk i kantina hos fylkesmannen i Oppland – og der er Kurt nå i full sving i 80 prosent stilling.

– Jeg har det kjempefint, og har fått på plass tingene i livet mitt. Jeg kan ikke få fullrost Fretex nok – uten dem hadde jeg ikke vært der jeg er nå! Det er en fantastisk jobb de gjør, skryter han.

Det er en lang vei fra å grue seg til å stå opp, slite med å tro på at det kan gå bra og unngå å treffe folk – til å stortrives i et arbeidsmiljø og glede seg til å gå på jobb.

Likevel har det gått fort. Og Kurt beskriver hjelpen han fikk fra Fretex hver eneste gang det var vanskelig, som helt avgjørende. Nå ser han lyst på framtiden!

– Jeg drømmer om å fortsette det gode livet jeg har, sammen med verdens beste samboer. Det er ikke aktuelt å gå tilbake dit jeg var. Nå føles det som en helt annen verden.

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

Kurt innrømmer at han var skeptisk i starten.

Nå lever han det gode liv – og det gir han hjelpen fra Fretex mye av æren for.

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

FRETEX JULEMAGASIN

15

attføring

Hilde fikk angst og taklet ikke stillingen sin lenger.

Gjennom Fretex har hun jobbet seg tilbake til drømmejobben – og fått tilbake troen på seg selv.

16

FRETEX JULEMAGASIN

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

For fem år siden flyttet ei glad og ressurssterk jente fra Oppegård til Oslo sammen med kjæresten sin. Hun hadde jobbet i barnehage en stund og fikk også jobb i en ny barnehage i byen. Alt var som det skulle. Men plutselig skjer det noe med Hilde.

Hun begynner å slite med å komme seg på jobb. Hun føler seg kvalm og utenfor og gråter masse. Gråter og gråter. Og hun forstår ingenting.

«Jeg hadde aldri trodd det skulle gå så fort» – Jeg hadde fått angst, men skjønte det ikke selv.

Det endte med at jeg sa opp stillingen fordi jeg følte at jeg ikke gjorde en god jobb, forteller Hilde Marie Larsen (31).

Hun beskriver tilstanden som en nedadgående spiral.

Jo mer hun prøvde å ta seg sammen, jo mer gråt hun og kvalmere ble hun. Etter at hun sa opp jobben, ble det enda verre.

– Overgangen fra å tjene egne penger og greie meg bra, til å havne på NAV … Det var tøft. Jeg hadde vært en utadvendt og glad jente, nå var jeg blitt innadvendt med dårlig selvtillit. «Jeg får ikke til å jobbe», tenkte jeg.

Men Hilde var heldig. Hun møtte en dame på NAV, Mette Kiil, som så henne. «Kjære deg, du sliter med angst», sa hun til Hilde – og det ble et vendepunkt.

– Vi hadde mange, lange prater, og Mette har vært veldig viktig for meg.

Hilde ble sykmeldt for å komme seg til hektene. Hun meldte seg på porselensmalekurs, trente på Aktiv På Dagtid – og sørget for å ha en hverdag. I tillegg ­snakket hun med en psykiater og fikk medisiner. Etter en stund kom hun såpass til hektene at hun begynte på førskolelærerstudiet. Et treårig studium.

– Det første året var forferdelig, men det var en veldig ålreit klasse, og jeg var åpen om angsten. Det hjalp.

I dag er Hilde stolt av at hun gjennomførte studiet på tre år. Det var ikke minst en personlig seier å greie å være så mye ute blant andre mennesker. Da hun var ferdig, tok hun igjen kontakt med NAV for å komme seg ut i jobb. De ville sende henne til Fretex, men før de rakk å sende av gårde søknaden, hadde Hilde selv tatt kontakt med inntaksteamet i Fretex – og der traff hun Rita, som hun kaller «min hjelper».

– Jeg følte at Fretex var trygt fordi jeg visste hva det var fra før av. Fretex er så mye mer enn det vi ser på gata, og jeg valgte det bevisst, forteller Hilde.

Hun hadde et håp om å komme tilbake i jobb i en barnehage, men var spent med tanke på at det ikke hadde vært så hyggelig sist. Likevel tenker hun i ettertid at hun alltid hadde troen på at hun skulle få det til – men ikke så fort som det faktisk gikk. Mindre enn ett år etter at Hilde kom inn i Fretex’ attføringsprogram, har hun fått fast stilling som avdelingsleder i Berglåven barnehage, hvor hun så smått begynte i januar 2012.

Hun beskriver starten som fryktelig tøff, men hun ble møtt med åpne armer.

– Min store skrekk var at ingen ville ha meg. Jeg elsker jobben min og var så redd for ikke å klare det.

Redd for at de skulle møte angsten min, ikke meg. Men de to jeg jobber med nå, er så nydelige, åpne mennesker, roser hun.

I tillegg er hun blitt fulgt opp av Rita – «hjelperen» fra Fretex. Hun har kommet til barnehagen, ringt for å slå av en prat, hatt møter med de andre ansatte og vært en stor trygghet for Hilde.

– Den tryggheten har vært det beste. Å vite at noen hjelper deg hvis du sliter, å ikke være alene. Rita har villet mitt beste og vært så forståelsesfull. Og så har hun vært en stor støtte med hensyn til det å fortelle om angsten.

Det er fremdeles et tabubelagt område, dessverre.

Hildes kjæreste fra den gang hun flyttet til Oslo og angsten dukket opp, har også stått ved hennes side, og i dag er de lykkelig gift. Vennene har også vært gode å ha i den tøffe perioden.

Nå gråter hun sjelden på jobb. I går holdt hun sitt første foreldremøte («det gikk veldig bra!»). Hun stortrives i jobben og er «skrevet ut» av Fretex-programmet.

Og slik har hun planer om at det skal fortsette å være.

– Angsten er en bitteliten del av meg som dessverre fikk være veldig stor i en periode. Nå er jeg mye tryggere på meg selv. Nå har jeg de rette verktøyene. Jeg er ikke angst. Jeg er Hilde. v

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

Fretex’ attføringsprogram

Gjennom Fretex kan du få hjelp til å komme i jobb gjennom ressurskartlegging, arbeidsrettet rehabilitering, kompetansebygging og arbeidsformidling. Det er ulike metoder for å nå målet og disse utarbeides mellom en jobbkonsulent/veileder og den enkelte som er med i programmet.

Generelt kan man si at det er viktig med en realistisk handlingsplan som tar hensyn til egne ønsker, egenskaper og forutsetninger. Mye av jobbingen handler om jevnlige samtaler og coaching.

Man kan søke plass gjennom Nav. På fretex. no finner du mer informasjon om hvilke steder i Norge attføringsprogrammet tilbys og hva det innebærer.

FRETEX JULEMAGASIN

17

Kongelig besøk hos Fretex

Kronprinsessen på

skattejakt

En helt alminnelig torsdag ble veldig spesiell for alle på hovedmottaket hos Fretex i Oslo da kronprinsesse Mette-Marit kom på besøk.

Kronprinsessen tok seg godt tid til å lytte og snakke med alle til stede, både om gjenbruk, verdier og juletradisjoner.

«V

t ek st: maria stangeland foto : morten bendiksen

i gir folk grunn til å tro på framtiden.»

Det ligger et bygg på Alnabru, like utenfor Oslo, mellom Smart Club og Maxbo. Et bygg der både mennesker og ting får en ny vår. Mottoet til Fretex er ikke bare malt på veggene på hovedlageret deres; det sitter i veggene.

Akkurat hit kommer H.K.H. Kronprinsesse MetteMarit på besøk, og hun blir ønsket velkommen av ansatte fra 22 nasjoner.

Kronprinsessen er invitert for å bli bedre kjent med bedriften, med menneskene – og kanskje være med å sette budskapet til Fretex på dagsordenen. For her er det mye godt å ta av.

Ved reisens ende oppsummerer kronprinsessen: – Jeg har vært her i dag og blitt så imponert over det flotte arbeidsmiljøet som er her. Dette er noe jeg virkelig tar med meg hjem, det å se hvor godt folk trives og hvordan de føler seg ivaretatt. Jeg har alltid syntes at Fretex gjør en utrolig fin jobb. Jeg synes de gjør utfører en viktig samfunnsoppgave på flere plan. På forbrukersiden er de en foregangs­ bedrift når det gjelder gjenbruk av klær og viktigheten av å ivareta en helhetssyklus. Det som ikke er like godt kjent, er at ­Fretex også er en attføringsbedrift for mennesker som av ulike grunner har hatt en utfordring med å komme tilbake i jobb. Arbeidstrening er en utrolig viktig del av det arbeidet Fretex holder på med!

18

FRETEX JULEMAGASIN

Daglig leder i Fretex Norge, Trond Ivar Vestre, ønsket Kronprinsessen velkommen til Fretex’ lokaler på Alnabru i Oslo.

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

«Jeg har alltid syntes at ­Fretex gjør en utrolig fin jobb.»

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

FRETEX JULEMAGASIN

19

Kongelig besøk hos Fretex

Kronprinsessen er opptatt av miljø og gjenbruk, og viste sitt engasjement ved å besøke Fretex for å sette seg inn arbeidet de gjør. Daglig leder i Fretex Øst-Norge, Eivind Madsen, guidet kronprinsessen gjennom lokalene til Fretex på Alnabru.

Ja, det er viktig – både for samfunnet som sådan og enkeltmennesker. Arbeid og selvrespekt går hånd i hånd. Å få muligheten til selv å ta vare på seg og sin familie er viktig. Hver dag får en person arbeid etter å ha deltatt i attføringsprogram hos Fretex. Her får man kurs, arbeidspraksis og veiledning – tilrettelagt etter et viktig premiss: Vi er alle individer.

– Det finnes ingen svake grupper, men det finnes ulike mennesker med ulike historier. Felles for alle er at de fortjener en ny mulighet, er budskapet fra daglig leder i Fretex Norge, Trond Ivar Vestre.

Varme møter Hvis vi spoler tilbake, går baklengs gjennom gangene, finner vi Vestre når han hilser kronprinsessen velkommen på trappen. Han loser henne gjennom bygget, presenterer henne for mennesker med forskjellige historier, mennesker som av forskjellige grunner har hatt vansker med å komme ut i jobb, men som her inne blir tatt på alvor og får den bistanden de trenger for å få tilbake verdigheten.

Som Jeanette Hansen. Et av dagens sterkeste møter var mellom henne og kronprinsessen. Jeanette – en ­mange­årig rusmisbruker, som bodde på gaten med mannen sin i ­halvannet år, gikk ut og inn av behandlingshjem, rotet seg bort i kriminalitet og alt det sørgelige som hører rusmisbruk 20

FRETEX JULEMAGASIN

Kronprinsessen er vant til å lete etter skatter på loppemarked, og finner gull langs samlebåndet sammen med Aud Marit Sollid, driftsleder, Fretex Øst-Norge AS.

til. Paret har nå vært nyktre i to år og vært hos Fretex siden januar.

– Jeg kunne ikke jobbet et bedre sted, slår hun fast. På grunn av fortiden min er jeg mye syk, og jeg tror ikke det er noen andre steder jeg kunne fått den arbeidstiden jeg har her.

Her legger de til rette for at jeg skal kunne jobbe det jeg kan.

En stolt og sterk kvinne som har oppfylt sin del av avtalen slik at hun har kunnet legge det gamle livet bak seg.

– Jeg har slåss i mange år for å komme ut av det, og hadde aldri klart det uten Fretex. Her ble jeg møtt med respekt, og har fått tilbake selvtilliten og selvfølelsen som jeg mistet til rusen.

Stolt og sterk – og startstruck. Jeanette var veldig nervøs før møtet med kronprinsessen, men: – Kronprinsessen var utrolig hyggelig, veldig uformell.

Hun stilte gode spørsmål, som hvordan det var å være to i rus, og hun virket oppriktig interessert. Etterpå ønsket hun meg lykke til og takket meg for det jeg hadde fortalt. Og hun ba meg hilse mannen min. Det er en opplevelse jeg aldri kommer til å glemme!

– Selv om menneskene kommer først, må vi ikke glemme klærne og tingene når vi er hos Fretex. Disse er også viktige.

Ikke bare er gjenbruket viktig for miljøet, nå mer enn noen gang, men inntektene tingene genererer, finansierer håp.

I tillegg til Fretex’ eget attføringsarbeid, går ti prosent av

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

«Jeg har vært her i dag og blitt så imponert over det flotte arbeidsmiljøet som er her.»

Marlene Jørgensen viser Kronprinsessen hvordan man pakker plaggene som skal til butikk.

inntektene til Frelsesarmeens øvrige sosiale arbeid; som rus- og eldreomsorg, fengselsarbeid og barne- og familievern.

Kronprinsessen fikk selvfølgelig prøve seg på sortering ved samlebåndet, hit det kommer mellom 15 og 17 tonn tekstiler hver dag. Langs båndet står ansatte som ved en lett touch og et trenet blikk kan plukke ut de virkelige skattene, og redde tingene som ved første øyekast ser ut til å ha mistet verdien, men ikke her!

Kronprinsessen har fortalt at hun selv brukte loppemarkedklær i oppveksten, så å lete i denne skattkisten er ikke nytt for henne.

Nordmenn har aldri handlet mer klær enn nå. Det har konsekvenser. Hvert år gir hver nordmann tre kilo klær til gjenbruk – og kaster åtte. Det håper Fretex å gjøre noe med.

Det er ikke tilfeldig at kronprinsessen er her – kronprinsfamilien er veldig opptatt av miljøet. Hjemme på Skaugum har de egen kompost i hagen, kildesortering og de har laget egen flisfyring hjemme. Huset deres er sertifisert som Miljøfyrtårn, og de glemmer selvfølgelig ikke miljøet i julen heller.

– I julen passer vi på å sortere papir som skal resirkuleres.

Og så handler det selvfølgelig også om å tenke på hva man legger under treet, sier kronprinsessen.

– Gjenbruk er en viktig del av en hel syklus i forhold til hvordan vi forbruker i dag. Nå er det jo sånn at gjenbruk

Visste du at …

Fra 2013 innfører Fretex jobbgaranti.

Det vil si at Fretex garanterer at jobbsøkere får en ekstern jobb. I fjor fikk 321 mennesker arbeid etter å ha fått arbeidspraksis, kurs og veiledning hos Fretex.

har vært en viktig del av den norske tradisjonen i mange år, bunadstradisjonen er en del av dette, for eksempel. Alt dette er ikke nytt i våre liv. Det som er nytt i dag, er at forbruket har økt så mye, så man må finne andre måter å løse situasjonen som avfall – blant annet klær – tilfører samfunnet vårt. Dette er altså ikke noe nytt i norsk tradisjon, men nye løsninger må til. Det er viktig, og der er Fretex en stor bidragsyter, sier kronprinsessen.

Målsetningen til Fretex er at 0,5 prosent av alt klessalg i Norge skal være fra deres butikker. Håpet er både at folk vil fortsette å gi, og at flere ser brukttøy som et godt alternativ til nytt. Dersom du kjøper et brukt plagg i stedet for et nytt hver måned, bidrar du til å spare utslipp av nesten 500 kilo CO2 i løpet av ett år.

Litt drahjelp får man også fra motebransjen. Vintage er in – og det at de store moteforbildene handler brukt, er med på å oppmuntre folk som kanskje ikke tidligere har vurdert dette.

Men er dette alene nok? Kronprinsessen tror ikke det.

– Trender går i bølger. Men jeg tror det man ser, er at man må tenke helhetlig i forhold til hele produktlinjen, og det tror jeg det er en større aksept for i dag. Også innenfor de store motehusene, der man skjønt at man må være seg hele syklusen bevisst – fra produktet blir laget til det «kommer tilbake». Det er en tenkning jeg tror er nesten viktigere

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

FRETEX JULEMAGASIN

21

Kongelig besøk hos Fretex Kronprinsessen var veldig imponert over menneskene, gleden og det gode arbeids­miljøet hos Fretex.

De ansatte viste frem det store mangfoldet av klær og gjenstander som kommer inn til Fretex med godt humør og glimt i øyet.

Kronprinsessen fikk oppleve en unik catwalk-visning under sitt besøk.

enn det at motebransjen omfavner vintage. For hvis ikke de store produsentene lærer seg å tenke helhetlig når det gjelder produksjonen, tror jeg det er mange utfordringer fremover som ikke kommer til å bli løst.

Felles ansvar I mellomtiden kan vi begynne i det små, vi forbrukere, og lære oss at der vi ser begrensninger, må vi se muligheter. Senere i magasinet kan dere lese om Jenny Skavlans bok Sy om, der hun håper å smitte andre med gleden ved å få gamle plagg til å blomstre. Kronprinsesse Mette-Marit har bidratt til prosjektet ved å la Jenny redesigne og vise sin magi på én av sine kjoler.

– Jeg kommer absolutt til å bruke den. Den ble veldig fin! smiler kronprinsessen.

Kronprinsessen kommer selv fra en bakgrunn der kreativitet stod i høysetet. Dette er blitt ført videre – selv om det gir seg uttrykk i ulike former.

– Jeg er vokst opp med en mamma som er veldig flink med håndarbeid, som strikker pledd til alle nære slektninger og har sydd masse. Jeg har vel tatt over tradisjonen med å strikke et halvt pledd, som mamma har måtte gjøre ferdig.

Jeg har ikke så mye tid til håndarbeid. Men jeg lager mye!

Jeg samler ting jeg finner i fjæra, trepinner og skjell, så lager jeg wind chimes (uroer). Det gjør jeg sammen med ungene på hytta, som sommeraktivitet.

Og i bunn og grunn er det jo det det handler om: å ikke se sprekken i koppen som et skår i gleden, men å se et lerret der andre ser filler eller skjønnheten i noe man finner i fjæra.

På reisen gjennom bygget møter kronprinsessen også de kreative sjelene på Fretex Redesign, der arbeidsleder Olaug 22

FRETEX JULEMAGASIN

Storlid, viser hvordan skadeskutte romaner blir nydelige notatbøker, fallerte skinnjakker de lekreste vesker, og duken med den permanente kaffeflekken får nytt liv som pene puter. Dette er ting man kan kjøpe som gaver – gaver med mening!

I tillegg kan de også fungere som inspirasjon for hva man selv kan få ut av nettopp et halvt ullpledd eller en bok som mangler kapittel syv.

Det ble ikke spart på glitteret Det er ikke grenser for hva under moteshowet! man kan lage med inspirasjon og visjon.

Men det krever at man begynner et sted. Og selv i en digital verden sitter det heldigvis fortsatt i ryggmargen vår å sette av tid til være kreative og kreere nå i førjulstiden. Det er nå mange barn for første gang oppdager miraklene man kan utrette med en dorullkjerne!

Kronprinsessen ser også verdien i denne utfoldelsen.

– Vi har juleverksted hvert år! Min svigermor – bestemor – er veldig flink til å ha juleverksted sammen med barnebarna.

Og jeg har jo veldig kreative barn, så de drar meg med. Det er veldig hyggelig. Vi har mange hjemmelagde gaver under treet.

Og i julen er jo nettopp familie og samhold det viktigste.

Det er folk som skaper julestemningen – folk og noen ting til:

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

«Jeg tror fremdeles det er sånn at det ­viktigste med julen for folk flest, er å være sammen med dem de er glad i.»

Kronprinsessen er opptatt av miljø og gjenbruk, og viste sitt engasjement ved å besøke Fretex for å sette seg inn arbeidet de gjør. Presseansvarlig for Fretex, Trine Gjermundboe, ­presenterer kronprinsessen for de ansatte i sorteringshallen.

– For meg handler julen mye om det å være sammen med familien. Men jeg er jo vant til å feire jul på fjellet, så det er litt vanskelig å få julestemning uten snø.

– Hva med gamle juletradisjoner?

– Jeg har kanskje ikke tatt med meg så mange av barndommens tradisjoner, men uten julekakene til mamma blir det ikke ordentlig jul. Selv da vi var ute og reiste i julen for noen år siden, sendte mamma julekaker med oss.

Stemning, familie og tradisjoner. Det er jo dette julen handler om! Likevel hører vi om kjøpefest, svidde kredittkort og sydende shopping. Har julens egentlige budskap om kjærlighet, håp og varme forsvunnet i en haug av revnet innpakningspapir?

Kronprinsessen tror ikke nordmenn har gått seg vill i det materialistiske: – Jeg tror fremdeles det er sånn at det viktigste med julen for folk flest, er å være sammen med dem de er glad i. Det handler mye om familieverdier. Jeg tror ikke det er riktig at julen bare er blitt en forbrukshøytid. Jeg tror at når du tenker tilbake på julen i fjor, er det veldig få som tenker tilbake på det de fikk av gaver. De fleste tenker på hvordan de hadde det sammen med familien sin, hva slags mat de spiste, hva bestemor sa. I min familie er vi i hvert fall veldig opptatt av familietradisjoner og det å bringe dem videre. Der tror jeg vi har det nokså likt mange andre familier.

Tradisjoner, samhold og varme – det er det viktigste, når Askepott har fått sine nøtter og klokken tikker mot ribbe. Og det er jo her alt starter; ved å skape sunne verdier i våre barn, morgendagens forbrukere, ledere og forbilder.

Da er det all grunn til å tro på framtiden! v

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

FRETEX JULEMAGASIN

23

Jobbgaranti Ingvald Hansen er ansvarlig for attføringsprogrammene i Fretex.

«Vi må stille strengere krav, til jobbsøkerne og ikke minst oss selv. Derfor innfører vi nå en jobbgaranti.»

I ngvald hansen

Gir jobbgaranti til personer på attføring Av 35 000 nordmenn på attføring kan under halvparten regne med å komme ut i jobb. Altfor dårlig, mener Fretex, og gir derfor som første attføringsbedrift en jobbgaranti.

For mer ­informasjon

kontakt: Ingvald Hansen, personalsjef Fretex Norge AS Telefon: 51 95 68 84 Les mer på: fretex.no/ attforing/jobbgaranti

24

FRETEX JULEMAGASIN

– Norge er blant de OECD-land som bruker mest offentlige midler på arbeidsinkludering. Når det likevel er under halvparten som kommer ut i jobb igjen, må vi i Fretex og hele attføringsbransjen erkjenne at det ikke er godt nok. Vi må stille strengere krav, til jobbsøkerne og ikke minst oss selv.

Derfor innfører vi nå en jobbgaranti, sier Ingvald Hansen, ansvarlig for attføringsprogrammene i Fretex.

Hvert år har Fretex rundt 2000 mennesker inne på ulike tiltak. Totalt er det i Norge i dag 35 000 som deltar i attføringsprogram, mens 42 000 står i kø. I snitt tar det over 900 dager fra første sykedag til en person er i gang med et tiltak, i følge Attføringsbedriftene i NHO. Jobbgarantien vil i første omgang gjelde for to av tiltakene Fretex jobber med: Arbeid med Bistand (AB) og Kvalifisering i arbeidsmarkedsbedrift (KiA). På landsbasis går i dag bare fire av ti videre fra disse tiltakene til arbeid eller egenfinansiert utdanning. framtidens modell Fretex vil garantere minst ett relevant jobbtilbud innen den tiden det tar å gjennomføre attføringsprogrammet.

Dersom jobbsøkeren overholder sin del av avtalen, og Fretex likevel ikke greier å finne en relevant arbeidsplass, forplikter de seg til å jobbe videre med tilbud om arbeidspraksis, veiledning og jobbsøkingsaktiviteter som ellers betales av NAV. På sikt skal garantien gjelde alle Fretex sine tiltak.

Med jobbgarantien stiller Fretex økte krav – både til jobbsøkerne og seg selv. For at garantien skal gjelde, forplikter søkerne seg til en egeninnsats som inkluderer at de må gjennomføre avtalte aktiviteter i sin individuelle plan, som kurs, veiledning og arbeidspraksis i og utenfor Fretex. De må også være aktivt jobbsøkende.

Fretex må på sin side utarbeide en individuell handlingsplan for hver søker, ha en fast kontaktperson i avtaleperioden og følge opp handlingsplanen gjennom kompetansebyggende tiltak og jobbsøkerkurs.

– Som attføringsbedrift blir vi i Fretex i bunn og grunn målt på én eneste ting: Hvor mange mennesker vi greier å få inn i arbeidslivet. Dette målet ønsker vi skal prege alt vårt arbeid og hvordan vi møter de menneskene som tar del i våre tiltak, derfor er det en risiko vi er mer enn villige til å ta, sier Ingvald Hansen. v

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

Inspirasjon

Velbrukte fjøler får man aldri nok av. Gi bort en fjøl med et hjemmebakt brød eller et norgesglass fylt med italienske Biscotti.

Kr 45.

Kr 45.

Kr 45.

Kr 15.

Kr 35.

Kr 15.

Kr 10.

26

FRETEX JULEMAGASIN

Gamle kjøkkenredskaper som trancherbestikk og sleiver har en vakker patina som man ikke finner på nye ting.

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

Kr 15.

Gi med hjertet

Gaver med sjel!

Legg julehandelen til Fretex, og finn gaver som både varmer og er til nytte. Noe kan brukes som det er, mens annet kan tilføres litt nytt, og vips blir gaven personlig og unik! t ek st: ellen dy rop Foto : helge eek

Å handle hos Fretex er som å gå på skatte­ jakt! En dag går du tomhendt hjem, mens andre dager finner du akkurat den fine, unike tingen du ønsker deg, eller har lyst til å gi til noen du er glad i. Av og til ser du et flott utgangspunkt, men ­utfordringen er å ta tingen i bruk på en ny og overraskende måte. Det setter kreativiteten din i høygir!

Kr 35.

Kr 15.

Når du handler julegaver hos Fretex, sparer du miljøet, og du vet at pengene du betaler for varen, kommer andre til gode. For mange betyr det mye at vakre og velbrukte gjenstander som har en historie å fortelle, blir behandlet med omsorg og får bli en del av hverdagen igjen.

Her har vi samlet en del julegavetips som vi håper vil inspirere deg til å tenke kreativt og alternativt når julehandelen starter, og at Fretex blir et naturlig valg også for deg! v

Italienske Biscotti i norgesglass Du trenger:

120 g mandler 120 g hasselnøtter 150 g smør 250 g sukker 400 g hvetemel 2 ts bakepulver revet skall fra 1 appelsin 3 store egg 1 eggehvite til pensling

Kr 35.

Slik gjør du: Stek mandlene og hasselnøttene i ovn ved 200 grader i cirka 15 minutter. Avkjøl.

Bland smør, sukker, mel, appelsinskall og bakepulver i en kjøkkenmaskin. Bland inn eggene og de avkjølte hele nøttene.

Siden nøttene er ristet i ovn, er de sprø og trenger ikke å deles/ hakkes før de tilsettes i deigen. Rull deigen til pølser, cirka to centimeter i diameter. Legg deigpølsene i kjøleskapet i cirka 30 minutter.

Kakepølsene settes med litt avstand på et bakepapirkledd stekebrett og pensles med eggehvite. Stek kakene midt i ovnen ved 180 grader i cirka 25 minutter.

Ta kakene ut av ovnen og skjær cirka en halv centimeter tykke skiver på skrå med en brødkniv mens de fortsatt er varme. Legg skivene tilbake på stekebrettet og stek dem videre i 10 minutter.

Avkjøl.

1.

2.

3.

4.

5.

Biscotti oppbevares i en tett boks i romtemperatur.

Kr 5.

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

FRETEX JULEMAGASIN

27

gaver med sjel

Gavetips til ham Kr 59.

Kr 120.

Kr 19.

Kr 20.

Kr 300.

Kr 5.

Kr 119.

1

Kr 15.

Kr 149.

Kr 95.

2

Kr 25.

Gavetips til venninne

Kr 19.

Kr 15.

3

4

1. Vi har tråklet med sort tråd en stikning rundt en hvit ullpute, og dekorert den med hvite knapper. Et varmt ullskjerf har fått påsydd hjerte av perlemorsknapper, mens sminkepung i skinn er laget hos Fretex redesign-avdeling. Strømper i alpakkaull kommer fra Sally Ann. 2. En teakboks passer fint til barbersåpe, mens en gammel klokke holder rede på tiden. 3. Et norgesglass fylt med deilig fruktte er en hyggelig gave til te-elskere. 4. Foruten norgesglass har Fretex også fine Løveglass. Dette har vi fylt med 24 teposer med tall og

et sitat for hver tepose, det blir en herlig adventskalender til den tedrikkende venninnen.

28

FRETEX JULEMAGASIN

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

Kr 65.

Kr 150.

Kr 19.

Kr 10.

Kr 10.

Kr 35.

Kr 15.

Kr 150 for 3 stk.

Kr 10.

Kr 15.

Kr 25.

Kr 150 for 2 stk.

Tynt, hvitt porselen er stilrent og nydelig 책 dekke p책 med. Heklede brikker og julekuler kommer fra Sally Ann (www.sallyann.com).

Vi gir folk grunn til 책 tro p책 framtiden!

FRETEX JULEMAGASIN

29

gaver med sjel Lune ullputer er laget av en strikkegenser og et ullskjørt fra klesavdelingen hos Fretex.

Lag puter avær gamle ullkl

Kr 195.

Kr 89.

Kr 89.

Smart ­innpakning

Gamle klassikere er alltid hyggelig å få, og disse bøkene tåler å leses flere ganger.

Kr 119.

Kr 55.

Kr 95 .

30

FRETEX JULEMAGASIN

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

Nye ullsokker fra Fretex og varme selbuvotter er rullet sammen og gis bort i et stort norgesglass.

Kr 45.

Kr 5.

Finn en kakeform på Fretex og fyll den med hjemmebakte knekkebrød.

Kr 150.

Kr 19 .

Kr 225.

Vi har heklet med grovt ullgarn rundt et stort norgesglass og satt i et telys – straks har vi en hyggelig lykt.

Kr 45.

Kr 100.

Knekkebrød i kakeform Du trenger:

4 dl grov sammalt hvete 4 dl store havregryn 2 dl solsikkekjerner 1 dl sesamfrø 1/2 dl hakkede hasselnøtter 1 dl linfrø 1 ts salt 2 ss honning 7 dl vann Slik gjør du: Bland sammen det tørre og rør inn vann og honning til en tykk deig.

Dekk to stekebrett med bakepapir og fordel deigen utover de to stekebrettene.

Bruk en slikkepott slik at det blir jevnt.

Del opp i passende stykker med en pizzarulle eller en kniv før steking.

Best resultat gir varmluftsovn.

Varm ovnen til 160 grader og stek et brett øverst og ett nederst i ovnen i 1 time 10 minutter.

Bytt plass på stekebrettene halvveis i steketiden.

1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

Avkjøl på rist, bryt opp i biter og oppbevar i boks.

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

FRETEX JULEMAGASIN

31

gaver med sjel Kr 10.

Kr 1.

Morsomme og unike gaver er lett å finne til barna på Fretex. En uro lages ved å tvinne stoffremser rundt en gren, fugler, julekuler og gaver henges på. Uroen kan også brukes som adventskalender.

Kr 5.

Kr 5.

Lag unik er adventskalend

Kr 25.

Kr 125.

Kr 250.

Kr 10.

Kr 10.

Kr 15.

Kr 125.

Kr 295.

Barnebøker med løfte om en daglig lesestund er den optimale gaven som barna har glede av lenge.

Kr 25.

Retro dukkevogn med en tøydukke oppi vil glede både små og store jenter.

32

FRETEX JULEMAGASIN

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

Gavetips til henne

Gavetips til barna

1

Kr 19.

Kr 19.

Kr 45.

Kr 5.

Kr 25.

Kr 5.

Kr 10.

Kr 10.

Kr 5.

Kr 5.

Kr 19.

Kr 25.

Kr 10.

Kr 5.

2

Kr 15.

Kr 75.

Kr 60.

Kr 40.

Kr 25.

Kr 10.

Kr 15.

Kr 19.

Kr 60.

Kr 29.

Kr 10.

Kr 30.

3

Kr 15.

Kr 10.

Kr 5.

4

1. Plastdyr er limt til lokket på et syltetøyglass og sprayet med hobbylakk. Glassene fylles med perler eller plastdyr. Plastdyr finnes i mange utgaver hos Fretex. 2. Håndstrikkede bomullshåndklær er en fornøyelse å gi bort, eller du kan dekorere et badehåndkle med broderier og tekst. En heklet gryteklut blir en morsom sminkepung. Kaffeskåler kan også brukes som såpeskål, og små krukker er fine til å gi bort badekuler i. 3. Dukkesengen fra Fretex er malt hvit, pute og dyne er sydd av et gammelt stoff. Det er mengder av klosser å få kjøpt på Fretex, og en fin pose til klossene syr du fort. Vi har brukt sjablonger og tekstiltusj for å lage tekst på posen.

4. Kopper, likørglass og glassboller er fine å oppbevare smykker i.

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

FRETEX JULEMAGASIN

33

FRODIG JULESTEM Livs flotte Fretexhus

Liv Helene Wiik har skapt en oase av nostalgi og sjarmerende gjenbruk hjemme. Spesielt i adventstiden ­strutter huset av deilige dufter, gammel julepynt og vakre blomster. t ek st: ellen dy rop foto : helge eek

34

FRETEX JULEMAGASIN

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

Liv Helene Wiik blander ting på en utradisjonell måte og skaper en vidunderlig julestemning i det koselige huset på Jeløya i Moss.

NING På kjøkkenets vakre ­glassveranda har Liv dekket på med rause tekopper og hjemmebakte kaker.

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

FRETEX JULEMAGASIN

35

Livs flotte Fretexhus

2

1

L

3

iv bor i en sveitservilla fra 1900. Da hun overtok huset for 25 år siden, var det nærmest bare en ruin. Det hadde stått tomt i syv år og bar preg av dårlig vedlikehold. Sammen med sin daværende samboer begynte hun på et møysommelig oppussingsarbeid. Det har for Liv hele tiden vært viktig å ta vare på husets egenart og ikke bytte ut mer enn det som var nødvendig. Hun har blant annet gammelt glass i flere av de vakre, gamle vinduene.

– Jeg er opptatt av at ting har patina, og jeg liker detaljert håndverk, det skaper en sammenheng på tvers av farger og stiler, sier hun. – Når det gjelder stilen min, er det en blanding av arvegods, bondemøbler, kurver, filleryer og ting jeg finner på loppemarked og Fretex.

Det oser av julestemning i det koselige huset Liv deler med katten Lurifar, etter at tre voksne døtre har flyttet ut.

– Da barna bodde hjemme, begynte jeg alltid juleforberedelsene etter min datters bursdag den andre desember. Da lagde vi juledekorasjoner, skrev julekort og koste oss med julebaksten i fellesskap. Nå er jeg ofte invitert hjem til barna på selve julaften, men også etter at de har flyttet, har jeg

36

FRETEX JULEMAGASIN

1. Et nydelig stilleben

med engler, lysestaker og glassboller på sølvbrett. Slike brett finnes det mange av hos Fretex.

2.

Esker fylt med gamle glansbilder og piperensernisser står fremme.

3.

Denne skjenken har Liv Helene selv malt i duse grå nyanser og plassert gamle julekuler på toppen.

fortsatt mine faste juletradisjoner som jeg hygger meg med i hele adventstiden. På selve julaften er varm sjokolade og kringle fast om formiddagen og barnebarna får åpne én eller to ventegaver.

Adventstiden er for meg fyr i peisen, god duft i huset, varme tekopper og hyggelig besøk av familie og venner. Ute henger jeg tidlig opp tradisjonelt fuglenek, og jeg pynter med kranser og lykter på trappen. Jeg er veldig glad i dyr, og opptatt av de små tingene i livet, sier Liv.

En hvit jul Fargene i hele huset er holdt i lyse nyanser og til jul forsterkes det med hvite juleblomster, lys og prismer, glass og sølv. Liv har samlet på engler og madonnaer i mange år, og noen tar hun spesielt fram til jul, mens andre står fremme hele året.

– For å skape et roligere inntrykk samler jeg gjerne engler, lysestaker, julekuler og glasskåler som passer sammen, på et sølvbrett. Jeg har mange slike stilleben stående fremme på kommoder, skatoll og bord, sier hun.

Nostalgiske gamle julekort, glansbilder og julekuler i ­originalesker lar hun stå fremme flere steder i stuene.

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

4. Fra kjøkkenet ser

man inn i stuen. Det lille hvite bordet har Liv kjøpt på Fretex, mens de nydelige tallerkene kommer fra en brukthandler i Sverige.

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

FRETEX JULEMAGASIN

37

Livs flotte Fretexhus

5. En herlig daybed er

fylt med saueskinn og puter. Juletre i potte er pyntet med røde epler.

38

FRETEX JULEMAGASIN

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

7

6

8

– Noe jeg husker best fra min egen barndom, er røde nisser laget av piperensere, de har jeg samlet i en liten eske, sier hun.

På kjøkkenet er det flere farger enn i resten av huset. Gamle kakebokser og røde julestjerner i mugger og terriner passer godt inn her.

– Jeg elsker godt brukte tekstiler som kjøkkenhåndklær og putevar, de har en mykhet og tekstur som jeg ikke finner i nye ting, sier Liv. Broderte juleduker vaskes og rulles med omhu, og de blir tatt fram igjen år etter år. Her bærer hele huset preg av at det snart er jul, på soverommet har hun alltid rødrutete sengetøy på i adventstiden, og Lurifar sniker seg ofte til en liten lur oppå sengeteppet.

– Jeg oppleves nok av mange som en maksimalist, jeg elsker frodighet både i hagen og inne, og jeg har tingene mine stående fremme, sier Liv. Det at tingene har en historie å fortelle og vekker nostalgiske barndomsminner, har stor betydning når det gjelder hva hun omgir seg med. Hun har alltid vært en samler, og begynte å gå på loppemarkeder tidlig i tenårene. Liv blir lett fascinert av rariteter, gamle bøker, vakre broderier og gamle bilder.

6.

På kommoden i stuen står kongler og appelsiner med nellikspiker sammen med engler og levende lys. Kommoden har Liv sjablongmalt selv.

7. Esker med engler og julekuler står framme til pynt.

8.

En liten fugl ligger oppi en nydelig glasskål.

– De tingene jeg tar inn i huset, kan skape harmoni, det kommer bare an på hvordan de settes sammen. Hvis jeg kjøper møbler som ikke passer inn, maler jeg dem med hvit grunning og patinerer med brent umbra. Detaljer som jeg tilfører med sjablongmaling, gir møblene et personlig uttrykk, sier Liv.

Koser seg med gavene Når det gjelder julegaver, så handler hun gaver hele året og samler tingene i en stor gavekiste. Mange av gavene blir handlet på Fretex, og hun koser seg i førjulstiden med å pakke inn gaver til familie og venner.

– Da spiller jeg julemusikk, tenner opp i peisen og drikker gløgg, mens julegavene blir pakket inn i avispapir eller gråpapir og dekorert med kongler eller hjerter, sier hun.

I stuen står en stor kurv hvor hun legger koselige venninnegaver som gjestene får med seg hjem etter juleselskapene.

«Jeg oppleves nok av mange som en maksimalist, jeg elsker frodighet både i hagen og inne, og jeg har tingene mine stående fremme.»

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

FRETEX JULEMAGASIN

39

Livs flotte Fretexhus

9

10

11

«For meg er det alltid spennende å lete etter godbiter, det er som å gå på skattejakt.»

9. Under osteklokken ligger nostalgisk julepynt som Liv har samlet over flere år.

10. Julekakene smaker

best i adventstiden.

Røde julestjerner pynter opp på kjøkkenet.

11.

En frodig i­ nn­redning med kake­bokser, kopper og norgesglass er satt sammen i en herlig blanding.

12.

12 40

FRETEX JULEMAGASIN

På soverommet får sengen rødrutete sengetøy hver jul, det lager koselig stemning.

– Jeg er hyppig kunde hos Fretex, og for meg er det alltid spennende å lete etter godbiter, det er som å gå på skattejakt.

Det å handle på Fretex er en annen måte å handle på, du finner ikke alltid det du trenger, men du må se på varene og vurdere om de har nytte for deg. Når det gjelder julegaver, så kan en gammel suppeterrin fra Fretex med en julerose oppi, eller en vakker, brodert juleduk være langt finere gaver enn det du kan få kjøpt nytt i vanlige butikker, slår hun fast. Til barnebarna kjøper hun ofte gamle, klassiske barnebøker, hvor hun legger ved et kort som sier at mormor vil lese for dem når hun kommer på besøk.

– Hvis flere interesserte seg for gjenbruk og redesign, ville det redusere forbruket og være et viktig bidrag i samfunnet, sier hun.

Når roen senker og snøen faller mykt ute, lener Liv seg tilbake i en av sine myke lenestoler og nyter varmen og ­julestemningen i sitt nostalgiske og koselige julehus.

Det er som om duftene og julestemningen bærer på alle ­minnene fra tidligere julefeiringer i dette gamle, vakre ­sveitserhuset. v

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

13. Skatollet er Livs

beste kjøp fra Fretex.

Hun har malt det hvitt. Vakre lysestaker og lune pledd kommer også fra Fretex.

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

FRETEX JULEMAGASIN

41

Jenny skavlan

Gjør gull

av ull og gråstein!

Jenny Skavlan brenner for design, og spesielt redesign! I høst er hun ute med bok hvor hun viser enkle knep og uvurderlige triks til hvordan du får en gammel kjole til å bli klar for den røde løperen!

J

t ek st: maria stangeland foto : morten bendiksen

«Jeg synes redesign er det fineste som finnes, fordi man kan skaffe seg helt unike klær uten å kjøpe seg så mye nytt.»

42

FRETEX JULEMAGASIN

eg liker å tenke på hvem som har hatt klærne før meg. Jeg har funnet noen utrolig kule store 50-tallsklokkekjoler i Los Angeles, da er det gøy å tenke på hvilke fester en sånn kjole har vært på. Tenk om den har stått ved siden av James Dean!

Jenny Skavlan (26) blir blank i blikket og kort i pusten når hun snakker om sine gjenbruksskatter. Den nydelige nabojenta som litt brått kom inn i våre liv via nasjonal­pizzaen, har – i tillegg til å figurere fast både i film og på TV – blitt en av våre foregangsfigurer innen gjenbruk. Jenny er blitt ekspert på å gjøre gull av både ull og gråstein – der andre ser Matrix-skjørt og en slagmark av tyll, ser Jenny catwalk og uendelige muligheter. Derfor er hun også blitt et yndet fotoobjekt på den røde løperen og er allerede en bauta innen norsk motemiljø – det er sjelden du ser henne uten minst ett plagg hun har lagt sin egen personlige touch på, og hun er derfor alltid unik i stilen.

Den unge designeren startet med søm omtrent på krybbestadiet. Det lå strengt tatt både i blodet og i kortene, med en mor som er kostymedesigner og tekstilkunstner, og med en systue som boltreplass i kjelleren i barndomshjemmet.

– Jeg var alltid veldig opptatt av stoffer og tekstiler og farger som liten. Jeg husker veldig godt fargene på kjolene mine, hva som var favorittfargen og hvorfor jeg syntes akkurat den fargen var for rød. I tillegg var jeg veldig liten og tynn og fant liksom aldri de klærne som passet, og de klærne jeg ville ha.

Allerede på barneskolen gikk det fra pusling med korssting til seriøse skredderier. Jenny minnes en dans i gymsalen der det eneste aktuelle og akseptable plagget i hennes hode var et miniskjørt i babyblå fløyel.

– Men jeg fant det ikke, så da sydde jeg et hvitt fløyelsskjørt, mor hjalp meg med linning og glidelås, og så farget vi det babyblått. Siden det har jeg alltid hatt et syprosjekt liggende, alltid hatt drømmeplagg i hodet som jeg aldri har funnet i butikk.

Jenny har studert mote og design i København, men har med årene i stadig større grad begynt å se verdien i det å sy om gamle plagg.

– Jeg er litt rastløs og kommer gjerne på kvelden i forveien at en kjole kan bli noe helt annet. Siden jeg alltid har litt dårlig tid, bruker jeg gjerne ting jeg har eller ting jeg finner i bruktbutikker som utgangspunkt. For da i stedet for å ­konstruere en skjorte helt fra bunnen, som er en omstendelig og tidkrevende prosess, kjøper jeg plagg som fungerer som lerreter, så kan jeg bare sy dem om.

Den store begeistringen ved å sy sine egne, unike fjær ønsker hun å dele med så mange som mulig. Derfor har hun nå laget bok, Sy selv med Jenny Skavlan, der hun viser en rekke teknikker og eksempler, slik at «folk flest» også kan lære seg å sy sin egen, personlige kolleksjon og gi nytt liv til gamle filler.

– Jeg har så mye glede av det, jeg synes det er så gøy å bli ferdig med et plagg, å gå på fest med et plagg som jeg har gjort en innsats for selv, som ingen andre har og som jeg har sett steg for steg bli til noe nytt. Og jeg vil jo gjerne at andre også skal oppleve den gleden.

Og ikke minst – hun vil redde folk fra å se skikkelig hjemmesnekret ut.

– Jeg synes redesign er det fineste som finnes, fordi man kan skaffe seg helt unike klær uten å kjøpe seg så mye nytt. Men med én gang det blir sånn halv lusekofte og halv bluse, og store fleecehjerter med I Love You sydd på med dårlig håndsøm, da synes jeg det er det verste i hele verden.

Det skal ikke være sånn at man bare kan lime på hva som helst, at det ikke har noen ting å si så lenge man er kreativ.

Selvfølgelig – hvis det er det du vil, kjør på. Men selv vil jeg veldig gjerne at folk skal komme bort og spørre hvor jeg har kjøpt det.

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

Jenny har alltid drømmeplagg i hodet, og er blitt ekspert på å gjøre utdaterte klær til trendvinnere.

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

FRETEX JULEMAGASIN

43

Jenny skavlan

Å sy på perler er en av de enkleste måtene å sprite opp et plagg på.

Denne kjolen med åpen hals ble en lekker kreasjon ved hjelp av enkle sorte blonder.

– Hva ser du etter hos Fretex?

– Skinn, for brukt skinn er så mye deiligere enn nytt skinn.

Da har noen gjort det mykt for deg. Du kjøper arbeidskraft veldig, veldig billig. Så ser jeg etter kasjmir- og silkekvaliteter, og mønster som man ikke får andre steder. Og gjerne stoffer med litt struktur, for det synes jeg er vanskelig å finne nå. Jeg er veldig glad i ting som bruser litt, og kreppstoffer, og det er det veldig lite av i kjedebutikkene. Det er så mye glatte stoffer og overflater. Jo mer mønster og jo mer struktur, jo mindre plagg vil man egentlig ha, for man vil jo ikke ha en fotsid og langermet kjole med masse greier på. Da kan man heller bare lage et lite skjørt eller noe lignende. Når kjedebutikkene først bestemmer seg for et mønster, får du det på toalettmapper og bukser og alt som er. Mens mønstre fra Fretex er bortimot unike, så du kommer ikke til å støte på noen på den festen du skal på, med samme mønster.

– Har du noen råd for hvordan man leter hos Fretex?

– Man må nesten sette av litt tid. I og med at det ikke er så organisert som en kjedebutikk og det bare er én av alt, må man nesten gå gjennom alt som er i butikken. Eller man må bygge opp et scannesyn, som jeg er blitt stadig bedre på.

Men man bør også ha en ganske klar visjon når man går inn i butikken, og kanskje se etter kun skinnskjørt denne gangen, og så neste gang lete etter kjole. Det er greit å ha litt klare mål før du går inn, så blir det ikke så overveldende. Og følg intuisjonen! Det er jo et virvar av mønstre og farger og kvaliteter.

Hvis man blir veldig trukket mot et mønster, så burde man kjøpe det uansett. Og ikke tenke på at den har rare ermer eller feil lengde, for da har du masse stoff du kan bruke. Og hvis du skulle gjøre feil på omsying av ermer eller noe sånt, så kan det til slutt bli et skjørt. Kjøp plagg for stoffet sin skyld!

– Hva er det fineste du har funnet?

– Jeg var så heldig å få lov til å rote i kassene på hovedsentralen til Fretex, og der fant jeg en Balmain-kjole. Den 44

FRETEX JULEMAGASIN

«Du må bare sette i gang!

Det er som med matlaging; folk blir inspirert av å lage mat selv, og når man først har begynt, får man flere og flere ideer. Start med de små ­tingene.»

er verdt kanskje 50 000 kroner og noen har puttet den i en Fretex-konteiner! Da fant jeg også en rosa ullfrakk fra Kenzo, og den var jeg veldig fornøyd med. Det er som regel mønstre og stoffer jeg blir akutt forelsket i.

– Er det noen enkle grep man kan gjøre for å rocke opp et plagg når man ikke er så dreven?

– Jeg ville begynt med grep som kan reverseres, som kan sprettes opp. Å legge på ting i stedet for å fjerne noe. Som å brodere på perler, da får du veldig eksklusiv look. Man kan dekorere både halslinning og mansjetter med perler – kjøp noe du synes er fint, sett deg ned med nål og tråd og sy dem på for hånd. Det kan du ta opp igjen og fjerne hvis du ikke blir fornøyd. Du ødelegger ingenting ved det – du får maks

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

Jenny sitter så ofte hun kan ved symaskinen, og vil gjerne inspirere andre til å gjøre det samme.

Det kan ofte være til hjelp å gjøre en skisse av plagget du ønsker å lage, slik at du har en plan når du setter i gang.

Dette er et smykke fra H&M som Jenny har klippet opp og sydd på kragen på en bluse.

Volangskjørt ser veldig komplisert ut, men er noe av det enkleste du kan gjøre. Det er bare å kjøpe brede silkebånd og sy på.

noen nålehull, men de går vekk hvis du bare gnikker litt hardt på dem. Eller feste blonder på en skjortekrage. Hvis du legger gamle blonder på kragelinningen på for eksempel en genser, får den en mye mer spennende linje ved halsen. Jeg tror sperren for mange ligger ved å klippe av ting. For da vet du at det ikke kan gjøres om. Hvis du skal fjerne noe, ha plagget på deg, og skiss opp nøyaktig, så du ikke klipper bort for mye. Og skiss alltid bare opp på den ene siden, så bretter du plagget og kopierer på den andre siden, slik at du er sikker på at det blir helt likt.

– Hva slags plagg er det lurt å begynne med?

– Lette, skjøre stoffer eller stretchstoffer. Stoffkvaliteten er jo veldig avgjørende for hvor lett det er å sy det. Så man burde begynne med noe tjukt uten stretch, for eksempel ler-

Jenny ­Skavlan

Alder: 26 år ɨɨ Modell, skuespiller, programleder og klesdesigner. Hun har utdannelse innen søm og har designet tre kolleksjoner for Bik-Bok. ɨɨ Hun er nå ute med sin første bok Sy om, som viser deg hvordan du gjør om gamle klær og enkle basisplagg til unike perler.

retsstoff. Og hvis du ikke tør å gå løs på det plagget du skal sy om, eller det stoffet du skal sy et plagg av, kan du øve deg på lerretsstoff. Det koster 20 kroner meteren i stoffbutikker. Så kan du prøve og feile, og når du først har lært av feilene dine, kan du begynne med det stoffet du virkelig skal sy plagg av.

– Har du et kamprop for oss som ikke har erfaring?

– Du må bare sette i gang! Det er som med matlaging; folk blir inspirert av å lage mat selv, og når man først har begynt, får man flere og flere ideer. Start med de små tingene. Det er sjelden jeg bruker avansert sømkunnskap, det går mest i rettsøm og håndsøm, veldig enkle ting. Og bruk boken min – jeg har ikke utfordret meg selv i den. Det er lavterskel, med fokus på hva som er overkommelig for andre.

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

FRETEX JULEMAGASIN

45

foto : S o lv eig S elj

foto : S o lv eig S elj

Jenny skavlan

Det er nesten ikke til å tro at dette har vært en gammeldags «vaskekonekjole».

Denne kjolen var ubrukelig som den var, men fargene fantastiske og mønsteret unikt.

– Hva tenkte du da du så denne?

– Jeg tenkte på en veldig dyr kjole jeg hadde sett på coveret til et motemagasin, i blå og grønntoner, i litt samme type mønster. Jeg tenkte at det var en dritfin krage og at stoffet var kjempefint. Men at det var altfor mye av alt. Men jeg trengte jo bare litt av det for å få det resultatet jeg ville ha. Hvis jeg liker fargen og stoffet, skal det enormt mye til for at jeg ikke kjøper det. Og jo større og mer formløst plagget er, jo mer stoff har du. Da kan du også klippe det opp og bruke det som helt vanlig stoff.

– Kan det hjelpe «vanlige folk» å lage skisser eller er det bare for viderekomne?

– Det er i hvert fall veldig lurt å lage en plan og en handleliste. For det er så kjedelig om du begynner og så mangler en glidelås eller en farge på en tråd. Det kan utsette hele prosjektet ditt. Det kan også hjelpe å tegne en enkel skisse så du ser silhuetten og litt sånn. Du får kjøpt veldig praktiske skissebøker på Fashionary.org. Der har du omrisset av kroppen, så kan du bare tegne på plagget, både før og etter, sette opp mål, og så videre. Det er veldig praktisk, for man kan lett stoppe opp fordi man føler at man ikke klarer å tegne et menneske. Du skal egentlig bare tegne kjolen, men så henger du deg opp i at du ikke klarer å tegne en nese. Bøkene inneholder også masse nyttige guider: hva alle typer plagg heter, størrelsesoversikter fra hele verden, merkeoversikt, nyttige blogger og masse annet.

– Hvor henter du inspirasjonen?

– Det er summen av hva jeg har sett i løpet av en dag.

Kanskje jeg har sett en dame med en kul skjørtelengde eller -vidde, en pute i et butikkvindu og tenkt at det stoffet 46

FRETEX JULEMAGASIN

I Jennys bok Sy om med Jenny Skavlan får du tips og veiledning til hvordan du kan gi gamle klær nytt liv.

Boka har ligget på bestselgerlisten i høst.

var fint, eller grønnfargen på et tre – det er bare summen av masse forskjellig som ender opp med en slags følelse for noe jeg har lyst til å lage. Og mange veldig dyre plagg som jeg har veldig lyst på, som jeg ikke kommer til å unne meg.

Da prøver jeg å lage noe med litt samme feelingen. Så får jeg litt oppheng. Akkurat nå er jeg opphengt i gotisk. Jeg har lyst på dyp mørkerøde lepper, høy hals og blonder, og det har jeg ikke funnet noe sted, så da må jeg ut og lete. Så kjøper jeg blonder på Grønland og finner en kjole jeg kan applikere det på. Jeg klarer liksom ikke å få ro i sjelen før jeg har funnet det.

– Hva kan man gjøre med plagg til menn?

– Du kan gjøre noen grep som gjør at passformen blir mer flatterende. Sy inn altfor vide ting, sy opp til riktig lengde. Eller sy skinnpads på ermene til en genser. Men du kan jo ikke gå all-in som jeg gjør på mange av mine ting. Så jeg må si at interessefeltet mitt ligger på hakket mer feminine ting. Men for gutter å handle vintage, det er utrolig kult. Forloveden min Thomas må jo være med meg i alle disse vintagebutikkene, og han har funnet masse kult. v

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

Jenny gjør plaggene sine unike ved å gjøre kragepartiet mer spennende.

«Det er mange veldig dyre plagg som jeg har veldig lyst på, som jeg ikke kommer til å unne meg. Da prøver jeg å lage noe med litt samme feelingen.»

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

FRETEX JULEMAGASIN

47

Ja,vi elsker Ekspertenes beste gjenbrukstips

Vintageklær er en evigvarende trend, og en tur på Fretex kan gi deg et klesminne for livet! Norges største mote­ eksperter sverger også til gamle klesskatter.

CELINE I. AAGAARD (36)

Sjefredaktør i Stylemag. Har bloggen Hippiehippemilkshake.blogspot.com.

Elsker Fretex!

Visste du at …

Fretex har 40 butikker som bugner av brukte klær, vintage og andre godbiter.

Finn din nærmeste Fretex­butikk på www.fretex.no.

48

FRETEX JULEMAGASIN

– Hva er ditt forhold til vintageklær?

– Jeg har alltid vært svært opptatt av gjenbruk, og jeg har en garderobe som består av 40 prosent vintageskatter fra inn- og utland. Jeg elsker å gå på skattejakt og finne unike plagg som ingen andre har. I løpet av de siste 17 årene har jeg trålet vintagemarkeder, loppemarkeder, foreldre- og besteforeldres loft, og bruktbutikker.

– Jeg synes det er fascinerende å se hvordan man kan mikse vintage med nytt og skape en spennende, unik, personlig og leken stil. Det er også interessant å se hvordan designere lar seg inspirere av vintage og måten stilikoner styler vintageplagg på.

– Har du handlet på Fretex?

– Jeg elsker Fretex, og da spesielt Fretex Unika. Jeg har både handlet mye hos Fretex, men også gitt bort mye klær til Fretex opp gjennom årene. Hatter, vesker, sko, jakker, gensere og LP-plater.

Jeg kan få kick av å finne et unikt plagg og synes det er flott at gjenbruk er blitt trendy. Samtidig er Fretex flinke til å fokusere på at vintage ikke trenger å være dyrt.

– Hva er ditt beste vintagekjøp?

– Jeg har gjort mange vintagekjøp som er verdt å nevne. Jeg fant en vintage Céline-veske på marked i Los Angeles for bare 100-lappen, har stått i kø utenfor Fretex Unika for å sikre meg en bikerjakke fra vindusutstilligen, har kjøpt en fantastisk haremsbukse som

er Fretex redesign, en hvit paljettbukse i London som er en sikker partyfavoritt, en Chanel-genser på eBay som står høyt i kurs, og en Star Wars-t-skjorte jeg akkurat sikret meg, som sønnen min er stolt av! Hvert plagg betyr noe ekstra for meg, de har alle en historie, og det er derfor vanskelig å kvitte seg med vintageplagg.

– Gir du bort klær til videresalg?

– Jeg rydder ofte klesskapet og gir garderoben en detox. Tanken på at mine gamle skatter kan få nytt liv, er inspirerende. Jeg har også byttekvelder i kjelleren med venninner, der enkelte plagg jeg sjelden bruker, går til den som roper høyest. De mest spesielle vintageplaggene mine blir dog ikke gitt bort, men kanskje ryddet bort for noen sesonger, for at de så kan få et nytt liv igjen noen år senere. Det gjelder typiske trendplagg med f.eks. dyreprint eller camo. Denne sesongen hentet jeg fram et armyskjørt jeg kjøpte for 10–15 år siden, og det var like fint som da jeg pakket det vekk!

– Hvis du skal kjøpe ett vintageplagg denne sesongen, hva velger du? Og hvordan vil du style det?

– Jeg ser etter en maskulin, ­k lassisk strikkegenser med store masker, som kan være oversized og stylet både til skinnyjeans og en skinnshorts, eller til et blyantskjørt.

Jakten på den perfekte t-skjorte slutter heller aldri. v

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

foto : st y l em ag

t ek st: kjersti kvam foto : morten bendiksen

foto : cost u m e

vintage!

For Vanessa er det en fotsid festkjole som gjelder. Det kan for eksempel være en som denne – en lang silkekjole med halter-neck, og snitt som understreker en smal midje!

VANESSA RUDJORD (36) Redaktør i Costume.

Vintage til fest

Celine ønsker seg en maskulin, klassisk strikkegenser. Vi har funnet en ullgenser med grov strikk som kan styles både til bukser og skjørt. Skinn og strikk er en tøff kombinasjon!

– Hva er ditt forhold til vintageklær?

– Før handlet jeg nesten alle klærne mine i second hand-butikker. I en periode ble jeg litt lei møllukta, i tillegg til at jeg fikk bedre råd, og da hadde jeg en pause fra bruktklær i noen år. Men nå har jeg begynt å dra på markeder og vintageshopping igjen – spesielt når jeg er ute og reiser. Det er spennende å jakte på de helt unike tingene som ingen andre har. Jeg leter alltid etter paljettcaper fra 20-tallet og blomstrete 40-tallskjoler!

– Har du handlet på Fretex?

– Ja, mange ganger!

– Hva er ditt beste vintagekjøp?

– Det må være en kimonojakke fra 30-tallet som jeg fant på Portobello-markedet i London.

– Gir du bort klær til videresalg?

– Jeg pleier å levere søppelsekker fulle av klær til Fretex hver gang jeg rydder i skapet. Jeg har også hatt klessalg hjemme og stått på markedet i Birkelunden og solgt klær.

– Hvis du skal kjøpe ett vintageplagg denne sesongen, hva velger du? Og hvordan vil du style det?

– Jeg er på jakt etter en fotsid 30-tallsinspirert sillkekjole som jeg trenger til et bryllup nå i høst.

Jeg synes vintage alltid er finest når man skal pynte seg skikkelig. Den skal kun styles med blomst i håret og høyhælte sko. v

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

FRETEX JULEMAGASIN

49

moteEkspertenes beste gjenbrukstips foto : Cu rt H j ertst edt/ Cos m o p o litan

VIBEKE STIANSEN (39)

Mote- og skjønnhetsredaktør i Alt for damene.

Gjør mange kupp

Svarte gensere får du i alle former på Fretex. Her er en tykk, maskulin utgave for kalde dager, men Elisa vil også finne tynne kasjmir­ gensere, både i svart og andre farger.

ELISA RØTTERUD (33)

Moteredaktør i Cosmopolitan. Har egen livsstilsblogg, muzungustyle.com.

Gir bort alt – Hva er ditt forhold til vintageklær?

– Jeg elsker blonder, tyll og kreasjoner fra slutten av 1800-tallet. Det gir meg eufori!

Jeg har en svakhet for nyromantikken, og i en periode samlet jeg faktisk på gamle brudekjoler, kyser og slør. Jeg har til og med et par nydelige dåpskjoler, selv om jeg ikke har planer om å få barn med det første. Enkelte synes kanskje det er litt merkelig, men jeg kan ikke noe for det. Jeg blir svimmel av å se vakre kreasjoner. Jeg drar ikke til New York, Paris eller Berlin uten å oppsøke mine favoritt-vintagebutikker. Jeg har veldig mange vintage ytterjakker.

– Har du handlet på Fretex?

– Ja, masse! Jeg har en ballkjole anno 80-tallet fra Fretex. En skikkelig bløtkakekjole og jeg venter forsatt på den dagen jeg skal på «Dynastiet»-party. Jeg har også gjort en rekke kardigankupp i kasjmir på Fretex.

– Hva er ditt beste vintagekjøp?

– Jeg har en nydelig, hvit kjole med blondeermer som får deg til å føle deg som Hamsuns «Victoria». Den er lang og tettsittende – en ekte perle! Jeg liker å style prinsesse-

50

FRETEX JULEMAGASIN

kjolene mine til conversesko for å framheve humor, komfort og urbanitet.

– Gir du bort klær til videresalg?

– Jeg liker ikke å kaste og gir bort mye klær, så sant de ikke er ødelagt. Jeg har ingen søsken, så det meste ender hos venninnene mine. I fjor solgte jeg også en rekke klær på markedet i Birkelunden, i Oslo. Da selger jeg billig. Jeg blir provosert når jeg ser folk overpriser klærne de selger. Second hand skal være et kupp!

– Hvis du skal kjøpe ett vintageplagg denne sesongen, hva velger du? Og hvordan vil du style det?

– Grunnet plassmangel og en kjæreste som synes jeg er koko som samler på vintagekjoler, har jeg bestemt meg for å selge og gi bort alle. Det er drastisk, men også et symbol på en ny epoke i livet. I år ser jeg derfor kun etter kasjmirgensere. I svart. Og disse styler jeg til svarte stramme jeans og ankelboots.

Når jeg tenker etter, er garderobevalget ironisk. Jeg har aldri vært lykkeligere i livet, men velger likevel svart. Egentlig skulle jeg bare gått i prinsessekjoler nå, eller? v

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

– Hva er ditt forhold til vintageklær?

– Vintage har jo blitt et skikkelig moteord.

Alt som er brukt, kalles vintage, om det så bare er noen år gammelt. Opprinnelig var vintage betegnelsen på klær som stammet fra rundt 1920-tallet og fram til midten av 70-tallet. Plagg måtte altså være minst 30–40 år gamle for å kunne kalles vintage. Om vi snakker gjenbruk av klær generelt, er dette noe jeg er svært positiv til! Først og fremst er det miljøvennlig å tenke gjenbruk, ikke minst er det ekstra stas å finne skatter som «ingen andre» har. Personlig elsker jeg klær fra både 60- og 70-tallet. Tror det må ha noe med at jeg ikke fikk oppleve den epoken som voksen selv, og da blir det ekstra spennende og eksotisk.

– Har du handlet på Fretex?

– Ja, mange ganger. Jeg har gjort alt fra personlige kupp der, til å handle originale godbiter når jeg skal på temafester. Sist var da jeg skulle i et 40-årslag og temaet var 8­ 0-tallet.

Resultatet ble en hvit dressjakke i lin med slag i neonrosa på den ene siden og neonblått på den andre og selvlysende grønne flopper på lommene. Jammen tror jeg ikke den var av ekte fransk design også. Helt fantastisk var den! Kjøpte den på Fretex Unika i Markveien i Oslo, sammen med en sjokkrosa bluse.

– Hva er ditt beste vintagekjøp?

– Mitt aller beste og mest brukte vintagekjøp er nok en irrgrønn kåpe/trenchcoat fra 60-tallet. Den ble innkjøpt i en second hand-butikk i Paris (Kiliwatch) for sikkert ti år siden, og den blir jeg alltid så glad av å ta på. Den lyser opp i terrenget med knallfargen sin! Og så har den belte i livet og flotte gullknapper.

– Gir du bort klær til videresalg?

– Ja, hver gang jeg har opprydning i skuffer og skap, gir jeg bort mest mulig av det som er i god nok stand til å kunne brukes videre.

Mitt inntrykk er at dette er noe som flere og flere gjør. Det burde egentlig være forbudt å kaste klær. ­Bruk-og-kast-mentaliteten er heldigvis ikke like utbredt lenger. Mye takket være økt fokus på miljø, og fine, nyttige butikker som Fretex.

– Hvis du skal kjøpe ett vintageplagg denne sesongen, hva velger du? Og hvordan vil du style det?

– Oj, vanskelig spørsmål! Det vet jeg jo ikke før jeg står der og plutselig tenker at det

foto : m in m ot e . n o

foto: Bjørn Inge Karlsen/Alt for damene

Vibekes mørke hår og knallrøde leppestift passer perfekt til denne herlige kjolen, med flatterende snitt og fine detaljer.

I vinter er det Isabel Marants cowboystil som gjelder! Vi har funnet en skjorte som føyer seg rett inn i trenden, og som vil passe perfekt med smale jeans og boots!

SONIA HUANACA VOLD (27)

Leder av minmote.no hvor hun også har sin egen blogg.

Uaktuelt å kaste klær

plagget må jeg ha! Men jeg er svak for 60-talls­ kjoler. Gjerne til midt på låret i A-fasong. Med tykke strømper kan den brukes hele året. Til dette vil jeg bruke lange støvletter, gjerne med typisk 60-tallsfasong med rund tupp og grov, firkantet hæl. Skal jeg gjøre looken mer moderne, vil jeg slenge den sorte skinnjakka mi utenpå. Sminken må være tykk eyeliner over øynene, hvit kajal på våtlinjen nede og så lag på lag med maskara, for å understreke 60-tallsuttrykket. For ikke å glemme den røde, matte leppestiften! v

– Hva er ditt forhold til vintageklær?

– Fordi jeg er en veldig utålmodig person og vintageshopping gjerne tar litt tid, er jeg ikke blant dem som tråler byens bruktsjapper mest. Samtidig er flere av mine garderobefavoritter brukte skatter, så jeg prøver å sette av litt tid til vintage-shopping i ny og ne – gjerne på utenlandsturer.

– Har du handlet på Fretex?

– Da jeg gikk på ungdomsskolen handlet jeg ofte på Fretex – alt fra plagg jeg skulle sy om, til gamle Amerika-kofferter som jeg pyntet opp rommet mitt med. Etter at jeg ble voksen har jeg ikke vært der like mye.

– Hva er ditt beste vintagekjøp?

– Da Jenny Skavlan og jeg besøkte Fretex hovedlager tidligere i år, fant vi en fantastisk Balmain-kjole fra 50- eller 60-tallet. Den er

noe av det kjæreste jeg eier. Det er en påminnelse om at man kan gå glipp av store skatter om man glemmer å sjekke bruktbutikkene her hjemme også.

– Gir du bort klær til videresalg?

– Jeg har flere ganger solgt klærne mine på bruktmarkeder i Oslo. Det som ikke blir solgt, gir jeg alltid bort til videresalg. Det er uaktuelt å kaste klær!

– Hvis du skal kjøpe ett vintageplagg denne sesongen, hva velger du? Og hvordan vil du style det?

– Jeg vil gjerne finne en cowboy-skjorte à la de Isabel Marant viste på catwalken. Fordi dette kun er en forbigående trend, vil jeg ikke bruke flere tusenlapper på én designerskjorte.

Finner jeg en rimelig variant i en bruktbutikk, kommer jeg til å kombinere den med smale, ankelkorte jeans og høye hæler. v

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

FRETEX JULEMAGASIN

51

inspirasjon

Stylistens valg

Én butikk, ett besøk, FIRE ANTREKK Å shoppe brukt trenger verken å være tidkrevende eller vanskelig.

En av Norges mest kjente stylister, Cårejånni Enderud, tok ett besøk i én Fretex-butikk – og kom ut med fire flotte antrekk. tek st/ st y ling : cårejånni enderud foto : morten bendiksen

Stylisten

Cårejånni Enderud

Alder: 46 år Yrke: Stylist, frisør, makeupartist og kostymedesigner Har blant annet jobbet på TV-produksjoner som «Skal vi danse», «Korslaget, «Melodi Grand Prix» og «Allsang på grensen».

Underviser på Make Up Artistskolen og NISS (Norsk Institutt for Scene og Studio).

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

FRETEX JULEMAGASIN

53

inspirasjon

Kr 30.

Kr 300.

Kr 50.

r Ullgensere gå aldri av moten Kr 50.

Kr 100.

StylistenS kommentar

Tidløst for hverdager – Ofte kan det være greit å finne ett plagg og så bygge opp antrekket ut fra dette. Jeg fant denne fantastisk fine genseren i 100 prosent ull, og gikk for et helt streit, dagligdags antrekk som er behagelig å gå med og se på.

Det er ganske enkelt, og hører ikke innenfor noen bestemt ­tids­periode, men kan brukes når som helst, og man kan variere ved hjelp av tilbehør.

Kr 100.

TOTALT: kr 630.

54

FRETEX JULEMAGASIN

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

Kr 150.

Skinnjakkekeogr boots roc opp antrekket

Kr 100.

StylistenS kommentar

det enkle og elegante

Kr 20.

Kr 40.

Kr 100.

– Jeg så kjolen henge der, den var faktisk helt ny, og falt veldig for snittet. Den er superenkel, og veldig lekker. Og komfortabel – man kan gå på julebord og spise i denne uten å tenke på at den klemmer eller strammer. Så kan man style den opp eller ned slik man vil, jeg gikk for treklogger og gull, og så lesset jeg på med en miks av kjeder for å få en statement look.

TOTALT: kr 410.

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

FRETEX JULEMAGASIN

55

inspirasjon

Kr 25.

Kr 70.

Kr 100.

Kr 100.

Sprit opp d me antrekket ger knallfar StylistenS kommentar

fin til fest

– Her fant jeg skoene først – s­ tatement-sko som skiller seg ut.

Jeg synes svart skjørt kan bli litt for sekretær, så jeg gikk for denne som egentlig er en tubekjole, men dro den i stedet ned, slik at det heller ble et lengre skjørt. Kjedet er superenkelt og jeg hengte det på som litt ekstra bling. Det er fullt av smykker i Fretex-­butikkene, så det er verdt å ta turen nå i disse julebordtider.

Kr 100.

TOTALT: kr 395.

56

FRETEX JULEMAGASIN

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

Kr 69.

Kr 100.

Brugunder erog rødtoner de riktig for bå kvinner og menn i vinter

Kr 100.

StylistenS kommentar

lett og ledig

– Dette er et enkelt, klassisk hverdagsantrekk for menn.

Jeans finner man i hopetall hos Fretex, det samme med fine skjorter. Jakker kan være ­vanskeligere, og kan fort bli litt 80-tallsparty, men denne er tøff i fin kvalitet. Den tilfører farge, og det blir et lett og ledig antrekk.

TOTALT: kr 369.

Kr 100.

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

FRETEX JULEMAGASIN

57

Fretex redesign

Visste du at ...

Fretex Redesign lager ny design av brukte materialer. Designet blir til i tett samarbeid mellom designer og verksted på Fretex. Produksjonen gir inspirasjon og arbeidstrening til mennesker på attføring.

På fretex.no/nettbutikk får du kjøpt produktene fra Fretex Redesign.

Noen av våre butikker selger også Redesignprodukter.

Praktisk toalettmappe med fôr, kr 349.

Sminkepung laget av tøff skinnjakke.

Uten fôr. Kr 169.

58

FRETEX JULEMAGASIN

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

&

Gammelt godt

blir nytt flott!

Fretex selger ikke bare vintageklær og gamle ting – de lager også nye skatter av gamle perler. Perfekte julegaver, eller kanskje en gave til deg selv! t ek st: elisabet skårberg foto : morten bendiksen

Big-size vesker med glidelåslomme og fôr, sydd av herlige skinnjakker. Kr 1590.

Myke skinnjakker er blitt fantastiske sminkepunger!

Med fôr. Kr 299.

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

FRETEX JULEMAGASIN

59

Fretex redesign

1.

Lekker og praktisk veske til laptopen, med fôr, laget av brukte skinnjakker. Kr 699.

1

3

2.

Tøff iPad-veske laget av brukte skinnjakker. Kr 699.

3.

Praktiske og søte bordskånere laget av gamle bokpermer.

Kr 40 for pakken.

2 Herlige notis­ bøker! Nytt innhold i gamle bokpermer gir et helt personlig preg. Fås både med og uten linjer.

Kr 149.

Frøken Detektiv har fått nytt liv!

Bokmerker av koselige, gamle bokrygger. Kr 49.

60

FRETEX JULEMAGASIN

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

Fra blazerte til sofapu

4

5

6

7

4.

Puter i ullstoff hentet fra herreblazere, dekorert med skinn fra brukte skinnjakker. Putefyll av gåsedun. Kr 299.

5.

Nostalgiske merkelapper utstanset fra gamle bokpermer. Kan brukes både som kort eller til pynt.

Kr 25 for pakken.

6. Herlig nøkkel-

ring-dekor utstanset av gamle bokpermer. Kr 49.

7.

Romantiske varme­flasker med trekk fra gamle, flotte pledd i 100% ull. Kr 199.

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

FRETEX JULEMAGASIN

61

Barna om Fretex

Har du hørt om Fretex …?

Vi har stilt fem unge, reflekterte mennesker seks spørsmål om shopping, klær og gaver. t ek st: kjersti kvam foto : morten bendiksen

Spørsmålene

1. Har du hørt om Fretex?

2. Hva gjør du med klær som er

blitt for små eller som du ikke vil ha?

3. Liker du å shoppe?

4. Har du lyst til å kjøpe klær som er brukt?

5. Vet du hvorfor det er lurt å kjøpe brukt?

6. Hvis du skulle gitt bort en brukt gave til en venn, fra rommet ditt – hva vil du gi da?

Edit (8) 1.

Ja, en klesbutikk.

2. Jeg legger dem oppi en boks der man gir bort brukte klær.

3. Ja, jeg elsker det, i hvert fall å shoppe ting.

Og tang. Ja, jeg elsker shopping.

4. Tja … Det vet jeg ikke helt …

5. For da får de andre litt klær, og det er veldig hyggelig å gjøre noe for noen andre.

6. Kanskje en bamse, fordi jeg har veldig mange bamser. Eller en sånn liten Petshop-ting.

62

FRETEX JULEMAGASIN

Vil du gi?

Alle kan gi klær og sko til de røde innsamlingsboksene til Fretex. Vi tar også imot bøker, bilder, pyntegjenstander, sportsutstyr og møbler – i butikkene. Det finnes 40 ­Fretex-butikker, som du finner på et kart på nettsiden vår.

Der finner du også nettbutikk!

Se fretex.no for mer informasjon.

Stella (10) 1.

Det er i hvert fall et magasin. Men så aner jeg ikke.

2. Enten gir jeg det bort, eller så er det noen som

arver det.

3. Ja! Det spørs litt hva man shopper egentlig, men jeg liker å se på klær og prøve klær og få nye ting til rommet mitt.

4. Ja, hvis de ikke er skitne eller veldig rare.

Hvis det er noe jeg har lyst på, så hvorfor ikke?

5. Fordi det er billigere, kanskje?

6. Noe fint! En pute, eller en film… Eller en bok eller et smykke. Ja, det kunne jeg tenke meg.

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

Natalie (10) 1.

Ja. Hvis man har gamle klær, kan man gi dem til Fretex.

2. Vi pleier å gi det til Fretex, for det er en boks akkurat der vi bor.

3. Noen ganger, men ikke i det siste, da har jeg shoppet lite, bare et skjerf og en genser.

4. Hvis det er fine klær, noe som er i min stil, ville jeg kanskje gjort det?

Men jeg vet ikke helt … Kanskje?

5. Kanskje fordi når man kjøper brukt, trenger man ikke å lage nye klær, så det er mer miljøvennlig?

6. En fin genser eller bukse eller jakke eller noe!

Marte (10) 1.

Ja, det er et sted man gir bort klær og sånn.

2. De gir jeg til lillesøsteren min, eller tar vare på det og gir til

Fretex. Eller til noen vi kjenner.

3. Ja! Jeg synes det er morsomt å få nye klær, og ha noe å ha på.

4. Egentlig ikke, men det er mest fordi jeg arver veldig mye klær, så da har jeg jo masse som er brukt.

5. Ikke helt egentlig… Men man sparer jo penger.

6. For eksempel noe jeg ikke synes er så fint i klesskapet, men som noen andre liker!

Tage (6) 1.

Nei!

2. Da bare drar jeg til

mormoren min, så kan hun sy dem om sånn at de blir større.

3. Nei. Fordi mamma bare vil kjøpe ullklær og pappa vil kjøpe joggeklær. Så hvis jeg skal shoppe, må jeg gjøre det alene!

4. Nei. Fordi det er kjedelig og sånn. Jeg har aldri funnet noe jeg ville ha i alle fall.

5. Fordi man kanskje finner sommerklær eller vinterklær, noe man har bruk for?

6. Hvis det er til en gutt velger jeg et kosedyr, fordi han kanskje ikke har et kosedyr fra før. v

Sofia (6) 1.

Eh … Nei?

2. Jeg selger dem bort, til noen barn

som er små, sånn fire-tiden, noe sånt. Da har jeg en kopp og så klærne, og så står jeg i bakgården eller kanskje ved siden av en butikk.

3. Sånn passe. Noen ganger blir jeg veldig sliten.

4. Nei. For jeg liker mine egen klær, ikke noen andres. Så jeg vil ikke ha dem.

5. Ja, fordi at hvis jeg får veldig mange klær, blir det litt slitsomt og sånn. Og mormor må strikke så mye.

6. Kanskje en dukke, og noen strikker og en sånn firkantet ting med knapper som blinker – en sånn kul ting. Det ville jeg gjort.

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

FRETEX JULEMAGASIN

63

kjendisenes gaver til fretex – og du kan bli ny eier!

Visste du at …

Signert!

Hver nordmann kaster åtte kilo klær i året. Jo mer som gjenbrukes og gjenvinnes, jo bedre er det for miljøet. Fretex får inn mellom 15 og 17 tonn tekstiler i Oslo hver dag. Klærne blir gjenbrukt eller forvandlet til nye redesign-produkter.

1

Suzann Pettersen Golfspiller

­Golfkølle

Tutta er en av våre største idretts­stjerner, og en av de få nordmenn som får henge med Tiger Woods. Denne kølla ble med til British Open tidligere i år, og er også signert av Suzann!

Bli med på vår

skattejakt Lik oss påFasFachioebnook Fretex

Kan du tenke deg skidrakten til Petter Northug?

Kjolen til Nadia Hasnaoui? Eller hva med skoene til Lars Monsen? Fretex har skattene – og historiene bak!

t ek st: maria stangeland foto : mor Ten B E N D I K S E N

Følg med på vår Facebookside fra november! Da legger vi ut disse 20 kjendisgavene for salg!

64

FRETEX JULEMAGASIN

Fretex har vært Norges største skattkammer i mange år, takket være alle som har fylt de røde Fretex-boksene og butikkene med klær og ting de ikke lenger trenger!

I høst har Kjendis-Norge hatt storopprydning og funnet ting som fortjener nye liv hos nye eiere. Alt fra Suzann Pettersens golfkølle, Alexander Nyhagens konfirmasjonsdress og Marte Stokstads kjole finner du her! Og dette kan bli ditt!

I november og desember vil vi legge ut disse gavene for salg – én etter én. Noen vil bli solgt i nettbutikken, mens andre finner veien til forskjellige butikker rundt om i landet.

Dagen før de forskjellige ­godbitene kommer i salg, vil det bli annonsert på F ­ retex Fashion på Facebook hvilken vare det dreier seg om, prisen og i hvilken butikk den er å finne – så er det først til mølla!

Lykke til på skattejakt! v

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

Størrelse 38

3

4

Gro Hammerseng Håndballspiller

Strikket barnegenser

«Denne jakka (i alpakkaull, som ikke klør) fikk Mio av Kirkenær skole. Den er hjemmestrikket og nydelig, og har vært favorittplagget i Mios første måneder.»

2

Nadia Hasnaoui Programleder i NRK

Den lille sorte

«Denne brukte jeg på den nordiske Melodi Grand Prix junior i 2007 i Oslo Spektrum. Kostymedesigneren hadde først valgt en hvit kjole som jeg brukte helt fram til generalprøven dagen før, men så viste det seg at vi fikk problemer med det spesielle hvite stoffet og lyset. Så hun skaffet denne sorte kjolen til veie sent fredag kveld og fikk sydd på røde detaljer. Så det er ingen andre som har helt lik kjole.

Det kunne blitt nervøst å bytte kjole rett før sending, men denne kjolen var flott og jeg fikk mange fine tilbakemeldinger på den. Det var ekstra stas at vår egen Celine vant konkurransen med sangen «Bæstevenna»!»

N adia

gro

Solveig Kloppen Programleder i TV2

Carola-genser

Størrelse Large Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

«Høsten 2003. Jeg er nyforelska.

Forelskelsen når nye høyder når han, som senere skal bli min mann, sier at han gjerne vil bli med på Carola-konsert i Oslo Spektrum. For en mann! Jeg tolker hans relativt høylytte nynning til «Främling» og «Fångad av en stormvind» som at han, i alle fall nesten, digger Carola like høyt som meg. Det skulle vise seg å være feil. Han liker Van Morrison og jazz – og Carola-­ t-skjorta som jeg kjøpte til ham i lykkerus etter konserten, den har blitt liggende innerst i skapet siden.

Men fortsatt synes jeg han er verdens fineste. Og at Carola fortjener bedre enn å bli stuet bort et i kott.»

S olveig FRETEX JULEMAGASIN

65

kjendisenes gaver til fretex – og du kan bli ny eier!

VM-­dressen til Petter!

Størrelse 46 Alexander Nyhagen Programleder i TVNorge

konfirmasjonsdress

5

«Dette er konfirmasjonsdressen min, den aller første dressen jeg eide. Jeg synes at jeg så ut som en million kroner der jeg stod i samfunnshuset på Kolbotn med bleket hår og valpefett-bollekinn, og håpet at ikke moder´n skulle rope hurra altfor høyt da jeg fikk beviset på at jeg hadde tredd inn i de voksnes rekker. Hun ropte høyere enn alle andre, men det var greit, for jeg hadde ny dress.» alexander

Petter Northug Langrennsløper

Skidress

Denne dressen var i bruk under sprintstafetten under VM i Sapporo i 2007 – det samme VM som Northug deltok i et «barneskirenn».

Northug gikk som en vind i stafetten, men dessverre falt Tor Arne Hetland og det ble for en gangs skyld ingen medalje.

66

FRETEX JULEMAGASIN

6

Størrelse 38

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

Ubrukt!

Størrelse Small Størrelse Small

Guro Fostervold Programleder i Viasat

Penkjole ­

7

Guro er endelig tilbake på skjermen igjen etter barselpermisjoner. Selv om hun jobber med fotball til daglig, vet hun definitivt å pynte seg – og nå kan en av hennes kjoler bli din!

Størrelse Small

8 9

Vibeke Klemetsen

Marte Stokstad

Ganni-kjole

FillipA K-kjole

Programleder og forfatter

Programleder i NRK

Vibeke kjøpte denne kjolen like før hun begynte å amme sønnen Liam, men den egnet seg ikke spesielt til å amme med, så dermed ble den hengende. Og det er den jaggu for fin til!

10 Synnøve Skarbø Programleder i TVNorge

Sko fra Guess

Vi er vant til å se Marte i flotte kjoler, blant annet under Melodi Grand Prix.

Vi kan ikke love at du får lede musikk­ festen i denne kjolen, men du vil definitivt glitre!

11

Håvard Tvedten

«Etter at jeg var gravid, gikk jeg til min store forargelse opp en halv skostørrelse. Dermed står det nå en lang rekke lekkerbiskener og støver ned i skohylla mi. Sånn som disse favorittene med steiner på. Håper noen andre kan få glede av dem!» s y nn øve

Håndballspiller

T-skjorte

Størrelse Large

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

Norges beste venstreving er veldig interessert i klær., og i blant må det ryddes plass til nytt. Og under siste opprydning i skapet, fant han blant annet denne kule T-skjorten, som nå kan få en ny eier.

FRETEX JULEMAGASIN

67

kjendisenes gaver til fretex – og du kan bli ny eier!

Karen Millenkjole!

Ingrid Bjørnov

Artist

Fire Kjoler

Størrelse Xtra Small

12 «Kjøpt i panikk før konsert med Oslo Fagottkor. De gutta er alltid hakket vassere enn meg, men denne kvelden ble jeg i hvert fall grønnest.»

ingrid

Størrelse 42

Moscinokjole!

13 14 15 «Kjøpt i Sidney i 2006.

Fant en super australsk designer og kjøpte masse. Elsker draperingene og døffelknappen, men må holde pusten i den, så nå er det byebye kjole.»

Størrelse

38

68

FRETEX JULEMAGASIN

«Gammel sommer­ favoritt kjøpt på designeroutlet i utlandet. Den har aldri vært på scenen, men mye barbeint og på fest.» Størrelse

42

«Impulskjøp i St. Tropez.

Sprengte første glidelås, satte i ny, hvilket jeg veldig nødig gjør. Brukt masse, blant annet på jobb i en grotte på Mallorca. Men nå er jeg for tjukk, gitt. På tide å få den ut av skapet.»

Størrelse 44

16 Hanne Sørvaag Artist og komponist

Sommerkjole

Hanne har i høst svingt seg i den ene lekre kreasjonen etter den andre i «Skal vi danse». Det er dog ikke alle antrekkene som passer så godt til andre anledninger enn akkurat på parketten, men det gjør absolutt denne sommerkjolen.

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

16 17

Størrelse 52

Størrelse Xtra Small

Lise Karlsnes Artist

Paljettjakke

Lise har stått på scener over det ganske land i over et tiår med stor suksess, og har bevist gang på gang at man aldri kan få nok paljetter. Som denne glitrende jakka er et bevis på – en jakke en artist verdig som vil rocke opp et hvert antrekk.

Fridtjof Nilsen

Artist og programleder i TVNorge

18

moods of norway-Dress

20 19

Gitaristen i bandet Span, og for Madcon og Briskeby, er blitt et kjent TV-fjes, sist sett i TV Norges «Gøy på landet». Nå kan du om ikke gå i hans sko, så i hans stilige Moods of Norway-dress.

Størrelse 46

Lars Monsen

Forfatter og ekspedisjonsfarer

Boots ­

Herrelandslaget i håndball

Lars satser stort på hundekjøring for tiden, og disse bootsene brukte han under årets Femundløp der han og hundene hadde et hårete mål om å komme inn blant topp ti.

De tok en solid femte plass. v

landslagsDrakt med autografer

Håndballgutta våre har gått sammen om å skrible ned drakten til Kristian Kjelling med sine navnetrekk, så samler du på autografer, får du hele bøtteballetten på en og samme trøye!

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

FRETEX JULEMAGASIN

69

gjør det selv

Fuglemat ɨɨ ɨɨ ɨɨ ɨɨ ɨɨ

Gammelt brød Solsikkefrø Peanøtter Nøtter Epler

Mens storebror Jesper knekker peanøtter, venter Jacob spent på å få smake.

70

FRETEX JULEMAGASIN

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

Øsene fra Fretex gjør det lett for guttene å henge opp fuglematen selv.

Disse er fylt med epler, nøtter og solsikkefrø.

En gammel ramme fra Fretex blir et fint bilde med epler, meiseballer og peanøtter. Hønsenettingen er stiftet på baksiden av rammen, og epler og meiseballer henger i nettingen.

Fugleglede

Epler, peanøtter og tørt brød er snadder for småfugler, så hvorfor ikke lage en krans av godsakene? Vi har tredd epler, peanøtter og brødbiter på en ring av ståltråd og bundet den sammen til en krans.

Gjør stas på småfuglene i vinter.

Både barn og voksne kan være med å lage deilig fuglemat, som også er dekorativ. t ek st: ellen dy rop foto : helge eek

Jacob finner en fin grein hvor han skal henge øsen med fuglemat.

Når vintersola titter fram, men kulda fremdeles biter, er det hyggelig å ta med barna ut for å mate småfuglene. Varme klær, god niste og full termos er alt som trengs!

Når fuglematen er hengt opp, er det hyggelig å sette seg på kjelken og kose seg med en kopp varm kakao. Og sitter vi helt stille, får vi kanskje se fuglene kose seg med maten! v

En blå emaljert trakt fra Fretex henger over meiseballen slik at maten ikke blir våt.

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

FRETEX JULEMAGASIN

71

gjør det selv

Strimler (5 x 120 cm) av striestoff er tvunnet rundt en stor halmkrans. Endene er festet til halmkransen med knappe­ nåler. Vi har brukt en syl og laget et hull i hver ende av sandkakeformene. De er festet til kransen ved å tre knappenåler gjennom hullet og stikke dem ned i kransen. Nostalgiske glansbilder er limt på noen av kakeformene med limstift.

Sandkakeformer i forskjellige fasonger er lett å finne på Fretex.

Adventstaken er laget av en flaggstang for bordflagg og en metallring med fire lysholdere. Ringen med lysholdere er festet til «flaggstangen» med grovt tau, furugreiner og lerkekongler er festet til ringen med vikletråd. Rutete sløyfebånd er knyttet rundt hver lysholder, og små fugler er festet til kransen. Flaggstangen og fuglene har vi funnet på Fretex.

Julekranser og adventslys

Kranser hører julen til, og de er ikke vanskelig å lage selv.

Med litt ståltråd, en halmkrans, granbar og kongler kommer du langt! t ek st: ellen dy rop foto : helge eek

Lag et lite verksted for deg selv. Du trenger ikke mye plass, og en plate eller en gammel dør over to bukker fungerer fint som arbeidsbord.

Plukk kongler, granbar og tyttebærlyng tidlig på høsten, så alt er i hus når snøen kommer. Store norgesglass, treboller og kurver er fint å fylle med kongler og grønt som trengs til kransene.

Let blant julepynten hos Fretex etter gamle kranser, hjerter, bånd, fugler, engler og nisser som kan passe som pynt på kransen eller adventsstaken. Det er alltid hyggelig å invitere venner til å lage kranser eller adventsstaker, og gleden er stor når alle går hjem med sin egen selvlagde julepynt. v 72

FRETEX JULEMAGASIN

Knyt fast små buketter av tyttebærlyng med rutete bånd til en pilkrans. Hjerte av bjeller er festet i midten av kransen. Sløyfebånd og hjerte av bjeller er funnet blant julepynten hos Fretex.

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

En gammel vekt fylt med mose, kongler og en tøymus har blitt til en flott adventsstake. Med lysholdere festet til vektskålen blir dette en fin og original lysestake.

Vekt og tøymus kommer fra Fretex.

Kurver og store glass fylles med kongler og bar som du trenger for å lage kransene.

Norgesglass fra Fretex er fine til å sette greiner og granbar i.

Kurver fylt med kongler er en dekorasjon i seg selv.

Hjerter og greiner fra furu og kristtorn er bundet fast til en pilkrans. En sløyfe av strie festes i toppen.

Hjerter kan du finne blant julevarene hos Fretex.

Kransen er laget ved å legge snøbær og små buketter av tyttebærlyng og einer rundt en ståltrådring. Bukettene festes til ringen med vikletråd.

For å lage denne kransen trenger du forskjellige typer bar og lyng som du fester til en liten halmkrans med vikletråd. Et sløyfebånd i organsa knytes rundt kransen tilslutt.

Denne rustikke kransen er laget av greiner fra lerketre med kongler. Legg greinene i en sirkel og surr rundt med vikletråd. Tvinn flere greiner rundt kransen slik at den blir fyldig og like tykk hele veien rundt. Fest et trehjerte med rutete sløyfebånd i midten av kransen.

Denne kransen er laget av myke bjørkegreiner som er tvunnet sammen til en krans. Ugler og greiner av lerketre og furu er festet til kransen med vikletråd. En stjerne sydd i stoff henger midt i kransen. Uglene er funnet hos Fretex, og stjernen kan du sy selv av filt eller rutete ullstoff.

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

FRETEX JULEMAGASIN

73

Inspirasjon

Trebolle kr 15. Teak nøtteknekker kr 10.

Linservietter lages ved å klippe linstoff i 40 x 40 cm og skrive på tekst med tekstiltusj.

Tekopp kr 10. Elg kr 5.

Karameller fyller du i selv.

Barnekopp kr 15.

Dropspose lager du selv ved å pakke drops inn i cellofan.

Mugge kr 15.

Fint i julepakkene Pynt eller praktisk, på kjøkkenet eller på badet – Fretex har uansett en gave som kan nytes! t ek st: ellen dy rop foto : helge eek

Tallerken med fuglemotiv kr 35.

Løveglass kr 15.

Heklet kule fra Sally Ann kr 150 for to.

Bolle fra Sally Ann kr 110.

Julekuler kr 1 og 2 pr stk.

Tallerken kr 35.

Julekuler kr 1 pr stk.

Teakbrett kr 25.

Teakbrikker kr 15 pr stk.

Keramikk krus kr 10 pr stk.

Engangs trebestikk er nytt.

74

FRETEX JULEMAGASIN

Strikkesokker kr 29.

Liten fugl kr 10.

Teakbrett kr 25.

Keramikk-krukke kr 25.

Pose med bordsalt lager du selv.

Liten skål til bordsalt kr 10.

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

gjør det selv

* Oransjeri

Vinterhus for trær og busker, som ikke tåler overvintring på friland.

Et lite juletre er alltid hyggelig. Dette treet står i potte slik at det kan plantes ut til våren. Potten er pakket inn i en striesekk. Lysholdere til levende lys har vi funnet blant julevarene hos Fretex. Synes du levende lys er risikabelt, finnes det også elektrisk juletrebelysning der.

Et hvitmalt trillebord fra Fretex står ved vinduet, der har vi laget et koselig jule-stilleben av juleblomster og adventslys. En gammel hagespade blir fin adventstake ved å klype fast fire lysholdere til juletrelys.

Jul i oransjeriet

Velkommen til oss!

Lag et annerledes juleselskap i oransjeriet eller hagestuen. Store vinduer og kaldt ­vinterlys gir deg ­følelsen av å sitte ute, selv om du har det lunt og godt.

Det finnes juleservise i mange fasonger og med forskjellig dekor hos Fretex.

t ek st: ellen dy rop Foto : helge eek

Oransjeriet er pyntet til jul med granbar, ullpledd, saueskinn og mange levende lys. Hvis det fremdeles er kaldt, henter vi inn en varmeovn, men det viktigste er varmt drikke, gode klær og raust med tepper og puter.

Blomster som julerose, svibler og amaryllis trives godt i oransjeriet da det ikke er like varmt der som inne.

Vi har brukt gamle kakebokser og kakeformer fra Fretex til å plante juleblomstene i, og hjemmebakte pepperkaker henger som pynt i vinduene. v 76

FRETEX JULEMAGASIN

En gammel kakeform i metall fylt med mose, svibler og levende lys er enkelt og dekorativt på bordet.

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

Inviter til en utradisjonell julefeiring i drivhuset eller oransjeriet. Mye levende lys og varme ullpledd skaper en lun og god stemning.

Bordet er dekket med juleservise. Hjemmebakte pepperkaker og eplegløgg smaker alltid godt.

Pepperkaker 150 g smør 1 dl sirup 2 dl sukker 450 g hvetemel 1 dl fløte ½ ts nellik ½ ts ingefær ½ ts pepper 2 ts kanel 1 ts bakepulver Slik gjør du: Sett stekeovnen på 175 °C. Til denne oppskriften trenger du pepperkakeformer. Husk at pepperkakedeigen må ligge kaldt en stund før du kjevler og stikker den ut, så det beste er om du lager den dagen før.

Bland smør, sirup, sukker i en kjele. Varm opp på middels varme til alt er helt smeltet. Ta kjelen av platen og avkjøl blandingen noe.

Rør i fløten. Sikt i krydder, bakepulver og det meste av melet.

Rør alt sammen til en jevn deig. La deigen stå kaldt til neste dag.

Elt deigen i litt mel på bordet og kjevle den ca. 3 mm tykk. Stikk ut forskjellige figurkaker og stek dem i 9–10 minutter til de er gyllenbrune.

Avkjøl kakene på rist.

Pynt eventuelt pepperkakene med melisglasur.

1.

2.

3.

4.

5.

Eplegløgg

Den rutete puten er sydd av et ullskjørt fra Fretex. Gå også på jakt etter gamle ullpledd som vaskes slik at de blir lett tovet.

1 liter eplesaft eller eplejuice 1 kanelstang 8–10 nellikspiker 4 skiver fersk ingefær 8–10 dråper vaniljeessens eller 1 vaniljestang Slik gjør du: Ha alt i en kjele og la det småkoke 10 minutter under lokk.

Ha det i en bolle og la det trekke et par timer.

Sil drikken og la den koke opp i kjelen igjen før servering.

1.

2.

3.

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

FRETEX JULEMAGASIN

77

Pocketbøker kr 19 pr. stk.

Gjenbruk, kreativitet og glede

Ellens sjarmerende

verden Ellen Dyrop lever av å lære folk å puste liv i gamle ting.

E

t ek st: maria stangeland foto : helge eek

llen Dyrop har et annet blikk på verden enn folk flest. Der flertallet ser skrot, ser hun ­skatter.

Det er knapt en forkastet gjenstand som ikke kan bli en uvurderlig brikke i hennes f­ antasifulle kreasjoner. Hun mikser gammelt og nytt, røft og delikat – og resultatet blir rett og slett sjarmerende. Såpass at det har blitt hennes levebrød. Ellen er interiørstylist, har ­skrevet for en mengde m ­ agasiner gjennom en årrekke, og hun har laget seks bøker om interiør, hvorav de siste tre er i serien ­«Sjarmerende» – som i «gjenbruk», «uterom» og «jul». Nå jobber hun med sin syvende, der retro er tema.

Bøkene selger som bare det – både på norsk, finsk, engelsk og tysk. Redesign er tydelig i vinden.

– Har du sett folks holdninger til ­gjenbruk endre seg i løpet av den tiden du har holdt på?

– Ja, absolutt, folk er blitt mye mer bevisst på gjenbruk, de ser at det har en reell verdi. Jeg tror at dette med røtter har noe å si for folk, og at tingene har en historie. Det behøver ikke være ens egen historie, men hvis det er en historie knyttet til

en ting, får den større verdi for folk. Minner er også viktig; det gjenkjennelige, det nostalgiske– som et servise man hadde da man var liten, disse tingene tror jeg er viktigere for folk enn det man kan finne på Bohus. Jeg tror vi vil ha en forankring, mer nå enn noen gang. Det er så mye nytt å forholde seg til ellers.

– Ser du også at folk har en større interesse for å lage ting?

– Ja! Det handler om mestring på en annen måte. Det er viktig at det blir et bra resultat, at det ikke er så komplisert at du ikke orker tanken på å begynne på det. Så når jeg lager bøker, skal det være overkommelig for folk.

Det er derfor jeg ikke lager bøker om svære lappetepper, men om et plagg eller en ting som du enkelt kan male eller gjøre noe med, eller som du bare kan ta inn som den er og blande med det interiøret du har.

– Har du tips om noe som er enkelt å begynne med?

– Noen ganger kan et malingstrøk gjøre veldig mye. Det handler i stor grad om hvordan du setter sammen ting, ­hvordan du blander gammelt og nytt, grovt og fint. K ­ ontraster gir en annen dimensjon på interiøret. Du kan tillate deg veldig

«Jeg tror at dette med røtter har noe å si for folk, og at tingene har en historie.»

78

FRETEX JULEMAGASIN

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

Foto : h elg e eek

Ellen bor i farmorens gamle hus fra 1700-tallet, og henter mye inspirasjon fra engelsk cottage-stil, fransk landliv og amerikanske Martha´s Vineyard.

skjøre porselensboller mot grove trau. Tenk på hva du har og hva du skal se etter, på for eksempel Fretex, som kompletterer det. Har du en bolle fra farmor som blir i overkant farmoraktig, kan man balansere med et teakbrett eller noen kule, grove trelysestaker.

– Hva ser du selv etter på Fretex?

– Treboller. Store, flotte treboller koster nesten ingenting der. Trefjøler, kjøkkenredskap med teakhåndtak, godt brukte tresleiver. Hvitt, rent porselen. Kule glass, som er rette og enkle i designen. Grove tekstiler, linduker og lignende. Man kan fortsatt finne mye kunstglass, som for eksempel Iittala. Når det gjelder møbler, ser jeg etter teakhyller, settbord – slike som er tre bord i ett, de er fine å bruke som salongbord. Jeg har også kjøpt flere designlamper på Fretex. Og norgesglass, man må alltid ha noen liggende. De er så kule til oppbevaring, som til kaffebønner eller havregryn.

– Hvor henter du inspirasjon?

– Det blir mye på nett, både norske og utenlandske ­interiør­blader og bøker, som gamle sybøker fra 80-tallet. På reiser saumfarer jeg brukthandler, interiørbutikker og loppe­ marked. Studieturer til København er veldig fint, men det er også veldig mange andre steder på Sjælland som er verdt å besøke. Da reiser jeg rundt med fotoapparat og ­skisseblokk.

Jeg har også to døtre i 20-årene som er veldig flinke til å komme med innspill.

– Har du noen tips for hvordan man får barn i gang?

– Materialene må være tilgjengelige. Ha et bord stående med lim, maling og perler, sånn at man kan sette seg ned når det er tid, for folk har det så travelt i dag. Og skal man lage ting på juleverksted, må det ikke være for avansert. Man må huske på at barna også skal få følelsen av å mestre, og at det de lager er fint.

– Man kan også tenke gjenbruk?

– Absolutt! Man kan dekorere tomme hermetikkbokser ved å lime på barnetegninger, så har man kopper til blyanter.

Eller man kan stikke hull i bunnen, sette en tallerken under og plante en plante i dem. Involver barna, lag ting sammen, så blir de inspirert.

– Å lage mat i kombinasjon med ting er også lurt, som å dekorere syltetøyglass og bake småkaker til å ha oppi. Man kan også lime gamle plastlekedyr på syltetøyglass som man kan oppbevare ting i, eller lage kjøleskapsmagneter av forkastede legobrikker, så kan barna selv være med å velge ut de lekene som ikke skal brukes lenger i tradisjonell forstand, men få et nytt liv. Jeg liker at ting får en annen funksjon. v

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

Ellen Dyrop

Alder: 52 år Yrke: Forfatter og stylist.

Bakgrunn: Utdannelse innen reklametegning, tekstil, billedvev, billedterapi, har vært håndarbeidslærer i Steinerskolen.

Driver bloggen charmerende­gjenbruk. blogspot.no.

Bøker:

Sjarmerende gjenbruk Sjarmerende uterom Sjarmerende jul Sy av håndklær Sy av pledd Hobbyalmanakk

FRETEX JULEMAGASIN

79

Gi gaver nytt liv

Mat med måte

Jul er ensbetydende med mat – det hører med. Men det er ingen grunn til å fråtse unødvendig og ende med å kaste mengder når julen er over. Bruk tid på å sette opp handlelister, slik at du unngår å handle inn masse unødvendig. Der det er mulig, kan man også gjøre en innsats ved å handle økologisk eller Fairtrade.

Restefest

Selv med god planlegging blir det ofte rester igjen i løpet av julen, men disse trenger ikke gå til spille. På nettet finner du mange gode forslag til resteretter – også av julemat. Pakk alle rester godt inn og la dem kjøle seg ned før de legges i kjøleskapet eller fryseren, så kan du invitere familie og venner på et stort og sosialt restebord.

Levere til Fretex

Det er nesten ikke til å unngå at man av og til får gaver man kunne ha klart seg uten. Men husk – det du ikke har bruk for, kan andre ha stor glede av. Det verste er om det havner i søpla. Så prøv å finne tid til å bytte gaven hvis det er mulig, eller lever den inn til Fretex – der vil den garantert komme til nytte!

Til jul fylles det på med nytt. Hvorfor ikke gjøre det til en juletradisjon å ta en opprydning i skapene, både klær og ting? Med julemusikk, pepperkaker og fyr på peisen kan det bli en veldig hyggelig fellesaktivitet.

Lag ønskeliste

Ikke bare slipper du å få masse du ikke vil ha eller har bruk for, men du sparer miljøet. Produksjonen av disse uønskede gavene krever like mye energi, råvarer og utslipp som noe du virkelig ønsker deg og kan bruke i årevis. For ikke å snakke om at du gjør førjulstiden ekstremt mye mindre stressende for andre!

Enkelt, hyggelig og smart

God miljøjul!

Resirkulering av mobil

Vi elsker våre duppeditter – og de ligger i hopetall under juletrærne, men må du ha ny mobil i år? Kan den oppgraderes eller repareres i stedet? Hvis du virkelig ønsker deg og trenger en ny mobil, finnes det flere prosjekter rundt om i landet der man kan levere inn gamle mobiltelefoner slik at de kommer til nytte likevel.

Gjennom året prøver vi å være miljøvennlige.

Vi resirkulerer, kildesorterer, bytter dusjhoder og lyspærer, men aldri er det lettere å glemme miljøet enn akkurat i julen.

Alternative gaver Her er noen enkle tips til en mer Det ligger mye «ting» under norske miljøvennlig jul, som slett juletrær, men folk blir vel så glad for Senk alternative gaver. Opplevelser er alltid en hit, ikke er vanskelige å følge!

som teaterbilletter, en hjemmelaget middag, hyttetur eller yogakurs – mulighetene er uendelige. Eller hva med julegaver til å spise opp?

Hjemmelaget müsli, krydderoljer, syltetøy eller kaker er noe alle kan lage. Finn morsom emballasje på Fretex, som gamle bokser, glass eller stoffer, og gi noe som virkelig kommer fra hjertet.

­temperaturen

Førjulstreff

Før jul ender de fleste av oss med mange bilturer for å fordele julegaver til ­familie og venner. Men hvorfor ikke avtale «byttekveld» med familie og venner, gjerne med gløgg og julesanger.

Hyggelig, tidsbesparende og en stor fordel for miljøet at man bare trenger å kjøre én tur i stedet for ti. Dessuten – julen blir mye hyggeligere når man girer ned et hakk Det er klart man må ha levende og tar ting som en opplevelse, lys i julen, men for å hjelpe miljøet kan ikke som en oppgave. du velge svanemerkede stearinlys, bivokslys eller gjenbrukslys produsert av stearinstubber. Lys av høy kvalitet er det beste, for de har lang brenningstid. Husk også å levere aluminiumskoppen på telysene i glass- og metallreturen, men ikke glem å fjerne vekeholderen (den lille stålbiten i bunnen) ved å trykke på bunnen.

Hvis bare én av ti husstander senker innetemperaturen med to grader, vil vi spare én million kWh i løpet av ett år. Så senk temperaturen, gi bort hjemmestrikkede sokker til jul og oppfordre andre til å gjøre det samme.

Miljø­ lys i mørket

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

Alternativ innpakning

Vi begraves i gavepapir i julen. Her er det mye å spare på å være bevisste.

Kjøp papir av god kvalitet – og pakk opp varsomt – slik at det kan brukes om igjen.

Tenk også alternativ innpakning: gråpapir, avispapir, nøytrale esker og papirposer blir veldig koselig innpakning dersom man er litt kreativ, i tillegg kan alt resirkuleres.

Du kan også lage enkle gaveposer av stoffrester eller gamle gardiner.

FRETEX JULEMAGASIN

81

100,-

om fretex

Gavekort pålydende ett hundr e kroner:

Gavekort

Gi et Gavekort!

Ikke helt sikker på hva du skal gi familie eller venner til

Beløpet kan benyttes ved kjøp av alle typer varer i Fretex-butikker over hele Gavekortet er gyldig i 12 landet. måneder fra dato. Mistet gavekort kan ikke refundere s.

jul? Hva med et gavekort fra Fretex! Gavekortene selges i alle butikker og du kan få dem på kr 100 og kr 250.

Stempel

Butikk/avdeling_____________________ __________

________________________________________

______

Dato___________________________________

________________________________________

________________

Signatur______________________________

________________________________________

________________

Du finner oss Norge rundt!

Fretex har virksomhet fra Kirkenes i nord til Mandal i sør. På fretex.no finner du alle våre a­ ttføringsavdelinger, butikker og innsamlingspunkter.

KIRKENES ALTA

TROMSØ

HARSTAD

BODØ

Attføringsavdelinger

Våre attføringssteder bidrar til at mennesker får arbeid gjennom ressurskartlegging, arbeidsrettet rehabilitering, kompetansebygging og arbeidsformidling.

40 Butikker

Våre 40 butikker som b­ ugner av Fretex-klær, vintage og andre godbiter.

848 Innsamlingspunkter Våre 848 innsamlingssteder og 1400 innsamlingsbokser finnes landet rundt. Vi vil bidra til å øke gjenbruk. Derfor tar vi imot det som kan selges i våre bruktbutikker.

Tusen takk!

Når du handler brukte klær og annet på Fretex: ɨɨ Er du med å muliggjøre viktige attføringsplasser for mennesker som av ulike grunner er utenfor det ordinære arbeidslivet en periode. ɨɨ Sparer du miljøet. Gjenbruk kan bidra til å redusere avfallsmengden og salg av nytt tøy. ɨɨ Går en del av kjøpesummen til å støtte ­Frelsesarmeens øvrige sosiale arbeid og lavterskeltilbud. ɨɨ Takk for at du handler brukte varer og takk for at du velger Fretex!

Bidragsytere for Fretex julemagasin

TRONDHEIM MOLDE

ÅLESUND

Hovedsponsor

LILLEHAMMER BERGEN OSLO HAUGESUND FREDRIKSTAD TØNSBERG STAVANGER

LYNGDAL

KRISTIANSAND MANDAL

Sponsor

Fretex har organisert sin virksomhet i fire regioner

Fretex Øst-Norge AS Ole Deviksvei 50 0668 Oslo Tlf: 23 06 92 00

82

FRETEX JULEMAGASIN

Fretex Vest-Norge AS Torneroseveien 7 4315 Sandnes Tlf: 51 95 13 00

Fretex Midt-Norge AS Heggstadmyra 2 7080 Heimdal Tlf: 72 59 59 00

Fretex Nord-Norge AS Pasvikveien 2 9900 Kirkenes Tlf: 78 01 15 00

Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!

Scan for video om sertifisert kaffe

Kaffehuset Friele ønsker å tilby kaffe som er produsert på en kvalitativ, miljøvennlig og sosialt ansvarlig måte. Derfor kjøper vi kaffe som er sertifisert gjennom Fairtrade og Utz Certified, og andelen sertifisert kaffe øker stadig.

www.friele.no/samfunnsansvar