Å ha det bra by Frisk forlag

Elisabeth Sørdal

eller enkle, vitenskapelige grep alle kan ta for å få et bedre liv

Innhold

Innledning

Vi liner opp til start

Alt er relativt

Ta kontroll over sammenlikningen

Tilpasning på godt og vondt

103

Ta kontroll over tilpasningsdyktigheten

125

Hva du kan legge vekt på

169

Hva du kan gjøre mer av

205

Følelser

217

Å endre adferd – knowing is not half the battle

235

Konklusjon

239

Takk

Innledning

Det er en kald kveld på etterjulsvinteren. Forsøket jeg har satt i stand, skal straks begynne. Tekanner er fylt, nybakte runds tykker stablet opp, og snart kommer deltakerne: De er en samling av nær familie og gode venner – folk jeg vet er åpne og har livserfaring, hver på sitt vis. Alle jeg har spurt, har sagt ja til å være med på prosjektet mitt. Det er ikke sikkert at de har skjønt hva det innebærer. Det kommer nemlig til å koste dem litt, både i tid og innsats. Jeg minner meg selv på de aha-opplevelsene jeg har hatt og hvor nyttig den kunnskapen jeg skal videreformidle har vært for meg selv.

Der ringer det på døra, og inn kommer:

Live, 30 år, har en bachelor i internasjonal business og jobber med å integrere flyktninger i arbeidslivet gjennom en kafé som lager og selger økologisk is. Hun liker å spille volleyball og å ha gode samtaler og opplevelser med folk. Lives signaturstyrker er: fellesskapsfølelse, takknemlighet, nysgjerrighet, sosial intelligens, lederskap, iver, kjærlighet, humor og kreativitet.

Aaron, 32 år, er kjæresten til Live. Han er fra Australia og jobber som rådgiver innen merkevarebygging og markedsføring. På fritiden er han glad i å spille cricket og trene. Aaron savner familien sin i Australia og synes vinteren i Norge er litt tøff. Aarons signaturstyrker er: vennlighet, humor, mot, utholdenhet og lederskap.

Vilde, 33 år, har en master i nanoteknologi. Hun er kunstner og jobber med å håndfarge garn som hun selger i sin egen nettbutikk og på markeder. Vilde er glad i trening og friluftsliv og har tre barn i alderen 3, 7 og 10 år. Vildes signaturstyrker er: estetisk sans, vennlighet, kjærlighet, utholdenhet, sosial intelligens, fellesskapsfølelse og perspektiv.

Samantha, 35 år, er alenemamma for en datter i barneskolealder. Hun er opprinnelig fra Asia. Samanthas signaturstyrker er: rettferdighet, mot, vennlighet, kjærlighet, sosial intelligens, fellesskapsfølelse og ydmykhet.

Susanne, 50 år, er utdannet førskolelærer, og er treningsinstruktør.

INNLEDNING

Hun har vært utenfor arbeidslivet i noen år på grunn av sykdom, har tatt en coach-utdannelse og er i ferd med å starte sin egen coachingbedrift. Hun er gift og har to tenåringsdøtre. Susannes signaturstyrker er: takknemlighet, vennlighet, dømmekraft, kreativitet, sosial intelligens, kjærlighet, lærelyst og humor.

Thomas, 51 år, er sivilingeniør innenfor sikkerhet og jobber med HMS i fornybar energi. Han er interessert i friluftsliv, håndball, padling og fiske. Han er gift og har to tenåringsdøtre. Thomas’ signaturstyrker er: dømmekraft, selvkontroll, fellesskapsfølelse, lærelyst, integritet, rettferdighet, ydmykhet og medlidenhet.

Yvonne, 50 år, er utdannet barnevernspedagog og jobber som saksbehandler i barnevernet. Hun jobber mye, er kreativ på fritiden og elsker å bade i badekar. Hun ble enke da barna var små og har nå mann og to voksne barn. Yvonnes signaturstyrker er: humor, perspektiv, kreativitet, nysgjerrighet, iver, sosial intelligens og integritet.

Elin, 54 år, er utdannet barnehagelærer og jobber i en barnehage. Hun er skilt, har tre voksne barn og er avlastningsmor for to barn på 10 og 14 år. Hun synger i kor, liker forestillinger og konserter og er glad i å gå tur og strikke. Elins signaturstyrker er: sosial intelligens, lederskap, takknemlighet, utholdenhet, humor, selvkontroll og vennlighet.

Hege, 55 år, har jobbet med registrering av gamle norske ku-raser i en årrekke og var deretter leder i en leketøysbutikk frem til helsen

INNLEDNING

begynte å svikte. Etter noen års sykdom er hun nå utenfor arbeidslivet. Hege er skilt, og har to voksne barn og en sønn på 13. Hun er glad i å gå tur og oppleve naturen. Signaturstyrkene til Hege er: vennlighet, takknemlighet, håp, medlidenhet, kjærlighet, spiritualitet og mot.

Trond, 57 år, er utdannet sivilingeniør i elektronikk og jobber med togsikkerhet i et rådgivingsselskap. Han er glad i friluftsliv og i å mekke og reparere. Han har fire voksne barn og tre barnebarn, og er gift med Elisabeth. Tronds signaturstyrker er: dømmekraft, vennlighet, selvkontroll, rettferdighet, humor, utholdenhet, nysgjerrighet og lærelyst.

Line, 58 år, har jobbet på kafeer og lager og kjører nå truck på en kornmølle. Hun er til tider ute av jobb på grunn av belastningsskader. Line er glad i å fotografere blomster og naturmotiver. Hun ble tidlig enke, har tre voksne barn og er bestemor til tre. Lines signaturstyrker er: takknemlighet, utholdenhet, sosial intelligens, kjærlighet, selvkontroll, rettferdighet, humor, kreativitet og perspektiv.

Grete, 78 år, har jobbet på fabrikk, bensinstasjon og butikk, og er nå pensjonist. Hun er enslig og har to barn, seks barnebarn og tre oldebarn. Hun hekler, er opptatt av selvutvikling og har en fast vennegjeng som hun møter på en lokal kafé. Hun har et nært forhold til naturen rundt seg. Gretes signaturstyrker er: sosial intelligens, humor, takknemlighet, medlidenhet, forsiktighet, rettferdighet og mot.

Marit, 80 år, er utdannet hjelpepleier, har jobbet i hjemmesyke-

INNLEDNING

pleien i en årrekke og er nå pensjonist. Hun er gift og har to barn, ti barnebarn og tre oldebarn. Hun er opptatt av helse, selvutvikling og kultur. Hun synger i en kvartett sammen med gode venner. Marits signaturstyrker er: iver, estetisk sans, medlidenhet, vennlighet, humor, kjærlighet, takknemlighet og nysgjerrighet. Nå lurer du sikkert på hva disse signaturstyrkene er for noe? Det kan du lese mer om lenger ut i boka. I første omgang kan signaturstyrkene bidra til å gi deg et lite innblikk i hvem deltakerne er. Vi er i gang! Jeg er Elisabeth, 56 år. Utdannet skipsingeniør. Jeg har mann og fire barn, et hvitt hus med lysthus i hagen, tre hester og allerede tre barnebarn. Nylig gikk jeg ut av en tjuefem år lang karriere i ulike lederstillinger og som rådgiver innen storulykke, risiko og beredskap i det private næringsliv, med dundrende hodepine. Jobben min var givende og spennende. Allikevel satte kronisk hodepine en stopper for fortsettelsen. En lang periode kunne jeg ikke gjøre stort annet enn å trene, gå tur, strikke og hvile. All jobbing, lesing og alle sosiale aktiviteter forverret tilstanden. Jeg startet prosessen med å bli bra igjen, og sakte, men sikkert gikk det fremover. Dette er imidlertid ikke en historie om meg og hodepinen min. På et tidspunkt satte en venninne meg på sporet av et nettkurs fra Yale University i Connecticut: «The Science of Well-Being». Kurset inneholdt forskning som er gjort med tanke på well-being, altså det å ha det bra. Forelesningene ga meg en rekke aha-opplevelser om menneskesinnet og tips om hva man kan gjøre i hverdagen

INNLEDNING

for å ha det bedre i livet. Jeg tenkte: Hvorfor har ingen forklart det på denne måten før? Kunnskapen formelig ropte etter å bli delt videre til så mange som mulig! Hvordan folk har det med seg selv, blir ansett som så viktig at FNs nettverk for bærekraftig utvikling observerer trenden årlig. Konklusjonene i World Happiness Report (WHR) forteller om hva befolkningen i 46 av verdens land tenker om egen lykke og tilfredshet. Rapporten for 2022 viser at Norge ligger på 7. plass. Folkehelseinstituttet har også en egen undersøkelse, Folkehelse undersøkelsene i fylkene (FHUS). Denne viser at unge voksne rapporterer om noe lavere livskvalitet enn voksne. Rundt 350 000 personer i Norge hentet ut antidepressiva på apoteket i 2020. De fleste av disse er i aldersgruppen over 40 år, men økningen er størst blant unge. Til tross for at vi lever i ett av verdens beste land, er det mange som ikke er helt fornøyd med hvordan de har det. Vi kan føle at noe står mellom oss og det å virkelig ha det bra. Det kan være jobben, forholdet vi er i, sykdom eller smerter i kroppen, en vanskelig situasjon eller noe helt annet vi tenker at vi må løse først. Eller vi kan rett og slett føle på generell tomhet og misnøye, uten helt å kunne definere hvorfor. Kanskje du også kjenner deg igjen i dette? Da jeg begynte å skrive, funderte jeg frem og tilbake på hvordan jeg skulle gjøre fagstoffet anvendelig for folk flest. Derfor valgte jeg å involvere en gruppe mennesker og dele kunnskapen med dem. På den måten ville jeg få gode eksempler til boka, få testet ut hvordan tipsene fungerer for forskjellige personer og ikke minst kunne gi noen mennesker muligheten til å få det bedre underveis. Ikke det at jeg trodde disse menneskene hadde det dårlig, men alle har vel

INNLEDNING

noen hakk å gå på når det gjelder å ha det bra? Målet med denne boka er å gi deg innsikt så du kan gjøre de endringene du trenger i ditt liv for å få det bedre. Virkemidlene for å gi deg denne innsikten er: 1. Forskningsbasert kunnskap om hva som kan bidra til at du får det bedre i livet ditt. 2. Eksempler fra et utvalg vanlige menneskers liv. 3. Utfordringer og oppgaver du selv kan være med på å løse. Kanskje din opplevelse passer akkurat med det forskerne sier? Kanskje du opplever det på samme måte som Elin, Grete eller Thomas? Eller på din helt egen måte. Oppgaven min i denne boka er å sammenfatte forskningen, sånn at den skal være lett å forstå og enkel å bruke. For vi som har deltatt mener at dette virker! Men det forutsetter at du forstår hva det handler om og gjør de endringer som skal til. Jeg foreslår derfor at du slenger deg med som deltaker i forskningsgruppa vår (eller til og med lager din egen lille forskningsgruppe sammen med venner eller familie). Lat som om du er med på møtene og la deg inspirere av deltakernes historier før du blir med på utfordringene selv. Kanskje du får noen skikkelige aha-opplevelser som endrer hverdagen og livet ditt!

INNLEDNING

«Til tross for at vi lever i et av verdens beste land, er det mange som ikke er helt fornøyd med hvordan de har det. Vi kan føle at noe står mellom oss og det å virkelig ha det bra.» God forskning gjøres gjerne på et stort utvalg av forsøkspersoner, og det er det som gjør resultatene pålitelige. Men i det virkelige livet er vi alle enkeltindivider med hver vår unike opplevelse.

Første samling Vi liner opp til start

VI LINER OPP TIL START

Forskningsgruppa er på plass rundt bordet. Denne første gangen vi møtes, skal vi snakke om hva det vil si å ha det bra. Deretter skal vi snakke om at mye av det vi forestiller oss er viktig for å ha det bra, ikke har så mye å si som vi kanskje tror. Jeg skal også fortelle om en av hjernens mange feil og mangler. Kvelden kan komme til å avsluttes med mange spørsmål hengende i lufta og med håpet hengende i en tynn tråd.

Å ha det bra – hva er det? La oss starte med å snakke om hva det vil si å ha det bra. Norsk er et ganske ordfattig språk, og det finnes ikke ett samlende ord som gir en god beskrivelse av ‘det å ha det bra’. På engelsk benyttes ordet well-being. Well-being er et så sentralt begrep for folkehelsen at Helsedirektoratet i 2015 utførte et forskningsprosjekt for å finne den norske forståelsen av ordet. I ordskyen på neste side kan du se noen av begrepene som ble diskutert i forskningsrapporten. Vi må bruke en hel sky av ord for å beskrive well-being. Det er tankevekkende at vi ikke har et mer avklart begrep i det norske språket for noe som er så grunnleggende viktig for oss. Vi blir enige om at «å ha det bra» er det beste uttrykket for det vi jobber med. Det er det vi vil. Det «å ha det bra» er mye mer komplekst enn de fire enkle ordene tilsier. Betyr det at vi må inn i dype psykologiske prosesser, og rydde opp fra A til Å i eget liv, før vi kan oppnå å ha det bra? Noen ganger er det nødvendig. Dersom du

VI LINER OPP TIL START

Ha det godt Positive følelser Velvære Velferd Fornøydhet Fysisk helse Nysgjerrighet Velbehag Interesse Glede Livstilfredshet Fravær av negative følelser Trygghet Livskvalitet Lykke

Meningsopplevelse

Motivasjon

Engasjement

Indre ro Selvbestemmelse Inspirasjon Optimisme God fungering Aktivitet Kompetanse Selvaksept Personlig vekst

Mestring

Være i utvikling

Selvrealisering

Mulighetsrom Vitalitet

Harmoni Motstandsdyktighet

Sosial støtte

Blomstre

Egenverd Emosjonell stabilitet

Positive relasjoner

Tilhørighet

føler at bagasjen din er tung å bære, kan det være lurt å få hjelp av fagfolk. Men det finnes også andre innfallsvinkler og enklere måter å få det bedre på. Noen quick-fix er det allikevel ikke. Å ha det bra betyr ikke at du aldri skal føle deg lei deg, sint eller redd. Negative følelser er en naturlig del av livet. Dersom du fortrenger de negative følelsene og insisterer på at alt bare er positivt, lager du en fasade for deg selv og andre som ikke er bærekraftig i lengden. Du kan se på negative følelser som inngangsbilletten til å leve et mer meningsfullt liv: De forteller gjerne at noe står på spill for deg. Å ha det bra er ikke noe du oppnår og deretter automatisk har resten av livet. Det er heller som et sykkeldekk som må pumpes opp rett som det er. Målet må være å føle at du jevnt over har det bra og er tilfreds, til tross for at livet har både bølgetopper og daler.

VI LINER OPP TIL START

Hva er fordelene ved å ha det bra? Å ha det bra er åpenbart en fordel i seg selv. I tillegg viser det seg å være en hel rekke positive bieffekter ved å ha det bra. Når du har det bra, yter du bedre, blir mer innovativ og kreativ, og blir en bedre venn og partner. Forskning viser at til og med immunsystem og levealder kan påvirkes positivt av humøret ditt: I et forsøk ble deltakerne smittet med rhinovirus. Det viste seg at glade og positive personer ikke ble like syke som de som hadde dårligere humør. Immunforsvaret kan altså bli bedre av at du har det bra, selv om vi ikke vet hvordan det henger sammen. (Jeg ville allikevel ikke tatt sjansen på å la være å ta vaksiner og nødvendige medisiner i håp om å være beskyttet av livsinnstillingen min.) En studie av nonner (nonner ble valgt fordi de hadde en skjermet og ganske lik livsstil) viste at det var markant forskjell på levealderen til de nonnene som hadde et positivt livssyn og de som hadde et mer negativt livssyn. Forskerne studerte graden av positivitet i dagbøkene til 180 nonner fra de var unge (18–32 år). Deretter så de på levealderen til de samme nonnene. Det viste seg at 90 % av de mest positive nonnene ble over 85 år gamle, mens bare 34 % av de minst positive nonnene nådde samme alder. 54 % av de mest positive nonnene ble over 94 år, mens bare 11 % av de minst positive nonnene nådde en så høy alder. Forskning viser at personer som har det bra ofte bidrar til at andre får det bedre, ved å være hyggeligere og mer hjelpsomme. En innvending kan være at personer som har det bra kan komme til å bli passive med tanke på å ta tak i urettferdighet, klimakrise, diskriminering og andre forhold som krever aksjon.

VI LINER OPP TIL START

Forskning viser imidlertid at dersom du har det bra, er det også større sannsynlighet for at du har overskudd til å gjøre en innsats når det kreves. Dersom du ikke har det så bra, er det mer sannsynlig at du bekymrer deg, men kanskje allikevel ikke har overskudd til å gjøre noe med bekymringen i praksis.

Mindre viktig enn vi tror Hva svarer folk dersom de skal fullføre setningen: «Hvis jeg bare hadde … hadde jeg hatt det bra»? Dersom vi skal dømme etter sosiale medier, samfunnsdebatten og statistikkene, tror mange mennesker at disse faktorene er viktige:

Gode karakterer Vi tenker gjerne at gode skoleresultater er viktig for å få en godt betalt jobb, og dermed få et godt voksenliv. En studie viser imidlertid at jo bedre karakterer elevene hadde, jo mer sank skåren deres på lykkefølelse, selvtillit og optimisme. Samtidig viser forskningen at det er lav sammenheng mellom karakterer på videregående skole og lønnsnivå senere i livet. Det kan dermed se ut til at elevene ofrer trivselen sin uten at det gir ønsket sluttresultat, verken på kort eller lang sikt.

God økonomi Ifølge en studie som er gjort i USA over en tidsperiode på mer enn 50 år, der 260 000 personer på 385 skoler var involvert, er det økende tro på viktigheten av god økonomi. I 2005 mente over

VI LINER OPP TIL START

70 % av personene at god økonomi er den viktigste faktoren for å ha det bra. Nyere forskning, også fra USA, med 33 391 deltakere, bekrefter at høyere inntekt generelt kan føre til at man har det bedre, men med noen nyanser: • Personer som i utgangspunktet ikke var så fornøyde med livet sitt, fikk det bedre med økt inntekt, men bare til en grense på en million kroner. Dersom de tjente enda mer, følte de seg allikevel ikke mer fornøyde. • Personer som i utgangspunktet var fornøyde med livet, fikk det enda bedre når inntekten økte, også dersom inntekten kom over en million kroner. I henhold til denne studien kan altså økt inntekt påvirke oss positivt, men dersom du har kommet opp i en viss velstand og fortsatt ikke føler at du har det særlig bra, er det andre faktorer enn økonomien du bør endre for å få det bedre. Økonomien er bare en liten del av et stort bilde.

Materielle verdier Noen av de materielle godene vi har gjør livet lettere for oss, men en god del av tingene trenger vi egentlig ikke. Forskning viser at selv om vi tenker at disse luksustingene kan være kjekke å ha, bidrar de sjelden til at vi i lengden føler at vi har det bedre. En studie gjort med hele 12 000 studenter over en 20-årsperiode viser at det å være opptatt av materielle verdier fører til markant lavere grad av tilfredshet og økt fare for mental uhelse.

VI LINER OPP TIL START

En svært langvarig amerikansk studie viser at folk i 1940 vurderte lykkenivået sitt til å være 7,5 av 10, mens folk i 2015 vurderte sitt lykkenivå til 7,2 av 10. Dette til tross for at folk levde betydelig enklere og med lavere grad av luksus og komfort i 1940.

Fokus på utseende Den voksende skjønnhetsindustrien henvender seg til folk i alle aldre. Mange tenker at å være vakker og se ung ut er viktig for å ha det bra. Det er overraskende vanlig å pynte på utseendet med kosmetiske operasjoner, botox, fillers og silikon, og mange opplever at de ikke er gode nok som de er fra naturens side. En norsk studie fra 2012 der 1597 kvinner ble fulgt over en 13-årsperiode, viste at personer som tar kosmetiske operasjoner i utgangspunktet er mindre fornøyde med seg selv, har større sannsynlighet for å begå selvmord, har større alkoholforbruk og generelt har mer psykiske problemer enn resten av befolkningen. I etterkant av operasjonene forsterkes disse negative tendensene ytterligere på alle punkter. Fokus på utseende ser ut til å føre til mental uhelse. Eller kanskje mental uhelse fører til fokus på utseende? Uansett viser forskningen en sammenheng mellom å være sterkt opptatt av utseendet og å ikke ha det bra. En engelsk studie fra 2014, av nesten 2000 friske personer som deltok i et slankeprogram, viste at andelen deprimerte økte i etterkant av kurset. Endringen i sinnsstemning var målbar inntil fire år senere. Det merkelige var at de som ble mest deprimerte, var de som hadde klart å redusere vekten gjennom programmet. Studien konkluderte med at det er behov for å undersøke de emosjonelle konsekvensene av vekttap nærmere.

VI LINER OPP TIL START

Å ha en partner Men hva med det å ha en partner eller å være gift? Gjør det at vi har det bedre? Det er gjort studier over en 10–15-årsperiode i Tyskland, med rundt 20 000 deltakere. Man forsket blant annet på 1761 av deltakerne som giftet seg og forble gift i løpet av perioden, for å undersøke ekteskapets påvirkning på hvordan de hadde det. Generelt viste studien at folk følte de fikk det gradvis bedre i perioden før giftemålet. Deretter sank følelsen av å ha det bra tilbake til opprinnelig nivå i løpet av 1–2 år. Mer detaljert viste forskningsresultatene følgende: • Folk som i utgangspunktet har det bra, har større sannsynlighet for å bli og forbli gift. • Dersom du ikke har det godt med deg selv før du får deg en livsledsager, vil du antakelig heller ikke få det godt med deg selv etter noen år, når forholdet har blitt en del av hverdagen. • Det er allikevel store individuelle forskjeller på hvordan folk tilpasser seg. Det er ikke sånn at alle personer som gifter seg går tilbake til samme nivå av å ha det bra etter å ha vært gift en stund: Mange ender opp med å ha det bedre enn før de giftet seg, og like mange ender opp med å ha det dårligere enn de hadde det før. Selv om folk flest tenker på ekteskap som en positiv livshendelse, viser forskningen at noen mennesker ender opp med å ha det dårligere som gift enn før ekteskap ble inngått. Spriket i reaksjoner reflekterer at ekteskap både kan være veldig positivt og veldig krevende. • Folk som mister partneren sin og blir enke/enkemann, vil som regel også få det like bra som før igjen, men det tar i snitt 8 år.

VI LINER OPP TIL START

Tilfredshet

Ekteskap

BASIS

-4 -3

-2

-1

Antall år før og etter hendelsen • De som reagerer sterkest på hendelsen (enten det er å bli gift eller miste partner), bruker også lengst tid før de føler at de er på samme nivå som før hendelsen.

Å få barn Forskningen viser at folk heller ikke nødvendigvis får det så mye bedre av å få barn som vi kanskje skulle tro. I forkant av barnefødselen øker tilfredsheten, men etter fødselen er den lavere de neste fem årene. Antakelig er faktorer som søvnløshet, mangel på egentid og økte bekymringer med på å skape denne følelsesmessige nedgangen.

VI LINER OPP TIL START

Tilfredshet

Barnefødsel

BASIS

-4 -3

-2 -1 0 1 2 3 Antall år før og etter hendelsen

Sosiale medier Metastudier (altså der man har konkludert basert på funn fra en rekke individuelle studier) viser at bruk av sosiale medier generelt gir en svakt negativ effekt på hvordan man har det. Mer detaljert forskning viser at aktiv bruk av sosiale medier, altså der vi selv poster nyheter og kommenterer, ikke påvirker folk negativt. Men dersom vi bruker sosiale medier passivt, altså bare skroller og ser på innhold andre har postet, kan følelsene påvirkes negativt. Den negative effekten viser seg ikke bare der og da, men kan øke resten av dagen. Passiv bruk av sosiale medier kan lett gi oss en følelse av å være tilskuere til andres fantastiske liv, mens vi selv sitter der, alene og usynlige. Ny forskning utført ved NTNU, som har sett spesielt på effekten av sosiale medier på barn i aldersgruppen 10–16 år, konkluderer

VI LINER OPP TIL START

med at sosiale medier ikke førte til flere symptomer på angst og depresjon for denne gruppen. Imidlertid har de samme forskerne i en annen studie konkludert med at spesielt jenter kan utvikle dårligere selvbilde over tid ved passiv bruk av sosiale medier.

Konklusjon Konklusjonen er at mye av det som vi kanskje tror skal gjøre at vi har det bra, som gode karakterer, god lønn, fine ting, en partner, barn og et perfekt utseende ikke har ønsket effekt. Så hva er det da som påvirker vår opplevelse av å ha det bra? • Forskere har kommet frem til at rundt 30 % styres av genetiske anlegg. Noen mennesker er født med et lett sinn og andre er født med en tendens til å se mørkere på livet. • Det landet eller det felles miljøet du bor i, påvirker den opplevde livskvaliteten vår med cirka 20 %. Dette kommer av faktorer som sosiale goder, trygghet og grad av frihet. • Omtrent 50 % styres av enkeltmenneskets egen historie: Av dette utgjør rundt 10 % hendelser vi utsettes for. Noen mennesker er mer uheldige enn andre og opplever flere triste og vonde ting. De resterende 40 % styres av våre egne handlinger og vårt eget tankesett. Her har vi mulighet til å påvirke selv. Vår intensjon og den innsatsen vi legger ned, har stor betydning for hvor bra vi har det og kan i stor grad oppveie det genetiske utgangspunktet vårt og den situasjonen vi befinner oss i. Problemet er at vi ofte jobber i feil retning, at vi legger vekt på de elementene som ikke virker. Vær allikevel oppmerksom på at prosentfordelingen over er basert

VI LINER OPP TIL START

«Tanken på takknemlighet kan komme til å påvirke hvordan du ser på verden.» Noen ganger føles hverdagen som et ork. Da kan det hjelpe å skrive i takknemlighetsdagboka. I går kjente jeg takknemlighet for at datteren min hadde laget et morsdagskort til meg. Samantha, 35 år.

VI LINER OPP TIL START

viste også at de som ble snakket til, syntes det var positivt. Dette er altså ett av de områdene hvor intuisjonen vår tar feil. Forskningen viser at det å gjøre samme aktivitet eller ha en opplevelse sammen med andre, kan være positivt i seg selv, til og med uten at man snakker sammen eller kjenner hverandre. Eksempler på dette kan være kor, fotballkamper og konserter. Et forsøk viste at folk til og med synes at sjokolade smaker bedre dersom det er en annen person til stede når de smaker på den. En annen studie viser at dersom du søker øyekontakt og smiler til andre, vil du oppfatte folk som vennligere og bli i bedre humør selv.

Hvordan gikk det med utfordringen? Det har gått to uker siden vårt første møte, og nå er jeg spent på hva deltakerne har opplevd siden sist. Har de fått til å tenke takknemlige tanker, og hvordan føltes det for dem? Har de tatt sjansen på å snakke med fremmede, og i så fall: Har det kommet positive opplevelser ut av det?

Takknemlighet Hege forteller: Sønnen min kom hjem fra skolen sammen med en kamerat. De hadde vært på båltur med skolen og var fast bestemt på at de ville ut og fyre mer bål. De ville at både mamma og bestemor skulle være med, og sånn ble det. Jeg gjorde et dypdykk i fryseren og fant fire frosne middagspølser. Guttene løp i forveien ned til sjøen og hadde alt laget bål da vi kom. Det ble en kjempekoselig båltur i det fine

VI LINER OPP TIL START

vinterværet med sjø og bålrøyk. Det var en lykke for oss voksne å få være med og oppleve det, og vi var så takknemlige. Aaron forteller: Jeg har ikke tenkt mye på takknemlighet tidligere. Tankene mine har mest vært opptatt av det jeg holder på med her og nå, eller å planlegge fremover, og jeg har sjelden reflektert over tidligere erfaringer og hva jeg synes er positivt i livet mitt. Nå er jeg mer bevisst på fine ting som har skjedd og hva jeg er takknemlig for. Det får meg til å føle meg gladere, og jeg ser livet mer i perspektiv. Grete forteller: Da jeg var barn og vokste opp i Solør, brukte vi kvae som tyggegummi. For noen dager siden fikk jeg en kvaeklump av datteren min. Jeg sparer på den sånn at den skal vare lenge. Kvaesmaken får meg til å tenke på et sted vi pleide å hente kvae som barn. Alle de små detaljene kommer frem når jeg smaker på kvaeklumpen: De blålilla fiolene som vokste langs den kronglete veien, brua vi gikk over og de fine menneskene vi var på vei for å besøke. Minnene blir som et helt eventyr, og jeg blir grepet av stor takknemlighet for at jeg får gjenoppleve det. Live forteller: Jeg har prøvd å kombinere det å tenke takknemlige tanker med å gjøre aktiviteter som i utgangspunktet ikke er så morsomme. En dag tok jeg en løpetur og bestemte meg for å finne en ny ting å være takknemlig for, for hvert 50. skritt, dermed var det ikke plass til negative tanker underveis.

VI LINER OPP TIL START

Samantha forteller: Noen ganger føles hverdagen som et ork. Da kan det hjelpe å skrive i takknemlighetsdagboka. Kanskje jeg kan klare å snu fokuset og legge merke til det som er fint. Det kan være enkle ting, som at en venn ringer, at jeg har fått til å gjøre noe fornuftig, at jeg ikke har hatt hodepine eller at jeg har en god kopp kaffe å kose meg med en rolig lørdags formiddag. I går kjente jeg takknemlighet for at datteren min hadde laget et morsdagskort til meg. Jeg forteller: En dag jeg var i stallen, var to tenåringsvenninner der, på vei ut på tur med hestene sine. På den andre siden av tunet holdt en ny jente på å gjøre seg klar for å ri ut. Jeg hørte de to venninnene snakke sammen, og at de ble enige om å invitere henne med på turen. Jeg ble så glad over at det finnes sånne jenter, så jeg fortalte dem om takknemlighetsdagboka mi, og at i dag skulle jeg skrive at jeg var takknemlig for sånne som dem.

Våre råd til deg – takknemlighet Selv hadde jeg ganske sterk motstand mot å skrive takknemlighetsdagbok. Ordet takknemlighet var liksom for stort, stivt og høytidelig for meg, og jeg syntes det hørtes litt amerikansk ut. Dessuten tenker jeg ofte ganske mørke og sure tanker, så det satt langt inne. Men da jeg først kom i gang, føltes det overraskende bra. Deltakerne i forskningsgruppa virket mer åpne og positive til å prøve, og gruppa var enige om at å skrive takknemlighetsdagbok har en god effekt og at forskningsresultatene stemmer med vår egen opplevelse. Det førte virkelig til at vi tenkte mer på hva vi

VI LINER OPP TIL START

hadde å være takknemlige for og at hverdagen ble bedre. Derfor vil vi anbefale deg å prøve det samme! Hva vil dette gjøre med deg? Plutselig en dag vil du merke at du begynner å lete etter, og se, positive ting i hverdagen, og at du begynner å glede deg til neste fine ting som skal skje. Takknemlighet kan komme til å påvirke hvordan du ser på verden. • Start med å skrive: «Jeg er takknemlig for …» • Og OBS: Det har sterkere effekt å skrive ned hva du er takknemlig for, enn å bare tenke det. Selv liker jeg å skrive i en fin notatbok, og deltakerne fikk også utdelt hver sin notatbok da vi begynte prosjektet. Det kan være lurt å finne en bok du liker å skrive i, og noen gode penner til formålet. Eller hva med å henge opp en lapp på kjøleskapet med dagens takknemlighet? Hvis du ikke liker tanken på å skrive for hånd i en takknemlighetsdagbok, kan du velge å bruke PC eller mobilen istedenfor. Det finnes apper der du kan samle takknemlighetene dine og kanskje også legge ved et bilde, dersom det passer. Yvonne påpekte at utfordringen med takknemlighetsdagboka er at det kan være lett å komme ut av vanen med å skrive når det ikke lenger er noen som følger opp at man har gjort det. Derfor er det lurt å gjøre det du kan for å sikre at det blir en god vane. (Se side 219 om vaner.) Kanskje du kan avtale med en venn å starte en «takknemlighetsstafett»: å sende hverandre meldinger med det dere er takknemlig for hver dag. Slik kan dere sikre at vanen opprettholdes, samtidig som dere deler noe fint. Dersom du er en del av en gruppe som har jevnlige møter, for

VI LINER OPP TIL START

eksempel på jobben, kan dere legge takknemlighet inn som første punkt på agendaen. Start med en kjapp runde rundt bordet der alle nevner noe de er takknemlige for. Det kan være en fin måte å lodde dagsformen på, og deltakerne vil etter hvert begynne å tenke ut på forhånd hva de vil si. Takknemlighet kan også være et samtaleemne under middagen. Det er ikke sikkert at det er like enkelt å få en mutt tenåring til å dele hva hen er takknemlig for, men det kan være at du kan gå foran og så noen frø, som vil spire etter hvert. Dersom du glemmer å skrive i takknemlighetsdagboka, ikke orker eller ikke har tid, er det bare å tilgi deg selv for å ha hoppet over noen dager og fortsette der du er nå. Det er ikke nødvendig å kreve av deg selv at det skal være perfekt. Paradokset er at når du trenger det mest, fordi du kanskje er stresset, syk eller deprimert, er det gjerne vanskeligst å huske å skrive eller huske hva du har å være takknemlig for. Det er i hvert fall noe jeg har kjent på selv. Men dersom du klarer å komme over følelsen av motstand og løfte deg selv etter håret, vil du kanskje føle deg litt bedre. Jeg tenker at takknemlighet har en slags universaleffekt: Du kan føle takknemlighet for alt som er godt i livet ditt. Når du føler takknemlighet, vil det du er takknemlig for oppleves enda bedre. På samme måte som at det meste blir vakrere når sola skinner på det. Og OBS: Takknemlighet er bra for oss, men det betyr absolutt ikke at du skal kneble andre følelser og snu alt til det positive hele tiden. Livet svinger jo, og det skal det få gjøre. B eg y nn å sk rive ned det t a k k n em d u e r lig for!

VI LINER OPP TIL START

Snakke med fremmede Live forteller: En dag fikk jeg lyst på en skitur. Jeg rasket med meg skiutstyret og satte meg på en buss fra Oslo sentrum. Nordmarka er upløyd mark for meg, så å si, men jeg tok allikevel sjansen på å dra uten forberedelser. Jeg ville ta utfordringen med å spørre noen om turtips underveis. På bussen var det en mann med skiutstyr. Han så alvorlig ut, men da jeg tok kontakt, viste det seg at han var hyggelig. Han fortalte meg hvor jeg burde gå av bussen og foreslo en tur som kunne passe for meg. Da bussen stoppet, forsvant han som en pil inn i skogen på racerskiene sine, mens jeg fant riktig løype og fikk meg en deilig skitur. Hvis jeg ikke hadde turt å snakke med ham, hadde jeg gått helt på måfå, så det var en nyttig prat. Hege forteller: Utfordringen vår ga meg et eget lite «forskningsprosjekt». Der jeg bor er det en del kvinner fra andre kulturer. Nå gjør jeg mitt beste for å møte blikket deres og smile til dem når jeg treffer på dem på gata. Noen av dem ser ned, og jeg klarer ikke å få blikkontakt. Men noen har jeg blitt fast «smilevenn» med. Dersom jeg var ny i et land, ville jeg blitt glad om noen møtte blikket mitt og smilte til meg. Det er hyggelig for meg også. Tenk så lite som skal til. Marit forteller: Vanligvis synes jeg det er vanskelig å snakke med fremmede. Men i går dro jeg alene til aktivitetssenteret med utfordringen i tankene. Jeg hadde bestemt meg for å være med på et dansekurs. På veien gikk jeg innom treningsrommet, og der kom jeg i prat med noen fremmede damer.

VI LINER OPP TIL START

Ingen av dem hadde prøvd dansingen, men det var flere av dem som sa at de lenge hadde hatt lyst. Da timen begynte, ankom jeg sammen med flere nyvervede deltakere. Etterpå ville jeg ta en kaffekopp i kafeen og valgte meg ut et bord der det satt en dame alene. Jeg spurte om det var greit at jeg satte meg. Vi begynte å prate, og det viste seg at vi hadde mye til felles. Før jeg visste ordet av det, hadde det gått over en time og jeg hadde fått meg en ny venninne. På veien hjem var jeg full av energi og helt rørt over de fine opplevelsene jeg hadde hatt. Tenk at det ligger en sånn kilde til glede der, helt åpent og gratis, som mange av oss ikke vet å benytte oss av! Og jeg måtte bli 80 år før jeg virkelig forsto det! Elin forteller: Da jeg tok utfordringen med å snakke med fremmede, begynte jeg å tenke nærmere på kommunikasjonen i barnehagen der jeg jobber: Det er vanlig at de ansatte snakker med foreldre som hører til ‘sin’ avdeling, mens vi som regel ikke snakker med foreldre som har barn på andre avdelinger. Nå, som jeg var så godt i gang med å snakke med fremmede, tenkte jeg at jeg kunne snakke med de andre foreldrene også. Så snart jeg begynte med det, merket jeg at det fjernet et unaturlig skille mellom ‘våre og andre avdelingers’ foreldre. Vilde kommenterer: Det Elin sier om å snakke med foreldre i barnehagen, er veldig interessant. Jeg har barn i barnehagealder, og jeg har ofte lurt på om barnehageansatte på de andre avdelingene i det hele tatt vet hvem jeg er, til tross for at jeg har hatt tre barn i den samme barnehagen over flere år. Jeg tenker at det ville føles fint og inkluderende om alle ansatte pratet og viste at de kjente meg igjen.

VI LINER OPP TIL START

Yvonne forteller: Jeg var på et litteraturarrangement og benyttet anledningen til å ta utfordringen med å snakke med fremmede. Jeg hørte at de som satt ved nabobordet diskuterte hvilke bøker de ville lese, så jeg snudde meg og blandet meg inn i samtalen: «Ja, den har jeg lest! Den kan jeg virkelig anbefale.» Det førte til en hyggelig bokprat, og det var veldig gøy. Grete forteller: I det siste har jeg lagt merke til en ung mann når jeg har vært i butikken. Han ser så hyggelig ut, og jeg tenkte å prøve utfordringen vår på ham. I går sto han foran meg i kassakøen, og idet jeg ville si hei til ham, var det som om han merket det og snudde seg og sa hei til meg. Det var så hyggelig! Så ble det min tur til å betale, så praten ble ikke lengre. Neste gang jeg ser ham, blir det lett. De første ordene er alt sagt. Så nå har jeg en plan og er spent på å treffe på ham igjen. Det er som om andre kan merke at jeg har blitt mer åpen for kontakt. Trond forteller: På jobben har lederne funnet på et tiltak for å styrke de sosiale båndene mellom avdelingene: De har gått til innkjøp av et vaffeljern og lagd en liste over vaffelstekere til fredagsvafler: En vaffelsteker fra hver avdeling, og så skal avdelingene spise vafler sammen. Noen spøker med hva det egentlig kommer til å koste: Det er ikke bare prisen for et vaffeljern, ettersom de ansatte jobber som rådgivere med konsulenthonorar på godt over tusen kroner timen. Selskapet vil altså gå glipp av mange tusen i omsetning på grunn av vaffelstekingen. Det ville lønnet seg økonomisk å kjøpe flere vaffeljern, ettersom stekingen da kunne gått raskere, og man kunne leid inn en person til å steke vaflene.

VI LINER OPP TIL START

«De tilfeldige sosiale møtene kan bidra til ekstra glede uten at det koster stort i innsats eller tid.» Tenk at det ligger en sånn kilde til glede der, helt åpen og gratis, som mange av oss ikke vet å benytte oss av! Og jeg måtte bli 80 år før jeg virkelig forsto det! Marit, 80 år.

Forskningen gir oss overraskende enkle og klare svar på hva som skal til for å ha det bra, og denne boken formidler vitenskapen på en fengende og lettfattelig måte. Til tross for at Norge har en levestandard som ligger i verdenstoppen, kan vi føle at noe står mellom oss og det å virkelig ha det bra. Hvorfor har vi det ikke så bra? Og kan vi gjøre noe med det? Hjernen lurer deg til å ville ha ting som egentlig ikke gjør deg lykkeligere. Men du kan påvirke hjernen, og i denne boken lærer du nettopp det. Her får du en rekke nyttige aha-opplevelser om menneskesinnet og tips om hva du kan gjøre for å få det bedre, uansett hvordan du har det i dag. Underveis blir du kjent med en gruppe mennesker med ulik alder og livssituasjon, som selv tester ut de forskningsbaserte anbefalingene for å få det bedre. Ved hjelp av konkrete råd forankret i den nyeste forskningen, blir du inspirert til å ta små grep som kan endre hvordan du har det!

Elisabeth Sørdal har jobbet for sikring av mennesker og miljø mot ulykker i 25 år. Med bakgrunn som sivilingeniør er hun opptatt av formidling av forskning og fakta. Dette kombinerer hun med interesse og forståelse for menneskesinnet. Hun brenner for at du skal forstå deg selv.