Badstufolk – norsk badstukultur og veien til gode badstuopplevelser

Page 1

Knut Lerhol & Hallgrim Børhus Rogn

Norsk badstukultur

Veien til gode badstuopplevelser


Innhold – Lukk igjen døra!

Den nye norske svetten

Godt for kroppen

7

10

90

Introduksjon

92

Badstue og helse

95

Introduksjon

12

Isbading

108

Badstufolket

15

Badstufolk: Tuva Syvertsen

116

Det siste fristedet

22

Sosial svette

26

En naturopplevelse midt i byen

29

Det kalde og det varme

32

Et nedpå kroppsideal

36

Sammen om badstua

39

Kulturarenaen

45

Et grønt kvalitetsstempel

Den perfekte svette

120

Introduksjon

122

Grunnutrustningen

125

Bekledning

131

Småprat, sex eller stillhet?

136

47

De små tingene som gjør hele forskjellen

140

Et badstufolk

49

Bli din egen badstumester

153

Badstufolk: Lisa Jakobsen

50

Grunnprinsipper

155

Aufguss på norsk

160

54

Sauna

164

Introduksjon

56

Barnebadstue

170

Den første badstua

61

Med kjæresten i badstua

174

Krig og kroliv

63

Hamam

178

Badstuene i bondekulturen

66

Badstue + isbading

184

Reddet av kvener og skogfinner

69

Vaskeritual i badstua

188

Folkehelse og fellesskap

76

Uttøying

192

Stigende damp

84

Naturritual

196

Badstufolk: Vidar Wallumrød

86

Restitusjon

200

Badstufolk: Lasse Eriksen

204

Norsk badstuhistorie

4


Badstudrømmen

208

Introduksjon

210

Alt du trenger å tenke på – og litt ekstra om valg av stein

213

Badstufolk: Trond Løkke

230

Drømmebadstuene

234

Introduksjon

236

Sæbø Fjordsauna

238

Aaland–Ulefoss badstue

240

Badstua på Bjørnøya

242

Oslo Sauna Van

244

Jomiskobadstua

246

Eldmølla

248

Badstua på Manshausen

250

Røykbadstue fra Brandval Finnskog

252

Soria Moria Sauna

254

Bunker Sauna

256

Engeløya Sauna

258

Badstutelt

260

Bademaschinen

262

Badstuvogna Basse

264

Etterord

266

Kilder

270



DEL 1

Den nye norske svetten


DEN NYE NORSKE SVETTEN

Det siste fristedet

Nordmenn trekker alltid bort fra folk. Selv om vi gjerne gjør det i flokk. Drømmen er en egen hageflekk uten innsyn, ei hytte på fjellet eller ­akkurat den badeplassen som er så hemmelig at ingen andre finner veien dit. – For meg er faktisk alenetiden i badstua viktigst. Jeg tar gjerne turen før jobb. Det er ingen ting som å starte dagen med å sitte inne i badstua og se ut på verden. Toppet med et lite bad er godfølelsen komplett, forteller Ragna Fjeld. Oslo badstuforening, der hun er daglig leder, er toneangivende for den sosiale delen av Badstu-Norge. Allikevel er det altså fristedet hun trekker fram. Som bygdegutt kan jeg lett fatte følelsen. En full trikk. En tettpakket park. En stressende trafikk. Til og med langt, langt inne i skogen rundt Oslo koker det til tider av folk. Jeg fant aldri mitt fristed fra alt dette de årene jeg bodde i byen. Tenk for en luksus å ha muligheten til å unne seg en miniferie midt i byen. På en ukedag. Det er for så vidt ikke merkelig at hyttebad­ stue har etablert seg som en egen greie, da det forsterker en allerede

22


DET SISTE FRISTEDET

intens følelse av frihet man kan oppleve på ei hytte. Bybadstuene etter­ aper ikke bare denne følelsen. De byr på frihet i fullt monn. Rett før badstubølgen slo inn over Oslo, flyttet kjæresten og jeg til Vang i Valdres. I denne fjellbygda er det en god kvadratkilometer fjell og vidder til hver innbygger. Selv med all denne plassen og all denne naturen måtte det ei badstue til før jeg fant mitt eget fristed. Badstua er ei ombygd campinghytte og uperfekt på så mange måter at den glir godt inn i den norske tradisjonen. Samtidig er den da også helt perfekt. Sånn i nitida hver søndag rusler vi ned. Alltid jeg og kona. Av og til med ungene på slep eller venner på besøk. Det hender til og med at jeg fyrer opp alene. Poenget er ikke hvem vi er, men hva vi får. Det er en time i en helt egen verden der ingenting annet er virkelig viktig. Det er her og nå. Helt til stede. Uten mobil.

23


Oslo Badstuforening | Oslo


E N N AT U R O P P L E V E L S E M I D T I B Y E N

En naturopplevelse midt i byen Oslo og Trondheim har Marka. Bergen har byfjellene. Alle byer i Norge har naturen temmelig tett innpå om man ser litt stort på det. Men hvor lett er det egentlig å virkelig ta for seg av denne naturen i hverdagen? Det er tross alt en halvtime i bil til Kattfjordeidet på Kvaløya utenfor Tromsø om man absolutt skal på den toppturen. Og det er en hel liten ekspedisjon i seg selv å stable seg inn på en t-bane mot Nordmarka eller Østmarka i Oslo for å rusle i skogen eller svette på langrennski. Poenget er at det er veldig lett å droppe det. Bylivet har tross alt mye annet å by på. – Etter at jeg flytta til Tromsø, følte jeg veldig på at det er så lite ekte greier som skjer i sentrum. Det var liksom en Disneyland-versjon av Nord-Norge med kjipe og skikkelig dyre aktiviteter. Vi ville skape et lavterskeltilbud til en OK pris og samtidig sørge for at en ikke må reise til Lyngsalpene for å føle at man opplever den nordnorske naturen, forteller Erik Stange Ankre om mye av motivasjonen for å starte Pust Tromsø. Med oppstart midt under pandemien fikk de testet om teorien holdt mål. Borte var nemlig alle turistene som ellers kan dominere bybildet i nordlyshovedstaden. Skulle man få omsetning i badstua og begynne å betjene lånet, var det byboerne som gjaldt. Og de kom. I hopetall. Selvsagt, tenker jeg. Badstue er jo en ekte lavterskelaktivitet som lyk­ kes med nettopp det å gi naturopplevelser på en annen måte til mange

29


NORSKE BADSTUFOLK

Jenta som hatet badstue Lisa Jakobsen (f. 1994) • PUST Tromsø

Lisa Jakobsen fra Asker hatet badstue som liten, men oppdaget hvor bra badstue faktisk kan være, på hyttetur i Telemark etter en lang og kald skitur. Nå er hun medisinstudent ved Universitetet i Tromsø og bruker bybadstua PUST som et nødvendig avbrekk i hverdagen.

– Da jeg var liten, hatet jeg virke­ lig badstue, og seinere har jeg fått skikkelig klaus bare noen har nevnt ordet. Jeg tror en altfor varm og alt­ for tørr svømmehallbadstue der jeg vokste opp, må ta litt av skylden for det. Men så, på en hyttetur til Tele­ mark for ti år siden, fikk jeg en vir­ kelig badstuåpenbaring. Turvenninna mi denne helga trosset nemlig alle protester og ten­ te opp i den vedfyrte badstua før vi gikk på skitur. Om det var kulda ute på ski eller overtalingsegenskapene til turfølget som avgjorde, vet jeg ikke, men jeg ble i alle fall med inn

50


L I S A JA KO B S E N

etter skituren. Den badstua skulle vise

folk, variert kulturliv, artige barer, uni­

seg å være noe helt annet enn minnene

versitet, studenter og rå natur. I tillegg

fra barndommen. Mildere, våtere, tri­

var byen i stadig utvikling med nye til­

veligere og mye, mye bedre. Det ble ei

bud hele tiden, og ei badstue var noe av

lang økt med bra damp, bra prat og en

det første jeg fikk høre om. Disse plane­

skikkelig aha-opplevelse der jeg skjøn­

ne ble det dessverre aldri noe av, men

te at jeg hadde gått glipp av noe.

plutselig kom det opp på Instagram at PUST stod klar på seinsommeren 2020.

Pustet liv i byen

I vennegjengen min var det entusias­

De neste årene ble det badstue hver

me fra første stund, en allerede bra by

gang anledningen bød seg, og da by­

var løftet enda ett nivå opp for oss.

badstuene begynte å innta Oslo, testet jeg ut disse. Som student ble Oslo-livet

Bra for meg

byttet ut med Tromsø, og etter noen

Jeg bruker badstua på mange ulike må­

skeptiske dager i starten skjønte jeg

ter. Noen ganger alene, andre ganger

snart at Tromsø er et bra sted. Kule

sammen med venner. Det kan være en

Det beste øyeblikket i ei badstuøkt?

Naken eller påkledd?

– Etter et iskaldt bad der man skjelver

– Helst naken, men det blir som regel

og er såpass kald at man mister litt

med badetøy.

kontroll over kroppen, og så går inn i badstua, gjenvinner kontrollen og tiner gradvis opp. Den følelsen er helt unik.

Tørr eller våt badstue? – Våt. Alene eller sammen?

Ved eller strøm?

– Helt klart sammen.

– Jeg har gode minner fra vedfyrt badstue, med det blir som regel strøm

Øl eller vann?

nå. Begge deler er god varme.

– Øl, selv om vannet alltid er med.

51


NORSK BADSTUHISTORIE

60


D E N F Ø R S T E B A D S T UA

Den første badstua

Det har trolig vært innslag av svettebad i huler, telt og hytter i flere tusen år i Norge og Norden. Det hører på en måte hjemme her nord å søke mot det varme i det kalde. Steiner som tydelig har vært varmet opp og brukt enten i huler eller enkle skinntelt, er spor som kan tolkes i retning av badstubad, uten at vi kan slå fast noe sikkert om badstuas første form i Norge. Det er også sånn at mennesket i lang tid har fun­ net fram til denne formen for avkobling. Ved siden av vikingene had­ de både arabere, romere, grekere, russere, samer, japanere, tyrkere og urbefolkning både i Amerika og Afrika funnet fram til sine versjoner av badstua. For å nevne noen. Kultur, geografi og klima har påvirket hvilken form dampbadet har tatt. Der hvor kulturer har krysset hver­ andre, har man tatt litt, lært litt og utviklet det til sitt eget. Sånn var det også for vikingene, som blant mat, gods, gull og byggeteknikker også tok med seg badstua hjem fra sine tokt østover. I starten av vikingtida sto det ikke særlig bra til med den personlige hygienen hos de nordiske vikingene, i alle fall om vi skal tro den arabiske handelsreisende Ahmad ibn Fadlan, som i 922 beskrev morgenstellet til det man mener er en

61


NORSK BADSTUHISTORIE

ble det en naturlig overgang fra røykbadstuer i gamme til vedfyrte badstuer som krevde pipe. Disse ble like gjerne plas­ sert i kjelleren på nyreisnings­ huset som i egne bygg, forteller Tove Kristiansen, konservator ved kvenmuseet i Vadsø. Faktisk var den kvenske og norskfinske kulturen såpass sterk i regionen at den også påvirket de «norske» bygdene og miljøene slik at også disse tok til seg badstukulturen. Ek­ sempelvis ble første fanesak da sanitetskvinnene dannet lokallag i Vadsø, å få oppført felles badstue i alle bygder i kommunen. Dette ble fanget opp av den nasjonale forenin­ gen som engasjerte seg i saken, og man kan si at den kvenske badstutradisjonen i stor grad inspirerte folkehelse- og bad­ stubølgen i Norge fra 1920-tal­ let og utover.

72


Norsk Sjøfartsmuseum ordnet seg tilgang på badstue for maks hygge og god hygiene under en arkeologisk ekspedisjon til Svalbard i 1966.



DEL 3

Godt for kroppen



ISBADING

Positive helseeffekter ved isbading Du opplever et umiddelbart kick og en intens gledesrus idet du kaster deg uti et isbad. Kroppen går inn i en sjokktilstand og skiller ut endor­ finer, som er kroppens eget smertestillende middel. Dette får enkelt og greit opp humøret. Badet trigger også produksjonen av adrenalin, som igjen har en positiv effekt på det nervesystemet vi ikke kan kontrollere selv. Dette er temmelig teknisk, men vitenskapelige studier de seinere årene beviser at isbading kan motvirke depresjon og skape både bedre humør og hukommelse. Kombinert med det sosiale aspektet og den umiddelbare velværefølelsen er de psykiske helsegevinstene ved isba­ ding udiskutable. Forskning viser at de fysiske fordelene strekker seg fra restitusjon av støle muskler til bedring av immunforsvar. Herdin­ gen kroppen blir utsatt for, minsker også risikoen for luftveissykdom­ mer og infeksjoner.

Negative helseeffekter Det er naturlig å tenke nedkjøling som en av risikoene ved isbading, men du skal pushe grensene ganske langt før dette er noen reell risi­ ko. Det er først og fremst de med disposisjon for underliggende syk­ dommer som skal være forsiktige med isbading. Særlig gjelder dette epilepsi og hjerte- og karsykdommer. Det er eksempelvis økt fare for blodpropp i hjerte og hjerne for isbadere. En langtidsstudie fra Kina viser også høyere dødelighet av hjerte- og karsykdommer blant isba­ dere enn i befolkningen generelt. Under isbadingen kan enkelte få en såpass kraftig sjokkreaksjon at de besvimer eller får umiddelbare pu­ stevansker, så vi anbefaler å aldri isbade alene.

111


NORSKE BADSTUFOLK

Lovlig rus og billig psykolog Tuva Syvertsen (f. 1983) • Brønnøya badstue, Asker/Oslo

Tuva er hardingfelespiller og vokalist i gruppa Valkyrien Allstars. Hun har funnet sitt badstuhjem på Brønnøya, der lillebror har bygd om ei gammel fiskeskøyte til badstue. Tuva er ellers å finne i flere av bybadstuene i Oslo med jevne mellomrom.

– Å hoppe rett fra badstua og ut i iskaldt sjøvann er noe av det aller heftigste jeg vet. Hodet kobler ut, og kroppen bare funker. Lykkefølel­ sen i badstua det neste kvarteret er som en sunn og lovlig rus det er lett å bli avhengig av. Jeg er ikke av dem som har vokst opp med badstue eller noe sånt, og det måtte en tur til Finland til for å skjønne hva greia var. Sammen med Erik (medfelespiller i gruppa Valkyrien) var jeg på turné i Finland med en leikarring i fjorten–femten­ årsalderen. Ingen i huset der vi ble innlosjert, snakka engelsk, men de

116


T U VA S Y V E R T S E N

hadde selvsagt ei badstue, som alle har

11, og etter noen år på vannet og et

i Finland. Erik og jeg fikk en øl hver i

heftig motorhavari endte den på land.

hånda, og så pekte de bare på døra inn

Forfallet begynte, men han hadde hel­

til badstua, og vi hadde ikke noe særlig

digvis såpass dårlig samvittighet at

valg. Den badstua var oppe og dribla på

det til slutt ble prat om å bygge ei hyt­

nitti grader, og jeg husker at Erik holdt

te eller noe av vraket. Det ble i stedet

på å dø etter bare noen minutter. Jeg

et badstuprosjekt som fort ballet på

ble derimot frelst. Det er liksom noe

seg både i omfang og arbeidstimer for

terapeutisk ved badstua. Og så er det

broder’n og en kompis. Nå er det både

mye billigere enn å gå til psykolog.

stamp og ei fet, frihåndbygd badstue med omkledningsrom, og utelukken­

Broder’n tok tak på Brønnøya

de bruk av gjenbruksmaterialer og den

Mange år og badstuer etter Finlands­

gamle snekka. Snekka er så tørr at på

turen fikk jeg min «egen» badstue ved

sommeren blir det noen luftehull rett

barndomshjemmet på Brønnøya uten­

ut, mens den trutner til utover høsten

for Oslo. Historien begynner med at

og er tett og varm på vinteren. Egentlig

broder’n fikk ei tresnekke da han var

var planen å drive en del med utleie på

Det beste øyeblikket i ei badstuøkt?

Tørr eller våt badstue?

– Det første badet og de påfølgende

– Våt. Damp er digg.

femten minuttene.

Alene eller sammen? – Sammen.

Ved eller strøm? – Ved.

Øl eller vann?

Naken eller påkledd?

– Vann. Badstue uten funker ikke.

– Naken. Sjøl om alle andre sitter med

Men helst begge deler da.

badetøy er jeg hard her.

117


DEN PERFEKTE SVETTE

124


G RU N N U T RU S T N I N G E N

Grunnutrustningen – det enhver badstue behøver Det finnes en hel del utstyr som kan brukes i badstua. Noe må man ha, og andre ting er fint å ha.

Øse Du trenger to typer øse i badstua: ei for å helle vann på steinene og ei for å helle vann over kroppen. Øsa for å lage damp bør ha langt skaft slik at den som kaster på vannet, unngår å brenne seg på ovnen eller skålde seg på den varme dampen. Det lange skaftet gjør det også lettere å «legge» vannet på steinene, noe mange mener gir en bedre damp enn om man kaster vannet på. Treøser

Øsa til å helle vann over kroppen har

eller øser med håndtak av treverk er å

kortere skaft, er gjerne laget av plast og

foretrekke, da metall blir fort varmt. Du

tar minst én liter. Disse kan faktisk være

får også badstuøser med små hull som

litt vriene å få tak i, men både Felleskjø­

gjør at dampen legger seg saktere og

pet og enkelte nettbutikker har rimeli­

jevnere utover.

ge og gode øser.

125


RITUAL

2

BADSTUE PÅ FINSK

Sauna Begrepet sauna har spredt seg over hele verden, og i vårt eget land bytter vi på å kalle det badstue og sauna. Så hva er finsk sauna? I Finland har saunaen alltid vært noe mer enn et varmt rom. Sauna er dypt forankret i den finske kulturen.


S AU N A

Dette trenger du Bjørkekvast Rikelig tilgang på vann til drikke, damp og bad Håndkle

Badstua 75-95°C Middels 1-2 timer

Kort forklart Fra de første enkle røykbadstuene til dagens moderne badstuer har finnene gjennom historien fått inspirasjon fra øst og vest. Samtidig har de stått støtt i egne tradi­ sjoner og videreutviklet disse. Dagens saunaer forbindes gjerne med et varmt rom, der det er en ovn (kiuas) fyrt med ved, gass eller strøm som er fylt med steiner som man slår damp over (löylyen).

165


RITUAL

3

EUFORI OG EKTE FØLELSER

Barnebadstue Med ild, damp og vann i skjønn forening er ei bad­ stuøkt som et vindu inn i en helt ny verden for barna.


BARNEBADSTUE

Dette trenger du Tilgang på vann Badebalje Svamp Øse

Badstua 40-65°C Høy 30-40 minutter

Kort forklart Gjort på rette måten får familien et felles samlingspunkt uten skjermer eller distraksjoner, mens barna får en unik kontakt med egen kropp og en annerledes mestrings­ følelse gjennom å takle både snøbadet og damp. Like fullt kan det bli med den ene gangen om man gjør det for varmt, tørt og brått. Her er noen vel utprøvde tips for å gjøre badstufolk av barna.

171


DEL 5

Badstudrømmen



NORSKE BADSTUFOLK

suksess. Verken mer eller mindre. Det

turer gjerne med en bademester som

er hytter både langt til fjells og helt i

instruerer gjestene for at de skal ta po­

vannkanten med et oppegående og

enget med vannbruken. Noen er mer

populært badstutilbud. Det går jevnt

bluferdige enn andre, og fellesbadstue

og trutt «riktig» vei nå, og jeg tror DNT

er ikke alltid aktuelt. De som ønsker å

blir en viktig bærer av den norske bad­

være alene i badstua, får tilbud om det,

stukulturen i årene som kommer.

og så blir det typisk et felles oppsam­ lingsheat på slutten som sitter og koser

Lite lys, lite klær

seg med restvarmen.

De seinere åra har hytteanleggene til Vesterålen turlag blitt bygd ut med 12-

– Bygg smått

volt solcellestrøm, og alle badstuene

Et argument mange bruker mot fjell­

har fått enkel belysning. Dette er særlig

badstuene, er at det er unødvendig

for å redusere brannfare, da vi har er­

luksus all den tid veden som regel må

fart at noen har hatt med seg stearinlys

fraktes inn til hytta. Vedforbruket er

inn i badstua – og stearin smelter på

imidlertid bemerkelsesverdig lite. Fem

rundt 70 grader. Disse nye lampene er

vedskier og én oppfyring holder for å få

konsekvent montert under nederste

badstua bruksklar. Gevinsten med for­

benk, så de bare lyser opp gulv og ov­

nøyde hyttebesøk og reinere soverom

nens ilegg, dermed kan folk sitte nak­

overgår kostnaden. Det er imidlertid

ne i badstua med alle sine skavanker

viktig å strekke seg langt for å bygge

uten å være på utstilling. Vi har erfart

badstua så liten som mulig når man er

at det er til dels utfordrende å få besø­

utenfor allfarvei. Av våre badstuer må­

kende til å forstå opplegget som følger

ler to av tre under tre kvadratmeter inn­

med våtbadstuer. Ferskingene stiller

vendig, mens den siste på nesten fire er

som regel med shorts og bikini. Uten

på grensen til for stor og tungfyrt.

instruksjon ser vi at de gjerne fullfører badstua med klærne på, nesten uten å ha brukt vann. Derfor har vi på felles­

232


Mitt beste badstutips Det er tre regler for vellykket badstubad i fjellet: 1) Vann, 2) Vann, 3) Vann. Du må starte badstubadet med å hente rikelig med vann til vanntanken på ovnen og i bøttene du tar med deg inn i badstua. Så fyrer du opp. Etter en god halvtime er badstua klar, og en blander varmt og kaldt vann som så brukes til å skylle av seg med jevne mellomrom. Og gjerne noe kaldt vann over hodet innimellom for å avkjøle seg. Eller gå på trappa i snøføyka for litt kjapp nedkjøling. Rett før du går ut av badstua for siste gang, får du hjelp av noen til å tømme vann over kroppen mens du gjerne sitter på huk på badstugulvet. Og voilà, du kan løpe ut av badstua skinnende rein.



D RØ M M E BA D S T U E N E

Sæbø Fjordsauna Sæbø i Hjørundfjord, Nord-Vestlandet

HVEM

Saunagutta fra Sæbø.

BYGGEÅR

2017.

MATERIALER

Utvendig er det impregnert bordkledning. Innvendig furu og bjørk.

BENKER

To høyder, 15 sitteplasser.

OVN

Harvia 22 ES Steel, vedfyrt.

AVKJØLING

Hjørundfjord.

DRIFTSFORM

Helårsutleie via Facebook.

ADKOMST

Lokalisert i Sæbø sentrum midt i hjertet av Sunnmørsalpane.

FB/INSTA

Sæbø Fjordsauna.

Drømmen Sæbø Fjordsauna står for et strøkent badstutilbud i Hjørundfjorden, den litt kulere lillebroren til Geirangerfjorden på Sunnmøre. Det er temmelig gjevt å avslutte tinderangling i Sunnmørsalpene med ei badstuøkt og et fjordbad – enten vi snakker vinter eller sommer. Den var en av de første flytende badstuattraksjonene ute i Bygde-Norge, og drømmen har hele tiden vært å skape noe unikt og kult som kunne være med på å trekke folk til bygda. Det har de lyktes med, og både grendefolket, Volda-studenter og turister har trykka badstua tett til brystet.

239


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.