Psykolog Charlotte Mjelde


Forord 10
1. Hvem er barnet ditt? 13
Bli kjent med barnets medfødte temperament og personlighet 14 Hjernen til barnet ditt er impulsiv og lyststyrt 26 Barnet ditt utvikler seg konstant 29 Barnets seksualitet – en naturlig del av utviklingen 32 2. Første steg til god selvfølelse 37
Selvfølelsen til barnet ditt starter med deg 38 Hva er følelser og hvorfor er de så viktige? 43 Hva betyr det egentlig å møte barnets følelser? 54 3. Kjærlig grensesetting 61 Hva er egentlig grenser og hvorfor er det viktig? 62 Hvordan sette tydelige grenser som gir mening 65 Hvordan klare å stå i grensesettingen? 76 4. Hvordan håndtere egne følelser og bevare roen som forelder 89
Det føles beintøft å være forelder – fordi det er beintøft 90
Måten du er forelder på er delvis nedarvet 92
Slik håndterer du egne følelser 93 «Unnskyld» er et av dine viktigste verktøy! 101 Når du er uenig med partneren din om barneoppdragelse 103
Hvem er barnet ditt
5. Trygg og god søvn 105
Søvnsyklusene 106
Trygghet er raskeste vei til god søvn 109
Myter om barns søvnproblemer 118
Hva hvis barnet ditt faktisk har et søvnproblem? 123
Andre spørsmål om barns søvn 124
Kjærlighetssorg 130
Hvert barn er unikt 132
Hvordan forberede storesøsken på ny baby og sikre en god start 133 Din relasjon til hvert av barna dine setter «standarden» for søskenrelasjonen 136
Hvordan dempe søskenrivalisering og håndtere krangling 137 Hva med enebarn? 144
Stol på at barnet ditt spiser intuitivt 148
Viktigheten av familiemåltider og måltidsstruktur 151 Hvordan håndtere kresenhet eller barn som ikke vil spise 154
Ting vi gjør som skaper matstress 155
Når du er redd for om barnet ditt spiser for lite eller for mye 158 Kort om kropp 161
Hvem er barnet ditt
Jeg snakket en gang med en mamma som beskrev barnet sitt som noe midt mellom et lam og en drage. Jeg vet i hvert fall at barna mine kan være begge deler, og at det svinger fort. Da jenta mi lå i magen, dagdrømte jeg ofte om hvem hun egentlig var. Jeg lurte på hvorvidt hun ville få mine grønne øyne eller min manns brune. Jeg undret meg over om hun ville bli sta og bestemt som meg, eller sindig og avslappet som mannen min. Det viste seg at hun ble sin helt egen person. Ikke helt som jeg hadde forestilt meg, men ikke helt ulik, heller.
Barn kommer til verden med sitt helt egne og unike temperament. Temperamentet er kodet inn i genene våre og viser seg tidlig i livet. Det er «noe» som ligger under måten vi handler, føler, tenker og uttrykker oss på, og som danner grunnlaget for vår mer omfattende personlighet.1 Allerede fra barnet ditt er bitte lite vil du legge merke til hvordan hun reagerer på omverdenen: Er hun lett å trøste, utadvendt og sosial? Eller er hun mer irritabel, skeptisk og eksplosiv? Begge deler er like normalt, og sier noe om hvor åpent barnets nervesystem er for inntrykk, om hun roer seg lett, og hvorvidt hun er en type som føler på og uttrykker mest positive eller negative følelser.
Jeg husker godt kontrastene i min egen barselgruppe. På barseltreff satt alle mammaene i sofaen med sine sovende babyer, unntatt jeg og en mor til som gikk så mange runder rundt spisebordet at vi kunne rundet Pokémon Go femti ganger. Vi jobbet iherdig for å lokke frem søvnen hos de urolige byltene vi bar på brystet. Jeg opplevde foreldrerollen så krevende det første året at jeg vurderte både melkefri kost og kiropraktor for barnet mitt. Jeg ville så gjerne at babyen min skulle bli litt roligere, sove litt lenger, og gurgle litt mer. Nå vet jeg at barnet mitt har et kraftfullt temperament, og at det ikke er noe som skal «fikses».
Jeg tør påstå at kilden til konflikter med barnet ditt ofte handler om gapet mellom hvem barnet ditt er og hvordan han fungerer, og hvordan
14 Hvem er barnet ditt
Følelsene til barnet ditt gir deg en direkte pekepinn på hvordan hun har det, og hva som skjer mellom dere. Følelser er barnets viktigste signalsystem. Alle følelsene til barnet ditt er koblet til et behov som du og andre voksne er satt i stand til å lese. Når barnet ditt sender sine følelser over til deg og du tar dem imot, gjør du det mulig for barnet å håndtere sine egne følelser sammen med deg, og samtidig utvikle seg.21
Heldigvis er barnet ditt fantastisk dyktig til å uttrykke følelsene sine. Barnet ditt lever i nuet. Hun er autentisk og nesten gjennomsiktig i hvordan hun viser deg hva som foregår på innsiden. I situasjoner der du ville holdt sinne eller frustrasjon tilbake, nøler ikke barnet ditt med å vise deg følelsene sine. Det innebærer at barnet ditt viser følelser som du sannsynligvis er opplært til å skjule eller undertrykke. Det betyr også at barnet ditt mangler verktøyene til å slippe ut følelsene i passe store doser eller sette ord på dem. Det har du sannsynligvis erfart når en feilskåret brødskive utløser ragnarok i heimen.
De aller første emosjonene som viser seg hos et nyfødt barn er gråt, irritabilitet, tilfredshet og interesse. Etter hvert blir disse emosjonene mer komplekse og uttrykker seg som følelsene glede, tristhet, sinne, frykt og nysgjerrighet.3 Det er gjerne disse fem følelsene vi kaller primære eller grunnfølelsene fordi de er delvis medfødt, og fordi de finnes hos alle barn i alle kulturer. Når barnet ditt er lite, uttrykker hun som regel kun én følelse av gangen, men etter hvert som barnet blir eldre kan hun kjenne på og uttrykke flere følelser samtidig. Følelsene blir altså mer komplekse og sammensatt med alderen, og innen tre års alder kan du forvente at barnet ditt uttrykker et bredt spekter av følelser.3
Når barnet ditt har et behov og du imøtekommer det, oppstår glede. Som når barnet ditt savner deg, og du kommer for å hente i barnehagen.
43
Første steg til god selvfølelse
Du kan godt håndtere en situasjon på den mest korrekte og pedagogiske måten, men likevel erfarer du at det ikke går som du hadde tenkt. Sånn er det å være forelder!
59
Første steg til god selvfølelse
Hvordan håndtere egne følelser og bevare roen som forelder
Når jeg sier «god natt» til barna mine om kvelden, mener jeg egentlig: «Endelig! Slipp meg fri!» Jeg vet i hvert fall at jeg kjenner meg ferdig etter en hel dag med å være mamma. Ferdig med å anerkjenne og møte følelser. Ferdig med å løse konflikter, for deretter å begynne på en ny. Ferdig med å smøre mat og skifte klær. Ferdig med å ta vare på andre enn meg selv.
Et sovende barn gir meg den samme følelsen som å synke ned i et varmt bad. Det er en salig blanding av frihet, takknemlighet og indre ro. På samme måte kjenner jeg på en intens frustrasjon og fortvilelse de gangene barna mine ikke får til å sove, eller våkner flere ganger om natten. Som foreldre har vi ofte det fullstendig motsatte behovet enn barna våre om natten: Vi trenger å være adskilt, vi trenger space. Barna våre trenger nærhet.
Selv om du ikke hører den tikke, har kroppen sin egen indre klokke som vi kaller døgnrytmen. Døgnrytmen påvirkes særlig av sollys og styrer ulike kroppslige funksjoner, som utskillelsen av melatonin (søvnhormon) når det er tid for å sove, og kortisol (aktivitets- og stresshormon) når det er tid for å våkne.30 Det er nettopp døgnrytmen som gjør at vi blir søvnige og står opp til omtrent samme tid hver dag. Døgnrytmen utvikler seg gradvis i løpet av barnets første leveår og er en biologisk prosess som ikke kan fremskyndes.31 I takt med døgnrytmen vil behovet for søvn bygge seg naturlig opp hos barnet ditt i løpet av dagen og presse seg frem når barnet ditt trenger å sove, dette kalles søvnpress. Søvnpress er enkelt forklart trøtthet, og forårsakes av at stoffet adenosin bygges opp i hjernen mens vi er våkne og gjør oss søvnige. Det betyr at uansett hva du gjør eller ikke gjør, vil barnet på et eller annet tidspunkt sovne.32
Det er nettopp barnets indre klokke (døgnrytmen) og opparbeidet søvnpress som avgjør hvorvidt leggingen går smidig. Hvis barnet ditt har hatt en ekstra krevende dag med mye aktivitet, så vil hjernen produsere mer adenosin og barnet blir mer trøtt. Når barnet ditt tar en lur eller
106 Trygg og god søvn
Trygg og god søvn
Det vi vet er følgende: Når barnet ditt gråter, er det fordi hun har et reelt behov som trenger å bli møtt. Essensen i trygg tilknytning er nettopp din evne til å respondere sensitivt på barnets signaler, natt som dag. Det er gjennom denne trygge tilknytningen at den gode selvfølelsen vokser frem.
127
Trygg og god søvn
Å begynne i barnehagen er den første store milepælen i ditt barns liv. Det er lett å bli fylt av bekymring som forelder: Hvordan vil barnet ditt reagere på å være adskilt fra deg? Vil de ansatte i barnehagen forstå behovene til barnet ditt når du ikke er der for å oversette barnets gryende språk? På samme tid kan det kjennes ut som en lettelse og glede å komme tilbake til jobben og få mer hjelp og avlastning med omsorgen i hverdagen.
Den neste store milepælen er skolestart. Skolestart for den lille, store seksåringen din bringer med seg mange spørsmål: Vil barnet ditt komme overens med læreren? Vil skolen «se» barnet ditt og hva hun trenger? Vil hun få venner, og mestre de faglige utfordringene? Jeg tror de fleste foreldre feller en tåre eller tusen(!) på barnets første skoledag. Det er greit! Gi deg selv lov til å være både glad, spent og trist når barnet ditt starter på skolen. Det er en stor begivenhet!
Barnehagen er på mange måter barnets andre hjem i årene hun går der. Hvis barnet ditt går 100 % i barnehagen, betyr det at han tilbringer mer enn 60 % av sin våkentid der. Det er viktig å være klar over at det ikke er barnets behov å begynne i barnehage. Barnehagens funksjon er knyttet til en rekke ulike behov hos voksne og samfunnet, herunder familiens behov for hjelp og avlastning, statens mål om full arbeidsdeltagelse og en global trend mot utdanning fra tidlig alder.83 Å sende ettåringen i barnehagen er derfor blitt en selvfølge for norske foreldre. Fra et politisk perspektiv kommuniseres det at barnehagen er det beste stedet for barn å tilbringe dagene sine fra ettårsalderen, istedenfor hjemme hos foreldrene.83 Men denne påstanden har ingen støtte i forskningen. Vi vet godt at den primære sosialiseringen foregår i hjemmet: Familien er det absolutt viktigste for barnets utvikling og trivsel de første årene av livet.84
Barnehagen er likevel viktig for mange barn og familier. Å ha små barn er fantastisk, men det er også krevende. Barnehagen kan nettopp
166 Barnehage- og skolestart
Barnehage- og skolestart
Dette er boken for deg som vil forstå hvordan barnet ditt er skrudd sammen, og hvordan du kan løse typiske utfordringer i småbarnslivet.
Ny kunnskap om barns utvikling gjør at vi må møte barna på en annen måte enn vi selv ble oppdratt. Psykolog Charlotte Mjelde viser deg hvordan du kan kommunisere med barnet ditt på måter som gjør godt og føles godt, for både barnet ditt og deg. Basert på den nyeste forskningen innenfor barnepsykologi, får du tips og råd om hvordan du kan bygge god selvfølelse hos barnet, og være den forelderen du ønsker å være.
Bliklokerepåbarnetditt er den uunnværlige boken for deg som oppdrar eller jobber med barn i alderen 1–6 år.
Charlotte Mjelde (33) er psykolog, foredragsholder og mamma til to. Hun står bak Instagram-kontoen @charlotte.mjelde, hvor hun omtaler ulike temaer innenfor familieliv og psykisk helse. I tillegg har hun den populære nettbaserte foreldreportalen Hjertefamilie, som støttes av Innovasjon Norge.
Hvordan kan du bidra til at barnet ditt blir trygt og får god selvfølelse?