HVA SKJEDDE MED MATEN?
SVINDYR HAVRE MED SUKKER
250g
Pr/stk
40,90
16360 Kr/kg
FORORD
det krever noe av et menneske å endre perspektiver eller å rokke ved det man alltid har trodd var sant. Du har kanskje allerede begynt denne prosessen for lenge siden, eller startet den nå ved å åpne boken? Uansett skal du hedres for å tørre! Denne boken retter et kritisk søkelys mot den nye maten og matsystemet vårt. Det er ikke mot deg som forbruker. Å forstå hvordan ultraprosessert mat har gått fra å være en sjeldenhet, til å dominere kosthold verden rundt, er en kompleks øvelse. Dette er noe du har liten, om noe skyld i, i det hele tatt.
Denne boken er til deg. Du fortjener å bli informert, ikke lurt. Uten å være bevisst på endringene i matomgivelsene, risikerer du å legge helsen din i hendene på et matsystem som prioriterer profitt over din helse.
Når du leser videre, håper jeg at du blir enda bedre rustet til å ta valg som spiller på lag med helsen din. Og at valgene du tar, faktisk er dine Noen hadde kanskje håpet at dette var en kokebok med enkle retter i en travel hverdag. Andre hadde kanskje tenkt seg en tekst om «mer frukt og grønt, og mer bevegelse i hverdagen.» Dette er ikke en slik bok. For vi har i flere tiår snakket om hva vi skal spise mer av. Jeg har selvfølgelig noen tips til hva du kan gjøre, men jeg har først og fremst forsøkt å beskrive hvordan du blir lurt fordi maten utgir seg for å være bedre enn den er, bakgrunnen for at matomgivelsene våre er slik de er akkurat nå, og hva dette kan føre til for helsen vår.
HVEM HAR SKYLDA?
året var 2012 og det var like før jeg fylte 20. Du vet – når du føler du er voksen og tror du kan alt. Det var året før jeg startet å studere, og på NRK gikk debatten der tema var Hvem har skylda for fedmebølgen? Myndighetene, matprodusentene eller hver og en som stapper i seg for mye?
Bakgrunnen for debatten var et blogginnlegg der livsstilsmotivator Kari Jaquesson omtalte Jørgen Foss, daværende leder for Landsforeningen for overvektige. Hun skrev at ingen tvang ham til å storhandle, og at årsaken til hans overvekt ikke var at han ikke forsto kostråd, men heller gjemte seg i et lass av fett. I debatten på NRK mente Kari at man må starte med å forstå årsakene til hvorfor man overspiser. Jørgen derimot var klar i sin tale. Myndighetene hadde et ansvar og det måtte være enkelt for ham å ikke bli lurt i butikken! Jeg kunne ikke for mitt bare liv forstå hvordan han kunne mene noe slikt.
Jørgen ble støttet av daværende helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre, som også var tydelig. Forebygging av overvekt og fedme var et samfunnsansvar, og han mente at vi som samfunn måtte bruke de virkemidlene vi hadde. Jeg slet med å forstå og var sterkt uenig med Jørgen og Jonas. Det kunne da ikke være så vanskelig å vite hvilken mat som var usunn, og det var jo individet som til syvende og sist tok valget om å spise denne maten.
Jeg tok feil.
Nå er jeg eldre og har både utdanning og erfaring i sekken. På veien har jeg lært. Jørgen og Jonas hadde et poeng: Individet tar til syvende og sist valget om å spise eller sitte stille, men det er de færreste som velger å få overvekt eller sykdom. Når du spiser sjokoladen du egentlig ikke ønsker å spise, men samtidig ikke klarer å la være, tror du kanskje det utelukkende er din egen viljestyrke som svikter. Men fakta er at du mest sannsynlig ikke er klar over alle mekanismene som spiller inn, når det kommer til hva du velger å spise.
Siden midten av 1900-tallet har det vært et skifte i hvem som lager maten vår. Fra at vi i stor grad laget den selv, tok industrien over store deler
av jobben. Og industrien lager ikke alltid mat slik du lager den selv på ditt eget kjøkken. Selv om reklamen kan få det til å se ut som om det står bestemødre i rutete forklær og steker kjøttkaker og rører syltetøy til deg.
Lenge tenkte vi ikke så mye over dette skiftet i hvordan maten blir tilberedt. Men de siste ti årene har stadig flere forstått at det har skjedd noe med måten maten vår blir til på, som ikke er så bra. Mens vi ble vant til halvfabrikata og lettvinte løsninger i hverdagen, foregikk det en utvikling som gikk under radaren vår: Mye av det vi spiser, har gått fra å være prosessert til ultraprosessert. Mens vi spiste posesupper og etablerte kjappe mellommåltider som en del av vår daglige rutine, kunne matindustrien utvikle stadig nye produkter. Industrien er interessert i at du kjøper nettopp det produktet de lager, fremfor noen andres produkt, eller det du lager selv. Dette har igjen ført til en massiv markedsføring for å få deg og meg til å velge nettopp deres produkter. Det er en evigvarende kamp om deg som forbruker, og den kan ha betydning for helsen din.
SUNNVASKING
vi har alle stått utenfor en diskusjon og fått informasjon om saken fra den ene parten. Det du blir fortalt, virker som oftest riktig, men det er alltid to sider av en sak. Det som fremheves på matemballasjen og i markedsføringen representerer den ene siden av saken. Mens ingredienslisten og næringsdeklarasjonen i hovedsak representerer den andre siden. Det kan være at disse to sidene er ganske like. Men det kan også hende du blir lurt dersom du stoler blindt på informasjonen som fremheves på emballasjen og i markedsføringen.
Ved å tillegge produktene minimum ett av kriteriene har lært skal være bra, kan påstandene som «fettfri», «rik på kalsium», «sukkerfri», «fullkorn», «fiberrik» og «proteinrik» trykkes med store bokstaver på emballasjen. For ikke å glemme bilder av råvarer som man i noen tilfeller må lete med lupe for å finne igjen i selve produktet. Andre virkemidler er «hjemmelaget», «naturlig» og «plantebasert». Ser du noen av disse markedsføringsteknikkene, bør en varsellampe lyse hos deg.
Dersom produktet har egenskaper som er mindre bra, fremheves ikke de på samme måte. Ingredienser som frukt kan finnes i form av fruktjuicekonsentrat, og dette er langt fra hel frukt. Fiberrike fullkornsprodukter kan være fulle av sukker, og produkter med nøtter avbildet på emballasjen kan inneholde 2 % nøtter. Det er først når du leser ingredienslisten at du skjønner litt mer av sakens kjerne.
HVORDAN LESE INGREDIENSLISTEN:
Ingrediensene er oppgitt i synkende rekkefølge. Det betyr at ingrediensen produktet inneholder mest av, står først, og det du finner minst av, står sist. Dersom ingredienser er fremhevet på emballasjen, skal disse ingrediensene oppgis med prosent. De kan fremheves gjennom navnet, slik som «jordbærmelk» eller «frokostblanding med sjokolade». Eller gjennom bilder og illustrasjoner, slik som bilder av nøtter på en pakke frokostblanding.
Hovedsakelig fruktjuicekonstrakt
100% Bær
100% Bær
100% Bær
100% Bær
100 % bær
100% Bær
Hovedsakelig fruktjuicekonstrakt
Hovedsakelig fruktjuicekonstrakt
Hovedsakelig fruktjuicekonstrakt
Kan være laget på importerte bær
Hovedsaklig fruktjuicekonsentrat
Kan være laget på importerte bær
100% Kjøt
100% Kjøt
100% Kjøt
100% Kjøt
65% Fisk (men laget på fiskefilet, og ikke stykker av fisk)
65% Fisk (men laget på fiskefilet, og ikke stykker av fisk)
100% Frukt
100% Frukt
100% Frukt
100% Kjøt
100 % kjøtt
og rikelig med sukker
og rikelig med sukker
100% Frukt
100 % frukt
100% Frukt
og rikelig med sukker
og rikelig med sukker
100 % grønnsaker
Ingen grønnsaker
100% Grønnsaker
100% Grønnsaker
100% Grønnsaker
Ingen grønnsaker
Ingen grønnsaker
Ingen grønnsaker
100% Nøtter
100% Grønnsaker
100% Fisk
100% Fisk
100% Nøtter
Ingen grønnsaker
100% Grønnsaker
Ingen grønnsaker
100% Nøtter
2% Nøtter og en god dæsj sukker
100 % nøtter
2% Nøtter og en god dæsj sukker
2
2% Nøtter og en god dæsj sukker
% nøtter og en god dæsj sukker
100% Fisk
2% Nøtter og en god dæsj sukker
100% Nøtter
2% Nøtter og en god dæsj sukker
100% Nøtter
100% Fisk
100 % fisk
Et kjennetegn ved ultraprosessert mat er nettopp at den markedsføres gjennom reklame og emballasje med påstander som fremstiller produktet bedre enn det er. Dette kalles sunnvasking. Det betyr at de fremstilles som sunnere ved å fokusere på enkeltkomponenter vi assosierer med sunnhet.
Vi har regelverk som skal sørge for korrekt matmerking og gi tilstrekkelig informasjon som ikke er villedende. Men utfordringen er at det finnes gråsoner. Forbrukerrådet gjennomgikk i 2019 merking av juice, smoothie, frokostblanding, granola, snacks, kjeks, müslibar, vegetarmat og salater. Konklusjonen var at reglene for merking tøyes i en retning av at mat- og drikkevarer forsøker å fremstå sunnere enn det de i realiteten er.
Råvarer vs. ultraprosessert mat
Velger du råvarene, trenger du ikke se etter påstander. Noen råvarer ligger tross alt i butikken helt nakne, uten en eneste helsepåstand på seg, slik som frukt og grønnsaker. Det er en grei huskeregel at egenskapene og næringsstoffene den ultraprosesserte maten skryter på seg, stammer fra råvarene.
Hva du tror du spiser kan ha betydning for når du spiser det Sunnvasking kan gi deg et falskt inntrykk av hva maten inneholder, og kan gjøre at du overvurderer matens helsepotensial. Som vi har vært inne på, er fellesnevneren for mange ultraprosesserte produkter at ingredienser som ris, hvete og mais kan rives opp til et flertall ingredienser, som deretter kan kombineres til et bredere utvalg spiselige produkter. Produksjonsmetode og ingredienser tilsatt for å gi smaken og konsistensen produktet er designet til å ha, er i hovedsak det som skiller mange av disse produktene.
Noe ultraprosessert mat er designet og markedsført for å passe inn i en kontekst. For hva er det som egentlig skiller en maisbasert frokostblanding og tortillachips fra hverandre? Vi vet at tortillachips bør inntas i moderate mengder. Men vi kan velge å spise det fordi vi har lyst på det og synes det er godt. Da har du tatt et informert valg, der du er klar over både de positive og negative sidene med produktet. Dessuten står tortillachips ofte plassert i snackshylla i butikken. I frokostblandingshylla blir du derimot fortalt at det du kjøper her, passer å spise til frokost.
Oppleves som et bra hverdagsprodukt.
Oppleves som et bra hverdagsprodukt.
Oppleves som et bra hverdagsprodukt.
Oppleves som et bra hverdagsprodukt.
Oppleves som et bra hverdagsprodukt.
Oppleves som et bra hverdagsprodukt.
Oppleves som et bra hverdagsprodukt.
Oppleves som et bra hverdagsprodukt.
Oppleves som et bra hverdagsprodukt.
Oppleves som et hverdagsprodukt
Oppleves som et snackprodukt som bør inntas i moderasjon.
Oppleves som et snackprodukt som bør inntas i moderasjon.
Oppleves som et snackprodukt som bør inntas i moderasjon.
Oppleves som et snackprodukt som bør inntas i moderasjon.
Oppleves som et snackprodukt som bør inntas i moderasjon.
Oppleves som et snackprodukt som bør inntas i moderasjon.
Oppleves som et snackprodukt som bør inntas i moderasjon.
Oppleves som et snackprodukt som bør inntas i moderasjon
Oppleves som et snackprodukt som bør inntas i moderasjon.
Oppleves som et bra hverdagsprodukt. Oppleves som som bør inntas
Oppleves som et snackprodukt som bør inntas i moderasjon.
Produkter basert på mais. Produkter basert på mais.
Produkter basert på mais. Produkter basert på mais.
Produkter basert på mais. Produkter basert på mais.
Produkter basert på mais. Produkter basert på mais.
Produkter basert på mais.
Produkter basert på mais.
Produkter basert på mais. Produkter basert på mais.
Ingredienser som tilsettes for å gi smak/konsistens som ønskes.
Ingredienser som tilsettes for å gi smak/konsistens som ønskes.
Ingredienser som tilsettes for å gi smak/konsistens som ønskes.
Produkter basert på mais. Produkter basert på mais.
Basert på mais
Ingredienser som tilsettes for å gi smak/konsistens som ønskes.
Ingredienser som tilsettes for å gi smak/konsistens som ønskes.
Ingredienser som tilsettes for å gi smak/konsistens som ønskes.
Produkter basert på mais. Produkter basert på mais.
Ingredienser som tilsettes for å gi smak/konsistens som ønskes.
Ingredienser som tilsettes for å gi smak/konsistens som ønskes.
Ingredienser som tilsettes for å gi smak/konsistens som ønskes.
Ingredienser som tilsettes for å gi smak/konsistens som ønskes.
Ingredienser som tilsettes for å gi smak/konsistens som ønskes.
Produkter basert på mais. Produkter basert
Basert på mais
Produkter basert på mais. Produkter basert på mais.
Ingredienser som tilsettes for å gi smak/konsistens som ønskes.
Ingredienser som tilsettes for å gi smak/konsistens som ønskes.
Ingredienser som tilsettes for å gi smak/konsistens som ønskes.
Ingredienser som tilsettes for å gi smak/konsistens som ønskes.
Ingredienser som tilsettes for å gi smak/konsistens som ønskes.
Ingredienser som tilsettes for å gi smak/konsistens som ønskes.
Ingredienser som tilsettes for å gi smak/konsistens som ønskes.
Ingredienser som tilsettes for å gi smak/konsistens som ønskes. Ingredienser som smak/konsistens
Sukker Salt
Sukker Salt
Sukker Salt
Sukker
Sukker Salt
Sukker Salt
Sukker Salt
Sukker Salt
Sukker Salt
Sukker Salt
Honning Vaniljearoma
Honning Vaniljearoma
Honning Vaniljearoma
Honning Vaniljearoma
Sukker Salt
Olje Salt
Olje Salt
Honning Vaniljearoma
Honning
Honning Vaniljearoma
Olje Salt Vaniljearoma Salt
Honning Vaniljearoma
Honning Vaniljearoma
Honning Vaniljearoma
Olje Salt
Olje Salt
Olje Salt
Olje Salt
Olje Salt
Olje Salt
Olje Salt
Honning Vaniljearoma
Noen vil påstå at slike produkter ikke er så like, fordi mengden av de ulike ingrediensene tilsettes i ulik grad. For eksempel inneholder tortillachipsen vegetabilsk olje, noe frokostblandingen ikke gjør. Men til gjengjeld inneholder frokostblandingen sukker, i motsetning til tortillachipsen. Poenget er at hovedingrediensen er mais, og de andre ingrediensene benyttes for å gi smak og konsistens til produktet.
Olje
Hvor mange ganger er det mulig å putte sukker i et produkt? De ulike søte ingrediensene kan ha ulike funksjoner. Selv om alle bidrar med sødme, varierer intensiteten. Eksempelvis smaker fruktose søtere enn glukose og vanlig rørsukker. Men også bruksområdene varierer. Noen sukkervarianter sørger for sprø overflate på baksten, noen er spesielt bra i produkter som skal fryses, mens andre er bedre egnet for å unngå at sukkeret krystalliserer seg. Her ser du utvalgte produkter, der ulike former for sukker tilsettes:
frokostblanding
• Fullkornshavremel, fullkornshvete, fullkornsbyggmel, sukker, hvetestivelse, invertsukkersirup, fullkornsmaismel, fullkornsrismel, melasse, salt, solsikkeolje, emulgator (mono- og diglyserider av fettsyrer), fargestoffer, karamellisert sirup, antioksidant.
leverpostei:
• Svinelever, vann, rapsolje, soyaprotein, løk, eggeplomme, salt, dextrose, krydder, krydderekstrakt, sennepsfrø, antioksidant, konserveringsmiddel, sukker, eddik, maltekstrakt, surhetsregulerende middel, emulgator, fortykningsmiddel, aroma.
kjeks
• Hvetemel, palmeolje, sukker, glukosefruktosesirup, hevemidler, salt, maltmel fra bygg.
fullkornskjeks
• Fullkornshvetemel, hvetemel, sukker, vegetabilsk olje, invertsukkersirup, hevemidler, salt, dekstrose, aroma, melbehandlingsmiddel.
potetsnacks
• Potetstivelse, potetpulver, solsikkeolje, krydderblanding (paprika, salt, sukker, druesukker, gjærekstrakt, løk, tomat, melkesyre, sitronsyre, hvit pepper, paprikaekstrakt, aroma).
yoghurt med sjokoladestrø*
• Sjokoladeyoghurt (helmelk, sukker, fløte, skummetmelkpulver, fruktose, sjokolade, inulin, kakao, aroma, yoghurtkultur).
• Sjokoladestrø (ris, sukker, kakaosmør, helmelkspulver, kakao, mysepulver, salt, glukosesirup, overflatebehandlingsmiddel, aroma).
proteinbar*
• Glukosesirup, melkeprotein, invertsukkersirup, sjokolade (sukker, kakaosmør, helmelkspulver, kakaomasse, emulgeringsmiddel), soyaprotein, karamellbiter (sukker, glukosesirup, søtet kondensert melk, saltet smør), hydrolysert hvetegluten, soyaolje, smaker, havsalt 0,6%, emulgeringsmiddel.
*«Sammensatte ingredienser» er ingredienser som består av mer enn én ingrediens. Ingrediensene som inngår i den sammensatte ingrediensen, oppgis innenfor parentesen. Derfor vil man i noen ingredienslister se at sukker inngår i flere ingredienser, slik som i disse eksemplene.
Når sukker skjules som frukt
Du kan bli lurt ved å kjøpe produkter som har fristende bilder av fersk frukt eller bær på emballasjen. For noen av disse inneholder fruktjuicekonsentrat. Presser du ut juicen av frukt for så å redusere vannet, sitter du igjen med konsentrert fruktsukker (og noen næringsstoffer). Dette brukes som søtning i mat, og er en form for skjult sukker.
Det anbefales at inntaket av tilsatt eller fritt sukker ikke bør overstige ti energiprosent. Det betyr at maksimalt ti prosent av energien du får i deg i løpet av en dag, bør komme fra tilsatt eller fritt sukker. Fruktjuice og fruktjuicekonsentrat inngår i dette, så slike produkter bidrar til å fylle opp sukkerkvota.
Spesielt produkter rettet mot små barn, slik som klemmeposer, fruktstenger og fingersnacks, sunnvaskes på denne måten. Forbrukerrådet lanserte i 2020 rapporten Innhold og merking av fruktpuréer og fruktgummi til sped og småbarn. De fant at i snitt kom 70 % av energien i klemmeposer fra fruktsukker (og da er det snakk om sukker som svømmer fritt, og ikke i form av hel frukt i sin naturlige form). De så også at 15 av de 34 produktene som inngikk i rapporten, var merket med «100 % frukt». Til dette skriver de: Selv om dette teknisk sett er korrekt, kan merkingen bidra til misforståelsen at disse produktene kan erstatte naturlig frukt og bær. Også produktnavnet «Min frukt» som Nestlé bruker, kan virke villedende.19
25% Druejuicekonsentrat
25% Druejuicekonsentrat
20% Havregryn
20% Havregryn
8,1% Bananflak
8,1% Bananflak
6% Eplejuicekonsentrat
6% Eplejuicekonsentrat
5,5% Blåbærjuicekonsentrat
5,5% Blåbærjuicekonsentrat
5,4% Hydrolysert fullkornhavremel
5,4% Hydrolysert fullkornhavremel
2% Solbærjuicekonsentrat
2% Solbærjuicekonsentrat
Hydrolysert hvetemel
Hydrolysert hvetemel
Maltodekstrin
Maltodekstrin
Vegetabilsk olje (raps)
Vegetabilsk olje (raps)
Emulgator (soyalecitin)
Emulgator (soyalecitin)
Fortykningsmiddel (pectin)
Antioksidant (tokoferolrikt ekstrakt)
Fortykningsmiddel (pectin)
Antioksidant (tokoferolrikt ekstrakt)
25 % druejuicekonsentrat, 20 % havregryn, 8,1 % bananflak, 6 % eplejuicekonsentrat, 5,5 % blåbærjuicekonsentrat, 5,4 % hydrolysert fullkornhavremel, 2 % solbærjuicekonsentrat, hydrolysert hvetemel, maltodekstrin, vegetabilsk olje (raps), emulgator (soyalecitin), fortykningsmiddel (pectin), antioksidant (tokoferolrikt ekstrakt)
25% Druejuicekonsentrat
20% Havregryn
8,1% Bananflak
6% Eplejuicekonsentrat
5,5% Blåbærjuicekonsentrat
5,4% Hydrolysert fullkornhavremel
2% Solbærjuicekonsentrat
Hydrolysert hvetemel
Maltodekstrin
Vegetabilsk olje
Emulgator (soyalecitin)
Fortykningsmiddel
Antioksidant (tokoferolrikt
19 Forbrukerrådet. (2020). Innhold og merking av fruktpureer og fruktgummi til sped- og småbarn. https://storage02.forbrukerradet.no/media/2020/06/barnematrapportjuni2020 publisering.pdf
müsli/granola kan også markedsføres på denne måten:
Ikke tilsatt sukker er fremhevet
Havregryn
Oligofruktose
Solsikkefrø
Rapsolje
Uten tilsatt sukker er fremhevet
Eplejuicekonsentrat
Fullkornsspeltflak
Linfrø
Ristet Hasselnøtter
Kokosflak
Nypepulver
Havsalt
Havregryn, oligofruktose, solsikkefrø, rapsolje, eplejuicekonsentrat, fullkornsspeltflak, linfrø, ristede hasselnøtter, kokosflak, nypepulver, havsalt
Godteri og is solgt som frukt
Som du har lært, skjer det allerede betydelige endringer når du lager juice av frukten. Men likevel blir godteri og is markedsført som frukt:
Eplepurékonsentrat
Pærejuicekonsentrat
Jordbærjuicekonsentrat
Bringebærjuicekonsentrat
Blåbærjuicekonsentrat
Granateplejuicekonsentrat
Ferskenjuicekonsentrat
Mandarinjuicekonsentrat
Pasjonsfruktjuicekonsentrat
Ananasjuicekonsentrat
Aprikosjuicekonsentrat
Appelsinjuicekonsentrat
Solbærjucicekonsentrat
Mangojuicekonsentrat
Sukker
Glukosesirup
Stivelse
Syre
Naturlig aroma
Fargede matvarer (konsentrat fra: sort gulrot, søtpotet, eple, gulrot, solbær, reddik, saflor, spirulina, kirsebær)
Vegetabilsk olje (kokos, raps)
Overflatebehandlingsmiddel (voks)
Fargestoffer (kurkumin, paprikaekstrakt)
Antioksidant (askorbinsyre)
Eplepurekonsentrat, pærejuicekonsentrat, jordbærjuicekonsentrat, bringe bærjuicekonsentrat, blåbærjuicekonsentrat, granateplejuicekonsentrat, ferskenjuicekonsentrat, mandarinjuicekonsentrat, pasjonsfruktjuicekonsentrat, ananasjuicekonsentrat, aprikosjuicekonsentrat, appelsinjuicekonsentrat, solbærjucicekonsentrat, mangojuicekonsentrat, sukker, glukosesirup, stivelse, syre, naturlig aroma, fargede matvarer (konsentrat fra: sort gulrot, søtpotet, eple, gulrot, solbær, reddik, saflor, spirulina, kirsebær), vegetabilsk olje (kokos, raps), overflatebehandlingsmiddel (voks), fargestoffer (kurkumin, paprikaekstrakt), antioksidant (askorbinsyre),
is som markedsføres som 80 % frukt: Sammenligner vi en slik is med saftis laget på vann, sukker og aroma, er isen laget på frukt ofte et bedre alternativ. Men at det markedsføres som frukt er villedende.
Vann
41 % Jordbæjuicekonsentrat
20 % Jordbær
19 % Eplejuicekonsentrat
Sukker
Dekstrose
Sort gulrotjuice
Stabilisator (pektin, guarkjernemel, johannesbrødkjernemel)
Emulgator (mono- og diglyserider av fettsyrer)
Surhetsregulerende middel (sitronsyre)
Fargestoff (kurkumin)
Vann, 41 % jordbæjuicekonsentrat, 20 % jordbær, 19 % eplejuicekonsentrat, sukker, dekstrose, Sort gulrotjuice, stabilisator (pektin, guarkjernemel, johannesbrødkjernemel), emulgator (mono og diglyserider av fettsyrer), surhetsregulerende middel (sitronsyre) ,fargestoff (kurkumin)
Produkter med betydelig mengde fyllstoffer
Denne fremstillingen er satt på spissen. Illustrasjonene er laget for å vise mengde råvare av det vi forventer skal være hovedingrediensen. Noen av ingrediensene som havner på høyre side i illustrasjonen, slik som konserveringsmiddel, salt, løk og eggeplomme, er ingredienser som kreves i matlaging, og gjør ikke maten ultraprosessert. Det er ikke fyllstoffer. Felles for produktene i disse illustrasjonene er at det brukes vesentlige mengder vann, stivelse, sukker og vegetabilsk olje. De inneholder mindre råvare enn hva de ville gjort om du hadde laget dem selv. Det finnes for øvrig også mange varianter i butikken med et betydelig høyere innhold av råvare, og de vil være et bedre valg. Dette ser du ved å lese ingredienslisten.
Ost som ikke er ost Ved å tilsette syrekultur og løpe omdannes melk til ost, men industrien kan lage analog ost. Tygg litt på ordet. For selv om analog ost inneholder melk, er deler av innholdet erstattet av andre ingredienser som stivelse og vegetabilske oljer. Slik kan man bytte ut råvarene med rimeligere ingredienser, og kostnadene går ned. Det er ikke lov å kalle produktene ost og de heter heller pizzatopping eller revet. Dette er det jeg kaller imitasjonsnavn, som kanskje brukes fordi vi skal assosiere produktene med råvarene de forsøker å etterligne?
Ultraprosessert plantemat
Du har hørt det mange ganger før. Et plantebasert kosthold er et bra kosthold, fordi frukt, grønnsaker, nøtter, fullkorn, frø og belgvekster er assosiert med god helse. Å bruke ordet «planter» kan gi deg et inntrykk av at produktet er bedre enn det faktisk er. For plantebasert kan være hele bønner og gulrøtter, men det kan også være potetgull, muffins, vegetarburgere og kjøttdeig, der råvarene er fraværende.
Kvaliteten innenfor vegetarprodukter varierer stort. Noen er laget på råvarer som belgfrukter og grønnsaker, der du både kan se og smake råvarene produktet er laget av. Disse er ofte et bra valg. Men mange vegetar produkter er så langt fra råvarene som det går an. Hele planter kan gjennom flere prosesseringstrinn deles opp til ekstrakter, som så settes sammen til noe som skal etterligne ost, fløte, burgere, pølser eller deiger.
De forsøker å etterligne både smaken og konsistensen som de animalske
33 % svinelever
Leverpostei
33 % Svinelever
leverpostei pølse
Vann, rapsolje, Soyaprotein, løk, eggeplomme, salt, dextrose, krydder, krydderekstrakt, sennepsfrø, antioksidant, konserveringsmiddel, sukker, eddik, maltekstrakt, surhetsregulerende middel, emulgator, fortykningsmiddel, aroma.
Vann, rapsolje, soyaprotein, løk, eggeplomme, salt, dextrose, krydder, krydderekstrakt, sennepsfrø, antioksidant, konserveringsmiddel, sukker, eddik, maltekstrakt, surhetsregulerende middel, emulgator, fortykningsmiddel, aroma.
Pølse
54 % kjøtt
54 % kjøtt
Potetmel, salt, kaliumklorid, krydder, sitrusfiber, dekstrose, stabilisator, antioksidant, konserveringsmiddel.
Potetmel, salt, kaliumklorid, krydder, sitrusfiber, dekstrose, stabilisator, antioksidant, konserveringsmiddel.
Fiskepinner
54 % renskårne fileter av alaska Pollock (theragra chalcogramma)
54% Renskårne fileter av alaska Pollock (theragra chalcogramma)
Hvetemel, vann, vegetabilsk olje, hvetestivelse, rismel, maismel, bakepulver, salt, sennep, druesukker, aroma, hvitløkpulver, hvetegluten, paprika, krydderekstrakt og lecitin.
57 % kjøtt av kylling og kyllingskinn
fiskepinner nuggets
Hvetemel, vann, vegetabilsk olje, hvetestivelse, rismel, maismel, bakepulver, salt, sennep, druesukker, aroma, hvitløkpulver, hvetegluten, paprika, krydderekstrakt og lecitin.
Nuggets
57 % Kjøtt av Kylling og kyllingskinn
Vann, salt, dekstrose, rismel, kikertmel, maisstivelse, maismel, potetstivelse, emulgator, rapsolje.
Vann, salt, dekstrose, rismel, kikertmel, maisstivelse, maismel, potetstivelse, emulgator, rapsolje.
Müslibar
müslibar
34 % havregryn
5 % tørket blåbær
2,5 % frysetørket bringebær
13 % melkesjokolade, fruktooligosakkarid, konsistensmiddel, rapsolje, riskrisp, fuktighetsbevarer e422, emulgator e322/solsikkelecitin.
Frokostblanding
frokostblanding
53 % fullkornshvete
53%
Fullkornshvete.
47%
Sukker, majssemolina, glukosesirup, fettredusert kakaopulver, vegetabilisk olje, salt, naturlig aroma.
Sukker, majssemolina, glukosesirup, fettredusert kakaopulver, vegetabilisk olje, salt, naturlig aroma.
pizzatopping
43 % OST
43% OST
Melk, salt, syrekultur, mikrobielløpe
Melk, salt, syrekultur, mikrobielløpe
52 % PIZZATOPPING
52% PIZZATOPPING
Vann, Kokosolje, melkeprotein, modifisert potetstivelse, salt, smeltet salt, surhetsregulerende middel, konserveringsmiddel, farge, potetmel.
Vann, kokosolje, melkeprotein, modifisert potetstivelse, salt, smeltet salt, surhetsregulerende middel, mysepulver, konserveringsmiddel, farge, potetmel.
variantene har, og markedsfører dem med at de er plantebasert (noen også råvarebasert) og et bærekraftig valg.
Selv om det for mange kan være positivt å kutte ned på kjøttinntaket (spesielt det ultraprosesserte), er det ikke gitt at det å bytte det ut med de ultraprosesserte vegetarproduktene er bedre. Vi har ikke forskning nok til å si noe om hvordan de plantebaserte kjøttalternativene laget på slike ekstrakter påvirker helsen vår. Under produksjonen av ingrediensene, som proteiner, stivelse og vegetabilsk olje, ødelegges matens matriks (se side 58), og mange av de helsefremmende stoffene reduseres. Noe av poenget med ultraprosessert mat er at den fortrenger råvarene. Og spørsmålet er om den er bedre enn maten den tar plassen til, spesielt planteråvarene. Å bruke ordet «plantebasert» om slike produkter er altså en måte å sunnvaske maten på, slik at du kan oppfatte den som sunnere enn den er.
Laget i Norge?
Noen slike produkter merkes med «Laget i Norge». Det er ikke gitt at ingrediensene i disse produktene er norske. Jeg sendte e-post til en produsent av et plantebasert «kjøttprodukt», der jeg spurte hvilket opprinnelsesland ingrediensene hadde. Jeg fikk vite at de fleste ingrediensene hadde europeisk opprinnelse. De kom fra land som Norge, Danmark, Tyskland, Holland, Spania, Serbia, Frankrike og Polen. Hvitløkspulveret kom ofte fra Asia, men her kunne det variere mellom Kina og India. Den ene vegetabilske oljen ble raffinert i Europa, men hadde opprinnelse fra Filippinene, Papua Ny-Guinea og Indonesia. «Laget i Norge» betyr sannsynligvis at ingrediensene har blitt satt sammen til en burger i Norge.
Vi har et eget regelverk for hvordan opprinnelse skal merkes på emballasje dersom man ønsker å opplyse om det. Opprinnelsesland på slike produkter defineres som det landet der den siste vesentlige og økonomisk begrunnede bearbeidingen eller foredlingen finner sted, og som resulterer i fremstillingen av et nytt produkt, eller som representerer et vesentlig trinn i fremstillingen av et produkt. Det er noen unntak for kjøttprodukter, og de går jeg ikke inn i detalj på her.20
20 Mattilsynet. (27. januar 2023). Opprinnelsesmerking. https://www.mattilsynet.no/matogdrikke/ merkingavmat/opprinnelsesmerking#kap3forbrukerskalikkevilledesavopprinnelsesmerkingen
SLIK BLIR DU LURT
det er en myte at sunn mat alltid er dyrt, for det er dårlig butikk å selge mat billigere enn prisen det koster å produsere den. Noe ultraprosessert mat er sykt dyr. Du legger bare ikke alltid merke til det. Ingredion skriver på deres egen nettside at de gjør korn, frukt, grønnsaker og andre plantebaserte råvarer om til valueadded ingredient solutions, altså ingredienser som gir merverdi (dette er ikke unikt for Ingredion). Fyllstoffer og ekstrakter kan kombineres sammen til matvarer som vi er villige til å betale mer for, enn råvarene de kommer fra. Det er nettopp det value added betyr. Produktene er ofte praktiske, mer attraktive og tilpasset våre travle liv.
Dette med pris kan være litt forvirrende, for i noen tilfeller kan maten være dyr, men på andre måter kan den være billig. Jeg skal i denne delen forklare hvordan du selv kan avsløre hvordan maten kan være priset, slik at du unngår å bli lurt.
Se på kiloprisen
Kiloprisen gir deg et riktigere sammenligningsgrunnlag når du ser på hva maten koster. Ser vi på kiloprisen kan råvarer som mais, havre, ris, potet og soya koste betydelig mindre enn deres ultraprosesserte varianter.
Eksempler:
• Havregryn koster 20 kr/kg, men i hylla finner du havrebarer og -kjeks der kiloprisen kan variere fra 50–350 kr.
• Potet koster 15–50 kr/kg, mens kiloprisen på potetgull og annen potetsnacks kan variere fra 100–350 kr/kg.
Disse eksemplene blir aldri helt sammenlignbare, da ultraprosessert mat kan bidra med mer energi. Ofte fordi ingrediensene er mer konsentrert, for som vi var inne på, fjernes ofte vann og/eller de kan være tilsatt sukker, stivelse og vegetabilske oljer. Men i noen tilfeller, slik som når vi sammenligner frokostblanding og havregryn, er energimengden nesten lik.
Disse pakkene ser relativt like ut i størrelse. Frokostblandingen koster det dobbelte av havregrynspakken. Men ser du på kiloprisen blir differansen enda større, fordi de fleste pakkene med frokostblanding har et betydelig mindre innhold enn havregrynspakkene. Kjøper du frokostblanding, kjøper du mindre mat til en høyere pris. Ser du på kiloprisen, vil den avsløre at de ultraprosesserte produktene ofte er dyrere enn råvarene de stammer fra.
Tror du at du spiser sunt når du velger frokostblanding med bilde av bær eller matvarer merket med «fullkorn», «uten tilsatt sukker» og «proteinrik»?
Sannheten er at du blir lurt.
Matindustrien bruker betydelige krefter for å overbevise deg om å velge deres produkter. Ofte er de varene som markedsføres som gode kjøp, også de som inneholder minst råvarer og mest fyllstoffer. Disse hypervelsmakende produktene er beriket med smaksforsterkere, som aroma og fargestoffer, for å gi deg noe med digg smak og konsistens. De er designet for å gi deg en umiddelbar lyst etter mer.
Er du ikke oppmerksom, kan du bli ledet til å ta valg som egentlig ikke er dine.
I denne boken får du vite hva som skjedde med maten, og om fyllstoffene du bør styre unna. Jeg forteller deg hvordan du tar råvarebaserte matvalg, og gir deg kunnskap som gjør at du kan gjennomskue kynisk markedsføring – og ta makten tilbake.
Du har rett til å vite hva du selv spiser!
Susann Stave har master i samfunnsernæring og jobber til daglig i Barnematbyen. Hun brenner for at vi skal kunne ta informerte matvalg for oss selv og barna våre. På Instagram bruker hun kontoen @susann.stave til å dele kunnskapsbasert innhold om kosthold og helse.