I hodet på mannen by Frisk forlag

I HODET PÅ MANNEN De store spørsmålene

på sexologens kontor

Andreas Håheim

INNHOLD Innledning

Det gøye paret med det seriøse problemet Det gøye paret som kanskje har spilt sjakk

9 46

Skal jeg snu? Jeg gruer meg Dagen før dagen

64 88 125

Pornomannen Nora

137 167

Etterord

187

INNLEDNING I hjertet av en liten by, mellom diskré gater og anonyme bygninger, finner man et kontor som bærer på utallige historier. Dette er mitt domene som sexolog, et sted der mennesker av ulike aldre og bak grunner søker etter svar og forståelse. Gjennom årene har jeg fått gleden av å møte utallige mennesker og bli kjent med deres unike historier. Denne boken tar deg med inn i mitt kontor, der du blir kjent med fire fiktive personer, skapt av mine erfaringer og innsikten mennesker har gitt meg. De bærer med seg den sammensatte reisen gjennom mannens indre verden, utfordringene i parforholdet og for holdet til kvinnen. Disse historiene er som speilbilder av de mange sjelene som har satt sin lit til meg og delt sine mest intime ønsker og bekymringer. Gjennom prosaens uendelige muligheter ønsker jeg å formidle de dyptgående og ofte skjulte aspektene ved å være mann i dagens sam funn. Ved å lese disse historiene vil du oppdage at menn er mye mer enn det samfunnet noen ganger tillater dem å være. Vi vil utforske deres lengsler, usikkerheter og kampen for å finne sin plass. Denne boken er en invitasjon til å utforske det som ofte forblir usagt, og åpne opp for en dypere forståelse av menn og deres følelsesliv.

På disse sidene vil du oppdage at menn er mer enn bare stereo typier og klisjeer. Vi vil utforske de komplekse lagene av mannens indre verden og dykke ned i hans utfordringer i forholdet til kvinner, i parforholdet og med seg selv. Fra savn til begjær, fra tvil til styrke. Boken er en invitasjon til å forstå mannens reise, slik at vi kan bygge broer av forståelse mellom kjønnene. For å skape sunne og balanserte relasjoner er det nødvendig å se bak overflaten og dykke ned i den kompleksiteten som eksisterer i hver enkelt mann. Vi tren ger å lytte, åpne vårt hjerte og ta varmt imot følelser og utfordringer som gjør oss til mennesker. Velkommen til denne utforskningen av mannens indre liv, par forholdets vekst og en reise mot større forståelse. La oss begynne å løfte sløret og se hva som ligger under overflaten av det vi tror vi vet om mennene i vårt liv.

DET GØYE PARET MED DET SERIØSE PROBLEMET Vi er et par som sliter med sexlivet vårt. Vi har nesten ikke sex lenger. Det virker som han ikke har lyst på meg lenger. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg vil gjerne bestille en time hos deg. Vi kommer begge to. Hei! Passer det neste torsdag kl. 08.30?

Ja, det passer bra. Fint, snakkes da.

Det banker på døren. Inn kommer det som på mange måter er et klassisk pent par i 30-årene. Alle har med seg sin egen unike person lighet, men også parpersonligheten. Derfor blir alle spennende på hver sin måte, og jeg er alltid spent på hva som kommer, selv om problematikken er velkjent: Vi har for lite sex. Det får meg til å tenke på alle disse artiklene, overskriftene, rådene som verserer i aviser, på nett og sosiale medier. Er det i det hele tatt mulig å definere «slik lykkes dere i sengen» eller «ti veier til den beste sexen», når alle menneskene som kommer inn her, er så vidt forskjellige, og så forskjellige som par? Jeg tror ikke det, det er komplekst, og det finnes ingen fasit, bare ulike historier som må møtes. Jeg gleder meg til å bli kjent med dette paret. De ser nå ikke veldig stresset ut, noen av dem. Spennende.

Hei sann. Andreas her. –

Hei sann. Gitte, hyggelig.

–

Sveinung, hyggelig.

–

Skal vi sette oss i sofaen?

Ja, dere kan sette dere hvor dere vil, noen velger sofaen, noen velger stolene, alt etter hvordan dagen er. –

Kom, Sveinung, vi setter oss i sofaen.

–

Det går greit. Jeg setter meg i stolen her, jeg.

–

Herregud, Hvorfor det?

–

Hehe, jeg setter meg i sofaen. Slapp av, jeg bare fyrer litt på deg.

–

Dust, det er bare sånn han er.

Hehe, jeg er vant med mange mulige innganger til dette kontoret her. Det er mange som er veldig nervøse når de kommer inn denne døren. Jeg hadde en gang en inne her på kontoret som snublet i teppet der og falt over bordet. Han kom seg gjennom timen, han også. –

Haha, gikk det greit med ham da, ble han skadet?

Nei da, det gikk bra med ham.

–

Men vi er ikke nervøse, vi, altså. Vi har gledet oss til denne timen, eller ikke gledet oss, men er klar for å jobbe med for holdet.

–

Snakk for deg selv!

–

Dust, du stresser ikke, du heller. Nå tøffer du deg bare til. Vi er veldig klar for dette.

–

Hehe, ja, vi er kjempeklar.

Det er lov å ikke ha den helt samme innstillingen til å være her, det er jeg vant med. Her kommer det alle ulike varianter. Men jeg syns jo ikke dere virker veldig stresset, da, det er jo et godt utgangspunkt. Tenkte jo først å bli litt kjent med dere, før vi hopper i hvorfor dere er her. Hvor lenge har dere vært sammen? –

Vi ble sammen da vi var 17 år, så nå har vi vært sammen i …

–

En evighet.

–

Ahhr, slutt å tøffe deg til, ta det litt seriøst.

–

Ja da, jeg bare tuller.

–

Ja, vi ble sammen på videregående, og nå er vi begge 34, så det blir jo sånn cirka 17 år. Herregud Sveinung, vi har vært sammen i 17 år.

–

Jepps.

–

Ja, og så har vi to unger, en jente på 13 år og en gutt på 11. Amalie og Gustav.

Jøss, dere var unge da dere fikk unger, da. –

Ja, men det var planlagt altså, vi ville ha barn så tidlig. Vi var liksom klar for det. Treger ikke på det, de er to herlige unger. Har du unger?

Ja da, jeg har to unger på to og fire, eller snart tre og fem, faktisk. Begynte litt senere enn dere, jeg, var 40 da minstemann kom. –

Oi, hvordan er det, å få unger i den alderen? Det vet jeg ikke om jeg hadde taklet.

–

Gitte, skjerp deg, det er han som skal spørre oss hvordan vi har det, ikke omvendt.

–

Hva da, må jo få lov å spørre. Det er jo interessant.

Hehe, det går bra, vet du. Jo, det har egentlig gått veldig bra. Fikk jo levd en del før jeg fikk unger, da. Det som er mest spesielt, er at jeg er faktisk langt fra den eldste som henter i barnehagen. Det hadde jeg kanskje trodd, men det er mange menn som henter i barnehagen, som er mye eldre enn meg, oppi 50-åra tror jeg faktisk det er. –

Åhh, sånn kull nummer to med mye yngre dame, sikkert. Det hadde du likt, Sveinung, hæ, funnet deg en på 23 og klemt ut et kull nummer to.

–

Hahaha, nei du, Gitte, det hadde jeg ikke orket. Jeg har nok med dem jeg har med deg. Men en på 23, tjaa, kanskje det, ja.

–

Dust.

Haha, nå er det nok sikkert noen av dem som er på kull nummer to, men det vet jeg ikke noe om. Det er sikkert begge deler da, tenker jeg. 12

–

Men sånne menn som finner seg yngre damer og får barn igjen, vil de det da, egentlig, eller er det bare for å please dama? Jeg skjønner ikke det der, jeg, det må jo være ganske slitsomt å ha kull nummer to med en yngre dame.

Folk har ulike grunner til å skille lag og danne nye familier. Forhold og nye begynnelser er komplekse. Noen ganger tiltrekker det å starte på nytt, andre ganger ikke. Å få barn med en ny partner kan bringe glede for noen, mens det kan være stressende for andre. Variasjonen er bred, og selv om det er vanskelig å konkludere, har forskning pekt på hvilken gruppe som har lavest skilsmisserate. Kan du gjette hvem? –

Hmm, spennende, jeg tror de som finner seg en ny, yngre dame, som har mange penger, og så blir hun en sånn trofékone. De går ikke fra hverandre, tror jeg, men da er det ikke kjærlighet, da er det pengene.

Haha. –

Jeg tror faktisk det er de med to postkasser. De som har gått fra kone eller mann og treffer en ny, men velger ikke å bo sammen.

–

Hææ, hvorfor tror du det? At det er de som holder lengst?

–

Jeg har faktisk lest det en plass. Men jeg ser den. Det er jo ikke guds lykke å bo sammen, da, også beholder du spenningen lenger, tror jeg. Da har de jo noe å snakke med hverandre om når de treffes, for de går ikke oppå hverandre hele tiden. Jeg tror det er grunnen til at de holder lenger.

–

Dust, hva mener du med det? Det funker jo ikke i lengden å ikke bo sammen. Det hadde jeg aldri greid. Ja, hva er svaret, Andreas? 13

SKAL JEG SNU? Hei sann. Jeg er en mann på 42 år som sliter med prestasjons angst og ereksjonsproblemer. Det har egentlig vært sånn hele livet, men nå må jeg gjøre noe med det. Jeg har vært hos legen og urolog. De har konkludert med at det ikke er noe galt med meg fysisk, men at dette ligger i hodet. Jeg er separert og har truffet en ny dame, og ønsker å bli kvitt dette problemet nå. Håper dere kan hjelpe meg. Hei sann. Passer det med time 04.06.22 klokken 14.00?

Supert. Passer bra det. Snakkes da.

TIME 1: Inn kommer en høy, maskulin mann på nærmere 1,90, godt trent virker han også. Som veldig mange menn som kommer inn denne døren, uttrykker ansiktet litt tvil og nervøsitet. Det skal egentlig være litt sånn, tenker jeg. Det er en terskel å ta kontakt med sexologen, begynne å utbrodere om seg selv, og det er en enda større terskel å faktisk komme på timen. Kontoret vårt ligger i andre etasje, og disse trappene kan oppleves tunge å gå, spesielt for menn. Jeg har opplevd flere ganger at menn ikke kommer til timen, selv om de må betale for ikke å ha møtt. Jeg tror dette bunner i at mange menn aldri har snakket om sin egen sårbarhet, og på vei opp trappene kommer erkjennelsen av at dette blir for vanskelig, for utrygt, og for jævlig til å gjennomføre. 64

Erfaringsmessig er det vanskelig for menn å erkjenne en sårbarhet, og det er mye lettere å rømme fra den. Menn kan ofte tenke: Jeg snur heller og går hjem og satser på at dette går over av seg selv. Vi menn tenker ofte sånn. Det går over av seg selv. Det er lettere å tenke sånn enn å angripe sårbarheten, vi trenger ikke å snakke om det.

Hei sann. Andreas her. Gikk det greit å finne frem? Kan være litt kronglete å finne denne bygningen. –

Jo da, det gikk greit, det. Jeg har bodd i området før. Hvor skal jeg sitte?

Jeg henviser ham til sofaen. Vi har kjøpt en ganske komfortabel sofa, sånn at det i hvert fall skal være avslappende å sitte når du kommer her. Vi snakker først litt om løst og fast, hvor Lars jobber, om han har unger og sånne ting. Det er viktig å bruke litt tid på å få Lars til å føle seg vel. Jeg føler ofte at å snakke om ting som jeg har felles med dem som kommer her, letter litt på stemningen og gjør alvoret litt mindre. Jeg tror også det skaper mer tillit å vise at vi bare er to mennesker som sitter her og skal snakke med hverandre, det ufarliggjør litt. Lars forteller at han er separert, og at han og kona Stine har hatt problemer over lang tid. Han husker ikke helt når problemene med kona begynte, men det var før barna, egentlig. Han har alltid vært glad i kona, men hadde liksom hele tiden en plan B i hodet, der han tenkte at det ikke var henne han skulle bli gammel med, men noen andre. Jeg spør Lars om han har snakket med noen andre om dette opp gjennom årene. Svaret kommer kontant og rungende. –

Nei.

Så du har gått med mange tanker om livet med kona di, utfordringene, kranglene og undringene helt alene.

–

Ja, jeg har aldri snakket med noen om dette før nå. Hvem skulle det være?

Har du kamerater? –

Ja, jeg har en del gode kamerater, men vi snakker aldri om slike ting. Vi gjør ting sammen og snakker om jobb og sånn, men aldri om slike ting.

Det er jo litt sånn vi menn er, kanskje, vi snakker ikke så mye om ting. Du er ikke den eneste mannen som kommer inn her og sier at det er første gang du prater om alvorlige ting. Det er jo litt synd, da, for det betyr jo at det er mange menn som går alene med utfordringene sine. –

Er det ikke bare sånn vi menn er, da?

Både ja og nei, det er ikke helt kjønnsbetinget, da, men vi menn kommer jo veldig dårlig ut av det på statistikker når det gjelder å oppsøke hjelp eller be om hjelp, og så er vi jo kanskje ikke så gode til å snakke med venner heller. Min erfaring som sexolog er at for de mennene som oppsøker meg, er jeg den første personen de forteller om sine utfordringer. Ta ereksjonssvikt som et eksempel. Se for deg kameratgjengen på ti som sitter og ser på fotballkamp. Av disse ti har sannsynligvis halvparten hatt en eller annen utfordring med ereksjonen. Men de kommer aldri til å si det til hverandre. Det blir heller snakk om alle andre trivielle ting, så sitter hver og en alene med sine utfordringer og føler seg kanskje som den eneste i verden som har denne utfordringen. –

Ja, jeg kan kjenne meg godt igjen der. Jeg har aldri fortalt noen av mine kompiser om mine utfordringer med sexlivet.

Men nå er du jo her, og det er jo kjempebra. Kan du fortelle litt om forholdet du hadde til kona? –

Vi ble sammen da vi studerte, siste året på ingeniørstudiet. Hun var sykepleierstudent. Ja, hva skal jeg si. Vi ble sammen. Husker ikke helt hvordan det ble til, de greiene der. Det var vel en fest eller en tur på byen. Jeg overnattet, og så begynte vi å treffes. Det var veldig greit, det. Vi hadde en del felles venner i håndballmiljøet. Jeg spilte på studenthåndballaget for herrer, og hun spilte på damelaget. Jeg hadde jo sett på henne før, men jeg husker jo at jeg så på hele damelaget, eller i hvert fall mange av dem. Kanskje litt tilfeldig at det ble oss, da, når jeg tenker meg om. Men ja, vi ble ferdige med studiet, bodde fremdeles hver for oss, fikk jobb begge to og flyttet sammen etter et års tid. Vi leide først, på Storhaug. Det var fremdeles litt festing og byturer i den tiden på meg, mens hun likte seg egentlig mest hjemme. Merkelig å tenke på den tiden, for vi snakket ikke sånn kjempebra sammen den gangen heller. Det var bra, det var det, men ikke mer heller. Jeg husker at det var litt stress da vi flyttet sammen. Vi kjente ikke hverandre så veldig godt selv om vi følte det var rett. Jeg husker en kveld tidlig etter at vi hadde flyttet sammen. Jeg kom hjem fra trening, og hun hadde kveldsvakt. Jeg slang meg ned på sofaen og hev en grandis i ovnen. Jeg må ha sovnet på sofaen, for jeg husker jeg våknet av at det smalt litt i døren. Så kom hun inn døren og bare så dumt på meg. Det ble vår første minikrangel etter at vi flyttet sammen. Hun var irritert for at det så jævlig ut på bordet, med en colaflaske og en grandiseske, og at det var en del oppvask på kjøkkenet. Jeg husker jeg tenkte: «Hva faen, dette gidder jeg ikke, skal hun nagge sånn for ingenting?» Det ble en del sånne mini krangler etter at vi flyttet sammen.

Hvorfor tror du at hun reagerte sånn den kvelden? 67

–

Vet ‘a faen. Hun hadde sikkert hatt en dårlig dag på jobben eller noe sånt. Men jeg begynte jo å lure på om det var sånn det skulle bli, og det ble det jo for så vidt.

Snakket dere om hvorfor hun reagerte sånn? –

Dette er mange år siden, så det husker jeg ikke. Men jeg husker at vi gikk og nagget på hverandre veldig mye de første årene etter at vi hadde blitt samboere. Det var egentlig ikke så veldig kjekt, og jeg begynte å se på andre. Ja, gikk liksom rundt og tenkte at jeg ikke var helt fornøyd i dette forholdet. Så mye på andre damer og tenkte at de var noe annet, noe spennende, noe annet enn henne. Har aldri vært utro, men har hatt lyst mange ganger og blitt kåt på andre damer. Fikk veldig følelser for en annen på jobben en gang for sju–åtte år siden. Gikk og tenkte på henne hele tiden. Det var på mange måter en spennende tid, men samtidig helt forferdelig. Jeg brukte altfor mye tid på å gå rundt og tenke på henne, mens jeg var sammen med kona. Jeg gjorde aldri noe med det, annet enn å tenke på det. Tenke på hun andre. Jeg kunne sitte og se på bilder av henne på Facebook, mens jeg og kona så på film. Kona merket jo at jeg ikke var til stede, men hun sa aldri noe. De gikk over, de følelsene for hun andre, men det varte ganske lenge. Sikkert et år. Når jeg tenker tilbake, tror jeg det var da denne tausheten mellom meg og kona virkelig startet. Jeg var jo ikke på denne planeten, hodet mitt var en annen plass. Jeg hørte ikke etter når hun snakket, bare gledet meg til å komme på jobb, slik at jeg kunne se hun andre.

Hvorfor stoppet disse følelsene for hun andre opp? –

Kona ble gravid med vårt første barn. Det var ikke sånn at jeg gjorde noe spesielt, men det var liksom sånn at følelsene

til kona endret seg da. Vi hadde det faktisk ganske bra under graviditeten. Det var liksom noe nytt, noe felles, noe vi kunne bruke tiden vår på. Vi snakket ikke så mye om oss, men om babyen som skulle komme. Kona hadde en fin graviditet, og alt gikk egentlig bra med den, og vi gikk inn i modus sammen der vi ventet på noe. Det var egentlig en bra tid når jeg tenker tilbake på det. Så kom Lukas. Gutten vår. Jeg syntes det var stressende å være far i begynnelsen. Visste ikke helt hva jeg skulle gjøre. Lite søvn, lite trening, lite av alt, egentlig. Vi hadde det ganske bra, men herregud, så sliten jeg var til tider. Alt var liksom i ubalanse, søvn, trening og jobb. Jeg kjente litt på at jeg mistet meg selv litt. Fikk liksom ikke lov eller tid til å være voksen lenger. Dette var ganske slitsomt. Hvordan hadde dere det sammen da, du og kona? –

Det var ikke så mye tid til oss. Vi snakket egentlig ikke sammen, vi snakket om praktiske ting som måtte gjøres, praktiske ting i forhold til Lukas. Det var ikke mye vi snakket om oss når jeg tenker meg om. Det var egentlig litt herlig å gå på jobben, for da fikk jeg litt fri. Det var egentlig en fin tid, og jeg likte å være i pappaperm. Men det var ikke så mye oss i denne perioden. Tror ikke vi hadde sex på seks–sju måneder etter Lukas ble født. Jeg hadde ikke lyst på sex heller. Det var egentlig litt herlig å slippe sex. Men etter sju måneder så ble det litt sånn, nå må vi ha sex, dette blir jo for dumt. Men det var ikke noe god sex, det ble veldig stressende, dette med sex etter dette, for det gikk så lenge mellom hver gang. De gangene vi hadde sex, var det liksom litt sånn pliktløp, for det var så lenge siden. Jeg tror faktisk det har vært litt sånn siden da, selv om vi har hatt ok sex også, da. Julie kom jo to år etter, da var det litt det samme. Da tok det fem måneder før vi hadde sex, men det var også litt sånn pliktløp. 69

PORNOMANNEN Hei, jeg sliter med porno. Kan jeg bestille en time? Jeg har ledig neste onsdag kl. 12.00. Passer det?

Ja. Kjempefint, snakkes da.

Ja.

TIME 1: Inn kommer en liten, sterk kar som jeg vil plassere i 40-årsalderen. Ser i hvert fall sterk ut. Blondt hår, med litt begynnende grått preg. Ved første øyekast tenker jeg at han ser veldig nervøs ut, det ser nesten ut som han han vil snu og springe ut døren. Dette er ikke så uvanlig når bestillingen er knyttet til porno. Det er fortsatt veldig mye tabu og skam knyttet til porno. Jeg tror folk syns det er vanskelig å forutse hva som kommer når de bestiller en time knyttet til porno. Frykten for hva jeg som sexolog skal si, er ofte til å ta og føle på i disse timene. Frykten for at det de holder på med i pornoverden, er galt, og at de er et avvik, er ofte følelser som ligger under overflaten. Jeg tror også noen kanskje tenker at jeg kommer til å anmelde dem hvis de sier hva de holder på med. Kunnskapen rundt porno er veldig begrenset, og tabu og skam rår, vi sier ikke til naboen at vi ser på porno, i hvert fall ikke når vi har passert 30. Jeg kan godt skjønne at det gjør at den personen som står her foran meg nå, føler seg

137

litt liten og redd, mens han egentlig burde føle seg stolt og tøff. Det er jo en som tar tak i de eventuelle utfordringene han har i livet sitt. Jeg ser fort at her må jeg tre varsomt, hvis ikke skyver jeg denne personen vekk fra meg med en gang. Her må vi skynde oss sakte. For å hjelpe mine klienter til å føle seg mer komfortable og avslappet i vårt bekjentskap, starter jeg vanligvis med å bli kjent med dem og deres hverdag før vi går inn på problematikken som har brakt dem til meg. Dette kan innebære å spørre om deres interesser, hobbyer, arbeid eller andre ting som kan hjelpe meg å forstå mer om deres liv og bakgrunn. Jeg ønsker å skape en varm og empatisk atmosfære hvor mine klienter føler seg respektert og hørt. Ved å investere tid i å bygge tillit og få mine klienter til å føle seg mer avslappet, kan jeg hjelpe dem med å senke veggen av skam og åpne seg om utfordringene de møter knyttet til porno. Jeg tror på å møte mine klienter med en åpen og aksepterende holdning, slik at de føler seg fri til å uttrykke sine tanker og følelser uten frykt for å bli dømt. Dersom jeg for eksempel hadde startet samtalen med å snakke direkte om porno og utfordringer knyttet til dette, tror jeg at mange hadde låst seg og distansert seg i samtalen. Vi trenger å føle oss menneskelige for å snakke om tabu og skambelagte utfordringer. Jeg tror ikke dette gjelder bare i terapirommet, men i enhver setting når vi skal prate sammen om vanskelige ting. Vi må varmes litt opp først og føle oss trygge i situasjonen. For at noen skal åpne seg om konkrete ting, må vi vise dem at vi er nysgjerrige på andre sider av dem også.

138

Hei sann. Andreas heter jeg. Du kan bare sette deg ned i sofaen. –

Ja, hei, Espen her. Var det her jeg skulle sitte?

Ja da, bare slå deg ned. Var det vanskelig å finne frem? Det er litt sånn krøkkete å finne frem, syns jeg, du må liksom inn i den der firkanten. –

Nei da, det gikk greit, det. Jeg brukte Google Maps, så det gikk greit.

Hvor er du fra, da? Du har jo ikke en utprega Stavanger-dialekt. –

Bjerkvik, en liten plass i Nord-Norge utenfor Narvik.

Ahhh, i Bjerkvik, der har jeg vært mange ganger. –

Åhhh.

Ja, jeg har en kone som kommer fra Narvik, så vi har stoppet mye i Bjerkvik, på vei til og fra flyplassen. Herlig da broa kom, da, så tar det en halvtime kortere til Narvik. Og så var jeg i Bardufoss i militæret, så jeg husker vi kjøpte sånn 700-gramsburgere på den der fastfooden i Bjerkvik. –

Haha, ja de har mange prøvd seg på uten å klare å spise. Jeg jobbet faktisk på den fast-fooden da jeg var ungdom. «Det lille kjøkken» heter det nå, og er kjent for burgeren. Men jeg tror ikke de har de 700-gramsburgerne lenger.

Ska sei, så du har jobba der, ja. Hvilken modell er du? –

79-modell.

139

Ahh, ett år yngre en meg, da. Kanskje du jobba der når jeg hev i meg en 700-grams. –

Kanskje det.

Men nå bor du Stavanger. Hva gjorde at du flytta til Stavanger? Bodd her i mange år? –

Jeg flytta her da jeg begynte å studere. I 2001. Begynte på petroleumsingeniør på UIS. Så har jeg blitt her, fikk jobb.

Hvor jobber du? –

Equinor. Har jobbet der siden jeg var utdannet i 2005. Tok Sivilingeniørstudiet etter petroleum og fikk jobb med en gang.

Så greit, trives du? –

Ja, vært der i 18 år snart, så vil si at jeg trives, ja.

Ok, så fra Bjerkvik til Stavanger, jobb i olja. Kone, barn? –

Ja, gift, har to døtre på 16 og 14 og en sønn på 10.

Såpass, stått på du, da. Jeg har små, jeg, var litt sent ute. En datter på to og et halvt og en sønn på fire og et halvt. –

Hehe, misunner deg ikke den tiden. Det var stress, husker jeg.

Ja, det kan bekreftes, men går som regel greit, da. Har jobbet i utekontakten, så vil vel si at det ikke er a walk in the park med fjortiser i hus heller.

140

–

Hehe, nei, det kan du si. Men de er greie, de, syns det var mer stress da de var små.

Kone, hvor lenge har dere vært gift, da? –

Hmm, i år blir det vel tolv år. Vi giftet oss da Maja var to år, så ja, tolv år. Traff hverandre på studiet. Hun jobber faktisk på Equinor, hun også.

Såpass, det vet jeg ikke om jeg hadde orket, jobbe sammen. –

Ikke samme avdeling, så vi ses ikke på jobb. Men kjører sammen til jobb, da. Det går veldig greit, det.

Hvordan er ståa i Equinor om dagen da, går det bra? Hva er det du gjør der? –

Jo da, det går bra i Equinor. En del søkelys på sikkerhet om dagen, i forbindelse med Ukraina. Jeg jobber på prosjekt knyttet til Johan Sverdrup.

Ahh, er du offshore, da? –

Nei, ikke så mye offshore. Kun et par ganger i året. Var en del offshore i begynnelsen av karrieren, men helt greit å slippe det.

Så bra. Og nå er du her. Du skrev ikke så mye i bookingen din, annet enn at det handlet om porno. –

Ja, ehm, det er, ja, det er den pornoen, da. Jeg ser en del porno og lurer på om jeg er avhengig. Uff, jeg syns det er vanskelig, dette her, ja. Ja, jeg tror jeg er avhengig av porno, det er derfor jeg er her. Jeg syns det er vanskelig å snakke om. 141

BLI MED TIL SEXOLOGENS KONTOR – OG INN I HODET PÅ MANNEN Basert på møter i sitt yrke som sexolog, gir Andreas Håheim liv til fire fiktive personer som bærer på mannens indre verden, utfordringene i parforholdet og forholdet til kvinner. Disse dyptgående historiene er speilbilder av virkelige menneskers mest intime bekymringer og lengsler. Boken inviterer deg til å utforske de skjulte aspektene ved å være mann i dagens samfunn og de tre vanligste grunnene til at menn oppsøker en sexolog: manglende sexlyst, ereksjonsvansker og utfordringer knyttet til porno. Du vil oppdage at menn er mer enn stereotypier, og får dykke ned i deres komplekse indre verden. Dette er en invitasjon til å forstå mannen, bygge broer mellom kjønnene, og skape sunne relasjoner basert på ekte forståelse.

DENNE BOKA ER ET MUST FOR MENN SOM VIL FORSTÅ SEG SELV BEDRE – OG FOR OSS SOM LURER PÅ HVA SOM SKJULER SEG UNDER OVERFLATEN TIL MENNENE I VÅRE LIV.

Andreas Håheim har arbeidet med mennesker i sårbare situasjoner i over 20 år. Foruten å være ansatt ved Universitetet i Stavanger driver han Stavangersexologene. I sitt virke som sexolog er Håheim opptatt av å være talerør for å oppklare mytene rundt menns seksualitet. Dette arbeidet har vært inspirasjonen til å skrive denne boken.