Ikke bare en følelse

Aili Kristina Hannisdal

Hvordan våge å lytte til følelsene du helst vil unngå, for å finne veien til lykke – og deg selv

«Det ledige språket gjør denne boken helt spesiell: En to hundre siders peptalk, full av faglig og personlig klokskap.»

Peder Kjøs, psykolog og forfatter

Det kan være vanskelig å tro på noe du aldri har opplevd. Men at du ikke kan se det, betyr ikke at det ikke finnes, eller at det ikke kan være innen rekkevidde for deg.

Du finner alle her

Jeg har unngått følelsene mine store deler av livet.

Dette har vært en vanskelig bok for meg å skrive, både fordi jeg er en veldig privat person, og fordi jeg ikke ønsker å fortelle noen andres historie. Det er virkelig med blandede følelser at jeg eksponerer mye av dette, men jeg gjør det med mål om å tydeliggjøre viktigheten av å se ting slik de er, slik at vi kan eie våre følelser og vår historie. Hvis historien vi forteller oss selv er justert av hensyn til noen andre, er faren stor for at følelsene vi sitter igjen med ikke matcher, fordi følelsene dine er en slags oppsummering av den sanne historien. Likevel er min overbevisning at vi mennesker gjør det beste med det vi har, og at vi alle derfor er best tjent med å forsøke å se de lange linjene, inkludert «hjertet» i generasjonene før oss, fremfor å søke hevn eller oppgjør – som ofte kan etterlate oss i bitterhet. Hvis vi kan klare å forstå, gi mening til og tilgi, kan vi også frigjøre oss selv fra å gjenskape vonde mønstre og overføre familiedrager til andre. Vi kan istedet bruke ressursene våre på å leve dette livet som vi har fått utdelt, på en måte som gir mening for hver og en av oss. For det har vi lov til, og dette handler om å gi seg selv tillatelse til akkurat det.

På grunn av kaoset jeg har vokst opp i, som min unge hjerne den gang ikke var i stand til å forstå, var det å unngå ubehag og vonde følelser lenge min mestringsstrategi. Jeg visste ikke den gangen, at det skulle gjøre det så vanskelig for meg å finne min plass i verden.

Jeg har tatt mange valg i livet basert på hva de rundt meg synes eller forventer, og ofte glemt meg selv. Jeg har stort sett følt meg annerledes og rar hele livet. Jeg er introvert, og gav opp en hel musikk-karriere fordi jeg ikke klarte å håndtere sceneskrekk og prestasjonsangst. Selv om jeg har nådd mange av målene og drømmene mine, kan jeg av og til føle meg som en slags bedrager, som at jeg ikke kan nok, og er redd for at det jeg gjør ikke er bra nok.

Nå har jeg endelig kommet frem til at det er helt greit, at det er helt vanlig å føle på disse tingene, og at det er akkurat de samme u-perfekte delene av meg selv om gjør meg til den jeg er, og som jeg skal være.

Men før jeg forstod dette, måtte jeg ut på en reise, for jeg forstod ikke følelser.

Denne boken er ikke en komplett fagbok om hva følelser er, eller om alt det spennende vi i dag vet om følelser. Det er en invitasjon til deg om å bli med på min reise inn i min følelsesverden, med de verktøyene som har hjulpet meg. Kanskje må du lese boken flere ganger, kanskje oppdager du et tema eller to som er ekstra relevant for deg, og som gjør at du ønsker å fordype deg i dette videre. Endring og følelsesforståelse tar tid, for det er hjernen din som skal lage nye spor og nye oppskrifter for ditt liv.

Men en dag våkner du kanskje, som meg, og oppdager at noe er forandret. Noe er ikke like vondt lenger, du forstår reaksjonene dine på en ny måte. Du tenker annerledes om en situasjon som har vært vanskelig og utmattende tidligere, men som du plutselig ikke reagerer like sterkt på som før – det vekker ikke lenger den samme følelsen i deg. Eller kanskje oppdager du at følelsen er der, men mye svakere enn før. Plutselig gjør du ting, uten å nøle, som kjentes helt umulig for deg tidligere, og du oppdager at du liker det i tillegg!

Jeg hadde ikke forstått at ubearbeidede vonde minner og stress fra fortiden kan komme til overflaten i nåtid når de trigges, og gjøre øyeblikket både intenst og forvirrende.

Det vet jeg heldigvis nå. Og jeg oppdaget at vonde følelser ikke er farlige. De går over. At det på mange måter kan være mye farligere å ignorere dem, fordi det kan gjøre at vi på en måte ender opp med å både gå oss vill og å sitte fast i de eksakt samme følelsene og situasjonene som vi prøver så hardt å unngå. Derfor unngår jeg ikke lenger følelsene mine, jeg lytter til dem. Men jeg måtte lære meg hvordan. Jeg visste ikke hvordan man gjør det. Mange av oss leter etter lykken, men den har ingenting med perfeksjon å gjøre. Kanskje vil du tvert om oppleve mer av det gode i livet ditt, når du blir bedre på å være deg selv, og bruker kreftene dine på å finne ut hva det betyr. Mitt håp er at denne boken vil gjøre deg nysgjerrig på deg og dine følelser, og inspirere deg til å bruke dem til å finne ut hvordan du kan leve det livet som er riktig for deg.

I denne boken er det øvelser som oppmuntrer til å gå inn i vonde minner og følelser, slik at du kan bearbeide dem. Dette er ment for arbeid med vanlige problemstillinger. Hvis du har mer alvorlige psykiske vansker, eller er usikker på om du har det, kan det være lurt å ta kontakt med en behandler.

Hvis du har behov for å snakke med noen, kan du ringe Mental Helses telefontjeneste på 116 123. Den er gratis og døgnåpen. Eller du kan skrive med noen på chat­ og skrivetjenesten sidetmedord.no. Denne tjenesten er også åpen hele døgnet.

Forord

Av Peder Kjøs

«Noen ganger, når vi ønsker å åpne en ny dør, selv når den er i oss selv, så må vi lukke noen andre. Og døren jeg åpnet nå, kom med muligheten til å leve et liv med utgangspunkt i meg selv, mine følelser og meg som person. Men jeg hadde en jobb å gjøre. For jeg hadde ingen anelse om hvem jeg var.»

De største spørsmålene i livet kan nok stilles på ulike måter og gis ulike svar, men når vi skreller bort variasjonene, står vi igjen med den samme kjernen: Hvordan skal du vite hva du bør gjøre?

Og svarene som gis i ulike kulturer og til alle tider har også den samme, ganske frustrerende kjernen: Det kommer an på hvem du er, for du er det du gjør. Du bør gjøre det som stemmer overens med hvem du vil være, for det er slik du skaper deg selv.

Og dermed er vi like langt, for hvordan skal du vite hvem du er?

Aili Hannisdals forslag er å føle mer. Skal du vite hvem du er, må du kjenne ordentlig etter.

På en måte er det et tidstypisk svar. I vår tid og i vår kultur kan vi ikke svare på hvem vi er bare ved å vise til statsborgerskap, sosial klasse, kjønn, stamtavle eller yrke. For hvem er du egentlig, bak disse trekkene? Svaret på hvem du egentlig er ligger dypt inni oss, tenker vi. I hjertet. I følelsene. Du er det du føler.

Men er vi ikke da enda en gang like langt? Følelsene er jo så ustabile og utydelige. Hvordan skal de kunne si deg noe om hvem du er og hva du bør gjøre? Er det ikke altfor forenklet å bare si «følg hjertet»?

Her er det Aili Hannisdal gjør et valg, og inviterer deg som leser til å prøve ut det samme. Heller enn å følge den vanligste tråden i

vestlig filosofi og erstatte følelsene mest mulig med den mer stødige fornuften, foreslår Hannisdal at du går dypere inn i følelsene og tar dem på fullt alvor. Ikke i den overflatiske betydningen «følg hjertet», men i en mer utviklet forståelse av at følelser er informasjon.

Følelser er en kroppslig opplevelse som samler i seg alle fornemmelser – de du har akkurat nå og minnene dine, de bevisste og de ubevisste, de mentale og de kroppslige. Følelser er temperaturen og bevegelsen du opplever i deg selv akkurat nå. Samtidig har følelser lang tidshorisont bakover og framover. Du føler noe om historien din, om stedet og tida du lever i, slik du føler at dette henger sammen med hvor du kommer fra. Og det er følelsene som gir mening og verdi til framtida, for du knytter håp og frykt, lengsel og avsky, til det som skal skje, det du vet og det du ikke vet.

Følelser er altså utrolig rikholdig, komplisert og sammensatt informasjon, og denne informasjonen sitter mest i kroppen, mer som opplevelse enn som tanke. Vi skiller ofte mellom kropp og sinn, men skillet er teoretisk, for også hjernen er en del av kroppen. Også tanker, følelser og minner er fysiske, nevrologiske prosesser. Alt er psykisk, og alt er fysisk.

Men så kan det kjennes som om følelsene bare er rot. Vi tviler, vi ombestemmer oss, vi gjør ikke det vi hadde tenkt, vi overrasker oss selv og hverandre. Så hvordan kan vi stole på følelser? Hvordan bli sikrere?

Kunsten er å stole på følelsene selv om de ikke er så tydelige og stabile hele tiden, skriver Hannisdal: «Mange forbinder nok god selvfølelse med å være trygg og sikker. Men det handler enda mer om å være trygg og usikker. At det også kjennes trygt å være usikker.»

Du kommer alltid til å være usikker. Usikkerheten er ubehagelig, for den fører alltid med seg en sårbarhet. Å stole på følelsene handler om å akseptere en viss usikkerhet, og tåle sin egen sårbarhet bedre. Den forsvinner ikke. Å prøve å se bort fra sårbarheten og usikkerheten, for eksempel ved å se bort fra følelsene, kan fort føre til at du lever et liv som etter hvert blir meningsløst og tomt – for det er jo nettopp følelsene som gir livet mening og fylde.

Hannisdal skriver: «Det er derfor jeg pleier å si at for å ha glede av de sterke sidene dine, må du først forstå hva de sårbare delene av deg trenger, slik at de ikke holder deg tilbake med tvil, skam og frykt.»

Men usikkerhet, frykt og skam, det er store følelser, det også. Det kan være fristende å gjøre alt enklere og tydeligere ved å gripe til raske avklaringer. «Bare følg hjertet», sier vi kanskje, men det vi egentlig følger er den umiddelbare lystfølelsen, eller den like umiddelbare frykten for å møte vår egen sårbarhet. Slike kjappe grep kan gi oss en lettvint følelse av å være intuitive og autentiske, men det kan godt være et selvbedrag: «Det vi tror vi vil ha, er derfor så ofte ikke det vi trenger. Og det er i dette svimlende gapet, mellom det du fyller på med og det du egentlig trenger, at energilekkasjen, uroen, søvnmangelen og problemene oppstår. Det er også her vi kan finne løsningen. Det er her du finner rotårsaken til jaget etter ting som fyller gapet, dersom du klarer å avstå fra selvmedisineringen, og rette søkelyset mot det som skjer når du gjør det. Hvis du stopper opp og lytter til følelsene som oppstår, slik at du kan høre de delene av deg du opplever som uakseptable, som du skammer deg over og som du prøver å skjule fra omverden, da kan du begynne å forstå dem og hva du trenger fra deg selv – og be om hjelp.»

Store ord? Ja, det er jo det. Og så store må de være, for de bærer i seg det dypeste alvor, når vi ikke faller for fristelsen til å innbille oss at det er så enkelt som å «kjenne etter». Å kjenne ordentlig etter hva du virkelig føler er et arbeid som krever alvor og fordypning – men som til gjengjeld gir mening, retning og dybde til letingen etter de valgene som best gjør deg til deg selv.

Men det rare var bare det at jeg følte ingenting.

Sommerfuglene, spenningen, forventningen og suget i magen hadde stilnet. Øyeblikkene som vanligvis vekket intens fryd i hjertet, gav i beste fall en slags flat gjenklang i møte med et tomt indre. Hadde jeg ikke visst bedre, som lege, så hadde jeg kanskje lurt på om hjertet fortsatt banket der inne.

Det var den sommeren asfalten dampet av hete og isen smeltet før den rakk å treffe tunga. Vi var så svette om natta at dyna var byttet ut med laken, og i gatene lå en dis, som forsterket døsen jeg selv følte meg fanget i.

Jeg sendte hundrevis av snapper med idyll, smil, latter, grønne trær, bading, prosecco, toppturer og blå himmel, på ekte livsnytersk vis. Om det var meg selv eller de andre jeg var mest opptatt av å overbevise, vet jeg ikke. Det var nemlig ikke hvilken som helst sommer. Jeg var ferdig med medisinstudiet, etter seks år på skolebenken ved Universitetet i Oslo og to år med videregående og realfag på Blinderen før det, for å kunne komme inn. Alt dette var umiddelbart etterfulgt av halvannet års turnustjeneste med en fullstendig skakkjørt work/life balance, hvor det eneste jeg drømte om var å sove.

Alt lå til rette for at jeg, og mannen jeg hadde vært sammen med i åtte år, endelig kunne begynne å leve det livet vi hadde drømt om. Dette var sommeren vi hadde ventet på.

Det skulle være livsglede, frihet, eufori og ekstase. Men lykkefølelsen, gløden, musikken, fargene, alt det som skulle kjennes ekte og friskt og vidunderlig, kjentes mer som et tomt skall. Litt som et forlatt vepsebol, som en gang var fullt av liv og flaksende

vinger. Du vet, de som går i oppløsning når du tar på dem. Jeg ville så gjerne føle noe, jeg ville gjort hva som helst. Jeg ville så gjerne føle alt jeg nettopp hadde snappet om. Bildene beviste at øyeblikkene hadde skjedd, men jeg kjente ingenting.

Jeg har jo gjort alt riktig? tenkte jeg. Jeg hadde tatt de vanskelige valgene, gått de bratte bakkene, fullført det lange studiet på normert tid. Jeg som ikke engang hadde fullført videregående skole med et komplett vitnemål. Likevel følte jeg på en tomhet innvendig, og begynte å frykte at dette var sånn resten av livet skulle føles. Jeg hadde vært «sterk», «flink», «holdt ut» og «presset meg», og det var vel liksom nå livet skulle begynne å kjennes litt lettere, var det ikke?

Tvert imot hadde en liten stemme blitt høyere og høyere gjennom sommeren. En liten stemme inni meg som visste at det var én ting jeg hadde gjort feil hele tiden. Noe jeg hadde ignorert og undertrykket. Jeg hadde ikke lyttet til hele meg selv, kun de stemmene som var målrettet, sterke, flinke og utholdende. De vonde følelsene hadde jeg prøvd å ignorere. Og nå visste jeg at noe på innsiden var på fullstendig kollisjonskurs.

Det var helt i slutten av ferien. Jeg satt alene på en brygge og så utover vannet, og jeg var helt nummen av å ha tatt meg sammen så lenge. Følelsen av å gå rundt halvveis i søvne var jeg for lengst vant til. Skumringen speilet seg i den blikkstille vannoverflaten, som ble mørkere for hvert minutt, perfekt akkompagnert av bryggelukt og saltvann. Tærne mine viftet i det fri. Men jeg kunne ikke følt meg mindre fri. Jeg følte meg fanget av noe tungt og usynlig som ikke ville slippe taket.

Idet låten jeg satt og hørte på fadet ut, traff teksten til låten Falls av Odesza meg som et godstog.

Ever feel like you can’t breathe?

Does the water feel too deep?

Ever feel like it’s too much?

Do you feel like you’re not enough

Everybody falls down, all the way down

You just gotta hold on tight

You gotta get up, gotta get up

Der og da kom noe tilbake til meg, noe jeg egentlig visste fra før, fordi jeg hadde tenkt det for lenge siden. Det var som om dvalen jeg hadde vært innhyllet i så lenge, forsvant.

Det er bare jeg som kan føle mine følelser.

Plutselig stod det så tydelig for meg, at det kun er jeg som har tilgang til og kan føle det jeg føler. Og derfor er det bare jeg som kan ta ansvar for å forstå hvem jeg er, hva jeg trenger, hva jeg liker og hva som skal til for å kjenne at jeg lever.

Det var jeg som hadde valgt det livet jeg levde. Det var resultatet av min egen oppskrift. Problemet var bare at det var ikke mitt, likevel. For jeg lyttet jo ikke til meg selv.

HYBEL

Nøkkelen jeg fikk i hånden med de store bokstavene «HYBEL» påskrevet, kom med en følelse jeg aldri vil glemme. Det sto definitivt ikke på ønskelisten i mitt til da 34 år gamle liv å flytte alene på en 19 kvm hybel. Likevel stod én ting ganske klart for meg: Noen ganger, når vi ønsker å åpne en ny dør, selv når den er i oss selv, så må vi lukke noen andre. Og døren jeg åpnet nå, kom med muligheten til å leve et liv med utgangspunkt i meg selv, mine følelser og meg som person. Men jeg hadde en jobb å gjøre. For jeg hadde ingen anelse om hvem jeg var.

LAG PÅ LAG

Når man hører en sånn historie, er det veldig lett å tenke at det handler om et studie, en karriere, en sommerferie, eller en mann. Men så har det i virkeligheten ingenting med noen av disse tingene å gjøre. Når man er i en slik situasjon, vil tvert imot ingen jobb, mann eller ferie kunne leve opp til det du forventer. For det er ikke der lykken kommer fra.

Bruddet med min daværende samboer satte i gang en kaskade av følelser og minner. Som om en mørk drage våknet fra en lang dvale, og gjorde det umulig å spise, tenke, jobbe og fungere som normalt. All uroen, frykten og utryggheten kom til overflaten og gjorde det umulig å sove i ukesvis, akkurat som om dyret i meg følte seg konstant truet, som om situasjonen jeg var i var utrygg og farlig. Hvis jeg var så heldig å falle i søvn etter flere rastløse timer, våknet jeg ofte gjennomsvett, med høy puls og vonde minner tidlig på morgenen.

Jeg ser tilbake på denne tiden av livet mitt som spesielt kaotisk, og i dag forstår jeg hvorfor. Det var mine gamle sår, som aldri egentlig hadde grodd, som nå åpnet seg. Det var lag på lag med fortrengte følelser og livserfaringer som utfoldet seg. Dette varte lenge. Men i stedet for å unngå det som kom opp, forsøkte jeg nå etter beste evne å forstå følelsene som kom. Jeg var klar. Det hadde blitt så vondt, så slitsomt, så utmattende og så mye følelseskaos, at jeg ikke lenger følte noe. Jeg var klar for endring, og jeg forstod at det kun var jeg som kunne endre det. Sakte begynte jeg å stole på at følelsene mine fortalte hva jeg burde oppsøke mer av i livet, og hvilke situasjoner og mennesker som ikke var bra for meg. Jeg ba om hjelp, jeg tillot meg å ha det vondt, jeg løp mil etter mil etter mil med lydbøker og musikk som hjalp meg fremover. Jeg kjøpte meg små mummikopper og presskanne for én, jeg gav meg selv tillatelse til å ha min følelsesmessige og veldig fysiske reaksjon på alt som kom opp, i stedet for å fornekte det eller forsøke å få det til å stoppe. Jeg oppdaget hvordan følelseshjernen kan servere deg svimlende lykke og letthet det ene øyeblikket, deretter bunnløs sorg og frykt i det neste, når du letter på et lokk som har ligget tungt over hele følelsesregistret nesten et

helt liv. Jeg tillot meg selv å ha ønsker, preferanser og behov, uten dårlig samvittighet, og jeg tillot meg å ikke fungere som normalt.

I stedet for å forsøke å late som om dragen ikke var der, eller å prøve å bli kvitt den, forstod jeg at vi måtte finne en måte å leve i harmoni, sammen.

Det er kanskje noe av det vanskeligste jeg har gjort. Men jeg var bestemt, og jeg oppdaget at selv de vondeste følelser går over – og at jeg tålte mine egne følelser.

SMERTE HAR MENING

Følelsen av ubehag har et konkret formål: Den finnes for å styre deg unna farer, men i en helt annen tid enn den moderne vi lever i. Problemet er at når vi unngår eller flykter unna halve følelsesregisteret, vår egen skyggeside, skaper vi et slags åpent gap inni oss. Dette vil drive oss til å forsøke å fylle gapet med alt som kan lindre det, om så bare i et blaff av et øyeblikk – og særlig når en intens følelse river i kroppen og gjør øyeblikket til noe nærmest uhåndterbart. Alt fra sjokolade, rus eller relasjoner som du vet ikke er bra for deg, kan kjennes helt uimotståelige, selv om det i virkeligheten gjør vondt verre. Så det veldig mange griper etter, bevisst eller ubevisst, for å bevare kontrollen og unngå smerte, fratar dem muligheten til å skape noe nytt. I tillegg skaper slike «løsninger» som regel bare mer smerte. Derfor pleier jeg å si at veien til de gode følelsene går gjennom de vonde.

En følelse er ikke «bare» en følelse. Følelsene påvirker hele kroppen din, inkludert hva du tenker, hvordan du tenker og ikke minst valgene du tar – særlig når du ikke følger med. På den måten kan livets skyggesider, i form av de mørke og ubehagelige følelsene, holde oss fanget i fortiden så lenge vi lever. Denne boken handler om hvorfor følelsene dine er viktige, om sammenhengen mellom følelse og kropp, slik at du forstår bedre hvorfor du kan få smerter i både mage og rygg av å prøve å ignorere følelser – og ikke minst, hva du kan gjøre med det for å kunne leve friere.

Ikke bare en følelse

I dette kapittelet ønsker jeg at du skal bli litt bedre kjent med følelsene dine. Men på en litt annen måte enn du trolig har gjort før. Kanskje kjenner du til grunnfølelsene glede, sorg, frykt, sinne, skam, skyld og avsky? (les mer om dem på side 96). Du har helt sikkert kjent alle sammen! En følelse kan være så potent i seg selv, at det kan kjennes umulig å smile når du er rasende, eller å skjule smilet når du er skikkelig glad. Du skal snart få vite hvorfor det er slik, og hvorfor jeg pleier å kalle følelser for et slags gir. Du vet, når du girer om sykkelen, endrer opplevelsen av sykkelturen seg, for eksempel fra tung til lett. Slik er det med følelser også. De påvirker hele systemet ditt. Målet mitt er at du skal forstå at du i større grad enn du kanskje tror, kan velge gir. I stedet for å ha en opplevelse av at følelsene kontrollerer deg, skal du få verktøyene du trenger for å snu det slik at du kan øve på å ikke bli overveldet av følelsene. Du skal også få lære mer om hvorfor det å ignorere dem er en dårlig strategi, og om hva som skjer når du prøver å unngå dem. Det er nemlig ikke dette som er å ta kontrollen, det er her vi ofte kan miste den. Derfor vil jeg gjerne invitere deg til å bli venn med følelsene dine – også de vonde. I alle fall

såpass godt kjent, at du ikke er redd dem. Først da er det du som sitter i førersetet (eller på sykkelsetet). Visste du forresten at grunnen til at du føler som du føler, ligger nedfelt som en biologisk kode i hjernen din, og at dette er koder som kan endres? Og at du ved å velge en ny oppskrift for hvordan du håndterer livet, kan oppleve at hele din verden endrer seg? Ganske rått, ikke sant? Det er på tide å dykke ned i følelsenes verden – og inn i hjernen din!

Vi lengter etter å bli sett og forstått av andre. Men det vi egentlig trenger, er å se oss selv.

Først da blir alt det andre mulig. Først da vil de stengte dørene inni oss åpne seg, og vi vil kunne oppleve meningsfulle relasjoner, prestere slik vi ønsker, og få glede av det som bor i oss selv, og i andre. Vi trenger riktignok begge deler, men fordi det sosiale er så viktig for oss, så kan det være lett å forveksle det å bli sett av andre, med å se oss selv. Vi tror vi kjenner oss selv bedre når vi blir bekreftet og anerkjent av andre, og kan ende med å prioritere det fremfor å virkelig se hvem vi selv er.

Hjernen din blir til i møte med verden.

Din fysiske hjerne er en slags avstøpning, omtrent som et fingeravtrykk, av alle synsinntrykk, lukter, lyder og fornemmelser som du har opplevd frem til dette øyeblikket.

Tenk litt på det.

Dine små grå, nevronene, og koplingene mellom dem, selve hjernemassen, er dannet på denne måten. Gjennom ditt møte med alt rundt deg, helt fra du åpnet øynene dine, har mange små stykker med tid og øyeblikk blitt noe rent biologisk og fysisk.

Særlig dine møter med andre mennesker gjør noe med deg, former deg, i form av det vi kan kalle biologisk hardkode, som om du var en slags datamaskin.

Men du er ikke en datamaskin.

Der datamaskinens grunnkode og språk består av 0 og 1, bruker hjernen din et helt annet språk, nemlig følelser.

Helt forenklet kan du si at følelsene dine er din hjernes lynraske oppsummering og tolkning av ethvert øyeblikk – slik at du ser øyeblikket i lys av hele din personlige historie, inkludert alt det du ikke husker.

Les den setningen en gang til.

At du ikke kan huske det, betyr nemlig ikke at hjernen din har glemt det.

Alt det du ikke kan huske, alt det som du ikke har et bevisst forhold til, alt det som befinner seg i skyggen din, i blindsonen, det du kanskje ikke helt forstår eller vil forholde deg til med din logiske, tenkende hjerne – det er der likevel. Disse delene og sidene av oss selv og vår egen atferd som vi faktisk er blinde for. Den egentlige grunnen til at du sier ja når du mener nei, eller at du er sliten hele tiden, eller at du blir i den jobben som du egentlig ikke liker. De er med deg, hvor enn du går og hva du foretar deg. Det du føler i et øyeblikk, er hjernen din som forteller deg historien om deg selv.

Nesten som ditt eget, høyst personlige og unike soundtrack, som alltid går i bakgrunnen.

Det kan kanskje virke som noe abstrakt og uhåndgripelig, men følelsene dine er alt annet enn det. Hvis du ser på kroppen som et biologisk maskineri – med nervetråder i stedet for ledninger og blodårer i stedet for rør, kan du se på en følelse som et slags gir –altså noe som påvirker hvordan kroppen «kjører». Hvilken modus den er i. Følelsene har effekt på alt fra hormoner i blodet, signalstoffer i hjerne og nervesystem, alle indre organer, immunforsvaret ditt, blodtrykk, puls og sirkulasjonssystem, inkludert hva du tenker, hvordan du tenker og ikke minst valgene du tar her og nå.

For å holde det enkelt skal vi fortsette å snakke om følelsene våre som et slags gir, og du kan se for deg at det skjer mange endringer i kroppen din, når du bytter følelse.

Se for eksempel for deg de to ytterpunktene utslitt og uthvilt: du vet, de dagene hvor du har sovet tre timer og det eneste du gjør er å lengte tilbake til puta kontra de dagene hvor du våkner oppladet og full av energi, motivasjon og fremtidstro.

Verden rundt oss er jo den samme, men fordi disse to girene –tomgang vs energisk – er så ulike, opplever vi også verden helt ulikt. Det er fordi vi opplever alt rundt oss gjennom oss selv.

Hver gang du tar en treningsøkt eller gjør yoga, spiser noe som er bra for deg (særlig hvis det er i stedet for noe som ikke er det), interagerer med noen som forstår deg, unner deg et skogsbad (hvor vidunderlig er ikke bare ordet?), hører på musikk som rører deg, går barbeint i sanden eller på gresset, eller bader i havet, kan du hjelpe kroppen å skifte gir. Slik kan kroppen veksle mellom forbruksmodus (stress) og reparasjonsmodus (hvile), slik at stresset i livet ditt blir til noe positivt.

Kortvarig stress er i utgangspunktet uproblematisk. Det er noe vi både trenger og avhenger av. Men for mye stress over tid kan gi deg alt fra konsentrasjonsproblemer, søvnproblemer, hukommelsesvansker, motivasjonssvikt, magetrøbbel, kviser, tørr hud og smerter i kroppen. Det kan gjøre deg deprimert eller i aller verste fall gjøre at du utvikler alvorlig sykdom.

Det å ha et bevisst forhold til dette regnestykket, mener jeg er det beste du kan gjøre for å legge til rette for et langt og godt liv, hvor du er i stand til å nyte mest mulig av det, og tilbringe minst mulig tid utslitt, med flatt batteri, hvor alt går på tomgang.

Vi er alle ulike; vi tåler ulike nivåer av stress og belastning før det blir for mye. For noen ville en time yoga hver morgen sendt stressnivåene helt ut av kontroll, for andre er det vidundermedisin for både kropp og psyke.

Nettopp derfor er det så viktig at du blir kjent med deg selv, slik at du kan finne ut hva som gir balanse og overskudd for akkurat deg.

Du er den viktigste ressursen du har, og en følelse er IKKE bare en følelse. Den påvirker hele deg og endrer selve filteret som du ser livet ditt igjennom. For det du føler, det gjør noe med deg, langt utover det du kanskje er klar over, og det er det denne boken handler om.

Den handler om å føle det.

Hva er det som virkelig gir deg sommerfugler i magen, som tar deg inn i flytsonen eller over i giret hvor du kjenner at skuldrene senker seg? Få det inn på den daglige to do-listen slik at du gjør mer av det. Lag gjerne en liste som du alltid har tilgjengelig!

STYRT AV FØLELSER?

Forenklet kan vi si at vi tar valg på to måter: Basert på logiske resonnementer, altså forslag som vår logiske, ressurssterke prefrontale cortex gjerne serverer oss, eller basert på hva vår emosjonelle, følelsesstyrte hjerne mener om saken. Balanse her gjør oss i stand til å ta veloverveide vurderinger, basert på både den enorme mengden ubevisst informasjon som vi oppfatter i form av følelser, satt sammen med logikk, konsekvens og analyse. Mange har god balanse her allerede, men ofte har vi en tendens til å være dominert av enten logikk eller følelser, noe som kan by på problemer. Å utforske den delen du eventuelt undertrykker eller overstyrer, kan være nøkkelen til å ta bedre valg for deg selv. Denne boken er derfor ment som en invitasjon til å oppdage hva som gjelder for deg, og til å finne en bedre balanse hvis du finner at du er i ubalanse.

Til deg som i stor grad bruker følelser for å bearbeide informasjon og ting som skjer, er det viktig å huske på at følelsene dine ikke er fakta eller sannheten om hva som har skjedd. Følelses-info er en emosjonell fortolkning av situasjonen, ut fra tidligere emosjonell erfaring, på samme måte som mer «faktabasert» info er en fortolkning av situasjonen på bakgrunn av tidligere logiske slutninger ut fra erfarte fakta. Følelsene dine er riktignok din sannhet, men det er her vi trenger logiske resonnementer i tillegg. En balansert vurdering av det som har skjedd, er målet. (Les mer om dette på side 142.)

Følelsene påvirker hele kroppen din, inkludert hva du tenker, hvordan du tenker, og ikke minst valgene du tar. Om du lærer deg å forstå følelsene dine, kan du endelig slippe fri fra mønster som holder deg fanget i en hverdag du egentlig ikke vil ha, der du ikke når målene du ønsker.

Når du tør å kjenne etter og være ærlig med deg selv, kan du bruke følelsene dine til å oppnå det livet du innerst inne drømmer om. Det finnes nemlig mye du kan gjøre for å «hacke» følelsene og skape din egen lykke. Men ofte går veien til de gode følelsene gjennom de vonde.

Denne boken handler om sammenhengen mellom følelse og kropp, og hvorfor følelsene dine er viktige. Du vil forstå hvorfor du kan få vondt i både magen og ryggen av ubearbeidede følelser – og hva du kan gjøre med det! Her får du verktøyene som hjelper deg å bli bedre på å være deg selv – og dermed skape livet som er riktig for deg.

En følelse er ikke bare en følelse!

AILI KRISTINA HANNISDAL

er lege, foredragsholder og forfatter. Hun formidler kunnskap om medisin, nevrovitenskap og psykologi på en engasjerende og lettfattelig måte, og inspirerer til å skape lykken selv på instagramkontoen @endorfinlegen.

Boken integrerer mange teorier innenfor psykologi og viser oss hvordan vi kan identifisere og håndtere våre følelser. Regulering av følelser er en forutsetning for en god psykisk helse. Utrolig rørende, oppmuntrende og motiverende historie om forfatterens egen reise inn i følelsenes verden.

Sanja Panjkovic, barne- og ungdomspsykiater

Har du lest bøker opp og ned i mente om følelser og selvfølelse og personlig utvikling, og ikke følt du har kommet i mål? Da er dette boken som kan gi deg ekstra forståelse og nye dytt i retning å bli enda bedre kjent med deg selv. Slik at du står tryggere og stødigere.

Janette Røseth, psykologspesialist

Bli kjent med egne følelser og møt livet trygt og stødig.