Når sunn mat gjør deg syk

VONDT I KROPPEN

Sofie Hexeberg

Lian Kirksæther

mat

Om histaminintoleranse og hva

du kan spise for å få det bedre

Hvorfor trenger vi en bok om histaminintoleranse?

Mange som har helseplager, får et bedre liv ved å endre livsstil, men ikke alle får den positive effekten de håpet på. Siden du leser denne boken, regner vi med at du, eller noen du kjenner, har en del helseproblemer og leter etter årsaker. Kanskje har du allerede tatt tak i livsstilen din, uten at formen er som den skal være. Matvarer som gjør andre friske og sterke, gir kanskje deg smerter og store plager. Blodprøvene viser likevel ikke noe spesielt, og du er tilsynelatende helt frisk. Årsaken kan faktisk være histaminintoleranse, som du vil lære mer om i denne boken.

De senere årene har stadig flere mennesker fått histaminintoleranse, og flere faktorer kan bidra til dette. Vi spiser blant annet mer prosessert mat, lever mer hektiske liv og får mindre hvile og søvn enn før. Irritabel tarm er blitt en folkesykdom, og dårlig tarmfunksjon er av stor betydning for utvikling av histaminintoleranse.

Mange sliter med allergier, hodepine, søvnproblemer og lite energi, og strever med å få klarhet i årsaken. I et håp om å finne ut av helseproblemene har de som får konstatert histaminintoleranse, ofte vært gjennom lange utredninger over mange år, uten at de har kommet i mål. I Norge finnes det ennå lite informasjon og kunnskap om histaminintoleranse, også blant fagfolk. Dette ønsker vi å gjøre noe med. Vi ønsker å spre informasjon om hva histaminintoleranse er, og hva som skal til for å bli bedre eller kanskje helt frisk.

Hvis du har histaminintoleranse og spiser mat du ikke tåler, får du mange ubehagelige symptomer. Kroppen har heldigvis god evne til å helbrede seg selv, men da må den få riktige næringsstoffer, og mat du ikke tåler, må fjernes fra kostholdet. Hva hver enkelt tåler og ikke tåler, er høyst individuelt. Det kan derfor kreve tid og tålmodighet å finne ut hva slags mat som er best for akkurat din kropp.

Allmennlegene bruker begrepet MUPS når de ikke kan gi pasienten en konkret diagnose. Det står for «medisinsk uforklarte plager og symptomer» og utgjør en stor gruppe tilstander med subjektive plager uten objektive funn ved undersøkelser. De fleste med histaminintoleranse vil

nok havne i denne kategorien. For dersom legene ikke har kunnskap om histaminintoleranse, ikke stiller de riktige spørsmålene og ikke kjenner til histaminintoleransetesten, kan de heller ikke stille denne diagnosen. Og 10 minutter på legekontoret er ikke nok til å gå i dybden på alle symptomene til pasienter med histaminintoleranse.

Vi har begge savnet en norsk bok om histaminintoleranse. Lian, som selv har histaminintoleranse, hadde funnet raskere ut av problemene sine dersom det var mer tilgjengelig informasjon om dette. Sofie hadde lettere kunnet stille riktig diagnose og hjelpe de pasientene som ikke blir bra selv om de går på et strikt lavkarbokosthold uten proteiner i mat (som pasientene har intoleranse for). Vi har derfor skrevet denne boken til alle dere som ikke har funnet årsaken til plagene, og håper at mange finner løsningen her.

Interessen for histaminintoleranse har økt betydelig de siste årene, men vi trenger likevel mer forskning for å avgrense, diagnostisere og behandle denne tilstanden. Vi har i denne boken lagt vekt på å skrive så enkelt og forståelig som mulig. Vårt ønske er å kunne gi deg med histaminintoleranse redskaper for et bedre liv.

Historiene i boken

Lian fikk ideen til denne boken gjennom sin egen helsereise. Hun følger sin egen diett ganske nøye, og derfor har hun også fått gode resultater. Det kan du lese mer om i hennes historie. De andre som har bidratt med sin historie, er pasienter ved Dr. Hexebergs klinikk og personer vi har fått kontakt med ulike steder. Som du vil lese i boken, føler mange at de sliter med plagene alene og får lite hjelp i det offentlige helsevesenet. De bidrar med sin historie i håp om at det skal bli mer oppmerksomhet rundt histaminintoleranse slik at andre lettere kan få den hjelpen de trenger. De som har fortalt sin historie, har godkjent at historien deres blir publisert i denne boken. I tillegg til Lian står Hanne Rygg og Cathrine Berge åpent frem med sine fortellinger.

Slik leser du denne boken

Boken er bygget opp slik at du skal forstå hvorfor histaminintoleranse oppstår, og hva du selv kan gjøre med underliggende årsaker. Har du store plager, en viss kunnskap og vil begynne helsereisen raskest mulig, anbefaler vi deg å gå rett til kapittelet «Mat som medisin» (se side 82). Det er nemlig fint om du kommer i gang, så kan du heller lese boken fra start etter hvert. Det er alltid nyttig med kunnskap om egne sykdommer og plager, og det er lettere og mer motiverende å gjøre tiltak når man skjønner hvordan ting henger sammen. Og som du vil lese i denne boken, henger det meste sammen: maten vi spiser, tarmhelse, infeksjoner, stress og mange andre faktorer i vårt moderne liv. Du vil som sagt få flere personlige fortellinger som kan være til inspirasjon og oppmuntring. I det siste kapittelet får du oppskrifter på mat som er enkel å lage med ingredienser de fleste tåler.

Forfatternes bakgrunn

Lian Kirksæther

Jeg har jobbet som sertifisert coach, helsecoach, motivator, foredragsholder og kursleder i både inn- og utland i mer enn tjue år. I tillegg jobber jeg som sensor for kommende coacher. Jeg er en av pionerene på høysensitivitet i Norge, og er sertifisert i Psychotherapy with HSPs program med dr. Elaine Aron og HSP for Mental Health Professionals, begge deler fra USA. De siste årene har jeg jobbet som spesialist på høysensitivitet i Pro-Motion sensitive career management, et europeisk samarbeidsprosjekt utviklet av forskere og fagfolk. Tidligere har jeg jobbet som lærer, prosjektleder og leder for små og store grupper. Jeg har skrevet flere bøker og artikler og har gitt ut en lydbok om coaching på norsk og engelsk. I samarbeid med NAV har jeg vært veileder, foredragsholder og kursleder med fokus på motivasjon, tankens kraft, helse og karriere. I tillegg har jeg jobbet med avlastning av barn og unge gjennom Bufetat. Jeg har selv histaminintoleranse og har tretti års erfaring med å leve på diett.

Sofie Hexeberg

Jeg er utdannet lege og har en doktorgrad i ernæring fra Universitetet i Bergen. Etter doktorgradsarbeidet jobbet jeg flere år ved ulike indremedisinske avdelinger, i bedriftshelsetjenesten og som overlege ved Statens legemiddelverk. Siden 2006 har jeg brukt mat som medisin i møte med mine pasienter. I 2010 startet jeg sammen med min ektefelle

Dr. Hexebergs klinikk (drhexeberg.no). Vi er opptatt av mat i behandlingen av mange ulike sykdommer og plager. Det gjelder blant annet overvekt, diabetes, høyt blodtrykk, kroniske betennelser og autoimmune sykdommer. Jeg har vært forfatter eller medforfatter av 5 bøker og 7 kokebøker om ulike tema innen mat og helse. I møte med pasienter lærer jeg noe nytt hver dag, og forståelsen for hvordan kostholdet påvirker oss, blir stadig bedre. Vi er enormt forskjellige og trives med ulik mat. Kosten som holder én person frisk og rask, kan gjøre en annen syk og elendig. Utover pasientarbeid og bokskriving har jeg i mange år skrevet for Allers og andre ukeblader. Jeg har holdt kurs og foredrag og har deltatt i debatter.

MATEN VAR LIANS FIENDE, MEN BLE HENNES MEDISIN

Jeg har alltid vært glad i mat, og den av søsknene i en flokk på tre som elsket gourmetmat. For meg betydde mat fellesskap, kos og glede. Men så begynte jeg å bli dårlig nesten hver gang jeg spiste ute eller var invitert bort på mat. Etter hvert ble kosen med mat en utfordring som var vanskelig å håndtere, spesielt i sosiale sammenkomster som bursdager, jul og påske. Problemet med mat ga meg mye frustrasjon og mange tårer. Når det hele startet, vet jeg ikke. Jeg husker at jeg hadde blemmer i munnen og eksem da jeg var i femårsalderen. Da jeg var liten, bodde familien min i Hellas, og jeg var vel bare litt over ett år da jeg ble alvorlig syk. Jeg fikk høy feber og havnet på sykehus. Det var kanskje en betennelse, men legene fant aldri ut av det. De ga meg en sprøyte, og feberen gikk raskt ned. Jeg var så syk at det var stor fare for at jeg kom til å dø. Heldigvis gikk det bra. Kanskje var histaminintoleranse årsaken allerede den gangen, men på den tiden var det et ukjent fenomen. I etterkant har jeg selv tenkt at det kanskje var eksponeringen for stadig nye matvarer opp gjennom barneårene som kan ha vært årsaken.

Senere har jeg blitt testet for det ene og det andre i det offentlige helsevesenet. Jeg har også prøvd alternativ behandling, men ingen klarte å finne ut hva som egentlig feilte meg. Legene oppfattet tilstanden min som allergi, og jeg fikk allergimedisin på blå resept. På allergitestene var det bare én ting som senere ga utslag, og det var muggsopper. Jeg ble akutt kvalm og fikk hodepine når jeg spiste for eksempel muggost eller var på steder med mugglukt.

Jeg hadde stadig utbrudd av eksem, hevelser og blemmer i munnen. Energien var lav og jeg hadde ofte hodepine. Men jeg levde likevel et ak tivt liv på gården, hvor jeg vokste opp med mange dyr og ridning. I tillegg var det turn, musikk og kontakt med mange venner.

Da jeg kom i tjueårene, forverret situasjonen seg. Jeg fikk mer smerter i kroppen og ble stadig kvalm når jeg spiste mat på restaurant og hjemme hos venner og familie. De første gangene trodde jeg at jeg var blitt matforgiftet, men dette gjentok seg stadig oftere, så jeg skjønte at det måtte være noe mer. Jeg ble undersøkt og testet, uten utslag på noen av testene.

Legene mente jeg var frisk, for de fant jo ingen årsak, men jeg følte meg absolutt ikke frisk. Jeg ble sendt til spesialister for testing av revmatisme og fibromyalgi. De fortalte at jeg lå i grenseland for slike diagnoser. Så fikk jeg tannverk og gikk til tannlegen, siden jeg var sikker på at jeg hadde fått hull. Tannlegen gikk grundig til verks og tok også røntgenbilder. Ved hver undersøkelse fikk jeg beskjed om at tennene var helt i orden, selv om de i perioder verket konstant.

På grunn av alle plagene prøvde jeg ut ulike behandlinger. Da jeg var rundt tjue, dro jeg til Sverige sammen med min svigerinne på en ukes opphold på et helsesenter. Stedet lå nydelig til ved sjøen. Vi bodde i et gult hus med god utsikt, omringet av en grønn hage full av skjønne blomster i alle mulige farger. Vi var en trivelig, liten gjeng med noen få nordmenn, én finne og resten svensker. De ansatte kunne nok en del om helse, men de kunne lite om å tilberede fristende og gode måltider. Maten som ble servert, var vegansk. Det hadde vi sett frem til, men måltidene var ingen stor glede verken for syn eller gane. Alle var kommet til helsesenteret for å få en friskere kropp. Noen hadde et håp om å komme i bedre form, mens andre håpet å bli noen kilo lettere. Selv merket jeg noe bedring, men ikke vedvarende eller store positive endringer. I årenes løp har jeg besøkt mange slike helsesentre i Norge og utlandet både som privatperson og kursleder. På alle disse stedene har jeg fått servert fristende og lekker mat. Likevel har jeg flere ganger opplevd å bli dårlig av den deilige maten uten å forstå grunnen. Nå vet jeg at årsaken er histaminintoleranse.

Jeg har prøvd diverse dietter i samråd med lege og alternative behandlere, for eksempel Candida-diett, steinalderdiett, blodtypediett og lavkarbo. Noen har fungert bedre enn andre. Av steinalderdietten ble jeg så dårlig at jeg måtte slutte etter kort tid. Årsaken var nok all frukten jeg fikk i meg, spesielt sitrusfruktene og diverse fruktjuicer. Jeg fikk etter hvert mye erfaring med ulike dietter og forsto hvor viktig min egen motivasjon og mine egne tanker var oppi det hele.

Etter mange år med testing og legebesøk begynte jeg å føle meg som et kasus, og det var mye snakk om meg og min helse. Jeg trodde en stund at jeg var hypokonder. At det hele var min feil, og at alt var innbilning. Jeg pleide å spise en del yoghurt naturell, og det gikk helt fint. Men så en dag spiste jeg en vanlig yoghurt naturell fra Tine, og kjente med en gang at det

svei på tungen, og etter hvert dannet det seg blemmer i munnen. Jeg forsto ikke hva som kunne være årsaken, for det skulle jo ikke være noe søtt i yoghurten. Søtt har nemlig vært et stort problem for meg i mange år. Ikke bare hvitt sukker, men også honning, søtningsmidler, fruktose og ulik frukt. Jeg bestemte meg for å skrive til Tine og fortelle om det som hadde skjedd, og sendte med batchnummer på yoghurtboksen. Overraskelsen var stor da jeg fikk svar. Det viste seg at de ved en feiltagelse hadde hatt litt sukker i akkurat den batchen. De beklaget det som hadde skjedd. For dem var det en liten feiltagelse, men for meg fulgte flere dager med mange plager.

Etter en lang periode med diverse blodprøver og ulike behandlinger valgte jeg i flere år å la være å teste meg. Jeg fokuserte på meg selv og andre tiltak jeg kunne sette inn for å få det bedre. Jeg tok grep, lærte mer om hva jeg kunne spise, og jobbet mye med tankemønstre og motivasjon for å få det bedre både psykisk og fysisk.

Jeg ønsket å teste meg for sukker, for jeg reagerte på det med kvalme, hodepine og blemmer, men den gangen var det ikke mulig å ta en såkalt fruktoseintoleransetest. Høsten 2021 deltok jeg på et nettforedrag arrangert av Lab1 hvor de blant annet snakket om histaminintoleranse. Lab1 er et privat laboratorium i Bærum hvor man kan ta mange ulike prøver som man ikke får tatt hos fastlegen.

Dette var første gang jeg hørte om histaminintoleranse. Foredraget pirret min nysgjerrighet, men først og fremst på grunn av det de sa om fruktoseintoleranse, siden jeg var sikker på at det var det jeg hadde. I mars 2022 valgte jeg derfor å ta noen prøver hos GetTested (https://gettested. no). Fruktosetesten, som sjekker opptak av fruktose i tarmen, var til min overraskelse normal. Da jeg fikk resultatet av histaminintoleransetesten, som nærmest ble tatt ved en tilfeldighet, ble jeg enda mer overrasket. Den viste at jeg hadde histaminintoleranse med et lavt diaminoksidasenivå på 3,95 U/ml (normalverdi er over 10 U/ml). Jeg visste ingenting om slik intoleranse, men med god veiledning fra GetTested og en lege innen ernæring fikk jeg en åpenbaring om det jeg har slitt med hele livet. Nå forstår jeg hvorfor jeg hadde eksem, sår i munnen, vondt i ører og tenner, tetthet i halsen, rennende nese, hjerterytmeforstyrrelser, vondt i hodet, smerter i kroppen og influensasymptomer selv om alle prøver viste at jeg var frisk. Jeg bestilte samtale hos både en veileder og en privatlege som

hadde kunnskap om histaminintoleranse og proteinintoleranser. Det var til stor hjelp.

Det var ikke bare mat jeg reagerte på, men også hudpleieprodukter, lukter og medisiner. Da jeg fikk koronavaksine, ble jeg skikkelig dårlig, var flere ganger hos legen og ble etter hvert innlagt på sykehus. Legene var usikre på om jeg hadde fått hjerteinfarkt eller betennelse i hjerteposen. De fant ikke noe galt, selv om jeg var i svært dårlig form i ma nge måneder. Tross vaksinen fikk jeg korona. Etter åtte måneder var jeg nesten tilbake der jeg var før jeg ble syk. Først da kunne jeg igjen gå tur i skog og mark.

I midten av april 2022 gikk jeg over til en histaminredusert diett. De fleste plagene forsvant, og energien og allmenntilstanden ble mye bedre allerede etter en uke. Jeg kan spise noe histaminrik mat innimellom, men reagerer fremdeles på det meste. Mat som inneholder sukker eller søtningsmidler, tåler jeg fortsatt ikke. Gjennom prøving og feiling over tid har jeg funnet frem til et kosthold som fungerer for meg.

Jeg må innrømme at jeg har hatt tøffe perioder løpet av alle disse årene, men jeg har fått mye erfaring og kunnskap om hvordan mat fungerer for meg. Jeg er takknemlig for at jeg nå kjenner årsaken til plagene, og jeg er blitt mye flinkere til å lytte til egen kropp.

Streng diett og lav motivasjon

Jeg hadde altså histaminintoleranse. Min første tanke da jeg kikket på listen over mat som inneholdt lite histamin, var: «Jeg tåler i alle fall vann og agurk, men bare det blir jo veldig ensformig i lengden.» Jeg skjønte at jeg måtte ta grep og innføre endringer som ville gi meg bedre helse. Jeg – som selv er coach og veileder – gikk i kjelleren noen dager før jeg tok tak og utarbeidet en plan. Jeg startet med mine egne tanker og det mentale, og så tok jeg det steg for steg derfra.

Jeg kuttet først ut det som påvirket kroppen og helsen mest. Jeg laget min egen liste over ja- og nei-mat, og den har jeg hengende på kjøkkenet den dag i dag. Jeg fortsatte å sette søkelys på det mentale og ulike mestringsstrategier. Tankene og innstillingen måtte være på plass for at jeg

skulle klare disse endringene. Jeg hadde vært igjennom lignende før uten resultater. Ville denne dietten virke?

Noen få kjente og nære hadde liten tro på at dette var riktig tilnærming til problemet. En stund slet jeg med å stå opp for meg selv og beholde troen på at kostholdsendringen var viktig. For mange har det vært en utfordring å ha meg på besøk, selv om jeg prøvde å gå stille i dørene og tiltrekke meg minst mulig oppmerksomhet når det gjaldt maten. Ved behov forklarte jeg problemstillingen enkelt og tydelig. Mange mener at det ikke er så farlig om jeg spiser litt av det jeg ikke tåler. Andre mener at dietten bare er noe nymotens tull: Vanlig sunn mat er sunt for kroppen, dermed basta.

Har du histaminintoleranse, er det spesielt i starten frustrerende å spise på restaurant eller hjemme hos andre. Når jeg blir invitert i selskap, hender det at jeg blir spurt om hva jeg kan spise. Mange føler at det blir vanskelig eller tar mye tid. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har fortalt hva jeg kan spise. Folk gjør sitt beste, men så putter de likevel oppi et eller annet som ikke skulle ha vært der, og dermed får jeg utslag og dårlige dager. Det enkleste er ofte å ha med min egen mat.

Utfordringer på reise

De største utfordringene møter jeg gjerne på reise. Jeg husker godt en jobbtur i Frankrike med en gruppe fremmede mennesker. Landet har lange mattradisjoner, og maten er en viktig del av livet. Franskmenn er bevisste på at mat skaper fellesskap og gir glede. Vi skulle være sammen i flere dager, reise fra sted til sted og selvfølgelig spise på nye steder hver dag. For første gang ga jeg beskjed til både kurslederen og dem som arrangerte turen, om at jeg hadde intoleranse for en del matvarer.

Tenk deg at du er i deilige Provence med god stemning og lukten av ekte fransk mat tilberedt av franske kokker, som er utrolig stolte av jobben sin. Smaksløkene vekkes, og kroppen lengter etter fransk mat. Du kjenner gleden over måltidet som skal komme, og stemningen rundt bordet. Da nærmest roper kurslederen: «Det er hun som ikke skal ha søtt, tørket frukt og lagrede oster!» Alle ser på meg, og jeg liker ikke mye

oppmerksomhet. Spesielt ikke siden dette gjentok seg før hvert måltid på hele turen. Noen reagerte negativt, for ikke å snakke om reaksjonen til de franske kelnerne. De kunne like godt ha sagt: «Hva gjør hun i så fall her?»

En dag ble middagen inntatt på en liten kro rett ved elven, hvor elvebåtene gled sakte forbi. De var kjent for nydelig mat, god vin og topp service. Problemene oppsto da vi kom til desserten, en nydelig fruktdessert, og jeg fikk min egen dessertskål. Kelneren poengterte at den var laget spesielt til meg. Da jeg fikk den første skjeen i munnen, kjente jeg at det begynte å brenne på tungen og i munnhulen. Jeg spurte kelneren om jeg hadde fått feil dessert, men det avkreftet kelneren. Så jeg spiste videre og ble bare verre og verre. Det viste seg at jeg hadde fått samme dessert som de andre, og i den var det både søtt og jordbær som var kokt over lang tid.

Det har gått mange år siden turen til Provence, og jeg har lært mye siden den gang. Nå har jeg søkelys på hva jeg kan spise, og hva som er bra for meg. Jeg holder meg hovedsakelig til mat med lite histamin, og tar Daosin når jeg er på farten og trenger det. Daosin inneholder diaminoksidase (DAO) som bryter ned histamin. I Norge er det et reseptbelagt legemiddel, mens det i Sverige og Danmark kan kjøpes i helsekostforretninger. I tillegg passer jeg på å ha et variert kosthold. Jeg holder et rolig tempo når jeg kan, og lytter mer til min egen kropp. For det er jo jeg som kjenner den best av alle. Gjennom prøving, feiling og erfaring over tid har jeg funnet frem til et kosthold som fungerer for meg.

En dag var jeg i et møte hvor vi var åtte personer til stede. Det ble servert wienerbrød, kokosboller og andre godsaker som ble stående på bordet under hele møtet. Det var fristende å ta en smakebit, men jeg var heldigvis forberedt og hadde spist meg god og mett på forhånd. Nå har jeg ganske god kontroll på både mat, drikke og stressmestring og har lært meg noen teknikker som fungerer for meg.

Vi håper at vi med denne boken kan hjelpe deg å finne løsninger som passer i ditt liv. Kostholdet er et viktig verktøy for å bli kvitt en rekke plager og symptomer, men det kan være en stor psykisk utfordring å leve på diett. Du kommer sannsynligvis til å feile på din vei mot bedre helse, men prøv å lære av feilene og gå på med krum hals. Når du får mer trening, vil alt gå mye lettere. Da vil du sannsynligvis kjenne at det er verdt innsatsen.

HVA KAN VI LÆRE AV LIANS HISTORIE?

Norsk helsevesen har liten kompetanse på histaminintoleranse.

Det burde være unødvendig å ha plager i årtier når årsaken kan behandles med diett.

Det er viktig ikke å gi opp: Den som leter etter løsninger, finner.

Det er viktig med mestringsteknikker for å kunne leve godt med kostholdsrestriksjoner.

Nå har du hørt Lians historie om histaminintoleranse. Men hva er egentlig histamin og histaminintoleranse? Det skal du få lære mer om på de neste sidene.

Hva er histamin?

Histamin er et nitrogenholdig stoff som blir dannet fra aminosyren histidin ved hjelp av ulike enzymer. Det dannes først og fremst i noen celler som heter mastceller. Det er særlig mye histamin i underhuden, langs tarmen og i luftveiene. Histamin er involvert i mange av kroppens prosesser, for eksempel immunforsvaret, nervesystemet og fordøyelsen, og er en del av kroppens forsvarssystem. Histamin hjelper kroppen å bli kvitt det som plager den, og dette fungerer bra for de aller fleste. Har du histaminintoleranse, klarer imidlertid ikke kroppen å bryte ned histamin godt nok i forhold til mengden histamin som tilføres. Det fører til at du får økt mengde histamin i kroppen, som igjen fører med seg ulike reaksjoner. Du kan blant annet få fordøyelsesplager, rennende øyne, kløe, hodepine og kvalme eller begynne å nyse.

Histamin tas opp i kroppen fra mat du spiser, og produseres av egne celler ved behov. Histamin gjør jobben sin i kroppen og brytes deretter ned. Hovedfunksjonen er å hjelpe kroppen å bli kvitt allergener. Et allergen er et stoff som kan fremkalle eller utløse allergi. Histamin er altså som sagt en del av kroppens forsvarssystem. Når det frigis histamin, oppstår en betennelse som har som oppgave å varsle kroppen om mulige sykdomsfremkallende stoffer. Blodårene blir litt lekke slik at immunceller kan komme seg ut i vevet og ta seg av skadelige partikler, inkludert bakterier og virus. Dette er en naturlig del av kroppens immunrespons. Når faren er over, brytes histaminet ned av enzymer så det ikke hoper seg opp og gir dårlig helse. For de fleste er ikke histamin noe problem, men det kan føre til en hel rekke helseplager hvis det produseres i store mengder og/ eller hoper seg opp i kroppen.

Histamin er også involvert i fordøyelsen ved at magesyreproduksjonen stimuleres. I sentralnervesystemet virker histamin som en budbringer mellom kroppen og hjernen.

Histamin blir produsert i kroppen

Histamin dannes fra aminosyren histidin og frigjøres fra mastceller ved allergiske reaksjoner som matallergi, høysnue, astma og elveblest. Når det for eksempel setter seg fast pollen i slimhinnene i nesen og øynene, frigjøres histamin hos allergiske personer. Histaminet gjør at blodkarene utvider seg og slimhinnene hovner opp, og resultatet er øyne og nese som begynner å renne og klø. Histamin kan også føre til at luftveiene trekker seg sammen, noe som igjen kan føre til astmasymptomer. Allergiske reaksjoner skyldes altså frigjøring av histamin og er et tegn på at kroppen slåss mot allergener. Hvilke allergener kan være forskjellig for hver enkelt. Du kan reagere på mange allergener eller bare noen få. Reaksjonen kan skyldes allergener i mat, natur, vaskemidler, parfyme og så videre.

Histamin finnes i insektgifter og enkelte planter

Giften hos insekter som bier, mygg og maur inneholder histamin. Blir du stukket av for eksempel en mygg, får du kløe, hevelse og rødhet rundt stikket. Histamin finnes også i enkelte planter. De fleste har opplevd at berøring av brennesle fører til svie og rødt utslett i huden, men ikke alle er klar over at dette skyldes histamin i plantens sylskarpe hår, som kommer inn i huden når planten berøres. Følelsen kan sammenlignes med det som skjer i huden hos personer med histaminintoleranse.

Histamin finnes i mat

Det kan dannes store mengder histamin når det begynner å vokse bakterier i enkelte matvarer, spesielt i fisk som tunfisk, makrell og sild. Alle kan få forgiftningssymptomer hvis de spiser slik bedervet fisk, men personer som har redusert evne til å bryte ned histamin, er mer utsatt. Cirka 30 minutter etter inntak av bedervet fisk får man symptomer som ofte inkluderer utslett, kløe, hevelser, kvalme, oppkast, diaré, blodtrykksfall, hodepine, hjertebank og prikkende følelse i kroppen. Symptomene ligner på en matallergisk reaksjon.

I 1946 ble histamin påvist som årsak til forgiftning med bedervet tunfisk, og histaminforgiftning ble derfor i mange år forbundet med inntak av fisk. Ved histaminforgiftning har ofte flere personer med symptomer spist sammen, symptomene varer i kort tid, og man klarer ofte å identifi-

sere en spesiell matvare. Det har vært en økning av histaminforgiftning de siste årene, og årsaken er i 90 prosent av tilfellene fisk. Inntak av alkohol til måltidet kan forsterke effekten.

Vanlig mat som ikke er bedervet, inneholder også varierende mengder histamin. Noen av oss tåler ikke vanlig dagligdags mat med et normalt innhold av histamin. Det er disse personene denne boken er rettet mot.

Effekter av histamin

På overflaten av eller inni cellene våre finnes noe som kalles reseptorer, eller bindingssteder. Disse binder til seg såkalte signalstoffer. Signalstoffene skilles ut fra enkeltceller og fremkaller respons i en mottakercelle. Slik kommuniserer cellene med hverandre og sørger for at kroppen reagerer i ulike prosesser. Histamin kan binde seg til ulike reseptorer på celler i ulike vev, og slik aktivere histaminreseptorer på nerver, kjertler, blodkar og glatt muskulatur (det vil si ikke viljestyrte muskler). Det er altså der histaminet utøver sine effekter.

Histamin i immunsystemet

Histamin fører til at blodårene utvider seg når det binder seg til reseptorer i blodårene. Blodårene blir litt lekk slik at immunceller kan komme seg ut i vevet og gjøre jobben sin mot allergener.

Histamin i magesekken

Histamin stimulerer magesyreproduksjonen ved å binde seg til reseptorer i magesekken.

Histamin i hjernen

Histamin virker som en budbringer og påvirker mange av hjernens funksjoner når det binder seg til reseptorer i hjernen.

Histamin i benmarg, hvite blodceller, tarm, lever, milt, testikler, thymus, mandler, luftrør og lunger

Histamin tiltrekker seg mastceller, og dette gir en forsterket immunrespons.

KORT FORTALT

Histamin er involvert i mange av kroppens prosesser, slik som immunforsvaret, nervesystemet og fordøyelsen, og fungerer som en del av kroppens forsvarssystem.

Histamin blir produsert i kroppen og finnes også i mat, insektgifter og enkelte planter.

Noen har intoleranse for histamin i vanlig mat, og det kan føre til mange ubehagelige symptomer.

Histaminintoleranse kan være mer utbredt enn tidligere antatt

I en studie fant man at 9 av 10 pasienter uten cøliaki1, men med økt følsomhet for gluten, hadde redusert aktivitet av enzymet (DAO) som br yter ned histamin i kroppen. Denne tilstanden kalles på fagspråket ikke- cøliakisk glutensensitivitet og brukes for å skille tilstanden fra cøliaki. Også glutensensitivitet og glutenintoleranse blir brukt. Tilstanden ser ut til å være mye vanligere enn cøliaki, og kan muligens ramme hele 5–7 prosent av befolkningen. 2 Hvis vi antar at det er 7 prosent i Norge som har ikkecøliakisk glutensensitivitet, vil det utgjøre 385 000 personer. Hvis 9 av 10 av disse har redusert DAO-aktivitet, vil denne tilstanden alene være årsaken til at 346 500 personer har redusert DAO-aktivitet. Det tilsvarer 6,3 prosent av befolkningen.

Noen forskere har anslått at 1–3 prosent av befolkningen er rammet av histaminintoleranse. Det utgjør 55 000–165 000 personer i Norge. Antallet med histaminintoleranse er sannsynligvis kraftig underestimert når du ser tallene som kun gjelder ikke-cøliakisk glutensensitivitet. Og tar vi med andre årsaker enn ikke-cøliakisk glutenintoleranse, blir antallet enda høyere. Det antas for eksempel at 55 000–110 000 personer (1–2 prosent) i Norge har cøliaki, men en stor andel av dem vet ikke at de har sykdommen. Man antar at rundt 50 000 mennesker har plager som kan skyldes udiagnostisert cøliaki. Hvis 9 av 10 av dem har redusert DAO-aktivitet, kan vi legge til 45 000 personer bare i denne gruppen. Når vi vet at det i tillegg kan være mange andre årsaker til histaminintoleranse (se side 59) enn cøliaki og ikke-cøliakisk glutensensitivitet, er det grunn til å tro at rundt 10 prosent av befolkningen kan ha histaminintoleranse i en eller annen grad.

Antall personer med histaminintoleranse kan kartlegges bedre hvis vi får tydeligere kriterier for å stille diagnosen, og ikke minst mer oppmerksomhet rundt tilstanden.

Vanlige symptomer ved histaminintoleranse

Histamin har en viktig funksjon i kroppen, men hvis det hoper seg opp, kan det gi ubehagelige symptomer. Helseplagene kan variere i både type og intensitet og ligner en allergisk reaksjon. Helsepersonell antar derfor ofte at det dreier seg om allergi, og histaminintoleransen blir som regel ikke diagnostisert. I listen under ser du de vanligste symptomene.

• Oppblåsthet, stor metthetsfølelse etter måltider, diaré, magesmerter, forstoppelse, kvalme, oppkast og halsbrann

• Følelse av å besvime, hodepine, svimmelhet, migrene, hjertebank og rask hjerterytme

• Kløe og tetthetsfølelse i hals og luftveier, irritasjonshoste og tung pust

• Tett, kløende og rennende nese

• Røde, kløende og rennende øyne

• Rødme, hevelse, utslett, elveblest og kløe i hud

• Problemer med regulering av kroppstemperatur

• Lavt blodtrykk og blodtrykksfall når man reiser seg raskt

• Problemer med å sovne

• Irritabilitet og forvirring

• Angst, uro eller panikkanfall

• Sesongallergier

• Unormal menstruasjonssyklus

• Energimangel og utmattelse

• Tap av bevissthet (sjelden)

I en studie med 133 pasienter som hadde fått diagnosen histaminintoleranse, fant man at de vanligste og mest uttalte symptomene kom fra fordøyelseskanalen, for eksempel oppblåsthet, stor metthetsfølelse etter måltider, diaré, magesmerter og forstoppelse. På andreplass kom følelsen av å besvime, hodepine og hjertebank. På tredjeplass kom symptomer fra luftveier og hud. 97 prosent av pasientene hadde tre eller flere sy mptomer, og i snitt hadde hver pasient hele 11 symptomer3.

Hvorfor har man for mye histamin?

Dette kan som sagt skyldes at kroppen produserer for mye histamin, eller at den har redusert evne til å bryte ned histamin.

Overproduksjon av histamin kan skyldes

• En forstyrret tarmflora med for mange histaminproduserende bakterier.

• Mastcellesykdommer med for mange eller overaktive mastceller (se side 74).

Redusert nedbrytning av histamin kan skyldes

• En forstyrret tarmflora med for få bakterier som bryter ned histamin.

• For få enzymer som bryter ned histamin (diaminoksidase [DAO] og/ eller histamin N-metyltransferase [HNMT] og/eller enzymer som ikke fungerer godt nok. Av disse enzymene er DAO viktigst.

DAO finnes i cellemembranene og bryter ned histamin som er utenfor cellene. DAOs viktigste oppgave er å beskytte kroppen mot histamin tilført utenfra, både fra mat og fra tarmbakterier. HNMT finnes inni cellene og er ansvarlig for inaktivering av histamin inni cellene.

Hvordan stille diagnosen histaminintoleranse?

Man har fått en økt forståelse for hva histaminintoleranse er, men forskere og leger er fortsatt ikke enige om diagnostiske kriterier for diagnosen histaminintoleranse. Det skyldes blant annet de uspesifikke symptomene og den store variasjonen i symptomer, som man også kan ha ved andre lidelser. Det er viktig å utelukke andre årsaker til symptomene, for eksempel vanlig IgE-allergi og medikamenter som hemmer DAO (se side 72).

Spesialister bør utrede de sjeldne mastcellesykdommene (se side 74).

Når ovennevnte er utelukket, kan diagnosen stilles ved hjelp av følgende:

1. Mat som gir to eller flere symptomer på histaminintoleranse innen 4 timer etter inntak (se symptomlisten på side 41)

2. Positive laboratorietester (se under)

3. Effekt av histaminredusert diett i 4–8 uker (se side 87)

Laboratorietester

Lab1 (lab1.no) har tester for histaminintoleranse som du kan få sendt hjem til deg og ta hos fastlegen din, men du kan også kjøpe ulike varianter på andre nettsteder. Blodprøven bør tas fastende, og du bør ikke ta antihistaminer 48 timer før blodprøven. Det som måles hos Lab1, er diaminoksidase (DAO), histaminnivå og total histaminnedbrytningskapasitet (THDC). Kombinasjonen av forhøyet histamin og redusert DAO kan tale for histaminintoleranse. DAO mindre enn 10 U/ml i kombinasjon med symptomer på histaminintoleranse og betydelig bedring av symptomer på en histaminredusert diett i 4 uker, kan også tale sterkt for histaminintoleranse uten at histaminprøven er forhøyet.

DAO-testen har vært mye studert, men den er også kontroversiell som verktøy ved histaminintoleranse, fordi det ikke er dokumentert godt nok at den viser det den skal vise. Testen brukes ved Dr. Hexebergs klinikk, og erfaringen er at den ofte er positiv ved mistanke om histaminintoleranse. Det hender likevel at den er negativ selv om pasienten har mange symptomer på histaminintoleranse og responderer godt på histaminredusert diett.

Har du opplevd å bli dårlig av mat som oppfattes som sunn og næringsrik?

Har du plager, men legen sier du er frisk?

Da kan det hende du har histaminintoleranse.

Dette er en bok for deg som trenger hjelp til å forstå hvorfor du får vondt i kroppen, ubehag og plager av vanlig mat, når ingenting slår ut på tester. Mange blir nemlig aldri diagnostisert, grunnet manglende kunnskap og diagnoseverktøy blant leger.

Kanskje har du levd i årevis med plager knyttet til hva du spiser, uten at du får svar på hva som feiler deg. Du sliter med allergier, hodepine, søvnproblemer og lite energi, og strever med å få klarhet i hva som er årsaken.

Maten du spiser og stress påvirker histaminintoleranse, men tilpasset kosthold og stressmestring kan gi deg en helt annen hverdag.

Denne boken forteller hva histaminintoleranse er, hvordan du finner ut om du har det, og hva du kan gjøre for å få det bedre.

SOFIE HEXEBERG er lege, dr.med. og kostholdsekspert. Hun har arbeidet ved ulike indremedisinske avdelinger, i bedrifthelsetjenesten og som overlege ved Statens legemiddelverk. Sofie har brukt mat som medisin i møte med sine pasienter siden 2006 og har utgitt en rekke bøker om lavkarbomat og helse, som har solgt i over 155 000 eksemplarer.

LIAN KIRKSÆTHER er coach, helsecoach, motivator, forfatter og foredragsholder i inn ­ og utland. Hun er en av pionerene på høysensitivitet i Norge, og er med som spesialist

i Pro ­ Motion sensitive career management, et europeisk samarbeidsprosjekt.

Lian setter fokus på motivasjon, tankens kraft, helse og karriere.