Positiv fødsel – en føderevolusjon by Frisk forlag

Line Elise Sloper-Svanevik

Positiv fødsel

En føderevolusjon

Innhold

Forord av Jordmor Maja 6 Introduksjon 8

KAPITTEL 1 Hva er en positiv fødsel? s. 16 KAPITTEL 2 Fødekraft! Hormoner og den fantastiske livmoren s. 32 En oksytocinboostende dag 46 Musklene i livmoren 48

KAPITTEL 3 Fødsel og psykologi – still forberedt for å takle smertene s. 56 Men hvorfor tar ikke alle bare epidural? 63 Forbered deg til fødsel som en idrettsutøver 67 Ta kontroll over din indre dialog 69 Skap gode vaner 79 Selvhypnose som smertelindring 81 Den smertelindrende hansken 87 Lag anker 89 Bevisst pusteteknikk 90

Forord

KAPITTEL 4 Fødsel er teamwork s. 96 Å speile hverandre 104 Lag et uforstyrret fødemiljø 112 Hvor kan du føde? 116

KAPITTEL 5 Fødselen starter s. 120 Hvordan starter fødselen? 123 Hvorfor det er best å bruke aktive fødestillinger 133 Selvbestemmelse i en sårbar situasjon 141 Positiv igangsetting 150 Når fødselen ikke går som planlagt 156

KAPITTEL 6 En bedre barseltid s. 160 Til slutt 172 Sjekklister 176 Tips til fødebagen 176 Tips til fødebrevet 178 Tips til fødepartner 179

KAPITTEL 7 Fødselshistorier s. 180 Takk til 203 Kilder 204

Forord

HVA ER HYPNOBIRTHING? Hypnobirthing er en metode som gir kvinner verktøyene og teknikkene de trenger for å gjøre fødselsopplevelsen sin bedre. Det er en kombinasjon av informasjon – om kroppen og valgmuligheter – og mental trening, i form av avspenningsteknikker, selvhypnose, affirmasjoner, lydfiler og pusteteknikker. Det kan minne om måten toppidrettsutøvere forbereder seg til konkurranse på: Det handler om fokus på å holde et positivt tankesett, stole på seg selv og å komme inn i en sinnstilstand som vil gjøre oss best mulig rustet for oppgaven vi står overfor. En studie fra 2020 viser at hypnobirthing bidrar til redusert smerte, redusert frykt og en bedre fødselsopplevelse. Metoden brukes nå i det offentlige helsevesenet i Storbritannia, der jordmødre tilbyr kurs i regi av sykehuset.

Introduksjon

HVA ER HYPNOSE? Hypnose er hverken like mystisk eller alternativt som det høres ut. Det er ingen som svinger et ur foran øynene dine, eller får deg til å klukke som en høne, selv om det er dette mange tradisjonelt sett forbinder med ordet «hypnose». Tvert imot er effekten av hypnose på både akutte og langvarige smerter nå godt dokumentert. Hypnose er en sinnstilstand som vi går inn og ut av minst to ganger hver dag – når vi sovner og når vi våkner. Du hører fortsatt alt rundt deg, og vil aldri gjøre noe du ikke ønsker. Det er litt som en dagdrøm, som når du sitter på bussen og drømmer deg bort og plutselig ser at du har kjørt forbi stoppet du skulle gått av på. Tidsperspektivet endrer seg. Det er en sinnstilstand der du føler deg avslappet, og er mye mer mottakelig for forslag som hjelper deg til å endre adferd.

Introduksjon

Visste du at du kan hjelpe kroppen din til å lage mer effektive rier i fødsel? Og at når du føler deg rolig og trygg når du ammer, så utdrives melken enklere? Noe av det viktigste vi kan gjøre for oss selv som gravide, fødende og ammende er å forstå hvordan kroppen vår fungerer, og hvordan vi kan spille på lag med den.

Det parasympatiske nervesystemet er der vi er når vi føler oss rolig, trygg og avspent. Det er her vi produserer oksytocin, som mange kjenner til som kjærlighetshormonet, fordi vi produserer mest oksytocin når vi er forelsket, lykkelige, når vi koser, kysser og har sex. Det som mange ikke er klar over er at det er nettopp dette hormonet som også er med på å starte fødselen din – og som gjør riene dine mer effektive under fødselen. Det betyr at vi trenger masse oksytocin i forkant av og under fødselen. Oksytocinet trives best i rolige og private omgivelser, og det er mye vi kan gjøre for å legge til rette for et mer oksytocinvennlig mijø i fødsel (dette kommer vi tilbake til i kapittel 4). På den andre siden har vi det sympatiske nervesystemet, som aktiverer «kamp eller flukt»-responsen. Det er dette nervesystemet som er kroppens eget alarmsystem, og som hjelper oss i farlige situasjoner.

Det parasympatiske nervesystemet

Det sympatiske nervesystemet

Fødekraft! Hormoner og den fantastiske livmoren

OKSYTOCIN

Oksytocin er best kjent som kjærlighetshormonet som blant annet frigjøres under sex, orgasme, berøring, fødsel og amming. Dette hormonet er med på å starte fødselen din og gjør riene sterkere. Oksytocin reduserer stress, roer nervesystemet og virker smertelindrende i fødsel. Etter fødselen vil oksytocin hjelpe deg til å knytte bånd med barnet ditt. I tillegg vil det hjelpe utdrivningsrefleksen når du ammer.

Da vi var huleboere og så en bjørn i skogen, ville dette alarmsystemet bli slått på, og vi ville dermed produsere mye adrenalin, slik at vi kunne enten kjempe mot tigeren eller flykte fra den. Adrenalin gjør nemlig til at blodet dras ut i armer og bein, vekk fra indre organer, slik at vi blir sterkere og raskere – det er et helt perfekt alarmsystem som kroppen har laget for situasjoner der vi virkelig trenger det. Men det er også et annet element til dette, og kanskje et element vi er mer vant til i disse dager, og det er at kroppen kan også gå i «frys». Noen ganger kan dette alarmsystemet nemlig få kroppen til å stå helt stille. Som en hjort i frontlykter. Under fødselen din har dette alarmsystemet historisk hatt en viktig funksjon. Hvis vi går tilbake til huleboerdagene var det viktig at vi ikke fødte hvis vi var i fare. Så hvis det sympatiske nervesystemet ble aktivert og vi begynte å produsere adrenalin, kunne det få riene til å bli mindre effektive. Fødselen kunne til og med stoppe helt opp.

Fødekraft! Hormoner og den fantastiske livmoren

ENDORFINER Endorfiner er kroppens naturlige smertestillende middel, og beta-endorfiner, en av tre ulike grupper av endorfiner, har en effekt som minner om morfin på smerte. Endorfiner frigjøres på samme måte som oksytocin under sex, fødsel og amming.

ADRENALIN Adrenalin kalles ofte «kamp eller flukt»-hormonet, fordi det produseres når vi er i det sympatiske nervesystemet som er kjent som kroppens eget alarmsystem. Vi produserer adrenalin når vi er stresset, truet, redd, kald eller sulten. Dette kan hindre produksjonen av fødehormonet oksytocin, fordi du ikke kan produsere begge hormonene samtidig. Samtidig vil du få en boost av adrenalin helt i slutten av fødselen, som vil gi deg energi til siste fasen av fødselen.

Selv om denne funksjonen ikke er like nyttig i dag, er det ofte det som skjer under fødselen hvis kvinner er veldig engstelige eller føler seg utrygge. Nettopp derfor er det ikke bare bra, men helt essensielt at vi føler oss trygge og avspente under fødselen. Som Charlotte Thorstvedt skriver i sin egen opplevelse med hypnobirthing – «det er ikke noe hokus pokus».

Fødekraft! Hormoner og den fantastiske livmoren

For hver bølge er jeg et steg nærmere å møte barnet mitt.

JEG ER TRYGG.

Bevisst pusteteknikk En annen god måte vi kan hjelpe kroppen til å roe ned nervesystemet og produsere de riktige hormonene på, er ved å bruke dyp og rolig pust. Vi puster jo heldigvis på autopilot hele tiden, men det er den bevisste pusten som hjelper oss å roe ned. Studier viser at å puste langsomt og bevisst kan redusere stress, angst og blodtrykk. I tillegg aktiverer en dyp og kontrollert pusteteknikk det parasympatiske nervesystemet hvor vi produserer fødehormonet oksytocin. Dyp pust kan altså påvirke fysiologien, og nyere forskning viser i tillegg at pusterytmen vår kan påvirke hvor godt spinalvæsken flyter i og rundt hjernen. Spinalvæsken skyller blant annet bort avfallsstoffer i hjernen, så man skal ikke undervurdere pusten. På den andre siden, om man puster raskt og overfladisk, så vil dette trigge det sympatiske nervesystemet som vil begynne å produsere adrenalin fordi det tror du er i fare. Dette fører til mer frykt, som fører til raskere pust, og dette kan føre til hyperventilering eller panikk. Den største frykten mange kvinner har for å føde handler ofte om at de er redd for å miste kontrollen, eller at de er redd for å få panikk. Dette er spesielt fordi fødsel er uforutsigbart og man vet aldri når fødselen starter eller hvordan den ender opp. Men hvis du kan øve inn en pusteteknikk som gjør at du har kontroll på pusten i enhver situasjon, vil du kunne hjelpe kroppen med å forhindre dette. I hypnobirthing er det spesielt to pusteteknikker vi bruker: oppusten, som er den dype, lange, oksytocinvennlige pusteteknikken, og nedpusten, som er måten vi kan hjelpe kroppen til å puste babyen ned og ut på. Oppusten er pusteteknikken som vi bruker i den største delen av fødselen – vi kan bruke den i latensfasen (tidlig fødsel) og åpningsfasen (aktiv fødsel). Her er det spesielt viktig for partner å huske at man

Fødsel og psykologi – still forberedt for å takle smertene

speiler hverandre. Derfor er det kjempenyttig at partner eller jordmor puster sammen med den fødende, slik at hun kan speile tilbake. «Det er altfor lite fokus på hvordan vi kan jobbe med pusten og kroppen i et vanlig fødselsforberedende kurs,» forteller jordmor, firebarnsmor og hypnobirthinginstruktør Marianne Formodalen. «Jeg møter mange som bruker pusten godt i fødsel, og det er veldig stor forskjell på hvor rolig de er og på hvordan de tar fremgangen i fødsel,» forteller hun. Når vi bruker oppusten, tar vi et dypt og kontrollert pust inn gjennom nesen og fyller lungene med luft. Og på utpusten – som alltid skal være lengre enn innpusten –slipper vi pusten rolig og kontrollert ut munnen, gjerne med halvåpen munn. Dette kan vi øve på sammen med partner og for eksempel se hvor mange innpust og utpust som skal til for å puste seg gjennom hver rie. Bølger (rier) i aktiv fødsel varer i ca 1 minutt, og derfor kan det være fint å sette en nedtellingsklokke på 1 minutt og telle hvor mange pust man vil gjøre per bølge, og se om man kan øve på å gjøre pusten saktere og lengre for hver gang man øver. På utpusten har også mange godt utbytte av å tenke på å gi slipp, og å slippe all spenning man har i kjeve, skuldre og hender. Dette er tre punkter som er viktig å huske på å holde åpne og avspente i fødselen. Sammen med oppusten kan vi også bruke visualisering av noe som går oppover, på grunn av musklene i livmoren som trekker seg opp, som for eksempel en soloppgang, å blåse såpebobler eller en luftballong som flyter langs himmelen. Når det kommer til nedpusten, så er dette en pusteteknikk som brukes i andre fase av fødsel, når pressriene kommer. Det er et kort pust inn gjennom nesen, og et lengre og kontrollert pust ut gjennom nesen. Denne teknikken bruker vi for å fasilitere fødselen best mulig når musklene i livmoren naturlig presser barnet ut. Om det ikke er en spesiell grunn til at barnet må komme ut fort, så er dette en skånsom måte å hjelpe kroppen mens den selv presser barnet ut. Det

Fødsel og psykologi – still forberedt for å takle smertene

handler ikke om at man ikke aktivt skal presse, men heller at man ikke skal holde pusten og spenne seg mens man presser. Dette kan man også kombinere med en visualisering, som for eksempel et fossefall eller som en av kvinnene i fødselshistoriene anbefalte; en presskanne! Du kan også få bruk for visualiseringer ellers i fødsels forberedelsene og i fødselen; ved å visualisere noen som har den roen som du ønsker å ha, eller den styrken og selvtilliten som du ønsker å ha. Det er helt greit å synes at det er vanskelig å virkelig kunne se det for deg like skarpt som et ekte bilde. Det viktigste er at du vet at visualiseringene er der, og når du slapper mer av med det, så blir det enklere å hente frem de mentale bildene. Om det er en grunn til at barnet må ut fort, og du må presse på den mer tradisjonelle måten, så vil du få informasjon om dette, og samtidig kunne stille spørsmål til jordmor basert på dine omstendigheter. Samtidig er det viktig å poengtere at god pusteteknikk er bra, men det er ikke hele jobben. Noen tenker at fødselsforberedelse bare handler om «å puste», og så er det nok. Men sannheten er at det er en kombinasjon av informasjonen, den mentale treningen, den indre dialogen, pusteteknikken og selvhypnosen som gjør den store forskjellen. Det holder ikke å bare puste. Rebekka Dekker, sykepleier med doktorgrad, og grunnlegger av Evidence Based Birth har sett på forskningen som er gjort på pusteteknikker i fødsel, og viser at det kun er 1 studie som har sett på pusteteknikk alene. Denne studien viste at pusteteknikk alene ikke utgjorde en stor forskjell. Men ved å se på andre studier som så på kombinasjonen av forskjellige elementer som inkluderte pusteteknikk, konkluderte hun med at pusteteknikk mest sannsynlig er et effektivt hjelpemiddel i fødsel når det brukes i kombinasjon med andre elementer som hypnose, avspenning, guidet visualisering og kontinuerlig støtte.

Fødsel og psykologi – still forberedt for å takle smertene

Mayas positive fødselshistorie Førstegangsfødende Maya tok babyen imot med sine egne armer. Her er hennes positive fødselshistorie. Jeg bestemte meg tidlig i svangerskapet for at fødselen skulle være en dag jeg skulle glede meg til. Jeg ønsket ikke å grue meg til det som kunne bli den beste opplevelsen i mitt liv. Nettopp derfor bestemte jeg meg for å jobbe mentalt med tekniker, skaffe innsikt, kunnskap og bruke visualiseringer for å bli trygg og skape følelsen av glede for denne dagen. «Der mine tanker går, følger kroppen» - er en ganske beskrivende positiv affirmasjon for prosessen jeg brukte for å nå målet gjennom hypnobirthing. Fødselen min var en super positiv opplevelse og den beste dagen i mitt liv. Jeg var rolig hele tiden fordi jeg hadde kunnskap om hva som skjedde med kroppen min og jeg var forberedt på hvordan håndtere hver følelse som oppstod. Jordmødrene sa de sjeldent hadde sett en så rolig førstegangsfødene. Jeg brukte nedpusten ved frigjøringen og pustet ut barnet – jeg trengte ikke presse! På 12 minutter var han ute og jeg fikk bøye meg ned for å ta han imot med egne armer og selv legge han på mitt bryst – DEN MEST FANTASTISKE følelsen noensinne! Tusen takk for at du gjør den jobben du gjør, det ga meg den beste opplevelsen i mitt liv.

Fødsel og psykologi – still forberedt for å takle smertene

Visste du at kontinuerlig støtte i fødsel bidrar til flere vaginale fødsler, færre keiserfødsler og mindre bruk av tang og vakuum? I tillegg til dette, spør kvinner som har kontinuerlig støtte i fødsel sjeldnere om smertestillende, og er mer fornøyde med fødselen. Fødselen er også ofte kortere.

Så kjære fødepartner; du har en ekstremt viktig rolle. Ikke la deg lure av rollen fødepartnere på film tar. Der vises ofte partner som en skrekkslagen og overflødig person som enten blir slått i nesen, bitt i armen eller som spør «er det like vondt som å bli sparket i ballene?!». Selv om dette som oftest er en humoristisk fremstilling av fødsel, så gjør det noe med oss når vi gjentatte ganger får servert at det er slik en fødepartner skal være. Svært mange kvinner opplever også at fødepartnere tenker at det er denne rollen de skal ha. De tenker at deres viktigste jobb er å vite den korteste veien til sykehuset – gjerne prøvekjørt på forskjellige tider i døgnet, og har telt nøyaktig hvor mange minutter og sekunder det tar for å komme seg til sykehuset. Men dette er en totalt feilaktig fremstilling av fødepartnerens viktigste rolle; nemlig å passe på kvinnens fødeboble. Vite hvordan støtte henne best, hjelpe henne til å produsere oksytocin, passe på at alle hennes grunnleggende behov er dekket. Kjenne hennes ønsker og behov for fødselen, slik at en kan steppe inn og formidle på hennes vegne, når hun ikke har kapasitet eller ønske om å snakke. Noen ganger kan fødepartnere innta en ganske likegyldig holdning til selve fødselen, som kanskje stammer fra en dypere frykt for det ukjente. Hvis man ikke vet hva man skal gjøre, annet enn å stå på sidelinjen og se på – ja, da er det ikke rart at fødsel virker skremmende. Den ganske udefinerbare og overfladiske rollen fødepartnere har i media stammer nok fra at partner på fødestuen er et relativt nytt fenomen. Vi skal ikke lenger tilbake enn til 1960-tallet før det var uhørt at fedre var med på fødsel. Noe av det viktigste som kom frem under pandemien, da flere sykehus strammet inn kriteriene for hvor lenge partner kunne være tilstede under fødselen, var dessuten hvor viktig det var for kvinner å ha med seg partner som emosjonell og praktisk støtte på kontroller og under fødselen. (#jegføderikkealene)

Fødsel er teamwork

MOTTRYKK Man kan gjøre mottrykk på flere måter; en forsiktig måte er å bruke en hånd og legge den flatt over korsryggen til den fødende og trykke under rien. En annen måte er å legge begge hendene på korsryggen og trykke. Man kan også trykke med tomlene eller knyttnevene.

102

Fødsel er teamwork

HOFTEPRESS Hoftepress innebærer at mor står, kneler eller lener seg over en seng/ fødeball/sofa, og at fødepartner deretter plasserer hendene på hoftekammene og setemusklene og at fingertuppene går inn mot midten. Deretter presser fødepartner hendene mot korsbenet, eller hendene mot hverandre, gjennom rien.

Å speile hverandre En annen viktig måte å støtte kvinnen i fødsel er å speile roen du ønsker at hun skal ha. Det er derfor anbefalt at fødepartner skal puste sammen med den fødende, slik at hun kan speile roen og pusten. «Som jordmor merker jeg veldig forskjell hvis partner er stresset og utilpass og ikke så støttende som kvinnen ønsker,» forteller jordmor Marianne. «Det vil kunne påvirke kvinnen og hvordan hun jobber. Det er også det samme hvis jordmor er stresset og har mye å gjøre, hvis det er noe akutt eller mange på avdelingen, så påvirker det fødeparet.» Partner kan selv ha utbytte av pusten under fødselen, da partnere som ikke føler at de har en klar og definert rolle under fødselen enkelt kan bli stresset og utilpass. Dette kan da smitte over på den fødende, da de vil speile hverandre negativt. Derfor er det ekstra viktig at partner vet hvordan han/hun kan roe ned sitt eget nervesystem også gjennom pusten. «Jeg merker ofte at partner syns det er veldig rart å skulle være med på pustingen,» forteller Marianne. «Men det kommer litt an på måten man legger det frem på; ‘ja, du syns sikkert det høres litt rart ut, men det er en stor fordel for henne og for deg under fødsel’». Jordmor kan også vise partner mottrykk i korsryggen og hoftetrykk, hvis de er usikker på nøyaktig hvordan det kan gjøres. «Dette er veldig effektivt,» sier jordmoren. Hun forteller også at erfaringsmessig opplever de at kvinner oftere spør om smertelindring hvis de ikke har støtten/nærheten de trenger fra både fødepartner og jordmor. Det er også viktig å tenke over om pappa/medmor er den som kan støtte deg best mulig under fødselen, eller om du heller ønsker å ha med mamma/søster/venninne som støtte. Det finnes ingen fasit her; velg det som kjennes rett for dere.

104

Fødsel er teamwork

Vannfødsel uten fødepartner I mars 2020, like etter nedstengingen av Norge, valgte en andregangsfødende å føde uten fødepartner, men med god hjelp og støtte fra jordmødrene på sykehuset. Hun fikk en skikkelig drømmefødsel. Jeg er alene, har en datter fra før, og har hatt en veldig krevende tid dette svangerskapet av ulike grunner. Jeg var 38 uker gravid da jeg startet kurset, og i går - to uker senere- fødte jeg verdens vakreste lille jente. Vannet gikk kl 02.00, og jeg dro til sykehuset ca 06.00. Jeg hadde ingen fødepartner med meg. Riene begynte å ta seg skikkelig opp omtrent da jeg ankom. Jeg rakk aldri å bli vant til ordet bølge, men jeg gledet meg ( ja, faktisk) hele veien til neste ri - og til de ble kraftigere - slik at jeg kom nærmere møtet med barnet mitt. Jeg brukte de neste to timene på å vugge/danse/høre på beroligende musikk/ puste effektivt gjennom hver eneste ri og opplevde mestring for hver eneste en jeg følte jeg enkelt jobbet meg gjennom - og hørte jordmødrene skrøt av meg til hverandre i bakgrunnen hvor fantastisk jeg jobbet, og det var så gode vibes i rommet. Jordmødrene hadde lest fødebrevet mitt og syntes det var kjempefint å få være med på en sånn rolig stemning under fødsel. De sa mange som ønsker slike fødsler ønsker å føde på type fødestuer drevet av jordmødre, så på sykehuset så de ikke dette så ofte. Ca kl. 08.00 gikk jeg i badekaret og et kvarter senere begynte pressriene. Jeg må innrømme at jeg i denne fasen og de siste 5–6 riene mistet kontrollen over pust og meg selv, men fulgte kroppens signaler og «lot det stå til». Jenta mi kom kl. 08.26, jeg fikk ingen rifter! Jordmorstudenten som tok i mot datteren min hadde aldri vært med på en vannfødsel før, og alt var bare magisk.

Fødsel er teamwork

105

Positiv igangsetting Igangsetting kan være tøffere for kroppen enn om fødselen starter spontant. Men det betyr ikke at alle fødsler som blir satt igang blir dårlige fødselsopplevelser. Dette kapittelet er for deg som skal takke ja til et tilbud om å bli satt igang, men som vil eie fødselen likevel. I de britiske retningslinjene for fødsel, NICE Guidelines, står det: «Induced labour has an impact on the birth experience of women. It may be less efficient and is usually more painful than spontaneous labour, and epidural analgesia and assisted delivery are more likely to be required». Over 1 av 4 fødsler i Norge blir i dag satt igang, og i 2019 ble 26,3 prosent av alle fødsler i Norge satt igang. Statistikken for igangsatte fødsler øker hvert år, og vi skal ikke lenger tilbake enn 2009 før dette tallet var nede på 16,6 prosent. Dette betyr at du har en relativt stor sjanse for å få tilbud om igangsetting. Som med mye annet innen helse- og fødselsomsorgen, er igangsetting også et omstridt tema, og på Helsedirektoratet sine nettsider skriver de at «det er mye diskusjon om hvem man skal sette i gang fødselen på og hva som er rett tidspunkt i svangerskapet».

26,3 prosent av fødsler ble satt igang i 2019 vs 16,6 prosent i 2009.

150

Fødselen starter

IGANGSETTING

«De viktigste årsakene til igangsetting er: vannavgang over 24 timer uten start av rier, forhøyet blodtrykk/ svangerskapsforgiftning, diabetes, tvillingsvangerskap og overtidig svangerskap. Dagens metoder for igangsetting er tøyning av livmorhalsen og fosterhinneløsning («stripping»), innlegging av ballongkateter i livmorhalsen, bruk av ulike prostaglandinmedikamenter, overriving av fosterhinnene («ta vannet») og bruk av ristimulerende oksytocinmedikamenter. Valg av metode er avhengig av fødeinstitusjonens prosedyre for igangsetting, modenheten i livmorhalsen og tidligere fødsler.» - Helsedirektoratet

Det er viktig å huske på at du har valg; og at du kan spørre din lege eller jordmor om fordelene og ulempene med å bli satt igang – altså, fordelene og ulempene med å bli satt igang og fordelene og ulempene med å ikke bli satt igang. Risikoen forbundet med overtid er såpass liten at det er viktig at kvinner får informasjon om dette når de skal velge mellom igangsetting eller avventing. Men la oss gå tilbake til retningslinjene som beskriver igangsetting som mer smertefullt enn spontan fødsel. Betyr det at alle igangsatte fødsler blir negative opplevelser? Absolutt ikke! Mange har positive opplevelser med igangsetting, fordi de har hatt gode verktøy, god støtte og god informasjon. Det som er viktig å huske på, er at du kanskje trenger litt ekstra verktøy om du skal bli satt igang.

Fødselen starter

151

Som gravid og nybakt mamma får man generelt for lite informasjon om barseltiden, og viktigheten av å ivareta vår egen mentale helse midt i søvnløshet, såre pupper og en ny identitet som mor. Noen mener at fødsel bare tar en dag, og at det vi virkelig burde fokusere på er barseltiden. Men husk at fødselen din legger en del av grunnlaget for barseltiden; spesielt for de første dagene og ukene sammen med barnet ditt.

Dagen du føder er en dag du bærer med deg i hjerte og sinn for resten av livet. Det er ikke slik at når fødselen er over og barnet er plassert på brystet ditt, så glemmer man fødselen. Tvert imot. De aller fleste kvinner bruker de neste timene, dagene og ukene på å bli kjent med barnet sitt og seg selv i den nye mammarollen – men også på å tenke tilbake på de nærmest surrealistiske timene og minuttene før barnet ble født. Selve overgangen fra kvinne til mor. Forskning har også vist at en negativ fødselsopplevelse er assosiert med barseldepresjon. Når vi har følt oss trygge, støttet og ivaretatt under fødselen, er det mye enklere for oss å møte de neste dagene, ukene og månedene med trygghet. Vi må selv bli ivaretatt, for å kunne ivareta andre. Og nye mødre trenger en hånd å holde i – ikke bare gjennom svangerskap og fødsel – men i barseltiden også. Er det noe vi burde ha mer fokus på og kunnskap om, er det viktigheten av støtte og restitusjon i denne tiden. Vi lever i en kultur der det er forventet at man skal sprette tilbake til kroppen man hadde «før» i løpet av fire dager, hoppe i joggeskoene og dra på topptur med det nyfødte barnet i bæresele. Mange fokuserer så mye på svangerskapet, fødselen, babyklær og hvilken vogn de skal velge, at de helt glemmer tiden etter fødselen. Men husk at som barselkvinne trenger du i hovedsak to ting: emosjonell og praktisk støtte og restitusjon. Det er ingen hast om å komme seg på trening, dra på trilletur eller kafé med venninner. Så her er noen praktiske og konkrete tips fra en mamma til en annen, for en bedre start på barseltiden. 5 dager i sengen, 5 dager på sengen, 5 dager i nærheten av sengen Noe som prates om i den såkale fødeverden er 5-5-5 regelen for barseltiden. Fem dager i sengen, fem dager på sengen og fem dager i nærheten av sengen.

En bedre barseltid

163

SJEKKLISTER!

Tips til fødebrevet Et fødebrev trenger ikke være en fastsatt oppskrift på hvordan fødselen skal bli. Det er ikke en rigid struktur, men heller et sted der dere kan notere ned ønskene deres, og den informasjonen dere gjerne vil at jordmor/lege skal ha. Hold det kort - gjerne én A4 side. Hvem skal være der? Hva skal til for at du føler deg komfortabel? Tidligere fødsel og tanker fra den? Er partneren din en god støttespiller, eller trenger du ekstra støtte? Hva trenger du fra din jordmor? Vil du føde i vann? Språkbruk? Musikk? Her er noen eksempler på hva dere kan ta med: • Vi har tatt Positiv Fødsels kurs i hypnobirthing og har forberedt oss til fødselen med mental trening, visualiseringer, avspennings- og pusteteknikker. • Vi vil helst ha det mørkt og rolig i rommet. • Vi ber om minst mulig prat i rommet. • Vi vil helst ha så få mennesker som mulig inne på rommet. • Vi vil gjerne høre på lydfiler/musikk gjennom fødselen. • Vi vil gjerne bruke badekar. • Vi vil gjerne at dere snakker med fødepartner før dere snakker med meg, om dere har spørsmål. • Vi vil gjerne ha positivt språk rundt oss, og vil helst at dere ikke prater om smerte, men heller hvor «kraftige» riene er, da det er dette vi fokuserer på. • Vi kaller rier for bølger (eller et annet ord som dere velger) som en del av den mentale treningen. • Vi vil ha så få vaginale undersøkelser som mulig. • Minn meg gjerne på å holde hendene, skuldrene og kjeven avslappet.

SJEKKLISTER!

Tips til fødepartner Det er partner sin rolle å beskytte mor under fødselen – både fra omgivelsene og for å passe på at hun får forbli i fødeboblen sin. • Fødepartner er mors advokat under fødselen. • Prat masse om fødselen på forhånd, så partner vet hva mor vil. Da kan han/hun enklest snakke med jordmor/lege, så mor kan forbli uforstyrret. • Vær obs på hvordan språkbruk kan påvirke mor. • Husk hva mor trenger for å være i det parasympatiske nervesystemet og produsere oksytocin: kyss, kos, klem, berøring, mørke og trygge omgivelser, osv. • Ikke still henne spørsmål. • Pust sammen med mor, så hun speiler din rolige og trygge pust - da produseres det masse oksytocin. • Husk at stemmen din blir en trigger for avspenning. • Snakk igjennom visualiseringene, hvis mor trenger hjelp til dette (før og under fødselen). • Minn henne på de korte avspenningene: Et langt og dypt pust, strykeøvelsene, fargen fra lydfilen, slapp av i skuldrene, slapp av i kjeven, slapp av i hendene, hennes «safe place». • Hoftepress og mottrykk. • Sett på lydfiler under fødselen.