psykt deg – Hva er det egentlig som foregår på innsida?

Maria Østhassel

TD uR O R D U P Å T A N K E N E D I N E ? er foranderli g selv? g e d u d r e Mobb

R E V O R Å DET G

Null kOntrOll?!

Hvem er jeg?

Juster den indre stemmen

H A TR O E N

P Å MEG S E LV ?

. . .

R E K N OVERTE DU SKAL

R E V ed O et st i e FRrEaM v Å lltid p

Du e

D

er i s u d va U ER h

! r e ...

U D at meg

Sk

er m m a

SER INE GREN i!

D D E M T N E J BLI K Si Ne

Du Har Lov Å

er e s l e l ø f d e Selvm tisk IKKE egois

Våg å vise tillit ?

AVHENGIG?

#SE X

#PO

RNO Mot komiVasjO n vEd Mer

D O ep p

Hand Ling

vert

a en ?

psykt deg

ES D U #N

Tnised E G o rga

Hva er det egentlig som foregår på innsida?

ker . . .

Innhold 8 Forord

KAPITTEL 1

Litt om deg – dine følelser og din personlighet 13 Følelser 16 Er du i kontakt med deg selv?

18 Personlighet 21 Tenåringshjernen og full forvirring

KAPITTEL 2

28 30 31 31 33 34 36

Selvfølelsen og speilet Selvfølelse og janteloven «Likes» er selvfølelsens sabotør Men jeg vil jo bli likt?!

Ta kampen mot styggen på ryggen Du er hva du sier at du er Takknemlig - hvorfor skal jeg gidde å være det?

Selvfølelsen – jeg liker ikke den dusten i speilet

KAPITTEL 3

Så sykt angst – redd, stressa og normal?

41 46 49 50 52 54

Så hva er angst og hva er frykt da?

Flauhet Ikke skam deg! Eller?

Personalisering Hva skjer med det maset om å være tilstede i nuet?

Du var en larve!

KAPITTEL 4

Deppa – med og uten en spesiell grunn

60 Når det klikker for deg 62 Det skjer fordi du forventer det?

63 Negative tanker 64 Lært hjelpeløshet 66 Pessimisten med null kontroll 68 Hva er egentlig et minne? Og hva skal du med det?

69 Feilslutning?

73 Ulykkelig i verdens beste land?

74 Når livet krever deg

KAPITTEL 5

Sex, kjærlighet og jævla seigpinende kjærlighetssorg 79 80

Litt om kjærlighet Litt om sex

80 81 83 83 84 86 86 92

Sex og kjærlighet Hvordan ser sex ut?

Seksualitet i utvikling Overgrep Samtykke og grenser Nudes Kjærlighetssorg Hva trenger du?

KAPITTEL 6

97 98 99 101 102 104 106 108 108

Mennesker trenger mennesker Ensomhet Sjalusi Baksnakking Ubehag og angst i møte med andre Å gå med maske Når vi overfører våre egne følelser på andre Kan jeg stole på deg? Å vise at vi bryr oss når andre strever

KAPITTEL 7

116 116

Får du ikke sove?

Trening

Med og uten venner – ensomhet, sjalusi og baksnakking

Mat, søvn og trening– de derre vanene som voksne maser om, men ikke alle voksne er så gode på selv en gang

119 Hvorfor er det sånn?

119 Men hvorfor eeelsker jeg å ligge i sofaen da?

120 Dans!

120 Kosthold 123 Umotivert

KAPITTEL 8

Avhengighet – Porno, trening, skjerm, smertestillende og rus 127 Hva er avhengighet?

128 Når er vi avhengige da?

128 Porno 129 Skjerm, sosiale medier og gaming 131 Smertestillende og rusmidler 133 Eier du tingene, eller tingene deg?

135 Vil du bryte ut av en avhengighet eller uvane?

136 Holdninger og handlinger.

138 Mestringstro 139 Ikke gi opp

KAPITTEL 9

145

Takkekort fra meg til deg

Avslutning og takkekort

148 Takk for muligheten 150 Register 152 Kilder

&$!#%

Tristhet: Tristhet er en slags følelse av tap, som gjerne kommer fordi du har mistet noe eller savner noe eller noen. Enten det er en person, en situasjon, et sted, en jobb, et dyr, en ting, en følelse, tilhørighet, eller noe annet. Når du opplever at noe mangler kan dette gi en slags tomhetsfølelse, som igjen gjør deg nedstemt, tilbaketrukket og trist.

😞

Sinne: Oppstår gjerne når noen trår over grensene dine eller grense­ ne til noen vi bryr oss om. Det kan handle om å bli utsatt for urett­ ferdighet, krenkelse, utestenging, bedrag, press eller når du blir fra­røvet noe i livet ditt. Da forteller den aggressive følelsen at dette ikke var greit. Du kan også bli sint på deg selv, som når du legger mye press på deg selv og ikke får til det du hadde ønsket. Irritasjon faller også inn under denne følelsen.

🤬

Skyld og skam: Skyldfølelse oppstår når du har gjort noe du erkjenn­ er var galt å gjøre, og du vet at du har gjort en feil. Da hjelper det ofte å si unnskyld, for å signalisere at du angrer eller ønsker å gjøre opp for feilene dine. Skam er ikke det samme som skyldfølelse, selv om den kan føles ganske lik. Skam kan oppstå når du gjør noe som bryter med egne eller andres forventninger til deg, når du ønsker å passe inn eller være/tenke/føle på en bestemt måte. Skamfølelsen kan komme selv om det du gjorde/tenkte/følte ikke var feil eller noe du faktisk angrer på.

🙈

Iver: Er følelsen av å bli nysgjerrig og motivert til å utforske noe, skape noe, lære noe, få til noe – for deg selv, eller sammen med andre. Den gir deg både lyst og interesse for noe eller noen, samt spenning og drivkraft til å fortsette mot et mål. Den følelsen du får når du bruker mye tid på en ny hobby, en jobb du liker eller et nytt forhold, er iver!

🥰

Litt om deg

15

Er du i kontakt med deg selv?

Følelsesbevissthet handler om forholdet mellom når en følelse oppstår i deg og evnen din til å bevisst oppfatte, reflektere over og uttrykke den følelsesmessige opplevelsen. Forskning viser at psykiske problemer kan ha en sammenheng med lav oppmerksomhet og toleranse for følelser. Denne evnen er derfor viktig for å kunne bruke følelsene på en sunn måte som er bra for deg. Å ha god følelses­ bevissthet kan hjelpe deg å: • • • • •

Utnytte følelser som signaler med nyttig informasjon.

Gi deg innsikt i bakgrunnen for handlinger (både egne og andres).

Oppfylle personlige drømmer og mål.

Sette grenser for deg selv og hjelpe deg å ha et godt forhold til andre.

Kjenne på den grunnleggende følelsen av å være i kontakt med deg selv.

• Gjøre det lettere å endre på fastsatte mentale forestillinger og forventninger om verden, livet og alt det inneholder.

Så nå lurer jeg på: Hva gjør deg redd... ?

Hva gjør deg trist... ?

Hva gjør deg sint... ?

16

Litt om deg

PS

TIPS

TIPS

Hva er den egentlige

TIPS

TIPS

TIPS

TIPS TIPS

TIPS

TIPS

KILDEN

OVELSE

til uroen inni meg?

Noen ganger kamuflerer en følelse seg og kommer til uttrykk gjennom noe annet, eller dukker opp i «feil situasjon». Om en venn har holdt deg utenfor, er det for eksempel lett å reagere med å bli sint på broren eller søsteren din senere den dagen, selv om de ikke har noe med saken å gjøre. Når du har en dårlig dag, står i en konflikt med et annet menneske, eller kjenner at alt er vanskelig, kan du prøve å spørre deg selv: Hvilke følelser kjenner jeg på nå? Hvorfor kjenner jeg på dette? Hva er den egentlige kilden til uroen inni meg? Kan jeg snakke med noen om det?

😔

Når vi vokser opp, identifiserer vi oss sterkt med omsorgspersonene våre. Det er de som har formet oss, gitt oss et bilde av hvordan verden henger sammen og dekket våre behov som barn. Dette bærer vi med oss inn i ungdomstiden, samtidig som vi gradvis skal løsrive oss for å kunne bli selvstendige. Men ungdomstiden er den perioden i livet der vi har lavest selvfølelse, og når vi er kritiske til oss selv, kritiserer vi også de som vi identifiserer oss med.

Er du ungdom jobber du hardt for å fremstå som den utgaven av deg selv som du har lyst til å vise andre. Å bli likt, akseptert og å føle seg innafor hos de andre, er plutselig viktigere enn noen gang. Med tanke på at du også identifiserer deg ganske sterkt med hvor du kommer fra (omsorgspersonene dine), er det ikke så rart at du blir irritert når pappa kommer valsende inn på kjøkkenet i en grønn liten badetruse, eller når mamma begynner å synge i bilen, med venner til stede.

Det oppleves faktisk som om det er du som driter deg ut! Det gir en ubehagelig følelse av å miste kontrollen på det bildet du ønsker å vise utad. Derfor er det ofte lettere å ikke ha foreldrene sine rundt seg hele tiden, særlig med jevngamle i nærheten.

22

Litt om deg

TIPS til ungdomsforeldre: • Om du har en tenåring i hus, og får beskjed om å pelle deg vekk med jevne mellomrom, om tenåringen ber om å få slippe familiesammen­ komster, og helst vil være med sine jevngamle eller i en hule for seg selv: Ja, da kan det føles kjipt, men husk at det er helt normalt.

• Når ungdommen blir flau over deg, forstå at det ikke er noe du skal ta personlig, selv om det kan føles krenkende. Hvis du reagerer med sinne og frustrasjon når de uttrykker usikkerhet overfor deg og hvordan du fremstår, gjør du verken kidden eller relasjonen deres en tjeneste. Forsøk å svelge den kamelen selv om det er vanskelig, og prøv å være litt anonym for deres skyld, selv når de ber om det på en spydig måte. Så kan dere heller snakke om det i etterkant av situasjonen.

• Selv om ungdommen vil være for seg selv og har behov for privatliv, betyr det ikke at de voksne skal slutte å «sjekke inn». Når du blir kastet på dør og avvist av ungdommen, som tilsynelatende har det vanskelig, kan du si at det er helt greit, men at du ønsker å komme tilbake igjen om en halvtime for å sjekke status da. Si gjerne fra om hvor du oppholder deg, slik at de er trygge på at du er tilgjengelig.

• Det gjelder liksom å finne en balanse mellom det å vise at du er til­ gjengelig, samtidig som ungdommen får ha et privatliv. Ungdommen jobber selv hardt med å finne balansen mellom det å søke utover og finne sin plass i samfunnet utenfor familiestrukturen, og samtidig ha en fot innafor, sånn at hen kan krype opp i fanget igjen når verden er for stor eller utrygg.

Litt om deg

23

HV HV O E VE M R S A VI M e ER T Å L J J E r J JE R J E G NN E G G? E G K K E ER ?

IK D H V A E G KE V I VEM L JEG h v o r EsR J E G ? t å for hol r j e g d ti til l an and dre re HVOR STÅR H V E M e r J E GJ E? G HV

HVEM ER JEG?

IL J E G H V E M E R JrEjGe? g

KAPITTEL 2

Selvfølelsen Jeg liker ikke den dusten i speilet #speilbilde #janteloven #takknemlighet #likes #selvfølelsen Litt om deg

25

Selvfølelsen er følelsen av hvor godt du liker deg selv, akkurat her og nå. Du har nok kjent hvordan det er når den er dritt.

Men du har kanskje også kjent på når den er helt grei, eller til og med ganske bra. Den psykiske helsa vår henger i stor grad sammen med selvfølelsen vår. Så for å få innsikt i vår psykiske helse, kan det være fint å bli bedre kjent med den.

Selvfølelsen begynner å utvikle seg allerede i våre første leveår i møte med omgivelsene våre. Gjennom andres blikk og reaksjoner på oss selv danner vi oss et bilde av hvem vi er. Så når du som spedbarn lå på ryggen og en omsorgsperson kikket deg i øynene, smilte og fikk deg til å le, fikk du en opplevelse av at «dette mennesket liker å være sammen med meg. Altså, er jeg en person det går an å like». Og slike opplevelser trenger vi mange av, fra vi blir født til vi dør. Men særlig i våre første leveår og fram til hjernen vår er ferdig utviklet. Jeg mener ikke at du trenger å ligge på ryggen mens du blir dullet med når du er 17 år, altså. Måten vi oppsøker bekreftelse på, utvikler seg heldigvis i takt med at vi blir eldre.

Selvfølelsen vår er på det laveste i ungdomsårene. Tenåringshjernen er i en voldsom vekst, og evnen til å se seg selv utenfra og i forhold til andre øker drastisk. Det gjør at vi begynner å vurdere oss selv på en ny måte, og plutselig lurer på ting som «hvem er jeg?», «hva vil jeg?» og «hvor står jeg i forhold til de andre?». Når vi sammenligner oss mer og mer med andre, blir vi vår egen største kritiker. Hvis du som tenåring føler deg dårligere, styggere eller teitere enn alle andre av og til, er det altså helt normalt. Men det betyr ikke at det er sant! Det er en naturlig del av hjernens utvikling, og gir deg evnen til å kunne reflektere over deg selv og til å kunne ta andres perspektiv – som igjen dreier seg om utviklingen av sosiale ferdigheter og empati.

Selvfølelsen

27

Selvfølelse og SPEILET Når det gjelder ungdom, er utseendet en faktor som er av stor betydning for selvfølelsen. Det viser også forskning. Både som unge og voksne er det faktisk slik at vi kan ende opp med å droppe planene vi har, dersom vi ikke er fornøyde med det vi ser i speilet en dag.

Vi blir mer tilfredse med vårt eget speilbilde etter hvert som vi blir eldre, så de fleste vil oppleve at synet på eget utseende endrer seg.

Likevel endrer det seg mest i positiv retning for menn. Selv om mange menn også strever, er kvinner generelt mer misfornøyde med det de ser i speilet enn det menn er, livet ut.

Tre tips til å styrke eget kroppsbilde:

1. Tenk over ordene du bruker til å beskrive kroppen din. De har stor betydning for hvordan du faktisk opplever den og hva du føler om den. Snakk til deg selv slik du ville ha snakket til noen du bryr deg om.

2. Bli bevisst over og anerkjenn alle de ulike aspektene ved hvem du er, og husk: utseende er IKKE det mest interessante ved NOEN. Ikke identifiser deg med kroppen eller utseendet ditt.

3. Det å se på andre som legger ut mange bilder av kroppen sin på sosiale medier i 10 minutter kan ha en negativ effekt på hva du føler om din egen kropp. Så unfollow enhver person som får deg til føle at kroppen din ser feil ut. Og minn deg selv på hvor redigerte alle disse bildene er.

PS: Du ser helt riktig ut!

28

😍 Selvfølelsen

TIPS til voksne • En krise foran speilet, må ikke bagatelliseres av deg som voksen. Det beste du kan gjøre er å prøve og forstå denne følelsen og møte ungdommen med at du skjønner at det er vanskelig.

• Snakk om kroppen din slik som du vil at ungdommen skal snakke om kroppen sin. De negative kommentarene du har om din egen kropp blir plukket opp og imitert av de unge, og kan føre til at de selv begynner å snakke ned sin egen kropp.

Dette gjelder ikke bare hvordan du snakker om kroppen din foran de unge, men også til andre voksne. Om vi stadig bruker negative beskrivelser om vår egen kropp, kan det gjøre at andre blir mer selvbevisste og usikre på sin egen kropp. Forsøk derfor å ha en aksepterende holdning ovenfor kroppen din, og snakk om den med en nøytral vennlighet.

Selvfølelsen

29

ol

OR h DA N

E RJ d e e til hv EG or r? da

n

HV EM

er

je g

dr

HV for i an

?

Er jLeg sånn

E L ER s å n n?

💧

KAPITTEL 3

Så sykt angst redd, stressa og normal? #angst #redd #stressa #normal #flaut #mindfulness Så sykt angst

39

Her er fem tegn på at noen kanskje lider av angst:

1. Å føle seg utslitt, men likevel rastløs og har vansker med å slappe av.

2. Søvnproblemer: Enten problemer med å få sove, eller hyppig oppvåkning i løpet av natten.

3. Vedvarende bekymringer for ting som kan komme til å skje eller ikke skje i fremtiden.

4. Vedvarende følelse av frykt/uro/engstelse, som om noe dumt kan komme til å skje når som helst. Men du vet ikke hva det er.

5. Fysiske symptomer: hjertebank, svette, skjelving, mageproblemer, hodepine.

Dersom du kjenner deg selv eller noen andre igjen i disse tegnene er det ikke sikkert at det nødvendigvis er tilstrekkelig for å få en diagnose, men hvis du er bekymret for din eller noen andres psykiske helse bør du likevel snakke med fastlegen eller annet helsepersonell om det.

Andre diffuse tegn: • • • •

44

Avlyser planer.

Bruker lang tid på å svare på meldinger.

Kan ha problemer med å forplikte seg til en plan.

Stort behov for kontroll over situasjoner (når, med hvem eller hva som skal skje).

Så sykt angst

TIPS Pust inn tell til 7

TIPS

TIPS Pust ut tell til 11

Hvis du strever med angst en dag, og frykter at den skal eskalere og bli til panikk, er det én ting du kan gjøre når som helst, hvor som helst, som kan forhindre at angsten blir et panikkanfall. Når du er engstelig, jobber kroppen din veldig hardt, og ekstra oksygen er angstens drivstoff. Du legger kanskje merke til at du føler det blir vanskeligere å puste, og du puster raskt og overfladisk. På denne måten livnærer du angsten. Ved å puste saktere får ikke angsten nok oksygen til å opprettholde responsen, og da kan den ikke utvikle seg til panikk. Hvis du er overveldet i øyeblikket, og du ikke vet hvor sakte du skal puste, prøv å telle!

OVELSE

• Pust inn mens du teller til 7, og ut i mens du teller til 11.

• Fortsett å gjøre dette så lenge som mulig, for å roe ned den fysiske angstresponsen, og forhindre at den fører til panikk.

😔

FLAUHET Har du noen gang tryna foran masse folk? Eller sluppet en høy fis i timen, som var tiltenkt å være lydløs? Eller sendt en klein snap til feil person? Hva føler du da? FLAUHET! Flauhet er en ubehagelig og intens følelse, men den er en del av våre sosiale instinkter. For ofte er vi jo faktisk mer opptatt av om noen så at vi tryna, enn om det gjorde vondt. Sosial smerte er å føle på vonde følelser knyttet til sosiale situ­ asjoner, som følelser som skam, sosial engstelighet og flauhet. Men hvorfor blir vi egentlig flaue?

Vi mennesker driver hele tiden å sammenligner oss selv med andre, som i en slags ubevisst og uønsket sosial konkurranse. Vi velger både venner, kjærester og samarbeidspartnere på bakgrunn av vår evaluering av andre. De fleste er derfor opptatt av hvordan vi vurderes sosialt, og frykter å bli dømt negativt av andre. Så det å vise tegn til svakhet, tap av kontroll, virke klønete, hjelpeløs eller bryte sosiale regler, vil derfor gjøre oss flaue.

Når vi tenker mye på hvordan andre vurderer oss i etterkant av en flau hendelse, eller grubler og bekymrer oss for å gjøre noe slikt igjen, kan vi bli mer sosialt engstelige. Særlig hvis det får oss til å unn­ gå sosiale situasjoner i fremtiden. Da bør man heller aktivt oppsøke sosiale situasjoner for å lære hjernen at det ikke er farlig, enn å trygge seg selv ved å unngå å være sosial i det hele tatt. Husk: øvelse gjør mester og det tar tid før hjernen er trent til å være avslappet i sosiale situasjoner som man i utgangspunktet var litt engstelig for.

46

Så sykt angst

PS

TIPS

TIPS

TIPS

TIPS TIPS

Le av

TIPS

meg selv?

Vis eierskap til egne

TIPS

pinligheter

TIPS

OVELSE

og skavanker

TIPS

OK, den gledelige nyheten er at man kan ende opp med å bli BEDRE likt hvis man gjør noe som er pinlig. Et triks for å kompensere for den flaue følelsen er å ta kontrollen tilbake! Å eie den, liksom! Og det gjør du ved å gjøre en kontrollert og synlig handling rett etterpå. Har du sluppet en fis, og hele gjengen skjønte at det var deg, så vil folk oppleve situasjonen som mindre pinlig om du bare «eier» fisen! Rekk opp hånda og si: «Den var min». Det vil gjøre deg mer «likeable». Eller reis deg opp og gjør en morsom bevegelse rett etter du har tryna (ta en piruett eller «dab»). Gjerne le av deg selv og vis eierskap til egne pinligheter og skavanker! Innrøm at du ikke er feilfri, fordi DET er tiltrekkende! Du kan da oppnå fordelen av å bli oppfattet som åpen og ærlig og en som det er lett å være rundt

☺

☺️

47

En person med depresjon kan for eksempel oppleve liten kontroll over eget liv og føle at ingenting nytter. Selv om det på et senere tidspunkt kan være flere muligheter for å endre situasjonen, kan den opplevde hjelpeløsheten føre til at personen ikke tar grep for å kom­ me ut av depresjonen. Vedkommende har lært seg selv at det ikke er vits i å ha blikket åpent, og tror at en utvei ikke finnes uansett.

En person med et optimistisk tankemønster derimot, kan også ha negati­ ve tanker og føle seg fristet til å gi opp, men forsøker likevel å justere og revurdere tankene og prøver på nytt. Pessimistene eller de «lært hjelpe­ løse» stoler blindt på sitt mentale kart, noe som gjør at de ofte peiles inn på en vei som ikke fører til at man kommer seg videre eller fremover.

PESSIMISTEN med null kontroll

😩

Alle konstruerer sin særegne opplevelse og forståelse av virkelig­ heten, og denne påvirkes blant annet av tidligere livserfaringer og dagsform. Tenk over hvem du opplever at du er i et øyeblikk.

Opplever du deg selv som et offer for omgivelsene dine?

Dette er ikke ment som å bagatellisere det faktumet at noen faktisk ER utsatt for flere påkjenninger. For er det én ting vi vet, så er det at livet er urettferdig.

Men forskning viser at mennesker som lever under vedvarende eller kroniske belastninger også drar nytte av å jobbe med å ikke innta en offerposisjon. Optimisme er en beskyttende faktor, selv når livet krangler med deg og bare føles dritt, vondt og vanskelig.

66

Deppa – med og uten en spesiell grunn

TIPS Identifiser din egen grad av opplevd kontroll over eget liv. Forsøk å være i kontakt med hva du føler, tenker, tar inn av informasjon fra omgivelsene og hva du gjør med det. Vær kritisk til de tankene som forteller deg at du er et offer. Og når du merker at offerrollen oppstår, kan du forsøke å ta tilbake kontrollen ved å omfavne skaperbevisstheten din: fokuser på det du KAN kontrollere i livet ditt!

🧐

Pessimisten har en tendens til å forklare og oppfatte negative hendel­ ser som vedvarende, altomfattende og personlige. Optimisten tenker derimot at hendelsen er forbigående, spesifikk (gjelder kun denne hendelsen) og tar det ikke personlig.

Eksempel: Jon fikk et nei da han spurte om Ida ville bli med på date.

Med en pessimistisk forklaringsstil tenker han: • Jeg kommer aldri til å få dame (permanent).

• Dette ødelegger alt for meg (altomfattende).

• Hun ville ikke ha meg, fordi jeg ikke er god nok (personlig).

Med en optimistisk forklaringsstil, som bygger robusthet og psykisk motstandskraft, vil han kanskje tenke slik: • Noen vil nok si ja til en date med meg en gang (hendelsen er forbigående).

• Problemet gjelder kun den konkrete avvisningen (spesifikk).

Deppa – med og uten en spesiell grunn

67

Litt om SEX Mange synes det er vanskelig å vite hva de har lyst på. Noen har visse forventninger om hva de burde ha lyst på eller tanker om hva som er riktig å bli opphisset av. Noen tror at sex handler om å tilfredsstille andre, og lytter ikke til sine egne behov. Men hva er det egentlig som får det til å kile i tissen din? Som gir deg et deilig sug i magen? Som gjør deg hard eller våt? Som får deg til å bite deg litt i leppa og vri litt på kroppen? Der har du seksualiteten din. Den handler om hva som vil gi DEG seksuell nytelse. Og den trenger ikke være det du trodde den var eller forventet at den skulle være. Seksualiteten din kan også endre seg i løpet av livet.

Det dukker stadig opp nye navn på forskjellige legninger, og for mange kan det være godt å finne en sånn kategori som man kjenner seg igjen i. Det kan gi økt forståelse av seg selv, en opplevelse av større forståelse fra andre og tilhørighet til mennesker som du har noe til felles med. Det er ikke dermed sagt at dette er noe man må finne ut av.

Innad i én type legning, er folks seksualiteter fortsatt veldig forskjellige.

Like forskjellig som vi er som folk i det hele tatt. Så du trenger ikke stresse med å finne ut av hvilken legning du har, hvis ikke du selv har et ønske om å definere seksualiteten din. Det viktigste er hvordan du har det med deg selv og ditt sexliv.

Sex og kjærlighet

AA

Kroppen din er det mest intime du kan dele med noen, og mange velger derfor å pakke den trygt inn i et kjærlighetsteppe, som er sydd

80

Sex, kjærlighet og jævla seigpinende kjærlighetssorg

sammen av nettopp denne gjensidige omsorgen og ønske om å være der for hverandre over tid. Det føles trygt at vi bryr oss om hverandre også utover kun den seksuelle situasjonen. Når vi er der for hverandre over tid, blir vi også bedre kjent med hverandres lyster og behov, og kan på den måten bli eksperter på hverandres lyster. Før noen andre blir ekspert på deg, kan det være lurt å bli ekspert på deg selv, ved å bli godt kjent med din egen kropp og se på den med et vennlig blikk.

Hvordan ser sex ut?

Det blir mer og mer vanlig at ungdom har sett porno eller ser på porno jevnlig. Det er ikke rart hvis du synes det er superspennende når en hel verden av kropper og seksuelle situasjoner åpenbarer seg for deg. Det finnes mange fordeler og mange ulemper med porno, og jeg kommer til å skrive mer om det i det siste kapittelet om avhengighet.

Men det jeg vil få fram her, er at sex i virkeligheten ikke ligner på den sexen du ser på porno, og at sex ser HELT forskjellig ut fra folk til folk, og fra situasjon til situasjon. På porno ser man ikke at ting kan være flaut eller kleint, fordi skuespillerne fremstår helt komfortable med seg selv og situasjonen. Men sannheten er at det ofte er litt flaut, kleint og klønete. Særlig i starten. Ofte tar det litt tid å få på seg kondomen, eller finne riktig hull. Mange har problemer med å få ereksjon, eller «kommer» (får utløsning) veldig fort. Det kan være mye svette og klaskelyder, og jenter får ofte en sånn fiselyd når det kommer luft inn i skjeden under selve sexinga. Ja… det er altså mye morsomt som skjer under sexen, som vi ikke får høre fra de voksne når de forteller om sex, eller når vi ser på porno.

Sex, kjærlighet og jævla seigpinende kjærlighetssorg

81

Kan jeg forstå meg selv på en annen måte som er mer gunstig for meg og mitt liv?

Sorgreaksjonen følger ofte et mønster: 1. Først kommer protesten. Der vi nekter å tro at det er sant.

2. Så kommer den vonde fortielsen. Den fremstår ofte i en aggressiv forkledning.

3. Og deretter anerkjennes tapet. Med dette kommer det gjerne selv­ anklagelse også. Tanker som: «Det var sikkert noe jeg gjorde eller sa som forårsaket katastrofen».

4. Selvanklagene er jo en del av den store smerten, men de kan også innebære en nødvendig selvransakelse, og den bør man ta seg tid til.

Til tross for at disse psykiske mekanismene er en gjenganger hos man­ ge, har vi ulike måter å møte hverdagen igjen på. For noen kan sorgen bli mer komplisert. Vi kan skille mellom den som «kjemper», den som «flykter» og den som «legger seg død».

90

Sex, kjærlighet og jævla seigpinende kjærlighetssorg

TIPS

Her er noen nyttige strategier for de ulike måtene å møte sorg på:

1.

Til den som kjemper for å beholde det tapte (og som det er åpenbart at ikke vil bli det samme igjen): • Prøv å se at dette ikke er så hensiktsmessig lengre.

• Alternativt telle til ti, eller snakke om det når trangen til å handle på følelsene blir for stor.

• Dytt inn pauseknappen mellom input og handling.

2.

Til den som flykter inn i noe for å fylle tomrommet (arbeid, nytt forhold, rus, osv): • Kjenn etter på dine egne følelser!

• Tren på å uttrykke egne følelser slik de faktisk kjennes. Det gjør vondt, men de må kjennes for at du skal kunne bearbeide dem.

3.

Til den som legger seg «død» og overgir seg til fortvilelsen, tomheten og sorgen, og blir hjelpeløs: • Ta kontakt med andre!

• Sjekk hva det er som hindrer deg i å kjenne på og uttrykke følelser?

• Spør deg selv om det handler om en slags «overkontrollering» av deg selv for ikke å miste kontrollen om du omsider tillater deg å bearbeide det og gå videre?

Sex, kjærlighet og jævla seigpinende kjærlighetssorg

91

Hva trenger du?

Ok, det her er viktig! For dette gjelder ikke bare i et kjærlighetsforhold, men i ALLE relasjonene dine som du verdsetter. Når noen nær deg har det vanskelig, uavhengig av hva som har skjedd med dem, og uavhengig om du har skylda for det eller ikke, er det slik at vi har veldig lett for å misforstå hva andre trenger. Og i et ønske om å gjøre noe godt for den andre, er det helt logisk at vi gir det vi tenker at vi selv ville ha hatt behov for i en slik situasjon.

Er du en person som trenger avstand når du har det vanskelig, gir du kanskje avstand til andre når de har det vanskelig. Selv om de kanskje trenger nærhet, som ikke nødvendigvis behøver å innebære opp­ muntring. Noen ganger holder det å bare hvile i det vonde sammen.

TIPS Å finne ut av hva andre trenger er ganske vanskelig om vi bare skal gjette, tolke og prøve oss fram. Og det kan også variere fra tid til annen hos enkeltindividet. Noen ganger treffer vi godt!

Men du gjør aldri noe feil ved å bare stille det enkle spørsmålet

«Hva trenger du nå?»

❤❤❤

Og med det, passer det fint å gå over til neste kapittel om vennskap.

92

Sex, kjærlighet og jævla seigpinende kjærlighetssorg

♥ 86 ♥ 10

94

Sex, kjærlighet og jævla seigpinende kjærlighetssorg

KAPITTEL 6

Med og uten venner ensomhet, sjalusi og baksnakking #venner #ensomhet #sjalusi #baksnakking Sex, kjærlighet og jævla seigpinende kjærlighetssorg

95

112

Sex, kjærlighet og jævla seigpinende kjærlighetssorg

KAPITTEL 7

Mat, søvn og trening

de derre vanene som voksne maser om, men ikke alle voksne er så gode på selv en gang #søvn #trening #vaner #sunn #usunn #mat Sex, kjærlighet og jævla seigpinende kjærlighetssorg

113

Motgang er en del av progresjon! Jo mer ansvar du tar for dit t ege t liv, jo mer meningsf ylt vil du oppleve live t.