SMÅ B ARNS- FOR E LDRE
Forstå barnets utvikling, immunforsvar og allmenntilstand
Fra fødsel til barnet er fem år
INNHOLD
FORORD
9
KAPITTEL 1:
FORELDREROLLEN 13
FORELDRES FYSISKE ENDRINGER OG
MENTALE UTFORDRINGER 15
Foreldrefølelsen og tilknytning 15
Forventninger 16
Renselsen og toalettbesøk 17
Utflod etter fødsel 18
Vaginal tørrhet 18
Etterrier og smerter 19
Søvn 19
Barseltårer hos mor 20
Fødselsdepresjon hos mor 22
Barseldepresjon hos partner 24
Ulike faser gir ulike utfordringer 27
Partner og parforhold 28
Enslig 29
Ivareta den mentale helsen som forelder 30
DEG SELV OG EGENTID 33
Hva egentid kan innebære 34
Hvorfor er det viktig? 35
Hvordan få egentid? 35
FORELDREROLLEN OG BEKYMRINGER 37
Foreldreskam 39
Å bruke internett når barnet er sykt 40
KAPITTEL
2: TRYGG START 43
NÅR LIVET STARTER 46
AMMING 47
Morsmelk versus morsmelkerstatning 48
GRÅT ER BARNETS SPRÅK 51
Søvn 53
Spedbarnskolikk 54
Melkeproteinallergi 55
Når frustrasjonen tar over 58
VEKST OG UTVIKLING 61
Avføring 62
Forstoppelse hos spedbarn 63
Å forstå vekstkurven 64
Utvikling, milepæler og søvn 66
HELSESTASJON OG OPPFØLGING 71
Sjekkliste 72
Seksukerskontroll for mor 74
OVERGANG TIL FAST FØDE 76
Barnets tarmflora 78
Råd for innføring av fast føde 80
Brekningsrefleksen 82
Forebyggende tiltak mot kvelning 82
Nyttig å vite om allergisk reaksjon 83
Jernmangel 84
Mat små barn ikke bør få, eller som bør begrenses 85
VANLIGE TILSTANDER
HOS SPEDBARN 87
Gulsott 87
Gulping 88
Refluks 89
Puss i øyet 90
Trøske 91
Forkjølelse 93
Tannfrembrudd 94
4
Ørebetennelse 96
Annet 97
KLOKKESKJEMA – ET HJELPENDE VERKTØY 98
DET BLIR BEDRE 100
KAPITTEL 3:
BARNETS ALLMENN
TILSTAND 103
Hvorfor er allmenntilstand så viktig? 105
Hvordan vurdere allmenntilstand hos små barn? 106
KAPITTEL 4:
FEBER HOS BARN 109
TEMPERATURREGULERING OG IMMUNFORSVAR HOS BARN 112
HVA ER FEBER? 113
Ta tempen 114
Infeksjon hos nyfødt 114
Forskjellen på virus og bakterie 115
BEHANDLING HJEMME 117
BRUK AV FEBERNEDSETTENDE 118
Hvordan fungerer febernedsettende? 119
Preparat og dosering 120
Hvor ofte 120
Hvor lenge 121
Stikkpille – butt eller spiss først 121
Gitt febernedsettende – hva nå? 122
LEGEKONTAKT VED FEBER 123
FRA DÅRLIG HJEMME TIL FIN
PÅ LEGEVAKTEN 125
KAPITTEL 5:
UTSLETT OG KLØE 127
ATOPISK EKSEM 129
HORMONUTSLETT HOS NYFØDT 132
SKURV 133
BLEIEUTSLETT 134
FJERDE BARNESYKDOM 135
FEMTE BARNESYKDOM 136
VANNKOPPER 138
HÅND-, FOT- OG MUNNSYKDOM 140
ELVEBLEST 142
BRENNKOPPER 144
MOLLUSKER 146
SOPP I HUDEN 147
BARNEMARK 148
KAPITTEL 6:
ALLERGI OG LUFTVEISPR OBLEMATIKK 151
ATOPISKE TILSTANDER 154
MATVAREALLERGI OG -INTOLERANSE 154
Forskjellen på allergi og intoleranse 155
Søvnvansker 158
Alvorlig allergisk reaksjon 160
Rød rundt munnen – allergi? 161
Allergirisiko og introduksjon av allergener 162
POLLENALLERGI 163
ASTMA 164
LUFTVEISINFEKSJON 166
RS-VIRUS 168
5
KAPITTEL 7:
DE EDLE DELER; BARNS KJØNNSORGAN 173
UTFLOD HOS JENTEBARN 175
FORHUDSBETENNELSE 175
SMERTEFULL PUNG 176
URINVEISINFEKSJON 178
KAPITTEL 8: MAGETARM PLAGER 181
MAGESMERTER 184
OMGANGSSYKE 185
FORSTOPPELSE 187
CØLIAKI 190
KAPITTEL 9:
UHELL OG SKADE; FØRSTEHJELP Å KUNNE 193
FEBERKRAMPER 196
BRANNSKADE 198
FALSK KRUPP 201
SÅRSKADE 202
HODESKADE 204
FREMMEDLEGEME I LUFTVEIENE 206
LIVLØST BARN OG GJENOPPLIVNING 209
ALBUEN UT AV LEDD 212
FØRSTEHJELPSUTSTYR Å HA I HUS 213
SKYLDFØLELSE 215
KAPITTEL 10: TRYGGHET TIL BARNET 217
FØLELSER HOS BARN 220
Å snakke om følelser 221
Hvordan møte barns følelser? 223
PSYKISK HELSE HOS BARN 225
BESTEMME OVER EGEN KROPP 226
KAPITTEL 11: I MØTE MED HELSEVESENET 229
Å BLI SETT OG HØRT 233
ULIK TILNÆRMING 235
KAPITTEL 12: TIPS OG TRIKS 237
TRIKS VED LEGEBESØK 238
Å LEKE DOKTOR 239
MEDISINER TIL SMÅ BARN 239
REISESYKE 240
KAPITTEL 13: VIKTIG Å VITE 243
KRYBBEDØD 244
BARNEVOGN PÅ VARME DAGER 245
DRUKNING 246
SEKUNDÆRDRUKNING 247
SNORKELBRUK 248
BARN I BADEKAR 249
BILSIKKERHET 250
DORULLTEST 251
6
KAPITTEL 14: OVERSIKTSSKJEMA
OVER SMITTSOMME
TILSTANDER 253
KAPITTEL 15: 30 KJAPPE SPØRSMÅL OG
SVAR OM BARNEHELSE 257
1) Hva gjør jeg med navlestumpen hos nyfødt? 258
2) Det buler ut av navlen til babyen – hva kan det være? 259
3) Hva er tegn på stramt tungebånd hos baby? 259
4) Samsoving – går det fint? 260
5) Babyen min later til å sette morsmelk i halsen – må jeg utføre tiltak? 261
6) Kan baby kveles av gulp/oppkast når det ligger flatt? 261
7) Hvorfor hikker babyen? 262
8) Mitt nyfødte barn skjeler med øynene – er det normalt? 262
9) Når kan smokk introduseres, og når bør barnet slutte med det? 262
10) Kan babyen sove ute når det er -10 grader celsius? 263
11) Kan spedbarn være i solen? 263
12) Må babyer få ekstra væsketilførsel på varme dager? 264
13) Hvor mye væske trenger et barn i løpet av en dag? 264
15) Er myggstikk farlig for spedbarn? 265
16) Når må jeg begynne å pusse tennene til barnet? 265
17) Når kan jeg begynne med bæremeis? 266
18) Er vaksiner nødvendig? Blir ikke immunforsvaret sterkere ved å håndtere sykdommen selv, uten vaksinering? 266
19) Er det farlig dersom barnet får flere vaksiner samtidig? 267
20) Feber i etterkant av vaksinering – er det normalt? 267
21) Barnet har feber og spiser nesten ikke, er det normalt? 268
22) Tilbakevendende feber – hva betyr det? 268
23) Kan jeg kombinere paracetamol og ibuprofen? 268
24) Kan jeg gi to stikkpiller samtidig for å oppnå rett dose med febernedsettende? 269
25) Når kan barnet begynne å bruke hodepute? 269
26) Er det vanlig at barn får nye føflekker? 269
27) Hva er tegnene på at barnet kan ha hjernehinnebetennelse? 270
28) Er det farlig om barnet svelger en gjenstand? 270
29) Er det vanlig at barn blør neseblod? 271
30) Hva kan jeg gjøre dersom barnet mitt har puttet noe i nesen? 272
TAKK 275
REGISTER 278
7
Historien til Nora er et godt eksempel på hvordan barseltårer kan påvirke humøret og føre til blant annet sinneutbrudd. Dette er helt normalt. De fleste mødre kan ha vansker med å kontrollere følelsene sine den første tiden etter fødsel. Søvnløse netter fører til at du blir enda mer sårbar og senker terskelen ytterligere for følelser som irritasjon og nedstemthet. Med andre fysiske utfordringer på toppen kan det være en krevende periode. Det er viktig at disse følelsene ikke blir avfeid, men at du får den støtten og omsorgen du trenger. Tilvenning til det nye livet kan være slitsomt, og det tar gjerne tid.
Husk at det er lov å være sliten, det er lov å være nedfor, det er å lov å synes at det er tøft, og det er både lov og viktig å uttrykke dette.
FØDSELSDEPRESJON HOS MOR
Å bli deprimert er ikke noe du selv har kontroll over eller kan noe for. Vi må tillate oss selv og andre å ha det slik, og søke støtte når behovet melder seg. Depresjon er en tilstand som vil gå over, men å få hjelp er ofte et viktig steg for å komme dit.
Selv om barseltårer ofte går over av seg selv i løpet av et par uker, kan det likevel være kort vei til en fødselsdepresjon. Dette er viktig å fange opp tidlig.
Det kan være svært utfordrende å gjennomgå en fødselsdepresjon og samtidig snakke åpent om det. Du opplever gjerne en forventning om at du konstant skal være lykkelig og glad over å ha fått et barn, og en frykt for at andre vil tenke dårligere om deg dersom du er åpen om dine følelser og tanker. Slik skal det ikke være. En depresjon er ikke noe du kan styre. Det er ikke din egen feil, og det sier ingenting om deg som mor.
Dersom du har tegn til fødselsdepresjon eller er mye nedstemt, er det viktig at du søker hjelp. Å få støtte og avlastning samt noen å prate med er ofte det første steget for å komme ut av en depresjon. Snakk med noen du stoler på, og ta det opp med fastlegen din eller eventuelt helsesykepleier.
22
SKILLE MELLOM BARSELTÅRER OG FØDSELSDEPRESJON:
Barseltårer
Oppstår kort tid etter fødsel.
Kort varighet < 2 uker etter fødsel.
Gråter ofte.
Svingende humør.
Klarer å fungere nokså normalt.
Bekymret.
Irritabel.
Nedstemt.
Søvnproblemer.
Utmattet.
Klandrer deg selv.
Fødselsdepresjon
Oppstår i løpet av de første 1–6 måneder.
Varighet > 2 uker.
Tap av interesse for daglige aktiviteter.
Vedvarende negative tanker om barnet.
Vansker med å fungere normalt.
Avhengig av hvor dyp depresjonen er, er det også normalt å oppleve selvmordstanker og tilbakevendende tanker om å skade seg selv.
Mange mødre håper at de depressive symptomene vil avta av seg selv, og unngår gjerne å oppsøke lege da det føles vanskelig å dele hvordan man har det. Ofte kan redsel for å bli dømt, eller i verste fall bli fratatt barnet, holde kvinnen fra å søke hjelp. Det er viktig å vite at legen ønsker å hjelpe deg, og setter pris på din tillit. Hen komme ikke til å melde deg til barnevernet selv om du er svært deprimert eller har tanker om å ville skade deg selv. Legen ønsker å være en støtte og hjelpe deg så godt hen kan. Det er viktig at du får hjelp, da ubehandlet depresjon kan vedvare lenge og har stor innvirkning på deg, barnet og eventuell partner.
Behandlingen av fødselsdepresjon består vanligvis av avlastning, samtaleterapi og råd om tiltak du selv kan gjøre. Det hender at medikamentell behandling kan være nødvendig, dette vurderes ut fra alvorlighetsgraden.
23
HVA EGENTID KAN INNEBÆRE:
Trening.
Gå tur.
Lese en bok.
Meditasjon.
Yoga.
Male.
Høre på lydbok eller musikk.
Strikke.
Kafédate med deg selv eller en venninne.
Ta et bad.
Drikke en kopp te eller kaffe i stillhet.
Praktisere en hobby.
Egentid kan også innebære å ikke gjøre noe. Å sette av ti minutter daglig til å rett og slett å gjøre ingenting gir en timeout for både kropp og sinn.
Ifølge Janne Grønli, somnolog og forfatter av boken Søvnkoden, kan det å jevnlig koble ut faktisk gi ny giv av både inspirasjon og motivasjon.
34
HVORFOR ER DET VIKTIG?
Du tar vare på deg selv, noe som kan være viktig for at du skal ha det bra.
Det kan frigi gode hormoner, deriblant serotonin, som kan ha betydning for ditt humør og velvære.
Det gir deg muligheten til å klarne hodet og tenke mer klart, noe som kan hjelpe deg med å løse problemer og utfordringer mer rasjonelt.
Det kan bidra til å dempe stressnivået i hverdagen og dermed øke tilfredsheten.
Det gir deg rom for å dyrke din lidenskap.
Det kan føre til at du får det bedre med deg selv og er enda mer til stede for dem rundt deg.
Det kan hjelpe med å flytte fokuset over på det du får til i hverdagen, og øke konsentrasjonen.
Det kan gi deg økt mestringsfølelse i foreldrerollen og gjøre deg mer tålmodig når konflikter oppstår i hjemmet.
Det kan bidra med å forebygge utbrenthet. Å ta vare på deg selv og gi rom for å roe ned er viktige punkter for at din mentale kapital skal være i balanse. Det å stadig ligge på minussiden kan disponere for at du blir utbrent.
HVORDAN FÅ EGENTID?
Overfylte tidsskjema, barn som krever sitt, jobb og husarbeid, være forelder, kjæreste, datter, sønn og venn. Med tidsklemma som en realitet kan det være vanskelig å se hvordan du skal få egentid. Å skulle gjøre det til en prioritet kan fort vekke en dårlig samvittighet i deg og gi skyldfølelse for at du setter egne behov i fokus. Du ser gjerne på deg selv som den som skal ta vare på partneren og barnet, og at det alltid må komme først. Det er en fin tankegang, men kan også føre til at du tapper deg selv for energi, og det vil gradvis virke negativt inn på din egen helse. Å ta vare på deg selv er ikke egoistisk, men viktig. Det første du derfor må jobbe med, er å gi slipp på skyldfølelsen over å prioritere egentid.
35
TRYGG START
43
KAP I T T EL 2 KAP I T T EL 2
UTVIKLING, MILEPÆLER OG SØVN
Under vises noen milepæler i barnets utvikling samt hva du kan forvente med hensyn til søvn. Husk at barn er like individuelt forskjellige som voksne, og at det derfor vil være stor variasjon i normal utvikling. Oversikten viser
ALDER
1–2
Løfter og holder hodet oppe i mageleie.
4 Barnet støtter seg på armene i mageleie.
6 Snur seg fra rygg til mage.
Får hendene til midtlinjen.
Griper etter gjenstander.
Fører leke fra hånd til hånd.
8 Setter seg opp selv.Tommel mot hånd og pinsettgrep.
10 Drar seg til stående, krabber.
Slår leker mot hverandre. Klapper søte.
12 Går ofte uten støtte.Godt pinsettgrep. Peker på oppfordring.
18 Går støtt. Går opp trapper med hjelp. Klyver opp på en stol.
Klosser oppå hverandre. Spiser av skje, men søler mye.
Reagerer på lyder og stemmer.
Begynner å bable.
Snur seg mot stemme.
Pappa/mamma uspesifikt: ma-ma, da-da.
Forstår enkle ord.
Pappa/ mamma spesifikt. Reagerer på navnet sitt.
Sier rundt 8–10 enkle ord.
20 Kaster ball. Tegner streker. Setter sammen to ord.
24 (2 år)
36 (3 år)
48 (4 år)
Løper.
Står på ett bein i ca. tre sekunder.
Klarer minst ett hopp på hvert bein.
Får gjerne opp stort skrulokk.
Bruker flere ord, noen kan også sette sammen små setninger.
Kopierer figuren: O.3–4–ords setninger.
Tegner enkle figurer.Enkel å forstå i uttalen, men kan fortsatt ha små uttalefeil.
66
SPRÅK
I MND.GROVMOTORIKKFINMOTORIKK
ikke en klar fasit, men er et gjennomsnitt. Barnet ditt kan derfor ha avvik fra dette skjemaet uten at det er unormalt. Ferdigheter varierer typisk med et par måneder begge veier hos barn det første leveåret.
SOSIALT/PSYKISK
Smiler til ansikter.
Smiler spontant.
SØVN
Sover gjennomsnittlig 16–20 timer/døgn.
Ofte uklart søvnmønster.
Viser at det kjenner sine nærmeste.Sovner mindre på dagen og mer på natten. Fortsatt perioder med våkenhet om natt.
Redd fremmede ansikter.
Kan vise mye temperament.
Trenger fortsatt mye kos. Ofte blid i møte med andre, men kan vise tydelig sinne.
Vanligvis to lurer på dagen.
Våkner fortsatt i korte perioder på natten.
Sover gjennomsnittlig 13–14 timer/døgn.
Klarer ofte å sove på eget rom. Vanligvis én til to lurer på dagen.
Viser at det trenger hjelp. Fortsatt middagslur.
Tar på noen klær.
Det går lettere å være borte fra mor og far.
Kler på seg selv.
Mange våkner fortsatt om natten, men finner raskere roen igjen.
Ofte bedre etablert. Sover rundt 12 timer. En god del kommer fortsatt inn til foreldre på natten. Kan oppleve mareritt.
Mange har sluttet å hvile på dagen.
67
BREKNINGSREFLEKSEN
Spedbarn har lett for å brekke seg under måltider, noe som kan oppleves svært ubehagelig som forelder. Det kan derfor være nyttig å vite at spedbarn sin brekningsrefleks ligger lenger fremme enn hos voksne, og dermed lenger unna luftveiene. Dette gjør at refleksen lettere blir trigget, og at spedbarn brekker seg oftere. Fysiologisk er dette bra, da det fungerer som en ekstra sikring mot kvelning hos barnet. Det kan likevel være vanskelig å vite når du skal tre inn i situasjonen og hjelpe barnet, og når barnet skal få ordne opp selv. En generell huskeregel er at så lenge barnet brekker seg, lager lyder og hoster, skal det få lov til å hoste opp maten selv. Dersom barnet blir stille og ikke klarer å hoste, tyder det på kvelning, og du må sette i verk tiltak for å hjelpe. Vi går videre inn på førstehjelpstiltak ved kvelning hos barn i kapittel ni.
Etter hvert som barnet blir vant til ulike matvarer og konsistenser, og tungeog tyggerefleksen samt svelgmotorikken utvikler seg, vil brekningstendensen avta.
FOREBYGGENDE TILTAK MOT KVELNING
HUSKEREGEL
«Retching, coughing or crying; let baby keep trying. Panicked, silent or wheezing; baby is not breathing.»
Dersom barnet blir veldig ivrig ved matinntak, kan det være lurt å dele maten opp i mindre biter. Dette fordi et ivrig barn fort kan spise mye på kort tid uten å svelge unna, og dermed øke risikoen for å sette noe fast i luftveiene.
82
UNNGÅ Å GI:
Små og glatte matbiter, som druer, blåbær, mais, biter av rå grønnsaker eller frukt, og runde pølsebiter til spedbarn. Dette kan fort sette seg fast i luftveiene og bør generelt unngås første leveår.
Hele nøtter, hele marshmallows, rå gulrøtter, popkorn, hardt godteri og tyggegummikuler til barn under tre år. Barnets utvikling og evne til å tygge maten er det viktigste å vurdere for når dette kan være trygt å gi.
TIPS TIL SMÅ BARN:
Kok harde grønnsaker og frukt, slik som gulrot eller eple, myke.
Del druer opp i fire biter.
Mos bærene.
Del mat som kan gi kvelningsfare, slik som pølser, opp i mindre biter.
NYTTIG Å VITE OM ALLERGISK REAKSJON
Første gang barnet eksponeres for en matvare eller andre allergener, vil det som regel ikke utvikle noen allergisk reaksjon. Årsaken til dette er at cellene i kroppen må igjennom en sensibiliseringsprosess først, som fører til produksjon av IgEantistoffer hos barn som er utsatt. Ved neste eksponering vil disse antistoffene være klare til å reagere på allergenet, noe som kan gi en allergisk reaksjon. Det er derfor viktig å være oppmerksom på at en eventuell reaksjon kan oppstå andre gangen du gir barnet matvaren.
Sensibiliseringen skjer vanligvis tidlig i livet, men i noen tilfeller kan det skje også i livmoren, såkalt intrauterint. Det hender dermed at barn kan få en allergisk reaksjon selv om det er første gang det eksponeres for matvaren/ allergenet.
Du kan lese råd ved alvorlig allergisk reaksjon i kapittel seks.
83
UTSLETT OG KLØE
127
KAP I T T EL 5 KAP I T T EL 5
ALLERGIRISIKO
OG INTRODUKSJON AV
ALLERGENER
HØY RISIKO:
Forskning tyder på at tidlig introduksjon av allergener, slik som peanøttsmør, til barn med økt allergirisko kan virke forebyggende. Imidlertid bør du rådføre deg med fastlege før introduksjon av slike matvarer til barn med høy risiko.
MIDDELS RISIKO:
Allergener kan introduseres fra seks måneders alder, og helst før fylte tolv måneder. La barnet først få smake på annen mat, før introduksjon av mat som peanøttsmør og egg.
GENERELL RISIKO:
Allergener kan introduseres fra seks måneders alder, og helst før fylte tolv måneder.
Barnet har alvorlig eksem
Illustrasjonen viser økende risiko jo høyere opp i pyramiden barnet kommer.
Barnet har allerede en matvareallergi
Barnet har mild til moderat eksem
Barn med familiehistorie: mor, far eller søsken har allergi eller astma Andre barn
Det er imidlertid viktig å påpeke at de aller fleste barn ikke utvikler matvareallergi.
162
RISIKO
POLLENALLERGI
Pollen er blomsterstøv fra planter og trær. For de fleste er pollen uproblematisk, men hos noen fører det til en overreaksjon i kroppens immunforsvar og gir allergi. Det er en sesongbetont tilstand, som vil si at barnet bare har plager i den årstid hvor pollenutslippet er høyt.
Pollenallergi oppstår sjelden før barnet har blitt fire til fem år. Dette skyldes at det kreves gjentatte eksponeringer for pollenet før det utvikles allergi. Altså er det vanlig at barnet må ha blitt utsatt for pollen flere år på rad før allergien utvikles. Likevel hender det at noen barn utvikler allergi før fylte fire år.
Pollenallergi gir typisk en betennelsesreaksjon fra neseslimhinner, luftveier og øyne. Noen har symptomer fra alle disse stedene, andre bare fra ett område.
VANLIGE SYMPTOMER:
Rennende og tett nese.
Kløe i nese.
Nysing.
Kløe i øynene.
Røde og hovne øyne.
Noen barn opplever også økt trøtthet og redusert energi til blant annet å leke.
På grunn av tett nese vil barnet i større grad puste med munnen, noe som kan utløse eller forverre astma som følge av irritasjon fra pollen.
Hvor plaget barnet er av pollenallergi, er veldig individuelt. Det vil også avhenge av hvor mye pollen som finnes i luften, noe som varierer med årstidene, værforhold og hvor man er i landet.
163
NOE RØDT I BLEIEN
Skrevet av Malene
Det var fredagsmorgen og travelt på barsel. Fire kvinner hadde født gjennom natten, og velskapte, fine babyer var kommet til verden. Jeg hadde allerede fått hilst på Hadia og den vesle jenten hennes. Det var førstefødte, og til tross for en krevende fødsel hadde både mor og barn det bra. En kjapp undersøkelse av mor samt noen målinger ble foretatt før jeg informerte om nyfødtundersøkelse, som ville bli gjort i løpet av dagen. Hadia var ved godt mot og veldig fornøyd med at jenten hennes allerede hadde hatt avføring. Jeg småjublet og sa at det var fantastisk! På føde-barsel er det alltid en glede når første bæsjebleie er avlagt fra den nyfødte, da dette er et viktig tegn på at mage-tarm-passasjen er i orden. Jeg gikk fra rommet med et smil.
Bare en drøy halvtime senere ble jeg tilkalt til Hadias rom. Hun var oppkavet da jeg kom inn, og så småforskrekket på meg. Barnet lå på stelledisken fremfor henne og sprellet litt med beina. Til tross for at barnet var avkledd, lot hun ikke til å mistrives med det, faktisk så hun veldig fornøyd ut. Hudfargen var rosa og fin, og aktive bein tydet på god muskeltonus.
«Jeg tror det er noe galt», sa Hadia. «Det kommer blod fra skjeden hennes. Jeg skjønner det ikke. Er hun syk?»
Hadia så på meg med et fortvilet blikk. Noen tårer i øyekroken kunne skimtes, og jeg forstod godt at dette kunne være skummelt og vekke redsel hos henne. Jeg gikk bort og kikket på den lille jentebabyen. Både huden og pusten hennes var helt fin, og det var ingen tegn til at hun var syk. Bleien var våt av urin, og en liten blodflekk kunne skimtes. Jeg kikket på babyens underliv og kunne se litt slimet, rødlig utflod fra skjeden.
«Alt er som normalt», sa jeg og smilte. Hadia så på meg som et spørsmålstegn. Jeg forklarte v idere: «Det kan virke både rart og skummelt, men det er faktisk helt vanlig at det kan komme slim fra skjeden til nyfødte jentebabyer. Ofte er den hvit, men noen ganger kan den også være tilblandet med blod. Dette skjer som følge av hormonpåvirkning fra deg som mor. Det går ofte tilbake i løpet av de første ukene.»
Hun så lettet på meg og smilte: «Det var godt å høre.»
174
UTFLOD HOS JENTEBARN
Hadias tilfelle er ikke uvanlig. Mange foreldre opplever at det kommer blodtilblandet slim fra skjeden til deres lille jentebaby. Som sagt er dette kortvarig, og vil gå over. Du kan likevel oppleve tilfeller av utflod hos jentebarn i senere alder. Dette vil ofte skyldes at den naturlige renselsesprosessen er kommet i gang tidlig. Så lenge utfloden er hvit og slimete, er dette normalt.
Det er ikke uvanlig at en infeksjon i luftveiene hos barnet også kan føre til en bakterieoppsamling i de vaginale slimhinner. Dette kan arte seg som grønngul utflod, og iblant kan jentebarnet klage over svie og kløe i underlivet. Som oftest vil behandling av luftveisinfeksjonen også gi bedring i underlivsplagene.
En annen årsak til unormal utflod hos pikebarn er at de har puttet et fremmedlegeme opp i skjeden. Dette skjer vanligvis uten bevisst handling fra barnet og vil gi grønngul utflod. I slike tilfeller må lege kontaktes og gjenstanden fjernes.
LEGEKONTAKT
Dersom barnet får tyktflytende og illeluktende utflod eller grønn til gulbrun utflod, bør du kontakte lege.
FORHUDSBETENNELSE
Betennelse i forhuden er en nokså vanlig tilstand hos guttebarn. De første leveårene er åpningen på forhuden ganske trang, slik at den ikke kan trekkes tilbake over penis. Dette er normalt, og i de aller fleste tilfeller vil forhuden tøyes av seg selv etter hvert som barnet vokser. Det er derfor viktig at du som forelder ikke strekker i forhuden til barnet eller forsøker å dra forhuden bak under stell.
175
KAP I T T EL 8
MAGE-TARM-PLAGER
KAPI T T EL 8
181
FREMMEDLEGEME I LUFTVEIENE
Barn er dessverre utsatt for å kunne sette ting fast i halsen. Først og fremst fordi de har en tendens til å putte det meste de får tak på, i munnen. I tillegg har barn mindre luftveier enn voksne og lar seg lett distrahere, noe som gjør at de fort kan svelge vrangt.
Kvelning hos barn er naturlig nok en svært fryktet situasjon som forelder. Da kan det være godt å vite at dersom det blir iverksett tiltak, er sannsynligheten stor for at fremmedlegemet kommer opp igjen, og at alt går fint med barnet. Det er derfor viktig at du vet hva du kan gjøre for å hjelpe barnet i en slik situasjon.
FØRSTEHJELP?
Dersom barnet har satt noe i halsen og klarer å hoste, skal du i første omgang la det få gjøre dette, da det er den mest effektive måten å få opp fremmedlegemet på. Dersom barnet ikke klarer å hoste opp fremmedlegemet, eller det blir stille, må du utføre førstehjelpstiltak.
206
FØRSTEHJELPSTILTAK BARN UNDER ETT ÅR
1 Legg barnet på underarmen eller låret ditt, slik at hodet vender lavt. Støtt hodet med hånden din.
2 Gi fem harde slag midt mell om skulderbladene med håndroten.
3 Dersom det ikke hjelper: Snu barnet mens du støtter under hodet, og trykk fem ganger med to fingre på nedre del av brystbeinet.
4 Se etter fremmedlegeme i munnen, og fjern dersom lett tilgjengelig.
5 Fortsett å veksle mellom fem ryggslag og fem brystkompresjoner til fremmedlegemet kommer opp.
Dersom barnet blir bevisstløst, må du starte gjenopplivning i form av hjertelungeredning.
207
TRYGGHET
BARNET
217 KAPI T T EL 10 KAPI T T EL 10
TIL
Er mye skjermtid uheldig for barnets emosjonsforståelse?
Det mest utfordrende med at barn har høyt skjermbruk, er at det kan gå utover lek og sosial kontakt, noe som kan ha betydning for utviklingen av hjernen og sentrale funksjoner. Mye skjermtid fremfor sosial kontakt kan påvirke barnets utvikling av den mellommenneskelige kommunikasjonen og følelsesforståelsen, og gi utfordringer med å tyde kroppsspråk. Årsaken til dette er at barnets evne til å forstå følelser hos seg selv og andre, først og fremst læres gjennom interaksjon med andre mennesker, da spesielt omsorgspersoner. Det viktigste er altså å være bevisst på at barnet ikke går glipp av mellommenneskelig kontakt til fordel for skjermbruk.
BOKTIPS
Barnebøker som tar opp følelser:
Glad, sint, redd av Doris Rübel
Gleding – med Lykke og Wilmer av Siri Abrahamsen
Undring i følelsesuniverset – med Lykke og Wilmer av Siri Abrahamsen
Følelsene – seks små bøker om store følelser av Stephanie Couturier
224
PSYKISK
HELSE HOS BARN
Det kan være lett å glemme at barn på linje med voksne har en psykisk helse. Små barn lar seg påvirke av store, sorgfulle hendelser i livet, og de kan oppleve psykiske lidelser. Det er derfor viktig å snakke med barnet dersom det skjer store livshendelser, slik at barnet kan få forståelse, snakke om det og vise sorg ved behov.
Selv om de fleste barn under seks år har god psykisk helse, er det likevel viktig å øke fokuset på det mentale, slik at alle voksne kan bidra til å forebygge og hjelpe barn som lider. Det er mange faktorer som påvirker barnets psykiske helse. Noe av det som er oppbyggende, er gode relasjoner, positive følelser, støtte til å regulere negative følelser samt opplevelse av mestring.
Ting som kan bidra negativt, er vanskelige oppvekstsvilkår, sosial avvisning eller mobbing, og akutte livshendelser og påkjenninger.
TEGN
DU BØR
VÆRE OPPMERKSOM PÅ HOS SMÅ BARN:
Søvnvansker eller plutselig endring i søvnmønster.
Endret matlyst.
Gråter unormalt mye.
Trekker seg mer tilbake enn tidligere.
Mye irritabilitet.
Viser ikke glede eller interesse over lek og opplevelser barnet vanligvis har likt.
Virker mer innesluttet enn tidligere, og prater ofte mindre.
Ved ett eller flere overstående tegn hos små barn bør du snakke med fastlegen eller helsesykepleier om det. For mange barn er plagen forbigående. Det er likevel viktig å være der for barnet og hjelpe til med å sette ord på følelsene.
225
SMITTSOMME TILSTANDER
253
KAPI T T EL 14
KAPI T T EL 14
For deg som er nybakt forelder, eller som har små barn.
I Småbarnsforeldre får du alt du trenger å vite om barnet fra det er født og frem til femårsalder. Boken hjelper deg med å forstå barnets utvikling, immunforsvar og allmenntilstand. Den er en hjelpende hånd som tar deg trygt gjennom våkenetter, gråt, slitne dager, bekymringer, dårlig samvittighet, de vanlige barnesykdommene og alt annet som du søker svar på som småbarnsforelder.
Boken er skrevet på en lettlest og forståelig måte som formidler varme, ro og gjenkjennelige historier. I tillegg får du mange gode råd om å ta vare på deg selv i den kanskje aller mest krevende fasen i livet.
Den inneholder det du trenger av kunnskap, erfaring og oppdatert forskning for å gi deg en trygg hverdag med ditt barn.
Lars Namtvedt Sylta (f. 1988) er spesialist i allmennmedisin og jobber som fastlege og legevaktslege i Bergen. Her møter han daglig småbarnsforeldre og barn, og har sett viktigheten av at foreldre føler seg informert og ivaretatt i møte med helsevesenet.
Malene Halland (f. 1991) er utdannet sykepleier og ambulansearbeider, og er nå legestudent ved Universitet i Bergen. De siste ti årene har hun jobbet på legevakt, akuttmottak, ambulanse og kvinneklinikk. Her har hun erfart hvor viktig det er at foreldre kjenner til råd og tiltak om hva de kan gjøre dersom barnet blir sykt eller skadet.
Følg @Helsesnakk på Instagram!
/ friskforlag.no