HVORFOR BARN LIKER DET DE LIKER O G H VA D U K A N G J Ø R E M E D D E T
1 k a pi t t elt i t t el
FRIDA FELICIA VENNERØD-DIESEN illustrert av gunvor rasmussen
SMAK!-innmat-9788293428824.indd 1
01.06.2021 09:38
SMAK!-innmat-9788293428824.indd 4
01.06.2021 09:38
5 k a pi t t elt i t t el
SMAK!-innmat-9788293428824.indd 5
01.06.2021 09:38
Forord
9
og gammel
Barn er kroppsbyggere
13
Din lille kroppsbygger
15
Grunnsmakene
18
Følsomhet: Hva gjør egentlig prikkene
på tungen vår? være supersmaker
20
k a pi t t elt i t t el
Rødt er søtt og grønt er surt: Om hvordan de andre sansene påvirker smaksopplevelsen vår
24
Luktesansen
24
Synet
26
Hørsel
26
Følelse: tekstur
28
Født sånn eller blitt sånn?
Om gener, kultur og alt imellom Foreldrestil En smakebit på epigenetikk
og avviser grønnsaker
63
Vanlige utfoRdringer og feller
65
Utfordringer
68
Er barnet egentlig kresent?
Om forskjellen på kresenhet og neofobi
29
å smake på gryteretter?
gi barnet mitt det samme?
Smakssansen som foster
31
ha noen typer yoghurt?
Morsmelk og morsmelkerstatning
34
Den første maten
35
Kjøpt eller hjemmelaget?
41
Barnehageårene
44 48 50
71
Hvor mange ganger må jeg egentlig
Hvorfor vil barnet mitt bare
70
Hvorfor liker ikke begge
31
Barneskoleårene
68
Hvorfor nekter barnet mitt
Utvikling av smakssansen – fra foster til gamlehjem
SMAK!-innmat-9788293428824.indd 4
54 57
barna mine tomat?
Hvorfor vi elsker søtsaker,
Ungdomstiden
52
18
Det er ikke bra å være for super: Om å
4
Smakssansen som voksen
73 74
Hvorfor er barnet mitt besatt av
godteri og is?
75
Hvordan vet jeg om barnet mitt
er mett?
77
Hvorfor ender vi alltid opp med
frossenpizza? Om kortisolnivå og stress
78
01.06.2021 09:38
Hvorfor kan ikke barnet mitt sitte
stille og spise opp maten sin?
Norges (uoffisielle) nasjonalrett:
80
Hvorfor klikker barnet mitt hvis
brødskiven blir kuttet opp feil?
82 82
Fellene du går i når du prøver ditt beste
84
får du is»
110
Hvordan lære å like grønnsaker
112
Klassiske leker utenfor måltider
113
88
Rottesuppe eller lapskaus?
115
91
Hvordan snakke med
Honning på brødskiva eller ingenting
til frokost: Det søte dilemma
Hvordan snakke med barn
94
Hvordan la barna «hjelpe til»
Å lure inn grønnsaker i middagen
95
Er bladsalat pappa-mat?
95
barn om mat?
93
Valgmulighetenes uutholdelige
overflod
110
98
101
Kan det gjøres om til
om smak? når man har dårlig tid Eller hva med litt spesialdrikke?
118
5 k a pi t t elt i t t el
Barna som aldri får godteri
Bruke hendene og luktesansen
111
85
appelsin på julaften til evig overflod
119 122 125
Seks måter å servere frukt
og grønnsaker på i hverdagen – og én til fest
126
Ut på tur – dit maten aldri er sur
128
Unngå små monstre: En liten yoghurt
104
Smaksdetektiven
105
Frukt og grønt-bingo
105
Ukens grønnsak: Kokt,
SMAK!-innmat-9788293428824.indd 5
blindtesting
Bland det som blandes kan
Besteforeldrefella: Veien fra en
revet eller stekt?
109
Smake uten å smake:
«Hvis du spiser opp grønnsakene dine
et spill eller en lek?
Kanel og vanilje Smake med kun smakssansen:
og sjømat?
Lek med maten!
108
Smake uten å lukte:
Hvordan spiser vi mer fisk
Skjermen fanger
Hva har du egentlig i tacoen?
107
etter barnehagen eller skolen
128
Vi spiser med øynene!
Eller spiser vi øynene?
129
Takk til
133
Referanser
138
01.06.2021 09:38
SMAK!-innmat-9788293428824.indd 8
01.06.2021 09:38
Forord
SMAK!-innmat-9788293428824.indd 9
9 forord
Jeg glemmer aldri første gangen sønnen min smakte brokkoli. Jeg hadde kokt, most og dandert den på babyskje, som var innkjøpt for anledningen. Likevel lagde han grimaser som om det var gift jeg serverte ham. Den lille babyen min viste med hele kroppen sin at han på ingen måte ville spise den grønne guffen. Instinktet mitt ropte at det jeg gjorde var feil. At jeg heller skulle gi sønnen min noe søtt, noe han ville spise med et smil om munnen. Men jeg visste jo noe annet. Nemlig at all forskning på området tilsa at jeg måtte fortsette å gi sønnen min grønn guffe. Så vi gjorde det. Og bare tre måltider senere viste kroppsspråket til sønnen min tydelig at han ville ha mer brokkoli. Akkurat som forskningen sa. Jeg har brukt mange år på å forske på hvorfor barn er sånn som de er. Mer spesifikt har jeg særlig forsket på hvorfor barn liker å spise det de gjør. Det har ført til at jeg har lest mange tusen forskningsartikler om barn, mat og utvikling. Det gjorde jobben min veldig mye enklere da jeg selv fikk barn som skulle spise. Jeg skjønte mer av hva som skjedde, og hva jeg helst burde gjøre; teorien hjalp meg i praksis, selv når instinktet mitt strittet imot. Jeg printet ut artiklene og tok dem med meg hjem for at mannen min også kunne få lese dem for å bedre forstå hvorfor sønnen vår laget grimaser av brokkoli.
01.06.2021 09:38
SMAK!-innmat-9788293428824.indd 10
01.06.2021 09:38
SMAK!-innmat-9788293428824.indd 11
11 forord
Forskningsartiklene ble liggende og støve ned, uten at mannen min leste dem. Selvfølgelig ble det sånn! Det siste mannen min ville etter en lang dag med jobb, matlaging, lek, rydding, legging av barn og mye annet var å slenge seg ned i sofaen med en forskningsartikkel fra et annet fagfelt enn hans eget, med cirka nittiseks referanser, mye bruk av fremmedord og et generelt ganske utilgjengelig språk. Jeg burde jo skjønt det, for jeg vil jo heller ikke det. Jeg har lest disse forskningsartiklene i arbeidstiden som en del av jobben min, ikke i tillegg til alt annet. Jeg vil jo heller ikke lese forskningsartikler i sofaen om kvelden når jeg er så trøtt at det er vanskelig å følge med på hvem som er hvem i en serie på Netflix. Men jeg ville så gjerne at han også skulle få lese dem, for det stod så mye interessant om barn og mat i dem. Det var bare synd at de var så utilgjengelig for de som er mest interessert i det som står der, nemlig foreldrene. Jeg har sluttet å printe ut forskningsartikler til folk som ikke har bedt om det. I stedet har jeg skrevet denne boken. Jeg har skrevet den for at både nybakte og mer erfarne foreldre bedre kan forstå hva som skjer med barnet sitt og med smakssansen dets. Jeg har skrevet den slik at foreldre skal forstå hvorfor babyer kan bli så utrolig sinte de første gangene de får mat som smaker bittert, og hvorfor det er så fint om de likevel fortsetter å gi barnet den maten. Barn er kanskje et mysterium, men de er et mysterium foreldrene ønsker å forstå. Jeg håper denne boken kan bidra til å løse ditt mysterie. Men kanskje aller mest har jeg skrevet dette fordi jeg håper at barna skal få et godt forhold til mat, at de skal synes måltidene er morsomme, at de skal like å prøve ny mat – og kanskje for at de skal lære seg å elske tomater. For jeg elsker tomater, og jeg vil gjerne ha flere med på laget mitt.
01.06.2021 09:38
12 k a pi t t elt i t t el SMAK!-innmat-9788293428824.indd 12
01.06.2021 09:38
D EL 1
SMAK!-innmat-9788293428824.indd 13
k a pi t t elt i t t el
BARN ER KROPPSBYGGERE
01.06.2021 09:38
SMAK!-innmat-9788293428824.indd 14
01.06.2021 09:38
Din lille kroppsbygger
SMAK!-innmat-9788293428824.indd 15
15 b a rn er k ropp s b yggere
Det er kanskje ikke mulig å se med det blotte øye, men barn vokser konstant. Hver eneste dag bygger alle barna i verden på både hjernen sin og resten av kroppen. Hjernen vår er laget av fett, og den vokser seg større og større hos barn, i tillegg til at den blir mer snirklete. Snirklene er nye veier i hjernen som gjør at barna kan lagre mer informasjon, blir bedre til å huske, og klarer å gjøre nye ting. Men barn bygger ikke bare muskler og fett på kroppen – de bygger også skjelett, bindevev og alt annet kroppen vår består av. Selv om det ikke gjøres bevisst, krever det mye å vokse, og maten barn spiser bidrar til at de får i seg næringsstoffene de trenger for å klare det. Cirka én femtedel av høyden vår bestemmes av det vi spiser og oppvekstsvilkårene våre – resten bestemmes av genene våre. Det er hovedårsaken til at barn i dag er betydelig høyere enn oldeforeldrene var, siden oldeforeldrene vokste opp med et gjennomgående dårligere kosthold. De fikk rett og slett i seg mindre vitaminer og andre godsaker for kroppen. I dag har de fleste i Norge bedre muligheter til å gi god og sunn næring til barna sine – maten er i hvert fall mye mer tilgjengelig. Nasjonale kostholdsundersøkelser viser også at barn og unge stort sett spiser i tråd med myndighetenes
01.06.2021 09:38
16 b a rn er k ropp s b yggere
anbefalinger. Likevel finnes det mange eksempler på at barn ikke får i seg nok nyttig mat: bare én av ti fireåringer spiser tilfredsstillende mengder av frukt og grønnsaker. I tillegg har nesten én av fem norske toåringer lav jernstatus. Dette mineralet er viktig hele livet; det frakter oksygen til alle celler i kroppen og styrker immunforsvaret. Jern er i tillegg sentralt for normal fysisk og kognitiv utvikling hos barn. Det finnes i helt vanlige matvarer som leverpostei, havregryn, grønne grønnsaker og belgfrukter, altså i relativt rimelig mat som er enkelt tilgjengelig i matbutikker hele året. Fisk er en annen vanlig matvare som både barn og tenåringer generelt spiser for lite av. Hvorfor spiser ikke barn den maten de bør? I stor grad er det fordi mange barn ikke vil spise den maten. Ofte skylder foreldrene på seg selv og tidsklemma, men én av de viktigste grunnene til at barn avviser grønnsaker og andre sunne saker er smakssansen. Barn bryr seg ikke om maten er dyr
Når man leser bøker som dette kan det jo virke som om det finnes en slags fasit; gjør du akkurat dette, da får du barn som gjør akkurat som du vil, alltid. Barn som spiser opp selv de bitreste grønnsakene uten å mukke, som alltid smaker på ny, rar mat. Sånn er ikke virkeligheten. Ingen foreldre kan gjøre alt riktig alltid, og barn er forskjellige. Men forskningen denne boken er basert på, er utført med mange, mange tusen barn. Derfor kan den hjelpe deg med å forstå hvordan det pleier å være, og hvordan virkeligheten oftest er. Selv om ikke alle eksempler passer ditt barn, så vil det i de aller fleste tilfeller gjøre det.
SMAK!-innmat-9788293428824.indd 16
01.06.2021 09:38
eller har tatt lang tid å lage, om den er sunn eller passer til anledningen. De blåser rett og slett i de én million grunnene vi voksne har for å spise mat, og bryr seg stort sett bare om smaken. Likevel liker jo ikke alle barn det samme. Å forstå mer om smak kan derfor gjøre at vi forstår familien vår bedre, og hvordan vi både kan ha samme favorittrett, og samtidig hate noe den andre elsker. 17
Flere steder i denne boken skriver jeg om sunn mat. Hva mener jeg med det? Det er mye forvirring rundt hva som er sunt. Jeg er stor tilhenger av svenskenes begrep nyttig mat. Altså mat som er nyttig for kroppen din, og for barns små kropper. Mat som hjelper til med å bygge celler, skjelett, muskler og hjernen. Ikke mat som inneholder tomme kalorier og luft, men det som hjelper deg å holde deg frisk og rask.
b a rn er k ropp s b yggere
Hva er sunn mat?
Det er altså snakk om frukt, grønnsaker, bær, grove kornprodukter og fisk, akkurat som Helsedirektoratet anbefaler. Ofte er det lettere å tenke på nyttig mat på denne måten: Ville du gitt det til en baby? For antageligvis ville du ikke gitt frossenpizza eller annen ultraprosessert mat til en så liten tass.
SMAK!-innmat-9788293428824.indd 17
01.06.2021 09:39
Grunnsmakene
18 b a rn er k ropp s b yggere
Grunnsmakene smaker vi på tunga. Vi kjenner dem allerede ved fødselen, og reaksjonene kan være sterke. Her kan vi med én gang avlive en gammel myte som har blitt spredt i naturfagstimer i norske klasserom: Du smaker ikke de forskjellige grunnsmakene forskjellige steder på tungen! Det er ikke sånn at du smaker søtt på tungespissen, og bittert bakerst i ganen. Du kan smake alle sammen over hele tungen. Salt, søtt, surt, bittert og umami er etablerte smaker, men vi har trolig flere. De er alle sammen knyttet til smaksløker på tungen og i svelget. Det betyr at når molekyler som fruktose eller sukrose fra sukker, treffer tunga, så sender de en beskjed opp til hjernen om hva vi smaker. Dette setter i gang en hel haug med reaksjoner, som er ganske forskjellige basert på om vi spiser noe søtt eller bittert. Følsomhet: Hva gjør egentlig prikkene på tungen vår? Vi smaker ikke de fem grunnsmakene våre likt. Hvis du og jeg smaker på en mango, synes kanskje du den er kvalmende søt, mens jeg sier at den er akkurat passe. En av grunnene til dette er de små prikkene som er på tunga vår, og som på fagspråket kalles fungiform papillae. Hvis du geiper til deg selv i speilet, vil du se at tungen din er full av dem, og det er store forskjeller på hvor mange vi har. Disse prikkene er egentlig hus, og inne i dem bor smaksløkene våre. Vi har cirka 200 av dem på tungen, og det er tettest befolket foran. Inne i husene bor det mellom null og tyve smaksløker – men også her består husstanden oftest av to til fire medlemmer. Det er altså stor variasjon i hvor mange smaksløker vi har, og derfor ulikt hvordan vi opplever smak. Vi har også smaksløker andre
SMAK!-innmat-9788293428824.indd 18
01.06.2021 09:39
Søt smak kommer fra sukker som fruktose eller sukrose. Det er mye som smaker søtt i vårt samfunn: selvfølgelig kaker, kjeks og godteri, men også mat som frukt, yoghurt og melk.
Salt er en smaksfremmer, som betyr at det får de andre smakene i maten til å komme tydeligere fram. Det kan også til dels maskere eller gjemme bitter smak, noe som er én av grunnene til at mørk sjokolade med havsalt er så godt. Mange matvarer, som spekeskinke, er tydelige salte, men den største delen av saltinntaket vårt kommer fra ferdigprodukter, selv om vi ikke alltid legger merke til at saltet er der.
Det sier seg selv at sitron er surt, men mye annen frukt som kiwi og rabarbra er også det. I tillegg smaker ketchup, naturell yoghurt og mange oster ganske surt.
Det finnes flere typer bitter smak, noe som gjør at du kan elske det bitre stoffet i en gin tonic (kinin), mens du hater rosenkål. Andre ting som er bittert, er grapefrukt, mange grønne grønnsaker, oliven, kaffe, tonicvann og flere typer øl.
Den femte og siste grunnsmaken er litt mindre kjent enn de andre, og heter umami. Umami betyr god smak på japansk, og gir en rund smak i munnen. Kjøtt, buljong og tomat smaker generelt mye umami, men det aller beste eksemplet er sushi. Prøv å beskrive om sushi smaker enten søtt, surt, salt eller bittert, og du skjønner fort at den smaker noe mer.
SMAK!-innmat-9788293428824.indd 19
01.06.2021 09:39
20 b a rn er k ropp s b yggere SMAK!-innmat-9788293428824.indd 20
steder enn i disse små husene. Når vi spiser noe, treffer det tungen vår, som sender beskjeder til hjernen gjennom en ganske komplisert prosess, om hvilken grunnsmak vi smaker. Litt forenklet har noen av oss mange smaksløker. De sender raskt beskjed til hjernen om at det er mye søt smak i det vi spiser. Jeg har mange smaksløker, og for meg vil derfor en mango oppfattes veldig søt. Hos andre er det derimot færre smaksløker, og hjernen får ikke beskjed om at mangoen er fullt så søt. I tillegg til forskjeller i følsomhet er det også andre ting som gjør at mat faktisk kan smake helt forskjellig for oss – én av disse er genene våre. Det er ikke bra å være for super: Om å være supersmaker Det høres egentlig bra ut å være super, men når det gjelder smak er det ikke nødvendigvis slik. Smaksforskere deler mennesker inn i tre grupper: ikke-smakere, vanlige smakere og supersmakere. Grunnen til dette er at vi mennesker har forskjellige genotyper i et gen som er ansvarlig for smaksreseptorene våre. Hos noen er dette genet skrudd av, og de vil ikke smake bitterstoffene pct og prop. Hvis de får i seg disse stoffene vil det bare smake som vann. Hos vanlige smakere vil det smake litt bittert. Hos de som er supersmakere oppleves disse stoffene som ren gift. Jeg er selv supersmaker, og ble helt overrasket over hvor vondt det er å ha disse bitterstoffene i munnen. Det var rett og slett smertefullt å ha dem i munnen lengre enn noen få sekunder. Det er ganske fascinerende at tre mennesker kan smake på det samme og ha så forskjellig respons. Både den som synes det smaker som vann og den som synes det smaker giftig har jo rett, selv om det virker veldig merkelig for den andre. Disse bitterstoffene finnes også i matvarer som rosenkål og
01.06.2021 09:39
SMAK!-innmat-9788293428824.indd 21
01.06.2021 09:39
SMAK!-innmat-9788293428824.indd 22
01.06.2021 09:39
SMAK!-innmat-9788293428824.indd 23
23 b a rn er k ropp s b yggere
brokkoli. Innad i samme familie kan samme grønnsak derfor oppleves helt forskjellig. Studier i mange land viser at barn som er veldig følsomme for bitterhet spiser generelt mindre av grønne grønnsaker. Supersmakere er også ofte glad i søte ting, blant annet fordi søthet maskerer den bitre smaken. Dette sees dog bare hos barn, som gjerne ikke har vent seg til å akseptere bitter smak ennå. Disse barna blir ofte gladere i søte ting generelt, selv om de ikke liker at søtheten blir for intens. I tillegg liker ofte barn som er supersmakere mat som er kjedeligere og smaker mindre: pasta uten saus, brød uten pålegg, og vann. Det er fordi annen mat rett og slett kan oppleves som om det har for kraftig smak. Det kan jeg skrive under på selv: Jeg er jo supersmaker, og jeg foretrakk mat med relativt lite smak da jeg var liten. Det er mange bitre ting jeg i utgangspunktet ikke har vært spesielt interessert i å spise. Heldigvis for meg fikk jeg servert mye grønnsaker som barn, og har lært meg å faktisk like dem. Det er fordi foreldrene mine ikke ga opp, men brukte forskjellige metoder for å få meg til å smake på en variert mengde grønnsaker. Nå kan jeg oppriktig si at brokkoli er noe av det beste jeg vet, men sånn var det ikke da jeg var et lite barn. Teknikker for å få barn til å like grønnsaker kommer vi tilbake til i den siste delen av boken. Antageligvis lurer du nå på om du er supersmaker eller ikke. Dessverre finnes det ikke noen hjemmetest som er både sikker, enkel i bruk og lett tilgjengelig i Norge. Mistenker du at barnet ditt er supersmaker? Da kommer det nok til å være litt vanskeligere å få barnet ditt til å like bitre grønnsaker.
01.06.2021 09:39
Rødt er søtt og grønt er surt: Om hvordan de andre sansene påvirker smaksopplevelsen vår
24
Smakssansen er kanskje stjernen når det kommer til smaksopplevelsen, men den står langt ifra for hele showet alene. Syn, hørsel, lukt og hvordan ting føles, bidrar også til opplevelsen. Det norske ordet smak kan brukes for å beskrive hele sanseopplevelsen vi har når vi spiser og drikker. Opplevelsen av smaken skapes i hjernen av alle våre sanseinntrykk sammen. Hos barn blir det å spise litt annerledes enn hos voksne, blant annet fordi sansene ikke er ferdigutviklet.
b a rn er k ropp s b yggere
Luktesansen Mye av det vi tenker på som smak er lukt. Vi smaker ikke kanel, vi lukter det. Bare prøv å holde deg for nesen mens du smaker på kanel neste gang, så skjønner du ganske raskt at det er lukten som er hele opplevelsen – kanel har nemlig en forskningsFAKTA: Gjennomgående har kvinner og unge best luktesans, men det kan påvirkes av genene våre. Genene våre påvirker også hvordan vi lukter feromonet andostenon. Feromonet androstenon splitter oss også. Det utvikles hos hanngriser når de blir kjønnsmodne, og kalles da rånelukt, men finnes også i mannesvette. Forskeren Kathrine Lunde viste at cirka 40 prosent av Norges befolkning ikke kan lukte androstenon. For de resterende 60 prosent lukter det enten bare vondt, eller helt grusomt sterkt av urin og gammel svette. Hvis man tilhører den siste gruppen vil kjøtt fra ukastrerte hanngriser potensielt oppleves som uspiselig.
SMAK!-innmat-9788293428824.indd 24
01.06.2021 09:39
SMAK!-innmat-9788293428824.indd 25
25 b a rn er k ropp s b yggere
ganske ubehagelig konsistens. De fleste som har vært skikkelig forkjølet har nok lagt merke til at maten smaker nesten ingenting – det er rett og slett fordi luktesansen vår er betydelig dårligere når vi er forkjølet. Har du lagt merke til at maten smaker mindre når du er på flytur? Det er ikke (bare) fordi maten er dårlig, det er hovedsakelig fordi flyluften gjør at lukten kommer inn i nesen vår annerledes, og opplevelsen blir derfor mye kjedeligere. Vi har bare fem grunnsmaker, men vi kan lukte mange tusen forskjellige lukter, som gir oss tilleggsinformasjon om det vi spiser. Vanilje, for eksempel, smaker ikke søtt selv om lukten er veldig søt. Det smaker faktisk ikke så mye i det hele tatt, men gir en rundere smak og god lukt. Slik bidrar vaniljelukt og søthet fra sukker sammen til at vi oppfatter for eksempel vaniljeis som svært søtt. Barns luktesans er bedre eller like god som hos foreldrene, men luktesansen jobber ikke like effektivt. Hjernen får ikke like sterke beskjeder fordi koblingene mellom luktesansen og hjernen fremdeles utvikler seg gjennom barne- og ungdomsårene. Likevel kan også luktesansen gi barn viktig informasjon. Ett av de mest interessante eksemplene på hvor viktig luktesansen vår er, handler om barn og øl. En studie fant at barn som har foreldre som drikker øl, liker lukten av øl bedre. Kanskje ikke så rart – disse barna har jo vent seg til lukten. Men det mest interessante er at foreldrenes humør når de drikker påvirker hvor godt barna liker lukten langt senere i livet. Blide øldrikkende foreldre, får barn som synes øl lukter godt, mens sinte eller triste, øldrikkende foreldre får barn som misliker lukten.
01.06.2021 09:39
Synet
26 b a rn er k ropp s b yggere
Synet vårt gir oss vesentlig informasjon om maten vi spiser. Det sier ikke bare fra om maten er muggen eller råtten, det forteller oss også om hva vi generelt kan forvente av matopplevelsen. Vi forventer for eksempel at noen grønne ting smaker surt, og at røde ting smaker søtt. Dette kommer fra naturens side – bare tenk på et saftig, syrlig grønt eple, og et rødt, søtt eple. Synet utvikler seg betraktelig i spedbarnsalderen, da hverken netthinnen eller det sentrale synssystemet er ferdig utviklet ved fødselen. En baby på seks måneder som skal begynne å spise, ser mye dårligere enn foreldrene. Ved ettårsalder er de fleste viktige aspektene ved synet til stede, men de utvikles likevel videre gjennom livet. I denne alderen er for eksempel kontrastene mellom farger mindre markante enn hos voksne, noe som er grunnen til at barn gjerne liker sterke og kontrastfylte farger best – det gjør det lettere for dem å skille fargene fra hverandre. Det gjør at veldig fargerik mat blir ekstra spennende for små barn. Hørsel Vi bruker alle sansene våre i matopplevelsen, også hørselen. Én av grunnene til at vi liker knaselyd fra for eksempel gulrøtter og potetgull, er at den gir informasjon om at maten er fersk. I et morsomt forsøk spiste voksne potetgull med øretelefoner på. Alle spiste det samme potetgullet, men noen fikk høre lyd av noen som spiste knasende potetgull, mens andre fikk høre lyden av noen som spiste bløtt potetgull. De som hørte lyden av det knasende potetgullet, syntes at det de selv spiste smakte mer sprøtt og knasende, og også bedre. De som hørte lyden av bløtt potetgull, syntes derimot at det de selv spiste var kjedelig og kjentes ut som dårlig potetgull.
SMAK!-innmat-9788293428824.indd 26
01.06.2021 09:39
27 k a pi t t elt i t t el
SMAK!-innmat-9788293428824.indd 27
01.06.2021 09:39