Sterke relasjoner

STERKE RELASJONER

SLIK FÅR DU EN GOD TONE MED ALLE RUNDT DEG

STERKE

RELASJONER

BYGG FORHOLD SOM VARER

Oversatt av Cecilie Winger

DEL II: DEN PROBLEMATISKE RELASJONEN

DEL III: RELASJONENE DINE

INNLEDNING

Jeg har arbeidet knappe tjue år som psykolog, og har erfaring fra de fleste områder innenfor psykologien: fra den danske Kreftforeningen og alkoholbehandling til barne- og familiebehandling, oppfølging av faggrupper og egen privatpraksis, der jeg har møtt klienter i alle mulige former for kriser.

Jeg har arbeidet med voksne, barn og unge, både hver for seg, parvis og i grupper. I den forbindelse har jeg lagt merke til at det er spesielt én ting som går igjen på tvers av alder, kjønn, kultur og sosial stilling, uansett om henvendelsen handler om parforhold eller problemer med barn, foreldre, venner, kolleger, sjefer eller en femte part: Skylden for problemet legges så og si alltid på den andre parten.

Generelt oppfatter vi vår egen atferd som et naturlig og nødvendig forsvar mot det den andre sier og gjør, og de fleste av oss tenker at problemet vil være løst hvis bare den andre holder opp. Det er helt normalt å tenke på den måten – det er bare ikke så hensiktsmessig dersom målet er å løse problemer i relasjonen.

Jeg har skrevet denne boka for å vise deg hvordan du kan komme ut av dette uhensiktsmessige tanke-

mønsteret og i stedet bygge opp sterke og harmoniske forhold til de viktige personene i livet ditt. Overordnet er det bare to ting du trenger å mestre for å skape vekst og trivsel for deg selv og dine relasjoner. For det første må du kunne sette en effektiv stopper for gamle, usunne mønstre. Deretter må du bli god til å finne en ny og bedre vei. Og da er det viktig å forstå at enhver relasjon er en handel. For å få det du vil ha må du gi det den andre trenger.

Et godt eksempel på hvordan du kan arbeide løsningsorientert i et parforhold, stammer fra min tid som alkoholbehandler i sykehusvesenet i København i 1990-årene. Her møtte jeg paret Anne og Per som hadde vært gift i 25 år.

Gjennom de siste 8–10 årene hadde kranglene tatt over, og nå var ekteskapet deres i ferd med å rakne.

Ifølge Anne var mannens daglige alkoholforbruk årsaken til problemene: Hun var etter ham i det øyeblikket han kom inn døren hjemme, for hun orket ikke lenger at han alltid kom full hjem.

Ifølge Per var det imidlertid den evinnelige hakkingen hennes som var problemet: Han holdt ikke ut å komme hjem edru.

De elsket hverandre fortsatt, og begge ville gjerne forandre seg, men fordi begge så på deres egen atferd som et resultat av den andres, kunne ingen av dem se noen løsning som ikke innbar at den andre tok første initiativ til å gjøre noe med problemet. Endring var med andre ord den andres ansvar

Hvem hadde rett? Begge og ingen. Han drakk fordi hun kjeftet på ham, og hun kjeftet på ham fordi han drakk, og nå satt de fast i en ond sirkel. Det ga ingen

mening å forsøke å plassere ansvaret hos en av dem ved å grave i hvem som startet, og ved å plassere skyld. Og sånn er det ofte med de relasjonelle problemene våre, uansett om det dreier seg om parforhold, vennskap, barn-/foreldreforhold eller arbeidsrelaterte forhold.

Det er mulig at den ene har et personlig problem med for eksempel alkohol eller et voldsomt temperament. Men hvis det er årsaken til at vedvarende problemer får lov å utvikle seg til et mønster, er problemene, og løsningen på dem, alltid begges ansvar.

Anne og Per innså raskt at de var nødt til å gi den andre det han eller hun ville ha for å oppnå det begge ønsket seg. Hun måtte holde igjen på raseriet og han på alkoholen. Anne holdt seg tilbake og ble mildere, mens Per dessverre viste seg mindre villig til endring. Og sånn er det ofte. Den av partene som lider mest under problemet, er mer innstilt på en endring og arbeider derfor hardere med det enn den andre, som kanskje har noen klare fordeler ved å la tingene forbli som de er (i dette tilfellet å kunne fortsette å drikke alkohol).

Anne lot seg imidlertid ikke stanse, hun holdt fast på sin egen endring, og nektet å spille sin gamle rolle som sint kone når Per kom full hjem. Den nye strategien ble å forlate hjemmet i noen timer, med det resultatet at Per begynte å frykte det verste, nemlig at Anne kunne klare seg uten ham og kanskje ville forlate ham en dag. Det fikk ham til å revurdere situasjonen og til slutt legge alkoholen på hyllen.

Ofte kan faktisk noen ganske banale endringer bryte et uhensiktsmessig mønster i en relasjon. Nå tenker du kanskje at dette ekteparet bare var ett eksempel, og at det ikke er sikkert at det fungerer sånn for alle og i alle

relasjoner. Sånn tenkte jeg også før, men etter å ha etterprøvd modellen hundrevis av ganger i mitt mangeårige virke som psykolog, vet jeg nå at den virker. I denne boka har jeg tenkt å vise deg hvorfor det er sånn, og lære deg hvordan du endrer de psykologiske mønstrene og oppnår de samme gode resultatene som Anne og Per og et hav av andre klienter jeg har hatt.

Selv om jeg har fullt belegg for alle prinsipper og strategier i denne boka i den psykologiske faglitteraturen, rommer den dypest sett det jeg har lært av de fantastiske klientene mine opp gjennom årene: Det er deres kamper og deres kloke strategier som er beskrevet her, og det skylder jeg dem en stor takk for.

Gjennom en systematisk og årelang innsamling og analyse av data, har jeg avslørt noen spesielle mønstre og prinsipper som har kjennetegnet alle de relasjonsterapiene jeg har arbeidet med både praktisk og teoretisk. Boka gir innledningsvis en gjennomgang av de prinsippene modellen bygger på, fulgt av en avklaring av de forskjellige typene problemer som relasjoner kan lide under. Jeg gir masse eksempler som du kan gjenkjenne fra hverdagen, og deler dessuten noen eksempler fra min egen praksis. Alt munner ut i en trinnvis løsningsmodell som skal hjelpe deg gjennom konkrete problemer du selv måtte ha i dine egne relasjoner profesjonelt eller privat, enten vi snakker om relasjoner til barn, unge, voksne, likesinnede, overordnede eller underordnede.

Alt du lærer her er praksisorientert, men skulle du ha lyst til å se hvor teoriene kommer fra, og eventuelt lese mer, kan du hente inspirasjon i litteraturlisten bakerst i boka.

Riktig god fornøyelse.

DEL I DEN IDEELLE

RELASJONEN

KAPITTEL 1

DET VIKTIGSTE I EN RELASJON

Ikke alle problemene folk kommer med når de går til psykolog, handler om relasjoner, men alle relasjoner blir på en eller annen måte påvirket av de problemene man har. Det er ikke til å unngå, for det er i relasjonene våre vi uttrykker vårt vesen, våre verdier og det vi syns er vanskelig. Derfor vil hvert enkelt problem du har, få betydning for måten du opptrer på i forholdet ditt til andre. Hvis du har en depresjon, lider av angst eller stress, eller hvis du har vært utsatt for sykdom, en ulykke eller overgrep, vil det påvirke relasjonene dine – også hvis du under normale omstendigheter ikke har problemer med å skape sunne, velfungerende relasjoner. Denne typen vanskeligheter er likevel som regel midlertidige, og så snart du har bearbeidet krisen og har gjenvunnet din normale styrke, vil du ofte uten videre kunne vende tilbake til de gamle mønstrene.

Men innimellom kan slike kriser ryste oss så mye at vi plutselig, og over lenger tid opplever en type problemer vi ikke har hatt før – eller omvendt: at vi får hjelp

med problemer vi hadde fra før. Enten vi snakker om nye eller gamle mønstre, handler denne boka først og fremst om de tilbakevendende problemene du kan ha i dine egne relasjoner, uansett om de skyldes en krise eller – som tilfellet oftest er – ditt grunnleggende vesen og den personligheten du er født med, samt verdiene dine og måten du tenker og føler på, i kraft av det du opp gjennom oppveksten har lært om verden.

Disse problemene har en mer permanent karakter og vil vise seg som typiske mønstre du bevisst eller ubevisst skaper når du går inn i en relasjon. De er også forklaringen på at du sikkert opplever at du konsekvent treffer på en bestemt type mennesker, havner i en bestemt type forhold eller kommer til kort i en bestemt type situasjon. Men dette finnes det råd for. Relasjoner er nemlig ikke noe som ligger fast og oppstår av seg selv når to personer møtes. Det er noe man skaper sammen underveis.

Det betyr imidlertid ikke at du ikke kan bruke materialet i denne boka for å arbeide med mer midlertidige relasjonsproblemer, slike som oppstår i kjølvannet av forskjellige kriser, men det betyr at prinsippene du vil høre om , har en gjennomgripende effekt på de dyptgående og langvarige problemene som oppstår på grunn av de personlige mønstrene dine. Og har du først lært hvordan du løser dem, vil du som regel oppdage at det er uendelig mye enklere å håndtere akutte vanskeligheter i livet.

DET VIKTIGSTE I EN RELASJON ER AT:

1. Du forplikter deg til å ta ansvar for deg selv og dine behov. Det har ikke noe å gjøre med å være egoistisk eller være seg selv nok. Det betyr derimot at det du gjør i relasjonen, og måten du gjør det på, er i tråd med det du står for innerst inne: Du må respektere deg selv.

Hvis du for eksempel trenger intimitet i et parforhold, taletid med en venn, matro ved middagsbordet eller å kunne gå hjem fra arbeidsplassen til riktig tid, så må du be om å få det, uansett om det passer den andre parten eller ikke.

2. Du forplikter deg til å gi den andre samme rettigheter, fordi en relasjon der begge parter trives, innebærer at begge parter er imøtekommende overfor den andres behov: Du må respektere den andre.

Hvis den andre trenger noe – kanskje partneren din har behov for sex, venninnen din trenger frihet, barnet ditt vil ha oppmerksomhet, og sjefen trenger å overholde en deadline – så må du akseptere det som et berettiget behov, uansett om det passer deg eller ikke.

3. Du forplikter deg til å ta din del av ansvaret for relasjonen og aksepterer at initiativ og samarbeid er prisen du betaler for fellesskapet: Du må respektere relasjonen.

Hvis du og partneren, venninnen, sjefen eller andre har forskjellige behov – du vil noe, mens de vil noe annet – og det skaper problemer dere imellom, må du være innstilt på å finne en løsning som dere begge kan leve med.

4. Du anerkjenner at alt det som har verdi koster noe, og jo vesentligere et behov er for deg, desto høyere pris må du være parat til å betale: Du må med andre ord respektere mekanismene i en god relasjon. Hvis løsningen krever at du sier eller gjør noe som du personlig har mye imot, men som i bunn og grunn er rimelig – eksempelvis å si unnskyld, vise sårbarhet eller tåle hardkjør på jobben – må du spørre deg selv hva som er viktigst for deg: at du får oppfylt ditt eget behov for en god relasjon, eller at du får viljen din?

Det høres kanskje enkelt ut å bestemme deg for hva som er viktigst, og det er det også, men de færreste av oss er faktisk i stand til det. Ikke fordi det reelt sett er særlig vanskelig å gjøre, ikke når beslutningen først er tatt, men fordi vår innstilling til verden og det vi har lært å gjøre hjemmefra, blokkerer for den nødvendige beslutningen. Det er med andre ord enkelt, men ikke lett.

Vi har gjerne en tendens til enten å ta ansvaret for andres liv og behov, og forvente at de til gjengjeld tar ansvaret for oss – og det gjør de ikke – eller så har vi tvert imot slett ikke lyst til å gå inn i en relasjon som forplikter oss til et samarbeid. Vi forbeholder oss retten til bare å ivareta våre egne interesser og forventer at den andre gjør det samme for seg selv – og dermed får vi gang på gang erfare at det ikke fungerer sånn. Hvis du gir uten å få, eller får uten å gi, har du ikke forstått det mest basale prinsippet i alle relasjoner – nemlig at alle relasjoner er en handel. Relasjoner som ikke tar med dette i betraktningen, er dømt til å forbli utilfredsstillende og vil før eller senere forgå, og selv om det

kanskje lyder litt overfladisk og kremmeraktig, er det ikke desto mindre en uhyre stor fordel å forstå at det er sånn.

Du må forstå at det du får eller gir «gratis», mister verdi, og at den som gir for mye, vil bli tatt for gitt.

De mønstrene hver enkelt har, er ofte skapt i de tidligste nære relasjonene til foreldre og søsken, og de preger stort sett alle våre fremtidige relasjoner til partnere, barn, foreldre, kolleger, venner, sjefer, lærere og så videre. Et typisk eksempel på at mønstrene vi har med oss hjemmefra flytter inn i parforholdet, finner vi hos paret Bente og Geir.

BENTE OG GEIR

Bente gjorde mye for Geir i hverdagen – han trengte stort sett aldri å be om noe, for hun var i forkant med det meste. Hun kunne bare ønske seg at han satte større pris på det ved i det minste å være litt mer kjærlig og forståelsesfull.

Geir ville gjerne være kjærligere, men tenkte ærlig talt ikke over det. Alle ting gikk jo så greit, og hvis hun hadde et problem med tingenes tilstand, hvorfor kunne hun ikke i så fall bare si det?

Men Bente skjønte ikke hvorfor det skulle være nødvendig å si noe. Han kjente henne så godt at han burde kjenne hennes behov, og hvis han virkelig elsket henne, ville han vel vise det av seg selv?

Og selvfølgelig elsket Geir sin Bente, men det falt ham ikke inn å problematisere noe som funket for ham. Og selvfølgelig elsket Bente sin Geir, men det var ikke

naturlig for henne å åpent problematisere noe som ikke fungerte i forholdet. Han tok, hun ga, og sånn hadde det fungert i mange år. Nå vel, Geir betalte for godene med periodevis dårlig stemning, som han gjerne ville vært foruten. Faktisk ville han aller helst ha en harmonisk og kjærlig relasjon til sin kone, men det var hun som anslo hvordan tingene skulle foregå, og når det ikke kunne være annerledes, så kunne han godt leve med det han fikk. Sånn hadde han lært å tenke.

Ifølge Bentes oppfatning var Geirs trivsel nærmest en hån mot henne selv og alt det hun gjorde for ham, uten å få noe igjen. Hun ville for alt i verden få Geir til å se noe han tydeligvis ikke var i stand til å se, for det så ut til å være den eneste måten hun kunne få det hun selv hadde behov for. Sånn hadde hun lært å tenke.

Det egentlige problemet var ikke at Bente ikke fikk det hun ønsket i ekteskapet. Problemet var at hun ikke ville betale prisen, som altså i dette tilfellet var å gi klart uttrykk for sine egne behov. Det samme gjaldt Geir. Han var heller ikke lykkelig, men ville ikke ta sjansen på å kreve mer enn han fikk, og dermed risikere en åpen kamp som han garantert ville tape. Det lot til at prisen for et lykkelig ekteskap med plass til vekst og harmoni var for høy også for ham.

Men hvor mye lettere ville det ikke ha vært for begge hvis de hadde forstått at alle er ansvarlige for sine egne behov, og at alt de ga hverandre, bare var «penger ut av vinduet». Ingen av dem sørget jo for å presisere når og hvordan de ville honoreres for det de gjorde. Bente proklamerte flere ganger at hun «heller ville dø enn å være like egoistisk som Geir».

Men det er ikke egoisme å ta ansvar for egne behov

og handle i overensstemmelse med dem for å få det man dypest sett ønsker seg av relasjonen. Det er sunn fornuft!

Andre kan ikke vite hva dine behov er. De kan ikke føle hvordan du har det inni deg, hva du lengter etter og hva du har bruk for. Hvis du ikke selv gir uttrykk for det og forsøker å etterleve det, hvem skulle da gjøre det?

Når du ivaretar dine egne behov og gjør dem konkrete og tydelige, gjør du det også lettere for den andre å honorere dem.

Nødvendigheten av å være oppmerksom på egne behov er derfor den første og mest vesentlige erkjennelsen du må gjøre deg.

Jo viktigere behovet ditt er, desto mer må du være innstilt på å gi både når det gjelder indre og ytre endringer. Hvis behovet ditt er viktig, har det høy prioritet og dermed stor verdi, og alt som har verdi koster. Det sier seg nesten selv. Så jo høyere verdi, desto høyere vil prisen som regel være, sett med dine øyne. Hvis du ikke vil betale prisen, kan du ikke regne med å få det du vil ha. Så enkelt er det.

Du er i din fulle rett til å fortsette som du pleier. Du har lov til å si fra om endringer, og du har lov til å synes at prisen er for høy og ikke umaken verd, så lenge du husker at det er ditt valg. Dine behov er ditt ansvar, og du kan ikke bebreide andre enn deg selv hvis du ikke får dem dekket.

For å få det du vil ha må du dels være parat til å stå der og åpenlyst forlange å få det, og dels være parat til å yte prisen det koster i form av hva den andre parten trenger og vil ha.

HVA ER EN RELASJON?

Som nevnt er parforholdet bare én av mange relasjoner vi inngår i gjennom livet. Alle relasjoner er karakterisert ved at de er et mer eller mindre følelsesbetont, men alltid forpliktende samarbeid mellom to eller flere individer. Det kan være forholdet ditt til en bestemt person, til en spesiell gruppe du tilhører, eller til omverdenen. Alt det du nå får lære om relasjoner, og hvordan du kan utvikle dem, er anvendelig på alle nivåer i så vel enkeltrelasjoner som i større grupper, for i bunn og grunn handler det om hva du kan gjøre annerledes når du ikke trives, uansett hvilken form for relasjon du befinner deg i.

Du er ansvarlig for dine egne behov, og du er til dels ansvarlig for relasjonen. Du er ikke ansvarlig for den andres behov, men siden relasjonen utspiller seg på et mellomfelt hvor både dine og den andres behov er berettigede, er du til de grader ansvarlig for å skape plass til den andre.

Hvis partneren din ikke trives med at du alltid har avtaler med venner om kvelden, fordi du syns det er mer spennende å være sammen med dem, er det grunnlag for en endring og for å finne en annen løsning som dere begge kan leve med. En relasjon som bare er basert på den enes behov, er i realiteten ingen relasjon – fordi det strengt tatt ikke finnes noe midtfelt i et forhold hvis den ene parten legger alle premissene.

Hvis for eksempel venninnen din utmerket godt vet hvor hun skal henvende seg når hun har noe hun skal lesse av, men for øvrig gir blaffen i hva du gjennomgår når du har det vanskelig, er det kanskje på tide å utfordre henne for å se om det også er noe å hente for deg i relasjonen.

Det betyr ikke at man ikke kan elske noen eller føle seg avhengig av den andre i en eller annen utstrekning – eksempelvis økonomisk eller praktisk – men uten et gjensidig faglig, sosialt eller følelsesmessig element forblir det en ufruktbar affære, siden dere ikke har noen vektig grunn til å bry dere med problemløsning eller utvikling.

En relasjon er ikke deg, og ikke den andre. Det er snarere en selvstendig organisme som lever når dere spiller på lag. Det er syntesen av begges behov, og en god relasjon vil alltid innebære trivsel og vekst for begge parter.

FORUTSETNINGEN FOR EN GOD RELASJON

Forutsetningen for en god relasjon er at dere trenger hverandre faglig, sosialt eller følelsesmessig. Det er det jeg vil kalle et vektig motiv for å være sammen.

Hvis du ikke har noe den andre vil ha i så henseende, og den andre ikke har noe du trenger, er det dypest sett ikke grunnlag for noen relasjon. Da vil det ikke kunne oppstå noe gjensidig forpliktende bånd mellom dere, altså det båndet som kan motivere dere begge til å ofre den tiden og utføre det arbeidet som er nødvendig.

Du kan skanne relasjonene dine og sjekke om noen av dem er ufruktbare. Hvis det er tilfellet, så kvitt deg med dem. Det er ikke dem du skal bruke dyrebar tid på.

Hvis du for eksempel bare er velkommen hos kjæresten i forbindelse med sex eller rengjøring, og du ellers ikke får tak i vedkommende, er det nok på tide å finne nye beitemarker.

Heldigvis har vi et vektig motiv for å gå inn i langt de fleste av relasjonene våre, og det er dem du vil lære å utvikle i denne boka. Her er det avgjørende at du forstår at du er den du er, mens relasjonen er hva du tillater den å bli. For at en relasjon skal kunne trives og gro, krever det ofre. Eller sagt på en annen måte: For å utvikle den gode og livgivende relasjonen du ønsker deg, er du nødt til å kvitte deg med gamle mønstre som står i veien.

FORUTSETNINGER FOR Å ENDRE EN RELASJON

Endringer er alt det som bryter med det som pleier å skje. I virkeligheten betyr det at du når som helst du ønsker det, kan skape endring i relasjonene dine bare ved å gjøre noe annet enn du pleier å gjøre. Selv om utviklingen av en relasjon innebærer at begge parter endrer atferd, innebærer det ikke nødvendigvis at begge trenger å være enige om det. Faktisk er det ofte bare den ene parten i en problematisk relasjon som ønsker endring, mens den andre trives fint med det eksisterende.

Men hvis den grunnleggende forutsetningen for relasjonen er på plass, det vil si at begge har noe den andre gjerne vil ha, er det nok at den ene i relasjonen beslutter seg for at det skal skje noe helt annet, og setter i gang. Hvis du gjør noe annet enn det du pleier å gjøre, er den andre også nødt til å gjøre det. Det vil skje helt automatisk, uten at du behøver å designe, strukturere og styre det hele. Det er en del av vår sosiale natur og er for eksempel også det prinsippet som kvalifiserte familieterapier og andre terapiformer baserer seg på.

Det skal som kjent to til for å krangle, så hvis du for eksempel nekter å delta, blir det ganske enkelt ingen krangel. Men det er selvfølgelig ikke likegyldig hva du gjør. Forutsetningen for å oppnå effekt av en endring er at den kan merkes av den andre parten. Det må dreie seg om noe som har konsekvenser for relasjonen. En endring som utgjør en forskjell. Hvis du for eksempel beslutter deg for å smelle med skapdørene fremfor å argumentere, slik du pleier når dere krangler, har du egentlig bare fortsatt diskusjonen uten å skape noen endring.

Hvis du derimot stopper den sedvanlige ordstrømmen og sier at du faktisk ikke vil diskutere lenger, eller eventuelt tar en timeout, har du avsluttet diskusjonen. Da er den andre nødt til å åpne opp for en ny måte å løse konflikten på.

LØSNINGSORIENTERTE ENDRINGER

Ikke alle endringer er konstruktive, og det er ikke nok bare å bryte med gamle og problematiske mønstre og håpe på at tingene løser seg slik du selv ønsker. Hvis den andre ikke har ønsket endringen, og du ikke aner hvor veien bærer videre, kan det ende med å bli en høyst konfliktfylt affære.

Hvis du stopper krangelen med å klappe igjen som en østers eller bare går din vei uten noen forklaring, venter konflikten bak neste hjørne. Du må lede vei mot en løsning, og den andre må vite nøyaktig hva det er du ønsker skal skje. Du er med andre ord nødt til å forklare hva du gjør, og hvorfor du gjør det. Og ikke nok med det: Du må også anslå en retning, som det kan lønne seg for den andre å følge.

Hvis den andre trives utmerket eller tålelig bra med det gamle, betyr det at din nye vei må romme en markant gevinst for vedkommende, dels ved at løsningen tilfredsstiller noen behov hos den andre som har større verdi eller høyere prioritet enn de behovene som ble tilfredsstilt før, og dels ved å stoppe alle handlinger som betyr at den andre fortsatt har en mulighet til å få tilfredsstilt behovene sine på den gamle måten.

I eksemplet med Bente og Geir fikk Geir uten videre tilfredsstilt noen praktiske behov i det gamle mønsteret med Bente, fordi hun bare gjorde visse ting «gratis». Men siden han innerst inne brant etter å ha en kjærligere og mer harmonisk relasjon, kunne Bente ha valgt å la det være Geirs gevinst for å gå med på en endring. Hvis hun samtidig hadde sluttet å varte opp Geir, ville den nye veien ha vært sterkere forbundet med gevinst, mens den gamle ville ha vært forbundet med avkall, og det ville utvilsomt ha motivert ham ytterligere til å delta i den nye måten å være et par på.

Tilsvarende gjelder i eksempelet Anne og Per: Per kunne drikke uhemmet hvis han lot Anne kjefte og smelle, men i det øyeblikket Anne i stedet for å rase, innledet et selvstendig liv med utgangspunkt i sine egne behov og uten å involvere Per, innså han at han måtte velge mellom flasken og relasjonen til sitt livs kjærlighet. Hvis den nye veien rommer like store fordeler for den andre som for deg, vil du raskt kunne skape den nødvendige samarbeidsviljen, og sammen vil dere kunne tilstrebe en mer ideell relasjon.

Står forholdet i stampe? Føler du at andre tenker mest på seg selv, og tar mer enn de gir? Er hverdagen preget av kjefting og masing på barna?

Da er du ikke alene. Mange føler det slik, men noen få har lært relasjonens hemmelighet. Det finnes nemlig en gyllen regel, som kan snu opp ned på alt du har trodd om forholdet ditt til andre mennesker.

I Sterke relasjoner viser psykolog Birgitte Hultberg at selv de mest inngrodde konflikter kan løses, og at de mest håpløse forhold kan bli bedre. Birgitte hjelper deg til å løse problemene som har en tendens til å oppstå igjen og igjen, en gang for alle. I nære relasjoner, så vel som i de konfliktene man opplever på jobb.

De konkrete eksemplene i boken gjør det enkelt å sette teoriene ut i praksis. Boken vil hjelpe deg å forstå hvordan andre mennesker tenker, slik at du kan skape et sterkere parforhold, harmoni med dine nærmeste, god stemning på jobb og en hverdag med mer glede.