Ren Info 2012

Page 1

Ren Info REN Info Et Et informasjonsmagasin informasjonsmagasinfra fraNarvik NarvikVAR VAR

2012

narvik var – hver dag

www.narvikvar.no 1

2


leder

Innhold

Narvik VAR gir ut Ren Info en gang i året, slik at du som innbygger skal få litt informasjon om hva Narvik VAR jobber med. Målet med våre tjenester er at dere ikke skal merke oss, samtidig som vi gjerne vil at dere skal vite hvem vi er. Vannet skal fosse ut av springen, avløpet skal forsvinne ut, og søpla skal bli borte på din tømmedag. Vi jobber derfor kontinuerlig med å forbedre oss. Vi bruker mye tid på forebygging, slik at vi har vannverk, renseanlegg, pumpestasjoner og vann- og avløpsledninger som kan vare lenge. I tillegg driver vi med fornyelse/rehabilitering på eksisterende nett. Dette gjør vi for å kunne levere en god og sikker tjeneste til alle innbyggerne i Narvik. Det er jo du som innbygger som betaler for tjenesten, og Narvik VAR drives til selvkost. Det vil si at det er du som innbygger som i form av gebyrer betaler for de tjenestene Narvik VAR leverer innenfor vann, avløp og renovasjon. Vi er opptatt av å forvalte pengene på en best mulig måte. Samtidig som vi ønsker å holde en god fornyelesetakt, er vi selvfølgelig også opptatt av å holde gebyrene så lav som mulig, og i 2011 var vi femte billigste kommune i Nord Norge, og på landsbasis lå vi på 41. plass av 439 kommuner, og det er jo noe vi må si oss fornøyd med.

Vannavgiften reduseres . . . . . . . . . . . . . . . 2 Varsel på telefonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 Sliter med returpunktene . . . . . . . . . . . . . . 4 Trøbbel for søppelbilen . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Toppkarakter fra mattilsynet . . . . . . . . . . . 6 Trenger hjelp med dunkene . . . . . . . . . . . . 6 Tok masteroppgave . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Historien om Narvik VAR . . . . . . . . . . . . . . 8 Ny teknikk for rørskifting . . . . . . . . . . . . . 10 Nytt avløpsanlegg i Håkvik . . . . . . . . . . . 12 Sikrer godt vann på Virak . . . . . . . . . . . . . 14 Ny driftsoperatør . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Prosjekter og hovedplaner . . . . . . . . . . . . 16

Narvik VAR ønsker alle våre abonnenter en flott sommer. Trude Bertnes Daglig leder Narvik VAR

Setter ned vannavgiften På grunn av at driften har gått med overskudd de siste årene må Narvik VAR nå sette ned vannavgiften med 24 prosent. Det innebærer en reduksjon på ca 350 kroner for en gjennomsnittsbolig. – Årsaken til at gebyret for vann er satt ned så mye skyldes at området vann har hatt overskudd i regnskapet de siste år. Dette er et resultat av at vi ikke har fått utført alle planlagte investeringer de siste årene, og at lånerenten har vært lavere enn vi har budsjettert. Et overskudd skal da øremerkes og avsettes til fond for senere års bruk. Narvik VAR har i år da valgt å sette ned gebyret og bruker pengene som er avsatt på fond istedet for å kreve inn gebyrer, sier økonomisjef Per Inge Lyngvær. Resultatet av reglene er at gebyrene må settes tilbake til 2010-nivå til neste år igjen. – Det er dessverre de reglene vi må følge, sier han. Produsert av: Arena Kommunikasjon

Narvik VAR KF Vann avløp, renovasjon

2

2

Postadresse: Narvik VAR KF, Narvik kommune, 8512 Narvik Besøksadresse: Teknisk rådhus, Brannbakken, 2. etasje

www.narvikvar.no

Vakttelefon: 901 16 300 Telefon: 76 91 37 00 • Telefax 76 91 37 01 E-post: postmottak@narvik.kommune.no. Åpningstid: 08.00 – 15.30


Når får du direkte varsling fra VAR For å nå ut bredest mulig ved varsel om vann avstengninger, rengjøring av ledningsnett og annen viktig informasjon, benytter nå Narvik VAR seg nå av telefonvarsling direkte til abonnentene.

V

arsling skjer ved at det sendes ut automatisk talemelding til alle fasttelefoner, og en SMS til alle mobiltelefoner som er registrert på de adressene det gjelder. – Dette er en veldig effektiv måte å varsle abonnenter hvis det oppstår lekkasjer, stenging eller andre avvik i områder av byen. Da kan vi velge ut alt fra enkelthus, gater, bydeler, eller hele kommunen om nødvendig å sende ut en beskjed beboere i de aktuelle områdene, sier Torunn Eide. Tidligere ble planlagte vannavstenginger, arbeid på ledningsnettet eller pluggkjøring av ledninger kun offentliggjort med avisannonser. Nå blir det mindre annonsering. – Vi opplever at varsling på SMS eller fasttelefon er svært effektivt, og vi har mye større fleksibilitet i forhold til å nå frem direkte til dem det gjelder. Vi har også brukt systemet for å gi beskjeder fra renovasjonsavdelingen ved ruteendringer rundt høytider, etc, sier Torunn Eide. Ved noen tilfeller er det vanskelig å nå fram med informasjon. Dette gjelder for eksempel når telefon er registrert på firma, ved man-

glende flyttemelding, når abonnenter har hemmelig telefonnummer og når abonnenter har postboksadresse. – Det er derfor viktig at innbyggerne sjekker om de er oppført i 1881 med korrekt adresse og telefonnummer, da vi henter informasjon herfra, sier hun. Bedrifter og virksomheter som er veldig sår-

bare eller vil kunne oppleve kritiske situasjoner ved bortfall av for eksempel vann bør registrere nøkkelpersoner som ikke fanges opp gjennom opplysningen 1881. Dette kan være vaktmester, daglig leder, driftsansvarlig, eiendomsforvalter, styreleder i borettslag, HMS-ansvarlig osv, må registrere kontaktpersoner på http://varsling24.no

Får DU melding? Alle telefonnumrene som varsles hentes fra Opplysningen 1881. På nettsidene til Opplysningen 1881 kan du sjekke om du står oppført med riktig telefonnummer og adresse. Dersom du ikke står oppført med riktig opplysninger kan du endre kontaktinformasjon på Opplysningen 1881, under funksjonen Endre dine opplysninger. Tjenesten er gratis. Hvis du har skjult nummer eller av andre årsaker ikke er oppført i Opplysningen 1881, kan du logge deg inn på http://varsling24.no/ Her kan du legge til ditt telefonnummer i tilleggsregistret slik at du blir inkludert i varslinger som angår deg. Tjenesten koster 1 krone.

For ytterligere informasjon, kontakt Narvik VAR 76 91 37 00 eller se www.narvikvar.no

Ren Info nr. 1 – 2012 • Informasjonsmagasin fra Narvik VAR KF

3

2


Sliter med returpunktene Selv om Narvik VAR jobber iherdig med ĂĽ holde returpunktene i orden, er det ikke like pent over alt.

Returpunktet i Snorres gate ser virkelig bra ut. – Dette returpunktet har vi renovert og her er folk flinke til ü holde orden, sier Eirik Melkersen ved renovasjonsavdelingen.

2

4

www.narvikvar.no


Har gjort tiltak Narvik VAR jobber kontinuerlig med å forbedre og holde returpunktene så pene som mulig. Nylig ble returpunktene ved Rema, Snorres gate, Framnes og Beisfjord rustet opp. Der er det også plassert ut egen konteiner for bølgepapp. Slik vil vi ikke ha det. Returpunktene er til for at man skal kaste mindre mengder avfall og skal ikke erstatte miljøstasjonen til HRS på Djupvik. Vi har totalt 15 returpunkter spredt rundt over hele kommune, fra Skjomen i sør til Bjerkvik i nord. Det er en stor utfordring for oss å holde disse i orden hver eneste dag, derfor trenger vi hjelp fra brukerne av returpunktene, sier leder for renovasjon, Georg Johansen. Et av problemene er at folk setter fra seg ting utenfor konteinerne som ikke får plass. Dette kan bero på en misforståelse blant enkelte. – Returpunktene er til for å kaste mindre mengder avfall, som glassbeholdere,

blikkbokser, plast, papir og på enkelte returpunkt klær og bølgepapp. Vi ser at noen bruker returpunktene som erstatning for miljøstasjonen på Djupvik. Det er ikke intensjonen. Resultatet er overfylte konteinere og avfall som eksempelvis store mengder bølgepapp, hageavfall, bygningsmaterialer, etc blir stående og slenge rundt konteinerne. Dette skaper utrivelige situasjoner og gjør at returpunktene ikke blir seende ut. Man skal huske på at i veldig mange tilfeller så er det noen innbyggere som har returpunktene i sitt nærmiljø, og man bør ta hensyn til at de gjerne vil ha det rent og pent rundt seg, sier Georg Johansen.

– Det ser ut til å virke. På disse returpunktene er det virkelige blitt fint, og vi ser at når returpunktene er pene og i orden er terskelen for å rote det til mye høyere. Vi jobber derfor med å ruste opp de resterende returpunktene også, sier Georg Johansen.

– Så oppfordringen blir da… – Oppfordringen blir rett og slett at man tar hensyn til nærmiljøet rundt seg og bruker returpunktene slik de skal brukes, sier han. Det avfallet som ikke får plass i kontainerne eller ikke skal leveres der skal innbyggerne levere på Djupvik.

Trøbbel med busker og kratt På en del private veier er det etter hvert blitt et stort problem at busker og trær skraper opp og ødelegger deler på søppelbilene. Det håper Per Sverre Simonsen man skal få gjort noe med. Narvik Var kjører tusenvis av kilometer med søppelbilene, og guttene som kjører bilene tar vare på dem som om det var deres egne biler, men skader oppstår, og ofte skyldes dette at greiner fra trær skraper opp bilene og knuser både speil og rotorlys. – Det er faktisk blitt et ganske stort problem. Vegetasjonen vokser, og med søppelbiler som er 3,60 meter høye er det ikke like enkelt å forutse problemene. Derfor oppfordrer vi alle eiere av private veier til å ta en kikk og fjerne busker og kratt som er i veien for oss, sier Georg Johansen.

Dette er trøbbel. Når søppelbilen skal passere trange veier med mye busker og kratt, opplever man stadig at både speil og rotorlys knuses, lakken skrapes opp og det hender til og med at trær ramler ned på renovatørene som står bak på bilene.

Ren Info nr. 1 – 2012 • Informasjonsmagasin fra Narvik VAR KF

5

2


Alt på stell I mai gjennomførte Mattilsynet revisjon av Narvik og Bjerkvik vannverk Dette er en del av et nasjonalt tilsynsprosjekt.

Konklusjonen i vår rapport er at Narvik VAR har alt på stell, sier Tore Nikolaysen og Marit Hagen Johansen ved Mattilsynet i Narvik.

V

i blir kontrollert på hvordan vi sikrer at ledningsnettet leverer trygt og nok drikkevann til innbyggerne, samt hvordan vi sikrer god styring og kontroll med drift og vannkvalitet i nettet, sier avdelingsleder vann og avløp, Frank Berntsen.

Mattilsynet kontrollerte blant annet ledningsnettet, internkontrollen, rutiner og beredskapsplaner i den omfattende kontrollen. Konklusjonen var at begge vannverkene framsto som seriøse og meget veldrevne vannverk og de ansatte hadde stor forståel-

se og innsikt i sine arbeidsoppgaver. – Vi er veldig fornøyd med konklusjonen. Vi har et meget godt samarbeid med Mattilsynet, og vi er opptatt av å sikre god vannkvalitet til alle abonnenter i hele kommunen, og det klarer vi, sier en fornøyd Frank Berntsen.

Vær nøye med plasseringen Følg pilens anvisning på boksen, så går tømmingen mye enklere.

I

fjor sommer innførte Narvik VAR en ny ordning for tømming av avfallsdunker med automatisk tømmesystem. dette har vist seg å være en svært effektiv måte å innhente avfall på, men dette betinger at abonnentene setter boksene på riktig plass og riktig vei. – Stort sett har dette gått veldig bra, men det er enkelte plasser vi har slitt litt med at dunkene står feil plassert eller feil vei. Dette medfører at sjåføren må ut av bilen for å

2

6

sette dunkene riktig. Det er tidkrevende og senker effektiviteten, sier Georg Johansen. – På alle dunker er det en pil som viser hvilken vei den skal stå. Sjekk dunken nøye og plasser den riktig, oppfordrer Per Sverre Simonsen. – På alle dunker er det en pil som viser hvilken vei den skal stå. Sjekk dunken nøye og plasser den riktig, oppfordrer Per Sverre Simonsen.

www.narvikvar.no


Masteroppgave og fast jobb Geir Hansen fra Narvik avsluttet nylig sin masteroppgave i vann- og avløpsteknikk ved Narvik VAR. Nå, er han fast ansatt som VA-ingeniør i foretaket.

H

elt siden jul har han jobbet full tid, og vel så det med sin masteroppgave, som var å kartlegge lekkasjer på vannledningsnettet i Narvik. – Jeg har kartlagt og laget et grunnlag for videre planlegging av lekkasjereduksjon. Oppgaven min nå som fast ansatt er blant annet å videreføre dette arbeidet, sier Geir Hansen. Hans karriere som VA-ingeniør startet med bachelorstudiet Allmenn Bygg ved Høgskolen i Narvik. Deretter gikk turen til NTNU i

Trondheim hvor han tok sin mastergrad. Han fikk sommerjobb ved Narvik VAR underveis, og dermed var det helt naturlig at han tok masteroppgaven der. – Dette er en glimrende måte å jobbe på. Jeg får jobbe med en helt konkret og realistisk oppgave. Jeg har i tillegg hatt dyktige folk rundt meg som jeg har kunnet støtte meg til. Dette har vært veldig god praksistrening for meg, samtidig som Narvik VAR har fått gjort en jobb de har bruk for. Når jeg i tillegg får fast jobb og Narvik VAR får dekket et behov for VA-ingeniør, må man kunne si at dette er en vinn-vinn situasjon, smiler han.

Ren Info nr. 1 – 2012 • Informasjonsmagasin fra Narvik VAR KF

Nye muligheter til neste år Vi jobber nå med et opplegg for hovedoppgave på bachelor-nivå for neste år. Da vil studenter fra Høgskolen i Narvik få muligheten til å ta sin hovedoppgave hos oss, sier Åse Soleng, avdelingsleder prosjekt.

7

2


Et liv med vann, avløp og Arne Blomli (62) har vært ansatt i kommunen i 37 år, og det er få andre som har vært involvert i større omveltninger i kommunen enn ham

H

an startet sin karriere hos kommuneingeniøren i Narvik helt tilbake i 1975. Kommuneingeniøren hadde da ansvar for både vann, vei, avløp og renovasjon. Arne Blomli har vært med på en yrkesmessig revolusjon siden den gang. – Det er klart at det var helt annerledes å jobbe som VA-ingeniør den gang. Alt vi gjorde måtte gjøres manuelt, og vi hadde faktisk egne kontordamer som skrev alt for oss helt frem til 1987. Da begynte vi å skrive våre egne sakspapirer, mimrer Arne Blomli. Han har hatt ansvar for det aller meste innenfor sin etat siden 1975, og han har vært med på å innføre de enorme tekniske nyvin-

ningene som har kommet de siste årene. – I 1997 tok vi i bruk automatisk driftskontroll. Dette er gradvis utvidet og vi har i dag et hypermoderne anlegg der våre operatører både styrer og overvåker hele vann- og avløpsanlegget i kommunen fra datamaskiner. Det innebærer at de har full kontroll på hele anlegget, uansett hvor de er, sier han og smiler. 1985 var et merkeår for både Arne og etaten. Da gikk Narvik vannverk over fra å være et av Norges dårligste vannverk til å bli et av landets beste. – Dette var et resultat av at vi etablerte vannbehandlingsanlegget ved Taral-

Arne Blomli har jobbet med vann og avløp i Narvik kommune i 37 år.

2

8

www.narvikvar.no

dsvikfossen. Vi fikk da et lukket vannforsyningsanlegg helt fra Forsnesvann til vannbehandlingsanlegget, der vannet senere ble silt og UV-bestrålt gjennom det som den gang var Norges største UV-anlegg, forteller Blomli. Gjennom sine snart 37 år i kommunen har han hatt mange oppgaver. Ikke bare på vann og avløp. – Jeg jobbet en kort periode som parkeringsleder i Narvik og jeg var faktisk med på å innføre parkeringsordningen i Narvik sentrum i sin tid, sier han og ler. – Hva husker du best fra alle disse årene? – Det som slår meg først er nok de store


g renovasjon endringene vi har hatt rent faglig og arbeidsmessig, men jeg har også mange fine minner fra gode og dyktige kolleger opp gjennom årene. Dessverre har det vært litt for stor utskifting etter mitt syn. Jeg skulle gjerne ønsket at folk ble litt lenger i jobben her før de gikk ut til det private næringslivet. Dette er dessverre en utfordring vi fortsatt kommer til å ha her på Narvik VAR. Det å få tak i, og ikke minst beholde ingeniører og operatører med erfaring og kompetanse blir en stor utfordring, også i fremtiden sier han. Arne Blomli er i dag 62 år, men han vet ikke hvor lenge han blir værende i jobben. – Jeg har alltid vært engasjert i jobben min, og jeg merker på kroppen at det har vært mange tøffe år. Jeg har imidlertid trivdes godt, og jeg både har, og har hatt, veldig gode kolleger rundt meg, så det blir uansett vemodig den dagen jeg gir meg, sier han.

Byggingen av Ankenes vannbasseng i 1990.

Historiske tidspunkt for Norges beste drikkevann • Det første vannverket i Narvik var privat og ble etablert ca år 1900, to år før byen ble grunnlagt. Dette ble senere overtatt av LKAB • I 1947 overtok Narvik kommune dette vannverket fra LKAB. • I 1952 ble det sprengt tunnel fra Mørkholla til Forsnesvann. • 1969 var året da det ble bygd kloranlegg i Fossestua • I 1974 ble det bygd ut tunnel mellom Forsnesvann og Isvatn • 1985: Norges største UV-desinfeksjonsanlegg ble ferdigstilt ved Taraldsvikfossen vannbehandlingsanlegg • I 1950 ble Bjerkvik vannverk etablert i samarbeid med Forsvaret. Inntaket var da øverst i Prestjordelva. I 1978 ble inntaket flyttet til Vassdalselva. • Skjomen fikk eget vannverk i 1991, Virak i 1973 (overtatt av Narvik kommune i 1995) og Djupvik i 1980/81. • 1994: Narvik VAR KF ble etablert som et kommunalt foretak. • 1996: Ny og tidsmessig hovedplan for perioden 1996 til 1999. Deler av denne planen brukes fremdeles den dag i dag. • Sentral driftsovervåking blir innført. Samtlige installasjoner kunne dermed fjernstyres og -overvåkes. • 2005 og 2008: Narvikvannet ble kåret til Norges beste drikkevann.

Ren Info nr. 1 – 2012 • Informasjonsmagasin fra Narvik VAR KF

9

2


Ny vannledning i Gate 1 Nå er arbeidet med legging av ny vannledning i øvre del av Gate 1 straks ferdig.

Her er den nye vannledningen klargjort for å trekkes gjennom det eksisterende vannrøret i bakken.

2

10

– Denne vannledningen, som er fra 1958, forsyner store deler av sentrum, samt Fagernes og Ankenes med vann. Rørene var i dårlig forfatning og det har tidligere vært lekkasjer på dette rørstrekket, sier prosjektleder Bjørn Sørensen ved Narvik VAR. – Det var noen som var litt kritisk til at dere måtte gjøre dette arbeidet i mai/juni med de ulemper det medfører å stenge det ene kjørefeltet av E6. – Ja, vi har forståelse for det, men for å unngå tining på grunn av telen i bakken må gravearbeid utføres på denne tiden av året. Vi fant ut at det var best å gjøre dette på denne siden av sommeren, slik at vi var ferdig før ferietrafikken satte inn. – Blir det mer graving i Gate 1 framover? – Nei, det er ikke planlagt noe arbeid i Gate 1 per dags dato, sier han.

www.narvikvar.no


Spesiell teknikk Den nye vannledningen som ble lagt i Gate 1 strekker seg fra Brannbakken til Storsenteret. Ettersom Narvik VAR brukte en ny teknikk på utskifting av rør ble kun deler av gata gravd opp. – Dette er en helt spesiell teknikk der vi trekker det nye røret gjennom det gamle støpejernrøret med et spesielt jekkeutstyr. Det nye røret, som faktisk er større enn det gamle, blir dratt gjennom det eksisterende røret, noe som gjør at vi slipper å grave opp hele strekningen. I dette tilfellet ble metoden valgt i den delen av traseen der det ikke var nødvendig med ekstra oppgravinger for å koble til stikkledninger.

Denne metoden er tidsbesparende og skånsomt for miljø og omgivelser sier prosjektlederne Emely Endresen og Bjørn Sørensen. – Dette er en forholdsvis ny metode for oss også. Vi har kun brukt den metoden en gang tidligere, i forbindelse med uskifting av vannledning langs jernbanesporet nede i Verkstedbakken. – Er dette en kostnadsbesparende metode? – Ikke på så korte strekk som dette. Her ville det blitt tilnærmet lik kostnad om vi hadde gravd opp gata. På lengre strekk kan vi spare noe på dette. Selv om det er en kostbar metode kan den være svært effektiv og gunstig i tilfeller der vi ikke ønsker å grave, eller som i dette tilfellet der vi tar hensyn til naboer og omkringliggende forhold, sier Bjørn Sørensen.

Røret kobles sammen med en ”kutter” som igjen er festet til en kjede med stål-ledd som drar vannrøret frem.

Her forsvinner kutteren inn i det gamle vannrøret...

...og her kommer det nye vannrøret etter.

Midtveis på strekket var det laget et hull i bakken der det skal settes ned en ny vannkum. Her ser man også stål-leddene som er koblet sammen til et kjede.

Her passerer det nye røret midtveis

Her ser vi maskinen som trekker røret. Maskinen trekker med hele 80 tonn og operatøren tar i mot stål-leddene og lagrer dem i stativene etter hvert som maskinen trekker røret igjennom.

Ren Info nr. 1 – 2012 • Informasjonsmagasin fra Narvik VAR KF

11

2


Storjobb i Håkvik På grunn av at det eksisterende renseanlegget i Håkvik ikke oppfyller gjeldende rensekrav skal kloakken fra Håkvik nå sendes ut på dypt vann. Det avløpsrenseanlegget som står i Håkvik i dag er et kjemisk/biologisk renseanlegg. På grunn av at ønsket effekt ikke ble oppnådd ble det kjemiske rensetrinnet satt ut av drift. I tillegg er det biologiske rensetrinnet svært slitt. – I dag sender vi renset avløp ut i munningen av Håkvikelva, men vi oppfyller ikke gjeldende rensekrav. Vi har fått utslippstillatelse under forutsetning av at det ble utarbeidet en tiltaksplan for renseanlegget, sier prosjektleder Siril Sneve. Tiltaksplanen ble utarbeidet i 2009, og flere

2

12

alternative tiltak ble vurdert. Til slutt landet man på et dypvannsutslipp utenfor Skjomnes. – Vi skal koble oss på den eksisterende utslippsledningen ved utløpet til Håkvikelva og forlenge denne ledningen til en ny pumpestasjon som skal bygges like ved oppkjøringen til Håkvikdalen. Derfra blir det gravd ned et 1,3 kilometer langt avløpsrør mellom E6 og gammelveien, forteller hun. Ved bussholdeplassen på Skjomnes skal røret så legges ut i havet og ut på dypt vann. – Det er ganske langgrunt i dette området. Avløpsrøret blir lagt ca 1,4 kilometer ut fra land.

www.narvikvar.no

Avløpet blir renset ved stasjonen i Håkvik før det pumpes ut i havet, forteller Sneve. Forprosjektet er ferdig og detaljplanleggingen er godt i gang. Går det slik Siril Sneve håper, vil arbeidet ta til like over nyttår. Ganske mange grunneiere vil bli berørt av arbeidet. Narvik VAR kommer til å ta kontakt for å gi informasjon, og det vil bli sendt ut forespørsler om arbeidstillatelser. – Vi beregner at det nye avløpsanlegget kan tas i bruk i løpet av 2013, sier Siril Sneve.


Her skal det graves. Avløpet starter ved renseanlegget i Håkvik. Avløpet blir deretter ført til krysset opp mot Håkvikdalen hvor det skal bygges en ny pumpestasjon. Avløpsledningen graves så ned langs oversiden av E6 til Skjomnes der den blir ført 1,4 kilomter til havs.

Visste du at… • Narvik VAR drifter fem vannverk: Narvik, Bjerkvik, Djupvik, Vidrek og Skjomen. • Narvik VAR drifter fire avløpsrenseanlegg: Narvik (Taraldsvik), Ankenes (Hatteberget), Håkvik og Bjerkvik. • Narvik vannverk har kapasitet til å levere 210 liter i sekundet? Leveranse de siste månedene er i gjennomsnitt på 105 liter i sekundet. • Årlig vannforbruk Narvik vannverk: (Narvik sentrum, Fagernes, Ankenes og Håkvik) er ca 4 milliarder liter vann. • Ledningsnett tilhørende Narvik vannverk har en lengde på 105 km som tilsvarer distansen Narvik – Tjeldsundbrua. • Narvik avløpsrenseanlegg i Taraldsvik renser ca 9000 kubikk kloakk og overvann pr døgn? (ca 105 l/s) • Det leveres ca 125 tonn tonntørrstoff (slam) til HRS hvert år.

Ren Info nr. 1 – 2012 • Informasjonsmagasin fra Narvik VAR KF

13

2


Like før jul i fjor kunne Frank Berntsen og Narvik VAR ta i bruk det nye vanninntaket på Virak.

Sikrer friskt vann på Virak Etter at det nye minikraftverket ble bygd på Virak fryktet man at det skulle gå ut over vannkvaliteten til abonnentene på Virak. Derfor ble Narvik VAR og Nordkraft enige om å flytte vanninntaket 400 meter lenger opp. – Vi er veldig opptatt av å sikre god vannkvalitet til alle innbyggerne i kommunen, og når man får inngrep i elveområdet etter en slik småkraftutbygging, kan man risikere at vannkvaliteten blir forringet. I samarbeid med Nordkraft som har bygd småkraftverket, bygde vi en ny demning et godt stykke over det eksisterende inntaket. Nå er vi sikre

2

14

på at vannet har optimal kvalitet og sikker vannforsyning, sier leder for vann og avløp, Frank Berntsen. Det ble støpt en helt ny demning og lagt nytt isolert rør helt ned til vannverket. Denne jobben ble utført på noen få uker, sent i fjor høst.

www.narvikvar.no

– Jeg vil berømme Nordkraft og prosjektleder Jan Leif Olaisen for den jobben de gjorde med det nye vanninntaket. Alt gikk på skinner og jobben ble utført på rekordtid. På lillejulaften i fjor kunne vi sende vann fra det nye vanninntaket ut i ledningsnettet på Virak, sier en strålende fornøyd Frank Berntsen.


Ny driftsoperatør I april begynte Kristoffer Kristiansen som driftsoperatør på avløpsavdelingen til Narvik VAR, og han stortrives i jobben.

K

ristoffer har fagbrev som rørlegger, og det kommer godt med jobben, selv om det ikke stilles direkte krav om å være rørlegger for å være driftsoperatør. – Jeg har hatt veldig god nytte av min tidligere yrkeserfaring, men det er mye å sette seg inn i. Det er en ganske annerledes jobb enn det å være rørlegger, sier han. Rørleggeryrket er variert, men denne jobben gir også nye utfordringer hver eneste dag. Det er sjelden noe fasit på det vi gjør, så det handler om å være kreativ, sier han.

Jack Nilsen har vært mentor for Kristoffer helt siden han begynte, og han har den ferske driftsoperatøren med seg hver dag. – Det er utrolig mye å sette seg inn i , og vi mener det er viktig å ha en å støtte seg til. Vi har mye avansert utstyr og strenge krav å forholde oss til, sier Jack Nilsen. Kristoffer selv er veldig fornøyd med å ha Jack i nærheten. – Han er flink til å lære fra seg og han har vært veldig inkluderende helt siden jeg

begynte, sier Kristoffer og smiler til sin mentor. Til høsten står et treukers intensivkurs i driftsoperatør avløp for døren. Etter noen måneder til på opplæring skal han inn i det vanlige vaktsystemet. – I utgangspunktet er alle nyansatte på seks måneders opplæring, men læretiden slutter egentlig aldri. Det skjer nye ting hele tiden og man blir ikke utlært, sier mentor Jack Nilsen..

Kristoffer Kristiansen (th) stortrives som driftsoperatør i avløpsavdelingen på Narvik VAR. Her er han sammen med mentor Jack Nilsen.

Ren Info nr. 1 – 2012 • Informasjonsmagasin fra Narvik VAR KF

15

2


Kommende og pågående prosjekter for Narvik VAR

SANERINGSPLAN Avløpsfelt Taraldsvik

Gravingen i fagernesveien ferdig til høsten

Gravearbeidet som startet ved havneområdet i fjor blir ferdigstilt i august, helt etter de opprinnelige planene. Da vil ny pumpestasjon og sanering av vann- og avløpsanlegget være ferdig. Asfaltarbeidet starter i slutten av september og skal være ferdig omlag en måned etter.

GSPLAN SANERelINt Taraldsvik Avløpsf

Saneringsplan er ferdig

Avløpspumpestasjonen ved hotellet i Bjerkvik skal oppgraderes. Dette innebærer rehabilitering av pumpesumpen og bygging av nytt pumpehus. Det nye pumpehuset vil bli trukket litt tilbake i forhold til det som står der i dag. Arbeidet starter i august og vil ferdigstilles utpå senhøsten.

Ny styreformann Fra 1. januar gikk Jon Arne Østvik inn som styreformann i Narvik VAR KF. Han driver egen advokatpraksis i Narvik sammen med Egil Malm. Resten av styret består av følgende personer: Trond Blomlie, nestleder, Frid Opdal, styremedlem, Jarle Teigen, styremedlem, Elling Berntsen, styremedlem, Ingunn Eik, ansatterepresentant og Tore Dybwad, ansatterepresentant.

Endring på slamtømmingen Som følge av anbudskonkurranse på slamtømmingen i Narvik vil det bli engasjert en ny leverandør. Dette innebærer at tømmetidene for sommeren ennå ikke er klarlagt. Vi vil komme med informasjon i form av brev til alle som har septiktanker, samt at tømmetidene vil bli annonsert i dagspressen så snart tømmetidene er klare.

Utgiver: Narvik VAR KF • Opplag: 10.000 • Distrbusjon: Posten Norge

Ny pumpestasjon i Bjerkvik

På grunn av problemer med mye overvann i avløpssystemet i området øvre Oskarsborg, Fossestua, Furumoen og Taraldsvik er det utarbeidet en saneringsplan for disse områdene. – Det er viktig å få ordnet avløpsnettet og sørge for at overvannet ikke belaster renseanlegget i Taraldsvik. Derfor vil det bli en del gravearbeid i disse områdene de neste årene. Vi vil også skifte ut deler av det gamle ledningsnettet, sier prosjektleder Siril Sneve. Arbeidet vil ta til rundt årsskiftet, og det er området rundt Furumoen som blir tatt første.


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.