Ut i naturen – Høsting Side

Utforsk! – Den store dinosaurdagen Side

Før dere leser: Snakk med en læringsvenn. Kommer dere på tre ting som ikke er laget av mennesker? Hvorfor går ikke naturen tom for ressurser? Naturressurser Tenk på hva du spiste til frokost i dag. Hva spiste du til middag i går? Se rundt deg på alt i klasserommet. Alt kommer fra naturen. Ting som vi kan bruke til noe, kaller vi gjerne ressurser. Ressurser kan være for eksempel luft og vann. Mat vi kan hente rett ut fra naturen, er også ressurser. Det vi henter og bruker fra naturen kaller, vi naturressurser. Naturressurser er ressurser som finnes uten at vi mennesker skapt dem, og som er nødvendige for oss. Når alle mennesker på jorda bruker ressurser fra naturen hver eneste dag, skulle man kanskje tro at det tok slutt? Akkurat som du får ny energi av mat eller etter å ha sovet godt en natt, så får naturen ny energi fra sola. Da vokser planter, busker og trær opp igjen og vi kan bruke ressursene på nytt. Ganske fint, ikke sant? Samtidig må vi passe på. Hvis vi tar for mye fra naturen, så klarer ikke naturen å fylle på igjen. Derfor må vi også tenke på framtida og de som kommer etter oss. Vi må ikke høste mer enn at alle de menneskene som kommer etter oss, også får dekket sine behov. Dette kaller vi bærekraft. VURDERINGSEKSEMPLAR VURDERINGSEKSEMPLAR

a d b

GRUBLEBOKSEN 1 Hva er egentlig natur? 2 Finnes det noen i naturen som vi ikke burde bruke?

LESESPØRSMÅL 1 Hva mener vi med ressurser? Kom med eksempler. 2 Luft er en naturressurs. Hva kan vi bruke lufta til? 3 Ordet bærekraft er satt sammen av ordene bære + kraft. Lag en setning med hvert av ordene. 4 Hva skjer med jorda om vi ikke klarer å passe på bærekraften? 5 Hvem skal passe på at vi ikke bruker for mye ressurser? FORSK PÅ: PAPIR Hvilken kopp holder best på vannet? 1 Brett kopper. Lag kopper av ulike typer papir. Skriv nummer på hver kopp. 2 Skriv eller tegn før dere tester. • Hvilken kopp tror du vil holde best på vannet? • Hvilken kopp tror du vil tåle vannet dårligst? 3 Test ut! Test én kopp om gangen. Ha vann i koppen og hold den over en tallerken. 4 Observer! Hva skjer med vannet i koppen? Hvordan oppfører papiret seg? 5 Lag rapport. Beskriv hva som skjedde og hva dere fant ut.

Utstyr • ulike typer papir • bretteoppskrift (kopiark) NATURRESSURS Se rundt deg. • Skriv ned fem ulike gjenstander som du får øye på. • Skriv deretter hvilken naturressurs gjenstanden kommer fra. HVA ER BÆREKRAFT? Lag en plakat. Bruk tegninger eller foto for å forklare hva ordet kan bety. Overskriften skal være BÆREKRAFT. HVA BRUKER VI TRÆR TIL? Jobb i grupper. Skriv TRÆR midt på et ark. Skriv eller tegn alt dere kan komme på hva trær kan brukes til. c VURDERINGSEKSEMPLAR VURDERINGSEKSEMPLAR

Før dere leser: Hva kan du finne i naturen som er spiselig? Skriv minst tre ting på en lapp. Vi høster! Sommeren og høsten er en fin tid å plukke og samle inn det som naturen gir oss av mat. Vi sier at vi høster. Vi må høste før det blir for kaldt og vinteren kommer. I naturen finnes det mange ulike spiselige vekster som du kan plukke. I skog og mark kan du sanke bær, urter og sopp så mye du ønsker. Mange høster også inn frukt og grønnsaker fra sin egen hage. Når høsten kommer, er det også mange som drar på jakt i skogen eller i fjellet. De har tatt jegerprøven og kan skyte dyr eller fugler. For 10 000 år siden levde alle mennesker på jorden som jegere, sankere og fiskere. Så mange blåbær! Det er godt på pannekaker. Noen sopp kan være giftige. Det er lurt å ha med en soppbok eller spørre folk som kan mye om sopp. BÆR HAR FRØ Alle bær har frø i seg som skal bli til nye planter. Bær er god mat for dyr og fugler. Når dyr og fugler bæsjer, så bæsjer de også ut frøene. Slik hjelper fugler og dyr til med å spre bærplantene. VURDERINGSEKSEMPLAR VURDERINGSEKSEMPLAR

a c d e b

FORSK PÅ: FRØ Hvilken frukt har flest frø? 1 Skriv eller tegn før dere tester. • Hvilken frukt tror du har bare ett frø? • Hvilken frukt har flest frø? 2 Test ut! Vask hendene dine godt. Del frukten i to. Plukk ut frøene. 3 Observer! Ta bilder av det dere ser. 4 Lag rapport. Beskriv hva dere fant ut. 5 Spis frukten! 1 2 1 3 4 5 LESESPØRSMÅL Hva betyr det å høste fra naturen? Når er det vanlig å høste? Hva kan du plukke i skogen? Hvorfor må man alltid sjekke hvilken sopp man plukker i skogen? Hvordan klarer bærplantene å spre frøene sine? GRUBLEBOKSEN Når sluttet menneskene å være bare jegere, sankere og fiskere? Hva kan man høste fra naturen om vinteren? SOPP OVERALT! Les om mer sopp og gjør oppgavene på kopiarket som du får av læreren din. BÆR! Gjør oppgavene på kopiarket som du får av læreren din. BLÅBÆRLYNG Bruk et sugerør og blås grønn vannmaling utover på et ark. Dypp fingeren din i grønnmaling og trykk blader på greinene. Mal vattkulene blå og lim dem på. PÅ HØSTTUR Gå tur sammen med klassen. • Hvilke sopper ser dere? • Hvilke bær finner dere? Lag noe godt med bærene dere finner. Utstyr • frukt • kniv • skjærebrett Utstyr • maling • sugerør • vattkuler • lim 2 VURDERINGSEKSEMPLAR VURDERINGSEKSEMPLAR

Før dere leser: Tenk deg at du skal på telttur. Skriv tre ting du må du huske på.

På telttur Pappa, mamma, Pål og Mia skal telte i skogen. Er vi snart framme? Vannet ligger sørover. Jeg må tisse! Hvor er sør? Fjellvann På fjellet i Norge finner du fjellvann. Vannet er så rent at du kan drikke det. Det er ferskvann. Er du heldig kan du få ørret, røye eller sik på kroken. Vi må passe på å ikke forurense slike vann. Såpe vil ødelegge insekts-egg som er maten til fisk.

Sola går ned i vest.

Endelig fremme ... Hvor er doen? Pål prøver fiskelykken.

Hvor lang tid tar det å få fisk?

Far har overtatt fiskestanga ... Har du fiskekort, pappa? En time senere ...

ALLE

FUGLER SMÅ

DE ER! Vis respekt for dyr og fugler

Ta med deg søppel hjem Ikke tråkk i dyrket mark Ikke legg igjen spor etter deg Ikke tenn bål mellom 15. april og 15. september Ikke hugg eller knekk av friske greiner Ta hensyn til andre turfolk Husk båndtvangen Allemannsretten I Norge har vi noe som heter allemannsretten. Den sier at vi kan bruke naturen fritt så lenge vi oppfører oss ordentlig. Vi har plikt til å følge naturvettreglene. Utmark og innmark Vi deler naturen i utmark og innmark. Utmark er innsjøer, strender, myr, skog og fjell. Her kan du overnatte i telt på samme plass i to dager. Innmark er åker, eng, jorder, hager og gårdstun. Her må du spørre om lov hvis du vil overnatte i telt. Alle voksne som vil fiske i ferskvann, må kjøpe fiskekort. Det er gratis for alle under 16 år. Jeg trodde vannet lå lenger vest.

Vær tålmodig og helt stille. Fisken hører deg.

En gang fikk jeg en gjedde på kroken. Den veide 12 kilo! ? Kom, vi lager suppe over bålet i stedet. VURDERINGSEKSEMPLAR VURDERINGSEKSEMPLAR

GRUBLEBOKSEN 1 Hvor er doen ute i naturen? 2 Hvem passer på at folk følger naturvettreglene?

LESESPØRSMÅL 1 Hva skal pappa, mamma, Pål og Mia? Hva er allemannsretten? 3 Hva har man lov til i utmarka? 4 Hva er reglene for å fiske i ferskvann? 5 Hvilke to naturvettregler synes du er de viktigste? a UT PÅ TUR, ALDRI SUR! b

Tenk deg at du er på tur i fjellet eller i skogen sammen med familien din eller vennene dine.

Skjer det noe morsomt, skummelt eller rart på turen?

Skriv en fortelling og lag en tegning som passer til. c d LAG PLAKAT Jobb med en læringsvenn. Velg dere én av reglene på side 12. Lag en fin plakat om regelen.

SPØRREUNDERSØKELSE

Vet de voksne hvilke regler som gjelder i naturen? Bruk spørreskjemaet dere får av læreren din. Spør noen voksne som dere kjenner. Snakk sammen om hva dere finner ut. NATURVETTSPILLET Spill sammen med en læringsvenn.

Utstyr • Kopiark av spillet • spillebrikker • terning 2 VURDERINGSEKSEMPLAR VURDERINGSEKSEMPLAR

Før dere leser: Skann QR-koden og se filmen om Emma og pappa sammen i klassen. Fiske Vidar og Bente bor i Henningsvær. De jobber som fiskere. Bente styrer sjarken ut på havet. I dag skal de fiske skrei. – Skrei er en torskefisk. En gang i året svømmer skreien i store stimer fra Barentshavet til Norskekysten for å gyte. Da må vi fiskere være klare for fangst, smiler Bente. Linene med fiskekroker er kveilet og ligger klare i stampene. I enden av lina er det et flytende flagg og ei blåse. – Da ser vi lina når den skal trekkes opp igjen om fire timer, forteller Vidar. Fangsten blir trukket inn med en vinsj. Vidar bruker en klepp for å løfte skreien ombord. Deretter bløgger han fisken med en kniv. Skreien blir lagt i kasser med is. Bente er fornøyd med dagens fangst. – Nå skal vi levere fangsten på fiskemottaket i Svolvær. Fra fiskemottaket blir fisken solgt og fraktet til andre land. I år har Vidar og Bente fisket 84 tonn skrei på sju uker. Det er kvoten de fikk i år. De får ikke lov å fiske mer enn det. – Kvoten skal passe på at vi ikke høster for mye fisk fra havet, sier Vidar. Hvis vi fisker mer enn det, kan det hende at noen arter dør ut.

Dette er sjarken til Bente og Vidar.

Vi selger masse fisk til land som ligger på andre siden av jorda. Alle som er på fiske for første gang, kalles for skårunger. Jeg ble sjøsyk og kastet opp, men nå merker jeg hverken bølger eller dårlig vær. Bente Vidar VURDERINGSEKSEMPLAR VURDERINGSEKSEMPLAR

1 1 2 3 4 5 Bløgge

Blåse Sjark Stamp Sild Torsk

Klepp Sild Torsk

GRUBLEBOKSEN

Hva betyr det at fisken gyter?

Kan det bli tomt for fisk i havet? LESESPØRSMÅL

Hvilket yrke har Bente og Vidar?

Hva er en skrei?

Hvor ofte kommer skreien til Norskekysten?

Hva menes med kvote?

Hva skjer med fangsten til Vidar og Bente? ORD TIL SJØS Gjør oppgavene på kopiarket du får av læreren din. Vinsj TORSKEBOK Utstyr • kopiark Bruk kopiarket du • fargeblyanter får av læreren din. Tegn og fargelegg forsiden av boka som en torsk. Søk på internett og les om torsken. Skriv faktasetninger om torsken. Bruk disse overskriftene i boka: • utseende • levested • mat • formering

SILD OG TORSK 2 I Norge fisker vi mest sild og torsk fra havet. Sammenlign de to fiskene med hverandre. Hva er likt, og hva er ulikt? Tegn opp to store sirkler. Det kan se ut som forslaget under. Det som er likt, skriver du der sirklene møtes. VURDERINGSEKSEMPLAR b VURDERINGSEKSEMPLAR

Før dere leser: Snakk med en læringsvenn. Hvilke fisker kan dere navnet på? Havbruk

Oppdrettsanlegg for fisk er på en måte som en gård ute på sjøen. I Norge er det mange som driver med fiskeoppdrett. Det betyr at fisken lever i fangenskap i store oppdrettsanlegg langs norskekysten. Fisken blir matet, og når de er passe store, blir de hentet opp fra nettet og solgt som mat til land over hele verden. Nettene kalles for merder. Fisken overvåkes I moderne oppdrettsanlegg kan det være opptil 200 000 fisk i én merd, og det er viktig at alle fiskene har det bra. For å sjekke hvordan fisken har det, blir hver eneste fisk skannet. Fisken sluses gjennom en slags tunnel. Der blir det tatt et bilde av hver fisk. En datamaskin sjekker vekt og lengde, og dessuten finner man ut om fisken er syk. Fisk som er syke, får medisiner. Fisk som har fått lus, blir sendt dypt ned i vannet. Der dør lusa. Denne metoden sørger for at fisken som vi kjøper i butikken har hatt et godt liv, og at den er trygg å spise.

Det er som regel laks, regnbueørret og sjørøye i slike anlegg. Jeg tar en selfie hver dag! VURDERINGSEKSEMPLAR VURDERINGSEKSEMPLAR

GRUBLEBOKSEN 1 Hva menes med oppdrett? 2 Hvorfor har menneskene fisk og dyr i fangenskap? LESESPØRSMÅL 1 Hva er et oppdrettsanlegg? 2 Hva betyr det at fisken lever i fangenskap? 3 Hvor lever fisken som er i fangenskap? 4 Hvorfor blir fiskene skannet? 5 Hva er grunnen til at fiskene i oppdrettsanlegget skal ha det bra? FINN UT! b Søk på internett. Finn ut hvordan laks, sjørøye og regnbueørret ser ut. Velg deg én av fiskene. 1 TORSK Tegn eller skriv ut et bilde av fisken. Skriv minst tre faktasetninger om fisken du velger. 2 LAKS B 3 PIGGHÅ C KRABBESNØRE Sag ut en fisk fra et stykke tre. 4 SILD D Puss fisken slik at den blir myk å kjenne på. Fest et snøre rundt halefinnen. Knyt fast en klesklype 5 SJØRØYE E i enden av snøret. 6 MAKRELL F

HVEM EIER HALEFINNENE? Bruk internett og søk opp bilder av fiskene. Finn ut hvem som hører sammen. AVURDERINGSEKSEMPLAR VURDERINGSEKSEMPLAR

Før dere leser: Hvilke dyr er det lov å jakte på i Norge? Skriv tre dyr på en lapp. På jakt Kan du skyte hva som helst, pappa? Kan jeg jakte? Nei, Pål!

Alle som driver jakt, må ta en jegerprøve. Jegeren må alltid sjekke hvilke dyr det er lov å jakte på. Skal vi ligge her lenge?

Du må være 16 år for å jakte på småvilt. Når du er 18 år, kan du jakte på storvilt. Da må du ta en skyteprøve hvert år. Hvis vi skyter elgen, dør den ikke ut da? Ta hensyn til andre naturbrukere.

Sett minst mulig spor etter deg. Se, pappa, en elg!

Dette var koselig, pappa!

Vi kan ikke drepe flere dyr enn det som blir født hvert år. Jakten må være bærekraftig. Du må passe veldig godt på at ingen blir skadet på jakt.

Kos deg! VURDERINGSEKSEMPLAR VURDERINGSEKSEMPLAR

GRUBLEBOKSEN 1 Hvorfor går vi mennesker på jakt når vi kan kjøpe mat i butikken? Hvorfor kan vi ikke jakte på alle slags dyr?

LESESPØRSMÅL 1 Hva må du ta før du kan gå på jakt? 2 Hvorfor tror du det er aldersgrenser for å jakte? 3 Hva må jegeren alltid sjekke før jakten? 4 Hvorfor kan man ikke drepe så mange dyr man vil på jakt? 5 Hva slags dyr er storvilt? a SMÅVILT ELLER STORVILT? b TREFF BLINK!

Søk på internett. Før i tiden brukte jegerne bil • Hvilke av dyra er småvilt? og bue. Det er ikke lov lenger. • Hvilken av dyra er storvilt? Lag bue av en tykk grein • Skriv ut bilder av dyra. Lag en plakat der og et tynt, men solid tau. du plasserer dyra under riktig overskrift. Spikk en pil av en tynn grein. Øv deg på å skyte på blink. Hare c GEVIR Jerv Søk på internett. • Hvilke dyr har gevir? • Hva bruker dyret geviret til? Rødrev

Tiur d PÅ JAKT! Tenk deg at du er Pål i tegneserien. Fortell hva som skjer i skogen neste dag. Går jakten bedre? Ulv Du kan lage en tegneserie eller skrive en liten fortelling.