Norsk Landbruk by Jo Guribye

Landbruk NORSK

2011

Nr. 3 - 130. årgang 17. februar 2011

Bygde nytt båsfjøs til 100 telemarkskyr

Joskin skal vokse seg større

Vi har prøvd en askesuger som virker!

SIDE 26

SIDE 8

SIDE 12

NY TEKNIKK: FELLESKJØPET LAGDE SHOW

DYBDE: GMO-SPØKELSET

MEST LEST!

Norsk L 80 0 andbruk TNS G 00 leserehar allup 2008

Grovfôrkampen

NÆRMER SEG MÅLSTREKEN

SIDE 34

VALGTE FULLFÔR TIL SAUENE ISSN 0332-5474

9 770332 547009

Returuke 11

Sverre Gustav Birkeland er en av tre i samdrifta Sau DA i Sauda. Da de bygde nytt sauefjøs, var valg av fôring, innredning og ønsket om fleksibilitet avgjørende. SIDE 17 NY TEKNIKK: NØKKELDATA

JORDARBEIDING OG UGRASBEKJEMPELSE

80 hk Fantastisk komfort

CEBIS-terminal

Multifunksjonsarmlene

3 책rs fabrikkgaranti fra CLAAS

Postboks 157, Industriveien 16, 2051 Jessheim telefon 66 75 20 00, telefaks 63 97 15 12 www.lantmannenmaskin.no

 Bygde nytt båsfjøs i tre SIDE 30  Grovfôrkampen SIDE 34

 Profilen SIDE 56

Innhold

2011

LES OGSÅ:

NYHETER Bygger nytt etter kollaps 7 Joskin skal vokse seg større 8 Fasefôring gir høyere dekningsbidrag 63 Grunn pløying om høsten gir mindre åkertistel 64

30 Bygde fødebinger og nytt halmfyringsanlegg Nytt båsfjøs

Entusiast: Skulle Aslak Snarteland i Fyresdal først satse som melkeprodusent, var det ingen tvil om at det var telemarkskyr han skulle ha. Nå har han bygget splitter nytt båsfjøs til de nærmere hundre bevaringsverdige dyra sine.

Nytt grisehus: Da smågrisavdelinga til Lars Talberg og Tove Borud stod klar for utskifting, rev de den ned og bygde to fødeavdelinger i stedet. Her har de vannbåren varme i gulvene, produsert med energi fra nytt halmfyringsanlegg på egen gård.

NY TEKNIKK Verdens største robotfjøs Kverneland-nytt på «Bedre Landbruk» Prøvekjørt: Askesuger Ny interesse for plogen Nøkkeldata: Utstyr for jordarbeiding og ugrasbekjempelse

10 12 13 41 42

FASTE SPALTER 4 14 25 56 66

Bloggen Intervjuet Tips og triks Profilen Neste nummer

Landbruk

34 Grovfôrkampen Bedre resultat: Etter at Odd Stensrød ble med i Grovfôrkampen, økte driftsoverskuddet på gården med cirka 20 prosent i 2010.

Postadresse: Schweigaards gate 34 A Boks 9303 Grønland, 0135 Oslo norsk.landbruk@tunmedia.no www.norsklandbruk.no Telefon: 21 31 44 00 Faks: 21 31 44 92

Økt interesse: I flere år har redusert jordarbeiding vært på frammarsj, men nå melder landbruksmaskinbransjen om økt interesse for plogen igjen. Vi gir deg nøkkeldata på ploger og andre jordarbeidings- og ugrasredskaper.

GÅRDSDRIFT Valde fullfôr til sauene Bygde nytt båsfjøs i tre Rev ned og bygde nytt Grovfôrkampen: Klarte produksjonsmålene

NORSK

Grunnlagt 1882 - 130. årgang

41 Plogen i skuddet

Ansvarlig redaktør: Marianne Røhme, tlf. 21 31 44 09 marianne.rohme@tunmedia.no Produksjonsleder: Liv Skarprud, tlf. 21 31 44 07 liv.skarprud@tunmedia.no Journalister: Helle Cecilie Berger, tlf. 21 31 44 34 helle.berger@tunmedia.no Iver K. Gamme, tlf. 21 31 44 12

iver.gamme@tunmedia.no Dag Idar Jøsang, tlf. 21 31 44 26 dag.josang@tunmedia.no Nina Lunde, tlf. 21 31 44 69 nina.lunde@tunmedia.no Camilla Mellemstrand, tlf. 21 31 44 04 camilla.mellemstrand@tunmedia.no Beate Sloreby, tlf. 21 31 44 04 beate.sloreby@tunmedia.no Grafisk produksjon: Guribye Design /Gundersen og meg Salgsdirektør: Magnus Kalleberg, tlf. 21 31 44 48 magnus.kalleberg@tunmedia.no

17 26 30 34

DYBDE 58

Genmodifiserte utfordringer

Annonsekoordinatorer: Sonja Husum, tlf. 21 31 44 35 sonja.husum@tunmedia.no Abonnementsservice: Telefon: 94 00 85 50 Faks: 94 00 85 01 abonnement@tunmedia.no ISSN 0332-5474 Postgiro: 0860 51 56815 Bankgiro: 1822 11 81715 Utgiver: Tun Media AS Medlem av Den Norske Fagpresses Forening

Hovedbilde forsiden: Dag Idar Jøsang Organisasjonsnr.: 982 519 985 Utgivelser: 19 per år/hver 14. dag Kontrollert opplag i 2009: 14 227 eks. Godkjent leserkretsundersøkelse: Febr. 2008 Abonnementspriser i 2010: Per år i Norge: kr 937,Per år utland, inkl. Norden: kr 1 225,Per år studenter/elever: kr 487,Halvårsabonnement: kr 487,Særtrykk: Be om prisliste Trykk: Polinor © Tun Media 2005 Norsk Landbruk 03/11

Bloggen

For dårlig fôrutnytting

Nina Lunde Journalist i Norsk Landbruk

FOR Å KOMME I NÆRHETEN av melkeytelsen i både Sverige og Danmark, må norske gårdbrukere endre fokus. Vi må bli flinkere til å se på alternative fôringssystemer og vurdere fordelene ved bruk av fullfôr. Det er mange myter om fullfôr, og de blir stadig opprettholdt av rådgivere og spesialister. En av mytene er at fullfôr gir feite kyr. Jeg vet ikke hvordan dette kan stemme, når 99 prosent av kyrne ikke får fullfôr, men likevel blir feite. Når jeg intervjuer gårdbrukere som bruker fullfôr, bekreftes det samme hver eneste gang: De sverger alle til fullfôr og er godt fornøyde med fôringa. Enkelte hevder også at fullfôret alene har økt melkeproduksjonen med 20 prosent, og at kyrne er friskere enn før. Ifølge Erik Brodshaug, rådgiver i Tine, er det kun et spørsmål før flere får øynene opp for fordelene ved fullfôr. Poenget med fullfôr er å bedre dyrehelsen, lett kalvingene, øke melkeytelsen og bedre økonomien på gården. Men fordelene kommer ikke av seg selv: Gårdbrukerne må først lære seg kunnskapen som må til for å fôre mest mulig optimalt. For å tjene gode penger, må fullfôrmiksen gis i forhold til besetningen, produksjonsmål og fôringsstrategi. Dessverre finnes det ikke ett system som passer for alle gårdbrukere. Forutsetningene varierer fra sted til sted, om vedkommende har bås- eller løsdriftsfjøs og hvilket melkesystem som brukes. Ifølge Ragnar Vikingstad, melkeprodusent og leder for Keenans virksomhet i Norge, vil fôrutnyttelse bli et av de viktigste måleinstrumentene på økonomien i produksjonen. – Fôrutnyttelsen er lav i Norge fordi vi ikke tar ut potensialet i hvert enkelt dyr. Høy fôrutnyttelse krever større fokus og bedre kvalitet i alle ledd i produksjonen. Belønningen er en vesentlig bedre inntjening per dyr, påpeker han. Vikingstad mener vi har mye å lære av svenskene. Våre svenske naboer blir regnet som dyktigere, fordi de har et større press i økonomien. I Norge varierer dekningsbidraget fra 20 000 til 50 000 kroner per ku. Dette er for dårlig. Effektiviteten i produksjonen må opp, og arealene må beholdes. Det er ikke nok mat til å brødfø verden, og stadig flere land rapporterer om matkriser. Selv om Norge er et rikt land, og har nok mat, vil ikke situasjonen alltid være slik. Vi er avhengige av et lønnsomt landbruk, hvor fokuset er bedre fôr- og ressursutnyttelse.

MESSER OG ARRANGEMENTER 22.03.-24.03.: Småkraftdagane 2011, Rica Hotell Værnes, Trondheim 25.6.-26.6. Landbruksmessa i Balsfjord, Storsteinnes i Troms

Respons

KOMMENT ER BLOGG EN PÅ www.nors klandbruk .no

Melkeprodusent Torbjørn Stene fra Beitstad er sliten av å jobbe døgnet rundt. Stene var for seks år siden i en situasjon mange gårdbrukere kjenner seg igjen i: Han måtte enten legge ned melkeproduksjonen fordi driftsbygningen var nedslitt, eller bli med i en samdrift. Fordi han trives med yrket, valgte han samdriftsformen, skriver Nina Lunde i sin blogg i Norsk Landbruk nummer to. Hun forteller at de fire aktive eierne i Jådårmelk Øst tjener cirka 120 000 kroner hver i året, og at de enten må jobbe ved siden av, eller ha andre produksjoner på sin egen gård, for å overleve. Nina mener det er urimelig av regjeringen å sidestille enkeltbruk og samdrifter som har samme antall dyr. Selv om det ikke lenger er like gunstig å være i samdrift, må ikke ordningen gjøres for ugunstig, skriver hun. Kvifor er det urimeleg å sidestille enkeltbruk og samdrifter med samme antal dyr? Det er då akkurat like mykje arbeid, og det krevst akkurat like mykje kapital å drifte eit gardsbruk om du kallar det enkeltbruk eller samdrift! Og større enkeltbruk har gjerne leigd kvote og areal, so argumentet med at samdrifter sparar staten for pengar, er ikkje meir sant enn at enkeltbruk sparar staten for pengar. Lik «løn» for likt arbeid! No må samdriftene slutte med gnålet om at dei fortenar meir pengar enn enkeltbruk. Er heilt samd i at det ikkje er staten som skal stikke av med pengane, men rasjonaliseringsgevinsten ved strukturendringar SKAL delast ut på alle bønder, ikkje kun samdrifter. Kjell P

Ikkje berre legg skulda på staten! Det er like viktig å halda fokus på milliardoverskotet i Tine som dei ikkje vil dela med eigarane. Det er vel ikkje meir enn eit år sidan det blei kjent at Tine hadde tapt 400-500 millionar kroner på Diplom-is satsinga i Sverige. Eg har framleis til gode å lesa nokon plass at konsernstyret i Tine har teke den nødvendige oppryddinga i organisasjonen etter eit slikt sløseri med eigarane sine pengar. Arvid Jøssang

Dette er Norsk Landbruk Norsk Landbruk ble utgitt første gang i 1882, og er Norges eldste uavhengige fagblad for landbruket. Vi ønsker å bidra til bedre økonomi på det enkelte gårdsbruk, og har spesialiserte og høyt utdannede journalister i redaksjonen.

«Vikingstad mener vi har mye å lære av svenskene.» 4

Norsk Landbruk 03/11

Marianne Røhme Ansvarlig redaktør

Liv Skarprud Produksjonsleder

Helle Cecilie Berger Journalist

Iver K. Gamme Journalist

Dag Idar Jøsang Journalist

Nina Lunde Journalist

Beate Sloreby Journalist

Camilla Mellemstrand Journalist

Tipper 1500 HDK

www.teo.no Teo Teknikk as Håvegen 196 4365 NÆRBØ

Tel: 51 79 84 00 Fax: 51 79 84 01 teo@teo.no

Slepeslodd 5.0m,m. Slepeslodd 4.0 4,5 m og 5,0 m. Nytt drag drag,festet festes løftearmerfor m/sving påpå trekkarmene bedre på drag. Bedre dybdekontroll dybdekontroll.

LANDBRUKSVERKSTED

bekkevold@bbnett.no

Norsk Landbruk 03/11

Akkurat NĂĽ Se www.felleskjopet.no Flere nyheter og gode tilbud i februarutg. av Akkurat NĂĽ!

et! p Ă¸ j k s e l l e ra F f d u b l i t e god TILBUD g o r e t e h y N Varta Blue Dynamic KAMPANJEPRIS

SERVICE PĂ&#x2026; RAPID!

Ring 03520 for timebesttilling

Batterilader, 16A

t 'PS CBUUFSJFS GSB UJM "I t ,POUSPMM MBNQF GPS EFGFLUF CBUUFSJFS t 4UPQQFS BVUPNBUJTL OĂ&#x152;S CBUUFSJFU FS GVMM MBEFU

& " " 7"3

.#$ *6

Tilbudet gjelder til 31.03.11

/Ă&#x152; LS

1950,-

476,-

996,-

JOLM NWB

JOLM NWB 'Â&#x201C;S FLT NWB JOLM NWB

HĂ¸rselvern m/bluetooth

Peltor WS Alert Bluetooth headset t '. ". SBEJP t #MVFUPPUIF UJM %&$5 UFMFGPO NPCJM t 6UNFSLFU MZE (M2RX7AWS4

Startbooster

Caps John Deere

7 " t 1FBLTUSÂ&#x201C;N " t ,POUJOVFSMJH FGGFLU " t ,SBGUJHF LBCMFS QĂ&#x152; NN

(MCJ099357000)

#00130'

2878,-

2396,-

71,20

JOLM NWB

Bestilling av reservedeler:

815 00 320

epost: deler@felleskjopet.no

Mandag - fredag 8 - 20 LĂ¸rdag 9 - 18

www.felleskjopet.no

Kampanjeperiode 18.02 - 28.02

LES OGSÅ:  Joskin skal vokse seg større SIDE 8  Prøvekjørt: Pellvac askesuger SIDE 12  Tips og triks SIDE 25

Nyheter

Bygger nytt etter

kollaps HØYLANDET: Natta etter at sauefjøset raste sammen, bestemte Knut Arne Almås seg for å bygge nytt. TEKST OG FOTO: Marianne Østby, frilansjournalist

Det er kun rester av bindingsverk og strekkmetall som så vidt stikker opp fra snøen. Ikke en sau er å oppdrive på gården Åsheim. Kun tre gjeterhunder vitner om tidligere sauehold. For etter to dager inn i det nye året, orket ikke det 35 år gamle fjøset mer. – Materialtretthet over tid, konkluderte takstmannen fra forsikringsselskapet med, forteller sauebonden på Høylandet, Knut Arne Almås. INGEN FORVARSEL

Han fikk ingen forvarsel. Da han skulle se til dyra om kvelden den 2. januar, fikk han seg en overraskelse. Det 230 kvadratmeter store fjøset fra midten av 1970-tallet hadde kollapset. – Hele takkonstruksjonen var klappet sammen, kommenterer Almås, som fikk en strabasiøs natt med å få unna de 250 dyra som holdt hus i fjøset. To veterinærer hjalp til, og de overlevende ble fraktet til to ledige fjøs i bygda. 29 sauer døde eller ble avlivet på grunn av skader i ettertid.

– Jeg er glad det ikke omkom flere. Nå kan jeg satse på videre drift, smiler 42-åringen. BYGGER FOR 300 SAUER

For selv om fjøset raste sammen, øyner han muligheten til å holde gården videre i hevd. Allerede den påfølgende natta bestemte han seg for å bygge nytt. Knut Arne Almås har overtatt slektsgården på Høylandet og har de siste åra hatt 230 vinterfôra sauer årlig, både av spæl- og dalasau. Nå akter han å bygge for 300 vinterfôra. – Riktignok er vi plaget av rovdyr også oppi her, men det nytter ikke å tenke negativt. Beitenæringa må holdes i hevd. Og jeg trives som saueprodusent, uttrykker den positive bonden. Nå brukes dagene til planlegging. Knut Arne Almås ønsker et fleksibelt fjøs. – Jeg vil ha en driftsbygning som gjør det enkelt å drive stort. Aller helst med islandshekk og komposittgolv, nevner Almås. Den foreløpige planen er å ha et 400 kvadratmeter stort fjøs ferdig innen 1. oktober i år. – Jeg er innstilt på å bygge uansett hva takstmannen ender opp med. Ikke minst gjør jeg det med tanke på rekruttering, sier bonden, far til to døtre på fire og åtte år. – De skal få overta gården når de ønsker det. Da er det greit at driftsbygningen er i fin forfatning, sier Knut Arne Almås.

På’n igjen: Det er kun grunnmuren igjen etter at sauefjøset til Knut Arne Almås raste sammen 2. januar i år. Nå blir det nytt og større fjøs på gården.

Norsk Landbruk 03/11

Nyheter 3 på jordet Bør kornprodusenter få mindre betalt for korn med høyt mykotoksininnhold?

Joskin skal vok BELGIA: Da finanskrisa slo til, og etterspørselen etter gyllevogner stupte, tenkte Victor Joskin to steg fram. Han brukte energien på å utvikle en helt ny tørrgjødselvogn.

Leiv Tore Haugen, Re – Ja, kvalitet skal betales, men da trenger vi selvsagt analysemetoder som er til å stole på. Selv om høyt mykotoksininnhold i stor grad skyldes været, er det en god del ting gårdbrukeren selv kan gjøre for å redusere smittefaren. Det er viktig med vekstskifte, så jeg vil slå et slag for å ha noe husdyrproduksjon i korndistriktene.

TEKST OG FOTO: Dag Idar Jøsang, dag.josang@tunmedia.no

– Det var finanskrisa som ga meg ideen og inspirasjonen til å satse på tørrgjødselvogner, forteller grunnleggeren av Joskin-konsernet i Belgia. Men etter et par tøffe år peker pilene oppover igjen for landbruksmaskinprodusentene. Hos Joskin tror man på en vekst på 20 prosent i 2011, og i framtida er det nye markeder og videreutvikling av eksisterende produkter som teller. Men flere nye produkter blir det ikke med det første. – Selv ikke John Deere greier å lage fullt utvalg innenfor alt de har. Vi har folk som banker på døra og ønsker vi skal kjøpe fabrikker, men jeg sier nei. Vi vil ikke spre kreftene våre for mye, sier Victor Joskin. STANDARDISERT

Tor Borgen, Stokke – Skal vi få godt fôr, er vi nødt til det, men foreløpig mangler vi gode verktøy for rettferdig betaling.

Mikkel Bakkegard, Østre Toten – Det er rimelig at betalingen avhenger av kvaliteten, men i og med at mykotoksinnholdet bare delvis skyldes forhold gårdbrukeren selv rår over, kan han ikke ta hele risikoen. Det må være en viss grad av forutsigbarhet. Er man uheldig og får høye verdier ett år, må man uansett vite at man får dekket deler av de kostnadene man har lagt ned i produksjonen. Man kan jo ha gjort alt riktig og likevel ende opp med høye verdier. Det er også viktig med gode analysemetoder. 8

Norsk Landbruk 03/11

Joskin er en typisk familieeid landbruksbedrift, der både kona til Victor Joskin, hans to døtre og sønnen deltar i drifta. Hovedkvarteret ligger i den franske delen av Belgia og viser fremdeles hva de rundt 700 arbeidsplassene i Belgia, Polen og Frankrike har vokst ut av. Sammen med Joskin sine egne maskiner står flere kjente redskapsmerker. Her står blant annet Fendt, Massey Ferguson, JCB, Krone, Strautmann, Sulky og Hardi. Victor Joskin begynte nemlig som landbruksentreprenør og senere importør og forhandler da han måtte søke arbeid utenfor familiegården på slutten av 1960-tallet. Det var da Victor Joskin (64) unnfanget ideen som har blitt Joskins mest kjente produkt: Den blanke, galvaniserte gjødselvogna. Da ingen andre kunne tilby det Joskin ville ha, bestemte han seg for å lage det selv. Det var så sent som i 1984, og i dag står mer enn 50 ulike gjødselvognmodeller på menyen. Den minste på 2 500 liter, den største er en trippelakselkjempe på 26 000 liter. DELEKATALOG

Kjøper du et Joskin-produkt med tilnavnet Win Pack, får du en standardvare laget for å presse prisen nedover, men vil du ha en gjødselvogn som er skreddersydd til dine behov, har Joskin en liste med mer enn 700 valgmuligheter. – Standardisering av konsept og deler har vært en nøkkel for oss. Mindre konkurrenter er sårbare fordi de endrer på maskinene sine slik at det i praksis blir prototyper. De lager noen få eksemplarer før de endrer det og blir sårbare, sier Victor Joskin. Joskin er stolte av det rasjonelle opplegget de har utviklet rundt deletilbudet sitt. Med hvert eneste

redskap følger det en katalog der hver del er gitt navn og nummer. Slik garanterer Joskin at de alltid skal ha deler til alle redskapene sine, uansett hvilken årgang de er av. – Vi hadde en del problemer med logistikken på lageret. På grunn av misforståelser og dårlig kommunikasjon sendte vi ut feil deler. Derfor utviklet vi delekatalogen, og nå er den det viktigste finansdokumentet vårt, framhever Joskin.

Dalen bytter logo 25 år etter forrige gang får Dalen en ny og moderne logo. I et år har de ansatte ved Lid Jarnindustri latt seg inspirere av visjonen «begeistring i hver detalj». Visjonen har blant annet munnet ut i en ny og mykere logo med et moderne uttrykk. I de fleste sammenhenger vil logoen bli benytet i sin opprinnelige gule farge, men på produktene er det produktfargen som vil fylle logoen.

okse seg større

AGRO Økonomi Regnskapsprogram for små og mellomstore bedrifter. Komplett system med årsoppgjør, selvangivelse og elektronisk levering til ALTINN

Sachs: Motoren i Holder B10 er en ensylindret totaktsmotor fra Sachs.

Grønnsakspesialisten

Den er liten og lett, men trenger rå muskelkraft for å starte. Som grønnsaktraktor var den et sjeldent syn i Norge, men denne har funnet evig liv. TEKST OG FOTO: Marcus Pasveer, frilanser

Gründer: Victor Joskin grunnla Joskin i 1968, først som landbruksentreprenør, deretter som maskinforhandler og produsent av landbruksmaskiner. SELVGÅENDE TRANSPORTMASKIN

Joskin har siden 1980-tallet blitt mye mer enn gjødselvogner. I dag lager Joskin både tilhengere, beitepussere og tørrgjødselvogner, og det siste tilskuddet på stammen er en selvgående transportmaskin bygget på Joskins egenutviklede universalramme. Det betyr at transporteren kan brukes med både gjødseltank, tørrgjødselhenger og selvsagt i ulike hengerformat. Transportmaskinen vises første gang for offentligheten på Sima-utstillingen i Paris.

Holder B10 fra 1953 veier kun 600 kilo og var den første firehjulstraktoren fra Holder-stallen. Den tyske fabrikanten var ambisiøse med sin første toaksels traktor, og kundene kunne velge fra tre sporbrett. Dessuten var B10 en komplett traktor med lysanlegg, kraftuttak og bremser på alle fire hjul. Holder kunne også leveres med flere spesialutviklede redskaper, som for eksempel en frontmontert slåmaskin. Motoren er en ensylindret Sachs totakter, som overbeviser med sin kapasitet, sin solide klang og sitt høye turtall. På de tidlige B10-modellene finner man verken elektrisk starter eller glødeanlegg. Startsigaretter og muskler er nøkkelen for å få liv i traktoren. Den tyske småtraktoren ble eksportert verden rundt og var særlig populær blant grønnsakdyrkere og på kaffeplantasjer. Her i landet er traktoren et sjeldent syn. B10-modellen på bildet har slitt et sted i Nord-Norge og havnet for to år siden i traktorsamlingen til brødrene Kråbøl.

Enkelt, kostnadseffektivt og fleksibelt. Derfor har 314 regnskapskontor og over 4000 enkeltbedrifter valgt oss som leverandør. INTEGRASJON MOT GRUNNBOKA! FINN EIER AV EN GITT EIENDOM ELLER EIENDOMMENE TIL EN GITT PERSON!

PRIS:

Full versjon: kr. 4.000,inkl. 1 års vedlikehold Årlig vedlikehold: kr. 1.000,(+ mva) - vi reduserer dine kostnader !

AGROdata Vest

Lettkjørt laster med EasyDrive Med joystick-betjeningen EasyDrive fullfører Ålø sitt nye kontrollsystem for lastere, LCS. Løsningen byr både på ergonomiske og kjøremessige fordeler og har de samme funksjonene som den mekaniske versjonen. EasyDrive har i motsetning til toppmodellen ElektroDrive ikke styring av tredjefunksjon eller finesser som ristefunksjon, saktefunksjon og programmeringa av hurtigvalg. EasyDrive monteres på førersetet, noe som både sparer plass og som gjør at traktoren, setet og joysticken fjærer sammen. EasyDrive er tilgjengelig i Norge fra april.

Hamna 20 6100 Volda Tlf.: 70 05 96 60 Fax: 70 07 85 67 e-post: vest@agro.no

AGROdata Øst Kopstadveien 3 3180 Nykirke Tlf.: 33 07 19 80 Fax: 33 07 80 03 e-post: ost@agro.no

www.AGRO.no Norsk Landbruk 03/11

Nyheter

Verdens største robotfjøs RUSSLAND: Russland og andre tidligere sovjetstater har blitt et viktig marked for DeLaval, og så langt har man solgt rundt 55 VMS-roboter der. TEKST OG FOTO: Anders Niléhn, Nilehnteknik

Framtida: Enten man har en stor eller liten besetning, er automatisk melking med robot framtida, ifølge DeLaval.

Den største av alle når det gjelder VMS, er Rakhimova Farm utenfor Kazan i Tasardstan. Gården eies av privatpersonen Farid Rakhimov, og på gården er det i alt 1 150 kyr som melkes med 16 VMS-roboter. Robotene er fordelt på to fjøs med åtte roboter i hvert. Det er den største robotbesetningen i verden, og bare melketankene, to i tallet, rommer 14 000 liter hver. Kazan er ikke blant de aller mest gjestmilde stedene i Russland. Vinterstid kan temperaturen synke ned mot -40 grader, men til tross for dette fungerer melkeproduksjonen problemfritt. ÉN PROSENT RENTE

Dyrene på gården ser ut til å ha det bra, og den årlige produksjonen blir opplyst å ligge på 8 500 kilo per årsku, med 3,4 prosent protein og 3,8 prosent fett. Det er eierne fornøyd med etter som man er i det første driftsåret i de nye fjøsene, og produksjonen allerede er langt over gjennomsnittet i regionen. Kyrne fôres med en selvgående miksevogn, mens ventilasjonen er mekanisk med gardiner i veggene og ventiler i mønet. Fjøset ble bygget midt under finanskrisen og stod klart i 2008. Farid Rakhimov har lånt penger til hele investeringen, som var på drøyt 130 millioner norske kroner, inklusive dyr. Renten er for tiden på 14 prosent og har en bindingstid på 14 år. Staten subsidierer renta med 13 prosent, så i praksis er det bare én prosent rente på investeringen. De fleste kyrne er holstein-kyr som ble kjøpt fra Australia. 10

Norsk Landbruk 03/11

ALLE STØRRELSER

Rakhimova Farm har 70 000 dekar åker. Bo Weifeldt er ansvarlig for DeLaval i Russland og tilgrensende land. Han forteller at robotbesetningene i distriktet er i alle størrelser, fra den største med 16 roboter og ned til familiebruk med 150 kyr og to roboter. Det finnes dog en felles faktor mellom de brukene som har investert i robot: De er entreprenører som er bevisste, og som ser framover når det gjelder lønnsomhet i melkeproduksjonen. Det er den samme typen gårdbrukere i Russland som investerer i en VMS som i resten av verden. Salget av melkeroboter gikk ned som følge av finanskrisen i 2009, men nå har salget begynt å ta seg opp igjen. Ifølge Bo Weifeldt lover ordrebøkene for 2011 bra. Finansmarkedet fungerer ikke helt bra ennå, og renta kan variere mellom alt fra 3 til 15 prosent, avhengig av hva man skal finansiere og hva man kan stille som sikkerhet, og den er også avhengig av bankkontakten.

Miljø: Store gårder med høytytende kyr er best for miljøet, fordi kyrne der slipper ut mindre CO2 per produsert liter melk. Land med riktig mengde nedbør har størst mulighet for å bygge så store besetninger.

Svensk stål av beste kvalitet Italienske driftssystemer Østerrisk hydraulikk Polsk håndarbeid

Hos oss får du kvalitetsredskap til gode priser!

Fra kr.

63.990,-

ARES

skålharv

over 250 varianter 3 - 4 - 4,5 - 6 m bredde Fra kr.

46.990,-

IBIS XXLS VARIO MARS-CROSS Vendeplog m/steinutløsere 4 og 5 skjærs – Vario 15-20" Fra kr.

REX

88.990,-

sprøyteutstyr

Over 100 varianter 15 til 27 m bredde Fra kr.

98.990,-

Kultivator for dypt arbeid 3 - 4 - 4,5 - 5 - 6 m bredde Fra kr.

Fra kr.

kultivator

Dybdekultivator, flere varianter 3 - 4 - 6 m bredde – 45 cm dyp

PL-6

Fra kr.

trommel

Crosskill eller Cambridge 5,2 og 6,2 m m/crossboards Fra kr.

77.990,-

UNIA produserer også: • SEMI ploger, fra kr. 115.990,• såmaskiner, fra kr. 55.990,• direkte såmaskiner, fra kr. 100.990,• rotorfres, fra kr. 75.990,• harver, fra kr. 40.990,• kultivator, fra kr. 45.990,-

107.990,-

TYTAN - APOLLO Fra kr.

131.990,-

RCW

transportvogn

Fra kr.

55.990,-

Store tørrgjødselvogner Over 30 varianter – 8-18 T

12 til 18 T kapasitet Bygget som en lastebilhenger

52.990,-

transportflak

5,2 T kapasitet – 40 km/t Flak 2,4 x 6,0 m – Typegodkjent

47.990,-

GNIOT

76.990,-

KRET Fra kr.

AKCENT

Ugressharv av beste kvalitet 6 - 7,5 - 9 - 12 m bredde

kalkvogn

Flere størrelser Lav ramme og høy ramme Fra kr.

101.990,-

Agro Dynamica AS Tromsnesveien 14, N-2634 Fåvang

www.agro-dynamica.no ` info@agro-dynamica.no Tlf.

41 50 77 23

www.dg-trykk.no

IBIS MS-LS

Vendeplog m/steinutløsere 3 og 4 skjærs – 13-17"

Ny teknikk:Bedre Landbruk

Askesuger På plass: Kverneland og produktsjef Per Arne Salvesen var på plass med den nye vendeplogen 150 S.

Kverneland-nytt på

«Bedre Landbruk» TEKST OG FOTO: Karl Erik Berge, karl.berge@tunmedia.no

Kverneland var på plass med den nye vendeplogen 150 S, en enkel og lett plog for traktorer inntil 130 hk. – Plogen er bygget med samme herdeteknologi som de øvrige plogene fra Kverneland, sier Per Arne Salvesen. Også vendehodet har samme oppbygging som Kvernelands øvrige ploger, men er enklere og lettere. Plogen leveres med tre eller fire skjær og en kroppavstand på 85 eller 100 centimeter. Pløyebredden er justerbar i trinn på fem centimeter, fra 105 til 150 centimeter for treskjærs-utgaven, og fra 140 til 200 centimeter for plogen med fire skjær. MANGE BESØKENDE

Hele 4 200 besøkende fant veien til Lillestrøm da Felleskjøpet Agri arrangerte Bedre Landbuk 2011 den 22.-23. januar. Felleskjøpet presenterte aktuelle produkter innen maskiner og utstyr, redskaper og tekniske installasjoner under Bedre Landbruk 2011. I tillegg ble det holdt mange fagforedrag over ulike temaer. Det ble trukket premier til de besøkende hvor de kunne vinne alt fra John Deere-cap til snøfreser, gressklipper og høytrykksvasker. For barna var det go-cart, og utenfor var det motorsagshow i vakkert vintervær. Begge dagene arrangerte de auksjoner. Helgas kupp ble trolig gjort av Ole-Kristian Romsaas fra Frogner i Akershus. Han fikk tilslaget på 410 000 kroner for en John Deere 6330 traktor med fjærende framaksel og tilleggsutstyr, hvor veiledende pris var 535 000 kroner. BLE NY

I tillegg gjennomgikk Torbjørn Larsen fra Leknes i Lofoten en «bli ny»-forvandling, da han ble kledd opp i nytt Stihl-utstyr fra topp til tå. Tidspunktet kunne ikke ha vært bedre. Torbjørn Larsen fylte 70 år samme dag. – Jeg har litt skog, så utstyret kommer godt med, sa Torbjørn Larsen i det nye utstyret, fra scenen. 12

Norsk Landbruk 03/11

Syklon: Oppe i lokket sitter syklonen, uten noen bevegelige deler. Enkel, solid og eﬀektiv.

Med erfaringene fra en billig og verdiløs askesuger friskt i minne, gikk jeg i gang med å rengjøre ovnen med «Virvelvind». Og den virket! TEKST OG FOTO: Odd Ivar Langegard, frilansjournalist

Etter å ha kjøpt en askesuger fra en av våre kjente byggevarekjeder, og gitt opp å bruke den, var det med delte følelser jeg prøvde «Virvelvind». Tilsynelatende virker den på samme måte: Munnstykket fra en vanlig støvsuger puttes inn i en gummimansjett i lokket, støvsugeren startes, og asken eller støvet suges opp ved hjelp av slangen og munnstykket som følger med askesugeren. Men når den billige askesugeren slutter å virke etter fem minutter, fortsetter Virvelvind å virke. En vesentlig forskjell, etter mitt syn. Problemet med den billige versjonen er at filteret går tett svært raskt. Uansett hvordan du renser det, har du utrivelig vedlikehold av filteret hver gang du bruker sugeren. SYKLON

Virvelvind er basert på syklonprinsippet, uten noe form for filter. Oppfinneren, Thore Fridhill fra Strömsnäsbruk i Sverige, hevder at bare én prosent av støvet følger med inn i støvsugeren, resten blir igjen i spannet. Spannet kan bli nesten fullt før det må tømmes, etter dette avtar syklonvirkningen. Når luft med støv suges inn i syklonen, slenges partiklene utover på grunn av sentrifugalkraften. De største bitene faller først ned, de fine partiklene går noen flere runder, før hastigheten blir så stor at de også faller ut av luftstrømmen. ENKEL

Tilbake til «prøvekjøringa»: Med en gang jeg løfter «Virvelvind», merker jeg at toppen er laget av stål av ganske solid tykkelse. Ingen bevegelige deler, bare solid, enkelt håndverk. Den er så topptung at den lett tipper over og er ubehagelig å bære når spannet er tomt. Slangen har heller ingen fast plass under transport og lagring. To små detaljer som vi gjerne kan overse bare utstyret virker og er holdbart. INNFRIR

Virvelvind innfrir alle forventninger. Aske, små kullbiter og støv suges inn, og legger seg pent i bunnen av spannet. Utenpå spannet står det for sik-

Ny teknikk: «Prøvekjørt» Pellvac Virvelvind askesuger

ger som virker

Virker: Endelig en askesuger som virker, og som ikke krever stadig rensing av filter. Du sparer filtre og mengder av poser til støvsugeren.

Pellvac Virvelvind Kapasitet beholder: 20 liter Brukes sammen med vanlig støvsuger Kommer med 2 meter varmeresistent slange Pris: Rundt 1 130 kroner pluss mva Importør: Komplett oppvarming, Larvik

kerhets skyld at askesugeren bare skal brukes på kald aske. De som likevel suger varm aske, vil kjenne at røret blir varmt, og rådes da til å la den suge litt luft for å kjøle. Ellers vil slangen kunne smelte, bortsett fra den fremre delen som er av fleksibelt metall. Men et godt tips er vel å suge bare kald aske, selv om den ene prosenten av varm aske som eventuelt vil komme inn i støvsugeren, har så mikroskopiske små partikler at de trolig ikke vil inneholde nok varme til å starte brann i støvsugeren. Askesugeren skal fungere godt i andre sammenhenger også. Det kan være sammen med en sentralstøvsuger, eller generelt som avskiller for å øke kapasiteten når noe skal suges. Det kan være vann, støv, jord, sagflis eller annet. VANLIG STØVSUGER

En vanlig støvsuger med utskiftbar pose er ideell partner til Virvelvind, sier Thore Fridhill. En del industristøvsugere med et åpent rom og filter kan få problemer hvis de blir brukt på veldig fint støv. Kombinert med litt fuktighet, vil filteret kunne bli hardt som betong. Den ene prosenten av støvet som blir med inn i støvsugeren fra Virvelvind, er nettopp de aller fineste støvpartiklene. Men uansett type støvsuger, Virvelvind gjør at den blir bedre, hevder Fridhill. Sugeeffekten opprettholdes lengre, og en støvsugerpose kan holde enormt mye lengre.

Testeren Navn: Odd Ivar Langegard Yrke: Frilans, teknisk journalist

Metall: Det fremre munnstykket er av fleksibelt metall. Resten av slangen er varmeresistent, men det kan brenne hull i den. Produsenten vil bare anbefale å bruke Virvelvind i kald aske.

Norsk Landbruk 03/11

Intervjuet

Det bør være moro

Første gang jeg var inne på tunet til Jens Bergsland, var for å snakke med ham om en svær traktor som stod godt synlig fra E-18 gjennom Bamble. Det var en Muir-Hill 121 fra 1978, påmontert gravehjul, som jeg ikke klarte å kjøre forbi. Det hadde Jens forståelse for. – Det er en morsom traktor. Å sitte bak rattet når den går i tungt arbeid, er bare herlig. Nydelig lyd, sa Jens den gang. – Skal det være moro å være gårdbruker? – Ja, det bør det være. Jeg koser meg skikkelig på Muir-Hill’en. Og om vinteren har jeg en gammel Valmet 862 lassbærer som jeg bruker i skogen. Det er også trivelig. Og selvfølgelig trenger jeg trimmen. Jeg mistenker at jeg kutter stubbene litt høyere opp nå, etter som magen vokser. Å hogge og kviste litt tømmer om vinteren, er i alle fall sunt. Og så trives jeg med variasjon. Jeg er 58 år nå og har holdt på med gårdsdrift hele tida. Det som har vært største drivkrafta mi, er nok å se at det gror. Å dyrke jorda, fra vår til høst, følge nøye med, det er en livsstil. Og jeg tror nettopp dette er nødvendig for å holde på. Du må ha interessen, ellers blir det for tungt. – Hva slags dager synes du er tyngst? – Jeg kjenner det røyner litt på om høsten, når regn og sludd kommer dag etter dag, og potetene fortsatt er i jorda. Da synger jeg for meg sjøl: «Jag har hørt om en stad ovan saula, och en dag, blott en dag er jag der». Det pleier å hjelpe. «Saule» er «søle» på språket vårt her. – Du bor i tettbygd strøk, er det en fordel? – Mest ulempe. Særlig sprøytinga er ikke så trivelig. Alle vet at sprøyting er negativt for miljøet, så da er det ikke så moro å stadig holde på med dette tett inntil veg og hus. Når jeg kommer i nærheten av bolighus, er folk engstelige for å få det inn på eiendommen. Og der er det jo noen som dyrker litt i hagen uten å sprøyte, og da må jeg være ekstra påpasselig med sprøytinga mi. Ei tørråteplante kan spre smitte på tusenvis av dekar. Men noen ganger er det en fordel å ha jord inntil husene, jeg har gatelys på en del vendeteiger, gliser han. – Gårdsutsalget flyter vel også på folketettheten? – Det er klart. Jeg har både byer, tettsteder, turiststeder og en sterkt trafikkert veg i nærheten av gården. Så salget av poteter går bra. I løpet av høst og vinter selger jeg rundt 30 tonn poteter på den måten. Jeg har rigget til selvbetjening i bryggerhuset, der folk skriver inn hvor mye de kjøper med navn og dato, og legger penger i kassa. Dermed blir alt registrert riktig for skattemyndighetene, og jeg må bare passe på å ta inn pengene om kvelden og dra ut paller med nye poteter. Det går mye i gamle sorter, som Pimpernell og Kers Pink. Moro at dette går bra, og at ingen misbruker tilliten. – Hva tenker du framover? – Jeg har gutter som har lyst å ta over. Men jeg vet jo ikke hvordan de vil drive. For det er grenser for hvor mye man kan optimalisere og rasjonalisere før noe av moroa blir borte. Og så må vi få fart på dreneringa. Jorda trenger det sårt mange steder nå. Der er jo vi heldige som har utstyret selv. Men myndighetene må komme i gang med stønadsordninger som hjelper gårdbrukere å ta dette løftet. TEKST OG FOTO: Odd Ivar Langegard, frilansjournalist

NAVN: Jens Bergsland YRKE: Gårdbruker BOSTED: Stathelle i Bamble

3 kjappe 1. HVA ER DITT BOKTIPS? – Leser mest tidsskrifer. Leser jeg bok, så er det Bibelen. Den anbefales!

2. HVA ER DEN BESTE LANDBRUKSOPPFINNELSEN? – Skurtreskeren, den gjør mange jobber på en gang.

3. HVA LIKER DU BEST Å LESE OM I NORSK LANDBRUK? – Om andre kollegaer. Hvordan de har det, og hvordan de tenker om drifta.

Drifta på gården «Jeg har gatelys på noen av vendeteigene» 14

Norsk Landbruk 03/11

Driver totalt 1 100 dekar. 400 av dem er poteter, resten korn. 280 dekar er egen jord.

AGROTRON M-serie Mesterklasse

Deutz-Fahr Agrotron Motor/sylinder

M 410

M 420

M 615

M 625

TCD DEUTZ 4 syl./4 ventil

TCD DEUTZ 6 syl./4 ventil

InnsprĂ¸yting Maksimal effekt m. DPC Gir

DI E

Ny fĂ¸rerhytte S-klasse

Ă&#x2DC;

Hydraulikk ventiler EL

Hydraulikk

3-punktslĂ¸ft, bak

DEU

HASTIGHEDER

DCR - DEUTZ Common-Rail med 1.600 bar innsprĂ¸ytingstryk og 7-hulls dyser 142 hk

157 hk

149 hk

166 hk

Synkronisert 6-trinn, 24/24 gir, Powershift m. speedmatch, Powershuttle vendegir Ă&#x2026;pen senter m. 83 l/min (200 bar) el Load sensing m. 120 l/min (200 bar) Standard 4 (5 el. 6 mulig), parallell, dobbelt virkende, flytestilling, Panorama-fĂ¸rerhytte, lav stĂ¸ynivĂĽ, multifunksjonsarmlen, A/C AGROTRONIC-hD, Kat. III, lĂ¸ftekraft 9.200 kg, betjening pĂĽ bakskjermen

Deutz-Fahr Agrotron M â&#x20AC;&#x201C; et sikkert valg! t /ZF TZMJOESFEF NPEFMMFS QĂ&#x152; PH IL BW FO TVWFSFO VUQSÂ&#x201C;WFU USBLUPS t w1SPĂĽ w UFTUFU EFO PH TB w.FTUFSLMBTTFOw t /Z 4 IZUUF MZETWBL PH GBOUBTUJTL LPNGPSUBCFM

t -PHJTL CFUKFOJOH BW BMMF GVOLTKPOFS PH GVMMU PWFSCMJLL PWFS KPCCFOF t %SJGUTJLLFS PH ESJGUTÂ&#x201C;LPOPNJTL t -BOHF TFSWJDFJOUFSWBMMFS PH MBWU ESJWTUPGGPSCSVL

FĂĽ et godt tilbud pĂĽ de nye modelleneâ&#x20AC;&#x201C; og gled deg til traktorkjĂ¸ringen fremover DistributĂ¸r: H. C. Petersen Norge AS Âˇ N-3018 Drammen Âˇ Tel.: +47 3220 1060 Âˇ post@hcpetersen.no Âˇ www.hcpetersen.no

www.business-reklamebureau.dk

Les Traktor nr. 3.2010 og se hvor godt DF M 620 klarer seg i duell

John Deere 5-serien...

SKREDDERSYDD ”HJORT” TIL KAMPANJEPRIS!

SJEKK PRISEN!

Fra

279.000,-

Gjelder 5070M (70 hk)

Felleskjøpet tilbyr nå, i samarbeid med John Deere, en rekke modeller i 5-serien til sterkt reduserte kampanjepriser. Kampanjemodellene utfyller hverandre med hensyn til størrelse, tekniske løsninger og komfortnivå. John Deeres komplette 5-serie gjør det mulig å skreddersy en traktor fra 55 til 100 hk til nettopp ditt behov. Les mer om kampanjetilbudene på våre hjemmesider.

NYHET! 5055E (55 hk) fra 156.100,-

5080G (80 hk) fra 299.900,-

5090R (90 hk) fra 359.000,-

Alle priser er ekskl. mva., frakt og klargjøring.

Gårdsdrift: Saueproduksjon På tankestadiet: Tenk på fôringsopplegg og fleksibilitet når du planlegg nytt sauefjøs, seier Sverre Gustav Birkeland.

Valde fullfôr til sauene SAUDA: Sverre Gustav Birkeland har 400 vinterfôra sauer under eitt tak. Fôring, innreiing og ynskje om stor fleksibilitet avgjorde korleis bygget blei sjåande ut. TEKST OG FOTO: Dag Idar Jøsang, dag.josang@tunmedia.no

Norsk Landbruk 03/11

Gårdsdrift: Saueproduksjon

Lammingsboks: Denne boksen kjem sauen lett inn og ut av, mens dei nyfødde lamma blir verande innestengde.

HUSDYR: Etter to og eit halvt år har den driftige 35-åringen rukke å gjere seg mange erfaringar med sauehuset, som har 1 600 kvadratmeter under tak. Av dette går sauene på rundt 1 100 kvadratmeter. Konklusjonen er at dei tre deltakarane i sauesamdrifta Sau DA, har tenkt og gjort mykje rett, men at det likevel er ein del ting som kunne ha vore gjort annleis. Sverre Gustav Birkeland er den av dei tre som interesserer seg mest for innandørsmekanisering. – Eg skulle gjerne ha hatt tre fôrgangar i staden for fire. Det ville ha gitt djupare bingar og gjort det mogleg å bruke lammingsboksar i heile sauefjøset, seier han.

Sortering: I enden av fjøset står sorteringsanlegget med elektronisk registrering og vekt.

STOR INTERESSE

Sverre Gustav Birkeland overtok farsgarden allereie då han var 16 år. Den hadde då ein ny driftsbygning med plass til 25 purker. I tillegg hadde han 12-15 storfe og 60-70 vinterfôra sauer. – Heilt sidan eg var liten, har eg vore sikker på at det var bonde eg skulle bli. Far min tok meg med, og eg ville alltid vere med på alt, fortel han. Men gris var ikkje det rette for den unge saudabuen. Han gjekk lei og selde grisene. I staden kjøpte han seg inn i Sauda Sag, men etter ti år innanfor byggevarehandel, selde han seg ut. I utgangspunktet var det 10 sauebønder som melde interesse for å delta i samdriftsprosjektet. Fire av dei blei med. Tre av dei har store andelar i Sau DA, mens fjerdemann berre har fire prosent. Sistnemnde er nå i ferd med å trekke seg ut. TRE FØRESETNADER

Då planlegginga starta, hadde dei tre viktige føresetnader som skulle oppfyllast: Eit effektivt utfôringsanlegg i eit fleksibelt og uisolert bygg. Eit besøk i Oppdal blei avgjerande: Samdrifta ønskja å satse på fullfôring og utfôring med Balder fôringsautomat. – Me bestemte oss for å bruke rundballar og kraftfôr i fullfôret, fortel Birkeland. Skjønt, det første driftsåret hadde dei ikkje fullfôring. Då blei fôret trilla ut på fôrbrettet med hjulgrabb. Ei arbeidskrevjande løysing i eit sauefjøs der dei lange langsgåande fôrbretta var 1,2 meter breie. – Fôrbretta var for smale for hjulgrabben og for breie for sauene. Det blei liggande igjen fôr i midten. Me valde 18

Norsk Landbruk 03/11

80 centimeter breidde på alle fôrbretta då me starta med utfôringsvogna, men i dag skulle eg gjerne ha hatt eit på 60 centimeter. Då ville også lamma nådd fôret i midten, seier Birkeland. Til andre som planlegg å bygge sauefjøs, seier Sauda-bonden at det ikkje finst nokon fasit på korleis ein skal bygge og innreie, men sjølv tilrår han anten smale (60-80 centimeter) eller to meter breie fôrbrett. – Eg vil ikkje rå nokon til å velje fôrbrett på 120 til 150 centimeter. I alle fall ikkje om fôrgangen er meir enn ti meter lang. Dei som ønskjer å bruke minilastar til fôringa, treng eit fôrbrett på to meter, meiner han. FULLFÔR

Til å mikse fôret til sauene valde samdrifta ei fullfôrvogn frå Keenan med horisontal miksar. Fullfôrvogna har fått sin permanente plass, og kraftfôrtanken står slik at skruen matar rett oppi fullfôrvogna. I staden for å bruke traktoren til å drive fullfôrvogna, har samdrifta fått tak i ein kraftig elektromotor til den jobben. Til sjølve utfôringa valde Birkeland & Co den svenske utfôringsvogna Balder frå Stallteknik. Den er batteri-

driven og går på straumlause skjenar i taket. Hos Sau DA fôrar den seks gonger i døgnet. – Fullfôrvogna har ingen problem med å takle frosne rundballar og kuttar og blandar fôret fint. Ein skal vere litt interessert i teknikk for å velje denne løysinga, og avløysarane må både kunne kjøre traktor og lære seg å programmere fôrvogna. FLEIRE FORDELAR

Fordelen med fullfôring er at ein kan blande inn det ein vil i fôret, og at det blir kutta fint opp, noko som gir betre fôrutnytting. Har ein fôr av ulik kvalitet frå dei ulike slåttane, kan ein blande fôret. – Med fullfôring er det lettare å få til ein god struktur på fôret. Det gjer at sauene ikkje blir matleie, og det gir god fordøyelse. Me ser det blant anna på at avføringa kjem som runde kuler. Fullfôret er så fint kutta at det er bra for lamma, og dessutan drar ikkje sauene det inn på ristene. Slik blir det lite fôrspel, seier han. Ei sideeffekt av fullfôring med grovfôr og kraftfôr er at ein med unntak av ekstra kraftfôr til påsettlam og ungsauer, ikkje går rundt i fjøset med kraftfôrbøtta. Det

har mykje å seie for støynivået. – Legg merke til kor stilt det er. Det er sjeldan noko støy, seier Birkeland. Han finn fram ei bøtte med kraftfôr og demonstrerer korleis lydnivået aukar når han ristar litt i bøtta.

Store bingar: Sverre Gustav Birkeland føretrekk store bingar, gjerne med 60 til 100 sauer i bingen.

FLEKSIBILITET

Føresetnad nummer to var at sauefjøset skulle vere fleksibelt. Sverre Gustav Birkeland ville hauste erfaringar utan å vere låst til eit spesielt driftsopplegg eller ei spesiell innreiing. Valet fall tidleg på strekkmetall. – Eg ser fordelane med komposittgolv, men tryggleik og økonomi avgjorde. Klimaet i Sauda gjorde at talle aldri var aktuelt. Under strekkmetallet gjekk samdrifta for ein stor gjødselkjellar med ein litt spesiell konstruksjon. I staden for store betong- eller ståldragarar til å bere strekkmetallgolvet, har dei vald eit nettverk med søyler i betong og sjølvskorne trebjelkar frå eigen skog til tverrgåande bjelkar. – Det er eit spennande val, synest eg. Me veit at stålbjelkar korroderer, men det kan jo også vere at tre Norsk Landbruk 03/11

Gårdsdrift: Saueproduksjon

Angrar: Hadde Birkeland visst det han veit i dag, ville han ha hatt tre fôrbrett i staden for fire, og hatt alle bingane tre meter breie eller meir, i staden for to.

rotnar. Golv og veggar i gjødselkjellaren er støypt i betong av høg kvalitet, så den er eg ikkje redd for, seier Birkeland. Oppe i sauefjøset er utgangspunktet eit stort, flatt strekkmetallgolv og full fridom til å innreie alle dei 1 100 kvadratmetrane slik dei vil. Dei fire fôrbretta er rett nok støypt i betong, men oppå strekkmetallet, slik at betongen kan fjernast igjen om dei vil bygge om. – Halvparten av strekkmetallet var me heldig og fekk kjøpt brukt frå eit stort bruk i Vestnes, sør for Molde, som slutta med sau. Den andre halvparten kjøpte me nytt og spikra på trerammer. ULIKE LØYSINGAR

Det er når me kjem til sjølve innreiinga at me verkeleg treff Sverre Gustav Birkeland heime. Han meiner at innreiinga fungerer godt, men at det ikkje er ein innertier. Langs begge ytterveggene har han ein djup binge i heile lengda med plass til 80-100 sauer. Bingane er cirka 3,5 meter breie, og inngjerdinga er av lause, galvaniserte grinder. Deretter har dei tre bingar av fastskrudd, galvanisert innreiing, som er to meter breie med drivgang mellom. Dei tre siste bingane er laga på same måte som desse, men i tre. – Pengane strakk ikkje til, derfor valde me å lage dei 20

Norsk Landbruk 03/11

siste bingane i tre, og det fungerer heilt fint det også, sjølv om det er mindre fleksibelt, fortel han. DJUPE BINGAR

Erfaringane Sverre Gustav Birkeland har gjort seg, er at han gjerne skulle hatt meir av dei breie bingane. – Ei av ulempene med dei to meter djupe bingane med drivgang bak, er at me ikkje går inni bingane til vanleg, og når me først gjer det, blir dyra veldig redde. Det går litt tid i lamminga før det går seg til, fortel han. Birkeland er oftare inne i dei 3,5 meter djupe bingane utan permanent drivgang. Sjølv om det er 80 sauer i bingen, er sauene rolege. I lamminga blir ikkje sauene i denne bingen stressa. Dei er meir vande med at det går folk i bingen. Birkeland fortel at han ofte må skreve over sauer som ligg i bingen. Den største fordelen med breie bingar og stort areal er at sauene kan bli verande i same bingen gjennom heile lamminga og fram til beiteslepp. Det betyr at dei slepp å flytte på sauer under lamminga og dermed unngår uroen, stresset og meirarbeidet det gir. Miljøet i bingen er veldig roleg under lamminga, og det er sjeldan å sjå sauer som stangar eller stel andre sauer sine lam. – Det er mange som ikkje likar så store flokkar og vel å dele dei inn, men eg synest det fungerer veldig bra.

Innandørs: Eigentleg var det meininga at kraftfôrtanken skulle stå ute, men sauebøndene i Sau DA fann ut at den med fordel kunne stå ved sida av fullfôrmiksaren.

LAMMINGSBOKSAR

Det er altså i lamminga Sverre Gustav Birkeland meiner at dei tre meter djupe bingane kjem til sin rett. Då er det plass til å sette opp lammingsboksar utan at det går ut over eteplassen. Boksane Birkeland bruker, er 120x120 centimeter og har ein utgang der sauen kjem seg ut, men ikkje nyfødde lam. Utgangen kan stengast med ei plate når sauen ikkje vil forstyrrast under lamminga, og når fødselen er over, og sauen gjerne vil ha mat og drikke, kan den gå ut i bingen og forsyne seg i forvissing om at lamma blir verande i boksen. – Eg har gode erfaringar med lammingsboksen. Når lamminga er i gang, får sauen ein boks. Etter fødselen får sauene tid til å venne seg til lamma før dei tar lamma med ut i flokken. Samstundes kan sauene gå ut og inn som det passar dei. Kor lenge dei blir i lammingsboksen, er individuelt. Nokre blir ein time eller to, andre blir gjerne eit døgn. – Men det er viktig å følgje med på ein ting når lammingsboksen er open, og det er at eitt lam kan komme seg ut i bingen, mens det andre blir ståande. Ein viktig ting som sauebonden meiner det blir slurva med om våren, også hos dei sjølve, er å gi nok grovfôr og eventuelt kraftfôrtilgang til lamma ved lang innefôring. – Me har ikkje fått laga noko optimal løysing på dette ennå, seier han.

Elektrisk: Fullfôrmiksaren blir driven av ein elektromotor i staden for kraftuttaket på traktoren.

Utfôring: Seks gonger i døgnet går utfôringsvogna og fyller seg opp frå fullfôrvogna, for deretter å gå ut i alle fôrgangane i tur og orden.

Batteri: Utfôringsvogna Balder er batteridreven og går på skinner. Den er programmert til å styre pensar og veit heile tida kva fôrgang som står for tur. Norsk Landbruk 03/11

Gårdsdrift: Saueproduksjon

Året rundt i sauesam

Hos Sau DA brukar dei å starte lamminga rundt den 10. april. Beiteslepp blir då som regel mellom 1. og 15. mai.

Sverre Gustav Birkeland fortel at dei har vald ei lang innefôring etter lamming fordi dei ønskjer litt størrelse på lamma før dei blir sleppte på beite. – Me har ikkje noko dokumentert rovdyrtap, men det er ein del rev her, og derfor synest me det er greitt å få ein viss størrelse på lamma før me slepp dei ut.

TIL FJELLS

Sauer og lam får først gå på innmarksbeite og dyrka mark, men etter to til fire veker blir dei sleppte til fjells. Samdrifta har to fjellbeiter, og sauene blir skilte med ulike fargar på den eine øyreklypa. – Eg trivst godt i fjellet om sommaren og er og ser etter sauene så mykje eg kan, fortel sauebonden. Rundt 15. september er det samling. Når sauene kjem til gards, blir dei slakteklare lamma sendte til slakteriet, mens sauene blir gåande på innmarksbeite. Ein del sauer vert også sendte tilbake på utmarksbeite før det vert sette i hus rundt 1. november.

MAKS TO LAM

Samdrifta kjører eit regime der ingen sauer får lov til å gå med meir enn to lam, mens eittåringane som regel ikkje får ha meir enn eitt lam. Årsaka er problem med at sauene ikkje klarar å passe på fleire lam når dei er på utmarksbeite. – Og så har sauene våre berre to spenar, smiler Birkeland. Kopplamma blir tatt frå mora i løpet av det første døgnet. Det gir mange kopplam, men fører også til at sauene gjerne held eit år lenger. Når dei plukkar ut ein trilling, tar dei helst det største værlammet. Lamma blir fôra opp til dei når 20 kilo, og dei fleste blir slakta i juni. For å rekke grillsesongen, er 20. juni ein viktig dato. Før den datoen får ein betre betalt for kjøtet. – Eg synest også det er greitt å sleppe å ha kopplamma gåande heile sommaren, seier Birkeland.

Dyr løysing Deltakarane i sauesamdrifta Sau DA valde å satse saman, trass i at tilskotsordningane ikkje akkurat stimulerer til samdrift. I tillegg har ikkje deltakarane spart på konfekten når dei har sett opp bygget. Her har dei 400 sauene god plass og god takhøgde. Sjølv om ein ikkje tar med eigeninnsatsen, har utlegget vore på fire millionar kroner. Av dette kom fôringsanlegget på rundt 600 000 kroner. – Bygget har nok kosta minst éin million kroner for mykje. Eit sauefjøs til 10 000 kroner per sau er mykje, men me valde å bygge eit hus som er mykje større enn det me treng. Her er det eigentleg plass til 800 vaksne sauer, men til gjengjeld har me god lammingsplass til alle, seier Sverre Gustav Birkeland.

BEST FEIERESULTAT • LAVESTE DRIFTSKOSNADER • MINST VEDLIKEHOLD • BEST LIVSLENGDE • SMARTE LØSNINGER

ER DU PROFF?

NATURLIGVIS HOLMS! Holms SU

En mellomstor selvopptagende feiemaskin for kompakthjullaster, skidsteers, og landbrukstraktorer. Enkel å kjøre og nesten helt vedlikeholdsfri. Riksdekkende forhandlenett garanterer beste salgsog produktstøte. En effektiv slitesterk og pålitelig lillebror til Holms 300 for deg med et litt mindre feiebehov.

Holms SH Vår store skråkost for bruk på hjullastere i mellomklassen. Utprøvd og effektiv for problemfri feiing gjennom mange år.

Holms 300

En stor maskin for profesjonelle brukere. Minimalt vedlikehold og børsteslitasje, høy kvalitet, beste feieresultat, bra andrehåndsverdi og landsdekkende teknisk støtte garanterer deg den beste økonomien.

Norsk Landbruk 03/11

Box 924, SE-591 29 Motala Tel: +46 141-22 41 00, Faks: +46 141-22 41 90 E-post: info@holms.com www.holms.com/no

amdrifta Mange jern i elden Ved sida av å vere deltakar i sauesamdrifta Sau DA, har Sverre Gustav Birkeland mange jern i elden, både på eiga hand og saman med andre. I lag med sambuaren Aina Rystad Nilssen driv han for tida og innreiar gamalfjøset og kallar det for eit hobbyfjøs. Planen er å starte med Inn på tunet, og paret er i gang med eit forprosjekt som dei har fått tilskot til frå Innovasjon Norge. Målet er at Aina også skal ha inntekta si frå garden etter kvart. Men Sverre Gustav Birkeland er også engasjert i andre ting: Seljar for Knarrhult saueinnredning Saman med to andre bønder driv han ei tømmersag der aktiviteten er knytt til leigeskjering for andre skogeigarar, sal av spesialdimensjonar, villmarkskledning og tømmer til eige bruk Leiger ut hyblar til studentar ved Sauda vidaregåande skule Deltakar i planlagt småkraftprosjekt som skal produsere 1 Gwh Deltakar i planlagt biovarmeanlegg

Samdriftsfjøset Sauefjøs: 1 600 m2 kaldfjøs Saueareal: 1 100 m2 Gjødselkjellar: Ein kum på 1 100 m2, 2 meter høgde under strekkmetallet Konstruksjon: Bygd opp rundt ein rubbhall Fôring: Keenan fullfôrblandar og Balder utfôringsvogn Kostnad: Rundt 4 millionar kroner

Redskapsfester

Hurtig og sikker redskapsmontering med våre redskapsfester

Rubbhall: Fjøset er bygd opp rundt ein brukt rubbhall. Derav den uvanlege store takhøgda.

Kaldt - bytt filter

Ren olje, ren diesel og ren luft er god økonomi

LED arbeidslys

12-36V, 1350 Lumen (1000 Lumen = 1xH3) Varenr: EG 1350LED

Knust rute?

Redskapsdel, varenr: TG 75575513 Traktordel kat. I, varenr: TG 75575517 Traktordel kat. II, varenr: TG 75575518

Vi har hytteruter og øvrig tilbehør til traktorhytta

Velgeventiler

Vi leverer komplette sett med slange eller enkeltvis

Kjekt å ha i kulda:

Dieseltilsetting og ispigger Alron dreper dieseldyret Unngå driftsstopp!

Vinteren er her!

Vi har snøfreseraksler til gode priser

Overgang til annen aksel Ø/spline? spør oss! Ispigg/traktorpigg! Sikrere kjøring på glatt underlag! Økonomi-deler AS · Telefon: 69 10 23 00 Netthandel: www.okonomi-deler.no · e-post: post@okonomi-deler.no Norsk Landbruk 03/11

Åkersprøyter

åkersprøyte 1000 liter med ny hydraulisk 12m Work bom TILBUDSPRIS KR

79.900,-

TILBUDSPRIS KR

69.900,åkersprøyte

Prisene er ekskl. mva.

www.bjerknes.no Tlf. 33 14 19 00, fax 33 14 19 26, Øvre Torggt. 1A, 3256 LARVIK 24

Norsk Landbruk 03/11

inn. Se f

600 liter med ny hydraulisk 12m Work bom.

Gårdsdrift: Tips og triks

Nyttig tannbørste ÅS: Mambofôring krever nøye reinhold. Kjell Skuterud tar like godt tannbørsten til hjelp. TEKST OG FOTO: Marianne Røhme, marianne.rohme@tunmedia.no

Svineprodusent Kjell Skuterud har en Mambo han bruker regelmessig til smågriser som trenger tillegg med melk fra rundt to ukers alder. JEVNER UT STORE KULL

Fra 12 til 18 timer etter grising, til grisungene er rundt tre til fire dager gamle, foretar han en utjevning av store kull. – Jeg flytter de mellomstore grisungene. De minste mener jeg bør få være hos mora si, mens de største er det viktig å ha igjen for å sikre at melkeproduksjonen holdes oppe, sier Kjell. Innimellom får han kull på over 20 grisunger. – Det er et luksusproblem som skaper mye ekstra arbeid, sier Kjell. I slike tilfeller pleier han å dele kullet i to fra fødselen av. Den ene halvparten stenges inne i smågrishjørnet, mens den andre slippes til juret. Til å begynne med, bytter han hver time, deretter annen hver time, hver tredje time og hver sjette time.

fra fat. Dette er det imidlertid enkelt å lære dem. Hvis de først får tilskuddsmelk fra flaske, slik at de venner seg til smaken, tar de også lett fra fat etterpå. Grisene er nysgjerrige dyr og lærer raskt, sier Kjell. – Jeg fôrer lite av gangen hver time fram til den femte dagen, deretter annen hver time. I starten er det lunken melk. Deretter blir det kald melk, etter hvert som mamboen ikke klarer å varme så store mengder som det som forbrukes, sier han. KREVER NØYE RENHOLD

Når en bruker Mambo, må en være nøye med reinholdet. Kjell Skuterud gjør reint et hjul i Mamboen i forbindelse med hvert stell med en tannbørste, mens hele Mamboen blir vasket hver tredje dag. Da demonteres den helt ned og alt vaskes. Jobben gjøres i fjøsgangen og tar 10 minutter.

TRAKTORDELER, PENGER Å SPARE Vi demonterer/skaffer det meste i reservedeler til Ford, MF, Deutz, John Deere, Case-IH, Volvo, Valmet, Fiat ,DB, MB Trac, ++ Overhalte dieselpumper, starter, dynamo,hydraulikkpumper, felger/dekk, m.m.

STARTER MED FLASKE

– Når de er mellom to og tre uker, setter jeg opp en Mambo i en fødebinge. Hit flytter jeg deretter overskuddsgrisen. Jeg flytter kun dem som kan drikke

Mambo: En Mambo kan være en velegnet «ammepurke» for smågriser som trenger tilleggsfôring.

& MASKIN-DELER Brukes jevnlig: Hver andre dag bruker Kjell Skuterud denne tannbørsten til å gjøre reint et hjul i Mamboen.

SØR AS

Tlf.: 38 11 82 59 Fax.: 38 11 80 77 www.traktordeler.no Norsk Landbruk 03/11

Gårdsdrift: Bygninger

Bygde nytt

båsfjøs i tre FYRESDAL: Aslak Snarteland fikk dispensasjon fra løsdriftskravet og bygde nytt båsfjøs i tre til de nærmere 100 telemarkskyrne sine. TEKST OG FOTO: Camilla Mellemstrand, camilla.mellemstrand@tunmedia.no

HUSDYR: I 2008 stod Aslak Snarteland framfor det valget

svært mange kolleger står overfor når driftsbygningen de har, begynner å synge på siste verset. Skulle han pusse opp og fortsette som før, eller skulle han satse og bygge nytt? Snarteland valgte det siste. Nå står et splitter nytt, vakkert båsfjøs i tre til 5,8 millioner kroner på tunet. DISPENSASJON FRA LØSDRIFTSKRAV

Det finnes bare rundt 1 000 telemarkskyr i Norge, og besetningsstørrelsene er gjerne små. Gjennomsnittl ig besetningsstørrelse på et bruk med bare bevaringsverdige raser er 6,5 dyr, så Snarteland er langt fra gjennomsnittlig med sine nærmere hundre dyr. – Telemarkskyr er en besettelse. Det er en viktig del av kulturidentiteten til telemarkslandbruket. Jeg ville ikke ha hatt noe annet, sier Snarteland. Derfor søkte han om dispensasjon fra kravet om løsdrifts26

Norsk Landbruk 03/11

fjøs for å bygge båsfjøs. Han fikk dispensasjon, gitt at han luftet kyrne jevnlig. – Skal du ha telemarkskyr med horn, må du ha båsfjøs. Hvis ikke blir det mye mobbing, og enkeltdyr får ikke komme til matfatet. Skader forekommer også ganske ofte, sier Snarteland. Han har tegnet sin egen kortbåsinnredning i tre med stenger. Treinnredningen er laget i justert 2”x4”, og alt er skrudd sammen, slik at det er enkelt å skifte ved brekkasje. – En stålinnredning ville ha kostet meg 200 000 kroner, mens råmaterialene til treinnredningen kostet 20 000 kroner. Jeg hadde stålinnredning tidligere og synes at jeg støtt og stadig måtte sveise på den. Treinnredning krever lite vedlikehold, og det blir roligere i fjøset. Eneste ulempen er at innredningen stjeler en del lys, så man må ha flere lysrør, forteller gårdbrukeren. KJØPER STADIG KVOTE

Snarteland tildeler kraftfôr manuelt og har fôrutlegger på skinne i taket. – Jeg vurderte appetittfôringsvogn, men fôrbrettet var så langt at vogna ikke ville passere ofte nok. Dessuten var jeg redd for at dyra skulle sette fast horna, sier Snarteland. Det nye fjøset er et 45 meter langt påbygg på det gamle fjøset. Det gamle fjøset er gjort om til ungdyr- og kalveavdeling og har ti båsplasser som kan tas i bruk til

Bevaringsverdig: Telemarkskua har status som bevaringsverdig. Det finnes bare rundt 1 000 kyr av denne arten i Norge.

Kulturopptatt: Snarteland mener telemarkskua er en viktig del av identiteten til telemarkslandbruket.

melkekyr når melkekvota øker. Den nye delen rommer 50 båser, fôrsentral, melkerom og et nedslaktingsrom som brukes i forbindelse med utleie av jaktterreng. Under hele fjøset er det gjødselkjeller. – Jeg ville ikke skjemme ut landskapet med en gjødselkum, sier melkeprodusenten. Da han tok over i 1995, var det bare saueproduksjon på gården. Snarteland gjorde om sauefjøset til kufjøs og kjøpte 30 tonn kvote. Tre år senere fikk han kjøpt kvote på historisk grunnlag og endte opp med 87 tonn. Dagens melkekvote er på 195 tonn, men Snarteland planlegger å utvide til han har 250 tonn. – Jeg får ikke noe særlig økonomi i drifta før jeg kommer opp i 250 tonn, men det er ikke så vanskelig å få kjøpt kvote her i distriktet. Fyresdal kommune har dessuten forstått at de må støtte landbruket hvis folk skal være villige til å satse, så jeg har fått 50 prosent støtte til kvotekjøp, forteller Snarteland. STØTTE FRA INNOVASJON NORGE

Den driftige gårdbrukeren har også fått mye støtte til fjøsbygginga. Fra Innovasjon Norge fikk han 750 000 kroner i tilskudd, 2,9 millioner kroner i lån og 1,5 millioner i rentestøtte fra samme sted. I tillegg fikk han 750 000 kroner i tilskudd fra kommunen. – Vi er heldige som lever i en kraftkommune som er opp-

tatt av å utvikle og bevare landbruksproduksjonen i kommunen, sier Snarteland. Selv om gjennomsnittlig avdrått på telemarkskyr er mye lavere enn på NRF, sitter Snarteland igjen med et greit dekningsbidrag, fordi landbrukspolitikken er utformet slik at det skal være mulig å ta vare på de gamle kurasene. – Jeg får 1 300 kroner per ku i produksjon, som er minst 7/8 ren rase fra staten, og 2 000 kroner per dyr fra Fylkesmannen i Telemarks regionale miljøprogram.

Dispensasjon: Fordi telemarkskyrne har horn, fikk Snarteland dispensasjon til å bygge nytt båsfjøs, gitt at kyrne blir luftet jevnlig.

MÅ MELKE 10 LITER

Aslak Snarteland har en avdrått på rundt 5 200 liter, noe som er mye til å være telemarksfe. Gjennomsnittlig årsavdrått for telemarkskyr i Kukontrollen var på 3 900 liter i 2009. – Jeg slakter kviger som ikke holder mål. Melker de ikke 10 liter dagsmelk, bærer det rett til slakteriet, forteller melkeprodusenten. For noen år siden startet Snarteland og andre telemarksku-entusiaster eget meieri, men nå er satsinga lagt død og melka leveres til Tine. – De store kjedene var ikke interessert, og det ble lite lønnsomt for oss å kjøre til lokale butikker med fire pakker smør og tre liter melk. På Bondens marked i Oslo kunne vi selge for 70 000 kroner på en dag, men i og med at det ikke arrangeres så ofte, måtte vi legge ideen død. Norsk Landbruk 03/11

Gårdsdrift: Bygninger FÅ OKSER

Økonomisk oversikt over Snartelands produksjon Investeringer og finansiering

Ny driftsbygning med teknisk ustyr

5 800

Investeringstilskudd

-1 500

Eget arbeid

-200

Sum lån

4 100

Dekningsbidragskalkyle melkekyr (forutsatt kvoteøkning)

Melkekyr, antall årskyr

2011

2012

2013

225 tonn

250 tonn

275 tonn

Påsett av kvigekalver, %

100

Påsett av oksekalver, %

Salg av livdyr, antall Kraftfôr, % av alt fôr (melkekyr) Kyr, hovedgrovfôr, FEm/dag

26,5

6,6

Kyr, kraftfôr pr. 100 kilo melk, FEm Kraftfôr, kr/FEm

6,6

25,3

27,3

3,3

Variable grovfôrkostnader, kr/FEm

1,0

Melkepris uten pristilskudd, kr/liter

4,3

Melkeavdrått, kg/årsku

4 700

Melkeavdrått, liter/årsku

5 200

4 247

Melkekyr, DB per årsku, kr

4 719

24,5

Melkekyr, DB per liter leveranse, kr Melkekyr, dekningsbidrag Spesielle tilskudd telemarkskyr Sum dekningsbidrag melkekyr

5 200 4 739

23,1

22,6

5,11

4,9

4,78

1 150

1 220

1 290

260

1 410

1 480

1 550

Rådgiver Jonny Fjukstads kommentar: Med maksimale tilskudd og en god del egeninnsats må Snarteland låne 4,1 millioner kroner av de totale byggekostnadene på 5,8 millioner kroner. Han får rentestøtte på 1,5 millioner. Med det nye tilbygget har fjøset totalt plass til 60 melkekyr, så kostnaden per kuplass (inkludert plass til kvigepåsett) ligger rundt 97 000 kroner, noe som er forholdsvis lavt. Fjøs til 25 kyr kommer ofte opp i 150 000 kroner per kuplass. Dekningsbidraget blir bedre jo større kvote Snarteland kjøper. Han bør så fort som mulig få produksjonen opp på full kapasitet for å øke lønnsomheten. Fordi mange legger ned, er det god tilgang på både melkekvoter og leiejord i området, så vi har lagt til grunn at han skal øke med 25 tonn hvert år de neste tre årene, inntil han har en kvote på 275 tonn. Fordi kommunen gir støtte til kvotekjøp, blir nettokostnaden per liter 3 kroner. Dekningsbidraget er ikke oppdatert for økte produksjonstilskudd siden vi startet planleggingen. I Snartelands tilfelle utgjør økte tilskudd fra de to siste jordbruksforhandlingene rundt 50 000 kroner årlig. Disse kronene kan komme som en bonus dersom han ellers klarer å oppnå det som er forutsatt i planen. Kapitaltilgang

2012

2013

2014

2015

2016

750

Driftsoverskudd jordbruk

441

521

663

694

719

740

Driftsoverskudd skogbruk

Lønnsinntekt

Rentestøtte Avskrivninger Sum Endring i driftskreditt

2011

Reduksjon i kortsiktige krav

Norsk Landbruk 03/11

340

258

227

202

181

1 724

1 111

1 034

1 033

1 031

180

-2

Rekruttering er en utfordring når man driver med bevaringsverdige husdyrraser, for det er ikke så mange seminokser å velge mellom. Det tas bare inn to-tre nye hvert år. – Vi inseminerer det vi klarer i fjøset om våren, så slipper vi stuten på beite i begynnelsen av juni. Oksen går sammen med kyrne til begynnelsen av september, men han er bare ute om natta, ellers blir han helt utslitt, forteller Snarteland. Hadde melkeprodusentens høyeste ønske vært å bli rik, hadde han nok funnet på noe annet, men stort sett er han godt fornøyd med hverdagen. – Noen dager kunne du ha fått kjøpt hele gården for 12 kroner og 50 øre, men de aller fleste dager er jeg veldig fornøyd med jobben og hverdagen min, avslutter melkeprodusenten.

Driftsoverskudd fra gårdsdriften totalt

2011

2012

2013

2014

2015

2016

Dekningsbidrag, kyr

1 410

1 480

1 550

Dekningsbidrag, sau

Dekningsbidrag, gris og opphold kyr

140

Dekningsbidrag, Inn på tunet Vedsalg + jaktutleie

Leiekjøring

1 720

1 755

1 860

Faste kostnader *)

939

Resultat før avskrivninger

781

816

921

Sum avskrivninger

340

295

258

227

202

181

Driftsoverskudd jordbruk

441

521

663

694

719

740

Kjøp av dyr Totalt

-35

*) Leid arbeid, vedlikehold, maskinleie, jordleie, forsikringer, drivstoff og administrasjon

Rådgiverens kommentar: Resultat før avskrivninger viser hvor mye Snarteland sitter igjen med fra den totale gårdsdriften til å betale renter, avdrag, privatforbruk og skatt etter at de faste kostnadene er betalt. De faste kostnadene er høye, blant annet fordi Snarteland har store utgifter til leid arbeid. At Snarteland har inntekter fra både sau, gris, vedsalg, jaktutleie og Inn på tunet, gjør det enklere for ham å betjene gjelda på det nye melkefjøset. Likviditetsbudsjett

2011

2012

2013

2014

2015

2016

Kapitalkrav 25 tonn melkekvote

Avdrag på eldre lån

Renter på eldre lån

132

129

126

123

119

116

Avdrag på nye lån

207

253

261

233

204

214

Renter på nye lån

164

157

148

137

127

117

Nedgang kortsiktig gjeld

600

250

Skatt

140

159

176

191

Totalt

1 544

1 009

1 078

981

957

972

Renter på kortsiktig gjeld Privat forbruk

Rådgiverens kommentar: Kapitalkravet viser hvor mye penger Snarteland trenger for å dekke renter, avdrag, privat forbruk og skatt hvert år. Oversikten over kapitaltilgang forklarer hvor pengene kommer fra. Forskjellen mellom de to oversiktene er endring i driftskreditt. Som likviditetsbudsjettet viser, er det ikke veldig mye å gå på. Om alt går i henhold til planen, er det ca. 30 000-70 000 kroner igjen som overskudd av likvide midler. Øker for eksempel renta med 1 prosent, vil renteutgiftene øke med ca. 30 000 kroner per år, og planens overskudd av likvide midler reduseres tilsvarende. Da må man se om man kan gjøre endringer i for eksempel de faste kostnadene, i selve produksjonen eller i det private forbruket, for endringen i driftskreditt kan ikke være negativ over tid. For å oppnå det resultatet som forutsettes i driftsplanen, er det viktig å lykkes i produksjonen, slik at man klarer å levere både den mengden og den kvaliteten som ligger til grunn for beregningene. Driftsplanen bør oppdateres jevnlig og brukes aktivt som et styringsverktøy.

Bare én av tre produserer melk Brorparten av de rene besetningene med bevaringsverdige raser produserer ikke melk. Statistikk fra Statens landbruksforvaltning viser at til sammen 600 gårder med storfe søkte om produksjonstilskudd til drift med de seks bevaringsverdige husdyrrasene i 2009. Det er en økning på rundt 50 prosent sammenliknet med situasjonen for ti år siden. Samtidig er antall dyr det søkes om tilskudd for, økt fra rundt 1 500 i 2000 til 2 500 i 2009. FÅ RENE BESETINGER

Av de rundt 600 besetningene som har bevaringsverdige storferaser, er det imidlertid bare rundt 80 som ikke samtidig har NRFkyr. Ytterligere 80 besetninger har mer enn 50 prosent av en bevaringsverdig storferase i besetningen. Det betyr at det store flertallet av dem som har kyr av de gamle rasene, har flest NRF-kyr, men noen kyr av bevaringsverdige raser i tillegg. Gjennomgående er besetninger med bevaringsverdige raser små. Mens gjennomsnittlig besetningsstørrelse i Norge i 2008 var 19,8 kyr, var gjennomsnittlig størrelse på besetninger med bare kyr av de gamle rasene kun 6,5. MANGE DRIVER ØKOLOGISK

Tall fra 2008 viser at bare 30 prosent av besetningene som kun har dyr av de gamle rasene, fikk tilskudd til melkeproduksjon. Tilsvarende tall for besetninger som har noen få dyr av de bevaringsverdige rasene, sammen med et flertall av NRF-kyr, er over 90 prosent. Økoprodusenter er overrepresentert blant brukere som holder de gamle rasene. Bare 2,6 prosent av gårdene i Norge fikk tilskudd til økologisk husdyrhold, men hele 30 prosent av gårdene som bare har kyr av de bevaringsverdige rasene, var økologiske.

DUPLOSTAG GIR STØRRE ARBEIDSOMRÅDE

Byberg produserer hydrauliske toppstag av topp kvalitet, med markedets største utvalg.

P.b. 215 – 4358 Kleppe Tlf. 51 78 90 30 Fax. 51 42 00 01 post@byberg.no www.byberg.no Kontakt din forhandler eller oss for nærmere informasjon

GJØDSELPUMPER FOR ENHVER DRITTJOBB!

NYHET!

trådløs fjernstyring!

Sidemontert lastestativ for type T-2 VV og T-2 Kombi Telefon 51 79 35 50 www.jaerbu.no

Pent: Det nye fjøset ligger fint i landskapet. Norsk Landbruk 03/11

Gårdsdrift: Bygninger

Rev ned og byg SARPSBORG: Når smågrisavdelinga til Lars Talberg og Tove Borud i Skjeberg stod for utskifting, rev de like godt det gamle grisehuset og bygde to nye fødeavdelinger der smågrisen går igjen i bingen. TEKST OG FOTO: Marianne Røhme, marianne.rohme@tunmedia.no

HUSDYR: Det grisehuset som de rev, var fra 1969 og var klart for store utbedringer. I stedet for å oppgradere det som stod der fra før, rev de grisehuset og bygde et nytt med to fødeavdelinger, hver med 20 binger. I et annet grisehus fra 1998 har de ei gjeldpurkeavdeling og to slaktegrisavdelinger til oppfôring av 1 100 slaktegriser i året. De nye fødeavdelingene er bygd som en forlengelse av grisehuset fra 1998, og er tilknyttet gjeldpurke- og slaktegrisavdelingene, med en bufferavdeling imellom. Denne har åtte ungpurkebinger, med tre korte båser i hver binge. – Her kan vi ha ungpurker, råne og sykebinger, sier Lars. BYGDE FOR SJU UKERS PULJEDRIFT

Lars og Tove driver sju ukers puljedrift, der smågrisene går igjen i bingen etter avvenning. – Da vi skulle bygge nye fødeavdelinger, var det viktig at bingene var store nok til at grisene holdt seg reine, og at det var troplass til 13 griser på 35 kilo, sier Lars. De valgte binger med betonginnredning fra Skiold.

Funksjonelt: Den møkka som grisene ikke tråkker gjennom selv, kan lett skrapes ned gjennom noen større åpninger ved veggen og under dørene.

Liggeareal med halmstrø: I gjeldpurkeavdelinga er det plass til 44 purker som går løse med selvfangerbås, spalter over gjødselarealet og et eget liggeareal med strø på betongen. 30

Norsk Landbruk 03/11

ygde nytt Overrislingsanlegg: Tove Borud og Lars Talberg er godt fornøyde med installeringa av overrislingsanlegg i fødeavdelinga. – Støvplagene reduseres, og grisene stortrives, sier de.

Mest fornøyd med  Kort byggetid  Store binger med god plass til alle grisene  Lettstelt grisehus  Vannbåren varme  Brukte mye tid på møter med fagfolk før vi satte i gang  Har hatt god hjelp av andre svineprodusenter. Den har vært uvurderlig.

Minst fornøyd med  Burde brukt mer tid på å lage skriftlige avtaler med håndverkere og leverandører – ikke bare på hva som skal leveres, men også på når det skal leveres  Enkelte håndverkere burde ha vært raskere til å levere

Gården Unneberg  230 daa eid jord  100 daa leid jord  Produserer hvete, bygg, oljevekster og noe erter  800 daa produktiv skog  60 årspurker  Fôrer fram 1 100 slaktegriser  Selger overskuddet av smågriser  Vedproduksjon Norsk Landbruk 03/11

Gårdsdrift: Bygninger

Romslig: Smågrishjørnet skal være så stort at det gir plass for smågrisen også etter avvenning.

Bingene er på 3,75 x 2,30 meter. Troa til smågrisene er 2,5 meter lang. – I tillegg skulle gjødselarealet være dypt nok. Valget falt på smale støpejernrister og et 1,2 meter dypt gjødselareal, sier Lars. Det er dør mellom bingene over gjødselarealet. Under døra er det en ekstra stor åpning i gjødselrista der en kan skrape ned overskuddsgjødsel som dyra ikke tråkker ned. Denne åpningen skjules av en skjerm på hver side av døra. I tillegg er åpningene på ristene litt større i området nærmest veggen, men ikke så store at det er fare for at smågrisene faller nedi. I den nye avdelinga er det hydraulisk gjødseltrekk, mens

Slaktegrisavdeling: Tove Borud og Lars Talberg fôrer fram rundt 1 100 slaktegriser i året.

det er vakuumutgjødsling i slaktegrisehuset. MODERNE GRISEHUS

Lars og Tove har valgt romslige smågrishjørner, slik at det skal bli plass til alle smågrisene også når de er avvente. Arealet her er på 1,1 kvadratmeter. Det er vannbåren varme i hele fødeavdelinga. Denne er lagt i to sløyfer; en til smågrishjørnene og en til resten av huset. På den måten kan de justere temperaturen i de ulike sløyfene uavhengig av hverandre. Vannet varmes opp av varmen fra et halmfyringsanlegg på gården. – Halmfyringa medfører at vi får rimeligere energi enn om vi fyrer med strøm. Det blir da også slik at vi velger å holde en høyere temperatur i grisehuset enn vi ville ha valgt om vi ikke hadde halmfyring. Dette tar vi igjen gjennom lavere fôrforbruk, sier Lars. – I tillegg til den vannbårne varmen har vi også varmelamper i smågrishjørnet, sier Tove. I slaktegrisavdelinga, og i tillegg under grisinga, bruker Lars og Tove mye halm. – Vi leier noen til å kutte og pakke halmen i store firkantballer. Da blir den enklere å bruke i bingen, og egner seg bedre i gjødsla, sier Tove. I den nye delen av grisehuset har de også overrislingsanlegg. – Vanndampen fra overrislingsanlegget avkjøler grisene i varme sommermåneder og binder støvet slik at det blir mindre støv i grisehuset, sier Lars. I gjeldpurkeavdelinga er det plass til 44 purker som går løse med selvfangerbås, spalter over gjødselarealet og et eget liggeareal med strø på betongen. VALGTE VÅTFÔRINGSANLEGG

Går igjen: Smågrisene går igjen i fødebingen etter avvenning. 32

Norsk Landbruk 03/11

Lars og Tove har montert våtfôringsanlegg, og fôrer med kraftfôr iblandet vann og miljøfôr fra en bedrift på Hamar. – Vi er godt fornøyde med våtfôringsanlegget. Dyra spiser godt, og innholdet i miljøfôret er stabilt, sier Lars. Hele nybygget kostet rundt fire millioner kroner. – Fra vi begynte å rive gammelfjøset til vi flyttet inn i det nye, tok det fire måneder og tre uker, sier Lars.

DEN BESTE BILEN FOR JOBBEN. UANSETT JOBB

VINTERKAMPANJE

SPAR KR. 25.000,på toppmodellen Instyle med innholdsrik utstyrspakke Nå fra kr. 248.647,-* ekskl. mva Nå fra kr. 292.400,-

inkl. mva

TEST 2009

Maks HK/Dreimoment L200: 178/400 Toyota Hilux: 171/360 Isuzu D-max: 163/360

Maks antall kollisjonsputer L200: 6 Toyota Hilux: 6 Isuzu D-Max: 2

Kjørecomputer L200: Ja Toyota Hilux: Nei Isuzu D-Max: Nei

Tilhengervekt L200: 2700 kg Toyota Hilux: 2250 kg Isuzu D-Max: 3000 kg

Euro NCAP L200: + + + + Toyota Hilux: + + + Isuzu D-Max: + + +

Svingdiameter L200: 11,8 m Toyota Hilux: 12,2 m Isuzu D-Max: 12,4 m

Stabilitetskontroll L200: Ja Toyota Hilux: Ja Isuzu D-Max: Nei

Høydejusterbar førestol L200: Ja Toyota Hilux: Nei Isuzu D-Max: Nei

UTSTYRSEKSEMPLER INSTYLE: Skinnseter, Stabilitetskontroll, 4/6 kollisjonsputer, Automatisk klimaanlegg, Alufelger, Cruise Control, Sotede bakre vinduer, Lærratt, Radio/CD/MP3, Fjernstyrt sentrallås, El. vindusheiser, 5-trinns automatgir (Double Cab), Regnsensor, med mer.

FOR NÆRMESTE FORHANDLER RING 23 37 61 00 * Veil. pris pr. 01.01.11 levert Drammen bilhavn. Enkelte utstyrsdetaljer kan avvike fra standard. Forbruk: 8,0-9,1 l/100 km variert kjøring. CO2-utslipp: 212-240 g/km. Kilde: Opplysningsrådet for veitraﬁkken pr 15.11.10

Rustgaranti L200: 12 år Toyota Hilux: 6 år Isuzu D-Max: 6 år

Laveste CO2-utslipp L200: 212 g/km Toyota Hilux: 217 g/km Isuzu D-max: 222 g/km

MITSUBISHI L200 nå fra kun kr.

219.609,-*

Gårdsdrift: Grovfôrkampen

Klarte produksjonsmålene SILJAN: Selv om Odd Stensrød slet med regn og tørke, viser den tidligste høstetiden i hver slått en fôrenhetskonsentrasjon fra 0,92 til 0,98. TEKST OG FOTO: Nina Lunde, nina.lunde@tunmedia.no

HUSDYR: Til forskjell fra tidligere sesonger

valgte Stensrød å spre mye husdyrgjødsel en eller flere ganger på enga. Det ble også harva ned husdyrgjødsel i moderate mengder til gjenlegget, raigraset og kornet, for å oppnå en høyere PBV i grovfôret. I kjøttfeproduksjonen er dette viktig hvis man fôrer med mye poteter i vintersesongen. I Stensrøds tilfelle får hver okse cirka ti kilo poteter om vinteren. SPLEISELAG

Ifølge Knut Volland, rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving Østafjells, bruker Stensrød en tre meter slepeslåmaskin med crimper og en Claas fastkammer pakkepresse. Strengen blir ikke rørt fra slått til pressing, og det presses én og én streng. – I gjennomsnitt ble det brukt 2,6 liter GrasAAT Plus per rundball. Stensrød bruker åtte lag plast rundt rundballene, av typen Silotite. Plasten har en tykkelse på 17 μ, mens standardplasten er på 25 μ, opplyser Volland. FØRSTESLÅTTEN

7. juni slo Stensrød de første 63 dekarene på gården. På grunn av mye nedbør ble graset presset og moderat tørket den påfølgende dagen. Siden regnet fortsatte fram til 16. juni, var det ikke mulig å ta resten av slåtten før 16. og 17. juni. – Førsteslåtten med raigras ble tatt 1. juli. Dessverre var det vanskelig å fortørke graset, og noen av rundballene ble litt rå. Selv om været var dårlig, sikret Stensrød seg 460 rundballer fra førsteslåtten. Analysene viser en fôrenhetskonsentrasjon på tidlig slått på 0,92, mens den seine slåtten ble på 0,89. Tilsvarende tall for PBV var 23 og 22, sier Volland. ANDRESLÅTTEN

Fra første- til andreslåtten slet Stensrød med mye tørke. De tørreste områdene ble slått 23. og 24. juli, og det ble høstet 40 rundballer på 53 dekar. Området ble gjødslet opp igjen og brukt til en ekstra tredjeslått. – Resten av arealene ble slått 4. august og 34

Norsk Landbruk 03/11

16. august. Slåtten resulterte i totalt 222 rundballer. I tillegg fikk Stensrød 43 rundballer av gjenlegget og strandrør, som ble slått 6. september. Mens raigraset ble tatt 4. og 16. august, og utgjorde 43 rundballer. Selv om Stensrød heller ikke fikk noen sammenhengende slåttetid på andreslåtten, unngikk han regn i fôret mellom slått og pressing på slåttene. Fôrenhetskonsentrasjonen på andreslåtten endte på 0,98 og 0,85, mens PBV ble 99 og 48, forklarer Volland. TREDJESLÅTTEN

Av de områdene der det ble tatt en tidlig andreslått en tredje gang, 6. og 7. september, ble det 49 rundballer. Totalt på de tre slåttene ble det høstet 950 rundballer. – Analysene fra tredjeslåtten viser en fôrenhetskonsentrasjon på 0,94 og PBV på 51. For å sikre seg optimal grovfôrkvalitet, har Stensrød behov for tre til fem dager med sammenhengende oppholdsvær. På tross av det dårlige været har Stensrød klart produksjonsmålet på over 0,87 i fôrenhetskonsentrasjon, avslutter Volland.

Hogstad Øvre  Beliggenhet: Siljan i Telemark  Slaktetilvekst: NRF-okser 595 gram, charolais og limousin 730 gram. Leverer 110 slakt i året.  Antall ammekyr: 18  Antall vinterfôra sauer: 150  Antall slåtter: I hovedsak to, men tre på noen områder  Dyrka mark: 150 dekar, leier 300 dekar. Dyrker mest gras, noe raigras og 80 dekar korn  Fjorårets mål: Bli kvitt fettrekket. Få en mer økonomisk grovfôrproduksjon.

Grovfôr med høy energidekning KLEPP: Leif Harbos høye proteininnhold i grovfôret gir et optimalt grovfôropptak i melke- og okseproduksjonen. Gårdbrukeren fikk optimal utnyttelse av husdyrgjødsla både om våren og etter førsteslåtten. Dette resulterte i et minimalt innkjøp av kunstgjødsel på 15 kilo nitrogen per dekar. I tillegg brukte han GPS-utstyr på traktoren for å gjøre spredningen av kunstgjødsla mest mulig optimal. FØRSTE- OG ANDRESLÅTTEN

Siloslåtten ble tatt 31. mai, førsteslåtten 3. juni, andreslåtten 9. juli og tredjeslåtten 16. august. Resultatene fra grasanalysene viser gode verdier: Førsteslåtten har en fôrenhetskonsentrasjon på 0,97, andreslåtten 0,88 og tredjeslåtten 0,86. Tilsvarende verdier for tørrstoffprosenten var 44,3, 36,0 og 38,5. Ifølge Ragnar Gramstad, rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving Rogaland, viser surfôranalysene av andreslåtten en fôrenhetskonsentrasjon på 0,99 og en tørrstoffprosent på 22,8. Verdiene for tredjeslåtten er 0,90 og 32,8. Gramstad er godt fornøyd med grovfôrkvaliteten og mener alt ligger til rette for et stort grovfôropptak.

optimal utnyttelse av grovfôret både til kyrne og oksene. – Harbo bruker kun 23 kilo kraftfôr per 100 liter melk, men kan likevel vise til 7 500 liter melk per årsku. Proteinprosenten er 3,5, mens fettprosenten er 4,2. Målet for 2011 er å nå 8 000 liter melk per årsku, uten å bruke mer enn 20 til 23 kilo kraftfôr per 100 liter melk, sier Gramstad. UTMERKET GROVFÔRUTNYTTELSE

Gårdbrukeren har 30 okser til slakt, og av disse er 18 okser over tolv måneder. Sistnevnte gruppe får kun Topp grovfôr etter appetitt, i tillegg til mineraltilskudd. Middel tilvekst for oksene er nesten en kilo fram til slakt når de er 18 til 19 måneder gamle. – Slaktevekta er i overkant av 300 kilo, men målet blir trolig å fôre dyra en til to måneder lenger, for å oppnå større slakt. Fra oksekalvene er halvannen til ni måneder gamle får de grovfôr etter appetitt og i gjennomsnitt 1,2 kilo kraftfôr per dyr om dagen, opplyser Gramstad.

MYE REGN

Fjorårets sesong førte med seg mye nedbør, men for Harbo sin del førte regnet og temperaturen til en god grasvekst. Harbo har et sterkt fokus på graskvalitet, og han bruker grasblandinger med flere typer flerårig raigras. Dette er et bevisst valg for å sikre

Fjogstad gård Beliggenhet: Klepp Melkekvote: 200 800 liter Antall årskyr: 30 Avdrått: 7 500 liter EKM per årsku Middel celletall: 109 000 Fruktbarhetsstatus: 64 Kraftfôrforbruk per 100 liter melk: 23 kilo Slaktetilvekst: NRF-okser på 495 gram, har nylig begynt med ammekyr (simmental, charolais, angus og hereford), men har ingen tilveksttall å vise til. Leverer 35 slakt i året.  Antall slåtter: Fire  Dyrka mark: 500 dekar, hvorav 310 dekar leies  Fjorårets mål: Øke tilveksten til 600 gram per dag, uten å bruke mer kraftfôr. Avdrått på 8 000 liter melk per årsku.        

Satser på raigras: Leif Harbo bruker grasblandinger med flere typer raigras for å få best mulig grovfôr.

Norsk Landbruk 03/11

Gårdsdrift: Grovfôrkampen

Sluntrer ikke med gjødslinga HYLLESTAD: Per-Magnar Sognnes har en egen gjødslingsplan for hvert jordskifte og er nøye med å gjødsle til riktig tid. Astrid Sandvik, rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving Sogn og Fjordane, lager gjødslingsplan for hvert jordskifte. Gjødslingsplanen lages ut i fra hvor mye husdyrgjødsel som har blitt brukt på de ulike skiftene. MYE REGN

Både husdyr- og handelsgjødsel kom ut i rett tid før høstingene på de fleste arealene. Siden gjødslinga skjedde litt seint på grunn av mye nedbør, forventet gårdbrukeren ideelle verdier for FEm og PBV ved rett slåttetidspunkt. – Sognnes tok førsteslåtten 8. og 21. juni, og andreslåtten 26. juli og 18. august. Kvalitetsmessig ble slåttene svært bra, og fôrmengden ble som forventet, sier Sandvik. HØYE VERDIER

Analyseresultatene fra 9. juni på ferskt gras viste FEm på 0,96 og PBV på 28. Graset ble presset til rundballer med følgende verdier: FEm på 0,89

og PBV på 10, og FEm på 0,88 og PBV på 28. Tilsvarende prøver for ferskt gras høstet 27. juli, viste FEm på 0,94 og PBV på 38, og FEm på 0,97 og PBV på 59. – Ut i fra prøvene som har blitt analysert, regnes grovfôret som godt fôr. I de tilfellene PBV-tallene er høye, har det vært kort tid mellom gjødsling og slått, eller for hard bruk av nitrogengjødsel, påpeker Sandvik. GOD DRAHJELP

– Nå s om S og nnes har fått s å mange analyseresultater av grovfôret, har han de beste mulighetene til å optimalisere fôringa. Han bør også jobbe mer med fôrforbruket og bli enda mer bevisst på å bruke riktig mengde kraftfôr. Gårdbrukeren har de beste mulighetene til å kalkulere fôrforbruk opp mot dyretall og ytelse for resten av innefôringssesongen. Alt ligger til rette for å nå målet om 8 000 liter per årsku, avslutter Sandvik.

Nå vises resultatene For første gang kåres Grovfôrkampen på våren. Vi gjør dette for å se hvordan grovfôret påvirker produksjonsresultatene. Fakta om andreog tredjeslåtten

Per Magnar Sognnes, Hyllestad

Leif Harbo, Klepp

Odd

1. Når ble andreog tredjeslåtten tatt?

Andreslåtten 26. til 29 juli. Tredjeslåtten ble beitet fra midten av august.

Andreslåtten 8. juli, tredjeslåtten 14. august og fjerdeslåtten 9. oktober

Andres august

2. Ble andreog tredjeslåttene som forventet?

Fôrmengde andreslåtten ble ti prosent over et normalår. Litt lavere FEmkonsentrasjon enn forventet i to prøver fra rundballer. FEm per kilo tørrstoff fra rundballene andreslåtten: 0,86, PBV 67 og tørrstoffprosent 21,6. Prøvene fra det ferske graset viste i FEm per kilo tørrstoff; 0,97 og 59 i PBV i den ene prøven, og 0,94 og 38 i PBV i den andre.

Bra avling på både andreog tredjeslåtten. Optimalt fôr med god gjæringskvalitet. FEm per kilo tørrstoff, andreslåtten 0,90. PBV 46. FEm per kilo tørrstoff tredjeslåtten: 0,94. PBV: 43. Tørrstoff: 36,1 prosent.

Andres Tredjes FEm pe Tørrsto

3. Hvordan utnyttes slåttene?

Heimebøen i tårnsilo, resten i rundballer. Fôrer vekselvis med førsteslåtten. På grunn av tidlig frost frøs rundballene av andreslåtten, og gårdbrukeren har vært nødt til å bruke mest fôr fra førsteslåtten siden starten av november.

Ensilert i tårnsilo. Høy kvalitet, som passer utmerket til melkeproduksjon.

Det bes fram til sauene i fôret i grovfôr

4. Er produksjonsresultatene bedre enn fjorårets?

Grovfôrkvaliteten er bedre enn fjorårets. Fikk mer enn nok fôr, siden slåtten ble utsatt en uke på grunn av kraftig nedbør. Gårdbrukeren har nådd alle mål, bortsett fra kvotefylling. Det har vært umulig å skaffe kviger og kyr som erstatning for uforutsett utrangering.

Litt under fjoråret på grunn av forsinket kalving.

Ja, i år tykkels mugg i og spar

5. Er produksjonsmålet oppnådd ved andreog tredjeslåtten?

På grunn av dårlige innhøstingsforhold ble det litt lav tørrstoffprosent i rundballene. God PBV. Litt laverer fôrenhetskonsentrasjon enn målet på andreslåtten så langt, men gjæringskvalitet i toppklasse.

Avlingsnivå og kvalitet omtrent som normalår.

Nei, gå punkte unngik

6. Hva er produksjonsmålet for 2011?

Fortsette å fornye mye eng for å få et enda bedre grôvfor. Øke avdråtten opp til 8 500. Skaffe nok kyr for å fylle kvoten.

Like bra fôrkvalitet og mengde. Cirka 8 000 liter melk per ku og 20 til 23 kilo kraftfôr per 100 liter melk.

Forbed lom go (SFK) s fra kalv

Norsk Landbruk 03/11

r med en 0,90. : 43.

per ku

Hatlemsbotnen

Beliggenhet: Hyllestad Melkekvote: 170 448 liter Antall årskyr: 21,9 Avdrått: 7 757 liter EKM per årsku Middel celletall: 146 000 Fruktbarhetsstatus: 86 Kraftfôrforbruk per 100 liter melk: 29 kilo Antall slakt i året: 17 Antall slåtter: To Dyrka mark: 400 dekar, hvorav 300 dekar leies Fjorårets mål: Redusere melkefeberfrekvensen og få opp avdråtten til 8 000 liter per årsku

Høye verdier: Sein gjødsling ga PerMagnar Sognnes optimale verdier på fôrenhetskonsentrasjonen.

Odd Stensrød, Siljan

Jens Erik Westberg, Skjeberg

Eidemsmoen Samdrift DA, Vega

Andreslåtten 23. til 24. juli (områdene som led av tørke) og 4. og 16. august. Tredjeslåtten 6. til 7. september, hvor det var tidlig andreslått.

Andreslåtten 6. juli og tredjeslåtten 14. august.

Andreslåtten 10. august

Andreslåtten på deler av arealet ble dårligere på grunn av tørken. Tredjeslåtten litt mindre enn man håpet på. Totalt sett nok grovfôr. FEm per kilo tørrstoff; andreslåtten: 0,98 og 0,85. Tredjeslåtten: 0,94. Tørrstoff: 75,5 prosent, 25,9 prosent og 21,9 prosent.

FEm per kilo tørrstoff, andreslåtten: 0,97. Tredjeslåtten: 0,91. PBV: 41 og 80. Tørrstoff: 60,8 prosent og 39,2 prosent.

Gjæringskvaliteten og opptaksindeksen på førsteslåtten er meget god, men opptaksindeksen er litt for lav på andreslåtten, og pH i prøvene er litt for høy. FEm per kilo tørrstoff, andreslått: 0,95. PBV: 77. Tørrstoff: 20,5

Det beste fôret brukes til slakteoksene og til sauene fra lamming og fram til beiteslipp. Det «dårligste» fôret brukes til ammekyrne og på sauene fram til lamming. Gårdbrukeren vektlegger tørrstoff/fuktighet i fôret i forhold til tæla rundballer. Ved hard kulde velges det tørrere grovfôr for enkelte dyregrupper for å unngå redusert fôropptak.

Alt ensilert i rundballer med tilsatt ensileringsmiddel Ensil Pluss. Fôrer alltid en førsteslåttball, med stivere fiber sammen med vekselvis andreog tredjeslåtten i fullfôret.

Samdrifta hadde en del rundballer igjen fra 2009. Disse ble brukt sammen med årets slått ut over høsten 2010. Det fôres med annenhver ball, første- og andreslåtten.

Ja, i år ble rundballene pakket med plast av typen Silotite 17 og 25 my tykkelse. Fôrsvinnet er redusert til et minimum, og det har ikke vært mugg i rundballene/fôret i år. Dette har hatt stor betydning økonomisk og spart mye ekstra arbeid med å sortere ut og fjerne dårlig fôr.

Ytelsen er nokså lik, men kraftfôrforbruket er noe lavere.

Nei, gårdbrukeren har slitt med vanskelig vær under høstingstidspunktene, men har likevel kommet greit ut av det. Han var heldig som unngikk regn på fôret fra det var høstet til det ble pakket.

Alt fôret har nokså jevn kvalitet. Gårdbrukeren kom tidlig i gang, slo alt graset samtidig på alle tre slåttene og fikk høstet i oppholdsvær.

Mengden fôr ble noe mindre enn målet. Kvaliteten på fôret er oppnådd etter de mål som var satt. Samdrifta har fokusert på grovfôrdyrkinga, som har gitt svært gode resultater.

Forbedre grovfôrkvaliteten ytterligere og få enda mindre variasjon mellom godt og dårlig fôr. Bli «flinkere» til å bruke Storfekjøttkontrollen (SFK) som et styringsverktøy. Bør alltid registrere vekter/tilvekst helt fra kalvene blir satt inn i slaktefjøset og fram til slakting.

Videreføre strategien fra i år med hensyn til høstetidspunkt. Ta enda et steg når det gjelder å utnytte energi- og proteinnivået i grasavlinga til melk. Mindre innkjøpt fôr i rasjonen.

Målet er å klare en avdrått på 8 000 liter per årsku. I 2010 økte avdråtten fra 7 000 til 7 400 liter per årsku, og samdrifta er på god vei til å nå målet. Ønsker også celletall på under 130 000. Samdrifta ønsker også å fylle kvoten på 540 000 liter melk.

FEm var i 2009 på 0,84 FEm per kilo tørrstoff på begge slåtter. Produksjonsmålet for 2010 var satt til 0,90 FEm per kilo tørrstoff. Resultatet ble 0,95 på førsteslåtten og 0,96 på andreslåtten.

Norsk Landbruk 03/11

GĂĽrdsdrift: KjĂ¸ttproduksjon

Gode analyseresultater SKJEBERG: Med en fĂ´renhetskonsentrasjon pĂĽ over 0,90 pĂĽ alle slĂĽttene blir det mye melk hos Jens Erik Westberg. FĂ¸rsteslĂĽtten ble tatt 31. mai og 1. juni, andreslĂĽtten 7. og 8. juli og tredjeslĂĽtten 14. august pĂĽ en del av arealet. Dette arealet ble plĂ¸yd om og fornyet senere i august, mens resten av tredjeslĂĽtten fikk stĂĽ til litt ut i september. KVALITETSFĂ&#x201D;R

IfĂ¸lge Einar Kiserud, rĂĽdgiver i Norsk LandbruksrĂĽdgiving SĂ¸rĂ&#x2DC;st, ble hĂ¸stetiden bestemt ut i fra GrovfĂ´rmodellen og ved hjelp av dĂ¸gngrader. â&#x20AC;&#x201C; Westberg er godt fornĂ¸yd med fĂ´renhetskonsentrasjonen. Han viser blant annet til en hĂ¸y opptaksindeks pĂĽ andreog tredjeslĂĽtten og 19,9 prosent protein. TĂ¸rrstoffet er noe hĂ¸yere enn planlagt, men det er vanskelig ĂĽ styre tĂ¸rrstoffet i en travel hĂ¸steperiode med godt og drivende vĂŚr, sier Kiserud. MYE FĂ&#x201D;R

Westberg har vekt pĂĽ fullfĂ´rvogna og har gode muligheter til ĂĽ regne ut avlingsnivĂĽet pĂĽ de ulike slĂĽttene. Dette gjĂ¸res ut i fra ballevekter, analyser av tĂ¸rrstoffinnholdet og fĂ´renhetskonsentrasjonen.

â&#x20AC;&#x201C; FĂ¸rsteslĂĽtten ga cirka 375 fĂ´renheter per dekar, andreslĂĽtten 200 fĂ´renheter per dekar og tredjeslĂĽtten 210 fĂ´renheter per dekar. Totalt fikk Westberg nĂŚrmere 800 fĂ´renheter per dekar, som tilsier et godt avlingsĂĽr i Ă&#x2DC;stfold, pĂĽpeker Kiserud. BLE SPIST OPP

FĂ´rmaisen ble hĂ¸stet 12. oktober. Dessverre ble det ikke store avlinga, fordi kaier og krĂĽker spiste pĂĽ spirene pĂĽ sommeren. Selv om Westberg gjorde sitt beste for ĂĽ skremme bort fuglene, mĂĽtte han sĂĽ halve arealet pĂĽ nytt i midten av

I mĂĽl: Jens Erik Westberg har nĂĽdd mĂĽlet om 9Â 200 EKM per ĂĽrsku.

juni. Etter den dĂĽrlige sesongen vurderer nĂĽ Westberg ĂĽ gĂĽ bort i fra maisen.

Hornes Samdrift

Beliggenhet: Skjeberg Melkekvote: 620 000 liter Antall ĂĽrskyr: 70 AvdrĂĽtt: 9 200 liter EKM per ĂĽrsku Middel celletall: 176Â 000 Fruktbarhetsstatus: 71 KraftfĂ´rforbruk per 100 liter melk: 26 kilo Slaktedyr: Slakter 26 kyr i ĂĽret

Livdyrsalg: Selger oksekalver nĂĽr de er tre mĂĽneder Antall slĂĽtter: Tre Dyrka mark: 600 dekar, hvorav 340 dekar leies. Beites pĂĽ 185 dekar. FjorĂĽrets mĂĽl: Moderat Ă¸kning av avdrĂĽtten til 9Â 200 EKM per ĂĽrsku. Ă&#x2DC;kt grovfĂ´ropptak og reduksjon av kraftfĂ´r.

%25* 0$6.,1 $16 %(*<11 c 3/$1/(**( 75(6.,1*(1 $//(5('( 1c 029$ VNMÂ UHERUGVYRJQ

=,(*/(5 YHUWLNDONQLY 5LVWHUIRUOHQJHUH $OIDVnOG 5,&+$5' :(67(51 ODQGEUXNVKHQJHU

029$ VWRUEDOOHYRJQ

$*5,0(& NRUQWÂĄUNH 9L VHOJHU RJVn

ZZZ ERUJ PDVNLQ QR 7OI 0RE 38

Norsk Landbruk 03/11

Utmerket kvalitet

Eidemsmoen Samdrift DA

FornĂ¸yd gĂĽrdbruker: Per-Fredrik Bang, daglig leder i Eidemsmoen Samdrift, har oppnĂĽdd produksjonsmĂĽlene fra 2010.

VEGA: Selv om vekstsesongen var sein i Nordland, fikk Eidemsmoen Samdrift en hĂ¸y fĂ´renhetskonsentrasjon ved ĂĽ hĂ¸ste tidlig. Tidlig slĂĽtt bidrar til ĂĽ Ă¸ke fĂ´renhetskonsentrasjon, men reduserer den totale avlinga. Eidemsmoen Samdrift valgte ĂĽ starte tidligere enn de aller fleste i lokalmiljĂ¸et, for ĂĽ bedre grovfĂ´rkvaliteten fra i fjor. FLINKE GĂ&#x2026;RDBRUKERE

IfĂ¸lge Knut Alsaker, rĂĽdgiver i Helgeland LandbruksrĂĽdgiving, traff samdrifta blink i 2010. FjorĂĽrets grovfĂ´rkvalitet ble mye bedre enn de Ă¸vrige ĂĽrene, takket vĂŚre tidlig slĂĽtt.

â&#x20AC;&#x201C; FĂ¸rsteslĂĽtten ble tatt 18. juni, mens andreslĂĽtten ble tatt 10. august. FEm pĂĽ fĂ¸rsteslĂĽtten var 0,95, mens andreslĂĽtten viste 0,96. Den tidlige slĂĽtten har gjort det mulig ĂĽ oppnĂĽ fjorĂĽrets mĂĽl om FEm bedre enn 0,92. Sammenlignet med tidligere ĂĽr, er dette en stor forbedring. Den neste utfordringen kan bli ĂĽ fĂĽ nok struktur i vomma, pĂĽpeker Alsaker.

Beliggenhet: Vega Melkekvote: 557 500 liter Antall ĂĽrskyr: 63,4 AvdrĂĽtt: 7 200 liter EKM per ĂĽrsku Middel celletall: 128 000 Fruktbarhetsstatus: 78 KraftfĂ´rforbruk per 100 liter melk: 30 kilo Antall slakt i ĂĽret: 72 Slaktetilvekst okser: 530 gram Antall slĂĽtter: To Dyrka mark: 700 dekar, hvorav 300 dekar leies FjorĂĽrets mĂĽl: Bedre grovfĂ´rkvaliteten for ĂĽ nĂĽ en avdrĂĽtt pĂĽ 8Â 000 liter per ĂĽrsku. Fylle melkekvota og Ă¸ke tilveksten til 580 gram per dag.

mulig energi til dyra gjennom kvalitetsgrovfĂ´r og minst mulig bruk av kraftfĂ´r, rĂĽder Alsaker.

NOK FORTĂ&#x2DC;RKING

FORETREKKER HUSDYRGJĂ&#x2DC;DSEL

Eidemsmoen Samdrift bĂ¸r fortsette ĂĽ ha is i magen fra slĂĽtt til hĂ¸sting. Hvis de fĂĽr enda mer vann ut av graset, vil det bli mindre vann ĂĽ transportere, og mer fĂ´r i hver ball. Registreringer fra sommeren viste at tĂ¸rrstoffprosenten inne i grasstrengen var 20 prosent etter 24 timer. PĂĽ toppen av grasstrengen var tĂ¸rrstoffprosenten 30. â&#x20AC;&#x201C; Samdrifta har mye dyrket areal og bĂ¸r hele tiden tenke kvalitet. MĂĽlet bĂ¸r vĂŚre ĂĽ fĂĽ mest

Samdrifta optimaliserer bruken av husdyrgjĂ¸dsel for ĂĽ bedre gjĂ¸dselĂ¸konomien. â&#x20AC;&#x201C; Fordelen til samdrifta er den lette jorda. UtkjĂ¸ring av husdyrgjĂ¸dsel gĂĽr gjerne bra om vĂŚret ikke er optimalt. De har tidligere brukt Vega timotei, men er i ferd med ĂĽ gĂĽ over til Grindstad timotei. Denne klarer seg godt i omrĂĽdet og gir bedre avlinger enn Vega. Overvintringa er heller ikke dĂĽrligere, konkluderer Alsaker.

7PaP[S 1YTaZTb 4UcU 0B

Ryggeveien 260 - 1580 Rygge - Tlf: 69 23 29 70 Faks: 69232975 - post@hbe.no - www.hbe.no

NYE LOKALER, NYTT TELEFON OG FAX NR, MEN DE SAMME GODE KVALITETSPRODUKTENE!

Monosem MS er presisjonsmaskinen velegnet for gulrot, kĂĽlrot, salat, lĂ¸k og andre grĂ¸nnsaker. Maskinen er robust, presis og kan utstyres for ditt behov. Ta kontakt for informasjon!

Bauer har et komplett produktspekter av vanningsvogner fra 40mm til 140mm slange gjennom modellene AutoRain, Rainboy, Rainstar-TX, Rainstar-T og Rainstar-E. Dette er kvalitetsvogner med varm galvanisert trommel og undervogn, noe som sikrer en lang levetid og sikker bruk! Kontakt oss for et godt tilbud!

Norsk Landbruk 03/11

Nøkkeldata: Jordarbeidings- og ugrasredskap I skuddet: Fuktig jord, fusarium og mykotoksiner er noen av grunnene til at plogen igjen er interessant for norske bønder.

Ny interesse for plogen Etter at redusert jordarbeiding har vært i skuddet noen år, skjøt plutselig salget av ploger fart igjen i 2010. TEKST OG FOTO: Dag Idar Jøsang, dag.josang@tunmedia.no

I 2009 ble det rapportert om 74 solgte vendeploger i bransjestatistikken til Traktor- og Landbruksmaskin-Importørenes Forening (TLIF). Trenden sa redusert jordarbeiding, og salget av ploger stoppet nesten opp. Så snudde det igjen. I 2010 meldte medlemmene i TLIF om at de hadde solgt til sammen 166 ploger, altså flere enn dobbelt så mange som året før. Rikelig med nedbør som førte til at 2010 var et bra år for pløying, og et tilsvarende dårlig for redusert jordarbeiding, er en mulig forklaring til at plogen fikk sin renessanse i fjor. En annen forklaring kan være at flere kornbønder har fått erfaring med fusarium og mykotoksiner, og dermed sverger til den tradisjonelle plogen igjen. Hvorom det er rett eller galt strides de lærde, og tallene sier heller ikke noe om hvor

stor andel Kverneland sin Ecomat hadde av de solgte plogene. Uansett er det flere plogimportører som forteller den samme historien: Norske gårdbrukere har fattet ny interesse for plogen det siste året. – Vi solgte flere ploger i fjor enn noen gang de siste ti årene, forteller en maskinhandler. I fjor slåss Agrolux, Kuhn, Kverneland, Lemken, Vogel & Noot, Øverum og den relativt ferske nykommeren Unia om norske plogkunder. Siden Agro Dynamica ikke er med i TLIF inngår ikke deres salgstall i statistikken, men de er til gjengjeld med i Norsk Landbruks nøkkeldataoversikt over jordarbeidings- og ugrasredskap.

Lena Maskin uteble I forrige nummer av Norsk Landbruk hadde vi nøkkeldata over vanningsmaskiner. En feil fra vår side førte til at Ocmis vanningsmaskiner, som Lena Maskin er importør for, ikke ble med i disse nøkkeldataene. Vi beklager dette. Du finner de komplette nøkkeldataene på våre nettsider: www.norsklandbruk.no.

Nøkkeldata: Jordarbeidings- og ugrasredskap – bla om!

Se vår store oversikt over jordarbeidings- og ugrasredskap på de 13 neste sidene. Norsk Landbruk 03/11

Nøkkeldata: Jordarbeidings- og ugrasredskap Teigploger Typebetegnelse

Størrelse

Pris kr

Vekt kg

Skummeutstyr, type

Steinutløser, type

Mont. T=3-pkt. S=semimont.

Variab. arb.br. H=Hydr. M=Mek.

Skumfjøl eller forplog " " "

Hydr. Hydr. Hydr. Mek. Mek. Mek.

T T T T T T

M M M M M M

Skumfjøl/ forplog " "

Bladfjør helautomat. " "

T T

H H

WE-MA FABER skumplog (Westreng Maskinforretning A/S, 1940 Bjørkelangen) KM 8 8-skjærs 48 345 630 KM 10 10-skjærs 52 514 720 KM 12 12-skjærs 59 565 840

Mek. Mek. Mek.

T T T

ØVERUM (Lantmännen Maskin AS, Postboks 157, 2051 Jessheim) CT 3975 H-XL-FJ 3x14,16,18" 83 500 660 CT 4975 H-XL-FJ 4x14,16,18" 98 500 850

forplog valgfritt

Hydr. justb. Hydr. justb.

T T

M M

Skumfjøl eller forplog " " " " " " " "

Brytebolt " Hydr. " " " " " " " "

T T T T T T T T T T T

M M M M H H H M M H H

Skumfjøl eller forplog " "

Hydr. " " " "

S S S S S

M M H H H

3forpl.,1rullekn. 4forpl.,1rullekn. 3forpl.,1rullekn. 4forpl.,1rulllekn. 5forpl.,1rullekn . 3forpl.,1rullekn. 4forpl.,1rullekn. 5forpl.,1rullekn. 3forpl.,1rullekn. 4forpl.,1rullekn. 5forpl.,1rullekn. 2forpl.,skjærekn. 3forpl.,skjærekn. 4forpl.,skjærekn. 5forpl.,1rullekn. 6forpl.,1rullekn. 5forpl.,1rullekn. 6forpl.,1rullekn.

Skjærebolt " " " " Hydr. " " " " " " " " " " " "

T T T T T T T T T T T F F F T T T T

M M H H H M M M H H H M M M H H H H

Skumfjøl/ forplog

Bladfjør T helautomatisk T

M M

AGROLUX (Westreng Maskinforretning A/S, 1940 Bjørkelangen) MT 3 3-skjærs 44 220 660 MT 4 4-skjærs 60 830 850 MT 5 5-skjærs 67 430 1 025 MS 3 3-skjærs 34 110 570 MS 4 4-skjærs 48 400 725 MS 5 5-skjærs 57 200 870 KVERNELAND automatplog med kropp nr. 8 (Felleskjøpet) fra kr AB 85 2-skjærs 38 720 425 AB 85 AB 85

3-skjærs 4-skjærs

55 370 68 090

580 750

KUHN vendeploger (Eikmaskin A/S, Boks 61 Grefsen, 0409 Oslo) MM1223ET759SKAC 3x14,16,18” 81 900 920 MM1224T759SKAC 4x14,16,18” 96 700 1 130 VM123ET7590SKAC 3x12”-18” 112 100 1 050 VM124T7590SKAC 4x12”-18” 131 800 1 280 VM125T7590SKAC 5x12”-18” 158 100 1 600 MM1223EH759SKAC 3x14,16,18” 114 600 1 029 MM1224H759SKAC 4x14,16,18” 134 200 1 270 MM1225H759SKAC 5x14,16,18” 172 500 1 640 VM123EH7590SKAC 3x12”-18” 131 400 1 210 VM124H7590SKAC 4x12”-18” 154 300 1 460 VM125H7590SKAC 5x12”-18” 182 200 1 820 FMM152EHSKAC 2x14,16,18” 98 300 720 FMM153EHSKAC 3x14,16,18” 125 800 950 FMM154EHSKAC 4x14,16,18” 153 300 1 180 VM155EH8090SKAC 5x12”-18” 195 300 1 880 VM156H8090SKAC 6x12”-18” 219 400 2 320 VM185EH8096SKAC 5x12”-19” 212 100 2 385 VM186H8096SKAC 6x12”-19” 233 300 2 660 Alle priser er veil. Alle ploger kan leveres med VL-stripekropp, som er velegnet i klebrig jord. KVERNELAND vendeplog med kropp nr. 28/8 (Felleskjøpet) fra kr 150S 85 3-skjærs 87 970 980 150S 85 4-skjærs 111 770 1205 42

Norsk Landbruk 03/11

Std. 1 rullekniv. Mek. reg. av får- og arb.br. Std. 1 rullekniv. Hydr. reg. av får- og arb.br. Plognøkler alle mod. Arb.br.: 2,4 m Arb.br.: 3,0 m Arb.br.: 3,6 m

Vendeploger AGROLUX (Westreng Maskinforretning A/S, 1940 Bjørklangen) RS 3975 3-skjærs 84 370 705 RS 4975 4-skjærs 103 400 875 MRT 3975 3-skjærs 113 850 980 MRT 4975 4-skjærs 145 970 1 222 MRWT 3875 3-skjærs 124 080 1 100 MRWT 4875 4-skjærs 156 420 1 330 MRWT 5875 5-skjærs 181 390 1 540 HRT 4975 4-skjærs 153 780 1 350 HRT 5975 5-skjærs 175 340 1 530 HRWT 4975 4-skjærs 172 590 1 550 HRWT 5975 5-skjærs 196 020 1 875 Semimonterte: SRT 5975 5-skjærs 225 170 2 300 SRT 6975 6-skjærs 254 100 2 500 HSRT 51080 5-skjærs 240 900 2 700 HSRT 61080 6-skjærs 269 940 2 900 HSRT 71080 7-skjærs 367 400 3 100

Pris reservespiss og skjær/Merknader

Std. i prisen er fjærende rulleskjær, gummihjul og hydr. sidereg.

Typebetegnelse

Størrelse

150S 100 3-skjærs 150S 100 4-skjærs EM 85 3-skjærs EM 85 4-skjærs EM 85 5-skjærs EM 100 4-skjærs EM 100 5-skjærs ES 85 3-skjærs ES 85 4-skjærs ES 85 5-skjærs ES 100 3-skjærs ES 100 4-skjærs ES 100 5-skjærs Ecomat 65-200 5-skjærs Ecomat 65-200 6-skjærs Ecomat 65-200 7-skjærs Ecomat 65-200 8-skjærs Ecomat vendeplog med integrert packomat: Ecomat 65-200 6-skjærs Ecomat 65-200 7-skjærs Ecomat 65-200 8-skjærs

Pris kr

Vekt kg

Skummeutstyr, type

Steinutløser, type

Mont. T=3-pkt. S=semimont.

Variab. arb.br. H=Hydr. M=Mek.

90 260 114 760 105 470 132 350 156 680 133 340 158 300 121 070 150 140 176 740 125 250 155 430 183 000 149 880 161 180 172 490 191 440

1015 1240 1 040 1 390 1 550 1 450 1 630 1 200 1 390 1 700 1 245 1 450 1 780 1 460 1 570 1 680 1 810

Skumfjøl/ forplog " " " " " " " " " " " Skumfjøl " " "

2 170 2 320 2 530

" " "

T T T T T T T T T T T T T T T T T " T T T

M M

220 060 230 170 222 880

Bladfjør helautom. " " " " " " " " " " " " " " " " " " "

M/H M/H M/H M/H M/H M/H H H H H H H H

Pris reservespiss og skjær/Merknader

Std.: Skumkniv, dybdehjul, Quick Fit spisser.

Std.: Dybdehjul, Quit Fit spisser og integr. packomat pakker m/ dobbelvalse, frontharv, dobbel etterharv og joystickstyring.

LEMKEN (Lemken GmbH & Co, Bäck Backgården S, SE-522 92 Tidaholm, Sverige. Forhandlere: Torp Maskin, 3178 Våle, Heen Landbruksverksted, 1880 Eidsberg, TH Teknikk AS, 2340 Løten, Harald Grønvold AS, 1400 Ski, NT Maskin AS, 7713 Steinkjer) Lemken Opal 6X 4-skjærs 1 235 Forplog/skumfjøl Mek. T Lemken Opal 7X 3-5-skjærs 1 050 " " T Lemken Opal 8X 4-6-skjærs 1 575 " " T Lemken EuroDiamant 8 5-7-skjærs 2 450 " " S Lemken EuroDiamant 10 5-9-skjærs 2 950 " " S Lemken VariDiamant 10 5-9-skjærs 3 100 " " S Lemken Juwel 8 3-6-skjærs 1 500 " Hydr. T Hybridplog: VariTansanit 8T 6-7-skjærs 2 850 Forplog/skumfjøl Hydr. T/S UNIA vendeploger m/ steinutløsere (Agro Dynamica AS, Tromsnesv. IBIS MS 3 3-skjærs 63 990 960 IBIS MS 4 4-skjærs 72 990 1 170 IBIS LS 3+ 3-skjærs 65 990 1 000 IBIS LS 3+1 4-skjærs 74 990 1 230 IBIS XLS 3+ 3-skjærs 69 990 1 330 IBIS XLS 3+1 4-skjærs 79 990 1 540 IBIS XXLS vario 4 4-skjærs 88 990 1 620 IBIS XXLS vario 5 5-skjærs 98 990 1 820 VIS LS 4+ 4-skjærs 115 990 2 460 VIS LS 5+ 5-skjærs 132 990 2 740 VIS LS 5+1 6-skjærs 146 990 3 010 VIS XLS 6+ 6-skjærs 168 990 3 175 VIS XLS 7+ 7-skjærs 183 990 3 515 VIS XLS 7+1 8-skjærs 199 990 3 800 VIS MXS 8+1 9-skjærs 211 990 3 800 VOGEL & NOOT (Lena Maskin A/S, 2870 Dokka) M 850/3 3-skjærs M 850/3ST 3-skjærs 82 900 M 850/4 4-skjærs M 850V/4ST 4-skjærs 129 900 XM850V/4ST 4-skjærs 139 900 XMS850V/5ST 5-skjærs 179 500 Andre modeller på forespørsel

T T T T T T T T S S S S S S S

M 13-15-17" M 13-15-17" M 13-15-17" M 13-15-17" M 15-17-19" M 15-17-19" H 15>20" vario H 15>20" vario M 15-17-19" M 15-17-19" M 15-17-19" M 15-17-19" M 15-17-19" M 15-17-19" M 15-17-19"

UNIA IBIS og VIS: - Rulleskjær bakre kropp standard - Forplog isf. skumfjøl tillegg - Rulleskjær flere kropper tillegg - Stripekropp tillegg - Kniver tillegg

Ekstra " " " " "

Brytebolt Bladfjær aut. Brytebolt Bladfjær aut. Hydr. aut. "

T T T T T T

M M M H/minnesyl. " "

Prisen er komplett plog

ØVERUM (Lantmännen Maskin AS, Postboks 157, 2051 Jessheim) CX 3975 H-XL-KFJ 3x14,16,18" 122 600 1 060 CX 4975 H-XL-KFJ 4x14,16,18" 142 000 1 280

Skumfjøl/ forplog

Hydr. justerbar

T T

M M

CX 3975 H-XL-FJ CX 4975 H-XL-FJ VFCX 4975 H-XL-KFJ VFCX 5975 HP-XL-KFJ VFCX 4975 H-XL-FJ VFCX 5975HP-XL-FJ

" " " " " "

T T T T T T

M M H H H H

Std. i prisen er fjærende rulleskjær bak + knivristel (KFJ)+ bærehjul + hydr. sidereg. Std. i prisen er fjærende rulleskjær (FJ) + bærehjul Std. i prisen er fjærende rulleskjær bak + knivristel (KFJ) + bærehjul Std. i prisen er fjærende rulleskjær (FJ) + bærehjul

3x14,16,18" 4x14,16,18" 4x12-20" 5x12-22" 4x12-20" 5x12-22"

132 100 156 200 161 300 205 900 175 800 228 200

725 965 885 1 365 1 400 1 700

14, 2634 Fåvang) Skumfjøl inkl. Bladfjær " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " "

M/H M/H M/H M M H M/H

1 060 1 280 1 370 1 570 1 370 1 570

" " "

Norsk Landbruk 03/11

Nøkkeldata: Jordarbeidings- og ugrasredskap Typebetegnelse Semimonterte: CVL 5975 H-XL-KFJ CVL 6975 H-XL-KFJ Frontmonterte: FX 21075 XL-KN FX 31075 XL-KN

Størrelse

Pris kr

Vekt kg

Skummeutstyr, type

Steinutløser, type

Mont. T=3-pkt. S=semimont.

Variab. arb.br. H=Hydr. M=Mek.

Pris reservespiss og skjær/Merknader

5x14,16,18" 6x14,16,18"

238 100 265 500

2 100 2 450

Skumfjøl/ forplog

Hydr. justerbar

S S

M M

Std. i prisen er fjærende rulleskjær bak + knivristel (KFJ)

2x16,18,20" 3x16,18,20"

134 900 165 300

990 1 210

" "

T-front T-front

M M

Std. i prisen er knivristel (KN) + hjul

Pris kr

Arbeidsbredde m

Antall seksjoner

Antall bjelker

Transportbredde m

Merknader

3 3 3 3 3

1,90 1,90 1,90 1,90 2,10

Transportfester på alle unntatt 2,5 m " "

3 3

2,40 2,40

3 3 3 3 3 3 3 3

2,50 1,80 2,48 2,48 2,48 2,48 2,48 2,48

Slodder Typebetegnelse

BÆKKEVOLDS slodder (Bækkevold A/S, 2350 Nes på Hedmark) Hele slodder 17 800 3,00 1 m/ 2 vinkelstål 20 700 3,50 1 23 600 4,00 1 Tredelt m/ 2 vinkel34 300 4,00 3 stål og hydr. syl. for 36 900 4,50 3 oppslag under transp. Slepeslodder 4,00 3 m/ strupeventil + hjul 59 300 5,00 3 FURUSETH slodder (Gustavsen & Slemdal A/S, 2050 Jessheim) 250 17 900 2,50 1 300 20 400 3,00 1 400 35 500 4,00 3 500 39 900 5,00 3 600 47 500 6,00 3 400 S 55 250 4,00 3 500 S 62 300 5,00 3 600 S 65 000 6,00 3

3-pkt. løft. " Triangel el. HMV-tårn m/ 3-pkt. er std. " " Slepedrag og transporthjul. " "

GLOBUS (Globus Mek. Produkter A/S, Boks 10, 2381 Brumunddal. Forhandler: A-K maskiner, 2040 Kløfta) GGB 3000 27 000 3,00 1 3 3,00 Den bakre branden er bygd av en slepende justerbar tinderekke, GGB 4000 30 000 4,00 1 3 4,00 som slipper stein gjennom uten at slodden løftes. Ekstrautstyr: Innsveiset Triangel-kobling og hydr. reg. av bakre sloddeplanke

Tromler Typebetegnelse

Pris kr

Arbeidsbredde m

Transportbredde m

Antall ringer

DALBO ringtromler (Westreng Maskinforretning AS, 1940 Bjørkelangen) Maxi Roll: 5,3 m 94 100 5,30 2,50 109 5,3 m 110 600 5,30 2,50 109 5,3 m 85 700 5,30 2,50 55 6,3 m 105 300 6,30 2,50 129 6,3 m 118 300 6,30 2,50 129 6,3 m 96 200 6,30 2,50 63 Tromlene lev. opp til 12,3 m bredde Minimax Std.: 4,5 m 54 900 4,50 2,30 91 4,5 m 62 600 4,50 2,30 91 4,5 m 62 600 4,50 2,30 45 6,3 m 68 100 6,30 2,40 129 6,3 m 76 400 6,30 2,40 129 6,3 m 76 400 6,30 2,40 63 Alle mod. kan lev. med hydr. planke/skorperiver

Ringdiam. cm

Vekt kg

Merknader

55 60 53 55 60 53

3 020 3 790 2 290 3 600 4 560 2 660

Cambridge " Crosskill Cambridge " Crosskill

45 50 53 45 50 53

1 785 2 075 1 800 2 490 3 010 2 485

Cambridge " Crosskill Cambridge " Crosskill

2 075 2 075 2 490 2 490 2 900 2 900 4 000

Cambridge-ringer Crosskill-ringer Cambridge-ringer Crosskill-ringer Cambridge-ringer Crosskill-ringer Cambridge-ringer Hydraulisk sloddeplanke kan leveres til alle mod.

EVERS - MARSK STIG (Lena Maskin AS, 2870 Dokka/Aase Landbruk AS, 4392 Sandnes) Concorde 460 S 64 400 4,60 2,50 53 Concorde 460 S 62 800 4,60 2,50 53 Concorde 530 S 73 450 5,30 2,50 53 Concorde 530 S 70 950 5,30 2,50 53 Concorde 630 S 81 860 6,30 2,50 53 Concorde 630 S 79 000 6,30 2,50 53 Concorde 630 SS 104 350 6,30 2,50 62

Norsk Landbruk 03/11

Typebetegnelse

Pris kr

Arbeidsbredde m

Transportbredde m

Antall ringer

Ringdiam. cm

Vekt kg

GLOBUS (Globus Mek. Produkter AS, Boks 10, 2381 Brumunddal. Forhandler: A-K maskiner, 2040 Kløfta) M 5047 T 19 900 2,57 2,72 47 50 960 M 5054 T 22 900 3,03 3,25 54 50 1 120 Ekstrautstyr: Triangelkobling GRS 450 62 000 4,50 2,40 83 50 2 020 GRS 540 67 000 5,40 2,40 88 50 2 340 GRS 610 72 000 6,10 2,40 89 50 2 520 GRS 450CR *) 89 000 4,50 2,40 43 50 1 620 GRS 540CR *) 99 500 5,40 2,40 51 50 1 900 *) Ekstrautstyr: Justerbare doble skorperivere HE-VA tromler (Eikmaskin A/S, Boks 61 Grefsen, 0409 Oslo) 3-punktsmont.: 63073-45 18 400 2,60 2,60 63073-51 21 600 2,60 2,60 63074-45 21 600 3,00 3,00 63074-51 25 200 3,00 3,00 Vip-roller slep. Egne bærehjul og hydr. omstilling transport/arbeidsstilling: 63060-45 37 000 3,30 2,20 63061-45 40 100 3,70 2,20 63062-45 43 300 4,10 2,20 63063-45 48 400 4,50 2,20 63060-51 42 100 3,30 2,20 63061-51 43 900 3,70 2,20 63062-51 47 600 4,10 2,20 63063-51 51 600 4,50 2,20 64064-51 63 800 5,40 2,20 Tip-roller slep. Egne bærehjul og hydr. omstilling transport/arbeidsstilling: 63053-45 52 400 4,50 2,22 63053-51 56 900 4,50 2,22 63054-45 64 500 5,40 2,20 63054-51 69 900 5,40 2,20 63055-45 69 600 6,30 2,46 63055-51 81 000 6,30 2,46 63080-62 96 700 6,30 2,46 63082-62 111 800 7,30 2,46 63081-62 129 100 8,20 2,46 Tip-roller m/ Crosskill-ringer: 63053-53 56 900 4,50 2,22 63054-53 69 900 5,40 2,20 63055-53 79 900 6,30 2,46 63058-53 94 300 7,30 2,46 63056-53 110 500 8,20 2,46 63059-53 135 800 9,50 2,46 Alle priser er veil.

3,00 3,50 4,00 3,00 3,50 4,00 3,00 3,50 4,00 4,20 5,00 6,50 4,20 5,00 6,50 4,20 5,00

3,00 3,50 4,00 3,00 3,50 4,00 3,00 3,50 4,00 2,50 2,50 2,50 2,50 2,50 2,50 2,50 2,50

1-felt trommel for trepunkt mont.

3-felt hydr. m/ Cambridge-ringer

3-felt hydr. m/ Crosskill-ringer og fjærslodd

47 47 55 55

45 51 45 51

790 930 900 1 060

63 71 79 87 63 71 79 87 105

45 45 45 45 51 51 51 51 51

1 330 1 450 1 585 1 710 1 425 1 555 1 695 1 830 2 170

87 87 105 105 123 123 123 141 157

45 51 45 51 45 51 62 62 62

1 796 2 040 2 215 2 510 2 560 2 930 3 790 4 280 4 790

45 54 63 72 80 95

53 53 53 53 53 53

1 905 2 350 2 746 3 340 3 620 4 395

50-53 51 50-53 51

2 760 2 220 3 120 2 450

Hydr. Crossboard standard " " "

55 55 55 55 55 55 55 55 55 55 55 55 55 55 55 55 55

1 600 1 850 2 100 1 850 2 050 2 250

Inkl. system disc " " " " " Inkl. system disc/crossboard og slepedrag " " Inkl. system disc " " Inkl. system disc/crossboard " " Inkl. system disc "

UNIA GNIOT (Agro Dynamica AS, Tromsnesv. 14, 2634 Fåvang) Gniot 5,2 m Cambridge 81 990 5,20 3,00 Gniot 5,2 m Crosskill 72 990 5,20 3,00 Gniot 6,2 m Cambridge 90 990 6,20 3,00 Gniot 6,2 m Crosskill 84 990 6,20 3,00 VÄDERSTAD (Felleskjøpet) Carrier: fra kr CR 300 stålring 130 970 CR 350 stålring 149 870 CR 400 stålring 159 510 CR 300 gummiring 136 110 CR 350 gummiring 155 870 CR 400 gummiring 166 340 CR 300 gummiring 165 240 CR 350 gummiring 185 840 CR 400 gummiring 197 140 CR 420 stålring 276 370 CR 500 stålring 314 430 CR 650 stålring 380 100 CR 420 stålring 326 640 CR 500 stålring 373 560 CR 650 stålring 449 830 CR 420 gummiring 326 640 CR 500 gummiring 373 560

Merknader

22 26 30 22 26 30 22 26 30 32 40 52 32 40 52 32 40

4 000 4 850 6 100 4 600 5 400 6 800

Tip-roller kan også utstyres med hydr. springboard i front

Store Cambridge-ringer med 62 cm diameter

Norsk Landbruk 03/11

Nøkkeldata: Jordarbeidings- og ugrasredskap Typebetegnelse

Pris kr

Arbeidsbredde m

Transportbredde m

Antall ringer

Ringdiam. cm

Vekt kg

Merknader

CR 650 gummiring CR 420 gummiring CR 500 gummiring CR 650 gummiring Rollex: RX 450 RX 510 RX 620 RX 450 RX 510 RX 620 Rexius: RS 650 RS 820 RS 940 RS 1020 RS 650 RS 820 RS 940 RS 1020 RS 650 HD RS 820 HD RS 940 HD RS 650 HD RS 820 HD RS 940 HD

449 830 372 350 425 850 523 070

6,50 4,20 5,00 6,50

2,50 2,50 2,50 2,50

52 32 40 52

55 55 55 55

72 230 75 680 80 730 109 710 114 870 122 950

4,50 5,10 6,20 4,50 5,10 6,20

2,30 2,80 2,80 2,30 2,80 2,80

78 88 108 78 88 108

48 48 48 48 48 48

1 700 2 000 2 400 2 000 2 340 2 800

Alle RX-tromler lev. valgfritt med Cambridge- eller Crosskill-ringer.

121 730 151 540 164 320 187 620 168 310 209 280 225 090 251 760 150 640 208 890 228 960 197 220 208 380 289 730

6,50 8,20 9,40 10,2 6,50 8,20 9,40 10,2 6,50 8,20 8,20 6,50 8,20 9,20

2,50 2,50 2,50 2,50 2,50 2,50 2,50 2,50 2,50 2,50 2,50 2,50 2,50 3,50

112 124 164 176 112 124 164 176 112 144 164 112 144 164

48 48 48 48 48 48 48 48 55 55 55 55 55 55

3 150 3 950 4 300 4 500 3 670 4 640 5 060 5 290 4 110 5 400

Alle RS-tromler lev. valgfritt med Cambridge- eller Crosskill-ringer.

Pris kr

Arbeidsbredde m

Ant. seksjoner

Vekt kg

Tindetype/ Ant. tinder

Etterharv ja/nei

Mont. T=3-pkt. S=Semimont.

Merknader

1 3 1 1 1 1 1 2 2 2

1 477 1 860 1 700 1 900 2 050 2 000 2 500 2 240 2 350 4 300

Tinder/11 Tinder/14 Skåler/24 Skåler/28 Skåler/32 Skåler/24 Skåler/32 Skåler/32 Skåler/44 Skåler/44

Stavpakkervalse " " " Kileringsvalse " Stavpakkervalse "

T T sammenleggb. T T T S S S S S

Lev. enten med brytebolt, steinsikring el. fjærende steinutløser Lev. std. med lysutstyr, Ø 580 mm, kileringsvalse " Lev. std. med lysutstyr, Ø 800 mm Lev. std. med lysutstyr, Ø 800 mm Lev. std. med lysutstyr, Lev. std. med lysutstyr, kileringshjul Ø 800mm

235 376 438 469

Vendbare kryss " " "

T T T T

Hydr. sammenfelling

Inkl. system disc Inkl. system disc/crossboard " "

4 630 5 920

Inkl. system crossboard " "

Inkl. system crossboard " " " Cambridge HD-ringer " " Inkl. system crossboard " "

Harver Typebetegnelse K U LT I V AT O R E R : AMAZONE kultivatorer Cenius 3002 Special Cenius 4002 Special Catros 3001 Catros 3501 Catros 4001 Catros 3001 T Catros 4001 T Catros 4002-2 T Catros 5002-2 T Catros 5500

(A-K maskiner, 2040 Kløfta) 64 700 3,00 118 400 4,00 92 900 3,00 109 400 3,50 120 000 4,00 137 600 3,00 169 100 4,00 228 100 4,00 240 400 5,00 324 700 5,50

ASE mose- og gjødselharv (Aase Landbruk, 4323 Sandnes) 3m 8 950 3 3 4m 10 100 4 3 5m 11 700 5 3 5m 15 000 5 3

DAL-BO DINCO kultivatorer/skålgrubber (Westreng Maskinforretning A/S, 1940 Bjørkelangen) D 300 NSH 87 700 3,00 1 1 250 Gåsefot/7 D 380 NSH 114 000 3,80 1 1 510 Gåsefot/9 D 470 NSH 155 600 4,70 3 2 285 Gåsefot/11 D 560 NSH 203 500 5,60 3 2 575 Gåsefot/13 HE-VA Mega-Dan (Eikmaskin A/S, Boks 61 Grefsen, 0409 Oslo) 372-4100 65 200 3,00 1 375-2410 96 800 3,00 1 374-3850 91 300 3,85 1 375-4385 135 000 3,85 1 374-3851 114 000 3,85 3 375-4386 157 700 3,85 3 374-4700 130 700 4,70 3 1) 375-4700 182 600 4,70 3 1) Alle priser er veil. HE-VA Disc-Roller (Eikmaskin A/S, Boks 61 Grefsen, 63091-60 132 000 3,00 63096-60 137 700 3,50 63092-60 191 900 4,00 46

Norsk Landbruk 03/11

0409 Oslo) 1 1 2

Trommel " " "

T T T T

NSH=Hydr. steinutløser

1 055 1 330 1 600 2 025 1 650 2 075 1 825 2 325

7 gåsefot/6 tallerk. 2) Ja 7 gåsefot/6 tallerk. 3) Ja 9 gåsefot/8 tallerk. 2) Ja 9 gåsefot/8 tallerk. 3) Ja 9 gåsefot/8 tallerk. 2) Ja 9 gåsefot/8 tallerk. 3) Ja 11 gåsefot/10 tallerk. 2) Ja 11 gåsefot/10 tallerk. 3) Ja

T T T T T T T T

1) Har hydr. oppklapp som std. 2) Har brytebolter på tennene 3) Har fjærutløsning på tennene

2 080 2 395 3 220

25 ringer/22 tallerk. Nei 28 ringer/26 tallerk. Nei 34 ringer/30 tallerk. Nei

T T T

Pakkevalse std. på alle mod.

Flere modellalt. finnes - be om tilbud

HARDI - Din Sprøytespesialist

NAVIGATOR DELTA ALU

Int ro du ks jon sp 24m ris

Nyhet NAVIGATOR nå også med aluminiumsbom • Robust • Korrosjonsbestandig Introduksjonspris på et begrenset antall Kontakt din forhandler B185xH260 AUL NAVIGATOR.indd 1

HARDI NORGE A/S Dokken 14 • 2870 Dokka Tlf.: 61 11 11 00 • Fax: 61 11 16 60 hardi@hardi-no.com • www.hardi.no

07/02/11 08.44

Nøkkeldata: Jordarbeidings- og ugrasredskap Typebetegnelse 63093-60 63091-64 63096-64 63092-65 63093-65 63094-65 63095-65

Pris kr

Arbeidsbredde m

Ant.seksjoner

Vekt kg

Tindetype/ Ant. tinder

Etterharv ja/nei

226 400 149 700 167 800 226 600 260 200 308 200 400 000

5,00 3,00 3,50 4,00 5,00 6,00 8,00

2 1 1 2 2 3 3

3 750 2 630 2 945 3 680 4 300 6 290 7 700

42 ringer/38 tallerk. 24 ringer/22 tallerk. 28 ringer/26 tallerk. 34 ringer/30 tallerk. 42 ringer/38 tallerk. 54 ringer/50 tallerk. 70 ringer/64 tallerk.

Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei

Mont. T=3-pkt. S=Semimont. T S S S S S S

Merknader

Sleper kan påmont. springboard i front

KONGSKILDE Delta skålgrubber (Lantmännen Maskin AS, Postboks 157, 2051 Jessheim) HSF 300 U 103 000 3,00 1 1 073 7 og 6 HSF 300 UT 137 900 3,00 1 1 150 9 og 8

Ja Ja

T T/S

U = steinsikring+stavpakkevalse UT= steins.+doble tandemvalser

KVERNELAND stubbgrubber (Felleskjøpet) fra kr CLC 9 EVO 47 580 2,50 CLC 10 EVO 52 910 3,00 CLC 12 EVO 62 150 3,50 CLC 14 EVO 75 270 4,00

Tillegg " " "

T T T T

Etterharv: Ribbetrommel eller kombinasjon skålharv/ribbetrommel.

1 1 1 1

C/9 C/10 C/12 C/14

LEMKEN skålkultivator (Lemken GmbH & Co, Bäck Backgården S, SE-522 92 Tidaholm, Sverige. Forhandlere: Torp Maskin, 3178 Våle, Heen Landbruksverksted, 1880 Eidsberg, TH Teknikk AS, 2340 Løten, Harald Grønvold AS, 1400 Ski, NT Maskin AS, 7713 Steinkjer) Lemken Heliodor 3,0-12,0 1 el. 2 fra 825 24-96 Ja T/S Lemken Rubin 2,5-12,0 1 el. 2 fra 1 550 20-96 Ja T/S Kultivator: Lemken Smaragd 2,6-12,0 1 el. 2 fra 950 6-26 Ja T/S Lemken Karat 3,0-7,0 1 el. 2 fra 1 250 11-24 Ja T/S Lemken Kristall 3,0-12,0 1 el. 2 fra 1 300 6-26 Ja T/S MULTIVA DISC MASTER skålkultivator (Redskapsringen SA, Boks 1005, 1803 Askim) DM 300M 107 100 3,00 1 1 930 TS/23 DM 350M 122 600 3,50 1 2 110 TS/27 DM 400M 132 100 4,00 1 2 340 TS/31 DM 400T 253 700 4,00 2 4 200 TS/31 DM 500T 279 100 5,00 2 4 500 TS/39 DM 600T 300 800 6,00 2 4 900 TS/47 *) = Tannet skivetrommel bak på alle modeller. TS=Tannet skål

nei *) nei *) nei *) nei *) nei *) nei *)

T T T S S S

UNIA ARES skålharver (Agro Dynamica AS, Tromsnesv. 14, 2634 Fåvang) Unia Ares TL: TL 3,0 46 990 3,00 1 950/1150/1200 Skål Ø46 cm TL 4,0 54 990 4,00 1 1250/1450/1500 Skål Ø46 cm TL 4,5 hydr. oppklapp 103 990 4,50 2 2700/1900/2950 Skål Ø46 cm TL 6,0 hydr. oppklapp 123 990 6,00 2 3050/3250/3300 Skål Ø46 cm

nei nei nei nei

T T T T

Unia Ares TXL: TXL 3,0 TXL 4,0 TXL 4,5 hydr. oppklapp TXL 6,0 hydr. oppklapp

63 990 72 990 112 990 127 990

3,00 4,00 4,50 6,00

1 1 2 2

1320/1520/1570 Skål Ø56 cm 2100/2300/2350 Skål Ø56 cm 2950/3150/3200 Skål Ø56 cm 3400/3600/3650 Skål Ø56 cm

ja ja ja ja

T T T T

Unia Ares Semi: TLC 3,0 TLC 4,0 TLC 4,5 hydr. oppklapp TLC 6,0 hydr. oppklapp TXLC 3,0 TXLC 4,0 TXLC 4,5 hydr. oppklapp TXLC 6,0 hydr. oppklapp TXC 3,0 TXC 4,0

68 990 81 990 133 990 163 990 83 990 97 990 142 990 166 990 93 990 114 990

3,00 4,00 4,50 6,00 3,00 4,00 4,50 6,00 3,00 4,00

1 1 2 2 1 1 2 2 1 1

1 650 2 050

nei nei nei nei ja ja ja ja ja ja

S S S S S S S S S S

- Hydr. Crossboard, tillegg - Lift for såmaskin, tillegg

ja ja ja ja ja ja

S S S S S S

Unia Mars: - Ekstra dybdehjul tillegg - Hydr. dybdevalse tillegg - Lev. med ribbetrommel, tannpakker, gummivalse eller stålvalse

S S

Unia Cross dybdekultivator: - Opp til 25 cm dyp

2 150

Skål Ø46 cm Skål Ø46 cm Skål Ø46 cm Skål Ø46 cm Skål Ø56 cm Skål Ø56 cm Skål Ø56 cm Skål Ø56 cm Skål Ø66 cm Skål Ø66 cm

UNIA MARS SEMI skålharver (Agro Dynamica AS, Tromsnesv. 14, 2634 Fåvang) TX 3,0 126 990 3,00 1 1) Skål Ø66 cm TX 4,0 142 990 4,00 1 2) Skål Ø66 cm TX 4,5 hydr. oppklapp 176 990 4,50 2 3) Skål Ø66 cm TX 6,0 hydr. oppklapp 196 990 6,00 2 4) Skål Ø66 cm TX 7,0 hydr. oppklapp 218 990 7,00 3 Skål Ø66 cm TX 8,0 hydr. oppklapp 232 990 8,00 3 Skål Ø66 cm Vekt: 1) 3700/3900/3959/3950 2) 4550/4750/4800/48000 3) 6500/6700/6750/6750 4) 7600/7800/7800/7850

UNIA CROSS dybdekultivatorer (Agro Dynamica AS, Tromsnesv. 14, 2634 Fåvang) M 3,0 Drive 76 990 3,00 1 2-rad CX-tinder nei M 4,0 Drive 96 990 4,00 1 2-rad CX-tinder nei 48

Norsk Landbruk 03/11

Tillegg slepeutstyr kr 41 500,Tillegg slepeutstyr kr 41 500,Tillegg slepeutstyr kr 41 500,Front sloddeplanke kan monteres Front sloddeplanke kan monteres Front sloddeplanke kan monteres

Unia Ares TL: - Lift for såmaskin, tillegg - Hydr. crossboard, tillegg - Semi, tillegg - Lev. med ribbetrommel, tannpakker eller gummivalse Unia Ares TXL: - Semi, tillegg - Hydr. Crossboard, tillegg - Lift for såmaskin, tillegg - Lev. med ribbetrommel, tannpakker eller gummivalse

Typebetegnelse

Pris kr

L 3,0 ribbetrommel 76 990 L 4,0 ribbetrommel 95 990 L 3,0 Drive 96 990 L 4,0 Drive 123 990 LH 5,0 Drive 160 990 LH 6,0 Drive 174 990 Unia Cross dybdekultivatorer m/ skålharv: TX 3,0 137 990 TX 4,0 153 990 TX 4,5 hydr. oppklapp 209 990 TX 6,0 hydr. oppklapp 234 990 Twix 3,0 141 990 Twix 4,0 159 990 Twix 5,0 hydr. oppklapp 234 990 Twix 6,0 hydr. oppklapp 260 990

Arbeidsbredde m

Ant.seksjoner

3,00 4,00 3,00 4,00 5,00 6,00

1 1 1 1 2 2

3,00 4,00 4,50 6,00 3,00 4,00 5,00 6,00

1 1 2 2 1 1 2 2

Vekt kg

4 600 4 600 4 600 4 600 4 600 4 600 4 600 4 600

Tindetype/ Ant. tinder

Etterharv ja/nei

Mont. T=3-pkt. S=Semimont.

Merknader

3-rad CX-tinder 3-rad CX-tinder 3-rad CX-tinder 3-rad CX-tinder 4-rad CX-tinder 4-rad CX-tinder

nei nei nei nei nei nei

T T S S S S

- Leveres med flere typer harv/skålharver bak, kultiveringstinder - Mod. M og LH lev. m/ ribbetrommel, tannpakker eller gummivalse - Mod. LH lev. også med stålvalse

Alle mod. 2-rads CX-tinder og 2-rads skål, Ø 66 cm

nei nei nei nei nei nei nei nei

S S S S S S S S

Unia Cross TX/Twix: - Opp til 45 cm dyp - Ekstra dybdehjul tillegg - Hydr. dybdeevalse tillegg - Leveres med ribbetrommel, tannpakker, gummivalse eller stålvalse

nei nei nei nei nei nei nei nei

T T T T T T T T

Unia Kos: - Semi, tillegg - Lev. også som T-modell, skålharv isf. vanlige skåler

T T T

Unia Kret S: - Semi, tillegg - Mange valser mulig

UNIA KOS gåsefot m/ steinutløsere (Agro Dynamica AS, Tromsnesv. 14, 2634 Fåvang) 2,1 S m/ ribbetrommel 45 990 2,10 1 930 5 fot 2,6 S m/ ribbetrommel 52 990 2,60 1 1 050 6 fot 3,0 S m/ ribbetrommel 56 990 3,00 1 1 170 7 fot 3,7 S m/ ribbetrommel 64 990 3,70 1 1 780 9 fot 3,7 SH m/ ribbetrommel 81 990 3,70 2 1 780 9 fot 4,5 SH m/ ribbetrommel 99 990 4,50 2 2 000 11 fot 5,4 SH m/ ribbetrommel 117 990 5,40 2 2 276 13 fot 6,0 SH m/ ribbetrommel 125 990 6,00 2 2 400 13 fot

UNIA KRET S ekstrem dybdekultivator m/ steinutløsere (Agro Dynamica AS, Tromsnesv. 14, 2634 Fåvang) Kret 4S m/ innfest. for valse 52 990 3,00 1 1 420 dybdekniver nei Kret 6S m/ innfest. for valse 63 990 3,00 1 1 800 opp til 50 cm nei Kret 8S m/ innfest. for valse 77 990 4,00 1 2 230 dybde nei VOGEL & NOOT skålgrubber (Lena Maskin A/S, 2870 Dokka) Terra Mix 250 76 700 2,50 1 Terra Mix 300 83 900 3,00 1 Terra Mix 400 104 500 4,00 1 Terra Flex 300 95 600 3,00 1 Skålharver: Terra Disc 84 500 3,00 1 VM 300 CS/S 138 500 3,00 1 VM 350 CS/S 159 500 3,50 1

1 324 1 511 2 022 1 578

Gåsefot-6/Skål-6 Gåsefot-7/Skål-6 Gåsefot-9/Skål-8 Gåsefot-10/Skål-6

Ribbetrommel " " "

T T T T

Steinutløser/Automat " " "

1 700 2 000 2 200

Skål/24 Skål/24 Skål/28

Ringpakker Gummipakker "

T S S

Kan lev. med etterharv

Knivkryss " " " " "

Nei " " " " "

T T T S S S

Ribbetrommel tilleggsutstyr Hydr. sammenleggbare " " " "

Ja Ja Ja Ja

S S S S

Hydr. crossplanke Hydr. Crossplanke, 8 hjul 300/65-12, 7 tinderekker "

T T T T T T T T S

1) Kan utstyres med langfingeretterharv og rotorsmuldrer. 2) Kan utstyres med ekstra tinderekke foran planerplanke, langfingeretterharv, kombietterharv og Springboard foran langfingeretterharv. 3) Eurotiller er en kraftig slepeharv med hele 6 brander og store hjul.

S PA D K N I V H A R V E R : KRONOS spadknivharver (Westreng Maskinforretning A/S, 1940 Bjørkelangen) 3150 L 58 300 3,15 1 800 4200 L 99 800 4,20 3 1 200 4800 L 113 500 4,80 3 1 400 4150 H 179 800 4,15 3 1 900 4900 H 193 800 4,90 3 2 065 6400 H 271 000 6,40 3 2 900 SÅBEDSHARVER: DALBO CULTIMAX såbedsharver (Westreng Maskinforretning A/S, 1940 Bjørkelangen) 550 223 500 5,50 3 2 850 S/68 650 243 500 6,50 3 3 125 S/81 800 267 600 8,00 3 3 370 S/100 900 281 600 9,00 3 3 650 S/113

HE-VA Kulti-Dan/Euro-Dan/Euro Tiller såbedsharver (Eikmaskin A/S, Boks 61 Grefsen, 0409 Oslo) 282-1000 33 900 2,20 1 370 S/22 1) 283-1000 36 000 2,80 1 423 S/28 1) 283-4000 48 400 3,40 3 556 S/34 1) 284-0000 50 500 4,00 3 609 S/40 1) 284-6000 62 900 4,20 3 761 S/46 1) 285-2000 65 000 5,20 3 819 S/52 1) 285-8000 66 700 5,80 3 897 S/58 1) 286-4000 68 800 6,40 3 955 S/64 1) 385-0000 139 000 5,00 3 2 150 S/53 1) 2) 385-0022 150 800 5,00 3 2 150 S/53 386-0000 149 100 6,00 3 2 300 S/65 1) 2) 386-0022 162 600 6,00 3 2 300 S/65 1) 2)

S S Norsk Landbruk 03/11

Nøkkeldata: Jordarbeidings- og ugrasredskap Typebetegnelse

Pris kr

Arbeidsbredde m

Ant.seksjoner

Vekt kg

Tindetype/ Ant. tinder

Etterharv ja/nei

Mont. T=3-pkt. S=Semimont.

387-0000 387-8000 389-0000 587-0000 587-8000 589-0000 589-0001 589-1000 Alle priser er veil.

169 900 180 300 90 100 186 200 197 300 207 000 207 000 221 100

7,00 8,00 9,00 7,00 8,00 9,00 9,00 10,0

3 3 3 3 3 3 3 3

2 600 2 800 3 000 3 000 3 200 3 400 3 400 3 600

S/79 S/91 S/99 S/82 S/94 S/106 S/106 S/118

1) 2) 1) 2) 1) 2) 1) 2)3) 1) 2)3) 1) 2)3) 1) 2)3) 1) 2)3)

S S S S S S S S

S45/67 S45/79 S45/91 S45/105 S45/117 S45/133

Ja Ja Ja Ja Ja Ja

S S S S S S

Front lamell sloddeplanke standard " " " " "

S 12x32mm/45 Ja S12x32mm/45 Ja S 12x32mm/56 Ja S 12x32mm/66 Ja S 10x45mm/63 Ja S 10x45mm/75 Ja S 10x45mm/87 Ja S 10x45mm/100 Ja S 11x45mm/100 Ja

T T S S S S S S S

Inkl. sloddeplanke Inkl. fjærslodd " " Inkl. fjærslodd 7 tinderekker Inkl. fjærslodd 7 tinderekker Inkl. fjærslodd 7 tinderekker Inkl. fjærslodd, 8 tinderekker Inkl. fjærslodd, 8 tinderekker

MULTIVA OPTIMA T (Redskapsringen SA, Boks 1005, 1803 Askim) T500 135 700 5,00 3 2 100 T600 167 000 6,00 3 2 600 T700 180 200 7,00 3 3 000 T800 209 600 8,00 3 3 400 T900 222 800 9,00 3 3 800 T1000 255 100 10,0 3 4 300 S45 = S-tind, 45 mm bred POTILA såbedsharver SK 450 SK 450F Classic 500F Classic 600F Master 500 F Master 600 HF Master 700 HF Master 800 PRO HF Maxer 8000 HF

(A-K maskiner, 2040 Kløfta) 61 212 4,50 66 129 4,50 114 965 5,00 127 532 6,00 136 086 5,00 16 151 6,00 179 860 7,00 223 994 8,00 266 348 8,00

3 3 3 3 3 3 3 3 3

900 900 1 780 2 010 2 100 2 500 2 830 3 230 3 640

Merknader

UNIA ATLAS såbedskultivator Semi (Agro Dynamica AS, Tromsnesv. 14, 2634 Fåvang) XXL 3,0, Semi 98 990 3,00 1 1 750 13 SX-tinder XXL 4,0, Semi 113 990 4,00 1 2 050 17 SX-tinder XXL 4,5, Semi 150 990 4,50 2 3 500 18 SX-tinder XXL 6,0, Semi 177 990 6,00 2 4 400 24 SX-tinder XXL 8,0, Semi 213 990 8,00 3 5 300 32 SX-tinder XXL 9,0, Semi 238 990 9,00 3 5 900 36 SX-tinder

taggete valser taggete valser taggete valser taggete valser taggete valser taggete valser

S S S S S S

Unia Atlas: - Semi er standard - Lift for såmaskin, tillegg

UNIA kombi såbedsharv (Agro Dynamica AS, Tromsnesv. 14, 2634 Fåvang) 3,0 B 40 990 3,00 1 620 3,7 BH 52 990 3,70 3 1 060 4,2 BH 54 990 4,20 3 1 125 5,1 BH 65 990 5,10 3 1 410 5,6 BH 69 990 5,60 3 1 530

30 SU-tinder 36 SU-tinder 42 SU-tinder 50 SU-tinder 56 SU-tinder

taggete valser taggete valser taggete valser taggete valser taggete valser

T T T T T

Unia Kombi: Ingen tillegg mulig

UNIA VIKING SEMI såbedsharv (Agro Dynamica AS, Tromsnesv. 14, 2634 Fåvang) 5,3 m/ hydr. crossboard 91 990 5,30 3 1 860 5,8 m/ hydr. crossboard 95 990 5,80 3 1 929 6,3 m/ hydr. crossboard 98 990 6,30 3 2 000 6,8 m/ hydr. crossboard 106 990 6,80 3 2 060 8,0 m/ hydr. crossboard 117 990 8,00 3 2 350

65 SV-tinder 71 SV-tinder 79 SV-tinder 85 SV-tinder 98 SV-tinder

taggete valser taggete valser taggete valser taggete valser taggete valser

S S S S S

Unia Viking: - Semi er standard - Crossboard er standard

VÄDERSTAD (Felleskjøpet) Trepunkt montert m/ hjul og 9 cm tindedeling: fra kr NZM 400 69 300 NZM 500 79 140 Semimontert m/ 7,5 cm tindedeling: NZA 500 ST 145 850 NZA 600 T 169 990 NZA 600 182 180 NZA 700 222 150 NZA 800 238 590 NZA 900 268 400 NZA 1000 284 860

4,00 5,00

2 2

1 050 1 200

S/44 S/54

Ja "

T T

NZM-mod. lev. std. m/ hydr. regulerbar Crossboard sloddeplanke foran.

5,00 6,00 6,00 7,00 8,00 9,00 10,0

3 3 3 3 3 3 3

2 100 2 400 2 500 3 050 3 450 3 850 4 250

S/66 S/79 S/79 S/92 S/104 S/120 S/133

" " " " " " "

S S S S S S S

NZA-mod. lev. std. m/ hydr. regulerbar Crossboard sloddeplanke foran. NZA-mod. kan også lev. med hydr. regulerbar Crossboard bak, mellom harv og etterharv.

3,00 5,00 6,00 6,00

2 3 4 4

230 380 500 240

7 mm/120 7 mm/180 7 mm/240 7 mm/240

nei " " "

T T T T

2 støttehjul 2 støttehjul, hydr. sammenfelling " 2 støttehjul, hydr. sammenfelling,

UGRASHARVER: EINBÖCK ugrasharv (Felleskjøpet) fra kr FZHE 3,0 16 280 FZHE 4,5 26 780 FZHE 6,0 32 230 FZHE 6,0 42 310 50

Norsk Landbruk 03/11

Typebetegnelse

Pris kr

Arbeidsbredde m

Ant.seksjoner

Vekt kg

Tindetype/ Ant. tinder

Etterharv ja/nei

Mont. T=3-pkt. S=Semimont.

FZHE 9,0 FZHE 9,0

50 910 67 270

9,00 9,00

6 6

780 1 050

7 mm/360 7 mm/360

nei "

T T

FZHE 12,0 FZHE 15,0

77 350 120 240

12,0 15,0

8 10

1 260 1 500

7 mm/480 7 mm/600

" "

T T

Merknader

kan bygges ut til 9 m arb.br. 2 støttehjul, hydr. sammenfelling 2 støttehjul, hydr. sammenfelling, kan bygges ut til 12 m arb.br. " "

TREJON ugrasharv (Trejon AB, Företagsvägen 9, 911 35 Vännesby, Sverige. Forhandlere: CF Maskin AS, Trøndelag Traktor AS, Kjell Strandheim, Antons Timber AS) GH400 10 900 4,0 2 324 Rivere nei T Mek. sammenfelling GH600 21 900 6,0 2 505 Rivere nei T Hydr. sammenfelling A51060 APV600 51 700 6,0 4 500 Ø7x450 mm/196 nei T Hydr. sammenfelling std., APV900 78 800 6,0/9,0 6 1050 Ø7x450 mm/288 nei T tinder Ø8 mm, sloddeplanke APV1200 118 300 9,0/12,0 8 1260 Ø7x450 mm/384 nei T og støttehjul fås APV1500 178 000 12,0/15,0 10 1500 Ø7x450 mm/480 nei T som ekstrautstyr. UNIA AKCENT ugrasharv (Agro Dynamica AS, Tromsnesv. 14, 2634 Fåvang) Akcent 6 47 990 6,00 4 640 Akcent 7,5 53 990 7,50 5 900 Akcent 9 56 990 9,00 6 1 100 Akcent 12 69 990 12,0 8 1 700

120 tinder 150 tinder 180 tinder 240 tinder

nei nei nei nei

T T T T

Vekt kg

Tindetype/ Antall tinder

Type J=Jordfres S=Stivtindf. H=Horisont. rotorfres

Maks. tillatt effekt kW/hk

Merknader

1 050 1 280 1 650 1 952 2 850

Rette/16 Rette/20 Søkende/20 Søkende/28 Søkende/28

H H H H H

140 140 250 250 250

18 mm rette tinder, Ø 500 mm tannpakkervalser Søkende tinder med steinsikr., Ø 500 mm tannpakkervalser "

Kraftuttaksdrevne harver Typebetegnelse

Pris kr

AMAZONE (A-K maskiner, 2040 Kløfta) KE 253 Special 83 500 KE 303 Special 89 600 KG 303 99 990 KG 403 133 990 KG 403-2 186 200

Arbeidsbredde m

2,50 3,00 3,00 4,00 4,00

Ant. seksjoner

1 1 1 1 2

COMEB (Bjerknes Maskinforretning A/S, Øvre Torggt. 1, 3256 Larvik) IS 130 1) 75 000 1,30 1) Steinnedlegger: Lev. i str. fra 1-2,5 m

Front- eller bakmont., m/ gjødselaggr., trykkrull og dybdehjul

EMY ELENFER (Bjerknes Maskinforretning A/S, Øvre Torggt. 1, 3256 Larvik) CA-20 58 000 2,00 1 832 CA-25 64 100 2,50 1 978 CA-30 69 400 3,00 1 1 190 CA-35 81 800 3,50 1 1 418 CA-40 93 350 4,00 1 1 648 CR-30 79 850 3,00 1 1 225 CR-35 89 750 3,50 1 1 430 CR-40 101 000 4,00 1 1 660 CP-30 84 400 3,00 1 1 390 CP-35 93 750 3,50 1 1 500 CP-40 106 300 4,00 1 1 790 CP-45 119 365 4,50 1 1 920 Emy bedfres: CB-130 75 000 1,30 1 850 CB-160 78 000 1,60 1 935 CB-180 80 000 1,80 1 1 020 Dette er kun et lite utvalg av det vi har. Kontakt oss for nærmere info.

H H H H H H H H H H H H Bedfres Bedfres Bedfres

50-65 65-84 70-97 97-108 108-120 120-180 120-180 150-180 120-240 130-240 150-240 160-240

Inkl. pakkervalse. 540 o/min. PTO " " " " Inkl. pakkervalse. 1000 o/min. PTO " " " " " "

70-120 80-120 90-120

Inkl. pakkervalse. 1000 o/min. PTO " "

FERABOLI (Lena Maskin A/S, 2870 Dokka) Large 200 Large 250 Large 300 X-Large 250 X-Large 300 XX-Large 300 XX-Large 400 Duplo XL 400 Duplo XXL 600

65 300 77 750 88 400 87 650 101 500 104 400 132 700 216 000 280 500

2,00 2,50 3,00 2,50 3,00 3,00 4,00 4,00 6,00

KUHN (Eikmaskin A/S, Boks 61 Grefsen, 0409 Oslo) EL 62-130 28 100 1,30 EL 92-205 44 700 2,10

Ant. rotorer 8 10 12 10 12 12 16 16 24 1 1

770 930 1 115 1 070 1 275 1 315 1 721 2 110 3 210 295 570

Rette/16 Rette/20 Rette/24 Rette/20 Rette/24 Rette/28 Rette/32 Rette/32 Rette/48

H H H H H H H H H

120 hk 120 hk 120 hk 180 hk 180 hk 200 hk 200 hk 200 hk 300 hk

C-kniv C-kniv

J J

65 hk 95 hk

Gjelder alle modeller: Kraftoverføring m/ lamellkobl. er std. Kan lev. m/ skrudde eller hurtigkoblede kniver. Alle priser er med tannpakkervalse.

Hydr. oppslag Hydr. oppslag 1) Kan utstyres med ribbetr. el. tannpakkervalse Norsk Landbruk 03/11

Nøkkeldata: Jordarbeidings- og ugrasredskap Typebetegnelse

Pris kr

Arbeidsbredde m

Ant. seksjoner

EL 122/250 1) 4) 58 400 2,50 1 EL 162/300 1) 4) 79 100 3,00 1 HRB 202 1) 3) 60 000 2,00 1 HRB 252D 1) 3) 66 000 2,50 1 HR 3004D 1) 2) 3) 94 700 3,00 1 Kuhn kan lev. jordfresere og horisontalrotorharver i mange forskj. størrelser. KVERNELAND jordfres (Felleskjøpet) GS 80/155 36 480 GS 80/175 38 470

Vekt kg

Tindetype/ Antall tinder

Type J=Jordfres S=Stivtindf. H=Horisont. rotorfres

Maks. tillatt effekt kW/hk

Merknader

955 1 200 720 835 1 390

C-kniv/stivtinde Kniv-/12 Knivformet/16 " /20

J J H H H

100 hk 100 hk 80 hk 140 hk 250 hk

2) Kan også lev. opptil 6 m bredde 3) Priser inkl. tannpakkervalse 4) Kan også leveres som stivtindefres

1,55 1,75

1 1

400 430

J-kniv/32 J-kniv/36

J J

80 hk 80 hk

KVERNELAND stivtindfres (Felleskjøpet) GS 120/235 72 990 2,35 GS 120/285 81 340 2,85

1 1

800 920

Flate/72 kniver/84

S S

120 hk 120 hk

Std. kraftoverf.aksel m/ sikkerhetskobling og tannpakkevalse.

KVERNELAND horisontal rotorharv (Felleskjøpet) NGM 251 68 400 2,50 NGM 301 76 040 3,00 NGH 301 96 850 3,00 NGS 401 121 010 4,00

1 1 1 1

1 210 1 330 1 380 2 250

Rette/20 Rette/24 Rette/24 Rette/32

H H H H

140 hk 140 hk 250 hk 250 hk

Alle mod. har hurtigkoplede tinder. Kraftoverf.aksel m/ autom. kopl. og tannpakkervalse.

LEMKEN (Lemken GmbH & Co, Bäck Backgården S, SE-522 92 Tidaholm, Sverige. Forhandlere: Torp Maskin, 3178 Våle, Heen Landbruksverksted, 1880 Eidsberg, TH Teknikk AS, 2340 Løten, Harald Grønvold AS, 1400 Ski, NT Maskin AS, 7713 Steinkjer) Lemken Zirkon 2,5-6,0 1 el. 2 fra 750 20-48 H 320 Hp MASCHIO (Aase Landbruk, 4323 Sandnes) Jordfres: W-105 19 900 1,05 W-125 20 500 1,25 W-145 21 500 1,45 W-165 22 100 1,65 H-125 31 500 1,25 H-145 32 200 1,45 H-165 32 900 1,65 H-185 33 900 1,85 H-205 34 800 2,05 B-155 51 000 1,55 B-180 54 500 1,80 B-205 57 000 2,05 B-230 61 000 2,30

1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1

190 215 240 260 290 312 335 360 380 570 620 655 720

J/20 J/24 J/28 J/28 J/36 J/42 J/48 J/54 J/60 J/36 J/42 J/48 J/54

J J J J J J J J J J J J J

Effektbehov 15-20 hk 20-25 hk 30-35 hk 30-40 hk 30-35 hk 35-40 hk 40-45 hk 45-50 hk 50-60 hk 40-45 hk 50-60 hk 60-70 hk 70-80 hk

C-250 C-280 C-300

2,50 2,80 3,00

1 1 1

805 855 905

J/60 J/66 J/72

J J J

80-130 hk 85-130 hk 100-130 hk

69 900 74 500 76 750

Kraftoverføringsaksel m/ brytebolt, meier. 6 kniver per flens. Mot tillegg: Kr.overf.aks m/ lamellplateclutch. Meget kraftig jordfres m/ 4 hastigheter. Kraftoverf. aksel m/ justerbar lamellplateclutch er std. Alle Bmaskiner kan lev. med pakkevalse på forespørsel.

SC-230 88 400 SC-250 93 150 SC-280 97 250 SC-300 100 800 Horisontalrotorvator med grasfrømaskin: DL 2500 89 900 DC 3000 118 500 Horisontalrotorvator: DL 1500 59 800 DL 1800 66 000 DL 2000 69 000 DL 2500 80 900

2,35 2,60 2,85 3,10

1 1 1 1

920 980 1048 1108

J/54 J/60 J/66 J/72

J J J J

90-170 hk 100-170 hk 110-170 hk

2,50 3,00

1 1

965 1190

H H

75-80 hk 90-120 hk

Kraftoverf.aksel m/ lammeplateclutch og tannpakkervalse er std.

1,50 1,80 2,00 2,50

1 1 1 1

595 650 715 875

28/20 28/24 Tindeleng. 28/12 28/14 28/16 28/20

H H H H

35-45 hk 45-60 hk 60-65 hk 75-80 hk

DC 2500 DC 3000

2,50 3,00

1 1

995 1 070

28/20 28/24

H H

80-90 hk 90-120 hk

Kraftoverf.aksel m/ lammeplateclutch og tannpakkervalse er std. Trepunktfeste for grasfrømaskin leveres som tilleggsutstyr. Kraftoverf.aksel m/ lammeplateclutch og tannpakkervalse er std. Kraftoverf.aksel m/ justerbar lamellp.clutch og tannpakkervalse er std.

24 kniver 24 kniver 32 kniver 33 kniver

H H H H

95 000 105 750

UNIA VIKING HERMES rotorfres (Agro Dynamica AS, Tromsnesv. 14, 2634 Fåvang) 3,0 P 3 m, uten hydr. lift 68 990 3,00 1 1 210 3,0 P 3 m, med hydr. lift 75 990 3,00 1 1 310 4,0 P 4 m, uten hydr. lift 90 990 4,00 1 1 570 4,0 P 4 m, med hydr. lift 97 990 4,00 1 1 670

Kan sideforskyves Kraftoverf.aksel m/brytebolt, meier

Norsk Landbruk 03/11

Anbefalt 80-100 hk Anbefalt 80-100 hk Anbefalt 100-120 hk Anbefalt 100-120 hk

Typebetegnelse

Antall rader

Pris kr

Antall seksjoner

Radavstand cm

Transportbredde cm

3 5

Justerbar Justerbar

240 240

Vekt kg

Antall skjær

Merknader

Radrensere BADALINI (Lena Maskin A/S, 2870 Dokka) SHF/3L-M3 2 24 600 SHR/5L-M4 4 54 300

COMEB seksjonsfres (Bjerknes Maskinforretning A/S, Øvre Torggt. 1, 3256 Larvik FLAR Comeb 2-8 2-8 Justerbar FLA Comeb 2-8 2-8 " FL Comeb 2-8 2-8 " FP 40 392 40 392 " FPSR 2-5 2-5 " Seksjonsfresen kan utstyres med Fiona gjødselaggregat

3 x doble skåler 5 tinder pr. seksjon 5 x doble skåler 5 tinder pr. sek./hydr. sammenslåing

165-225-330 165-225-330 165-225-330 165-225-330 165-225-330

Seksjonsfres " " " "

Åkersprøyter Typebetegnelse

Spredebredde m

Pris kr

Tank liter

Vekt kg

Transportbredde m

Pumpekap. l/min. v/max trykk

Dysetype

Merknader

AMAZONE (A-K maskiner A/S, 2040 Kløfta) UF 901 12 95 500 900 660 2,65 160-250 UF 901 15 97 700 900 680 3,00 160-250 UF 901 15 167 200 900 680 2,40 160-250 UF 1201 15 177 000 1 200 897 2,40 210-250 UG 2200 Nova 15 250 600 2 200 2 020 2,40 250-460 UG 3000 Nova 15 284 000 3 000 2 560 2,40 250-460 UX 3200 Special Fra 18 fra kr 329 400 3 200 3 100-4 100 2,40/2,60 250+180 UX 4200 Special Fra 18 fra kr 354 100 4 200 3 200-4 100 2,40/2,60 280+250 UX 5200 Fra 18 fra kr 430 700 5 200 3 300-4 200 2,40/2,60 280+250 Forbehold om endringer i pris og spesifikasjoner. Flere typer mod., utstyr og alternativer er tilgjengelig. Priser er med ISO-dyser. DANFOIL (Aase Landbruk A/S, 4323 Sandnes) Danfoil luftsprøyter: AirBoss 18 442 300 1 000 1 220 2,65 105 AirBoss 20 448 000 1 000 1 240 2,65 105 AirBoss 21 449 500 1 000 1 240 2,65 105 AirBoss 24 453 700 1 000 1 300 2,65 105

Forstøvere " " "

Har forstøvere i stedet for dyser. Bommene er i glassfiber. Forstøverprins. gjør at man kan sprøyte m/ væskemengder ned til 3 l/daa og samtidig oppnå opptil 50% kjemikaliebespar.

Trailersprøyter: ConCorde ConCorde ConCorde ConCorde ConCorde ConCorde

" " " " " "

Har forstøvere i stedet for dyser. Bommene er i glassfiber. Forstøverprins. gjør at man kan sprøyte med væskemengder ned til 3 l/daa og samtidig oppnå opptil 50% kjemikaliebespar. Alle sprøytene har full comp.styring.

ISO flat ISO Turbo drop ISO ISO ISO ISO TD ISO

Manuell bom " " Jordbærsprøyte Hydr. bom " Elektro hydr. " Elektrisk

ISO ISO ISO ISO ISO ISO ISO

Vifte Ø 700 Vifte Ø 800 4+4 Vifte Ø 600 Vifte Ø 700

20 24 28 30 32 36

629 500 635 000 718 000 846 500 858 000 870 000

3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000

2 830 2 900 2 940 2 980 3 020 3 200

2,55 2,55 2,55 2,55 2,55 2,55

fra 160 " " " " "

ECO (Bjerknes Maskinforretning A/S, Øvre Torggt. 1, 3256 Larvik) Eco 400 12 42 000 400 2,46 125/20 Eco 600 12 47 900 600 2,46 125/20 Eco 1000 12 66 000 1 000 2,46 125/20 Eco 1000 12 55 000 1 000 235/20 Eco 1000 12 85 000 1 000 2,46 125/20 Eco 1000/Work 12 12 99 900 1 000 2,50 125/20 Eco 1000/Work 15 15 120 000 1 000 2,50 171/20 Tempo 1000/Work 18 18 189 000 1 000 2,50 171/20 APC1000 kanonsprøyte 99 900 1 000 1,63 145/40 Tåkesprøyter: Kamba 400 47 900 400 1,22 71/40 Kamba 600 56 900 600 1,26 96/40 Turbo Teuton 600 72 900 600 1,16 96/40 Expo 200 26 900 200 1,00 51/40 Expo 300 32 900 300 1,00 71/40 Teco600/Work12 12 69 900 600 2,46 125/20 Teco1000/Work12 12 79 900 1 000 2,46 125/20 Teco1000/jordbær 59 900 1 000 235/20 Teco1000/bringebær 49 900 1 000 125/20 Slepesprøyter i str. 1 600, 2 000, 3 500 og 4 500 liter. Futura slepesprøyter for frukthager i str.: 600, 1 100, 1 600, 2 000 og 3 000 liter. Alle sprøyter: Alt stål er varmgalvanisert. Vi lager også spesialsprøyter for jordbær/bringebær/bønner m.m.

Q-Plus bom, mekanisk " Super-S bom, Amaspray+ Super-S bom, Amaspray+ Super-S bom, Amaspray+ eller Amatron+ Super-S/L bom, Amaspray+ eller Amatron+ Bommer opptil 40 m

Norsk Landbruk 03/11

Nøkkeldata: Jordarbeidings- og ugrasredskap Typebetegnelse

Spredebredde m

Pris kr

HARDI (Hardi Norge AS, Industriv. 14, 2870 Dokka) NK: 1202-NK-400-8SB 8 42 000 1303-NK-600-10SB 10 57 600 1303-NK-800-10SB 10 63 100 1303-NK-800-12MB 12 70 300

Tank liter

400 600 800 800

Vekt kg

166 197 223 247

Transportbredde m

Pumpekap. l/min. v/max trykk

Dysetype

Merknader

1,90 1,90 1,90 2,26

99 114 114 114

ISO, valgfri str. ISO, valgfri str.

Alle sprøytene lev. utstyrt etter kravene for funksjonstest fra 2006 m/ bl.a. toppbetj. tappekran, toppmont. sugefilter, skylletank, tankskylledyse NK kan leveres med hyd.bom 10 og 12m.

114 183 183 183 183 183 183 183 183 183 183 183 183 183

" " " " " " " " " " " " " "

Std.: Triplet, hydr. bomløft, 80 liter

114 183 183 183 183 183

" " " " " "

183

276

263 263

" "

263 263

" "

Master: 1303-MA-800-BK3-12MB 12 89 400 800 428 2,26 363-MA-1000-BK3-12MB 12 97 600 1 000 452 2,26 363-MA-800-EVC/3-12VHY 12 156 100 800 793 2,50 363-MA-1000-EVC/5-15VHY 15 173 600 1 000 859 2,50 363-MA-1200-EVC/4-16VHY 16 187 000 1 200 892 2,50 363-MA-1200-EVC/6-18VHY 18 201 000 1 200 950 2,50 363-MA-1000-EVC/5-15VHZ 15 205 510 1 000 859 2,50 363-MA-1200-EVC/4-16VHZ 16 218 910 1 200 892 2,50 363-MA-1200-EVC/6-18VHZ 18 232 910 1 200 950 2,50 363-MA-1000-EVC/5-20VPZ 20 237 100 1 000 1 010 2,53 363-MA-1200-EVC/4-21VPZ 21 265 300 1 200 1 050 2,53 363-MA-1200-EVC/4-24VPZ 24 282 300 1 200 1 070 2,53 363-MA-1500-EVC/4-24VPZ 24 294 800 1 500 1 280 2,53 363-MA-1800-EVC/4-24VPZ 24 307 300 1 800 1 292 2,53 Twin Stream: 1302-MA-800-ECV/3-12HAL 12 218 300 800 796 2,60 363-MA-800-ECV/3-12HAL 12 223 100 800 804 2,60 363-MA-1000-ECV/3-12HAL 12 229 500 1 000 814 2,60 363-MA-800-ECV/5-15HAL 15 246 700 800 893 2,60 363-MA-1000-ECV/5-15HAL 15 253 000 1 000 903 2,60 363-MA-1200-ECV/5-15HAL 15 262 600 1 200 936 2,60 Ranger: 363-RAN-2500/11,2x3815 245 100 2 500 1 850 2,50 EVC/5-15-VHY 363-RAN-2500/11,2x3816 249 200 2 500 1 850 2,50 EVC/4-16VHY 363-RAN-2500/11,2x3818 259 700 2 500 1 850 2,50 EVC/6-18VHY 363-RAN-2500/11,2x3820 257 200 2 500 1 710 2,90 EVC/4-20-SPB 363-RAN-2500/11,2x3821 261 200 2 500 1 710 2,90 EVC/4-21-SPB 363-RAN-2500/11,2x3820 309 100 2 500 1 710 2,90 EVC/5-20VPZ 363-RAN-2500/11,2x3821 325 600 2 500 1 710 2,90 EVC/5-21VPZ 363-RAN-2500/11,2x3824 242 800 2 500 1 710 2,90 EVC/5-24VPZ Navigator: 463-NAV-3000/12,4x46 18 352 500 3 000 2 924 2,55 EVC/4-18-Delta 463-NAV-3000/12,4x47 EVC/4-20-Delta 20 360 900 3 000 2 942 2,55 463-NAV-3000/12,4x48 EVC/4-21-Delta 21 368 900 3 000 2 948 2,55 463-NAV-3000/12,4x49 EVC/4-24-Delta 24 393 700 3 000 2 970 2,55 463-NAV-3000/12,4x50 EVC/5-27-Delta 27 430 500 3 000 2 998 2,55 463-NAV-3000/12,4x51 EVC/5-28-Delta 28 434 700 3 000 3 001 2,55 New Commander/Delta: 463-CM-3200-EVC4-20Delta 20 453 500 3 200 2,55 463-CM-4400-EVC4-24Delta 24 537 100 3 200 2,55 New Commander/Twin Force: 463-CM-4400-EVC4-24HAZ 24 823 660 4 400 3,00 463-CM-4400-ECV7-28HAZ 28 867 980 4 400 3,00 Dette er kun et utvalg av åkersprøyter i vårt sortiment. Det finnes flere bomalternativer og tankalternativer. Det finnes tankstørrelser fra 3 200-6 600 liter. 54

Norsk Landbruk 03/11

VHY har hydr. bommer. Std: Kjemikaliefyller, linjefilter, fylleutstyr bom.

VPZ leveres med tank str. 1000-1800 l og bombredder fra 20, 21, 24 meter

Luftass. sprøyte

Ranger er en enkel tilhengersprøyte. Kan leveres med mekanisk sporfølging.

Trailersprøyte med 3 000 l tank Kan lev. med 4 000 l tank Kan lev. med automatisk sporing. Individuell bomtilt Kan lev. med aut. bomhøydekontroll Kan leveres med aluminiumsbom

Individuell bomtilt, skylleutstyr, skap m.m. Den prisbelønte, «intelligente» sprøyten. Mange valgmuligheter i bomtyper, bredder fra 18-36 m.

Typebetegnelse

Spredebredde m

Pris kr

Tank liter

Vekt kg

Transportbredde m

Pumpekap. l/min. v/max trykk

Dysetype

Merknader

fra kr 133 250 190 570 312 920 463 920 På foresp.

1000-1800 1000-1800 2800-3800 2800-3600 4000-5000

820 1 205 2 700 fra 3200 fra 3900

2,75 2,50 2,50 2,50 2,50

170 200 200-260 200-400 200-520

Valgfritt Valgfritt Valgfritt Valgfritt Valgfritt

HOSA (aluminium) HC-bom (stål) HSS-bom (stål) Alu eller stål Alu eller stål

KVERNELAND RAU (Felleskjøpet) iXter iXter Ikarus A28 Explorer B36 Phoenix C50

15 18-24 18-24 18-33 18-45

LEMKEN (Lemken GmbH & Co, Bäck Backgården S, SE-522 92 Tidaholm, Sverige. Forhandlere: Torp Maskin, 3178 Våle, Heen Landbruksverksted, 1880 Eidsberg, Eurolux Sirius Trailersprøyter: Primus Albatros

TH Teknikk AS, 2340 Løten, Harald Grønvold AS, 1400 Ski, NT Maskin AS, 7713 Steinkjer) 12-24 800-1200 fra 750 <3 12-24 800-1900 fra 1 100 <3 12-33 12-42

2 400-4 400 2 200-6 200

fra 2 100 fra 2 400

<3 <3

OSELLA 3-pkt. mont. frukttåkesprøyte (Aase Landbruk A/S, 4323 Sandnes) Osella 3PP 4-9 51 000 400 170 Osella 3PP 4-9 52 000 500 175 Osella 3PP 4-9 53 000 600 180 Osella 3PL 4-9 62 500 500 225 Osella 3PL 4-9 63 500 600 235 Europa New 6 33 900 400 133 Europa New 8 31 000 400 138 Europa New 10 44 500 600 178 Europa New 12 57 500 1 000 288

1,20 1,20 1,20 1,45 1,45 1,90 2,00 2,20 2,50

80/50 80/50 80/50 80/50 80/50 70-135 70-135 115-160 135-185

UNIA REX (Agro Dynamica AS, Tromsnesv. 14, 2634 Rex 1215 XL 15 98 990 Rex 1218 XL 18 100 990 Rex 1220 XL 20 105 990 Rex 1221 XL 21 107 990 Rex 1224 XL 24 112 990

850 850 850 850 850

2,55 2,55 2,55 2,55 2,55

245 245 245 245 245

Luftmengde m3/time

Tank liter

Antall dyser

Vekt kg

HARDI (Hardi Norge A/S, Industrivn. 14, 2870 Dokka) BPM 100 8 910 80,0 15,0

1 230

12,9

SOLO (Reinhardt Maskin A/S, Boks 68, 2013 Skjetten) Solo 451-01 5 192 52,6 11,5

650

10,3

Trykk kg/cm3

Vekt kg

Merknader

maks. 20 " 1-3 1-3 maks. 20 "

37,0

1 1 4

1-3 bar 1-3 bar

4,8 5,0

SOLO (Reinhardt Maskin A/S, Boks 68, 2013 Skjetten) Solo 425 1 120 15

0-6

Solo 416

Fåvang) 1 200 1 200 1 200 1 200 1 200

Keramisk vendbar " " " T-jet 110-03VP " " Triplex T-jet

Fruktsprøyte m/ elektr. styrepanel " " " " Kampanjepris

Unia Rex standard: - Skumutstyr standard - Hydr. bom standard - PTO-aksel standard - Mye utstyr standard

Ryggtåkesprøyter Typebetegnelse

Pris kr

Motor cm3

Rekkevidde m

Merknader

Væskeutmating: ca.0,5-3,4 l/min.

Ryggsprøyter Typebetegnelse

Pris kr

Motor

Tank liter

Antall dyser

BJERKNES (Bjerknes Maskinforretning A/S, Øvre Torggt. 1, 3256 Larvik) CR 70 6 237 elektr. 70 CR 70 9 313 B&S 70 CP-15 1 075 nei 15 CP-3 1 190 nei 20 CR 125 19 500 bensin 125 CR 80 16 500 bensin 80 HARDI (Hardi Norge A/S, Industrivn. 14, 2870 Dokka) BP-15 1 840 15 BP-20 2 000 20 Bom for 4 dyser 496 Telesk.lanse 1-2 m 653 Sprøyteskjerm flatspreder 282

3 192

Honda 5,5 hk Honda 2,5 hk

Flere alternativer

4,1 4,8

Stempelpumpe. Kan lev. m/ spredebom, sprøyteskjerm og dyser. Batteridrevet, 5 Ah vedl.fritt gel-batteri. 2-tr. utmating: 1,5 og 2,8 bar. Samme tilleggsutst. som for 425 og 432.

Norsk Landbruk 03/11

Profilen

– Trenger mer areal per ku Forslaget til ny forskrift om kvoteordning for melk fører mye godt med seg, men et høyere arealtak er nødvendig før Øvre Høylandet Bondelag blir 100 prosent fornøyd. TEKST OG FOTO: Marianne Østby, frilansjournalist

Fakta

Det kan bli store endringer i kvoteordningen for melk dersom Landbruks- og matdepartementet får viljen sin. Den mest merkbare og kanskje viktigste endringen er at departementet vil fjerne særreglene for samdrifter med kvoter under 400 000 liter kumelk eller 200 000 liter geitemelk. Dette gjelder 1 270 samdrifter, med en samlet kvote på 272 millioner liter. Formålet er å forenkle regelverket. – Tre forskrifter slås sammen til én. Samdrifter skulle løse alt innen sosialt arbeidsfellesskap, ferie og fritid og det skulle bli mindre kapitalbelastning per enhet. De hadde én tilskuddsmessig fordel, men det kunne ikke fortsette da noen strakk regelverket og drev samdrifter som i virkeligheten var enkeltbruk med leid jord og kvote, innleder styremedlem i Øvre Høylandet Bondelag, Svein Flaat. Det nordtrønderske lokallaget har skissert et høringsutkast. – En forenklet forskrift skaper utvilsomt mer fleksibilitet for produsentene, fortsetter Flaat, som selv har vært melkeprodusent i 37 år med en kvote på 100 000 liter. Gården er forpaktet bort, og kvoten leid ut til naboen. Produksjonen holdes dermed i hevd. MISTER TILSKUDD

Svein Flaat (71), bor på Flått i Høylandet i Nord-Trøndelag, tidligere melkeprodusent og aktiv i bondelaget. Aktiv skogbruker og skiløper. Aktuell som: Styremedlem i Øvre Høylandet Bondelag, høringsuttalelse til departementets forslag om nye regler for samdrifter i melkeproduksjon. 56

Norsk Landbruk 03/11

Forslaget høringsinstansene nå tar stilling til, betyr blant annet at avstandskravet på 17 kilometer mellom samdriftsdeltakerne og driftssenteret opphører, begrensningen på fem deltakere bortfaller og gir deltakerne i slike samdrifter mulighet til å leie kvoter. Forslaget medfører også at samdrifter må søke om alle tilskudd som ett foretak. Deltakerne kan ikke lenger søke hver for seg, for eksempel om arealtilskudd eller avløsertilskudd. – Konsekvensen blir at samdriftsbønder som i tillegg til samdrifta har dyr i egne fjøs, mister avløsertilskudd og får mindre i husdyrtilskudd som følge av at de må søke felles, forklarer 71-åringen fra Høylandet videre. Norges Bondelag peker på nødvendigheten av å heve taket for tilskudd, øke satsene for arealtilskudd på grovfôr over 250 dekar, flytte grensen videre utover eller fjerne strukturen i arealtilskudd for grovfôr.

Et tiltak kan være å gjøre tilsvarende grep for husdyrtilskudd som for arealtilskudd på grovfôr, for å imøtekomme endringsforslaget. – TAKET MÅ HEVES

– I realiteten blir samdrifter med under 400 000 liter i kvote helt likestilte med enkeltbruk. De som nå søker avlingstilskudd enkeltvis, vil få mindre tilskudd dersom ikke taket heves, sier Flaat, og fortsetter: – Taket for arealtilskudd må derfor økes betraktelig med friske midler i jordbruksforhandlingene. Vi i Nord-Trøndelag trenger mer areal per ku, framholder Svein Flaat. I forslaget poengteres det også et ønske om at kvoteleie blir et privatrettslig forhold produsentene imellom, innenfor samme omsetningsregion. Krav om femårsavtaler forsvinner, og samme person kan være utleier og leietaker samtidig. – Femårsavtalen burde ha vært opprettholdt. Det blir verre og mer uforutsigbart for en produsent å leie kvote år for år. Det blir samtidig mindre motiverende å foreta investeringer hvis ikke langsiktigheten er for en lenger periode enn ett år, mener Svein Flaat. PRESSER PRIS

Bondelaget på Øvre Høylandet verdsetter imidlertid forslaget om å fjerne kravet om egen produksjon i 24 måneder før sovende kvote kan tas i bruk i samdrift, leies bort eller selges. Deler av en melkekvote skal kunne selges, ikke bare hele kvoter, slik systemet er i dag. – Dette vil gi prispress på melkekvoter, siden det per i dag er 42 millioner liter sovende melkekvote, som ifølge endringsforslaget kan omsettes ved salg eller utleie. Ulempen er at det er aktive produsenter som må betale for leie eller kjøp av de 42 millioner literne, kommenterer bondelagsrepresentanten. Han forteller videre at bondelaget er tilfreds med at nyetablering kan skje ved kvotekjøp på det private markedet, ikke bare ved kjøp av en spesiell kvote fra staten som i dag. – Fordelaktig er det også at det foreslås å fjerne begrensningen på 30 prosent kjøp av statlig kvote. Nå kan produsenten kjøpe så mye han eller hun vil. Dette er gunstig for nyetablerere som fra før av har jord, men ikke kvote, sier Flaat. Samdrifter med mellom 400 000 liter og 750 000 liter i disponibel kvote beholder samme regelverk som i dag. – Statsråd Lars Peder Brekk har i lengre tid påpekt at det er geografi og struktur som skal avgjøre tilskuddsstrukturen, ikke selskapsform. Det er jeg enig i, avslutter, Svein Flaat.

6 ytterpunkter: Hva liker du best? Ă&#x2DC;kologisk For EU Hund Klassisk Syden Traktor

Konvensjonelt Mot EU Katt Rock Fjellet ATV

Norsk Landbruk 03/11

Dybde: Genmodifisering

Genmodifiserte

utfordringe Hvorfor tar vi ikke imot med åpne armer når genteknologien kan gi oss maisplanter som produserer sitt eget insektmiddel? TEKST: Camilla Mellemstrand, camilla.mellemstrand@tunmedia.no

PLANTER: I desember i fjor kom den tykke rapporten som

oppsummerte ti år med EU-finansiert GMO-forskning slik: I dag er det ingen vitenskapelige bevis som assosierer GMO med høyere risiko for miljøet eller mat- og fôrtrygghet, enn for vanlige planter og organismer. Det skal imidlertid mer enn en tjukk rapport fra EU til for å rokke ved den norske befolkningens iboende skepsis mot å tukle med genene i maten vår. – Genmodifisert mat har et potensial i seg som vi ikke overskuer konsekvensene av, og derfor mener jeg vi skal være forsiktige, sier Bioteknologinemndas leder Lars Ødegård til forskning.no. Svært mange er enige med ham. TRENGER VI GMO?

I Norge er det forbudt å dyrke genmodifiserte planter, men vi har åpnet for å godkjenne genmodifiserte organismer i fôr og mat. Ifølge genteknologiloven kan genmodifiserte organismer bare godkjennes når det ikke er fare for miljø- eller helsemessige skadevirkninger. Det skal dessuten legges vesentlig vekt på om produktet har samfunnsmessig nytteverdi. Så langt er en blå nellik den eneste genmodifiserte organismen som er godkjent i Norge, men det kommer stadig nye søknader fra selskaper som vil ha sin genmodifiserte mais, soya eller raps godkjent. GENER FRA JORDBAKTERIER

De fleste genmodifiserte maissorter har blitt tilført gener som gjør at planten tåler ugrasmiddel eller sprøytemiddel. Maissorten MIR162, som vurderes godkjent i disse dager, har fått satt inn gener som produserer et insektmiddel som skader tarmene på spesifikke insekter. Genene som produserer insektmiddelet, kommer fra en jordbakterie, Bacillus thuringiensis, som naturlig produserer visse typer toksiner. Det har vært lang tradisjon for å sprøyte med den samme bakterien i økologisk landbruk, men i stedet for å sprøyte med bakterien, lar man altså planten nå produsere stoffet selv. – På mange måter kan man se på dette som en renere metode for insektbekjemping, fordi man unngår de andre delene av bakterien, sier Arne Holst-Jensen, forsker og fagansvarlig for genmodifiserte organismer på Veterinærinsti58

Norsk Landbruk 03/11

tuttet. Instituttet er en av mange instanser som gir råd når Norge vurderer å godkjenne GMO-er til bruk i fôr og mat. SPREDNING TIL VILLE PLANTER

En viktig årsak til skepsis mot genmodifiserte planter, er at gener som er satt inn i kulturplanter, kan spre seg til ville planter. Da forskere ved University of Arkansas studerte ville rapsplanter plukket over hele delstaten Nord-Dakota, fant de ut at 86 prosent av de ville rapsplantene tilhørte en av de to mest vanlige genmodifiserte variantene. – Sprøytemiddelresistente rapssorter som ble godkjent for mange år siden, har ført til at vi har sprøytemiddelresistente ugraslinjer i flere land. De siste 10 årene er derfor ikke genmodifisert raps godkjent for dyrking i Europa, sier Holst-Jensen. Når det gjelder mais, til forskjell fra raps, mener han faren for at genmodifiserte organismer skal krysses med ville planter, er neglisjerbar. – Maiskorn er levende frø, og det er en teoretisk mulighet for at maiskorn som var tenkt brukt i fôr eller mat, kan komme på avveie og forurense såvare, men fordi maisen ikke har ville slektninger her hos oss, vokser dårlig som ugras og ikke tåler frost, er faren for at maisen skal spre seg i naturen vår, neglisjerbar, sier Holst-Jensen. Han legger til at frykten for at genmodifiserte organismer fra en åker skal krysses med plantene fra en annen bondes åker, er noe av det som gjør at særlig økologiske produsenter er skeptiske til GMO. En undersøkelse fra Spania viser at det er nesten umulig å unngå kryssing mellom økologisk mais og genmodifisert mais hvis disse dyrkes i samme område. PÅVIRKER MILJØET

Forskningsdirektør Thomas Bøhn i GenØk - Senter for biosikkerhet har forsket på hvordan insektresistente planter påvirker naturmiljøet, og konkluderer med at insektresistente, genmodifiserte maisplanter er giftige for flere organismer i jord og vann. Fordi 80 prosent av biomassen til mais blir liggende i åkeren etter høsting, får også dyr, planter og mikroorganismer i seg insektgifta. Resistens er også et problem, og Bøhn bruker den genmodifiserte maisen MON 810 fra Monsanto som eksempel på hva som kan skje. Fordi skadeinsekter i Sør-Afrika nå er blitt motstandsdyktige mot insektgiften fra maiskrysningen MON810, gir Monsanto-bøndene sprøytemiddel mot insektene, mens de selv utvikler nye, genmodifiserte sorter som produserer flere typer insektgifter i én og samme plante. Ulempen er da at plantene kan skade flere organismer som ikke er skadeinsekter. Ifølge Bøhn og hans kolleger kan insektgifta som plantene produserer, føre til at det blir færre skadeinsekter ikke bare i åkeren, men også i vegetasjonen

ger

Norsk Landbruk 03/11

Dybde: Genmodifisering rundt. Konsekvensen kan bli at nye skadeinsekter som ikke fantes i området før, plutselig kan rykke inn. GenØk mener at en grundig miljørisikovurdering må ta inn over seg det som skjer også utenfor Norges grenser. – Skal vi vurdere miljørisikoen av genmodifisert mais, kan vi ikke bare se på miljøkonsekvensene i Norge, vi må se på miljøkonsekvensene i de landene der denne maisen dyrkes også, sier seniorforsker Anne Myhr i GenØk.

GA21 skulle vurderes, måtte komiteen på grunnlag av blant annet fôringsstudier på mus, ernæringsstudier på broilere og fôringsforsøk på rotter, vurdere om GMO-en var trygg for dyr og mennesker. Fôringsstudiene viste ingen forskjell mellom den genmodifiserte krysningen og ikke-modifisert mais, så komiteen konkluderte med at maiskrysningen ikke medførte høyere helserisiko enn annen mais.

STRENGE REGLER

Professor og slimhinneekspert Per Brandtzæg ved Universitetet i Oslo frykter imidlertid at genmodifisert mat kan være årsaken til økt forekomst av allergi hos mennesker. Han mener det er grunn til å anta at proteinene som skal ta knekken på skadeinsektene, såkalte Cry-proteiner, også kan åpne opp barrierer i slimhinnene hos dem som spiser maisen. Hvis barrierer i slimhinnene åpnes, kan vi bli mye mer sårbare for å utvikle allergi mot eksempelvis nøtter, kumelk og egg. – Det er ikke forsket på denne effekten hos mennesker, men i 2008 kom det en australsk forskningsrapport fra dyreforsøk som viste at Cry-proteiner i kosten, åpner opp slimhinnene slik at det lekker inn uvelkomne proteiner som kan gi allergi, sier Brandtzæg. Han mener det er en sterk sammenheng mellom GMO og allergi i land hvor folk spiser mye genmodifisert mat. – Slik jeg ser det, har vitenskapen en moralsk forpliktelse til å undersøke årsakssammenhengene her før genmodifisert mat kommer i salg, sier Brandtzæg.

Sammenliknet med resten av Europa, har Norge et spesielt strengt GMO-regelverk. Regelverket sier at når en GMO eventuelt skal godkjennes, må man vektlegge bærekraft, etikk og samfunnsnytte. Holst-Jensen mener det er problematisk å kreve dette så lenge det ikke finnes klare kriterier og data fra ikke-modifiserte planter å sammenlikne med. – Skal du eksempelvis si at din genmodifiserte potet bidrar positivt til klimaregnskapet, må du ha data på hvor mye andre potetsorter bidrar til klimaregnskapet, men slike data har vi ikke. Et annet spørsmål er om man bare skal se på samfunnsnytten og etikken nasjonalt, eller om man også skal se på de internasjonale ringvirkningene. Skal økt livskvalitet for afrikanske bønder som kan få inntekter av å selge genmodifisert mais telle med når vi ser på samfunnsnytten av å godkjenne en GMO, eller er det bare samfunnsnytten her i Norge som teller? Spør Holst-Jensen. HVA ER ALTERNATIVET?

Holst-Jensen mener det er viktig å evaluere de potensielle farene ved en genmodifisert organisme, og at det er viktig å være føre var, men han er opptatt av at teknologien ikke skal dømmes nord og ned. Heller ikke tradisjonell planteforedling er helt problemfri, mener forskeren. – I tradisjonell foredling utsettes planter for ekstreme forhold for å få fram ny genetisk variasjon og individer med nye ønskede egenskaper. Det er imidlertid stor sannsynlighet for at forholdene man har utsatt plantene for, har endret mer enn akkurat det genet man ønsket å forandre. Sånn sett er teknologien som gjør det mulig å ta ut et gen og sette det inn et annet sted, kanskje en renere måte å foredle på, mener Holst-Jensen. PÅVIRKER DET MENNESKENE?

Men det er ikke bare spredning til naturen som kan være et problem med genmodifiserte organismer. En genmodifisert organisme kan ikke godkjennes hvis den medfører helserisiko for mennesker og dyr som spiser den. I Norge er det Vitenskapskomiteen for mattrygghet som har fått oppgaven med å vurdere dette. Da maiskrysningen Bt11 x MIR162 x

ØKT FOREKOMST AV ALLERGI

FREMDELES USIKKERT

Arne Holst-Jensen mener i utgangspunktet at hans mandat ikke er å lete etter grunner til å avslå en søknad. – Har vi en konkret teori om en helse- eller miljøfare, kan den testes. Men man kan hele tiden hoste opp spekulative farer som ikke lar seg teste. Jeg mener at hvis vi ikke har noen vitenskapelig grunn til å si nei, bør vi på vitenskapelig grunnlag si ja, sier forskeren. Etter omfattende høringsrunder fant ikke Direktoratet for naturforvaltning noen grunn til å si nei da Monsanto og Bayer CropScience søkte om godkjenning av to genmodifiserte maislinjer. I 2008 anbefalte de derfor Miljøverndepartementet å åpne for bruk av disse linjene i mat og fôr. Mange organisasjoner ga sterkt uttrykk for at de ikke vil ha genmodifisert mais i Norge, og Miljøverndepartementet har enda ikke konkludert. – Saken er til behandling, og det er ikke noe nytt å si. Jeg kan heller ikke antyde når en avgjørelse kommer til å falle, sier kommunikasjonssjef i Miljøverndepartementet, Jon Berg. Inntil avgjørelsen tas er norsk landbruk fremdeles GMOfritt.

Genmodifisering endrer plantens «op Forsker Arne Holst-Jensen mener genmodifisering kan sammenliknes med å sette inn et ekstra avsnitt i en stor manual. Når du genmodifiserer, kan du enten fjerne, endre eller sette inn noe nytt i en organismes arvestoff (DNA). HolstJensen sammenlikner genmodifisering med å sette inn et lite avsnitt om bygging av takgrind med skiboks i en tjukk manual som beskriver hvordan man bygger en hel bil. – Setter man inn et nytt avsnitt, må man sørge for at det nye avsnittet ikke ødelegger resten av teksten. Havner teksten midt i kapittelet slik at det blir uforståelig? Blir 60

Norsk Landbruk 03/11

teksten skadet eller duplisert? Oppstår det nye ordkombinasjoner? Har det ekstra avsnittet som beskriver takgrinda, ført til at bilen får en ulyd, svekket takkonstruksjon eller blir vanskeligere å styre? – Når man har satt inn et nytt gen i den lange oppskriften som bestemmer hvordan en maisplante skal være, må man forsikre seg om at genet er blitt satt inn et sted hvor den ikke har gjort skade i resten av oppskriften. Har for eksempel maisen plutselig begynt å produsere mer stivelse, er ikke genmodifiseringen vellykket. Målet er at alle andre egenskaper enn den man er ute etter å endre, forblir upåvirket, forklarer Holst-Jensen. – Hvordan kan dere se om resten av DNA-et er endret?

2 Plasmidet blir åpnet.

3 Det ønskede genet – i dette tilfellet en bakterie som dreper tusenben – tas ut av en annen organisme og settes inn i plasmidet.

Plasmid

Ønsket gen

Plasmid 1 Plasmid,en liten del av DNA-et i bakterier, fjernes.

4 Det nye plasmidet plasseres inn i maisens plantecelle.

5 Plantecellen deler seg, og hver nye celle får et nytt gen som gjør maisplanten i stand til å produsere sin egen insektgift, som dreper tusenbenet.

Maisplantecelle

6 Insektgiften dreper tusenben som spiser mais ved å ødelegge innvollene deres, og er ikke giftig for mennesker, pattedyr, fugler eller andre insekter.

■ I Norge m å mat være fo all genmodifisert rhåndsgod kjent av Mattilsyne t. ■ Det foreta sb helserisikovu l.a. en grundig rd uavhengig vi ering av en te Foreløpig er nskapelig komité. bare en blå nellik godkjent.

Visste du at … Genmodifisering betyr at en plante får ekstra gener, at gener blir forandret eller at deler av eller hele gener fjernes. De fleste genmodifiserte jordbruksplanter er modifisert til å tåle visse

s «oppskrift» – Alle som søker om godkjenning, må legge ved en oversikt over DNA-et til den genmodifiserte organismen. Foreløpig er Positiv: Arne Holst-Jensen medet imidlertid for dyrt å sekven- ner man alltid kan hoste opp sere alt arvestoffet i planten, så spekulative farer, men synes at man bør si ja til genmodifiman ser bare etter biter av det serte organismer dersom man innsatte genet, hvor mange slike ikke har noen vitenskapelig biter man finner, om de er hele grunn til å si nei. eller endret, hvor de har havnet og om det har skjedd endringer i de genene som ligger på hver sin side av det nye genet, forklarer Holst-Jensen.

typer plantevernmiddel eller til å selv produsere insektmiddel. Der genmodifiserte planter har ville artsfrender, er det fare for at de genmodifiserte genene skal spre seg i naturen.

Det er ulovlig å dyrke genmodifiserte organismer i Norge, men vi har åpnet for å godkjenne genmodifiserte organismer i fôr og mat. Forskere frykter at genmodifisert mat kan føre til økt forekomst av allergi.

Utbredelsen av de viktigste genmodifiserte plantene fordelt på land, 2007 Plante

Land

Omfang: Millioner hektar

Andel GM av plantens totalprod., %

Soya

USA

30,1

Argentina

16,0

Brasil

15,0

USA

28,2

Argentina

3,0

Canada

1,2

Canada

0,5

USA

0,5

Mais

Raps

(Kilde: Mattilsynet) Norsk Landbruk 03/11

â&#x20AC;˘ â&#x20AC;˘ â&#x20AC;˘

Â Â Â? Â? Â Â? Â? Â? Â? Â?Â Â Â&#x20AC; Â Â&#x201A; Â&#x192; Â&#x201E;Â&#x201E;Â&#x201E;Â&#x201A; Â Â&#x201A;

Tel: +46 (0)510-505 00 Fax: +46 (0)510-509 53

Norsk Landbruk 03/11

MEST LEST!

Norsk Landbruk har 80 000 lesere TNS Gallup 2008

Landbruk NORSK

en e or d ...f jonell s e f pro onden b

LES OGSÅ:  Fasefôring gir høyere dekningsbidrag SIDE 63  Grunn pløying om høsten gir mindre åkertistel SIDE 64  Økomelk har bedre kvalitet SIDE 65

Forskningsnytt

Fasefôring gir høyere dekningsbidrag Fasefôring av slaktegris gir 60 kroner i økt dekningsbidrag. TEKST: Camilla Mellemstrand, camilla.mellemstrand@tunmedia.no

Fasefôring lønner seg, konkluderer Anne Stine Ekker, produktutvikler på svinefôr i Felleskjøpet Fôrutvikling, etter å ha gjort et fôringsforsøk med 128 griser av rasekryssingen noroc. SMÅGRIS TRENGER MER PROTEIN

Fasefôring tar utgangspunkt i at energi- og aminosyrebehovet til gris i vekst varierer med alderen på grisen, og at smågris har et høyere behov for protein og aminosyrer til muskelavleiring enn eldre gris har. – Fasefôring gir mulighet for en bedre dekning av energi og protein etter grisens faktiske behov. Dette vises ved bedre fôrutnytting og forklares med at perioden med under- eller overdekning av protein reduseres, forklarer Ekker. BYTT FÔR VED 70 KILO

I forsøkets første fase ble det benyttet et kraftfôr med høyt innhold av protein i forhold til energi. I fase to ble det benyttet kraftfôr med lavere proteininnhold i forhold til energi. – Fôrskifte anbefales når grisen er rundt 70 kilo levendevekt, men både valg av fôrblanding og miljø kan spille inn her, sier fôrutvikleren. ØKT DEKNINGSBIDRAG

I forsøket ble totalt 128 noroc-griser fôret etter appetitt. Både purker og kastrater var med i forsøket. Forsøksfôret var typiske Fase-1 og Fase-2 blandinger, testet mot den mest vanlige enhetsfôringa. Forsøket viste at fasefôring gir bedre fôrutnytting og en økning i dekningsbidraget på 60 kroner i forhold til enhetsfôring.

Levde ett år på poteter En forskningsassistent gikk drastisk til verks da han for 100 år siden skulle finne ut hvor næringsrik poteten er. I nesten ett år spiste han bare potetmos og poteter stekt i litt margarin. Dietten innebar at forskerspiren spiste rundt fire kilo poteter daglig. Den potetglade assistenten skal ha kommet fra eksperimentet med «god helse og full arbeidsevne».

Lønnsomt: Fôrutvikler Anne Stine Ekker oppfordrer svineprodusenter til å gå over fra enhetsfôring til fasefôring. Norsk Landbruk 03/11

Forskningsnytt

Grunn pløying om høsten gir

mindre åkertistel – Det viktigste du kan gjøre for å bli kvitt åkertistelen, er å kutte forbindelsen mellom de overjordiske og de underjordiske plantedelene, sier Mette Thomsen i Bioforsk. TEKST: Camilla Mellemstrand, camilla.mellemstrand@tunmedia.no

Mette Thomsen holder for tiden på med en doktorgrad om bekjempelse av en av kornprodusentenes store fiender i åkeren, åkertistelen. – Det viktigste er ikke å la ugrasplantene vokse i fred, heller ikke i stubben om høsten. Næring fra den grønne plantemassen vil da bli transportert til røttene og gi planta et mye sterkere potensial for gjenvekst om våren, sier Thomsen. GRUNN PLØYING – BEST EFFEKT

I et toårig forsøk i havre sammenliknet hun, sammen med ugrasforsker Lars Olav Brandsæter, forekomsten av åkertistel i fire ulike høstbehandlinger. I den ene behandlingen ble tistelen klippet ned med en grashalmsnitter, i den andre ble det brukt rotorharv, i den tredje ble det pløyd grunt ned til 8-10 centimeters dybde, etterfulgt av harving, mens den fjerde behandlingen var urørt stubb. For alle behandlinger ble det avsluttet med en dyp pløying. – Både rotorharving og grunn pløying, pluss harving, reduserte forekomsten av ugraset, men særlig grunn pløying etterfulgt av en til to harvinger, reduserte antall skudd betydelig, forteller Thomsen. GI PLANTENE KONKURRANSE

Et annet tiltak hun trekker fram, er bruk av grønngjødslingsvekster. – Visse grønngjødslingsblandinger vil gi ugraset sterk konkurranse. En vanlig praksis er flere gangers klipping av grønngjødslingseng i vekstsesongen, og dette vil ytterligere redusere ugraset sin evne til å vokse, sier forskeren. – Hun påpeker at det i kornårene er viktig å velge konkurransesterke kornsorter, både for at de skal tåle innsåing av kløver, men også være sterke mot ugraset. Sår man en grønngjødslingsblanding inn i kornåkeren, enten sammen med kornet eller kort tid etterpå, kan kon64

Norsk Landbruk 03/11

kurranse være et problem. Man må derfor balansere ønsket om å utkonkurrere ugraset mot ønsket om ikke å redusere kornavlingen, sier Thomsen. Ifølge ugrasforskeren er det gjort lite forskning på hvordan ulike kornsorter konkurrerer mot ugras. – I Norge er det stort sett avlingsmengde og sykdomsresistens som legges til grunn når man velger kornsorter. I framtida ville det ha vært fint om man også kunne fokusere på de ulike sortenes evne til å konkurrere mot ugras, sier hun. VÆR TIDLIG UTE

Thomsen understreker viktigheten av å ta tak i problemet så tidlig som mulig. – Har man fått inn åkertistelen på et avgrenset område, ei rose, vil jeg anbefale å slå ned kornet og ugraset gjentatte ganger. Ved å kutte forbindelsen mellom de overjordiske og de underjordiske plantedelene gjennom hele sesongen, gjør man det enda vanskeligere for ugraset å spre seg. Å brakklegge et mindre areal i sesongen, kan derfor være mer lønnsomt enn å måtte brakklegge større arealer når ugraset har tatt overhånd, sier forskeren.

Ugrasforsker: Mette Thomsen har gjort forsøk som viser at grunn pløying etterfulgt av en til to harvinger, reduserte antall skudd av åkertistel betydelig.

Foto: Privat

Økomelk har bedre kvalitet

TEKST OG FOTO: Camilla Mellemstrand,

camilla.mellemstrand@tunmedia.no

Hun understreker at ugrasbekjempelse alltid er en langsiktig prosess. – Det er anslått at etablert rotnett av åkertiselen kan overleve opp mot to til tre år i bakken og sette nye skudd fra rotdeler så små som 5-10 centimeter, så man må ikke tro man er kvitt problemet selv om man ikke ser noe over bakken, avslutter hun.

En stor dansk undersøkelse fra Aarhus universitet som omfatter 4 000 besetninger, hvorav 321 økologiske, konkluderer med at økologisk melk har lavere syregrad enn konvensjonelt produsert melk. For alle melketeknikker, unntatt karusell, var innholdet av frie fettsyrer lavere i melk fra økologiske besetninger. Undersøkelsen viser at årsaken til bedre melkekvalitet fra økologiske besetninger ikke skyldes melketeknikk, men sannsynligvis fôrets sammensetning eller driftsledelse.

Det er stor forskjell på hvor ofte den enkelte ku i en robotbesetning blir melket, og nå har danske forskere sett på hvordan genetiske forskjeller i melkeytelse påvirker melkefrekvensen og melkas sammensetning. Analysen viser at høytytende kyr oppnår høy ytelse delvis ved å øke melkingsfrekvensen og delvis ved å øke ytelsen per melking. Undersøkelsen viser også

Foto: Marcus Pasveer

Høytytende kyr vil melkes oftere

at kyr med svært høy ytelse per melking, gir tynnere melk.

– Tidligere studier har vist at store mengder mettet fett, øker risikoen for høyt innhold av frie fettsyrer, og fôring med denne typen fôr er lite utbredt blant Forsker: Lars Wiking økologiske pro- fra Aarhus universitet. dusenter. Mettet fett fører til at kuas fettytelse stiger, noe som resulterer i at fettkulene i melka i gjennomsnitt blir større. Når de store fettkulene utsettes for pumping i melkeanlegget, er de mer sårbare for ødeleggelser, noe som igjen kan resultere i større konsentrasjon av frie fettsyrer i melka. Høyere andel beiting ved økologisk produksjon har sannsynligvis også en gunstig virkning, da fettet herfra er umettet, sier forsker Lars Wiking til Ny KvægForskning.

Tunge gjødselvogner dreper kløver Tunge gjødselvogner tidlig på våren er som gift på kløverbestanden i enga, slår en undersøkelse fra Aarhus Universitet fast. Avlingstapet i kjøresporene ved en akselbelastning på fem tonn var opp til 22 prosent, mens avlingstapet var 16 prosent i kjøresporene ved en belastning på tre tonn.

Foto: Gunn Bjerkeengen

Økologisk melk har markant lavere innhold av frie fettsyrer enn konvensjonell melk. Danske forskere tror forskjellen skyldes fôringsstrategi eller driftsledelse.

Lavere syretall: En mulig årsak til at økomelk har høyere kvalitet enn konvensjonell melk, er at kyrne fôres annerledes.

Norsk Landbruk 03/11

Spør oss:Spør oss:

Grovfôrkoordinator i LandbruketsRingleder i Solør-Odal Forsøksring

Grovfôrkoordinator i Landbrukets Send førsteamanuensis dine spørsmål fra våre nettsider: Forsøksringer Send dine spørsmål fra våre Pensjonist, nettsider:tidligere Forsøksringer Noen av svarene blir iblir Hedmark, Blæstad www.norsklandbruk.no. Noenved avHøgskolen svarenewww.norsklandbruk.no. publisert i bladet, mens andre bare blir publisert publisert i bladet, mens andre bare blir publisert på nettsidene våre. påFnettsidene våre. KR K :O V F Ô R D Y R K I N G : Ô R I N G : T E K N I K K , THRYADKRTA OU RL IG TEKNIKK, TRAKTOR FÔRING: A P : Hallum Oddbjørn Kval-Engstad Torger O G RGjefsen EDSKO AG P : R E D S KHalvard Torger Gjefsen Kjell Mangerud Seniorforsker ved Rogalandsforskning Pensjonist, ingeniør Kjell Mangerud Grovfôrkoordinator i Landbrukets Seniorforsker ved Rogalandsforskning Pensjonist, tidligere førsteamanuensis Tidligere konstruktsjonssjef på Forsøksringer Pensjonist, tidligere førsteamanuensis ved Høgskolen i Hymas Hedmark, Blæstad og kursansvarlig i TESS ved Høgskolen i Hedmark, Blæstad

Spør oss: Spør oss:Neste nummer

Ekspertene svarer deg på nettet! http://www.norsklandbruk.no/ekspertpanel/

Korn: Per Ove Lindemark Ringleder i Forsøksringen SørØst

Foto: Odd Ivar Langegard

Norsk Landbruk nr. 4 kommer ut 10. mars NO GR : HU Y:K DS RJAOUNL:IJ KU KS : : KY OD RR NA PU RL OID H K TE KN , :TFRÔARKI T FK ÔRING: KORNPROD UKKN SIJKO Torger Gjefsen Halvard Hallum Jan Bangen Per Ove Hallum Lindemark O G R E D S K A P : Halvard Torger Gjefsen Per Ove Lindemark Ringleder i Forsøksringen SørØst Pensjonist, ingeniør Advokatene i Landbrukets Hus Seniorforsker ved Rogalandsforskning Kjell Mangerud Pensjonist, ingeniør Seniorforsker ved Rogalandsforskning Ringleder i Forsøksringen SørØst Tidligere konstruktsjonssjef på Pensjonist, tidligere førsteamanuensis Tidligere konstruktsjonssjef på Hymas og kursansvarlig i TESS ved Høgskolen i Hedmark, Blæstad Hymas og kursansvarlig i TESS

Hydraulikk: Jus: Teknikk, traktor Fõring: UU SK: S J O NØ OS T OJBangen D : K O N O M Torger I : H YGjefsen D R A U L IK KO K :R N P R O D U K S J O N : Halvard Hallum redskap: JPU :E T P RJan K O R N P R og OD PU OKTS EJ TO PN R :O D U K S J O N : Pensjonist, Advokatene i Kjell Mangerud Seniorforsker ved Per Ove Lindemark Jan Bangen Borghild Glorvigen Geir Borgen Halvard Hallum Jan Bangen Per Ove Lindemark Borghild Glorvigen ingeniør. Tid- i Solør-Odal Landbrukets Pensjonist, Ringleder i Forsøksringen SørØst Ringleder Forsøksring Advokatene i Landbrukets HusRogalandsforsAutorisert regnskapsfører Pensjonist, ingeniør i Forsøksringen Advokatene Ringleder i Solør-Odal Forsøksring ligere konstruk- i Landbrukets HusRingleder Hus tidligere første-SørØst kning Rekneskapslaga på Jærenkonstruktsjonssjef og Dalane Tidligere på sjonssjef på amanuensis ved Hymas og kursansvarlig i TESS Hymas og kursanHøgskolen i Hedsvarlig i TESS mark, Blæstad GK RO ON VO FM ÔR NM G I: : Y R E H E L SJEU: S : POTETPRODUKSJON: ØY KR OK NI O Ø I: D P O T E T P R OD SFJÔ OR ND : YRKING: GDRUOKV Oddbjørn Kval-Engstad Borghild Glorvigen Geir Borgen Børge Baustad Kerstin Plym-Forshell Jan Bangen Geir Borgen Borghild Glorvigen Oddbjørn Kval-Engstad Ringleder i Solør-Odal Forsøksring Grovfôrkoordinator i Landbrukets Autorisert regnskapsfører Veterinær i Tine Advokatene i Landbrukets Hus Ringleder i Solør-Odal Forsøksring Autorisert regnskapsfører Grovfôrkoordinator i Landbrukets Forsøksringer på leder Jærenfor ogHelsetjenesten Dalane og storfe Rekneskapslaga Rekneskapslaga på Jæren og Dalane og videre oppover. Forsøksringer

Økonomi: Geir Borgen Autorisert regnskapsfører. Rekneskapslaga på Jæren og Dalane

Tallet forteller styrt med spak eller pedal. om størrelsen på ventilen. Hullet i bunnplata er cirka det antall millimePotetGrovfôrEnergi: GROVFÔRDYR K I N G : spørsmål og svar på: www.norsklandbruk T E K N I K K , TDRYARKETH O RL S E : Flere ØRKA OKNTOOM D Y R E H E Ldyrking: SG ER : O V FE Ô Erik RD Y K IIN G,: T produksjon: Hohle TEid ER K N KerK RI : Halva ter som tallet angir. Hullet plantene kan være Hestemøkk holder OG REDSKAP: Oddbjørn Kval-Engstad

Børge Baustad Kerstin Plym-Forshell Borghild Oddbjørn daglig leder ved Børge Oddbjørn Kval-Engstad KerstinBaustad Plym-Forshell OG RE D S KGeir A PBorgen : Kjell Mangerud Grovfôrkoordinator i Landbrukets Glorvigen Kval-Engstad i Tine Energigården på Autorisert regnskapsfører Veterinær i Tine Veterinær Grovfôrkoordinator i Landbrukets Kjell Mangerud Norsk Landbruk 19 • 2007 Fagkoordinator GrovfôrkoordiBrandbu Pensjonist, tidligere førsteamanuensis Forsøksringer og leder forstorfe Helsetjenesten storfe Rekneskapslaga på og Dalane Ole Kristian Jensen i Lier bruker tre millioner kWh i året til og leder for Helsetjenesten Forsøksringer ogJæren videre oppover. Tallet forteller Pensjonist, tidligere i potet, Norsk nator i Norsk Blæstad og førsteamanuensis videre oppover. Tallet forteller ved Høgskolen i Hedmark, ved Høgskolen i Hedmark, Blæstad oppvarming av drivhusene. Med sitt nyemed varmeanlegg kommer Landbruksråd- Landbruksstyrt spak eller pedal. på ventilen. Hullet styrt imed spak eller pedal. om størrelsenom påstørrelsen ventilen. Hullet i giving rådgiving nåcirka brorparten av varmen fra gratis hestemøkk. bunnplata er det antall millimebunnplata er cirka det antall millimeHYDRAULIKK: T E: K N I K K , T R A K T O R T E K Nwww.norsklandbruk.no I K K , THRYADKR TA OU RL ID KY KR : EHELSE Send dine spørsmål fra våre nettsider: Halvard som tallet angir. Hullet kan være Oter G R ED SKAP : Halvard Hallum ter som tallet angir. Hullet kan være Halvard Hallum O G R E D S K A P : Børge Baustad Kerstin Plym-Forshell Noen av svarene blir publisert i bladet, bare blir publisert Halvard Hallum 53NL9-09.indd 53 mens andre Kjell Mangerud Pensjonist, ingeniør Kjell Mangerud Pensjonist, ingeniør Veterinær i Tine på nettsidene våre. Norsk Landbruk 19 • 2007 Pensjonist, tidligere førsteamanuensis konstruktsjonssjef NorskTidligere Landbruk 19 • 2007på og leder for Helsetjenesten storfe Pensjonist, tidligere førsteamanuensis og videre oppover. Tallet forteller Hymas og kursansvarlig i TESS Tidligere konstruktsjonssjef på ved Høgskolen i Hedmark, Blæstad ved Høgskolen i Hymas Hedmark, Blæstad og kursansvarlig i TESS

varme om vinteren

Annonsér i Norsk Landbruk JUS:

HYDRAULIKK:

H Y D R A U L IJ KU K :S :

Halvard Hallum Halvard Hallum Jan Bangen 53 53NL9-09.indd 5353NL9-09.indd Pensjonist, ingeniør i Landbrukets Hus Norsk Landbruk erAdvokatene Norges eldste uavhengige fagblad for landbruket og er en Pensjonist, ingeniør Advokatene i Landbrukets Hus Tidligere konstruktsjonssjef på Norsk Landbruk 19 • 2007 viktig kunnskaps- og informasjonskilde for konstruktsjonssjef landets største og mest profesjoTidligere på Hymas og kursansvarlig i TESS nelle gårdbrukere. Hymas og kursansvarlig i TESS Jan Bangen

Norsk Landbruk holder gårdbrukeren informert og oppdatert innen økonomi, planteproduksjon, teknikk, husdyr og bedriftsledelse. ØKONOMI: JUS: Geir Borgen Jan Bangen

ØKONOMI:

Geir Borgen 53NL9-09.indd 53

Autorisert regnskapsfører

i Landbrukets Autorisert Hus regnskapsfører Annonsepriser i Norsk LandbrukAdvokatene Rekneskapslaga på Jæren og Dalane TEKSTSIDER

PRIS TEKST

SPESIALSIDE

2/1 SIDE

27 700

2. OMSLAG

D Y18R450 E H E L SØ EK: 3.OOMSLAG NOMI:

1/1 SIDE

Børge KerstinBaustad Plym-Forshell Geir Borgen

styrt medSKRIV spak e om størrelsen på ventilen. Hullet i Navn: er cirka det antall millimebunnplata Flere spørsmål og svar på: www.norskl ter Adresse: som tallet angir. Hullet kan være Tlf.:

11.05.09 09.04

11.05.0

SKRIV TYDELIG SKRIV TYDELIG

Navn: Adresse: Jan Bangen Adresse: Tlf.: Hus Advokatene Tlf.: i Landbrukets Navn: JUS :

Rekneskapslaga på Jæren og Dalane PRIS

20 100

ØKONOMI:

19 600

DYREHELSE:

Geir Borgen

Oppfordrer til kostnadsfokus Navn:

– Det viktigste for å få økonomi i kjøttproduksjon, er å holde de Adresse:

10 200 BAKSIDE 21 400 Børge KerstinBaustad Plym-Forshell faste kostnadene lave og lage et driftsopplegg som er tilpasset Autorisert regnskapsfører Tlf.: Veterinær i Tine Autorisert regnskapsfører 400 MIDTOPPSLAG Veterinær i Tine 27 700 gårdens ressurser, Rekneskapslaga på Jæren og Dalane mener ammekuprodusent Hans Gunstad på og 6leder for Helsetjenesten storfe Rekneskapslaga på Jærenfor ogHelsetjenesten Dalane og viderestorfe oppover. TalletJevnaker fortelleri Akershus. og leder

1/4 SIDE 1/8 SIDE ”KJELLER”

og videre oppover. Tallet forteller styrt med spak eller pedal. om størrelsen på ventilen. Hullet i styrt med spak eller pedal. om størrelsen på ventilen. Hullet i bunnplata er cirka det antall millimebunnplata cirka det antall millimeD Y R E H E L Sog E : svar er på: www.norsklandbruk.no 18 900 Flere spørsmål Flere www.norsklandbruk Hallum ter som tallet angir. Hullet kan værespørsmål og svar på:Halvard Børge KerstinBaustad Plym-Forshell Halva ter som tallet angir. Hullet kan være

4 000

SIDE 5

20 100

4 250

SIDE 6

19 100

D YSIDE R E11H E L S E : Børge KerstinBaustad Plym-Forshell

Tekstplassering: Pris pr. mm: kr 25,20. Veterinær i Tine Norsk Landbruk 19 2007 50 Alminnelig plassering: Pris pr. mm: kr•21,60,-

Norsk Landbruk 19 • 2007 og leder for Helsetjenesten storfe 50

Stillingsannonser settes opp over 2 spalter (siden er delt i 4 spalter). Pris pr. sp. mm: kr 16,50,Materiellfrist for stillingsannonser: 13 dager før utgivelsesdato. Byråprovisjon i henhold til inngått avtale med Tun Media AS.

53NL9-09.indd 53

Norsk Landbruk 19 • 2007

Ragnhild Aasgaard

Norsk Landbruk 03/11

Berit Solberg Clausen

Veterinær i Tine og leder for Helsetjenesten storfe

og videre oppover. Tallet forteller og videre oppover. Tallet forteller styr ventilen. Hullet i styrt med på spak eller pedal. om størrelsen på ventilen. Hullet i om størrelsen bunnplata er cirka det antall millimebunnplata er cirka det antall millime- Flere spørsmål og svar på: ww Flere spørsmål og svar på: www.norsklandbruk.no væreHallum Halvard ter som tallet angir. Hullet kan være ter som tallet angir. Hullet kan 11.05.09 09.04

Norsk Landbruk 19 • 2007

SKRIV TYDELIG

Annonseselgerne våre 53NL9-09.indd 53

Foto: Camilla Mellemstrand

1/2 SIDE

Foto: Camilla Mellemstrand

Flere spørsmål og www.norsklandbruk.no svar på: www.norsklandbruk.no Flere spørsmål og svar på: Hallum

53NL9-09.indd 53

Navn: Adresse: Tlf.:

Melkeprodusenten som ble kjøttprodusent

Rikard Lundarvollen

Anne Blom Pettersen

SKRIV

11.05.

SKRIV TYDELIG

Navn: Da fjøset Navn:til Hallvard Laugen brant ned til grunnen, ble han Adresse: tvunget til å tenke gjennom hva slags framtid han ønsket seg Adresse: som gårdbruker. Møt melkeprodusenten som bleTlf.: kjøttprodusent Tlf.: i vår serie «Ett bruk – flere muligheter» i neste nummer av Norsk Landbruk.

Fem sager i verdensklasse med TrioBrake.

T sT yr Fra Med verneu TrygT ! a sager du våre n r a v sq u H du andler finner

le forh cal. Hos din loka nal og Techni lassic, Functio verneklær C

Nå setter vi verdensledende, unik teknologi fra Husqvarna i dine hender. For varierende sagarbeid på gården, tomten eller i hagen. Kontakt din lokale Husqvarna forhandler så får du hjelp med å finne den modellen som passer best for dine behov. Husqvarna 240 TrioBrake™,

Husqvarna 440 TrioBrake™, Husqvarna 445 TrioBrake™, Husqvarna 353 TrioBrake™, Husqvarna 346XP® G TrioBrake™. www.husqvarna.no

B-blad

Returadresse: Norsk Landbruk Postboks 9303 Grønland 0135 Oslo

mer frihet bedre oversikt mer melk Den naturlige måten å melke på I likhet med alle andre Lely løsninger til melkeproduksjon, er også den nye Lely Astronaut A4 melkerobot utviklet fra et klart utgangspunkt: kua.

Du kan stole på roboten og på Lely, 24 timer i døgnet. Det er en Lely - Den naturlige måten å melke på!

Roboten gir den høyeste oppnåelige melkekvalitet, og takket være det unike managementprogrammet, har du full kontroll over besetningen.

Live Life Lely!

For mer informasjon besøk:

www.thenaturalwayofmilking.com eller www.fjossystemer.no Lely Center Nærbø Melketeknikk Vest 4365 Nærbø Tlf. 51 43 39 60

Lely Center Revetal Melketeknikk Sør 3174 Revetal Tlf. 33 30 69 61

Lely Center Fåvang Melketeknikk Øst 2634 Fåvang Tlf. 61 28 35 00

innovators in agriculture

Lely Center Heimdal Melketeknikk Midt Norge 7080 Heimdal Tlf. 72 89 41 00