Traktor

Magasinet

Gromlyd på trykk

EG ND Å N U N R SE E VEL LE OPP

1•2011 kr 74,-

MER KREFTER TIL BAKKEN ■ JCB Fastrac 7230 ■ Dinli Centour 700 ■ Goes 530

MEKKETIPS: EKSTREM OPPUSSING

9

771503 715012

05

Returuke 15

MASKINSTASJON TUNNELMONSTER NORGES STERKESTE TRAKTORER CATERPILLAR 988H

Nr: 1 2011 18. februa r

I dette nummeret:

14

30

50

4 Leder 6 Advarer mot USA-import 20 8 Bransjenyheter 14 Prøvekjørt: JCB 7230 – Bredskuldret fartsfantom 18 Prøvekjørt: Dinli Centhor 700 og Goes 520 20 Mer allsidig med belter 24 Caterpillar 988 H: Tunnelmonsteret 28 Lesernes egne bilder 30 Forstå begrepene: Vrimoment og effekt 40 Traktor fra Marshallhjelpen 42 Kjekt å ha 44 John Deere 5020: Svingvillig trekkmaskin 24 50 BTG 4/32: Bayersk skatt 54 StripAll: Rustfritt på 1-2-3 56 Maskinstasjonen: Rydder opp i Hardanger 62 Mekketips: Ekstrem oppussing 44 68 Spør oss 70 Traktorbygda 71 Konkurranse: Hvilken traktor er dette?

72 Gammelt og nytt 74 Neste nummer

62

Traktor - gromlyd på trykk utgiver:

ansvarlig redaktør: @: telefon: redaksjonsleder: @: telefon: produksjonsleder: @: telefon: markedssjef: @: telefon:

tun media as postboks 9303 grønland 0135 oslo marianne røhme marianne.rohme@tunmedia.no 21 31 44 09 iver k. gamme iver.gamme@tunmedia.no 21 31 44 12 liv skarprud liv.skarprud@tunmedia.no 21 31 44 07 johanna breistein bakke johanna.bakke@tunmedia.no 21 31 44 55

abonnementsservice: telefon: faks: annonser: telefon: levering av materiell: grafisk produksjon: @: trykk: forsidebilde:

abonnement@tunmedia.no 21 31 44 41 21 31 44 92 randi huth rogne 21 31 00 64 annonse@tunmedia.no merk med «traktor og utgivelse» guribye design og gundersen og meg traktor@halvfet.no polinor Soucy Track

Medlemmer av Norsk Bibliotekforening kan bestille abonnement gjennom Tidsskriftformidlingen på tlf. 22 68 85 50, faks 22 67 23 68 eller e-post: tidsskrift@bibliotekforening.no

NR.1 • 2011 TRAKTOR

3

Lanseringer i høygir Traktorprodusentene jobbet hardt for å tilpasse motorene til nye miljøkrav. Det har krevd mye ressurser og indirekte bremset deler av utviklingen på andre områder. Det er bra at myndighetene tar grep for å kutte utslippet av skadelige stoffer, men for alle som bruker arbeidsdagen i traktoren, er alt fokuset rundt valg av avgassteknologi mindre interessant. Jordene må såes, avlinga må i hus og snøen må brøytes – CO2 eller ikke.

Nå er imidlertid miljøtilpasningen gjort. Både eksosresirkulering med EGR og eksosrensning med SCR vil forhåpentligvis kunne tilpasses ennå strengere avgasskrav, og leve mange år framover. Det betyr at traktorprodusentene får bedre tid til å fokusere på andre deler av traktoren.

Resultatet vil vi se ganske snart. I år er det flere store landbruksmesser som vil by på et rikt antall lanseringer. Først ut er Sima i Frankrike. Her har Case IH varslet at de skal vise en traktor med trinnløs hastighet på kraftuttaket.

At du står friere til å justere denne hastigheten, vil bidra til både redusert slitasje på redskapen og lavere drivstofforbruk på traktoren. Det gjenstår jo å se om løsningen holder mål, men det er litt merkelig at ingen har kommet med dette tidligere. Spesielt siden dette vil bety lite hos en traktor med trinnløs transmisjon.

Senere på året har en ny generasjon traktorer stø kurs mot verdens største landbruksmesse – Agritechnica i Tyskland.Vi blir ikke overrasket om vi her får se flere trinnløse traktorer ned mot 100 hestekrefter. Deutz-Fahr og Fendt får neppe lov til å dominere denne klassen særlig lenge. Blant annet har New Holland jobbet med å utvikle en trinnløs transmisjon for sin 5000-serie. Kanskje vi får se den på Agritechnica under navnet T5?

Også Claas, Deutz-Fahr og Fendt vil vise muskler når de er på hjemmebane. Fra Claas har vi allerede sett noen dårlige kamuflerte bilder av en større og kraftigere Axion. Bildene som har versert på diverse nettforum, viser en ny hytte, og noen mener traktoren vil arve deler av interiøret som er å finne hos storebrødrene Xerion 4500 og Xerion 5000.

Deutz-Fahr har også planer om å utvikle seg oppover i effektklassen. Deres XXL-monster med fire akslinger, åtte hjul og 600 hestekrefter er på vei til å bli en realitet for de største brukene.

Traktoren er spennende fordi konstruksjonen bidrar til å redusere marktrykket, samtidig som mer krefter overføres til bakken.

For Fendt er tiden moden for å skifte ut den populære 700-serien. Vi vil bli overrasket om denne ikke dukker opp i messehallen i Hannover med en standard som rimer med den nye 800-serien. Det kan bety at den får stabilitetskontroll på framakslen og ABS-bremser. Sikkerheten er jo utvilsomt et viktig område nå som både farten på traktorene og avstanden mellom jordene øker.

«Traktorprodusentene får bedre tid til å fokusere på andre deler av traktoren.»

Gjør et realt traktor-kupp Få trakto r i 2 år og multiverk tøy for

449 kr.

Se hele utvalget og kjøp produktene på

traktorshop.no

4

NR. 1 • 2011 TRAKTOR

BRANSJENYTT Les siste nytt på Traktor.no

Advarer

mot USA-import Det kan være fristende å kjøpe seg en ny eller lite brukt traktor fra utlandet, men pass på at du ikke går i USA-fella.

TEKST OG FOTO: Iver K. Gamme, iver@traktor.no

Svein Dalhaug fra Nordkisa fikk smertelig erfare at en traktor fra USA ikke nødvendigvis kan brukes i Norge.

Dalhaugs skrekkhistorie starter i 2007 da han slo til på en John Deere 3520 med laster fra en forhandler på Sørlandet.

Etter å ha signert kjøpekontrakt og betalt 300 000 kroner, fikk Dalhaug beskjed om at han bare kunne vise kompakttraktoren på nærmeste trafikkstasjon for å få den registrert.

Falske papirer Hos Statens vegvesen på Jessheim ble imidlertid traktoren avvist på grunn av manglende teknisk tilpasning og mangelfull dokumentasjon. Papirene som fulgte traktoren, var åpenbart falske, siden disse beskrev en modell med europeisk typegodkjenning, mens understellsnummeret avslørte noe annet. Traktor og laster var utelukkende produsert for det amerikanske markedet og hadde følgelig ikke den samsvarserklæringen som kreves innenfor EU- og EØS-landene.Traktor og laster hadde ei heller den nødvendige CE-merkingen.

En rask telefon til produsenten bekrefter situasjonen. Kategorisjef Christian W. Ruge hos John Deeres europeiske hovedkontor forteller at denne traktoren aldri var ment for Europa.

Hva er samsvarserklæring og CE-merking?

Når et kjøretøy skal førstegangsregistreres i Norge, må det framstilles for identitetskontroll sammen med et COCdokument (samsvarserklæring), som viser at maskinen oppfyller alle sikkerhetsmessige og miljømessige regler og forskrifter som gjelder i Europa. Dokumentet

6

NR. 1 • 2011 TRAKTOR

utstedes av produsenten og gjelder for et konkret understellsnummer. Et CE-merke (Communauté Européenne) på en maskin viser at produsenten går god for at forskriftene er fulgt. CE-merket sier imidlertid ikke noe om kvaliteten på produktet.

(Kilde: vegvesen.no og dsb.no)

Papirmølle: Svein Dalhaug viser resultatet av sin kamp for å få hevet kjøpet av den ulovlige traktoren.

Etter tre år måtte selgeren gi tapt.

Ikke lov å bruke Teknisk er det lite som skiller de amerikanske og europeiske utgavene av JD 3000-serien, men det nytter ikke å bygge om traktoren så lenge det ikke foreligger en samsvarserklæring fra produsenten. Og når traktoren ikke kan registreres, er den heller ikke lov å bruke, ifølge Arbeidstilsynet. Selv ikke på en privat gårdsplass.

Dermed var traktoren helt uten verdi for Dalhaug, som måtte gå systematisk til verks for å få hevet kjøpet. Han beskriver en prosess som har vært ekstremt krevende.

Etter tre år med korrespondanse fram og tilbake mellom advokat, politi og forhandler, vant han til slutt fram med sitt krav. Men selv om Dalhaug er kvitt traktoren, har problemet bare forplantet seg videre. Kort tid etter at traktoren ble hentet, dukket den nemlig opp i en ny annonse på finn.no.

Store konsekvenser – De som bruker en traktor som ikke er godkjent, vil ved en eventuell ulykke stå uten gyldig forsikring, sier Dalhaug.

Nå etterlyser han bedre kontroll fra myndighetene.

– Tollvesenet må jo reagere når det ankommer store containere med kjøretøy som er ulovlig å bruke her i landet.

Akkurat NĂĽ Se www.felleskjopet.no Flere nyheter og gode tilbud i februarutg. av Akkurat NĂĽ!

et! p ø j k s e l l e ra F f d u b l i t e god TILBUD g o r e t e h y N Varta Blue Dynamic KAMPANJEPRIS

SERVICE PĂ… RAPID!

Ring 03520 for timebesttilling

Batterilader, 16A

t 'PS CBUUFSJFS GSB UJM "I t ,POUSPMM MBNQF GPS EFGFLUF CBUUFSJFS t 4UPQQFS BVUPNBUJTL OĂŒS CBUUFSJFU FS GVMM MBEFU

& " " 7"3

.#$ *6

Tilbudet gjelder til 31.03.11

/ĂŒ LS

/ĂŒ LS

/ĂŒ LS

1950,-

476,-

996,-

JOLM NWB

JOLM NWB

JOLM NWB '“S FLT NWB JOLM NWB

Hørselvern m/bluetooth

Peltor WS Alert Bluetooth headset t '. ". SBEJP t #MVFUPPUIF UJM %&$5 UFMFGPO NPCJM t 6UNFSLFU MZE (M2RX7AWS4

Startbooster

Caps John Deere

7 " t 1FBLTUS“N " t ,POUJOVFSMJH FGGFLU " t ,SBGUJHF LBCMFS QĂŒ NN

(MCJ099357000)

#00130'

2878,-

2396,-

71,20

JOLM NWB

JOLM NWB

JOLM NWB

Bestilling av reservedeler:

815 00 320

epost: deler@felleskjopet.no

Mandag - fredag 8 - 20 Lørdag 9 - 18

Kampanjeperiode 18.02 - 28.02

www.felleskjopet.no

NR.1 • 2011 TRAKTOR

7

BRANSJENYTT Les siste nytt på Traktor.no

Lengre: Twinning-systemet er en forlengelse av akslingen og sørger for mer frigang mellom hjulene og en enklere montering.

Enklere tvillingmontering Å få tvillinghjulene på plass på en stor traktor, er ingen lett oppgave. Trelleborg har funnet nye løsninger.

TEKST: Iver K. Gamme, iver@traktor.no

Trelleborg kommer i år med to nye monteringssystemer som skal gjøre det lettere å sette tvillinghjul på traktorer i effektklassen opp til 400 hestekrefter. Det første systemet som kalles Twinning, er en forlengelse av traktorens aksling og leveres i forskjellige bredder.

Smetter på plass Twinning har et stjerneformet design på navet, som ifølge produsenten gjør at hjulet automatisk smetter på plass når det monteres. På denne måten skal monteringen kunne gjøres selv på ujevnt underlag.

Utformingen gjør det også mulig å bruke normale hjul med felgplater som tvillinghjul. Dermed vil ikke traktorens felg belastes på samme måte som om tvillinghjulet var montert med en tradisjonell avstandsring med lås. En annen fordel er at systemet gir bedre klaring og dermed lettere gjennomgang for jord mellom hjulene.

Grønt, blått og rødt på topp New Holland kapret andreplassen foran Massey Ferguson, men ingen kunne true John Deere da den endelige salgsstatistikken skulle gjøres opp for 2010. Ifølge tall fra Opplysningsrådet for Veitrafikken ble det registrert 3 233 nye traktorer i Norge i 2010. Dette er økning på 602 traktorer – eller nesten 23 prosent fra 2009. Som vi ser av tabellen, har John Deere nesten hentet seg tilbake til 2008-nivå, og merket har nå en markedsandel på 25 prosent – opp fra 18 prosent i 2009.

New Holland har greid å tangere tallene fra 2008 med 23 traktorer, mens Massey Ferguson har gått motsatt vei. Den røde toppet statistikken i 2009, men i 2010 ble antall solgte traktorer redusert med 32 modeller.

8

NR. 1 • 2011 TRAKTOR

Hindrer spenn Trelleborgs andre tvillingnyhet heter DUO500. Dette er en mer tradisjonell løsning, med en ring som sitter permanent på tvillinghjulets felg.

Ringen er imidlertid utformet på en slik måte at den passer de fleste felgtyper, og at den ikke setter seg i spenn på traktorens felg. Dermed skal den også være lettere å sette på og å demontere. For traktorer med effekt opp til 250 hestekrefter har DUO500-systemet fire festebraketter.

Er ytelsen høyere, skal det brukes seks fester.

Traktorsalgsstatistikken 2010 2010 Merke John Deere New Holland Massey Ferguson Valtra Case IH Claas Zetor Deutz-Fahr Fendt McCormick Kubota JCB Ferrari Jinma Lamborghini Antonio Carraro Landini Iseki Holder Belarus Foton Kioti TYM Andre merker MTZ Same Caron Aebi Dongfeng Yanmar Sum

Antall 805 514 478 423 241 158 131 123 117 62 30 18 16 15 14 13 13 12 12 9 6 6 6 4 2 2 1 1 1 3 233

2009 Andel 24,9 15,9 14,8 13,1 7,5 4,9 4,1 3,8 3,6 1,9 0,9 0,6 0,5 0,5 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,3 0,2 0,2 0,2 0,1 0,1 0,1

Antall 474 437 510 420 163 133 109 86 112 79 5 21 3 8 14 5 12 11 4 3 2 6

Andel 18,0 16,6 19,4 16,0 6,2 5,1 4,1 3,3 4,3 3,0 0,2 0,8 0,1 0,3 0,5 0,2 0,5 0,4 0,2 0,1 0,1 0,2

Pst. endr.

69,8 17,6 6,30,7 47,9 18,8 20,2 43,0 4,5 21,5500,0 14,3433,3 87,5

8

0,3

50,0-

3 1

0,1

33,3-

1 2 630

160,0 8,3 9,1 200,0 200,0 200,0

100,022,9

Foto: New Holland

Retro-Fiat Fiat-entusiaster kan glede seg over at New Holland vekker en gammel klassiker til live med sin nye F480. Her er det tette bånd til originalen fra 1973, med klassiske okergule farger, detaljer i krom og et spesialdesignet sete.

Traktoren har en firesylindret dieselmotor på 2,2 liter, som yter 48 hk ved 2 800 omdreininger. Toppfarten skal være 33 km/t, og transmisjonen er mekanisk, med åtte gir i hver retning og vendegir. Inn- og utkobling av firehjulsdriften er også mekanisk og kan gjøres i fart. Den fås kun med åpen førerplass og vernebøyle, og skal være klar for levering fra A-K maskiner i løpet av sommeren.

Naturtro: De fleste har gitt opp tegnekarrieren før de har kommet like langt som Erland Dilling.

NORGES BESTE traktortegner?

Tegningene han viser oss av en Massey Erland Dilling tegner biler, tog Ferguson 7480 og en Fendt 930, er laget på og traktorer så naturtro at man oppdrag for Eikmaskin. De holder et høyt skulle tro de var fotografier. detaljnivå, og til og med inne i hytta er alle Tegningene Dilling stilte ut under Oslo Motorshow i fjor høst, er utelukkende blitt til med fri hånd, slik han lærte ved ingeniørstudiene tilbake til 1970-tallet.

Lidenskapen for å tegne historiske kjøretøy, har resultert i at han i dag har arbeidene sine utstilt i bil- og togmuseer flere steder i Europa.

instrumenter korrekt plassert.

– I dag jobber de fleste tekniske tegnere med avanserte tegneprogrammer, men jeg liker meg best uten hjelpemidler, siden det krever kunnskap om perspektiv og i så måte er en større utfordring, forteller Dilling.

Du kan se et utvalg av hans tegninger på www.dillingfineart.com

Rapsolje forurenser mer Både Deutz og Fendt viste i 2007 fram traktorer som kunne kjøre på rapsolje, men nå mener forskerne at det ikke gir noen miljømessig gevinst. Ifølge en dansk undersøkelse øker utslippene av CO2 og partikler med så mye som 20 prosent, sammenlignet med partikkelutslipp fra en motor som går på vanlig diesel. Kaldpresset rapsolje må ikke forveksles med biodiesel, DME, der produksjonen er lang og komplisert, og – i motsetning til den kaldpressete rapsolja – krever både kjemikalier og energi.

Kutter dieselforbruket med Adblue Det er knyttet mye spenning til hva tilsettingsstoffet Adblue har å si for drivstofforbruket på nye traktorer. Tyske DLG offentliggjorde i desember testresultater som langt på vei bekrefter det traktorprodusentene snakker om. Etter å ha målt dieselforbruket på New Hollands to nye modeller, T7.260 PowerCommand og T7.270 AutoCommand, som begge er utstyrt med SCR-katalysator, har selskapet

kommet fram til det laveste forbruket de hittil har målt i sine powermix-tester. T7.260 (215 hk) ble målt til 259 gram per kilowattime, mens T7.270 (228 hk) ble målt til 261 gram per kilowattime. Dette skal ikke bare ligge lavere enn konkurrentene i samme effektklasse, men skal være det laveste de noen gang har målt på traktorer med en nominell ytelse på mellom 170 og 230 hk.

NR.1 • 2011 TRAKTOR

9

Foto: Artic Truck

BRANSJENYTT Les siste nytt på Traktor.no

Arctic Trucks

går i krigen Arctic Trucks er spesialister på ombygging av firehjulstrekkere for tøffe miljøer.

Nå også til Forsvaret.

TEKST: Iver K. Gamme, iver@traktor.no

Arctic Trucks er kjent for å bygge om firehjulstrekkere uten noen kompromisser, slik at de takler verst tenkelige kjøreforhold. Nå

har Drammens-firmaet tegnet avtale med det norske og svenske Forsvaret om leveranse av kjøretøyer til operativ virksomhet.

Den første ordren omfatter leveranse av 53 lettpansrede kjøretøyer til en verdi på 130 millioner kroner. Avtalen er en fireårig rammeavtale, med mulighet for ytterligere seks års forlengelse, og omfatter levering av spesialbygde Toyota Land Cruiser 200 og Toyota Hilux 6x6.

Rå terrengmester

10

NR. 1 • 2011 TRAKTOR

med et dreiemoment på 765 newtonmeter. Hadde den bare vært å få i Norge, vet du hva slags firmabil vi hadde kjørt.

Foto: GMC

Med 397 hestekrefter og terrengdekk på 35 tommer er GMC Sierra All Terrain HD en bil det virkelig oser respekt av.

Konseptbilen ble vist fram under bilutstillingen i Detroit i januar og er basert på en vanlig Sierra HD med forsterket ramme, økt bakkeklaring og sporvidde. Blant de spesielle egenskapene er at stabilisatorstaget foran kan kobles fra ved behov, kjekt om du for eksempel skal ut å kjøre i steinura. Bilen har en seks trinns automatkasse og en V8 Duramax dieselmotor,

Viktig kontrakt: Forsvarsleveranser i et internasjonalt marked er et stort gjennombrudd for Arctic Trucks, sier Örn Thomsen i Arctic Trucks (t.v.). Her sammen med Drammensordfører Tore Opdal Hansen.

Jaktbil for de late Toyota har laget det de selv mener er den optimale jaktbilen. Tundra-serien kan måle seg med flere av de største amerikanske pickupene og finnes i over 30 ulike konfigurasjoner. Her ser vi en Double Cab i 2011-versjon, med hevesett på fjærene, snorkel og 33-tommers dekk på teflonbehandlede felger.

Mest oppsiktsvekkende er likevel jaktpakken «Rock Warrior» fra Bass Pro Shop. Her får du alt fra en gedigen jaktplattform med telt og stige, til kamuflasjefargede gulvmatter, integrert garderobe med arbeidsbenk – og selvfølgelig – et låsbart skap til rifla.

­

­ ­ ­

+VRRH ¶ ;SM , WVZ[! Ä YTHWVZ['STH UV

NR.1 • 2011 TRAKTOR

11

BRANSJENYTT Les siste nytt på Traktor.no

Et italiEnsk

kjølig: Deutz-Fahr TTV 7.260 har trinnløs transmisjon og effekt på 260 hk. På taket har den et solcellepanel som driver klimaanlegget selv når traktoren står i ubrukt. Dermed kan du sette deg rett inn i et behagelig førermiljø på varme sommerdager.

Under Eima-utstillingen i Italia fant vi traktorer i alle størrelser og prisklasser. Faktisk helt ned til 50 000 kroner.

TEKST OG FOTO: Anders Niléhn, frilansjournalist

ingen adblue: Nye John Deere 8360R har en motor på 409 hk. Selskapet går sine egne veier ved at de har valgt EGR-teknikk for å rense utslippene.

12

NR. 1 • 2011 TRAKTOR

Alle traktorinteresserte bør vurdere å legge turen til Italia neste gang landbruksmessen Eima arrangeres i 2012. Her er det mye spennende å få med seg.

Same Deutz-Fahr var på hjemmebane i Bologna og viste flere nyheter. Selskapet hadde til og med leid en utendørs utstillingsplass der besøkende kunne prøvekjøre et utvalg av alle traktorene de produserer: Deutz-Fahr, Lamborghini, Hürlimann og Same. Deutz-Fahr tilbyr nå modeller med trinnløs transmisjon fra 100 hestekrefter.

Med nykommeren TTV 7.260 strekker de trinnløse modellene seg helt opp til 260 hestekrefter. Traktoren har en sekssylindret motor som kommer opp i 40 km/t allerede ved 1 800 omdreininger i minuttet.

sk Eldorado ny og gammel: Da italienske Landini startet å bygge traktorer i 1924, var de grå og gule. I dag er de blå, men på Eima fikk vi se PowerMondial 120 Top lakkert i selskapets originalfarger.

skinnkledd: Hytta i spesialutgaven av PowerMondial 120 Top er utstyrt med seter i skinn.

adblue: McCormick X70 AutoShift har motor med SCR-katalysator.

McCormick med Adblue Stadig flere traktorprodusenter har gått over til SCR-teknikk for å rense eksosen. Sist ut med denne teknikken er McCormick, som viste fram sin nye X70 AutoShift på Eima. Dette er en traktor med sekssylindret motor på 6,7 liter, som gir 220 hestekrefter. Transmisjonen har fire grupper og åtte powershifttrinn, som alle kan gires elektrisk og også kjøres som automatgir. Hydraulikkpumpa gir 130 liter i minuttet, og maksimal løftekraft bak på trepunkten er 10 950 kilo.

PowerMondial 120 Top har en firesylindret motor på 112 hestekrefter nominelt og 121 hestekrefter maksimalt. Transmisjonen består av en powershift med tre trinn og kløtsjfritt vendegir. Hydraulikkpumpa gir 60 liter i minuttet, og maks løftekraft på trepunkten er 4 700 kilo.

På hjemmebane McCormick blir produsert av italienske Argo, som også lager Landini. Den blå, italienske traktoren var altså på hjemmebane på Eima. Argo viste også fram andre nyheter. En av dem var PowerMondial 120 Top. Traktoren som ble vist fram på messa, var ikke i blått, men i Landini sine opprinnelige originale farger, grått og gult. Modellen kommer likevel til å bli levert i den vanlige blå Landini-fargen framover.

Billig kineser Den som synes at europeiske traktorer er for dyre, bør rette blikket østover. I Kina er det en traktorprodusent som heter Jiangsu Qingtuo, som viste fram en firehjulsdrevet traktor med hytte. Den firesylindrete motoren er produsert i England og oppfyller gjeldende utslippskrav.

Den gir 65 hestekrefter og koster ikke mer enn 6 000 euro, eller om lag 49 000 norske kroner.

Her snakker vi naturligvis om en enkel traktor der alle spaker er mekaniske, og en førerkomfort som ligger under det vi er vant med i Norge. Interessen for kinesiske traktorer synes å være stor i hele Europa. For hver landbruksutstilling øker tallet på kinesiske utstillere, og på Eima var det en håndfull av

Billigst på Eima: Kineseren Jiangsu Qingtuo koster fra 6 000 euro med hytte. Traktoren har en firesylindret motor på 65 hestekrefter. Det blir vel 750 norske kroner per hestekraft.

dem. Men ingen av dem kunne slå Jiangsu Qingtuo på pris.

Skiller seg ut Nye John Deere 8360R er en betydelig større traktor. John Deere skiller seg fra nesten alle andre traktorprodusenter fordi de har valgt å holde fast ved EGR-teknikken i motoren, som gir hele 409 hestekrefter. Det er dermed en av de aller sterkeste konvensjonelle traktorene som finnes på markedet i dag. Hydraulikkpumpa i traktoren gir hele 227 liter i minuttet, noe som bør være nok for de fleste redskaper.

NR.1 • 2011 TRAKTOR

13

BREDSKUL fartsfantom Det er fĂĽ traktorer som liker kombinasjonen av fart og humper bedre enn JCB Fastrac. Vi har satt 7000-serien i arbeid.

TEKST OG FOTO: Iver K. Gamme, iver@traktor.no

14

NR. 1 • 2011 TRAKTOR

LDRET Bred hytte: Hans Jørgen og sønnen Ole Søren er skjønt enige om at plassen er god. Men du skal ikke ha veldig lange bein før de stanger i rattstammen.

Går lett: Åpne skivebremser foran og bak gjør at traktoren går lett etter vegen.

NR.1 • 2011 TRAKTOR

15

kan du drikke kaffe uten å søle når du kjører over stivfrossen pløgsle.

Grovt: Stor kjørespak, stor fargeskjerm og store ikoner gjør det lett å ta kontroll.

Traktor er med når Hans Jørgen Gamkinn tester ut Fastrac 7230 på smale skogsveger på Hadeland. Han holder på å grave ut en ny tomt og har derfor leid JCB-en for å holde tempoet oppe på en 20-tonns gravemaskin.

Gamkinn er begeistret over hvor lett kolossen på 9,5 tonn går etter vegen. Den sekssylindra Cummins-motoren avgir en herlig lyd, og det er overraskende hvor lite man merker av underlaget. Forklaringen ligger i konstruksjonen. Åpne skivebremser foran og bak gir lavere rullemotstand enn bremser som ligger i oljebad. Og en hel ramme med hydraulisk, selvjusterende fjæring i alle fire hjørner, løfter bokstavelig talt førerkomforten til nye høyder. Her inne

Bred hytte Da JCB presenterte Fastrac 7200-serien for noen år tilbake, utmerket den seg ved å se mer ut som alle andre traktorer med større hjul bak enn framme. Utseendet skiller fortsatt en del på grunn av den brede hytta.

Gedigne glassflater og en stolpe i hvert hjørne gir godt med romfølelse.

JCBs ingeniører kunne derimot ha sørget for mer oppbevaringsplass. Den høyre døra er utelatt, men den store plassen nede ved gulvet på høyre side får du ikke brukt til noe fornuftig siden den blokkeres av en konsoll som kanskje er unødvendig stor med tanke på de få instrumentene som er der.

Det er også noe trangt mellom ratt og førersete. Lener du deg bakover for å kikke ut av bakruta, er det ikke til å unngå at knærne kommer i konflikt med rattstammen.

Speilet på venstre side må også få gjennomgå.

Dette er i veien når du spaserer ut døra.Vår testkjører endte faktisk med å skalle glasset i stykker.

Semiautomat 7000-serien har JCBs egenproduserte transmisjon, en powershift med fire gruppegir og seks hurtiggir. For å starte traktoren, holder du kløtsjen inne og velger ett av tre programmer for transmisjonen.

Deretter dytter du kjørespaken fram- eller bakover for å sette traktoren i bevegelse. I program PS kan alle 24 girene styres manuelt ved å vippe kjørespaken til høyre eller venstre. Program A er for jordarbeiding. Her skifter transmisjonen innenfor gruppen den settes i, og du kan angi både startgir og hva som skal være høyeste/laveste gir. Program D er for transport, her skifter transmisjonen

Service: Etter å ha plukket av sidedekslene på panseret, har du god tilgang til daglige servicepunkter.

16

NR. 1 • 2011 TRAKTOR

automatisk mellom gruppe c og d, et spekter på totalt 12 gir og en toppfart på 69 km/t. Også her kan du programmere startgir. Cruisekontrollen aktiveres ved at du holder inne en knapp på kjørespaken når du har oppnådd ønsket hastighet. Denne fungerer imidlertid kun for hastigheter over 40 kilometer, så denne kan ikke benyttes i gruppe a.

Pedagogisk bra Innstillinger for transmisjon, hydraulikk, motorturtall, kraftuttak og vendeteigsautomatikk m.m. gjøres fra pekeskjermen som er skrudd fast i armlenet. Denne har grafiske ikoner og er blant de mer pedagogiske på markedet. På toppen av kjørespaken er det fire knapper som du selv kan bestemme funksjonaliteten på. I armlenet er det rullehjul for hev og senk på hydraulikken og vippebrytere for de fire spoleventilene. Disse er lette å gripe med fingertuppene, og bruken av fargekoding gir god oversikt. Når en spoleventil er i bruk, vises den også på skjermen, og her kan du justere flyt og mengde med knapper for pluss og minus.

Heldempet: 7000-serien har hel ramme med hydraulisk, selvjusterende fjæring i alle fire hjørner.

JCB Fastrac 7230 Veil. pris: 1 158 000 kroner eks. mva.

Motor: Cummins QSB Volum: 6,7 liter Antall sylindrer: 6 Nominell effekt: 230 hk Maks. dreiemoment: 949 Nm Transmisjon: 24/12 semipowershift Transmisjon, hastighet: 69 km/t Kraftuttak, hastighet: 540/1 000 Hydraulikkapasitet: 140 l/min Løftekapasitet bak: 9 100 kilo Drivstofftank: 430 liter Bremser: Åpne skivebremser, ABS Dekk foran: 540/65x34 Dekk bak: 710/70x38 Egenvekt: 9 500 kilo

Skivebremser: Åpne skivebremser foran og bak gir traktoren mindre rullemotstand.

Overbeviser Etter noen uker i hardt arbeid er tilbakemeldingen fra Gamkinn at traktoren overbeviser på mange områder. Komfort,

betjening, plass og fart er allerede nevnt.

Egne oljer på hydraulikk og girkasse teller også positivt.

Traktoren er stor, men svingradiusen

med 540-dimensjon er bedre enn fryktet.

Den største ulempen er at hytta sitter så langt framme på traktorkroppen, at det er vanskelig å se trekkroken fra setet.

NR.1 • 2011 TRAKTOR

17

GunstiGe arbe

Prisvinner: Dinli Centhor 700 er en sterk arbeids-ATV med en gunstig pris.

Dinli og Goes har flust av utstyr og krefter. Mest spennende er likevel prislappen.

TEKST OG FOTO: Iver K. Gamme, iver@traktor.no

Dinli og Goes debuterte på det norske markedet i 2009 gjennom den norske importøren Motorscoop i Rømskog. Begge er rimelige merker, som produseres i henholdsvis Taiwan og Kina, uten at du trenger å rynke på nesen av den grunn.Vårt førsteinntrykk er at du her får mye maskin for pengene.

Dinli Centhor 700 Vi har lengst erfaring med Dinli, som er den sterkeste av de to modellene. Denne har vi testet ut både sommer og vinter, langs veier og i terrenget. Utførelsen er solid, og kjørestillingen er komfortabel. Motoren på 700 kubikk både drar godt og akselerer raskt. Skivebremser foran og bak biter fint den andre veien. Fjæringa er ivaretatt av doble A-armer i front og delt aksling bak med hydrauliske 18

NR. 1 • 2011 TRAKTOR

støtdempere. Mye er dermed lagt til rette for at du skal trives riktig så bra.

Vel så viktig som komfort er det at en slik arbeidsmaskin er funksjonell. Som en del av standardutstyret finner vi både tilhengerfeste, solide bærebrett i metall foran og bak, ryggstøtte for passasjer, samt vinsj. I tillegg til elektrisk start har motoren snorstart. Praktisk om batteriet skulle være flatt en kald vinterdag.

For oppbevaring av diverse småting er det to fordypninger på toppen av bakskjermene, med et elastisk nett på toppen for verktøy og annet småtteri du måtte ønske å frakte med deg. Under setet er et vanntett rom som huser utsatte elektroniske komponenter, som batteri, relé og sikringer. Her er det også plass til å montere relé til vinsjen.

Det er god tilgang til servicepunkter som smørenipler og oljefilter. Hele nedre del av ATV-en er i grunnen oversiktlig. Dette slår positivt ut når du henter fram høytrykksspyleren for å vaske. At hele motorblokken er lakkert, vitner også om at produsenten ikke har latt tilfeldighetene råde.

Goes 520 Goes er fysisk like stor som Dinli, men har 200 kubikkcentimeter mindre å rutte med.

Den er likevel sprek straks du gir den litt turtall å jobbe med. Eksempelvis var det ikke noe problem å trekke tømmervognen på bildet opp bakkene. Som Dinli er den utstyrt med høy- og lavserie, og du kobler inn firehulsdriften med en knapp på styret.

Standard er også differensialsperre og delt bakaksling, noe som gir Goes både god kjørekomfort og høy bakkeklaring.

Kvaliteten på komponentene vil vi si er meget god. Alt virker solid og godt sammenskrudd når vi kjører rundt i terrenget.

Giringa fungerer bra, og skifte mellom høy-, lavserie og revers er noe smidigere enn på Dinli.

Vi har kun prøvd Goes 520 med beltekittet Tatou 4s (se omtale side 20-22), noe som naturlig nok stjeler en del effekt sammenlignet om du kjører med fire hjul.

Goes 520 kan også leveres i en utgave som er cirka 20 centimeter lengre (520

BEIDSMASKINER

Sprek nok: Spent foran tømmerhengeren, er Goes 520 en trekkvillig arbeidsmaskin. Men beltene er ikke inkludert i prisen.

Dinli Centhor 700

MAX). Denne vil være bedre egnet for kjøring på vei med passasjer, men dårligere i terrenget siden svingradiusen kortes inn.

Kun MC-registrering Foreløpig er det ikke mulig å registrere disse to som traktor på hvite skilter, men Kristian Myrvold hos den norske importøren MotorScoop forteller at de arbeider med å få på plass en slik typegodkjenning.

Skal du kjøre på offentlig vei, kommer du altså ikke utenom å betale avgiften for MCregistrering til staten. Fordelen er at du da slipper fartssperre på 40 kilometer i timen og kan ha med deg en passasjer. Skiltene utgjør cirka 32 000 kroner i engangsavgift, og du trenger kun førerkort på bil.

Konklusjon Det er ingen tvil om at både Dinli og Goes gir valuta for pengene. De er solid bygget og har et høyt utstyrsnivå, blant annet er vinsj en del av standardutstyret. Vi skulle gjerne ha sett at servostyring også var på

Velutstyrt: Solide bærebrett foran og bak, ryggstøtte for passasjer og vinsj er standard. Feste for motorsag koster cirka 1 400 kroner ekstra.

Pris, uregistrert: 53 600 kroner eks. mva.

Motortype: 4-takt Volum (cc): 695 Dreiemoment: 48 Nm ved 4 500 o/min Fjæring, foran: Støpte, doble A-armer Fjæring, bak: Hydraulisk støtdemper Bremser: Skivebremser foran og bak Dekk, foran: 25 x 8-12 Dekk, bak: 25 x 10-12 Tørrvekt: 298 kilo Lengde: 221 centimeter Bredde: 120 centimeter Tankvolum: 20 liter Bakkeklaring: 29,5 centimeter

Goes 520

Lettkjørt: Framdrifta med høy-, lavserie og revers betjenes med spaken på venstre side. Firehjulsdrift kobles inn og ut med en knapp på styret.

lista, men noen stor betydning har det ikke i praksis. Modellene er jevne på de fleste områder, men for de tunge oppgavene holder vi en knapp på Dinli.

Pris, uregistrert: 46 600 kroner Motortype: 4-takt Volum (cc): 493 Dreiemoment: 36 Nm ved 5 500 o/min Fjæring, foran: Støpte, doble A-armer Fjæring, bak: Støpte, doble A-armer Bremser: Skivebremser foran og bak Dekk, foran: 25 x 8-12 Dekk, bak: 25 x 10-12 Tørrvekt: 342 kilo Lengde: 211 centimeter Bredde: 117 centimeter Tankvolum: 19 liter Bakkeklaring: 29 centimeter

NR.1 • 2011 TRAKTOR

19

Mer allsidig

Stor bakkekontakt: Hver side av denne MF-en har til enhver tid rundt 3,5 meter med gummi i bakken. Det har sine fordeler.

20

NR. 1 • 2011 TRAKTOR

g med belter Med fire belter på traktoren er du klar for det meste.

Canadiske Soucy Track har beltesatser som passer traktorer fra 30 til 350 hestekrefter.

TEKST: Iver K. Gamme, iver@traktor.no FOTO: Soucy Track

Lik radius: Separate belter på begge akslinger gjør at traktoren langt på vei beholder kjøreegenskapene den hadde med hjul.

Belter er ikke forbeholdt midjestyrte traktorkjemper. Faktisk kan de ha like mye for seg hos mer normale landbrukstraktorer.

Moderne beltesatser med gummibånd kan brukes hele året, og fordelene er mange. Kanskje vil hjulets dager snart være forbi?

Et belte vil til enhver tid ha mer kontakt med bakken enn et hjul. Dette reduserer marktrykket og gjør traktoren i stand til å overføre mer krefter til bakken.Videre oppnås en bedre vektfordeling i bratt og ulendt terreng, noe som øker både framkommelighet og sikkerhet. En annen viktig faktor er ferdsel langs vei. Monterer du tvilling for å øke bæreflaten, blir traktoren så bred at du ikke kan flytte deg langs veien på lovlig vis. Ofte kommer du heller ikke fram.

Med belter har du bæreflaten i lengden og kan kjøre traktoren som normalt.

Som å ha åtte bakhjul Canadiske Soucy Track leverer belter til alt fra motorsykler til store lastebiler. Innenfor landbruket har de et bredt utvalg til både traktorer og treskere. Beltene på bildet heter ST-600 og er tilpasset Case IH-, John Deere-, Massey Ferguson- og New Holland-traktorer fra

80 til 140 hestekrefter. Disse har bredder på 65 centimeter bak og 50 centimeter foran.

Lengden er henholdsvis 198 og 180 centimeter. Det betyr at hver side av traktoren har nærmere 3,5 meter gummi, som er i kontakt med bakken til enhver tid.

Produsenten sammenligner dette med at du har åtte bakhjul og seks framhjul på traktoren. Deres lovord er at jordpakkinga skal reduseres til en fjerdedel, samtidig som kraften som overføres til bakken, tredobles.

Vellykket forsøk i Sverige Sveriges Lantbruksuniversitet (SLU) kjørte i 2009 et forsøk der de sammenlignet belter med hjul – både med og uten tvilling, på to identiske John Deere 6430. Forsøk som ble gjort i både pløyd og harvet jord, samt på stubb, viste seg å være meget positive i beltenes favør. Bæreevne og trekkevne økte betydelig.

Noen ulemper er selvfølgelig også til stede. Toppfarten på traktoren vil reduseres med rundt 30 prosent, og du vil få redusert komfort på hardt underlag. Du må også finne deg i litt ekstra smøring og vedlikehold. Økonomien kan imidlertid bli den største hindringen. I Sverige koster beltene på bildet rundt 390 000 norske kroner. Investeringen er stor, men om du samtidig kjøper ny traktor, er det ingenting i veien for å sette beltene på som originalutstyr. Da sparer du kostnadene til både hjul, tvilling og eventuelle industridekk.

200 gram/cm2 533 gram/cm2 Større vektfordeling: En Massey Ferguson 7475 veier rundt sju tonn. Eksemplet viser marktrykket per kvadratcentimeter med belter og hjul hos en traktor som veier 7 257 kilo, tre centimeter nede i bakken.

NR.1 • 2011 TRAKTOR

21

Mer nytte – mer moro

Ingen hindringer: Tatou 4S fra Camoplast flyter bra i løs snø og er beregnet for helårsbruk – også på barmark.

Med fire separate belter blir også ATV-en en universalmaskin som leverer under alle forhold.

TEKST OG FOTO: Iver K. Gamme, iver@traktor.no

Med beltekitt kan du bruke belter på ATVen i terrenget hele året, og du unngår samtidig å sette stygge spor etter kjøringa. Beltesatsene monterer du rett på hjulboltene, og jobben gjør du unna på en times tid.

Kjører brattere At du kan kjøre i dyp snø, er en åpenbar fordel, men du kan også kjøre sikkert i brattere terreng, siden vippepunktet blir forskjøvet både foran og bak. Belter har også langt større kontaktflate enn hjul, noe som både 22

NR. 1 • 2011 TRAKTOR

gir mer kraft ned til bakken og reduserer marktrykket.

For helårsbruk Tatou 4S, som vi har testet, går for å være blant de beste på markedet og passer de fleste merker. 4S-serien er utviklet for å gjøre styringa lettere enn tradisjonelle belter, samtidig som de beholder flyteevnen.

En annen viktig egenskap er at de er laget for helårsbruk og skal takle kjøring på både grus, sand, stein og gjørme. Den åpne konstruksjonen uten belteklips skal forhindre at snø, is eller gjørme pakker seg inn i beltene, og for optimal framdrift på glatt underlag kan de pigges med vanlige skrupigger.

Ruller tyngre For å få størst mulig gevinst, bør ATV-en ha

en motor på 500 ccm. Grunnen er at belter stjeler mer effekt ved at de ruller tyngre enn hjul. Siden utvekslingen endrer seg, går det også saktere. Men selv om du ikke kan kjøre like raskt som med en snøscooter, vil du i de fleste tilfeller kunne ta deg fram der scooteren må gi opp.

Camoplast Tatou 4S Pris: Cirka 45 995 kroner inkl. mva.

Vekt: 30 kilo Lengde foran: 101 centimeter Lengde bak: 108 centimeter Bredde foran: 29 centimeter Bredde bak: 32 centimeter Nettside: camoplast.com, atvbelter.no

1-ÅRIG FAGSKOLE I STORFEHOLD OG DRIFTSLEDELSE eller 1-ÅRIG LANDBRUKSKURS på • Spennende studie- og fagmiljø • Studenter fra hele landet • Tilbud om internat • Flere muligheter i vgs på Tomb: Påbygging til generell studikompetanse, TIP, Bygg, Naturbruk.

Ta gjerne kontakt på tlf: 69 28 30 00 Søknadsfrist: 1. mai

MIALVI

Nettbutikken med John Deere og Coca-Cola effekter

200,-

John Deere krus med brikke

i flott gavepakning. Hvit.

11x8 cm. Pris pr. sett

150,www.tomb.no www.tomb.no www.tomb.no www.tombfagskole.no

www.tomb.no

John Deere keramikk krus

Farming 130,Simulator Gold Edition

i flott gavepakning. Grønn.

11x8 cm

Gjelder kun dette produktet

MIALVI.NO Bestill via e-post til: erik@mialvi.no - bente@mialvi.no

TUNNELMO Når 3,8 kilometer motorvei sprenges ut i tunnel, må man ha skikkelig verktøy for å fjerne steinmassene. En Caterpillar 988H med 530 hestekrefter passer perfekt.

TEKST OG FOTO: Marcus Pasveer, frilansjournalist

24

NR. 1 • 2011 TRAKTOR

MONSTERET Massiv: Bjørnar Moen hos AF Gruppen blir liten foran Caterpillar 988H. Hjullasteren er 12 meter lang og veier over 50 tonn.

NR.1 • 2011 TRAKTOR

25

Effektiv: Sjåføren Lars Kristian Hustveit flytter syv tonn i én bevegelse med sin Caterpillar 988H. Det gir store fordeler i den trange tunnelen.

Uten ratt: Hjullasteren har ikke noe ratt og styres utelukkende med kjørespaken på venstre side.

Is: Tunnelinngangen er dekket av is, som danner de mest fantastiske former.

Dyre dekk: Maskinen er laget for krevende jobber, men det er viktig å være forsiktig med dekkene. De koster 100 000 kroner stykket.

26

NR. 1 • 2011 TRAKTOR

Utbygginga av E6 til firefelts motorvei er i full gang gjennom Gudbrandsdalen. Store maskiner jobber nesten døgnet rundt for å få en tryggere og raskere forbindelse mellom Øyer og Tretten, der veien legges i tunnel.

Bjørnar Moen er arbeidsleder hos AF Gruppen og forteller om en spesiell jobb som krever svært utstyr.

15 meter hver dag Vi blir med Moen inn i den fuktige tunnelen, hvor en Catarpillar 988H bærer ut løs steinmasse fra boreriggen. Det gule monsteret graver seg sakte, men sikkert framover, og snart vil den møte en lik hjullaster som graver fra den andre siden. Hver dag blir tunnelen nesten 15 meter lengre.

Ifølge Moen er det allerede flyttet mer enn 120 000 tonn masse når vi er på besøk.

Fra Øyer er tunnelen 1 250 meter lang og fra Tretten er det gravd 900 meter. De to hjullasterne er anskaffet spesielt for denne jobben. Modellen 988H har en egenvekt på 50 800 kilo og er den minste i rekken av Caterpillars store hjullastere. Storebror 994F, som leverer 1 600 hestekrefter, er verdens største.

Sidetipp: Skuffen fra Gjerstad Production AS er en såkalt sidetipper, som rommer syv kubikkmeter.

Skitten: Tor Arne Hagen kjører hjullasteren fra innløpet ved Tretten. Støv fra fjellmassene setter sine spor.

Styrer med fingerspissene Med modellen 988H har Caterpillar lagt mye fokus på å forbedre førermiljøet.

Selv om hjullasteren er stor, er den svært lett å håndtere. Inne i hytta er det ikke noe ratt, men en joystick på venstre side som tar seg av styringa. På høyre side sitter betjeningen for lasterarm og skuffe like lett tilgjengelig. Den enkle betjeningen sparer tid og gir maksimalt komfort til føreren.

Den store amerikaneren er utstyrt med en skuffe laget av Gjerstad Production AS i Norge. Dette er en såkalt sidetipper, som kan flytte syv tonn masse i én og samme bevegelse. Det gir store fordeler i den trange tunnelen.

Det harde arbeidet i den fuktige tunnelen har så langt gått uten driftsstans på grunn av tekniske problemer, forteller arbeidsleder Moen.

– Etter 700 arbeidstimer kan vi si at hjullasteren fra Cat, er en driftssikker og effektiv maskin.

PS: Du kan se flere bilder av maskinen på www.traktor.no

Caterpillar 988H Årsmodell: 2010 Motor: Cat C18 530 hk (brutto) Styring: Elektrohydraulisk Transmisjon: Trinnløs Hydraulikkapasitet: 492 l/min Lengde: 12,30 meter Høyde: 4,10 meter Egenvekt: 50 800 kilo (uten skuffe)

NR.1 • 2011 TRAKTOR

27

Grisefla

o Foto: J

hn Hus

berg

Foto: Stia

n Rekdal

LESERNES EGNE BILDER

ks: Denn

n var de

t helt på

håret.

ke

akken, ik

b lle ned i

m sku logen so

et var p

ategi: D Feil str t. omvend

e gange

Har du sett!

t på en r og titte lgs.

– Jeg va som stod til sa e t: k je b o 2 s all 8 lg 9 e a 1 k s a ik t fr e Usmink 6 hogstmaskin hytta. Tydeligvis en, 88 rd ei Valmet t var inn en før de selge p r slik de Dette va er» opp redska in som «sh hn Husberg.

Jo skriver

Foto: Jon

Ole Botne vik

Det er alltid noen som har det verre enn deg.

Har du traktorbilder som sjokkerer, imponerer eller rett og slett får deg til å le? Legg dem inn på Traktorbygda!

Null kon

troll: De ts

e og bare å kaste inn håndkl

om autoco

ntrol har

seg.

Dypt no k: D 1 meters enne plogen m å jo være dybde. innsti

lt på

28

NR. 1 • 2011 TRAKTOR

eg nede

i dette hø

let.

Kom på trykk i neste utgave!

Foto: Knu

nbr

Samme

ardt for

et gått h

r har d udd: He

mye for s

ringe etter hjelp.

t E. Bolli

Shit happens: Her er det

pørs vel

Har du bilder eller video av traktorer i uheldige, morsomme eller merkelige situasjoner, eller rett og slett bare et «fett» bilde vi kan sette på trykk? Logg deg inn på Traktorbygda, og legg bildet inn i profilen din. Du kan også sende bilder og video direkte fra en mobiltelefon.

Framgangsmåten finner du på http://traktorbygda.no

Forstå begrepene:

Vrimoment o Det er sagt mye tvilsomt og uriktig om vrimoment og effekt, og årsaken er ofte en feilforstått tolking av spesifikasjonene i brosjyrene og at begrepene er noe abstrakte. Her skal vi gi deg en oppklaring.

TEKST: Kjell Mangerud, tidligere 1.amanuensis ved Høgskolen i Hedmark.

FOTO OG ILLUSTRASJONER: Istockphoto

Dersom usannheter og feil forklaringer blir gjentatt ofte nok, kan de bli til sannheter og riktige forklaringer.Vrimoment og effekt kan ikke måles på en enkel måte slik som lengde og tid, derfor blir disse begrepene mer eller mindre abstrakte og vanskelige å forklare. Vi skal derfor forsøke å kaste lys over begrepene på en alternativ måte. I rammesaken på slutten av artikkelen finner du en nærmere definisjon på begrepene som brukes.

Tenk på en sykkel Vi skal bruke en sykkel som eksempel, fordi dette er det nærmeste du kommer for å oppleve vrimoment og effekt på din egen kropp. Når en sitter på en sykkel og tråkker, så er det pedalarmens lengde og kraften i beinmusklene som bestemmer hvilket vrimoment en skal få på pedalakselen. Vrimoment er kraft ganger arm.

Like analogt er det også i en motor. Det er kraften på stemplene og armen på veivakselen som bestemmer vrimomentet på veivakselen. Men, vrimomentet på pedalakselen eller veivakselen er ikke avgjørende for kraften som hjulene skyver sykkelen eller traktoren framover med. Det er utvekslinga.

En person med tynne bein og svake muskler kan komme opp en like bratt bakke som en med kraftige bein, men den svake må ha mye lavere gir enn den kraftige. Det er vrimomentet på akselen til drivhjulet og hjuldiameter som bestemmer hvilken kraft det er mellom hjul og bakke.

Lavere gir = høyere moment Når vi sykler, vil det være slik at jo lavere gir vi kjører på, jo større vrimoment får vi på bakhjulets aksel og jo større skyvekraft (trekkraft) får vi mellom hjul og bakke. Slik er det også for traktorer. Jo lavere gir, jo

større vrimoment får en på drivakselen.

Dersom to traktorer veier like mye, har like store hjul og den ene har en motor på 36,8 kW (50 hk) og den andre på 110,4 kW ( 150 hk), kan de få like stor trekkraft på bakakselen. Den med liten motor må kjøre på mye lavere gir enn den som har den store motoren. Ja, sier du, men den med stor motor kan kjøre fortere. Ja, sier jeg, men da trekker vi inn det andre begrepet i forbindelse med motor, nemlig effekt. På samme måte vil han med kraftige bein og god kondisjon kunne kjøre fortere opp en bakke enn den med svakere bein og dårlig kondisjon. Det er i begge tilfeller forskjellen i effekt som bestemmer.

Lengre pedal = større vrimomentet Når vi sykler og tråkker pedalene en gang rundt, har vi utført et arbeid. Pedalene har tilbakelagt en sirkel som er vegen, og vi har brukt en viss kraft på pedalene. Jo lengre pedal vi har eller jo større kraft vi bruker på pedalen, jo større blir vrimomentet på pedalakselen og jo større blir arbeid per omdreining. Vegen pedalen tilbakelegger er sirkelen. En sirkel er radien x 2 x 3,14 (2 x 3,14 = 6,28), sirkelen pedalen tilbakelegger er lengden på pedalarmen x 6,28.

Arbeidet vi utfører er altså pedalkraft ganger pedalarm ganger 6,28. Arbeid = Kraft x arm x 6,28, men kraft x arm blir samme tall som vrimomentet. Arbeidet vi utfører på en omdreining, kan derfor regnes ut med vrimomentet x 6,28.

Effekt = arbeid: tid Effekt er arbeid pr tidsenhet. Når vi vet hvor stort arbeid vi gjør per omdreining, så kan vi beregne effekten når vi vet hvor mange omdreininger vi gjør per sekund.

Samme prinsipp: Beinmusklene og pedalarmen bestemmer vrimomentet du får. I en motor er det kraften på stemplet og armen på veivakselen som bestemmer.

30

NR. 1 • 2011 TRAKTOR

Effekt i watt (W) er lik: vrimoment (Nm) x 6,28 x omdr. per sek.

Effekt i hk er lik: kraft (kp) x arm (m) x 6,28 x omdr. per sek delt på 75.

1 hk er 735,8 W.

t og effekt

NR. 1 • 2011 TRAKTOR

31

Arbeid: Når vi harver et jorde, er det snakk om et arbeid, når vi trekker inn hvor fort vi gjør det, snakker vi om effekt.

Sagt på en annen måte: Jo større kraft vi bruker på pedalen, jo lengre pedalarmen er (større vrimoment) og jo fortere vi tråkker rundt (større turtall), jo større effekt produserer vi. For en motor vil det være helt parallelt. Det er vrimoment og turtall som bestemmer effekten.

Når vi kjører en viss veistrekning, utfører vi et visst arbeid. Jo fortere vi sykler denne veistrekningen, jo større effekt må vi produsere.

Smal eller brei harv Dersom vi harver et jorde, utfører vi et visst arbeid.Vi kan harve dette stykket med ei smal eller ei brei harv, og vi kan kjøre med liten eller stor hastighet. I de aller fleste tilfeller er vi interessert i at denne oppgaven ikke tar for lang tid. Den smale harva har et lite trekkraftsbehov og må kjøres fort for å bli ferdig på samme tid som med den breie.

Når den smale krever mindre trekkraft, kreves det også mindre vrimoment på bakakselen enn den breie, men skal en bli ferdig på samme tid som med den breie, må turtallet på bakakselen være større. Bruker vi like lang tid, vil lite vrimoment ganger stort turtall bli det samme som stort vrimoment ganger lite turtall. Effekten er den samme.

vi greie å holde jamn hastighet. Det vi kanskje ikke tenker over er at hjernen styrer krafta i beina våre slik at vi bruker mer kraft i oppoverbakker, mindre på flata og i nedoverbakker for å holde jamn fart. Vi har en regulator. Nå er det ikke sikkert at regulatoren er helt nøyaktig.Vi må på en måte merke at farten går litt ned før vi gir på mer kraft, eller omvendt når det er litt nedover. Når vi endrer krafta i beina, endrer vi den effekten kroppen skal yte.Vi kjenner at vi blir varme i kroppen når vi kjører motbakker, og det er

Pumpa bestemmer Innsprøytinga per forbrenning bestemmer hvilken kraft vi skal få på stemplet og dermed hvilket vrimoment og effekt motoren skal produsere. Når harva krever større kraft fordi jorda er hard eller traktoren skal komme seg opp en bakke, vil regulatoren øke innsprøytinga. Turtallet på motoren holdes ikke helt konstant, det må til en liten turtallsendring før regulatoren øker eller minker innsprøytinga. Her er det en viss forskjell på traktorene. Noen har regulator som krever liten turtallsendring for å endre innsprøytinga, noen større. Med elektronisk styrte regulatorer kan produsenten legge inn den «følsomheten» de ønsker.

På en bil er det normalt ikke regulator, vi må sjøl justere innsprøytinga ved å bevege på gasspedalen for å holde konstant hastighet, men er det cruisecontroll eller fartsholder på bilen, så har du en tilsvarende regulator som føler turtallet på drivakselen.

«Når harva krever større kraft fordi jorda er hard eller den skal komme seg opp en bakke, vil regulatoren øke innsprøytinga»

Hjernen er regulator Når vi sykler bortover en veg med flate partier og rimelige mot- eller medbakker, kan 32

NR. 1 • 2011 TRAKTOR

fordi bare en del av effekten kroppen produserer går til arbeidet beina utfører.

Traktoren har også en regulator. Når vi pløyer eller harver, blir jordarbeidinga mest ensartet når vi kjører med jamn hastighet.

Derfor er traktorer utstyrt med en regulator. Denne er konstruert slik at dersom vi har satt gasshåndtaket eller gasspedalen i en bestemt stilling, vil regulatoren sørge for at turtallet er tilnærmet konstant. Regulatoren vil øke dieselinnsprøytinga per forbrenning dersom turtallet går litt ned på grunn av større motstand. Dermed øker motorens effekt, og traktoren holder omtrent konstant hastighet. Omvendt dersom turtallet går opp.

Hva betyr vrimomentsstigning?

Når en leser traktorbrosjyrer, brukes det store ord om vrimomentsstigning og seigdragning. Hva betyr nå egentlig det?

For å bruke sykkelen igjen. Når vi sykler bortover en veg, så kan en sitte på setet og holde jamn fart hele tiden. Men, alle har vel opplevd at en ikke klarer å tråkke opp en bratt bakke eller komme fram på løs jord når en sitter på setet og ikke girer ned. Men om vi reiser oss og tråkker, da

Tar kontroll: Både vi og traktormotoren trenger en regulator for å styre kreftene.

Figur A: Når en blar i brosjyrer og ser slike illustrasjoner, viser de bare en del av vrimomentskurva. I sammenlikningen med at vi sykler, viser de bare den delen hvor vi står i ramma og tråkker.

kan vi klare det. Når vi står, kan vi med andre ord produsere et større vrimoment enn når vi sitter. De fleste har vel også opplevd at de på den måten nesten kan holde farten, dersom bakken ikke er altfor bratt eller vegen altfor løs. Er det bratt nok, går turtallet på pedalakselen ned. Det som egentlig skjer når vi både holder farten oppe og øker vrimomentet, er at kroppen klarer å produsere mer effekt. Når det blir virkelig

bratt og hastigheten går ned, klarer vi å øke kraften på pedalene og dermed vrimomentet på pedalakselen litt til, men vi klarer ikke å øke effekten mer. Hastigheten går ned, og turtallet på pedalakselen går ned.Vi klarer å komme oss framover for effektbehovet vil minke når hastigheten går ned.

Vi har en omtrent tilsvarende situasjon med traktoren. Stort sett når vi harver ønsker vi å ha en jamn hastighet. Så lenge

vi er innenfor effektområdet som regulatoren styrer, blir det relativt liten hastighetsforandring. Når vi kommer inn i det turtallsområdet hvor den mye omtalte vrimomentsstigningen skjer, vil hastigheten gå drastisk ned.Vi vil føle at motoren er meget tungt belastet og kanskje skifte til et lavere gir, på samme måte som vi med sykkelen vil gire ned når vi kommer til en motbakke i stedet for å stå og tråkke.

NR. 1 • 2011 TRAKTOR

33

Kjenn kurvene på kroppen Har du tilgang til en ergometersykkel, kan du forstå effektkurvene ved å kjenne dem på kroppen.

Moderne treningsapparater har et display som viser omdreininger per min, effekt og kaloriforbruk. Dermed kan du enkelt teste hva vi snakker om og få svaret umiddelbart.

Du kan legge på liten belastning og tråkke fort, eller du kan legge på mer belastning og tråkke saktere. I begge tilfeller kan du justere belastning og turtall slik at du får samme effekt i watt. Dersom du kjører 5 minutter med begge innstillingene (samme effekt), vil du se at du har brukt like mange kalorier. Du kan stille inn på program med varierende

belastning. Er ikke belastningstoppene for store, greier du å holde samme turtallet, men du må bruke mer kraft på pedalene (øke vrimomentet) når belastningen er stor.

Regulatoren fungerer. Du kan også legge på så stor belastning at du må stå og tråkke.

Klarer du da å holde oppe turtallet?

Brosjyrene vise ikke alt Når en blar i traktorbrosjyrer, vises ofte bare en del av vrimomentskurva og effektkurva, slik som vist i Figur A.

Effekt i kW

Vrimoment i Nm

— Vrimoment — Effekt

Omdreininger per minutt

34

NR. 1 • 2011 TRAKTOR

Figur 1: Sammenhengen mellom turtall og effekt, turtall og vrimoment for en traktormotor.

I sammenlikningen med at vi sykler, viser de bare den delen hvor vi står i ramma og tråkker.

I Figur 1 er det vist sammenhengen mellom turtall og effekt og turtall og vrimoment over hele turtallsområdet for en traktormotor fra 1000 o/min til 2100 o/ min, alt målt på motorakselen. På alle turtall under 2000 o/min har en tatt ut maksimal effekt og maksimalt vrimoment. Om en trekker sammenlikningen med sykkelen og ser bort fra tallstørrelsen, ville vi i prinsippet ha kunnet få skrevet et liknende diagram om vi hadde målt effekt og vrimoment når vi syklet. Kurvene fra A til B representerer at vi sitter på setet og kjører med tilnærmet konstant fart på en veg med litt varierende bakker eller underlag. Vi greier å regulere nødvendig effekt gjennom beina. Når vi kommer til en brattere bakke eller løsere veg, må vi reise oss å tråkke, og da får vi kurvene mellom B og C. Begrensningsturtallet Traktormotoren i Figur 1 har en maksimal effekt på 67,8 kW ved 1800 o/min og et maksimalt vrimoment på 400 Nm ved 1400 o/min. Regulatoren på denne traktoren er slik innstilt at motoren maksimalt kan gå 2000 o/min med full innsprøyting. Dette turtallet kalles for begrensningsturtallet

Dette kunne en til en viss grad få til med mekaniske styrte dieselpumper, men det er enda større muligheter med elektronisk styrt innsprøyting. Her er maksimal innsprøyting per forbrenning tilpasset disponibelt surstoff, derfor er det større vrimomentsstigning på dagens traktorer enn eldre traktorer. Effekten motoren kan gi er som tidligere nevnt avhengig av vrimoment og antall omdreininger per sekund (eller per minutt). Fra 2000 o/ min til 1800 o/min øker vrimomentet forholdsvis mer enn turtallet går ned, derfor øker effekten når turtallet synker fra B, 2000 o/min ned til 1800 o/min. Fra 1800 o/ min øker ikke vrimomentet forholdsvis så mye som turtallet går ned, derfor øker vrimomentet fra 1800 o/min til C, 1400 o/min, men effekten går ned. Under 1400 o/min reduseres innsprøytingen per forbrenning og derfor synker både vrimoment og effekt.

Om en drar på gasshåndtaket for fullt på denne motoren og traktoren står stille, går motoren 2100 o/min. Da produserer motoren så mye effekt som det skal til for å dra rundt dynamo, kjølevifte, vannpumpe, oljepumper og den delen av transmisjonen som er innkoplet. Denne effektproduksjonen må vi ha uansett hvor mye effekt vi tar ut på drivhjul eller kraftuttak. Med en gang vi setter den i gir og slipper ut kløtsjen, vil turtallet gå litt ned og regulatoren vil gi litt større innsprøyting per forbrenning enn når den sto stille.

Med ei harv vil det variere dels fordi jordhardheten varierer, dels fordi det er motog medbakker og dels fordi rullemotstanden varierer. Vi ønsker ikke at hastigheten skal variere for mye eller at traktoren skal kveles, derfor må vi hele tiden ha en effektreserve for å møte variasjonene. Det som skjer i praksis, er at en velger redskap som krever et effektuttak som ligger innenfor regulatorkurven, dvs effektbehov opptil 65 kW. Har vi valgt et gir som gjør at traktoren går 10 km ved 2000 o/min, vil hastigheten variere mellom 10 km/t og 10,5 km/t når turtallet varierer mellom 2000 o/min og 2100 o/min.

Om vi skulle ha utnyttet seigdragningen i praksis slik dette blir framstilt i brosjyrene, og dermed utnyttet turtallsområdet fra B til C, dvs turtallsvariasjon fra 2000 o/min ned til 1400 o/min., ville dette bety en hastighetsvariasjon på mellom 10 km/t og 7 km/t.

Motoren måtte hele tiden gå på maksimal belastning. Jeg tviler på om det er så mange som gjør dette i praksis. For det første ville dette føles som en altfor stor belastning på motoren, for det andre ville motoren bli meget varm, og for det tredje ville en da ha hatt et drivstofforbruk på denne motoren på ca 19 l/time. Hadde det vært en traktor på ca 150 kW (ca 200 hk), ville det ha gått 40 l/t. De fleste har i praksis et brenselsforbruk langt under disse tallene. De som har mulighet til å se drivstofforbruket under kjøring, vil kunne konstatere dette.

Produksjonen tilpasses behovet Jo større trekkraftsbehov vi har, jo mer faller turtallet og jo mer sørger regulatoren for at det sprøytes inn per forbrenning.

Redskaper har varierende effektbehov.

Redusert turtall Vi kjører ikke bestandig på fullt turtall. Dersom vi startet med 1800 o/min før vi slapp ut kløtsjen, ville regulatoren i dieselpumpa regulere innsprøytingen per forbrenning

«Vi ønsker ikke at hastigheten skal variere for mye eller at traktoren skal kveles, derfor må vi hele tiden ha en effektreserve»

Større stigning på nyere traktorer Per definisjon og slik det blir framstilt i brosjyrer, har motoren en vrimomentsstigning når turtallet faller fra B, 2000 o/min til C, 1400 o/min (Figur 1). Vrimomentsstigningen er på 90 Nm eller 29 % for denne traktoren. Etter hvert som turtallet går ned fra 2000 o/min, får en bedre tid til å fylle sylinderen med luft, og innsprøytningen per forbrenning kan økes og dermed stiger vrimomentet på traktoren.

Vrimo 2100

Vrimo 1800

Vrimoment i Nm

fordi regulatoren på dette turtallet trer i funksjon og begrenser turtallet (rated speed på engelsk). Noen kaller det for nominelt turtall. Det største turtallet regulatoren tillater på denne traktoren er 2100 o/min.

Regulatorområdet er fra A til B. Innenfor dette området kan effekten øke fra 0 til 65 kW og vrimomentet fra 0 til 310 Nm. Større innsprøyting per forbrenning (effektuttak) tillates ikke på denne motoren ved 2000 o/min, fordi da kommer en over grensa for tillatt mengde sotpartikler i eksosen.

Begrensningen ligger i at når motoren går 2000 o/min, er tiden for å fylle sylinderen med luft (surstoff) relativt kort. Det er mengden surstoff som begrenser hvor mye diesel som kan forbrennes per forbrenning. (ved 2000 o/min har en 4-sylindret motor 4000 forbrenninger per minutt).

Turtall o/min

Vrimo 1500 Figur 2: Dersom vi i stedet for å dra på fullt turtall ubelastet, begrenser det til 1800 o/min, vil regulatorkurva ligge mellom 1800 o/min og ca 1700 o/min.

Tilsvarende mellom 1500 o/min og ca 1400 o/min.

NR. 1 • 2011 TRAKTOR

35

slik at vrimomentet varierte mellom 0 og ca 375 Nm og turtallet mellom 1800 o/min og ca 1700 o/min. Om vi nå hadde startet i et gir som tilsvarte 10 km/t ved 1800 o/min, ville vi redusere hastigheten ned til 9,4 km/t ved 1700 o/min. Dersom det var behov for enda større vrimoment, ville det fortsatt kunne stige til 400 Nm, hvis turtallet sank ned til 1400 o/min. Da ville hastigheten gå ned til 7,8 km/t. I denne situasjonen ville vi ha merket lite til den såkalte seigdragningen.

Om vi hadde startet med et gir som ga 10 km/t på 1500 o/min, ville regulatoren kunne variere innsprøytingen slik at vrimomentet ville variere mellom 0 og ca 400 Nm og turtallet mellom 1500 o/min og ca 1400 o/min og hastigheten mellom 10 km/t og 9,3 km/t. I dette tilfellet kan vi ikke merke noe til den såkalte seigdragningen.

Turtallsvariasjonene vil i dette tilfelle kun være forårsaket av regulatoren. Om vrimomentsbehovet oversteg 400 Nm, ville traktoren «sovne» (se figur 2).

Effekt 1800

Det er bakakselen som teller La oss tenke oss at traktoren vi har brukt som eksempel, er utstyrt med 10 arbeidsgir som alle kan gi oss hastighet på 10 km/t.

Disse har slik utveksling at det høyeste (10. gir) stemmer med 1000 o/min på motoren, det neste høyeste (9. gir) med 1100 o/ min på motoren og så videre slik at det laveste (1. gir), gir 10 km/t ved 2000 o/min.

Girene gir derfor større og større nedgiring etter hvert som vi velger større og større turtall på motoren.

På denne traktoren vil forholdet være at i det høyeste giret går motoren ca 28 omdreininger for hver gang bakakselen går en omdreining. Med 1000 o/min på moto-

---Effekt 1500

Effekt i kW

—Effekt 2100

Utveksling Tilbake til sykkelen. Når vi skal holde samme fart i det høyeste giret og det laveste giret, trenger vi ikke å tråkke så fort rundt i det høyeste som i det laveste giret (se figur 4).

Samtidig vet vi at vi ikke får så stor skyvekraft på bakhjulet (vrimoment) i det høye giret som i det lave. Forholdet mellom turtall og vrimoment vil være at når vi halverer turtallet på utgående aksel i forhold til inngående aksel, dobler vi vrimomentet på utgående aksel. Reduseres turtallet til en tiendepart, får vi ti ganger så stort vrimoment.

Dersom traktoren er utstyrt med bakhjul som har dimensjonen 540/65R34, har dette en radius belastet på ca 0,7 m og en omkrets på ca 4,6 m (framhjulene er tilpasset utvekslinga, men vi ser bort fra disse i denne betraktningen). For å få en hastighet på 10 km/t (ca 167 m/min) må bakakselen gå 36 o/min.

Turtall på motoren o/min Figur 3: På samme måte som for vrimomentet, kan en vise regulatorkurva for effekt ved lavere turtall.

36

NR. 1 • 2011 TRAKTOR

Vrimoment på bakakselen i Nm

Konstanteffekt Når det er regulatoren som bestemmer innsprøytingen per forbrenning, varierer turtallet lite. Derfor vil effekten øke omtrent proporsjonalt med vrimomentet. Vi får derfor regulatorkurver for effekt som ligner på vrimomentskurvene. Her gjengitt ved start på 2100, 1800 og 1500 o/min (se figur 3). Når vi starter på 2100 o/min og 1800 o/min, kan vi få ut omtrent samme maksimale effekt. Fordi stor motoreffekt holdes tilnærmet konstant over et relativt stort turtallsområde, kalles slike motorer for konstanteffektmotor. (Noen har kalt det konstantkraftmotorer, men det er en fullstendig feil benevnelse). Effekten denne motoren kan prestere holdes nesten konstant innenfor et turtall på ca 1700 o/min til 2000 o/min. Dette er interessant fordi vi kan kjøre på redusert turtall og oppnå

omtrent samme effekt, men fordi turtallet er lavere, blir effektforbruket og dermed drivstofforbruket til å dra motor, utstyr og oljepumper lavere.Vi kan derfor spare drivstoff med å kjøre på redusert turtall, (se figur 3).

Figur 4: Dersom det vesle tannhjulet dreies rundt med et visst vrimoment og det har halve diameteren av det store, vil vrimomentet ut på akselen til det store hjulet være dobbelt så stort.

ren tilsvarer altså dette ca 10 km/t. Dette gjør også at vrimomentet på bakakselen er 28 ganger større enn på motorakselen. På det laveste giret går motoren ca 56 omdreininger for hver gang bakakselen går en omdreining. Med 2000 o/min på motoren tilsvarer dette ca 10 km/t.Vrimomentet på bakakselen blir nå 58 ganger større enn på motorakselen.

Figur 5 viser vrimomentet for alle ti girene. Det som virkelig er det interessante, er at vi ikke får det høyeste vrimomentet på bakakselen på det turtallet der motoren har det høyeste vrimomentet, men på det turtallet der motoren har den høyeste effekten dvs. ved ca 1800 o/min.

Tidligere i artikkelen har vi vist at Effekt = vrimoment x 6,28 x omdreininger per sek. Når vi har valgt gir som i alle tilfeller gir like mange omdreininger på bakakselen per sekund, da må vrimomentet bli størst der effekten er størst.

Utveksling fra motor til bakakselen

Figur 5: Kurva viser vrimomentet på bakakselen med gir som sørger for 10 km/t uansett motorturtall. Tallene over kurva viser korresponderende turtall på motoren. Utvekslinga på det høyeste giret er slik at motoren går ca 28 omdreininger for hver gang bakakselen går en omdreining (motoren går 1000 o/ min), på det laveste giret går motoren ca 56 omdreininger for hver gang bakakselen går en omdreining (motoren går 2000 o/min)

Hvorfor blir noen traktorer oppfattet som seigdragende?

På 80-tallet ble MF oppfattet som en seigdragende traktor, men det ble ikke Fiat. Var det egentlig slik?

I en test av flere traktorer ved Statens Maskinprovningar i Sverige hadde MF 675 maksimalt 59 hk ved 2000 o/min og vrimoment på 229 Nm ved 1300 o/min, og Fiat 680 DT hadde maksimalt 60 hk ved 2500 o/min og vrimoment på 194 Nm ved 1500 o/min. De hadde like store bakhjul.

Ved å sammenlikne vrimomentskurva på bakakselen når disse ble kjørt i gir som ga samme hastighet, var vrimomentskurva for maksimalt vrimoment på bakakselen tilnærmet lik. På bakakselen hadde de altså tilnærmet lik vrimomentsstigning. Slik sett skulle de være like seigdragende.

To årsaker Når det ikke ble oppfattet slik, må dette forklares ut fra to mulige årsaker. For det første var det mange som ikke kjørte Fiat’n på høyt nok turtall. De forsatte å kjøre på 15-1700 o/min som de var vant til. På dette turtallet hadde Fiat’n mindre effekt

enn MF. Om MF’n ble kjørt på 15-1700 o/min, måtte Fiat’n kjøres på 19-2100 o/ min for å gå på sammenliknbart turtall.

I begge tilfeller kjørte en da på 75 – 85 % av begrensningsturtallet. For det andre hadde Fiat’n en meget nøyaktig regulator sammenliknet med MF’n. Fiat’n varierte lite i turtall når regulatoren ga på mer eller mindre brensel per innsprøytning. Motoren på MF’n varierte mye. Derfor «opplevde» de som kjørte MF det som ble fortalt og sto i brosjyra: «Når turtallet går ned, øker vrimomentet», «seigdragende motor». Det opplevde de ikke på Fiat’n. Den gikk på nesten det samme turtallet til effektbehovet (og dermed vrimomentsbehovet) kom på det maksimale, men sjøl om vrimomentet fortsatt steg, falt turtallet fort og da skiftet de til et lavere gir.

Det interessante var også at ansatte i Eikmaskin forklarte hvor seigdragende traktoren var ved hjelp av den maksimale vrimomentskurva. Så ble traktoren kjørt på tomgang med stort redskap for å demonstrere vrimomentsstigningen. Jeg var sjøl med på å demonstrere MF 35 på denne måten, ganske enkelt fordi jeg på det tidspunktet ikke hadde forstått sammenhengen, og jeg aksepterte det

som ble fortalt av «eksperter» i Eikmaskin. De som hadde MF, ble derfor lurt til å «oppleve» den maksimale vrimomentsstigningen også når turtallet var under maks vrimoment.

Feiloppfatninger Bladet Norsk Landbruk hadde for en del år tilbake praktiske tester av traktorer i sammenlignbare størrelser. Dette skjedde i samarbeid med fagtidsskrifter i Sverige og Finland. De som testet traktorer, opplevde regulatorkurva i praktisk arbeide.

I tillegg ble effekt og vrimoment målt på kraftuttaket. I denne testen var det to traktorer som hadde relativt stor forskjell på maksimal vrimomentskurve, MF 4255 som hadde maks 64,9 hk og Valmet 865 som hadde maks 62,5 hk (se figur 6).

Ifølge definisjonen «alle» brukte skulle MF 4255 ha den mest seigdragende motoren.

Jeg husker jeg leste samme artikkelen i det svenske tidsskriftet hvor journalisten omtalte MF 4255 som «en riktig segdragare». Derfor ble journalisten meget overrasket når testkjørerne bedømte Valmet 865 som den mest seigdragende traktoren, når egentlig MF 4255 skulle være det. Årsaken er etter min mening ganske innlysende.

NR. 1 • 2011 TRAKTOR

37

Seigdragning uinteressant på treskere I flere tilfeller kan en se i brosjyrer at det er noen som ikke har forstått disse sammenhengene. Mangel på forståelse kan ligge hos brosjyreskrivere eller ingeniører.

Her er det et par eksempler. Når en i skurtreskerbrosjyrer skryter av den store dreiemomentsstigningen, så blir det nesten komisk. En skurtresker må gå på mest mulig konstant turtall for å kunne treske og skille kornet optimalt. Det ville bli dårlig resultat dersom turtallet skulle variere flere hundre omdreininger i minuttet. Treskermotoren opererer hele tiden innenfor regulatorkurva, og det bør være liten turtallsendring. Også i traktorbrosjyrer blir det feil når det står:

— Valmet 865

— MF 4255

Vrimoment på bakakselen i Nm

Testkjørerne fant et gir som passet slik at hele tiden lå vrimomentsbehovet innenfor det området regulatorern styrte. Innen dette området varierte turtallet på MF bare ca 70 o/min, mens Valmet varierte 250 o/min.

Med Valmet opplevde de det alle snakket om: «Når turtallet synker, øker vrimomentet». På MF var det ikke et slik forvarsel, og dersom de da hadde valgt et litt for høyt gir ville de nå toppen av regulatorkurva uten at en merket så mye, men så ville turtallet falle drastisk.

På dette tidspunktet hadde Norsk Landbruk flere slike tester, og disse bekreftet i de fleste tilfeller samme feiloppfatning.

Turtall på motoren o/min

Figur 6: Sammenhengen mellom turtall på motoren og vrimoment på motorakselen beregnet ut fra målinger på kraftuttaket på to forskjellige traktorer.

«dieselmotor med god dreiemomentsreserve gjør at kraftuttaksarbeid blir mer effektivt og kjøringen blir enklere med færre girskift». De fleste kraftuttaksdrevne redskaper arbeider best på et bestemt og konstant turtall.

Nyere transmisjoner har flere gir som kan skiftes under fart, og hvor en kan velge om det skal tillates større eller mindre turtallsvariasjon før girskift skal skje automatisk. Da kan det bli enda vanskeligere å se sammenhengen.Tilsvarende vil det være med trinnløse transmisjoner. Der har en først regulator i forbindelse med innsprøytingen.

I tillegg kan traktoren også ha en regulator som styrer både turtall på motoren og utvekslingen. Denne regulatoren sørger for at hastigheten holdes tilnærmet konstant, samtidig som den sørger for at motoren går på så lavt turtall som mulig. Da er det umulig å oppleve seigdragning. (Hensikten med denne reguleringen er å spare drivstoff )

vi har kjørt et visst antall meter avhengig av arbeidsbredde. I formler har arbeid betegnelsen W.

eller km per time. I formler har hastighet betegnelsen v.

PS: Saken ligger ute på www.traktor.no, så har du innspill, vil Kjell Mangerud besvare disse i kommentarfeltet på nettsiden.

Noen begrep Kraft måles i newton (N) eller kilopond (kp), et kp er ca 10,8 N. Kraft er betegnelse på den fysiske utøvelsen vi utøver når vi skal flytte eller løfte en gjenstand. Den er også betegnelse på den fysiske utøvelsen stemplet overfører til stempelstanga eller som vi overfører til pedalene på sykkelen.

I formler har kraft betegnelsen F (av force på engelsk).

Veg eller strekning måles i meter (m).

I formler har veg betegnelsen s.

Arm måles i meter (m). Når vi bruker ei sveiv eller en skiftenøkkel, drar vi med en viss arm. Det samme gjelder hjulet som overfører kraft til jorda med en viss arm.

I formler har arm betegnelsen a.

Tid måles i sekunder (sek), minutter (min) eller timer (t). I formler har tid betegnelsen t.

Arbeid måles i joule (J) og er betegnelsen på en viss kraft anvendt over en strekning.

En joule er det arbeidet vi utfører når en kraft på en N virker over en strekning på en m. 1 joule = 1 N x 1 m. Vi kan derfor benevne, måle arbeid i Nm. Vi kan også omtale som arbeid det å harve et dekar, men det er jo det samme som at vi har anvendt ei viss kraft for å dra harva, og at

38

NR. 1 • 2011 TRAKTOR

Vrimoment er kraft ganger arm. I stedet for vrimoment brukes synonymt dreiemoment og torsjonsmoment. Det måles i Nm eller kpm. Når vi tråkker på pedalene på en sykkel så vi kommer framover, påvirker vi pedalakselen med et visst vrimoment.

Tilsvarende når stemplene i motoren vrir veivakselen rundt. Vrimoment er derfor også et uttrykk for vripåkjenningene en aksel blir utsatt for, og som ingeniører må kjenne til for å dimensjonere en aksel.

Vrimoment har i formler ofte betegnelsen T (vrimoment er torque på engelsk) Fordi vrimoment har benevnelse Nm, har den derfor den samme benevnelsen som arbeid. Dette kompliserer og forvirrer forklaring og diskusjon om hva vrimoment er. Når pedalakselen eller motorakselen har dreid en viss vinkel som kalles en radian, har pedalakselen eller motorakselen fått tilført like mye arbeid som tallet for vrimomentet. Når akselen har blitt dreiet en omdreining, har akselen fått tilført et arbeid som tilsvarer tallet for vrimoment ganger 2 ganger 3,14.

Hastighet eller fart måles i m per sek

Effekt er arbeid per tidsenhet. Og måles i watt (W) og tilsvarer 1 joule per sek eller 1 Nm per sek. Dette er en liten enhet i forbindelse med traktor, derfor bruker vi kilowatt (kW) som er 1000 W. Den tidligere definisjonen av effekt i forbindelse med motorer var hestekrefter (hk). Den var definert som 75 kpm per sekund, sagt på en annen måte dersom du løfter 75 kilo opp 1 meter i løpet av et sekund, så yter du en effekt på 1 hk. 1 hk er lik 0,736 kW. Begrensningsturtall er det maksimale turtall motoren får før regulatoren begrenser innsprøytningen per forbrenning. Når traktorprodusentene oppgir hastigheten på de forskjellige gir, så refereres det til dette turtallet.

Tidligere med rekkepumper var dette bestandig det turtallet hvor traktormotoren kunne yte maksimal effekt. I dag har traktormotorer som oftest maksimal effekt på et lavere turtall. Noen bruker «Nominell effekt» når de omtaler effekten ved begrensningsturtallet. På engelsk kalles begrensningsturtallet rated speed, på tysk nenndretzal.

Arbeidslys med superbredt lysfeldt

Naturbruk -

Kun kr 1250,- m/55W lyspÌre Füs i hvit, gul, rød og sort front Ekstra sett lyspÌrer (2 stk) kr. 250,-

Melsom vgs er lokalisert til en av Vestfolds største landbrukseiendommer, i naturskjønne omgivelser. naturbruk er et av utdanningsprogrammene.

I de senere ĂĽrene har skolen satset pĂĽ hest. Et unikt utdanningstilbud er Toppidrett hest (sprangridning og trav) som fordypningsfag. Andre fagomrĂĽder: Landbruksmekanikk, landbruk, hest, hund, dyrepleie eller realfagsfordypning.

Pü skolens omrüde ligger et ott hesteanlegg med ridehall, 92 stallbokser, ride- og kjørebaner og med ridestier i skogen.

HID - Xenon m/hele 55W lyspĂŚre

med satsing pĂĽ hest

Super LED kr. 1499,Arbeidslys 27W (9 stk 3W dioder) Flere monteringsmuligheter. Vanntett.

yhet

N

BliksvĂŚr AS

Stormline Leda 100% vanntett regntøy i PVC.

Â

For entreprenører, ďŹ skere, bønder, seilere m..

Hestehagen 5, Drøbak tlf: 40 40 45 40

mc2k.no, bliksvĂŚr.no, stormline.no

NR.1 • 2011 TRAKTOR

39

TrakTor fra Mar

Tett: Tettsittende framhjul gjorde traktoren lett å manøvrere og spesielt egnet til arbeid med rader.

Pløying er imidlertid ikke dens sterkeste side.

Farmalls smalsporede traktor har blitt et ikon. En av de mest populære ble modell H, som kom i noen få eksemplarer til Norge med Marshallhjelpen.

TEKST OG FOTO: Steinar Sund, frilansjournalist

Dette eksemplaret, som står på Norsk Motorhistorisk Museum på Stange, er en 1949-modell og er restaurert og så god som ny.

Farmall modell H var en ideell traktor på gårder hvor det ble dyrket poteter eller sukkerrør. En av maskinens fordeler er nemlig at den er forholdsvis høy og har god bakkeklaring, samt tettsittende forhjul.

Det gjorde at det ble lettere å komme til for bearbeiding av rader på åkeren.

– Slike traktorer var det imidlertid ikke så stort behov for her til lands. Modell W-4 var mer utbredt, forklarer Dag Bækkedal ved museet og sikter til McCormick-Deerings, som med sin normale hjulstilling var bedre egnet til pløying og mer tradisjonelt jordbruksarbeid.

– Traktorer med tettsittende framhjul var ikke spesielt gode i pløgsla og hadde lett for å kjøre seg fast, sier han.

Norsk import i 1953 Det kom ingen Farmall-traktorer til Norge før med Marshall-hjelpen etter andre ver40

NR. 1 • 2011 TRAKTOR

kombinasjonsmotor: Traktoren startes på bensin, men slås deretter over til parafin. Den yter cirka 24 hestekrefter ved 1 650 omdreininger.

denskrig. Det gjaldt både nye og brukte traktorer.

Like før krigen hadde International Harvester begynt å produsere noen Farmallmodeller i Europa, og det ble bygd fabrikker både i Tyskland, Frankrike og England.

Modell D ble produsert i Tyskland, mens modell B ble laget i England. Disse traktorene ble imidlertid ikke importert til Norge før en god stund etter krigen. Først i 1953

startet man produksjon av Farmall dieseltraktorer i Neuss i Tyskland, med eksport til Norge via importør Edv. Bjørnerud.

Begrenset løfteevne Modell H har et hydraulisk system som gjorde den i stand til å løfte. Det hadde imidlertid noen begrensninger som gjorde at dette bare virket når traktoren stod i gir. I tillegg var også løfteevnen begrenset.

arshallhjelpen

farmall: Modell H var lite utbredt her i landet, men det kom noen få med Marshallhjelpen. Denne er fra 1949 og har tilhørt traktorsamler Knud Bang fra Østfold.

Forgjengeren til modell H var Farmall F-20, som ble produsert fra 1932 til 1939.

Etterfølgeren het Super H og ble introdusert i 1953. Modellen ble produsert i forskjellige størrelser for å tilfredsstille ulike behov i landbruket. Modell H inngikk i en serie der modell B og C var de minste, mens modell M var større. Ellers var de forholdsvis like. Modell H var den som ble best mottatt i markedet og produsert i totalt 391 227 eksemplarer.

Farmall modell H Årsmodell: 1949 Produsent: International Harvester, Chicago, Illinois, USA Pris i 1953: 2 000 amerikanske dollar Motor: IH-motor, type C-152 bensin/parafin Volum: 2 500 cm2

Antall sylindrer: 4 Effekt: 24 hk ved 1 650 o/min Overføring: 5 gir forover, 1 revers Vekt: 1 730 kilo Hjulavstand: 224 centimeter Dekk, foran: 5,50-16 Dekk, bak: 10-38

NR.1 • 2011 TRAKTOR

41

KJEKT Å HA Multiverktøy for jegeren Har du savnet et verktøy med bronseskrape, demonteringsdor for våpen, gjengeadaptere for pussestokk, hammer og spesialverktøy for hylsekiling, i tillegg til kniv, sag, tang, avbiter og skrutrekker? Da har Leatherman laget multiverktøyet for deg. Leatherman MUT Utility heter nyskapingen beregnet på jegere og militærpersonell.

Veiledende pris er 2 299 kroner. Mer info: www.leatherman.com

Traktorklokke Moods of Norway har nå kommet med en hel serie klokker der traktoren selvfølgelig er gjennomgangstema. Her ser vi en nasjonalromantisk variant til 1 690 kroner.

Se mer på store.moodsofnorway.com/no/

Full tenning Den klassiske Zippo-lighteren er kanskje en suveren oppfinnelse, men med denne varianten vil du nok aldri mer svi fingrene dine når du fyrer opp bålet. Zippo OUL XL har en værbestandig metallkonstruksjon, samt hempe med karabinkrok, slik at den kan henges i beltet eller utenpå jaktsekken. Her får du også et innebygget LED-lys som kan være nyttig for å finne noe brennbart i mørket. Prisen er 650 kroner hos www.turlageret.no

Traktorbuff Universalplagget som alle liker, er nå tilgjengelig med Traktors eget design. Bruk den som hals, lue, pannebånd, svettebånd eller hva du vil. Stoffet er av mikrofiber og tørker meget raskt. Prisen er 149 kroner på www.traktorshop.no

Trådløs kameraovervåking Elotec sitt mobile, trådløse kamerasystem gir deg mulighet til å overvåke alt mulig som skjer på gården. Bilde fra inntil fire ulike kameraer kan vises på den samme skjermen, og kameraene fanger også opp lyd i næromgivelsene.

Du finner den blant annet hos Felleskjøpet. Mer info: www.elotec.no/

42

NR. 1 • 2011 TRAKTOR

DUPLOSTAG GIR STØRRE ARBEIDSOMRÅDE

TRAKTORDELER BRUKT OG NYTT!

Til de fleste merker og modeller!

Byberg produserer hydrauliske toppstag av topp kvalitet, med markedets største utvalg.

P.b. 215 – 4358 Kleppe Tlf. 51 78 90 30 Fax. 51 42 00 01 post@byberg.no www.byberg.no Kontakt din forhandler eller oss for nærmere informasjon

Tlf. 38 11 82 59 - Fax 38 11 80 77

www.traktordeler.no

NYHET! Almanakken til alle store og små hestefolk!

KNUT HOUGE/HESTEPORTALEN (RED.)

Hestealmanakken 2011 Nyttig og praktisk noteringsverktøy for hesteeiere, fôrryttere, elever og alle andre som ønsker å holde seg oppdatert 365 dager i året!

Kalendarium med arrangementer, nyttige skjemaer og avtaleverk, branninstruks og fagartikler.

Utgitt i samarbeid med Hest.no.

ISBN 978-82-529-3321-5 Spiralinnbundet. kr 298,- inkl. mva.

Kjøp almanakken på: bestilling@tunforlag.no tlf. 21 31 44 33/00 eller i bokhandelen.

boktunet.no

NR.1 • 2011 TRAKTOR

43

TREKK Laget for å dra: Midjestyrte John Deere 5020 fra 1974 er laget for å trekke tunge ting. Den inngir respekt når den spenner musklene.

44

NR. 1 • 2011 TRAKTOR

Svingvillig

kkmaSkin Oversiktlig: Det er bra sikt fra hytta og ned på trepunkten og slept redskap, om enn ikke så lett å treffe landbruksdraget på centimeteren.

På 1970-tallet trengte landbruket i USA pålitelig trekkraft ute på prærien. John Deere 5020 gir nettopp dette. God sving fikk kundene med på kjøpet.

TEKST OG FOTO: Odd Ivar Langegard, frilansjournalist

Frode Abrahamsen i Sandefjord er ikke fanatisk når det gjelder grønngule traktorer. Ser han en stor Massey Ferguson eller International, kommer hjertebanken like sterkt. Men for naboen, Øyvind Hynne, er det John Deere som gjelder, og det var han som la ting til rette for at Frode kunne sikre seg en flott John Deere 5020 fra 1974.

Traktoren var i god stand, og prisen var grei, rundt 75 000 kroner. Men siden den stod midt i tjukkeste Ohio, ble fraktkost-

nadene til Norge like store som traktoren i seg selv. For en såpass feit præriehest kan ikke bare stables inn i en container. Her måtte det til spesialtransport på begge sider av Atlanteren.

Laget for prærien Allerede så tidlig som i 1959 så John Deere at det gikk i retning mot store firehjulstrekkere. De presenterte da modellen ved navn 8010, en midjestyrt firehjulstrekNR.1 • 2011 TRAKTOR

45

ker med 218 hester. Denne var ikke så ulik Frodes 5020, men det var først på 1970-tallet at salget av disse traktorene virkelig dro i gang.

Midjestyring og fire like store hjul ble sett på som en god løsning for traktorer på over 150 hester, selv om de store områdene på prærien egentlig ikke krevde så god svingradius. Svært få slike traktorer ble solgt til Europa. De senere åra har entusiaster importert noen, men de er fortsatt sjeldne her.

Ikke vondt: Selv om hytta er spartansk innredet, og savner en del bekvemmeligheter, virker det ikke som om Frode Abrahamsen synes det er ille å sitte bak rattet.

46

NR. 1 • 2011 TRAKTOR

Midjestyrt Styringa er hydrostatisk og skjer ved hjelp av to sylindrer plassert mellom bak- og forpart. Det er litt pendling på framakselen, men det er minimalt. Traktoren har heller ikke sperre, så dette er ingen skogstraktor.

Kraftoverføringa fra motoren går først via en mellomaksel bakover til girkassa i bakparten, så fordeles kreftene framover til framakselen og direkte innvendig

Dytter: Denne plata i fronten er ikke vakker. Men den er nyttig på prærien når svære lastebiler fulle av bønner ikke kommer seg ut av åkeren og opp på veien ved egen hjelp. Da kan de få seg en kraftig dytt!

Trapp opp: Solid trapp leder opp til et spartansk innredet rom. Trinnene er sveisa direkte på den ene dieseltanken. Til sammen rommer tankene 416 liter.

Dobbel: En slik traktor krever feite dekk.

Her med originaldimensjonen 18,4-34 i tvillingmontasje.

i bakkroppen til bakhjulene. Betjeninga av girene foregår med wire, noe som på Frodes traktor kan være litt trøblete. Særlig når traktoren står med full sving.

Med høy og lav får girkassa totalt 16 gir forover og fire bakover. Toppfarten er over 30 kilometer i timen. Den har trepunktløft etter amerikansk standard, men ikke trekkrok. Her er det bare feste for landbruksdrag.

God effekt I en svensk annonse ble det oppgitt at traktoren har 197 DIN-hester. Men ellers er det vanlig å regne at den yter 175 hester. Med et sylindervolum på 8,7 liter er jo dette beskjedent. Motoren har turbo og vannavkjølt intercooler, og er den samme som i John Deere 6030, en kjempe av en tohjulstrekker. Til sammenligning minner vi om at Ford 7000 i 1974 ble regnet som en stor traktor her hos oss, med sine 95 hester.

NR.1 • 2011 TRAKTOR

47

John Deere: Frode Abrahamsen driver et entreprenørfirma og er levende opptatt av traktorhistorie. En midjestyrt John Deere har vært en av drømmene. Endelig fant han en pent holdt John Deere 7520 i Ohio.

Fram og tilbake: Fra motoren går krafta via en mellomaksel til girkassa i bakkroppen, og der fordeles det med en åpen aksel forover igjen og en innvendig drivaksel bakover til bakakselen.

Spartansk komfort Hytta er riktignok romslig og byr på relativt god utsikt til hjulene og bakkroppen, men ellers er det spartansk 1970-tall som gjelder. Lite polstring, noen få matter for lyddemping. Hovedregel er at maskinen og det den skal brukes til, er i sentrum. Føreren får ta det han får. I god John Deere-stil sitter giringa på instrumentpanelet. Spaker er ellers innen grei rekkevidde, ikke minst betjeninga for hydraulikken sitter eksemplarisk til på høyre side. Denne traktoren har også aircondition.

Av med skjermene – Skjermene skal av. De er ekstrautstyr, og jeg synes traktoren er penere uten dem.

Og selv om plata i fronten med gummibufferne hører til i denne traktorens historie, ødelegger den så mye av fronten at jeg synes jeg må ta den av, sier Frode.

Ellers vil han ikke gjøre mye med traktoren. Alt fungerer som det skal, og det er ingen bulker eller åpenbare skader som må utbedres. Til hans bruk er traktoren ideell.

Det betyr i klartekst at traktoren skal få stå og kose seg i garasjen sammen med andre litt spesielle traktorer det meste av tida. På våren blir det noen skikkelige runder med ei harv for å få blåst ut litt sot. Videre blir det nok noen turer rundt på ulike traktortreff eller andre arrangementer der folk setter pris på å få se noe som er litt spesielt.

Nå venter et liv som paradetraktor.

48

NR. 1 • 2011 TRAKTOR

Sekser: Motoren er ikke peppa opp for å se flott ut. En nøktern 8,7 liters sekser på 175 hester lager trivelig lyd, trekker godt og er bunn solid.

Samler modeller Modelltraktorer fyller hyllene både på kontoret og i stua til Frode Abrahamsen.

Og her har han også mange John Deere-er.

– Vi hadde jo importøren her i Larvik i min ungdom, forteller Frode.

– På begynnelsen av 1960-tallet kom den nye generasjonen, opp til 5010-modellen. De gjorde et sterkt inntrykk der de stod parkert på linje bortover plassen hos Nanset Standard. Så jeg er nok litt farget av dette, smiler han.

John Deere 5020 Produsert: Fra 1972 til 1975, totalt 4 661 traktorer Pris i 1975: 26 400 USD Pris nå: Fra 5 000 til 20 000 USD Motor: 8,7 liter, 175 hk/2 100 rpm Gir: 16 forover, 4 revers, delvis synkronisert Dieseltank: 2 stk., 416 liter totalt Akselavstand: 3,04 meter Høyde: 3,40 meter Bredde: 3,30 meter Vekt: Rundt 10 tonn

Thomas Alsgaard har gjort mye for norsk idrett. Boka hans,”Best på ski”, er noe av det viktigste.

Tormod Brenna, Dagbladet

B e s t p å sk i

Trening, tek ni k k, kost hold, kon ku rra nse Thoma s A lsga a rd gir sk iløpere de enk leste og mest eff ffeektive tipsene om trening, tek nik k og kost hold. b I so egiv dret m en tssa he t te te sp r or

ISBN 978-82-529-3181-5

Stolte øyeblikk - 60-tallet Stolte øyeblikk - 70-tallet

Gode tilbud på boktunet.no

Id ret t sbeg ivenheter som sat te spor Bøkene er en uslåelig kombina sjon avv nosta lgi og idrettshistorie.

60-tallet: ISBN 70-tallet: ISBN

N Nyhet yhet

978-82-529-3283-6 978-82-529-3284-3

Alt du trenger g for å lykkes y i Birkebeinerne ogg 133 andre turidrettsarrangeme g enter turidrettsarrangementer Suksesstrener

SVEIN TORE SAMDAL

Med eksperttips fra RUNE HØYDAHL

Best– Best– selgere BE B ES ST T I BIRKEN B BIRKE BIIRK KE E selgere BEST TTRENING RENING KKOSTHOLD OSTHOLD TEKNIKK TEKNIKK LLØYPER ØYPER ØYVIND BERGKVA AM

GUNHILD AASLIE SOLDAL • JAN FASTING

SVEIN T. SAMDAL • HALVOR LAUVSTAD

L u f t ig e t o p p e r

Fjellspor t 365

Best i birken

5 0 s p e n ne nd e t opp e r ut e n t a u L a nge og kor te turer geogra fisk foordelt over hele la ndet, lett tilgjengelige topper og topper som k rever en porsjon mot å bestige!

110 t u r forsla g - ny t t ige ut st y rst ips - 12 a k t i v it e t e r - 12 e k s p e r t e r A ktiviteter som k latring, isk latring, terrengsyk ling, havk aja k k, breva ndring, grotting, k a no- og elvepad ling, k iting, hundekjøring, frikjøring på sk i og snowb o a rd .

Trening, kost hold, tek ni k k, løy per A lt du trenger å vite for o å ly k k e s i birkebeinerne og 13 a ndre turkonkurra nser enten du syk ler, løper e l le r g å r p å s k i .

ISBN 978-82-529-3303-1

MARIUS NERGÅRD PETTERSEN

Ma r k as 1 5 0 b e s t e sk i tur e r

En inspirerende og grundig g uide til ma rk a s fineste vinteropplevelser med sk i p å b e i n a ! S k r e v e t i s a m a r b e id m e d Sk ifor o en i n g en.

ISBN 978-82-529-3166-2

ISBN 978-82-529-4703-2

ISBN 978-82-529-3260-7

www.boktunet.no www.bo k tun et .n o

B E S T I L L I N G S I N FO R M A S J O N

b e s t i l l i n g @ t u n fo r l a g . n o o rdretlf. 21 31 44 00/33 B økene kan også kjø p e s i bok h a ndelen

FANT BAYER på fisketur

Fiskelykke: Helge Waaler er godt fornøyd med å ha funnet sin traktorskatt.

50

NR. 1 • 2011 TRAKTOR

ERSK SKATT

For Helge Waaler ble en fisketur for 15 år siden ekstra vellykket. Fangsten ble nemlig både uvanlig og sjelden.

TEKST OG FOTO: Marcus Pasveer, frilansjournalist

NR.1 • 2011 TRAKTOR

51

Sjelden: Det er lett å se at BTG er en spesiell traktor.

Typeskilt: Bygget i München i 1957.

Regnet plasker ned i Brandval. Helge Waaler er i garasjen, der en merkelig traktor står parkert. Dessverre får han ikke liv i motoren i dag, men med god hjelp fra en Fiat 640 får vi slept traktoren ut på gårdsplassen.

Fire like store hjul montert på portalaksler, en motor fra Perkins og et fint rundt panser. En vidunderlig traktor som bærer navnet BTG.

og deretter parkert den der den stod. Før det hadde den vært i bruk hos et skogsfirma, utstyrt med både vinsj og graveaggregat. Da jeg fant den, hadde den stått stille i mange år, og eieren sa jeg kunne få traktoren gratis, mot at jeg fjernet den. Det var et sjenerøst tilbud jeg ikke kunne si nei til, forteller Waaler.

Han har nå tatt vare på BTG-en i 15 år uten å ha gjort spesielt mye med den. I fjor sommer viste han den imidlertid fram for første gang under veterantreffet på Magnor.

Det gav mersmak.

– På neste treff håper jeg at den kan stille i kjørbar stand, smiler Waaler.

Forlatt i skogen – At farkosten er noe for seg selv, er helt klart.Ved første øyekast så jeg at dette måtte være en sjelden sak, forteller Waaler, som fant traktoren forlatt ved ei hytte i skogen da han var på vei for å fiske.

– Etter litt etterforsking kom jeg i kontakt med ham som eide traktoren. Han hadde bare brukt den til noe steinkjøring

Om BTG BTG står for Bayerische Traktoren und

Fahrzeugbau og var opprinnelig en bedrift i München i Sør-Tyskland som bygde om gamle, militære kjøretøy til landbrukstraktorer og lastebiler. Etter krigen var det mangel på nye tekniske deler, men det var nok av skrot fra krigen som kunne brukes. Konseptet basert på Willys Jeep, ble imidlertid så bra at bedriften valgte å bygge videre på dette utgangspunktet, men ikke lenger med utrangerte materialer.

BTG introduserte en rekke nye traktorer på 1950-tallet. Alle med fire like store hjul og permanent firehjulstrekk. Den minste traktoren ble utstyrt med en Güldnermotor på 24 hestekrefter, mens de større traktorene fikk motor fra Deutz. I 1963 kom selskapet i vanskeligheter og måtte legge ned driften.

Ingen trepunkt: Og heller ingen hydraulikk …

BTG 4/32

Venstre: Førerplassen er konstruert på traktorens venstre side.

52

NR. 1 • 2011 TRAKTOR

Årsmodell: 1957 Motor: Perkins P3 Effekt: 32 hk Dekk: 8,5-24 Hastighet: 20 km/t

Cockpit: Instrumentene ligger trygt under dieseltanken.

Lang: Spaken ned til en ZF-girkasse under tanken er lang.

Tysk: Brosjyre av en BTG-modell med Deutz-motor.

Trangt: Kløtsj og reimpedal ligger veldig tett på hverandre.

Uvanlig: Det var uvanlig at tyske traktorer ble levert med en Perkins-motor på denne tida.

Setetrekk: Setet er ikke originalt. Det kommer fra en buss.

NR.1 • 2011 TRAKTOR

53

Rustfritt på

1-2-3

Enten du skal restaurere en hel veterantraktor eller bare pusse opp noen gamle deler, kan fjerning av rust ta motet fra deg. Dette middelet gjør pussejobben til en lek.

TEKST OG FOTO: Iver K. Gamme, iver@traktor.no

StripAll er en alkalisk rensevæske hvis oppgave er å fjerne alt annet enn selve metallet, enten dette er rust, maling, lakk, sot eller avleiringer. Formelen skal være over 40 år gammel og het tidligere Hexagen, men siden 2007 er disse kjemikaliene produsert av Seljord Varmeservice AS under navnet StripAll. Deler som skal behandles med middelet, må legges i et karbad, og den viktigste egenskapen er at det fjerner gravrust uten å etse, sånn at du trygt skal kunne bruke det på utsatte steder, som for eksempel sylindervegger i motorer. På denne måten slipper du både risikoen og den fysiske anstrengelsen det gjerne er med sliping eller sandblåsing.

Effektivt med varme StripAll kan brukes i kald tilstand, men den kjemiske reaksjonen blir først optimal ved å

varme opp væsken til 65 grader. For å teste middelet i liten skala, fant vi fram topplokket på en nær 100 år gammel vedfyrt komfyr og la den i en kjele og skrudde på varmen. Allerede etter en halvtime hadde mye av rusten løst seg opp, og etter å ha ligget i tre timer framstod overflaten nesten som ny.

Om det hadde vært et motordeksel, hadde vi nok latt det ligge over natta, men den korte liggetiden poengterer hele effekten.

For gjenbruk StripAll fås ferdig blandet i kanner på fem eller 10 liter. Trenger du å fylle opp et helt badekar, er det imidlertid mer økonomisk å kjøpe det i pulverkonsentrat og blande selv.

Væsken kan brukes om igjen mange ganger, så lenge du sørger for at den ikke fordamper.

For de store jobbene kan produsenten også levere spesialtilpassede stålkar med integrert varmeelement.

StripAll Før og etter: Vårt lille testobjekt var fullstendig overgrodd av rust. Slik ble resultatet etter tre timer i en kjele med StripAll.

54

NR. 1 • 2011 TRAKTOR

Produsent: Drake Chemicals/Seljord Varmeservice AS Pris ferdig blandet: 416 kroner (10 liter) Nettside: www.strip-all.com/no/

Før og etter: StripAll fungerer bra til restaurering eller overhaling av motorer og maskindeler. Her er produsentens egne bilder.

NR.1 • 2011 TRAKTOR

55

rydder op i Hardanger

Med to av Norges sterkeste traktorer sørger Håvard Holt for å holde Hardanger fritt for både snø og kratt.

Vi ble med på tur.

TEKST OG FOTO: Iver K. Gamme, iver@traktor.no

56

NR. 1 • 2011 TRAKTOR

opp effektivt: Selv om det bare er lov å kjøre plogen i 40 km/t, er disse traktorene så effektive at de parkerer lastebilene her oppe, mener Håvard Holt.

– Jeg har en overraskelse til deg, flirer Håvard Holt når jeg svinger inn på maskinstasjonen han har etablert i Norheimsund, en times kjøretur utenfor Bergen.

– I dag skal du få være vitne til at vi får Norges sterkeste traktor. Vi må bare gjøre oss ferdige med brøytinga først.

Denne staute karen fleiper ikke. Spesialister fra Ekotuning har slått leir i verkstedet, med dynamometer og alskens avansert utstyr. Den store 8250-en han kaller «Fjellrypa» er tidligere bremset til 418 hester, men Håvard vil ha mer og drømmer om å bryte barrieren på 500 hestekrefter.

– Vi bør da kunne slå den på Jæren, sier Håvard, som sikter til Søren Nærland som har presset 475 hk ut av sin John Deere 8530 (se utgave 2/2010).

Tøft tospann: Sterke og raske 8250-er holder over 70 kilometer med riks- og fylkesveier åpne i Hardanger.

Rask oppstart Finanskrise og turbulente tider i anleggsbransjen var det som skulle få 32-åringen til å satse for fullt på egen kjøl. I oktober 2009 startet beredskapen med vintervedlikehold for E. Opedal & Sønner AS på over sju mil mellom Voss og Hardanger. Våren 2010

kom tilbudet om kantslått på til sammen én million løpemeter – den største enkeltstående kontrakten som Statens Vegvesen har i Hardanger.

– Jeg fikk tilbud om alt eller ingenting, og da valgte jeg å satse, forteller Håvard.

Et drøyt år etter oppstarten har han nok arbeid til fem ansatte og tre innleide sjåfører store deler av året.

Samtidig har han bygget opp Hordalands første godkjente traktorverksted som en del av virksomheten.

Raske handler Det startet med en JCB 8250 S2 med SC 70 kran og en John Deere 7920 med SC 45 kran og to kantklippere av merket Slagkraft.

Dette fungerte bare halvveis. En fredag tidlig i september havarerte fronten på John Deeren. Støpegodset tålte ikke belastningen fra slagaggregatet og en kranarm på seks meter.

Etter noen runder med seg selv ble han enig med Mørk Maskin om pris og finansiering på nok en JCB 8250 S2, og allerede søndagen kjørte han traktoren hjem fra Dyrsku’n i Seljord, ett år etter at han kjøpte «Fjellrypa» på samme sted.

– Jeg er ingen gambler, men liker at ting skjer raskt.Vi har fått i havn lange avtaler, og jeg har tro på at investeringene skal svare seg så lenge vi klarer å utnytte maskinparken.

Traktorene går også 2 000 timer i året hver NR.1 • 2011 TRAKTOR

57

Høy kapasitet: Kontrakten for kantslått omfatter en strekning på til sammen 100 mil, som skal klippes to ganger. Da er det kjekt å ha utstyr som er bygget for fart. Foto: Frank Jacobsen

seg. Sesongen for kantklipping starter når det er tid for å hekte av snøfresen.

– Det er jo i tidligste laget, men også en fordel for oss at kontrakten er slik. Oppdragene betales per kjørte kilometer. I tillegg ligger et garantibeløp i bunn som dekker leasingkostnadene på utstyret, forteller Håvard.

Modifisert framaksling Rask forflytning er imidlertid ikke eneste grunnen til at valget falt på 8250. Høy egenvekt og en hel ramme gjør den egnet for å bære tung redskap, men det er også foretatt noen helt spesielle modifikasjoner. De originale spiralfjærene foran er nemlig stivet av med en hydraulisk sylinder, slik at framakslingen enkelt kan låses ved kantslått eller fresing.

Det har kostet opp mot 400 000 kroner å sette ideen ut i livet, men traktoren er nå langt mer fleksibel og tåler mer. Nå som oppskriften er klar, skal en tilsvarende 58

NR. 1 • 2011 TRAKTOR

Lett: For å få et godkjent traktorverksted, må man ha grav eller løftebukker. Disse her løfter totalt 32 tonn.

ombygging kunne gjøres for rundt 150 000 kroner, og Håvard legger ikke skjul på at han håper på å få solgt ideen videre.

Lønnsomt med verksted I det som er Hordalands første godkjente

traktorverksted, finner vi fire mobile løftesøyler som løfter totalt 32 tonn, og ellers det siste innen utstyr for diagnosetesting.

– Allerede halvveis i ombygginga av JCB-en skjønte jeg at det ville lønne seg å ha tilgang til et eget verksted. Og ved å

Satser hardt: På rekordtid har Håvard Holt etablert seg som en av de største entreprenørene i Hardanger.

Maskinparken Egne traktorer: • JCB 8250 S2, 2008-modell, 485 hk • JCB 8250 S2, 2010-modell, 380 hk • John Deere 7920, 2005-modell, 405 hk Alle går med landbruksdekk om sommeren og Nokian piggdekk om vinteren

Innleide traktorer: • • Case Puma 165 • • John Deere 6310 • • Valtra Kantslått: • SC 70 kran • SC 45 kran • 2 stk. Slagkraft kantklippere

Satser mot 500 hk: Håvard er sikker på at denne motoren skal kunne tangere norgesrekorden – og kanskje også bryte barrieren på 500 hk.

ansette Lars Norheim som verksmester, fikk jeg samtidig tilgang på en god kundekrets, smiler han.

Verkstedet fungerer også som en sosial base innimellom øktene. Nå som Ecotuning er på besøk, har mange tatt turen

innom for å spise traktorvafler, bremse traktoren eller eventuelt juge om hvor sterk den er.

– Sånn har vi det ofte, forteller Frank Jacobsen. – Det skjer alltid noe gøy på jobben.

Eget snøutstyr: • Stronga Gigant HL 180S krokløft, 2008-modell • Tokvam tallerkenspreder, 2 500 liter, 2005-modell • Zaugg SF 90-100-R-270 snøfres, 2007-modell • Gruskasse fra GMM, 6 meter, 2009-modell • Siljum klappvingskuff, 2,5 meter, 2010-modell • Norje snøskuffe, 2,6 meter, 2009-modell Disponibelt snøutstyr fra E. Opedal og Sønner AS: • 2 stk. diagonalploger • 2 stk. K70 ploger • Epoke saltspreder på krokramme, 7 m3 • Tokvam punktstrøer til traktor, 1 500 liter

NR.1 • 2011 TRAKTOR

59

Beviset: Momentkurvene fra Ekotuning viser at JCB-en leverer 485 HK.

MER POW 60

NR. 1 • 2011 TRAKTOR

Chiptuning: Svein André Ruud fra EkotuningCom AS måler effekten på kraftuttaket før og etter for å oppnå en riktig optimering. Firmaet har fire mobile dynamometer som kan måle PTO-effekter opptil 680 hk og 6 600 Nm.

Jubelen slippes løs foran verkstedet. Etter en omfattende runde med optimalisering har Ekotuning satt ny norgesrekord med Håvards JCB. Når Fjellrypa bremses til 485 hestekrefter, overtar den tronen som den sterkeste serieproduserte traktoren som går i Norge. Svein André Ruud fra EkotuningCom AS viser oss noen riktig flotte momentkurver.

485 hk: Resultatet er et faktum.

«Fjellrypa» er nå Norges sterkeste traktor.

ower!

Innenfor grensene Framgangsmåten er å ta utgangspunkt i originalprogramvaren til motoren, det vil si den elektroniske styringa som bestemmer blant annet tenningstidspunkt, ladetrykk og mengde diesel som sprøytes inn. Foran PC-en gjøres jobben med å analysere og modifisere programvaren, før den legges inn i traktorens styreenhet.

– De ekstra hestekreftene som hentes ut, er innenfor fabrikkenes egne grenser. Vi modifiserer bare det som er nødvendig for å optimalisere ytelsen, forteller Svein André. Det som avgjør, er blant annet drivstoffsystemet, transmisjonen og andre materielle begrensninger.

– Er man innenfor grensene med en JCB som er justert fra 249 til 485 hk?

– Det er klart at jobben vi har gjort her, er ekstrem, og traktoren er heller ikke helt fabrikkoriginal siden vi blant annet har modifisert dysene for å få igjennom mer diesel. Men motorene har alltid litt å gå på, og i dette tilfelle snakker vi om en Cummins-motor som opprinnelig er bygget for å tåle oppimot 800 hk.

Alt etter modell kan vi få en traktor til å yte mellom 20 og 30 prosent mer, men da skal du også vite veldig godt hva du gjør, påpeker Svein André Ruud.

Sikkerhetsmargin Om du lurer på hvorfor motoren ikke er mer optimalisert når den kommer fra fabrikken, er svaret at det er lagt inn store sikkerhetsmarginer.

Produsenten vet for eksempel ikke under hvilke forhold traktorene skal brukes, og både arbeidsoppgaver, temperaturer og dieselkvalitet har stor innvirkning på motoren.

NR.1 • 2011 TRAKTOR

61

MEKKETIPS

EKSTrEM V-åtter: Drømmen er på vei til å bli virkelighet. Det blir garantert en opplevelse å sitte bak rattet når Super Majoren får over 500 hester. Dette blir en maskulin maskin.

oppussing Hva gjør du hvis du har en Scania-motor på 500 hester til overs? Du finner en kul Fordson Super XL Major å sette den på.

TEKST OG FOTO: Odd Ivar Langegard, frlansjournalist

Thyge Steinsholt er ikke uten erfaring med ombygginger. For et par år siden var han med sønnen Ronny Steinsholt å bygge opp en Gråtass med V8-motor på 280 hestekrefter (se Traktor nr. 5/2009). Det ble en veldig morsom, liten traktor, som alltid vekker oppmerksomhet. Erfaringene herfra tar de nå med seg inn i et nytt, like crazy prosjekt.

– I entreprenørfirmaet vårt fikk vi havari 62

NR. 1 • 2011 TRAKTOR

på generatoren på et strømaggregat. Da ble en flott Scania D14-motor til overs.Vi hadde nettopp overhalt den, så den er i god stand, forteller Thyge.

Det tok ikke lang tid før ideen kom opp om å lage noe enda større og råere enn sønnens Gråtass V8. De fant en fin Fordson Super Major, som jo er ganske grovbygd, og nok vil kle en grom diesel V-åtter.

Må utvides Da vi var på besøk, stod bakkroppen på Majoren fortsatt og ventet på å bli koblet med sin nye og mer potente halvdel. Adapterplater var under utforming. Under traktoren skal det så lages ei ramme som for-

sterker kroppen. Ei slik ramme ble laget på Gråtassen, noe som fungerte veldig bra. Den tar de verste belastningene og gjør det enkelt å få til nye festepunkter for forstillingen.

Hvor mye lengre traktoren blir med den nye motoren, har ikke Thyge finregnet på.

Det tar han når han ser det i praksis. Nå skal kløtsjen bygges om og adapterplatene settes på. Nå som motoren står på plass på bakkroppen, blir det lett synlig hvordan ramma skal lages og hvor mye panseret må utvides.

For panseret må bli både lengre og bredere.

Dette skal gjøres uten at de runde, fine formene fra Majoren blir ødelagt.Vi skal fortsatt tydelig kjenne igjen en Super Major fra 1962. Og det må være plass til en ganske stor

Blodpumpa: Midt mellom de to rekkene av topper sitter dieselpumpa, som må modifiseres litt fordi den er beregnet for et fast turtall på motor til et strømaggregat.

Grovt: Røret ut fra turboen vider seg litt ut. Her ser det ut til å bli en veldig passende dimensjon på en skorstein som røyken og lyden kan blåse opp av!

Tredobbel: Den nye motoren er flere ganger så tung og har åtte ganger så mange hester. Her skal det brukes originalt Scania svinghjul og starter, men legges på ei plate på svinghjulet som gir kløtsjen fra Super Majoren riktig avstand til utløserlageret.

radiator. Den som stod på strømaggregatet er for stor og vil dominere hele fronten, og den gamle fra Majoren er for liten. Eksakte mål på radiatoren kommer også fram når motoren og forstillingen sitter på plass. Da må radiatoren og panseret tilpasses til hverandre. Det er sannsynlig at det velges elektrisk drevet vifte til radiatoren, som kan settes der det er plass, uavhengig av der vifta nå sitter på motoren.

På Gråtassen ble bensintanken fjernet, både på grunn av brannfare og at det ikke var plass. Men på Super Majoren håper Thyge å beholde den opprinnelige plasseringen over kløtsjhuset, mellom motor og ratt.

Instrumentklokkene fra strømaggregatet er ferdig koblet på motoren med ledningsnettet klart, så her er det bare å finne en pen plassering av dem på traktoren.

Vil gi gåsehud – Jeg har jo ikke noe spesielt jeg skal bruke traktoren til. Dette er bare for moro, smiler Thyge Steinsholt.

Og at det blir moro, er ikke vanskelig å se. Vi er rimelig sikker på at bare låten fra eksosrøret vil gi gåsehud, og holder bakakselen og girkassa på Super Majoren det kraftige dreiemomentet, blir det også moro å se på når den rører på seg. Dessuten blir Super XL Major en fin turkamerat til Gråtass V8!

Ansiktskirurgi: Thyge Steinsholt innrømmer det blir litt jobb å få tilpasset det flotte panseret og fronten til en 14 liters V8. Her må det strekkes og formes med omhu.

Nøkkelferdig: Fordi denne motoren kommer fra et strømaggregat, er hele det elektriske anlegget bygget rundt motoren. Så her er det bare å plugge sammen kablene og vri på nøkkelen.

Holder kanskje: Planene er å slippe over 500 hester løs gjennom ei girkasse og en bakaksel fra 1962, beregnet for en motor på 69 hester.

Da er det ikke sikkert at stålet holder. Men det er et forsøk verdt!

NR.1 • 2011 TRAKTOR

63

MEKKETIPS

Slik lages ei a Har du en feit motor som du vil sette inn i traktoren, eller bygge om en bil med en annen motor? Her er oppskrifta på å få laget adapterplater.

TEKST OG FOTO: Odd Ivar Langegard, frlansjournalist

Hos Karlsen og Solbakken Maskinering i Skien er de vant til å lage det som trengs for å få ulike komponenter til å passe sammen.

Det kan være hydrauliske aggregater som skal bygges opp, offroadbiler der motor og gir skal tilpasses, eller som her, en Super Major som skal få en Scania V8-motor i snuten.

– Noen ganger gjør vi oppmålingen, men kunden kan godt gjøre det selv også.

Selvfølgelig må målingene være tilstrekkelig nøyaktige og gi oss nok data til å kunne bearbeide emnet, forklarer produksjonssjef Sindre Solbakken.

Papplate Ei plate av papp eller kartong brukes gjerne i oppmålingen. Den plasseres på komponenten som skal tilpasses. Pass på at sentrum og referansepunkter holdes på plass mens avmerkingen gjøres. Referansepunkter kan for eksempel være et hull nederst og et annet ute på siden.

Så gjøres kryssmål til de andre bolthullene, med så lange mål som mulig, for å få

stor nøyaktighet. Det er ikke noen god idé å måle avstanden mellom hullene rundt kanten, fra ett hull til det neste. Da vil små feilmålinger følge med og forsterke seg gjennom de videre målingene. Mål i kryss, slik at hvert hull kan plasseres på tegningen målt mot minst to punkter med god avstand.

Marker også hvilken side av papplata som peker mot for eksempel motoren, slik at ikke verkstedet lager plata speilvendt.

Skyvelære Mange av oss har ikke så stort skyvelære at det rekker over et helt kløtsjhus. Da må vi improvisere. Det går for eksempel an å bruke en stållinjal, flatjern eller en rørbit som vi kjenner lengden til, som forlengelse av skyvelæret.

Pappmal: Sindre Solbakken bruker to maler av papp, en for motordelen og en for girkassedelen. Det er viktig å markere senter og skrive opp mange kryssmål fra noen referansepunkter. Noen ganger kan begge malene brukes til å lage ei felles adapterplate. Ellers lages to, som så skrus sammen.

64

NR. 1 • 2011 TRAKTOR

adapterplate Snakker vi om å sette en annen motor på ei girkasse, er det oftest mulig å bestille hullene en millimeter eller to ekstra i diameter, slik at vi ikke trenger å bli totalt stresset fordi vi er redde for å ha målt en millimeter feil. Noen justeringer vil vi kunne gjøre selv også, med en liten slipestein eller et bor i drillen.

En eller to plater Lag gjerne to papplater med mål, en til hver av de komponentene som skal settes sammen. Så prøver du å sette disse to sammen, slik at du kan finne ut om de faktisk går an å lage i ett stykke, med hull til begge komponentene i den samme plata.

Bank gjerne ut bolthullene i pappen, slik at du konkret får sjekket om alle boltene kan skrus inn hvis adapterplata lages i ett.

Noen ganger må det brukes to plater, gjerne med ferdige pinnebolter satt inn i den ene plata, fordi du ikke vil kunne komme til å bruke gjennomgående bolt på noen steder.

Alt dette må du tenke gjennom og teste ut før du bestiller plata. For dette ser du best i praksis med komponentene foran deg, og det kan være umulig for verkstedet å se ut fra tegningen.

Når du kombinerer de to platene, må du selvfølgelig forsikre deg om at begge er sentrerte rundt det samme punktet, og at begge platene står langs samme linje vertikalt, med mindre du planlegger å sette motoren noe på skrå ut fra plasshensyn eller annet.

Tykkelse Dersom du skal sette i en større motor, bygger jo ofte svinghjul og kløtsj mer ut i

lengderetningen.Trykkplata på kløtsjen kan komme for nært utløserlageret. Er du heldig, oppveies dette akkurat av tykkelsen på adapterplata som du lager. Men ofte må det trikses noe. En løsning er å legge på ei plate mellom svinghjul og kløtsj. Det kan også være nødvendig å forandre senteropphenget der den inngående akselen i girkassa (også kalt «kløtsjakselen»), får støtte i midten av svinghjulet. Dette kan gjøres ved å dreie ei hylse som plugges inn i det opprinnelige senterlageret i svinghjulet, eventuelt motsatt ved å lage hullet i enden av veivakselen dypere.

En vanlig løsning er å bruke kløtsjen fra den opprinnelige girkassa, og så kombinere dette med svinghjul og starter som hører til motoren. Det betyr nesten alltid en ombygging som nevnt over, ikke bare for å få

NR.1 • 2011 TRAKTOR

65

MEKKETIPS

Fra data: Den ferdige målsatte tegningen fra PC-ens program kjøres over i et modelleringsprogram som fresemaskinen arbeider etter.

Freses: En CNC fresemaskin kan brukes til å frese ut formen og hullene på adapterplata.

korrekt avstand til utløserlageret. Dette er også ofte nødvendig fordi bolthullene på kløtsjen ikke stemmer med svinghjulet, og akselens diameter ikke stemmer med trøstelageret i senter av svinghjulet.

tig antall hull omtrent riktig plassert. Når så målene som er skrevet på papplata kommer på, vil programmet automatisk justere formen på skjermen etter dette.

Tegningen fra datamaskinen kjøres så over i et modelleringsprogram som kan leses av en CNC-fres. Fresen former adapterplata nøyaktig etter målene som er skrevet inn. Ofte kombineres fresingen med et eldre system, der plata først grovskjæres ut med en skjærebrennermaskin som følger formen på papplata. Prisen for å lage ferdige adapterplater kan ligge på rundt 5 000 kroner eks. mva.

Dynamisk målsetting Når verkstedet får inn oppdraget, gjerne i form av papplater med rikelig målsetting, brukes oftest datakraft for å forenkle produksjonen. Hos KSM i Skien har de programmet «Solid Works» med dynamisk målsetting som sin gode hjelper. Da kan de tegne inn en grovskisse av delen på skjermen, med rik-

Lange mål: Når ei adapterplate med mange hull skal lages, lønner det seg å ta lange mål som går tvers av hele emnet, gjerne med ett eller to referansepunkter. Dermed blir nøyaktigheten større.

Tips for å lage adapterplater • Ta bilde av prosjektet, snakk med verksted før måltaking • Merk av målene på papplater • Ha faste referansepunkter • Marker senter, vertikallinje og hvor plata skal vende • Ta mest mulig lange mål

Justering: Små smergelsteiner som former eller lager hullet større, kan være nyttige om du må justere maskindeler for å passe sammen.

Slike steiner krever høy hastighet og slites fort ned. Rundt kr 15 + mva. hos Würth.

Rekvisita Å bruke en type olje under boring er veldig smart, så fort et bor har blitt for varmt er det ødelagt. Mekaniske verksteder kjøper gjerne oljeemulsjon, som blandes med vann. Würth-butikkene har også andre løsninger. Bore- og skjærepasta er særlig beregnet på for eksempel vertikale arbeider, der flytende væske vil renne vekk.

Boks på 500 gram koster rundt 300 kroner + mva. Femliters kanne ferdigblandet væske har bedre kjøleevne og koster 800 kroner + mva, og samme stoff på sprayboks koster 110 kroner + mva for 400 ml.

Ingenting av dette er billig, men det er en billig forsikring mot å ødelegge boret.

66

NR. 1 • 2011 TRAKTOR

Kjøling: Kjølevæske ved boring skal kjøle for å hindre varmgang, smøre skjæreutstyret og være med å få vekk jernspon.

La våre teknikkeksperter hjelpe deg med dine tekniske utfordringer.

Les flere svar eller send inn ditt eget spørsmål på www.traktor.no

SPØR OSS!

Stille effekten på Lamborghini R3.95 Spørsmål: Jeg har en Lamborghini R3.95, 2005-modell, og vil gjerne ha mer krefter.

Hvordan får jeg mer effekt ut av den? Går det an å stille opp pumpa, eller vil det ryke mer da?

Svar: Det går an å øke effekten noe på denne traktoren, men som det alltid gjelder når en skal ta ut mer effekt, må det tas hensyn til traktorens generelle tilstand. Det er dessuten aldri fornuftig å skru opp på slump, da kan det bli for mye, og det kan gå ut over både motor og transmisjon. Lamborghini R3 har to modeller, 85 og 95. I og med at du har den største i serien, bør en også være forsiktig med å skru opp for mye med tanke på påkjenning av transmisjonen.

Hvor mye den kommer til å ryke, er avhengig av hvor mye det stilles opp. Slik motoren er levert fra produsent, tilfredsstilte den avgasskrav på det tidspunktet. Strengt tatt burde en ikke overstige disse kravene etter justering. Mange tror at det er uøkonomisk om det ryker litt ved meget stor belastning.

Imidlertid er dette korte perioder av traktorens driftstid og en liten del av det totale brenselsforbruket i øyeblikket. I dag setter avgasskravene grenser.

Illustrasjonsfoto: Traktorbygda

Kjell Mangerud

Spørsmål: Jeg har en Zetor 6341 fra 2002 og en 800 liters dieseltank på gården som jeg fyller med 5-6 års mellomrom. Sist gang jeg fylte, ba jeg uttrykkelig om å få diesel som tåler 20 kuldegrader, men allerede ved 10-15 fryser dieselen (hvit grøt i glasset). Jeg tiner opp med stråleovn under motoren, men det er vanskelig, og i vedvarende kuldeperioder er dette helt krise. Hva i all verden skal jeg gjøre?

Installere motorvarmer? Bygge et slags varmetelt? Blande parafin på tanken?

Svar: For det første er det ikke lenger lov å bruke parafin som drivstoff. Årsaken er at den gir for mye forurensninger, den inneholder for mye svovel. For det andre hjelper det ikke så mye å ha på parafin

på sommerdiesel. Selv om en tilsetter 30 prosent parafin, vil ikke denne blandinga tåle mer enn 15-17 minusgrader før filtrene blokkeres. For det tredje må parafinen ha relativt høy temperatur, skal den blande seg med dieselen og løse opp vokskrystallene. Mitt råd er følgende: Snakk med leverandøren om de kan ta tilbake og levere vinterdiesel. Hvis det ikke går, kjøp vinterdiesel på fat eller kanner.

Tøm tanken for den dieselen som allerede er på tanken før du fyller på vinterdiesel.

Tøm også filtret (filtrene), eventuelt skift også filteret dersom det er en stund siden du skiftet det. Motorvarmer hjelper ikke.

Den varmer opp motoren, men ikke dieselen. Om du bygger et varmetelt, må du ha relativt høy temperatur for at voksen

Illustrasjonsfoto: Traktorbygda

Sommerdiesel vinterstid

skal løse seg opp igjen. Er det kaldt, og du kjører lengre tid, vil dieselen på tanken igjen bli kald, danne krystaller og kan blokkere filtrene.

Kjell Mangerud

Hvordan tømme radiatoren?

Spørsmål: Dette er sikkert et dumt spørsmål, men hvordan kan man på enkleste måte tømme radiatoren på en rød, svensk BM Volvo? Den er over 20 år. Har kjøpt sugepumpe med slange, men det er riller rett ned i røret fra toppen over radiatoren, så enten må jeg finne en bolt eller ventil å tappe gjennom, eller en tynn slange? Hvordan ser slike tappeplugger ut?

68

NR. 1 • 2011 TRAKTOR

Svar: Det er mange modeller og årganger av røde, svenske BM Volvo-traktorer, derfor kan jeg ikke hjelpe deg spesifikt. Normalt er det en tappeplugg eller tappekran i bunnen av radiatoren, så her må du lete.

Går du inn på nettsiden til Økonomideler (www.okonomi-deler.no), vil du på side 19 i oversikten over BM Volvo se at det bare er to modeller som har tappekran. Disse

tappekranene kan være tette, så dersom det ikke kommer noe frostvæske når du skrur opp, kan du pirke forsiktig med en tynn ståltråd. Dersom du ikke finner noen tappemulighet, er det enkelt å ta av slangen nederst på radiatoren og tømme på den måten.

Kjell Mangerud

HVA KAN DU KJØRE med traktorlappen?

Traktors nettforum har en rik flora av diskusjoner. Noe som diskuteres heftig, er reglene for førerkort.

Martinus Vangen stiller spørsmål på Traktorbygda om hva som skjer om man blir stoppet med en større traktor enn man har lov til å kjøre som 16- åring.

Etter svarene å dømme råder det stor forvirring om dette temaet.Vi skal ikke fastslå hva som blir straffereaksjonen fra myndighetene, for dette vil variere etter omfanget av lovbruddet. Her følger imidlertid et utdrag fra diskusjonen og en oppklarende melding fra Vegvesenet.

Ikke størrelse, men vekt – Dette har da ingenting med størrelsen på traktoren å gjøre, man kan kjøre så stor traktor man bare vil. Derimot så kan du ikke kjøre en 50 km/t traktor, eller traktor med totalvekt over et visst antall tonn (25?).

50 km/t får du noen tusenlapper i bot og utsettelse på lastebillappen hvis du blir stoppet med.

For tung totalvekt kommer an på situasjonen, men mest sannsynlig bot. LITT verre om det skjer en ulykke!

Morten Langøigjelten

Bare 40 km/t etter 2005 – Husk at det er tillatt totalvekt det er snakk om.

Tillatt totalvekt på traktoren og tillatt totalvekt på hengeren samla, skal ikkje overskride 25 tonn.

Har du ein sværing av ein traktor med tillatt totalvekt på 15 tonn, så kan du ikkje ha større henger enn 10 tonn tillatt totalvekt. Men du kan kjøre traktor med tillatt totalvekt opp til 25 tonn, men da kan du ikkje ha henger. Når man har fått to års erfaring i klasse T, så er tillatt totalvekt

ubegrensa. Er man over 21 år når man tar klasse T, gjelder ikkje begrensningene på tillatt totalvekt.

Men hastigheten er og forblir maks 40 km/t konstruktiv hastighet for alle som tok klasse T etter 2005. Skal du kjøre traktor som går i 50 km/t, må du ha lappen på lastebil. Så enkelt er det.

Jon Kristian Norheim

Dette sier Vegvesenet Klasse T (traktor) • Denne klassen gjelder føring av traktor og motorredskap (begge med konstruktiv hastighet ikke over 40 km/t) med eller uten tilhenger.

• Tillatt totalvekt må ikke overskride 25 000 kilo som enkeltkjøretøy eller som vogntog før førerkortinnehaveren har fått to års erfaring i klasse T eller har fylt 21 år.

• Klasse T gir også førerrettighet for klasse M 147 og for motorredskap (med eller uten tilhenger) som ikke er innrettet for transport av personer eller gods, og som ikke kan kjøres fortere enn 30 km/t (og som har tillatt totalvekt over 25 000 kilo).

• Klasse T gir førerrettighet også for alle traktorer eller motorredskaper med eller uten tilhenger, når klasse T er tatt før 1. januar 2005.

70

NR. 1 • 2011 TRAKTOR

•

Definisjonen av klasse T er ny fra 1. januar 2005. Klasse T tatt for første gang etter 1. januar 2005, gir førerrettighet kun for traktor med konstruktiv hastighet ikke over 40 km/t. Ønsker vedkommende å føre traktor med høyere maksimalhastighet, må man kontrollere traktorens tillatte totalvekt for å finne ut om man behøver klasse B, C1 eller C (dvs. om tillatt totalvekt er høyst 3 500 kilo, 7 500 kilo eller mer).

Tilsvarende gjelder for føring av motorredskap med konstruktiv hastighet over 40 km/t.

Person som har ervervet førerrettighet for traktor før 2005, slipper å kontrollere traktorens maksimalhastighet. Avgjørende er kun at kjøretøyet er registrert som traktor.

(Kilde: www.vegvesen.no)

Maks 25 tonn: Alle som har tatt traktorlappen etter 1. januar 2005, må passe ekstra godt på vekten.

Bruker du setebelte i traktoren?

Aldri: Vi spurte brukerne på Traktorbygda om de bruker setebelte. Svaret er leit, men ikke spesielt overraskende.

Løsning på konkurransen i nummer 6/2010: Unik: McCormick Tele-Trac 150 med sin blå tvilling fra Landini har fire ulike svingmuligheter: Sving på alle fire som her, bare foran, eller bare bak, eller begge hjul i samme retning slik at maskina går sideveis (kalt hundegang).

GIRAFFTRAKTOR

Kjente du ikke traktoren med en gang? Sjekker du bildet nøye, ser du at bakakselen har sving og at det er en ganske moderne traktor. Da er det ikke mange å velge i!

med firehjulssving

TEKST OG FOTO: Odd Ivar Langegard, frilansjournalist

Oppe til venstre skimter du bakvinduet på hytta og førersetet, men ikke til høyre.

Hvorfor? Fordi denne traktoren bare har hytte på venstre side! På høyre side sitter en svær hydraulisk bom til teleskoplaster.

Det er ikke mange teleskoplastere som har trepunkt bak. Men her måtte du kanskje finne et bilde av bakstussen på dem for å skille dem? Landini Powerlift og McCormick er jo praktisk talt identiske, derfor var du med i trekningen om du svarte Landini. Men dette er altså en McCormick Tele-Trac 150, den samme som vi skrev om i Traktor nr. 3 i 2008.

Høyt: Der oppe, over ni meter over bakken, svever pallegaffelen. Flott til å bygge med, stable med, brøyte med eller dra fram redskaper fra bakerst i haugen.

McCormick Tele-Trac 150 Motor: Sisu 4,4 liter Effekt: 150 hk Transmisjon: Trinnløs Løftekraft, bom: 3 500 kilo Løftekraft, bak: 4 500 kilo

Oppgaven: Hvis du ikke gjenkjente denne med en gang, kunne du fortsatt vinne ved å studere detaljene. Sving på bakhjulene og at du skimtet førerhytte til venstre, var hint du kanskje trengte.

Vinnere Hettegenser: Torkild Tronstad, Spydeberg Boksershorts: Kristoffer Kvien, Høre Torbjørn Sæther, Åfjord Marius Sæther, Åfjord

NR.1 • 2011 TRAKTOR

71

GAMMELT&NYTT

TEKST OG FOTO: Marcus Pasveer, frilansjournalist

Tøffe tyskere Har du lyst på en traktorutstilling tidlig på året, finnes det nok av muligheter i Tyskland.

Her starter de første messene allerede tidlig i april.

Når messehallene åpner i byen Sinsheim sørvest i Tyskland, skal de være fylt opp med blankpolerte, sjeldne traktorer. Denne veterantraktorbørsen er absolutt verdt å få med seg. Her møtes 10 000 entusiastiske og kunnskapsrike besøkende, og rundt 800 av dem stiller ut sine restaurerte edelstener.

Bratwurst og bayer I området rundt Baden-Württemberg er det flere lidenskapelige traktorklubber, og de fleste «Schlepperfreunde» (traktorens venner) kjører sine veteraner på hjul til messen. Bare det er en fascinerende opplevelse. Foruten gromme traktorer blir det selvfølgelig mulighet for å innta både bratwurst og bayer i lokale variasjoner.

Mye gromlyd Det er mye gromlyd allerede ved inngangen, og en fin mulighet til å både se og høre spesielle traktorer. Eicher, Lanz og Schlüter er blant de mest populære merkene på børsen, og det er ikke rart siden alle disse tre har sine røtter i Sør-Tyskland. Messen i Sinsheim holder åpent fra 14.–16. april. Les mer på nettsiden: www.agri-historica-messe.de Et annet arrangement for veterantraktorer er utstillingen som går under navnet Bulldog Messe. Denne er av en noe mer beskjeden størrelse og finner sted lenger mot øst, i byen Straubing, 2.-3. april. Mer info: www.bulldogmesse.de

Grom tysker: En Schlüter Profi Trac VL fra 1980 med en sekssylindret motor på 250 hester er på vei inn på traktorbørsen i Sinsheim.

Kraftig Leyland Store firehjulstrekkere gjør alltid et kraftig inntrykk. Leyland-samler Ole Kristian Gunstad fikk tak i denne sjeldne versjonen med Bray firehjulstrekk. Traktoren har slitt sitt arbeidsliv som traktorgraver i Trøndelag. Ole Kristian forteller at han skal sette den i stand som vanlig landbrukstraktor, da blir den penere og egenskapene vil komme bedre fram.

Vepsebol Ingen vil stikke hånda inn i et vepsebol. Det gjelder sikkert også for en «spark coil», som gir liv til blant annet gamle Fordson-traktorer. Systemet blir kalt for vepsebol (buzz coil) på grunn av summelyden, og er kjent som et vanskelig og upålitelig elektrisk startsystem, som ofte ble byttet ut med magnettenning.

For alle som ønsker å restaurere tilbake til original standard, er deler til dette coil-systemet å finne på www.thefordsonhouse.com

Bautz i vinterdvale En Bautz-traktor venter på bedre tider. I en kald vinter frister det ikke spesielt med en kjøretur med veteranen, og for alle som ikke har et oppvarmet verksted tilgjengelig, er oppussingsarbeid vanskelig nå. Kanskje er det heller en fin tid til å lete etter deler på nettet eller hos andre samlere. Allerede nå blir dagene lengre, og vi kan glede oss over at en ny sesong med mekking og kosekjøring nærmer seg.

72

NR. 1 • 2011 TRAKTOR

Nye modeller Her er en morsom modell fra Universal Hobbies. «Sue» er en verdenskjent Ferguson TE20 med «vinterjakke», som ble brukt under sydpolekspedisjonen til Sir Edmund Hillary i 1958.

Traktoren har blitt et symbol for Ferguson sin driftssikkerhet, og en god grunn for Universal Hobbies til å lage en fin modell av den berømte traktoren i størrelse 1/16.

Som om det ikke er nok, kommer samme produsent også med en Massey Ferguson

65 i størrelse 1/16. Prisene ligger på rundt 500 kroner for begge modeller hos www. tractorconnection.nl

Tilbakeblikk: Skogsbasen

Veteran til 400 000 dollar Finanskrise eller ikke: En virkelig gammel traktor er en bra investering. Fondsforvalter Marc Faber presenterte i Dagens Næringsliv et noe originalt investeringstips; kjøp traktor eller gull! Da tenkte han antakelig ikke på veterantraktorer, men salgsprisen tyder på verdigfasthet. I løpet av det siste året er noen klassiske amerikanske

traktorer omsatt for rekordhøye priser på auksjoner. Da samlingen til Gary Parker gikk under hammeren, ble en sjelden Hart Parr solgt for 140 000 dollar, og en 45 hk Mogul fra 1912 skiftet eier for 275 000 dollar. I 2007 ble det i USA solgt en Case 30-60 for 400 000 dollar. Av denne traktortypen er det kun fem eksemplarer igjen.

En helt ny, norsk skogsmaskin forteller brosjyren fra 1972. Kun 18 hester og en totalvekt på 1 160 kilo, men likevel en trekkevne på 1 500 kilo på vinsjen.

Traktoren hadde ingen store forventinger om å bli skogens konge, men den var særdeles populær til tynningsarbeid. Skogsbasen ble utviklet i Norge av Reinhardt Maskin og bygget med deler fra Tyskland, Italia og Sveits. Rammestyring og trekk på fire hjul sikret framkommeligheten i vanskelig terreng.

Traktorens sårbare deler var selvfølgelig godt skjermet med solide plater både framme og på undersiden.

Skogsbasen var ikke bare en spesiell maskin til skogbruk, med noen mindre inngrep var det mulig å bytte ut vinsjen med et trepunktoppheng, slik at traktoren også kunne bli brukt til vanlig jordbruk.

Skogsbasen ble i begrenset antall eksportert til blant annet Sverige og England.

Nye bøker Brosjyrer av Deutz og Massey Ferguson er samlet i to nye bøker fra Klaus Rabe forlag. I begge bøkene handler det om «youngtimers», altså om traktorer som kanskje fremdeles er i daglig drift. MF 200og 500-serien er beskrevet, men også de franske 2000-modellrekker finner vi i boka Massey Ferguson 1976-1985. I Deutz-boka ser vi kjente, tyske modeller fra 06-serien.

Her er det også noen ukjente Deutz-brosjyrer, for eksempel fra søramerikanske utgaver. Mer info: www.verlagrabe.de eller www.tractorconnection.nl

NR.1 • 2011 TRAKTOR

73

Foto: Kristin Mythe Eitrheim

Mer gromlyd på trykk kommer 8. april

Hva gjør en skikkelig prærietraktor i Gudbrandsdalen? Vi ser nærmere på en International 3388 som nettopp har funnet seg et nytt hjem.

74

NR. 1 • 2011 TRAKTOR

New Holland T4050 og John Deere 5820 er to kompakte traktorer med stor effekt i forhold til vekt. I Duellen møtes de til hard kamp.

Foto: Marius Elefsen

Foto: Fredrik Persson

Foto: Marcus Pasveer

Det er ikke tilfeldig at Tormod Eitrem fra Hemsedal kjører rundt i en Xerion 3500. Denne traktoren hadde han drømt om lenge før den ble lansert.

En Volvo BM 2654 finnes det ikke mange av i Norge. Traktoren til Marius Elefsen på Elverum vekker ekstra oppsikt.

LILLESETH KJETTING AS

Hakki B 8-9-10m Hakki 9-10-11mm Tapio 9-10-11mm Nyhet: Dobbel U-brodd ” Easy On” Traktor lettkjeting Easy on Last – Buss Heltflytende piGgkjettinger til traktorer og anleggsmaskiner. Skogsmaskinkjetting. firkant.m/broder i 5,7mm -7mm . firkant 5,5mm m/camlås

Lilleseth Kjettinger ‐ importør av kjettinger ” De sterke grønne”

Firkant U‐Brodd til Nyhet kommer Hakki –Tapio 8‐9‐11‐13mm Easy On 5,7‐7mm lett traktor høsten 2010 Easy ON last 5,7‐7mm

NYHETER LILLESETH REDSKAPSPRODUKTER

Nytt proff skjær i 275 og 300cm bredde. Ny 4 skjærs vegskrape med hydraulisk tannet første skjær med sideving og opphøyd skjærblad Lendge 9,1m, vekt 2000kg

Ny 3 tonns Vinsj

Lill th D Lilleseth Dumperhenger Grus‐/snøskuffer Pallegaffler Tømmerklo h G / ø k ff P ll ffl Tø kl Lilleseth Rundballeklemme – snø/planneringskjær ‐ steinsvanser – Vedkløyvere mm.

Be om et godt tilbud på Lilleseth Redskapsprodukter hos din forhandler

LILLESETH KJETTING AS 2100 SKARNES – Tlf. 62967040 firmapost@lilleseth.no

www.lilleseth.no

Lilleseth leverer også Løft-/sikringsutstyr be om egen brosjyre

B-blad

Tun Media as Grønland Posthandel • 0188 Oslo Telefon: 21 31 44 00 Telefax: 21 31 44 92 e-post: traktor@tunmedia.no

VIL DU HA MER KRAFT OG LAVERE FORBRUK PÅ TRAKTOREN? DTE-Systems Chiptuning leverer markedets mest avanserte tuningsystem for traktorer og landbruksmaskiner med elektronisk styring.

Vi har som eneste leverandør et komplett utvalg i plug-in-systemer til din motor.

Effekten økes med ca 30% og momentet øker med ca 25% Individuelt valg av effekt er fullt mulig.

Fordelen med et plug-in-system er at dette kan fjernes på få minutter hvis ønskelig.

Traktorens styreenhet forblir original, og det blir ikke foretatt permanente forandringer.

Vi har forhandlere i hele Norge og det kan bestilles direkte fra oss!

Alt lagerføres i Norge! 3års garanti!

Pris fra kr 5900,- eks. mva

C H I P T U N I N G

Les mer om tuning av traktorer på www.chiptuning.com tlf 90 13 22 84