25 år Jubileumsauksjonen Grev Wedels Moderne og Klassiske by Grev Wedels Plass Auksjoner

25 ĂĽr Jubileumsauksjonen Grev Wedels Moderne og Klassiske Auksjon mandag 4. desember 2017 kl 18.00

25 ĂĽr Jubileumsauksjonen Grev Wedels Moderne og Klassiske Auksjon mandag 4. desember 2017 kl 18.00 1

25 år Jubileumsauksjonen Grev Wedels Moderne og Klassiske REGISTRERING FOR BUDGIVNING Kjøpere må registrere seg før de avgir bud.

Dette kan skje under visningen eller umiddelbart før auksjonen. Nye kunder må registrere seg senest tre dager før auksjonen.

AUKSJON Mandag 4. desember 2017 kl 18.00

Grev Wedels Plass Auksjoner, Gamle Logen, våre lokaler, Grev Wedels Plass 2, Oslo.

VISNING F.o.m. mandag 27. november t.o.m. mandag 4. desember.

Hverdager kl 10.00-18.00. Lørdag og søndag kl 12.00-16.00. For øvrig etter avtale.

Visningen varer til og med auksjonsdagen kl 17.00.

Ønsker man å se kunstverk på papir ute av rammen, må det avtales senest dagen før.

Objektene vises på skjerm under auksjonen.

KONTAKT Grev Wedels Plass Auksjoner,

Gamle Logen, Grev Wedels Plass 2, N-0151 Oslo

Telefon: 22 86 21 86 – post@gwpa.no – www.gwpa.no Vurdering/innlevering/taksering:

Hans Richard Elgheim, hansrichard.elgheim@gwpa.no Intendant for kunsthistorie/fakturering/avregning/regnskap: Nini Eitzen, nini.eitzen@gwpa.no

KJØPSVILKÅR KATALOGER

Grev Wedels Plass Auksjoner (GWPA) utarbeider kataloger med fotografi og beskrivelse av alle objekter som skal auksjoneres. Det legges stor vekt på at opplysningene skal være eksakte og mest mulig dekkende. VERDIVURDERINGER

Katalogens verdivurderinger er basert på en markedsvurdering og skal tjene som veiledning for kjøperen. Våre auksjonspriser er tilgjenglige gjennom ledende internasjonale kunstprisdatabaser. MINSTEPRISER

De fleste katalognumre har minstepriser. Minsteprisen vil normalt ligge under laveste verdivurdering som er trykket i katalogen. KUNDETJENESTEN (KT)

KT ivaretar de skriftlige forhåndsbud som måtte foreligge. Foreligger det flere forhåndsbud over selgers minstepris på ett og samme objekt, vil KT by på vegne av budgiver med høyeste bud. KT stanser da sin budgivning like over NEST høyeste forhåndsbud, for derved å søke å få kjøpt objektet til lavest mulig pris. Hvis det foreligger kun ett skriftlig forhåndsbud, vil KT by lavest mulig på vegne av den aktuelle budgiver, dog over selgers minstepris. GARANTI

GWPA innestår for katalogens utforming og riktighet. Da det er anledning til å besiktige objektene før auksjonen, tar kjøperen selv ansvaret for å undersøke objektets/objektenes tilstand. Eventuelle reklamasjoner må fremmes innen 30 dager etter auksjonen. KUNSTVERK RAMMET INN MED GLASS

Oppgitte mål refererer seg til arkets størrelse ikke motivets. Lysmål vil si mål innenfor passepartout. Beskrivelse av tilstand gis på kunstverk med vurdering over Kr. 12.000 på forespørsel, og inneholder opplysninger som GWPA anser for å være av betydning. Kunstverk med vurdering under Kr. 12.000 vil ikke bli tatt ut av rammen av GWPA.

Innlevering/kundekontakt/katalogabonnement:

OMKOSTNINGER

Helena Bye, helena.bye@gwpa.no

På tilslagssummen kommer 22,5%, som inkluderer salær, Kunstavgiften og mva.

Innlevering/kundekontakt (vikar):

VALUTA

Maria Høy, helena.bye@gwpa.no

Objektene blir klubbet og gjøres opp i NOK. Valutakurs pr. betalingsdato, ikke salgsdato. BETALING OG HENTING

25 år Jubileumsauksjonen Grev Wedels Moderne og Klassiske – 2017-4. Intendant for kunsthistorie: Nini Eitzen. Fotografering: Kjell S. Stenmarch. Katalogdesign: Kord. Trykk: Pajo AS. Utgitt av Grev Wedels Plass Auksjoner AS. © 2017 Grev Wedels Plass Auksjoner AS

Kjøpere har 8 dagers frist for betaling av objektene. Henting av gjenstandene må skje senest 8 dager etter mottatt faktura. Betaling må fremkomme på vår klientkonto før objektene kan hentes.

HVORDAN FOREGÅR BUDGIVNING? I. REGISTRERING Kjøpere må registrere seg før de avgir bud. Registrering kan skje under visning, umiddelbart før eller under auksjonen. Dersom man ikke tidligere har handlet hos GWPA, må registrering skje senest tre virkedager før auksjonen, og bankreferanse må oppgis. II. BUDGIVNING Ved registrering får man utlevert en nummerert spade som holdes opp under budgivning. Budene høynes med intervaller fastsatt av GWPA, som står beskrevet på gwpa.no. Ved tilslag holdes den nummererte spaden oppe til auksjonarius har bekreftet at angjeldende nummer har fått tilslaget. Ved like bud avgjør auksjonarius hvilken budgiver som har fått tilslaget. Auksjonarius avgjør også om budgivningen skal gjenopptas dersom det er usikkerhet om siste bud. Budet er bindende for den som avgir det, når vedkommende har fått tilslag for budet. III. FORHÅNDSBUD En kjøper kan avgi ett eller flere forhåndsbud skriftlig. GWPAs kundetjeneste ivaretar da budgivningen på vegne av kjøperen, og byr på vanlig måte som fra salen. KT tilstreber å få kjøpt gjenstanden til lavest mulig pris, og hvis nødvendig til det beløp som er angitt i forhåndsbudet. Auksjonarius vil, når gjenstanden blir frembudt, gjøre oppmerksom på om det foreligger forhåndsbud. Dersom det foreligger flere forhåndsbud på samme objekt, vil budgivningen starte over det nest høyeste av disse budene. Forhåndsbud behandles konfidensielt og må være GWPA ihende senest dagen før auksjonen. Ved to like bud på samme objekt prefereres det bud som ble innlevert først. IV. TELEFONBUD GWPAs Kundetjeneste kan også bistå kjøpere som ønsker å by pr. telefon. Ved telefonbud ringer KT opp budgiver og etablerer kontakt i god tid før det aktuelle katalognummer ropes ut. Budgivning pr. telefon må være meddelt GWPA skriftlig senest dagen før auksjonen. V. BUD UNDER MINSTEPRIS Dersom minstepris ikke oppnås under auksjonen kan auksjonarius ta imot et lavere bud med forbehold om selgers godkjennelse. Dog forbeholder GWPA seg retten til å selge objektet til første budgiver som byr minstepris etter auksjonen. Således er bud med forbehold om selgers godkjennelse bindende, men gir ingen rettigheter for budgiver.

1 DAHL, JOHAN CHRISTIAN 1788-1857 ST. HANS BÅL Olje på papir, oppklebet på plate 16x22

Usignert Datert nede t.h.: d. 23 Juni Ref. redegjørelse fra Dr. philos. Marit Ingeborg Lange av 16.11.2016, hvor hun argumenterer for at det er holdepunkter for å mene at bildet er malt av Dahl, og at det mest sannsynlig er malt i 1834, da Johan Christian Dahl på en av sine fem reiser til Norge fra sin bopel i Dresden, 23. juni, befant seg ombord på skipet Constitutionen mellom Karmøy og Bergen. NOK 60 000–80 000

Dahl reiste på studieturer til sitt «herlige

Fædreland» fem ganger under sitt voksne liv

da han var bosatt i Dresden, i 1826, 1834, 1839, 1844 og for siste gang sommeren 1850. Hver

gang hadde han et rikt studiemateriale med seg tilbake, som kunne gi grunnlag for store komposisjoner han kunne arbeide med i sitt atelier om vinteren. Antagelig er dette en

ganske gjennomarbeidet studie fra turen i 1834.

2 BALKE, PEDER 1804-1887 NORDLYS Olje på plate 8,8x11,2

Signert nede t.v.: Balke NOK 150 000–200 000

Balke har i dette maleriet benyttet seg av den teknikken han hadde utviklet til et

sant mesterskap på midten av 1850-tallet. Han la tynn maling på hvit grunn, og

fordrev malingen med pensel, kniv eller svamp slik at den lyse grunnen skinner

gjennom de mørkere malinglagene. I dette

maleriet har han på denne måten fått frem nordlyset på en slående måte. Kontrasten mellom de lyse og mørke partiene gir

komposisjonen et ekte romantisk preg.

3 BALKE, PEDER 1804-1887 SKIPBRUDD, NORDKAPP Olje på plate 9,7x12

Signert nede t.v.: Balke UTSTILT: Kunstnernes Hus, 150-års jubileumsutstilling for kunstnerens fødsel, Oslo 1954, kat.nr. 6 med tittel: «Skipbrudd, Nordkapp».

Sommeren 1832 foretok Peder Balke en

betydningsfull reise til Nord-Norge. Igjen og igjen kom han til å male motiver fra denne

reisen og Nordkapp har han malt flerfoldige ganger, ofte i dette lille formatet. Han har

måttet konsentrere seg om det vesentlige i

et så lite bilde, og naturvisjonen gis en ekstra fortettet form. Den dramatiske kontrasten mellom lys og skygge, og det dramatiske

motivet med et skipsforlis hvor det står om

liv eller død, gir bildet dets romantiske preg.

PROVENIENS: Frkn. Dagrun og Thora Balke, oppført som eiere i

utstillingskatalogen av 1954, og lapp klistret på baksiden av platen: «Ex libris: D. og T. Balke», påført på lappen med penn: «Skogv. 45, Jar». NOK 150 000–200 000

4 BALKE, PEDER 1804-1887 BÅTER I HØY SJØ Olje på plate 13,5x16

Signert nede t.h.: Balke UTSTILT: Kunstnernes Hus, Oslo Sept., år? 1954?, kat.nr.? NOK 150 000–200 000

5 BALKE, PEDER 1804-1887 BÅTER I MÅNESKINN Olje på plate 8,5x11

Usignert UTSTILT: Kunstnernes Hus, Oslo Sept. 1954, kat.nr.? NOK 60 000–80 000

6 GUDE, HANS FREDRIK 1825-1903 FJORDLANDSKAP MED FOLKELIV Olje på mahogniplate 32x42,5

Signert nede t.h.: HFGude NOK 40 000–60 000

7 ECKERSBERG, JOHAN FREDRIK 1822-1870 FJELLANDSKAP MED VANN 1869 Olje på lerret 46x64

Signert og datert nede t.v.: J F Eckersberg 1869. UTSTILT: Norges Jubilæumsutstilling 1914, kat.nr. ? NOK 60 000–80 000

8 GUDE, HANS FREDRIK 1825-1903 TIDLIG VÅR. TYSK VÅRLANDSKAP MED PLØYENDE OKSE 1860 Olje på lerret 57,5x86,5

Signert og datert nede t.h.: HFGude 1860 UTSTILT: Leeds 1868, kat.nr. 99.

Tidemand & Gude, «Der aander en tindrende Sommerluft varmt over Hardangerfjords Vande ...», Nasjonalgalleriet, Oslo, 28. september-7. desember 2003, kat.nr. 103, avbildet s. 159. NOK 200 000–300 000

LITTERATUR: Lorentz Dietrichson og Hans

malte og tegnede jeg med stor Flid og ikke saa

«Kunstnerens Livserindringer», Hans Gude,

af denne simple Natur. Der foresvævede mig

Gude: «Af Hans Gudes Liv og Værker» og

Kristiania 1899, ifgl. LD i Liv og Værker, s. XLI,

note 1, datert 1861: «Tysk Vaarlandskab» med pløjende Oxer (i Privatbesiddelse i England). Frode E. Haverkamp: Hans Gude 1825-

1903, mag.gradsavh., Oslo 1982, bind I-III,

oeuvre-kat.nr. 329, avbildet bind III, pl. 70. Frode Haverkamp: utstillingskatalog

Tidemand & Gude, «Der aander en tindrende Sommerluft varmt over Hardangerfjords Vande ...», Nasjonalgalleriet, Oslo, 28.

september-7. desember 2003, Oslo 1992, kat. nr. 103, avbildet s. 159, omtalt s. 159-160.

Dette motivet er fotografert i «Liber Veritatis» hvor det er kalt «Deutsche Landschaft. Motiv

von Allner a(n)/d(er) Sieg». I maleren og vennen Henry Ritters enkes hus ved Siegfloden hadde Gude tilbragt sommeren 1859. Sønnen Nils,

som ble maler ..., hadde kommet til verden det året, og foreldrene kunne derfor ikke begi seg

ut på den lange turen til Norge: «Den Sommer

liden Begeistring en hel Del «intime» Studier et Ideal af Toneskjønhed i Lighed med de

gamle Hollænderes, som disse Egne kunde

give Stof til, og jeg malte nogle Studier med

dette Formaal, som jeg endnu den Dag idag (1895) har en Slags Glæde af. I de næste Par Aar malte jeg ikke saa faa større Billeder af

disse Motiver, som vistnok ikke lignede mine

Øvrige det Mindste.» (Livserindringene, s. 52.) Sammenlignet med utstillingens øvrige landskaper er ganske riktig dette bildet

forskjellig på flere måter. Det er uvant å

se et flodlandskap med både byggeskikk og åkerdrift som skiller seg så markant

fra det norske. Men også tonemaleriet i

sølvgrått virker fremmedartet, og heller

ikke påfallende likt de «gamle Hollænderes» fra 1600-tallet, som Gude nevner. Et annet eksempel på den samme farveholdningen er kjent gjennom et maleri fra Arran i

Skottland, ... . Haverkamp 2003, s. 159-160.

9 BERGSLIEN, KNUD 1827-1908 SOGNEBUD 1859 Olje på lerret 72x84

Signert og datert nede t.v.: K. Bergslien 1859. NOK 100 000–150 000

LITTERATUR: Sonja Hagemann: «Bergslien, Knud Larsen», Nkl.

I 1855 drog Bergslien til Düsseldorf, hvor han, avbrutt av enkelte studiereiser,

ble til våren 1869. Han utførte en rekke

genrebilder av norsk folkeliv og fortsatte

Tidemands tradisjon som folkelivsskildrer.

10 SUNDT-HANSEN, CARL 1841-1907 EN FORHERDET 1896 Olje på lerret 108x93

Signert og datert nede t.h.: Carl SundtHansen 1896 Påtegnet på plakett på rammen: «Carl Sundt Hansen En Forhærdet». UTSTILT: Berlin 1896.

1814 – 1914 Norges Jubilæumsutstilling, Kristiania 1914, kat.nr. 297, avbildet under Den retrospektive avdeling, upag., med tittel: «En forhærdet».

Kunstnerforbundet, Oslo, «Carl Sundt-Hansen», 21. februar-6. mars 1974, kat. nr. 20. PROVENIENS: Grosserer Rasmus Meyer, Bergen (1914). Gustav Rabo, Lier, kjøpt av ham i 1938. NOK 600 000

LITTERATUR: Utstillingskatalog 1814 – 1914

med bibelen oppslått på bordet, og foldede

Sundt-Hansens dempede koloritt og fint

1914, kat. nr. 297, avbildet i katalogen under

forbryteren. Han er imidlertid forherdet, ingen

en skulptural klarhet - personene trer frem

Norges Kunst Jubilæumsutstillingen, Kristiania Den retrospektive avdeling, upag.

Holger Koefoed: «Carl Sundt-Hansen, forord»,

utstillingskatalog Kunstnerforbundet, Oslo 1974. Hild Sørby: Carl Sundt-Hansen 1841 -1907, Stavanger 1976, kat. nr. 85, avbildet s. 58, omtalt s. 57.

Hild Sørby: «Carl Sundt-Hansen», Nkl. Snl. Maleriet «En forherdet» blir regnet som

et av Sundt-Hansens hovedverk. Maleriet er også omtalt av Hild Sørby i Norsk

kunstnerleksikon og av Holger Koefoed i

utstillingskatalogen fra Kunstnerforbundet.

Det er et av de svært få maleriene av SundtHansen som ennå befinner seg i privat eie.

Sørby skriver om maleriet i sin bok, før Sundt-

hender forgjeves prøver å oppnå kontakt med ord trenger inn til ham. Han har revet noen

papir i stykker og kastet dem fra seg – hverken

skrevene eller talte ord makter å trenge igjennom hans iskalde innbitte sinn. Kontrasten mellom den bønnfallende gamle og den hardnakkede unge mannen er ladet av en spenning, som

komposisjon og fargevalg på en stillferdig, men uhyre bevisst og fin måte, slutter opp om. Lyset faller kraftig inn på den forherdedes ansikt

og markerer den diagonale linjen mellom de to hovedpersonene, som også lenger nede

markeres med den veltede stolen, mens rommet omkring dem er bygget opp om stabile, strenge horisontale og vertikale linjer. Fargevalget er

utsøkt i blågrå og brungrå nyanser, og forsterker

den fortettede spenningen i rommet. Sørby, s. 57.

Hansen flytter fra København i 1896, skulle

Carl Sundt-Hansen er en av våre mest markante

høydepunkt i hans produksjon, «En forherdet», I

i Düsseldorf og Paris bidro til interessen

han imidlertid male et bilde som representer et

«En forherdet» er det den dirrende, konfliktfylte situasjonen som er hovedinnhold. En staut,

kraftig kar som er lagt i jern får besøk av en

gammel mann – kanskje en predikant – som

malere under realismen. Hans utdannelse

for å fremstille virkeligheten på en nøktern måte. Det resulterte som Holger Koefoed

skriver: i en fotografisk nøyaktig malemåte.

utpenslede overflate lar figurene fremtre med fra billedflaten. ... Det er viktig å peke på det stringente og konsekvente i Sundt-Hansens arbeidsmåte. Han tilstrebet en klarhet i

komposisjonen, og den nøkterne, disiplinerte

stil passer godt til de alvorsfylte situasjoner han skildret i sine beste arbeider. Koefoed, s. 4.

11 NIELSEN, AMALDUS CLARIN 1838-1932 VED CADIZ 1925 Olje på lerret 60x94

Signert nede t.v.: Amaldus Nielsen Datert nede t.h.: 1925

Signert og påtegnet med tittel, antagelig av kunstneren, på

baksiden, på blindrammen: «Ved Cadiz af Amaldus Nielsen». NOK 40 000–60 000

12 BOLL, REINHOLDT 1825-1897 SEILSKUTER TIL HAVS Olje på lerret 62x94

Signert nede t.h.: Reinholdt Boll. NOK 15 000–20 000

13 BENNETTER, JOHAN JACOB 1822-1904 SEILSKUTER TIL HAVS 1864 Olje på lerret 56x82

Signert nede t.v.: J: Bennetter. Datert nede t.h.: 14/10 1864. NOK 15 000–20 000

14 MÜLLER, MORTEN 1828-1911 FRA VOSSEVANGEN 1862 Olje på lerret 42x58

Signert nede t.h.: Morten - Müller Stedsbestemt og datert nede t.v.: Vossevangen. 28. 7. 62. NOK 10 000–15 000

15 BAGGE, MAGNUS THULSTRUP 1825-1894 FJORDLANDSKAP, VESTLANDET 1866 Olje på mahogniplate 29x41

Signert og datert nede på midten: Mgs. Bagge 1866 NOK 10 000–12 000

16 JÆGER, TYCHO CHRISTOFFER 1819-1889 FRA FØRDE 1852 Olje på papir, hengslet til plate 27,5x44

Signert, datert og stedsbestemt nede t.h.: Förde Seet fra Halbrentsebacken d. 21. Octbr. 1852 TCJ. NOK 12 000–15 000

17 THAULOW, FRITS 1847-1906 INGEBORG I SOFAEN, SANDØ 1882 Olje på mahogniplate 28x46

Signert, stedsbestemt og datert nede t.v.: Sandö 30 Aug 82 Fits Thaulow UTSTILT:

Oslo Kunstforening 1952, kat.nr. 51.

Blaafarveværket, Fritz Thaulow, 28. juli-1. oktober 1979, kat.nr. 20 med tittel: «Fru Ingeborg Thaulow».

Norsk Folkemuseum, Oslo, Portrett i Norge, 18.11.04-04.04.05, uten kat.nr., med tittel: «Ingeborg Thaulow». Blaafarveværket, Munch og malervennene på Modum, 11. mai-22. september 2013, kat.nr. 7, med tittel: «Fru Ingeborg Thaulow, Sandø, 30/8-1882». NOK 150 000–200 000

LITTERATUR: Henning Gran og Reidar

eller nettopp har kommet inn. Den sorte kjolens

tapetet, med lyset som faller på Ingeborg og

Oslo 1945, avbildet i farger pl. 47.

med tapetets blomsterranker et koloristisk

gi de forskjellige stoffene realistiske detaljer,

Revold: Kvinneportretter i norsk malerkunst, Vidar Poulsson: Fritz Thaulow, utstillingskatalog Blaafarveværket 1979, kat.nr. 20, avbildet s. 19. Anne Wichstrøm: «Rom, Kropp, Blikk - Kvinneportrettet i moderniteten», utstillingskatalog Portrett i Norge,

Norsk Folkemuseum, Oslo, 18.11.04-

04.04.05, uten kat.nr., avbildet s. 142. Vidar Poulsson: «Frits Thaulow»,

utstillingskatalog Munch og malervennene

på Modum, Blaafarveværket, Modum, 11. mai22. september 2013, kat.nr. 7, avbildet s. 55. Under overskriften «De nærmeste» omtaler Wichstrøm dette maleriet:

mønster av små rosenknopper skaper sammen dekotativt preg, som står i sterk kontrast til

stemningen i bildet. Kunstneren har stått tett

på det dristig avskårede motivet og sett det litt nedenfra på skrå. I bildets trange rom skaper

bordplaten et stengsel mellom de to ektefellene, Ingeborg er som trengt inn i rommet, reelt og metaforisk er hun uten bevegelsesfrihet. Hun vender ansiktet bort, med et blikk og uttrykk som kan kalles avvisende eller uvillig, men

kanskje først og fremst er sørgmodig. Det ufrie

uttrykket kan tolkes i lys av den følelsesmessige situasjon ektefellene befant seg i. Bare noen måneder etter at portettet ble malt ble de

separert, etter ni års ekteskap. Wichstrøm, s. 141.

Frits Thaulow malte portrettet av sin ektefelle

Ingeborg ser i dette bildet ut som om hun

bildets signatur. Bildet er malt i losens hus på

på en spasertur, som Wichstrøm skriver, det

Ingeborg Thaulow 30. august 1882, i følge

Sandø utenfor Hvasser, der Thaulow malte om

sommeren sammen med blant andre Christian Krohg. Men bildet assosierer langt fra til norsk

sommer- og ferieliv. Den danske Ingeborg sitter

bak et bord i en sort biedermeiersofa, og hun har hatt og hansker på, som om hun er på vei ut -

lengter ut, kanskje har hun akkurat vært ute kinnet vi ser er friskt rødt og nesen er også rødlig. Kanskje har hun vært ute i solen og

lengter ut igjen. Thaulow har maktet å skape en følelse av friluftsmaleri innendørs, «plein-

airen i interieuret» som Harriet Backer senere skulle kalle det, med det lyse, blomstrete

på linduken på bordet. Maleren har maktet å det litt tørre inntrykket av tapetet, det fyldige

i den blå-sorte fløyelen som sofaen er trukket med og kanten øverst på sofaen i tre som likeledes er malt i blå-sort, i kontrast til

kjolens tynne stoff som er holdt sammen over brystet i mange tette folder som gir stoffet et fint fall og den glinsende hvite linduken på bordet i damaskvev. Frits Thaulow var helt på høyden med det franskinspirerte

realistiske friluftsmaleriet som var moderne for de norske kunstnerne på denne tiden.

Ingeborg Thaulow (1852-1908) var født Gad.

Hennes søster, Mette-Sophie, var gift med den

senere berømte, franske maleren Paul Gauguin (1848-1903), som var en foregangsmann for modernismen i maleriet med syntetismen. Ingeborg var gift med Frits Thaulow fra

1874 til de formelt ble skilt i 1886. De fikk to døtre sammen. Frits Thaulow giftet seg i

1886 med en av Lasson-døtrene, Alexandra (1862-1955). En av hennes søstre var Oda

Krohg, gift med Christian Krohg fra 1888.

18 THAULOW, FRITS 1847-1906 FRA AKERSELVEN, VINTER Olje på lerret 46x61

Signert nede t.h.: Frits Thaulow. NOK 400 000–600 000

LITTERATUR: Vidar Poulsson: «Thaulow, Johan Fredrik (Frits eller Fritz)», Norsk

kunstnerleksikon, Oslo 1986, bind 4, s. 196-203. Frits Thaulow var en mester i å fremstille vann i sine malerier, og han kombinerte det gjerne med enkle hus eller fabrikkbygninger ved

elvebredden, som gir bildene et realistisk preg. Ved årsskiftet 1897-98 maler Thaulow for første gang de røde fabrikkbygninger ved Akerselvens bredder under et kort opphold hjemme. S. 200.

19 THAULOW, FRITS 1847-1906 BROEN I AMIENS Olje på lerret 65x81

Signert nede t.h.: Frits Thaulow NOK 200 000–300 000

LITTERATUR: Vidar Poulsson: «Frits Thaulow», Nkl.

Tiden i Dieppe (1894–98) ble en fruktbar

periode. En serie med blåtonete sjøstykker med

fiskebåter på byens havn eller ute til havs (189495) later til å være noe inspirert av Delacroix,

en blomstrende slette mot en landsby i

bakgrunnen, slik som i et par bilder datert 1895. Symbolmettet er også noen bilder fra Amiens fra tiden 1895–97, f.eks. Midnatt, Amiens

(Nasjonalgalleriet), der to figurer speider ut

over elvens mørke vann fra kanalens rekkverk.

og noen nattstykker fra landsbyen Arques-

Dette synes å være en variant over temaet

Elvebildene fra Arques har et intimt preg, ofte

skinner gjennom et glassmaleri i ett av

la-Bataille viser ham som stemningsmaler.

med et stykke mur skytende fram i forgrunnen. Han kan også la elven slynge seg fram over

med et vinterbilde, hvor lysene i en kirke vinduene og bidrar til stemningen.

20 THAULOW, FRITS 1847-1906 ELVELANDSKAP MED PRAM OG GÅENDE KVINNE LANGS BREDDEN 1876 Olje på lerret 44x83

Signert og datert nede t.v.: Frits Thaulow 1876. NOK 80 000–100 000

21 THAULOW, FRITS 1847-1906 FRA ÅSÅREN I OTTADALEN Olje på lerret 65x82

Signert nede t.h.: Frits Thaulow Åsåren med Åsåren bro ligger langt nede i Ottadalen ikke langt fra Sjoa. UTSTILT: The International Society of Painters, Sculptors and Gravers, London, JanuarFebruar 1906, kat.nr. 152 med tittel: «The Green River - Norway». Kunstnernes Hus, Oslo 1933, kat.nr. 98. NOK 200 000–300 000

LITTERATUR: Tor Refsum: Gudbrandsdalen

variant ble utstilt på «The International Society

Åsårgårdene – med foten av Andershø lengst

med tittel: «Fra Åsåren i Ottdalen».

Januar-Februar 1906 (nr. 152 The Green River -

(1887-1968) videre at «han på eftersommeren

og malerne, Oslo 1948, avbildet s. 57 Vidar Poulsson: GWPA 2011-3, 21.

Frits Thaulow besøkte Norge sommeren 1904 og fikk lyst til å male elven ved Otta. Det ble en del bilder fra broen ved Åsåren og langs breddene

nedenfor. Grønnfargen i elven tiltalte ham. En

of Painters, Sculptors and Gravers» i London

Norway»), og er gjengitt på s. 57 i Tor Refsums bok «Gudbrandsdalen og malerne», Oslo 1948 med tittel «Fra Åsåren i Ottdalen». Han gir en

nærmere beskrivelse i note 13 på s. 156: «Om det gjengitte bilde sier Ola Veggum: Motivet er fra

Ottdalen – fra gamle Åsårbrua og oppover mot

til venstre». Han siterer maleren Ola Veggum kom til Otta sammen med (maleren og

kritikeren) Kristian Haug. De bodde på Otta

og syklet hver dag de 4-5 km. opp til Åsåren og malte og hadde bildene stående igjen på et

lite bruk i nærheten. Haug malte interiør der

og Th. malte flere bilder ved brua». Poulsson.

22 DINET, ETIENNE ALPHONSE 1861-1929 GÅRDSROM MED KONE SOM FEIER Olje på lerret 33x56

Signert nede t.h.: E. Dinet NOK 50 000–70 000

23 REUSCH, HELGA RING 1865-1944 FRA FRANKRIKE Olje på lerret 24x35

Signert nede t.h.: H Ring Antagelig signert og påtegnet noe utydelig med

stedsbestemmelse av kunstneren på baksiden, på blindrammen: «...rez endis (Frankrig) Helga Ring.». («endis (Frankrig) Helga Ring» er sekundært forsterket med blå penn). NOK 25 000–30 000

24 LØKKE, MARIE 1876-1948 STRANDPARTI MED SITTENDE KVINNE Olje på plate 25x30

Signert nede t.v.: Marie Lökke NOK 10 000–15 000

25 SCHEEL, SIGNE 1860-1942 PORTRETT AV SIGRID UNDSET Olje på lerret 46x33

Usignert Påtegnet på baksiden, på blindrammen: «Malt av Signe Schell ungdomsportret av Sigrid Undseth Frits Thaulows etterlatte samlinger.». NOK 10 000–15 000

26 CLAUS, EMILE 1849-1924 KANAL VED ASTENE, BELGIA 1892 Olje på lerret 32x21

Signert, datert og påtegnet med dedikasjon nede t.h.: A mon ami Fritz Thaulow en toute amitie Emile Claus 1892 Astene

(Til min venn Frits Thaulow med største vennlighet Emile Claus 1892 Astene). Astene er en provins i Øst-Flandern i Belgia. NOK 20 000–30 000

27 VALSTAD, OTTO 1862-1950 AFTEN VED ARNO 1913 Olje på lerret 90x70

Signert og datert nede t.v.: Otto Valstad -13 Påtegnet med tittel på baksiden, på blindrammen «Aften ved Arno». NOK 8 000–10 000

28 NIELSEN, AMALDUS CLARIN 1838-1932 MOT NATTEN 1929 Olje på lerret 72x119

Signert nede t.v.: Amaldus Nielsen Datert på ombrettet kant på lerretet nede t.h.: 1929 Signert og påtegnet med tittel av kunstneren på baksiden, på blindrammen. Påtegnet på plakett nede på rammen: «Mot natten 1929». UTSTILT: ?, 1944, kat.nr. 185. NOK 40 000–60 000

29 NIELSEN, AMALDUS CLARIN 1838-1932 BØMLO, INNSEILINGEN TIL HARDANGER Olje på lerret 30x47

Signert nede t.h.: Amaldus Nielsen Signert og påtegnet, noe utydelig, på baksiden, på blindrammen: «Bömmlo (Indseiling til Hardanger) Amaldus Nielsen». NOK 40 000–60 000

30 HAALAND, LAURITZ 1855-1938 SEILSKUTE VED EN VARDE 1927 Olje på lerret 68x122

Signert og datert nede t.h.: Lauritz Haaland 1927. NOK 40 000–60 000

31 HAALAND, LAURITZ 1855-1938 SEILSKUTE I OPPRØRT SJØ MELLOM KLIPPER 1893 Olje på lerret 40x60,5

Signert og datert nede t.v.: Lauritz Haaland 93. NOK 70 000–90 000

LITTERATUR: Sonja Hagemann:

«Haaland, Lars Lauritz Larsen», Norsk

kunstnerleksikon, Oslo 1983, bind 2, s. 315. Haaland synes å ha hatt et meget nært forhold til havet i alle dets skiftende belysninger,

helst frådende, stormfullt hav, men også

det stille hav som avspeiler himmelen. I stor

utstrekning brukte han fiskebåter, dampskip og sjøfugl som staffasje og samlende midtpunkt. Hans skuter er så korrekt og nitid tegnet at de har funnet veien til våre sjøfartsmuseer som eksempler på forskjellige skipstyper.

32 HAALAND, LAURITZ 1855-1938 MORTEFISKE 1884 Olje på lerret 57,5x77,5

Signert og datert nede t.h.: Lauritz Haaland 84. NOK 90 000–110 000

33 DAHL, HANS 1849-1937 EN SOLSKINNSDAG I NORGE VED BALESTRAND I SOGN Olje på lerret 51x81

Signert nede t.h.: Hans Dahl Berlin Påtegnet med tittel på baksiden, på blindrammen, samt: «Hans Dahl Berlin W. Kurfürstenstrasse 126.» NOK 70 000–90 000

LITTERATUR: Randi Gaustad: «Dahl, Hans», Nkl. Hans Dahl stilte ut første gang i Düsseldorf

drakt i ferd med daglige gjøremål i de

vestlandske fjordene blant mektige fjell.

sommeren, som var hyggelig. Dahl hadde et stort marked for sine ukompliserte

bilder med motiver fra Vestlandsnaturen,

i 1876. Allerede på denne tiden hadde Dahl

Hans Dahl var bosatt i Berlin fra 1888 til

til å holde seg til resten av livet. Han malte

til Balestrand i Sogn. Fra 1919 bosatte han

I alle år kom Dahl til å holde seg til sin

seg et miljø med kunstnere og turister om

til å lysne noe, i takt med tidens smak.

funnet frem til den motivkretsen han kom i tradisjonen fra nasjonalromantikken,

folkeliv, og som oftest unge piker i landsens

1919. Hver sommer foretok han studiereiser seg i Balestrand. Her hadde det dannet

særlig blant private samlere i utlandet.

motivkrets, men hans fargeholdning kom

34 ASKEVOLD, ANDERS 1834-1900 FJORDABÅTEN KOMMER, SØRFJORDEN HARDANGER 1885 Olje på lerret 45x63,5

Signert og datert nede t.v.: A: Askevold. Ddf. 1885. Signert og noe utydelig påtegnet på baksiden, på blindrammen: «A: Askevold Ved Lofthus Hardanger». NOK 30 000–40 000

LITTERATUR: Ingid Reed Thomsen: «Anders Askevold», Nkl.

som i dypt perspektiv skjærer seg inn mellom stupbratte fjellsider.

Han er på sitt beste i landskaps- og

dyrestudier, særlig av kuer i lite format (flere i Nasjonalgalleriet). En annen motivkrets

som Askevold mestret med stor dyktighet er de monumentale vestlandsfjordene,

35 BERGSLIEN, NILS 1853-1928 HORNSMEDEN 1896 Olje på lerret 132,5x147,5

Signert og datert nede t.h.: Nils: Bergslien 1896 NOK 200 000–300 000

LITTERATUR: Magnus Dagestad: Dei tre

Bergsli-kunstnarane, Voss 1945, avbildet s. 97. At Bergslien måla nisser, hulder, troll og haugfolk er sakte ikkje noko røynleg merke på heidendom. So lett kan me ikkje ta det. På ei vis so kan

me seia at han trudde på desse «usynlege».

Ei slag trugi tradisjonstru. Men mest var det

at han var naturvar. Det levde ikring honom. Han kjende kor det anda i skog og lund, kor

det kviskra yve vidder og ruster, kor det gret

og klaga inni glopurd og under svarte hamrar. I so måte var han ein Vinje. Han trudde på

federnes ånder og fekk seljefløyta til å gråta. Eg minnest millom anna ein tur me hadde i

fjellet. Me hadde kreke inn i ei av desse segnrike fjellbuene. Ho var innmurd i bakken og hadde

takåsar av tre. I kråi ved døri var ei liti grua med skorstein. Ein sterk Eidfjordkaffi sprutkokte, og

stemningi drog seg innpå oss. Me sat og rødde

om troll og trollstøkk, hulder og huldrespel. Men

best me sat slik, tyktest me høyra spel. Det minna

stundom om huldreslåtten av Sjur Helgeland,

og stundom om dyreslåtten. Om eit bel køya me oss i ein vierdunge borte i ei krå. Spelet steig og veikna av, og varde frametter kvelden so lenge

me drøste om hildringi, og til me sovna. Hadde

det vore råd å tvila på hulder og haugkall, so laut me no tru det med høyrde med eigne øyro. Om morgonen vakna me tidleg. Det hadde vore litt

vind om kvelden, men no var det veikna av til eit lint drag. Nils steig opp på torvtaket og såg seg

ikring. Han vart var ein dusk med turre grasstrå

som stod innved den vesle skorsteinen. Dei vogga og svaga i linndraget. So legg han for moro skuld øyra nedtil og merkar i stor undring den same

musikken som hadde tryllt oss om kvelden, men nauande veikt. Ventelog hadde tonane fylgt

skorsteinen ned i bui og vorte styrkja ikkje lite. Ja, det dulde og trollskne var oppklåra. Men me var båe lite glade i den løysingi av gåta. Me ynskte heller huldreslåtten, eventyret og venleiken slik som me fekk det kvelden før. S. 97-98.

36 HEYERDAHL, HANS 1857-1913 FRA ÅSGÅRDSTRAND Olje på mahogniplate 21x15,5

Signert nede t.h.: Heyerdahl NOK 100 000–150 000

LITTERATUR: Trond Aslaksby: «Hans Heyerdahl», Nkl.

Etter en studiereise til München, muligens

også Paris, våren 1885, ble sommeren innledet med det første av de årvisse Åsgårdstrand-

opphold. I løpet av få måneder malte H. nå en

serie bilder som ble begeistret mottatt av et samlet publikum. De viste ham som moden

kunstner, med full kontroll over virkemidlene. Her kombinerte han den naturalistiske oppfatning med en dekorativ holdning uttrykt gjennom komposisjonen, de fyldige, velklingende fargene og den myke penselføringen.

37 HEYERDAHL, HANS 1857-1913 ADAM OG EVA UTDRIVELSEN FRA PARADIS Pastell på lerret 100x73

Signert nede t.v.: Heyerdahl Leif Osvolds katalog over Hans Heyerdahls malerier, kat.nr. 269 (pastell), utstilt Høstutstillingen 1896 (eller kat.nr. 312, fra 1902)? Ingen mål på disse to bildene hos Osvold. NOK 100 000–150 000

LITTERATUR: Trond Aslaksby: Hans Heyerdahl utstillingskatalog Blaafarveværket 1981.

I katalogen skriver Trond Aslaksby om det store maleriet av dette motivet av Hans

Heyerdahl fra 1877, «Adam og Eva Utdrevne av Paradis», olje på lerret 252x183, som

befinner seg i Nasjonalmuseet for kunst,

holdning til vedtatte sannheter, opprør mot autoriteter, individualisme og

elitedyrkelse, – «the self-made man» som i kraft av sitt talent slo seg frem til seier. Det var mange slike Adamer ute og gikk i slutten av forrige århundre, – Heyerdahl var en av dem.

arkitektur og design, Nasjonalgalleriet.

Komposisjonen ble gjentatt i en litt mindre

Maleriet viser at han hentet noe av sin

i en senere, frodigere utgave, foruten

inspirasjon fra den italienske renessanse. I komposisjonen, fra maleren Masaccio, i realismen og det trossige uttrykk, fra Donatello og Michelangelo.

Trossen lå dessuten i tiden: en kritisk

versjon på 80-tallet, men kjennes også i en liten nostalgisk variant. S. 40. Antagelig er varianten fra

1880-tallet denne vi har med.

38 LARSSON, CARL 1855-1919 KARIN SKRELLER EPLER 1904 Akvarell, gouache, pastell og blyant på papir 58x67,5

Signert innenfor en sirkel og datert nede t.h.: C. L. 1904.

han arbeide, blant annet med retusjering for en fotograf, samtidig som han studerte.

I 1877 hadde han spart nok penger til å dra til Paris, som han vendte tilbake til i 1880. Sommeren 1881 besøkte han kunstnerkolonien Grèz-sur-Loing nær Fontainebleau, der han begynte å male

akvareller av naturen rundt seg. Deretter så han

etter motiver i sine nære omgivelser, for eksempel

Tittel på svensk: «Karin skalar äpplen».

kona Karin Larsson-Bergöö som også var kunstner

UTSTILT: Den Internasjonale Kunstutstilling, Venezia 1905, kat.nr. 10.

Larsson vant konkurransen om utsmykking

«Exhibition of the work of modern Swedish artists at Public

malte fresker på de seks veggene, blant annet

«Carl Larsson», Helsingfors, Finnland 1913, kat.nr. 25.

II Adolf landstiger i Tyskland. Senere arbeidet

Larsson - Liljefors - Zorn», mars-april 1916, kat.nr. 54.

nye operahuset og Kungliga dramaten.

og den nyfødte datteren deres i «Atelieridyll».

Konst- och industriutställningen i Norrköping 1906, kat.nr. 35.

av det svenske Nationalmuseum i 1891, og

Art Galleries», Brighton, England 1911, kat.nr. 106.

Gustav Vasas intåg i Stockholm 1523 og Gustav

Liljevalchs Konsthall, Stockholm, «Invigningsutställning.

han blant annet med utsmykking av det

Den svenske Kunstutstillingen i Charlottenberg, København, nov-des 1916, kat.nr. 453.

I 1911 skisserte Carl Larsson Midvinterblot som han

PROVENIENS: Fritzes Kungliga Hovbokhandel, Stockholm,

i nasjonalmuseet. Det oppstod imidlertid strid

innkjøpt direkte fra kunstneren i 1911.

mente passet til den siste, gjenværende veggen da han krevde at maleriet skulle plasseres på

Fabrikkeier N. Hammarströms samling.

veggen rett overfor Gustav Vasas intåg. Til sist

Privatsamling.

ble maleriet refusert i 1916 og kom ikke på plass

før i 1992. Refusjonen gjorde Larsson svært bitter over hvordan nemnda hadde behandlet ham.

NOK 1 000 000–1 500 000

I tillegg til disse store oppdragene er også Carl LITTERATUR: Ernst Malmberg: Larsson - Liljefors -

Carl Larsson er en av Sveriges mest populære

Larsson kjent for sine gode portretter av blant

Ulwa Nergaard: Carl Larsson. Signerat med

Han utga flere bøker med bilder fra gården med

Han er kjent for sine selvportretter, akter, og

første av disse bøkene «Ett hem i Dalarne» kom

annet malt tre veggfelt for industrimagnaten

store opplag og var med på å påvirke svensk

Göteborg Konstmuseum, og som viser hans

sitt barndomshjem i 1888 til paret, de brukte det

Renessansen, rokokkoen og samtidskunsten.

godt. De innredet det på særpreget vis med egen

fått i oppdrag å utføre for trappehuset i Det

gjennomgående, helt annerledes enn de tunge,

til museet, var det kunstneren som fikk lov til å

kunstnere, og er særlig kjent for sine akvareller.

annet August Strindberg og Oscar Levertin.

Karin og barna i dagligdagse situasjoner. Den

som det står i Snl: «og så videre». Han har blant

ut i 1899 og ble veldig populær. Den kom ut i

Pontus Fürstenberg som i dag befinner seg i

innredning og design. Det var Karins far som ga

lette hånd i tre kolossale malerier med tema:

noen år som sommersted, før de flyttet inn for

Det var en triptyk som Carl Larsson hadde

kunst og design. Enkle møbler og klare farger var

Fürstenbergske galleriet. Da det i 1902 ble flyttet

mørke interiørene som var vanlig på den tiden.

innrede hele rommet slik han ville ha det. Under

Carl Larsson og hans kone Karin bodde med

I Store norske leksikon står det at Carl Larsson

Över allt annat älskade Carl Larsson rokokokonsten

fra 1901. Her skildret Carl Larsson familiens

vennlige akvareller som skildrer hans hjem

blev också viktig för honom när han sökte ett

Zorn. En återblick, Stockhholm 1919, omtalt s. 29. pensel och penna, 1999, oppført i katalogdelen under året 1904 som nr. 1086, s. 93. Wikipedia. Snl.

www.carllarsson.se. «Det er runt denna plats jorden snurrar – så märkvärdig är den», uttalte Carl Larsson i

Sundborn i 1918. Dette står i dag som motto

for Carl Larsson-gårdens hjemmeside, og kan oversettes med: «Denne gården er verdens navle, så fantastisk er dette stedet».

beskrivelsen av veggfeltet Rokkokoen, står det at:

vant internasjonal popularitet med sine lyse,

med dess lätta och spirituella hållning. Rokokon

og hans familieliv. Han ga ut flere samlinger

nytt konstnärligt uttryck åren kring 1890.

mina 1895, Spadarvet 1906 og Åt solsida 1910.

Carl Larssons kone, Karin, født Bergsöö

Gården har blitt et ikon når det gjelder svensk

Om Carl Larsson står det blant annet i Wikipedia:

Om henne står det blant annet i Wikipedia:

bevart på gården, og i dag er den åpen for

Carl Larsson ble født 28. mai 1853 i Gamla Stan

Karin Bergöö ble født i Örebro og vokste opp i

som den i dag kalles, er blitt et populært

men 13 år gammel ble han oppmuntret av sin

Adolf Bergöö, var en fremgangsrik kjøpmann.

For å betale for dette og forsørge seg selv måtte

hun inn på kunstakademiet i Stockholm, hvor

sine etter hvert åtte barn i Sundborn fast

idylliske hverdagsliv i mange, lyse og vakre akvarellmalerier. Karin var også kunstner.

Hun bidro på gården med design og veving av tekstiler som forklær, duker og puter.

innredning og familieliv. Innredningen er omvisning hele året. Carl Larsson-gården turistmål med 60.000 besøkende pr. år.

med egen tekst i tillegg til Ett hem, som De

(1859-1928), var selv kunstner.

i Stockholm og vokste opp i en fattig familie,

det Bergööske huset i Hallsberg, der hennes far,

lærer til å søke seg til Kungliga Konsthögskolan.

Hun viste tidlig kunstneriske anlegg. I 1877 kom

hun utdannet seg til 1882. Efter avsluttede

«Karinforkleet», som hun selv og de som arbeidet

I Sundborn utviklet Larssons et estetisk

kunstnerskolonien i Grez-sur-Loing utenfor

av møblene i hjemmet og hun tegnet sine egne

dekket veggene med blomster og blad, mens hun

studier reiste hun i 1882 till den skandinaviska Paris for å fortsette å male. Der traff hun

kunstnerkollegaen Carl Larsson. Året etter, i 1883, giftet de seg i Stockholm, men vendte tilbake til Grez-sur-Loing, der deres første datter Suzanne

på gården brukte. Karin Larsson formga noen og barnas klær. Hun var dessuten hele tiden

Carls «bollplank», hans sparringpartner, og en pålitelig og ærlig kritiker av hans arbeide.

kameratskap. Han var den omseggripende, som

var spartansk og ofte abstrakt i sin formgivning.

Fargene i interiørene synes de å ha valgt sammen. Deres samlede bidrag skapte en perfekt helhet.»

ble født i 1884. I 1885 flyttet de tilbake til Sverige.

På en Carl Larsson-utstilling i Victoria and Albert

I denne akvarellen ser man Carl Larssons fine

Pontus Fürstenberg i Göteborg, som ville ha et

om Karin Larssons tekstiler og kunstnerskap:

mens hun er i ferd med å skrelle epler ved

I 1888 reiste de igjen til Paris, på uppdrag av

stort maleri av Carl til sin kunstsamling. De forlot

Museum i London i 1997 ble følgende skrevet

sine to barn hos Karins foreldre i Hallsberg, og

«Karins tekstiler var meget originale. Hun

sine svigerforeldres hjem, det Bergööske huset,

tekstilkunsten. Hennes djerve komposisjoner

da de kom tilbake ett år senere, dekorerte Carl

før han og Karin flyttet til Lilla Hyttnäs, en gård i Sundborn utenfor Falun, som var Karins fars

barndomshjem. Karin og Carl forvandlet det til

sitt i dag så berømte hjem, Carl-Larsson-gården. Til tross for åtte barn arbeidet Karin alltid med sin kunst. Hun designet tekstil, for eksempel

var en forløper for den kommende abstrakte ble utført med sterke farger og hennes

broderier hadde ofte motiver med stiliserte vekster. I svart og hvitt lin omtolket hun

japanske motiver. Hun var teknisk virtuos

og utforsket tradisjonelle teknikker samtidig som hun eksperimenterte med nye.

og lette hånd der han har malt sin kjære Karin spisebordet i deres egenartede hjem i Sundborn, et meget typisk motiv for kunstneren. Hans

akvarellmalerier hører til innenfor den dekorative kunsten som var så populær ved århundreskiftet, men er lysere og lettere enn mye annet av

det man kjenner fra William Morris, eller vår

norske Gerhard Munthe. Carl Larsson har brakt inn noe av rokokkoens letthet og finhet i sin kunst, med ukunstlete og lett tilgjengelige motiver og med bruk av lyse pastellfarger.

39 SØMME, JACOB 1862-1940 KVELDSSTEMNING 1900 Olje på lerret 91x82

Signert og noe utydelig datert nede t.h.: Jacob Sömme 1 Juli 1900 UTSTILT: Kunstforeningen, Bergen. NOK 100 000–150 000

LITTERATUR: Oscar Thue og Hild Sørby: «Jacob Kielland Sømme», Nkl.

Sømme vokste opp i en velstående, kulturelt

interessert familie. I slekten var flere kunstnere,

1890–92 ble han influert av symbolistiske og nyromantiske strømninger, og han gikk over til en dypstemt, ofte blålig fargeholdning og

en noe ornamental stilisering av motivene ... .

som maleren Kitty Kielland, forfatteren

I dette bildet har Sømme fått frem et ekte

Kielland. Helt fra barndommen av var Sømme

i bakgrunnen som svakt lyser opp motivet,

Alexander Kielland og billedhuggeren Valentin opptatt av å tegne og male, og 20 år gammel

drog han til akademiet i München. Her arbeidet han innenfor en tidstypisk naturalistisk stil og malte både landskap, figurbilder, portretter og stilleben. ... . Under et opphold i Kbh.

nyromantisk preg med en rødlig aftenhimmel med de skyggefulle, store bygningene som speiler seg i det stille vann i forgrunnen.

Den lyse, nordiske sommer-aften og -natt ga kunstnerne mulighet for å formidle en dyp, melankolsk stemning i et motiv.

40 VIGELAND, GUSTAV 1869-1943 SINNATAGGEN Bronse

H: 34,5 cm.

Signert på plinten: G. Vigeland Skulpturen er bekreftet av Vigelands-museet til å være en av mindre enn 10 eksemplarer i denne størrelsen som ble laget av «Sinnataggen» med kunstnerens godkjennelse.

PROVENIENS: Valentin Fürst, Gustav Vigelands lege, medlem av komitéen som godkjente Vigelandsparken. NOK 1 500 000–2 000 000

LITTERATUR: Tone Wikborg: Gustav Vigeland,

vet at Fürst var eier av flere skulpturer av

Portrettene var viktig i Vigelands

utført i penn på papir i 1901, avbildet s. 199.

Vigelands leger og ble en god venn av ham.

annet står om dette i Nkl:

Oslo 1983, første versjon av «Sinnataggen» Tone Wikborg: Gustav Vigeland, Oslo 2001, denne versjonen «Sint gutt» i bronse fra 1911, avbildet s. 285. Wikipedia.

Erik Mørstad: «Gustav Vigeland», Nkl. Snl.

Gustav Vigeland. Valentin Fürst var en av Også i Wikipedia er det nevnt at Valentin

Fürst var eier av flere skulpturer av Gustav

Vigelands sosiale kontaktnett var til tider

Valentin Fürst var indremedisiner og:

var kunstsamleren og mesenen Sophus

Vigeland, og det står mer om hvem han var.

www.vigeland.museum.no, Vm.

…er kjent for å ha arbeidet sammen med

Vi har vært i kontakt med Vigeland-museet

bidrag til forståelsen av skjørbuk og fikk

og dets konservatorer, som er øverste instans for å stadfeste om en skulptur av Gustav

Vigeland er ekte. Denne er ekte! Vigeland fikk

støpt et ganske lite antall av denne versjonen av «Sinnataggen» i bronse i sin levetid.

Vigeland nummererte ikke eksemplarene og noterte heller ikke noe sted antallet. Det museet med stor grad av sikkerhet

allikevel kan si, er at det er mindre enn 10 eksemplarer av denne bronseskulpturen. I følge et notat i Vigeland-museet ble

Axel Holst og Theodor Frølich med viktige

Det er meget sjelden at ett av disse få

eksemplarene av «Sinnataggen» kommer

for salg. Vigeland-museet har oversikt over

hvem som eier de forskjellige eksemplarene, og denne har en god proveniens, som

de jo selvfølgelig må ha. Valentin Fürst

(1870-1961) har eid denne skulpturen, og

den har siden gått i arv i familien. Museet

Larpent donerte sin Vigeland-samling til NG.

tegninger. Wikborg, s. 282.)

oppnådde dr.med. i 1912 og ble så overlege

seg om: 54 skulpturer og atskillige

ved Diakonissehusets sykehus fra 1914 til

Bestillingsoppdragene ble ofte formidlet av

Valentin Fürst var kunstsamler, og lege for

modellert på Vigelands eget initiativ, betinget av

1940. Han mottok St. Olavs orden.

og venn av Gustav Vigeland og hadde den største private samlingen av hans verker.

Han samlet også malerkunst og var blant annet også lege for og venn av Henrik Sørensen.

Medisinsk Laboratorium i 1950.

opplysninger om skulpturen.

en meget viktig kilde i Vigeland-forskningen.

den moderne C-vitaminforskning. Fürst

museet kjenner til støpt av Ernst Poleszynski

Takk til Vigeland-museet for

Larpent. Hans brevveksling med Vigeland er

(Wikborg skriver hvor mye det dreide

regnes blant dem som la grunnlaget for

Det var en av hans fire sønner, dr.

hos Kristiania Kunst & Metalstøberi.

omfattende. En alltid trofast venn og støtte

for dette Gunnerusmedaljen. Han må

eksemplaret til dr. Fürst støpt i bronse i 1917. Dette eksemplaret ble etter det

kunstneriske karriere. Som det blant

Valentin Fürst jr., som etablerte Fürst

Valentin Fürst hadde en stor samling av Gustav Vigelands verker, men kunstneren var ikke

opptatt av å lage skulpturer for salg, det synes som om han fikk støpt noen ytterst få av noen

av sine skulpturer, som han kunne gi til venner og familie og som han noen ganger solgte.

Noen portretter og byster har han solgt i og

med at det var bestillinger, men når det gjaldt portrettering, var han mest interessert i å

bestemme selv hvem han skulle portrettere. Da han begynte å få oppdrag gikk han lei, han ville ikke la seg styre av bestillinger.

Sophus Larpent. Likevel er de aller fleste bystene estetiske ideer. Trolig fattet Vigeland interesse

for portrettbysten, da vennen Ludvig Brandstrup laget Vigelands eget portrett i 1891. Vigeland

tilla bystene sine meget stor betydning, både kunstnerisk og karrièremessig. Eksempelvis

mente Vigeland at bysten av «Sophus Bugge»,

som ble utstilt høsten 1902, banet veien for ham i kunstmiljøet. I alt modellerte Vigeland over hundre portrettbyster, av disse kjenner man

ca. 97. Alle ble modellert i leire for senere å bli støpt i gips og bronse eller hugd i marmor. … Vigelands første byste ble laget i 1892,

den siste i 1941. Arbeidsrytmen faller i tre

perioder: 1. 1892-1900, 2. 1901-1907, 3. 1915-

1941. Stilistisk og ikonografisk er variantene

mange. Fra 1892 til 1900 finner vi naturalistisk og impresjonistisk stil (respektive Harald

Sohlberg 1892 og Stanislav Przybyszewski 1894). Fra 1901 t.o.m. 1907 dominerer de

subjektive personkarakteristikkene: det heroiske og monumentale (Bjørnstjerne Bjørnson,

1901), jugendstiltypen (Sophus Bugge, 1902),

Gustav Vigeland ble født 11. april 1869 i Halse

fra 1913. I reiseårene var Vigeland søkende,

opprørte portrett (Henrik Ibsen III, 1903), det

ved siden av arbeidet med jordbruk og fiske.

Opposisjon mot åttiårsgenerasjonen og

sjeleportrettet (Aasta Hansteen, 1903), det

innadvendte portrett (Arne Garborg, 1903),

det sidevendte portrett (Knut Hamsun, 1903). Fra 1915 til 1941 ble bystene mer realistiske

og klassiserende (Ingerid Vilberg, 1921). Etter

Italia-reisene i 1895 og 1896, da innflytelsen fra Botticelli og Donatello ble aktivisert, fremstilte

Vigeland nesten alltid bystene sine med naken overkropp og streng frontalitet samt fast

aksesystem. I 90-årene portretterte Vigeland

familien og personer i nærmiljøet, etter hvert også venner og bekjente. Men i årene like etter 1900 satset han på å skape et slags

portrettgalleri, et «pantheon». I monumentene foreviget Vigeland nasjonens berømte avdøde, i bystene samtidens offentlig kjente personer innenfor åndslivet. Etter 1915 laget han stort sett bare byster av venner og velgjørere.

ved Mandal. Flere i hans slekt var treskjærere Faren hans, Elesæus Thorsen (1835-1886), brøt

opp og begynte som møbelsnekker. Hans mor, Anna Aanensdatter (1835-1907), lot barna ofte besøke sin fars gård, Vigeland i Sør-Audnedal, og Gustav fikk et godt forhold til sin morfar.

I 1889 tok Vigeland det gårdsnavnet som sitt etternavn. Selv om forholdene ikke var helt

ideelle, fikk Gustav gjennomført grunnskolen

og gått noen år på middelskolen. Han følte seg kallet til sin kunstnergjerning. Han øvet seg i å

tegne og han var interessert i det han kunne se i bøker av store skulptører som Michelangelo,

Lovisenberg sykehus. Under overskriften:

«Portretter og monumenter» på Vigelandmuseets hjemmeside er det notert under

kontakt med Brynjulf Bergslien. Den unge Lorentz Dietrichson og Brynjulf Bergslien og var som det står i Norsk kunstnerleksikon i 1889 «en ambisiøs nyklassisist». I 1890årene reiste han mye og udannet seg i

skulptørfaget. Som det videre står i Nkl:

sammen med de siste årene av sitt liv.

måned i Berlin 1894, fire måneder i Berlin og

et fonteneprosjekt. Det var tenkt utført flere steder i byen, før det ble klart at

han ville få mulighet for å oppføre det i

Frognerparken. Fonteneprosjektet ble arbeidet på og omarbeidet en rekke ganger, og denne versjonen av «Sinnataggen» var ment som

en av skulpturene som skulle omkranse selve fontenen. Han gjorde om på det hele og

«Sinnataggen» slik den nå fremstår i parken ble gjort større, den ble flyttet og plassert

blant skulpturene på broen. Denne versjonen av «Sinnataggen» er en som ikke kom til

utførelse på Gustav Vigelands fonteneanlegg.

skulptur fra 1890-årene har karakter av

personlige bekjennelser. Fantasiskulpturene, dvs. småskulpturer beregnet for

bronsestøping, domineres av intense følelser og av psykologisk innsikt, og de er blottet for enhver form for ironisk distanse.

modellerte han vannspyere og gesimsfigurer

90-årene var Vigelands reise- og utdannelsesår:

Gustav Vigeland arbeidet i mange år med

internasjonale symbolismen. Vigelands

på feriestedet Breime i Lindesnes.

Historikk: Valentin Fürst var Vigelands lege og venn, og en av de få han tilbrakte tid

kunstnermiljøet og med kjennskapet til den

I 1897 ble Vigeland tilknyttet Nidaros domkirkes

alder tilbrakte han så og si hver sommer

Vigeland ble hjulpet frem av professor

og eksemplaret i bronse er plassert i

gjennom tilknytningen til det nyromantiske

på Vigeland i Sør-Audnedal. I voksen

befinner seg i Vigeland-museet (Signert:

H: 43 cm., objektnummer: OKK.VM.S.1585),

rot på Den kgl. Tegneskole og ble forsterket

Videre heter det i Nkl:

Gustav Vigeland vokste nærmest opp

I 1889 reiste han til hovedstaden og tok

Overlæge Fürst. Gustav Vigeland 16-4-28;

naturalismen. Den negative holdningen slo

Leonardo da Vinci og Bertel Thorvaldsen.

En av vennene Gustav Vigeland har

portrettert er Valentin Fürst. Bysten i gips

men på ett punkt var han helt konsekvent:

ett år i Kbh. 1891, seks måneder i Paris 1893, en Firenze 1895, syv måneder i Italia 1896. I Paris traff han Auguste Rodin flere ganger, og fikk

adgang til Rodins atelier («Arbeideren», 1893,

Vig.museum). Rodins nybarokke stillingsmotiver og impresjonistiske modelleringsteknikk, og ikke

minst de litterære motivene, virket overveldende på Vigeland. Men 90-årenes begeistring for

Italia og ungrenessansen trakk ham samtidig

i en annen retning. Den egyptiske skulpturens

strenghet tiltalte også. I tegningene på slutten av 90-tallet eksperimenterte Vigeland da også

med fastere komposisjoner og enklere formspråk. Vigeland prøvde å bryte med impresjonismens skulptur- og romoppfatning og med Rodins sensualisme. En radikal omlegging trådte likevel først i kraft med granittgruppene

restaureringsarbeider. Fra 1898 til 1902

til eksteriøret og bibelske personer til korbuen. Oppdragene bedret hans økonomi og gav

nyttig erfaring med skulptur i stor målestokk. Vigeland likte seg til å begynne med, men

under studiereisen til Frankrike og England 1900-01 stilte han seg mer og mer kritisk

til det å skulle skape i en fremmed stilart,

som egentlig heller aldri ble noe annet enn pseudo-gotikk. Uansett, Vigeland fikk i sine vannspyere og kimærer utløp for sin hang

til det groteske, den tvetydige forbindelsen

mellom det komiske og det fryktinngytende. …

Det var altså omkring 1893 at Vigeland tok opp den maleriske behandlingen av leiren, med

vekt på den skissepregete modelleringen av

magre figurer (Mann sitter med kvinne i fanget, 1897, Vig.museum). Denne impresjonistiske stilimpulsen fortsatte, med enkelte unntak,

fram til 1909-13, men ble dempet til større ro, da V. realiserte sine grupper (Ung mann og kvinne 1906, Mor og barn 1909, Torso 1909, alle Vig.

museum), personmonumenter og skulpturer til fontenen. I 1908 ble Abel-monumentet

(1905) over matematikeren Niels Henrik Abel avduket ved Slottet. V. fremstiller ikke den

tæringssyke vitenskapsmannen, men tolker

det idealiserte geniet på dets reise gjennom tid og rom, båret av personifikasjoner på

tankens og åndens krefter: seier over materien.

Svevemotivet og avindividualiseringen gjennom

enkelte av figurene skulle dukke opp igjen

mellom hvert av de 66 relieffene. Dessuten var

fontenen. Motivet var ikke ukjent for Vigeland,

en annen sammenheng. Wikborg, s. 285.

kostbar at det kunne være taktisk uklokt å føye

denne symboliseringen dukker opp igjen i

inspirert som han var både av Michelangelos

i større format på et senere tidspunkt og i

Seier (1525-30) og François-Joseph Durets

Wikborg skriver videre:

Démon på Place St. Michel, Paris (1860-61).

Mot slutten av året 1905 skjedde noe

Gustav Vigeland hadde sett flere fonteneanlegg

gikk rykter om at komiteen som planla

fonteneskulptur Saint Michel terrassant le

i utlandet, og han viste tidlig interesse for å

lage noe liknende selv. Som Wikborg skriver: For en ambisiøs ung billedhugger måtte tanken på en gang å lage en fontene med skulpturer

virke forlokkende. Det finnes da også en rekke fontenetegninger fra Vigelands hånd ut

gjennom 1890-årene, ikke minst fra oppholdene i Italia. I september (1900) laget han en plastisk

som satte fart i fontenearbeidet. Det

Vigeland våget ikke å vente lenger. Han la annet arbeid til side, og 14. januar 1906 hadde han

ferdig et skissemessig utkast til fontenen som ga et inntrykk av helhetsvirkningen. S. 246.

om fonteneprosjektet skulle kunne

Videre heter det i Nkl:

Usikkerheten la ingen demper på kreativiteten,

Vigeland ønsket tidlig å manifestere seg som

av skulpturer. Han skriver til Gunnar Heiberg

fonteneprosjekter, bl.a. foreslo han fontener i

Trondheim og Kragerø. I Hamar realiserte han en liten fontene (1899) som likner på George

Minnes brønn med guttefigurer (ca. 1896-98). Det er i hans planer for et fonteneanlegg «Sinnataggen» for første gang kommer inn i bildet. Denne første versjonen,

modellert i leire, av «Sint gutt» fra 1911

var tenkt til en nisje mellom relieffene på den store fontenen. Wikborg, s. 285.

Han hadde ennå ikke oppgitt ideen med

figurer i nisjer mellom hvert av relieffene, og modellerte i disse årene en rekke

små skulpturer til dette formål. Motiver

kunne han finne ved å bla i sine tusener

av tegninger; i 1911 modellerte han blant annet en sint liten gutt som han hadde

tegnet i London ti år tidligere. Serien med

nisjeskulpturer ble aldri gjennomført, men

på ideen å forme dem som trær.

i figurfremstillingen. Treet var i seg selv et

fond til fontene på Eidsvolls plass. … .

la seg gjennomføre, men:

århundreskiftet syslet han derfor med mange

urner på bassengkarmen, men kom så

blikk i retning av Brændevinssamlagets

striper fra karet og ned i bassenget. S. 141.

suksessoppgaver, helst i hovedstaden. Rundt

Gustav Vigeland hadde først tenkt å ha

Tre-urnen, som Vigeland nå kalte den, ga ikke

for Grunnloven i 1914, kastet begjærlige

Det var usikkerhet med hensyn til

monumentalbilledhugger. Han drømte om

til ytterligere en skulpturrekke. S. 247-248.

et Eidsvollsmonument til 100-årsjubileet

skisse av seks menn som bærer et kar; vannet var tenkt å skulle renne i loddrette, ujevne

fontenen allerede så stort anlagt og tilsvarende

bare langt bedre muligheter for variasjon

stemningsskapende element, det dannet en

romantisk ramme rundt menneskene og skapte en nærhet mellom dem og naturens verden. I tillegg hadde treet en iboende symbolikk med røtter i de eldste myter og religioner:

det kunne med letthet oppfattes som «livets tre» og gi meningsfylte assosiasjoner til

kretsløpet og den evige regenerasjon. S. 245. Nkl om fonteneprosjektet:

tvert imot tenkte han på å inkorporere nye serier

Mer fart i sakene kom det først da Vigeland

at prosjektet er hovnet opp: i karmen rundt

1:5) på Kunstindustrimuseet i Oslo okt. 1906.

fontenebassenget ville han innfelle henimot 100 relieffer og samme antall småfigurer.

I juli avtalte han med direktør Grosch å stille ut fontenemodellen i Kunstindustrimuseet

samme høst. (1906). Overbevist om sitt verks kvaliteter, foreslo han at det i skulle henge

avbildninger av de mest berømte fontenene i

Europa på veggene. I løpet av sommeren laget han skissen av midtgruppen med de bærende mennene og deretter en modell av bassenget med relieffene som et bånd rundt karmen.

Mange av motivene som han hadde måttet velge bort da han laget skissene til karmgruppene, gjenoppsto i den nye skulpturserien.

Arbeidet gikk i forrykende tempo. Skissene til de 66 relieffene ble modellert mellom 25. og 30.

august. (1906). Relieffene er riktignok ganske små og figurene bare så vidt markert, men gir allikevel en klar forestilling om det enkelte motiv i en

suverent antydende form. Det finnes imidlertid ingen spor av de bebudede nisjefigurene.

Tiden var knapp, og selv for Vigeland må det

ha vært et problem å finne motiver til figurer

utstilte en ferdig fontenemodell (målestokk

Denne fontenen tilbød han Oslo kommune. En nasjonal stemningsbølge i kjølvannet av

1905 hjalp fontenen fram i lyset. Responsen var enorm. På snaue seks uker så 30 000

besøkende utkastet. Gunnar Heiberg redigerte et propagandaskrift og pressen dekket saken

bredt på reportasje- og debattplass. Og Vigeland behersket kunstbyråkratiet, som den store

strateg han var. En fontenekomité ble nedsatt, hvis medlemmer representerte et tverrsnitt av samtidens politiske, kulturelle og økonomiske liv. Og i 1907 vedtok representantskapet i kommunen å erverve fontenen. Foruten

offentlige bidrag og innsamlete penger ble

V. atter engang aktivt støttet av den svenske

bankmannen og kunstsamleren Ernest Thiel.

Fontenen ble modellert i full målestokk 1907-14 og skulle etter den opprinnelige planen settes opp på Eidsvolds plass foran Stortinget. Med fontenen tok Vigeland det endelige steget

fra å være bohem til å bli akseptert som en

folkekjær og populær billedkunstner. Fontenens

genesis er lang og komplisert, og den er et typisk

eksempel på Vigelands evne til å kople motiver

et nybygg til sitt atelier på Hammersborg.

store som fingertuper under hele glastaket …»

Oslo Kommune besluttet 30. oktober 1907

figurene i leire, få dem støpt i gips og få

for arbeidet med de tunge skulpturene

og former sammen i uendelige kombinasjoner. å bevilge fondets penger og gi ytterligere

tilskudd til Vigelands fontene på Eidsvolls

Det ble bygget i 1908. Her kunne han forme lagret dem etter hvert i det gamle atelieret.

plass. Som Wikborg også skriver:

Vigeland brukte tid på å tenke nærmere over

Fontenen var bragt i havn.

notisbok fra 1912 finnes første daterte liste

De videre forhandlingene ble ikke ført direkte

mellom Vigeland og kommunen, men mellom

kommunen og Komiteen for Vigelands fontene, som den store innbyderkomiteen kom til å hete. Kontrakt ble inngått mellom denne

komiteen og Gustav Vigeland 26. februar 1908. Vigeland hadde ikke trengt å frykte overvåking. Tvert imot ble han ved komiteens arbeid fritatt

for en rekke praktiske oppgaver av administrativ art, og kunne konsentrere seg om selve arbeidet. Og de skiftende medlemmene av komiteen

var for de flestes vedkommende kunstnerens trofaste beundrere, som gjorde alt de kunne for å støtte ham. Wikborg, s. 256-257.

rekkefølgen på fontene-skulpturene, og i en over tregruppenes plassering, som er nesten

tekniske hjelpemidler, de måtte bruke håndkraft som om de levde i urtiden, klaget Vigeland. Wikborg, s. 326.

danne en fortløpende beretning om mennesker

reguleringen ville også føre til at atelieret

fremgår det at skulpturene ville komme til å

i forskjellige aldre og stadier, med livets syklus

som det sammenbindende og overordnete tema. Også relieffene rundt karmen kom til å følge samme «program»: Fra 1914 foreligger en

skjematisk tegning av fontenens grunnriss

Vigeland å flytte sitt atelier. Hammersborgmåtte rives. I samarbeid med sin komité

kom han til at han ville søke om å overdra alle sine verker til kommunen, mot at de ville bygge et atelier til ham.

med avmerkede seksjoner betegnet «ufødte,

2. januar 1919 skrev han:

flere almenmenneskelige fremstillinger,

til Kristiania kommune originalmodeller,

smaa, ældre, gamle, døde». … Foruten

innlemmet Vigeland også rene fantasimotiver med blant annet kombinasjoner av mennesker og dyr. Wikborg, s. 286.

. i 1909 ga han seg i kast med de ca. 3 meter

nemlig til Abelhaugen i Slottsparken.

fonteneskålen. … Han var misfornøyd med de to

kran, vogn eller skinner, ingen moderne

Det ble etter hvert helt nødvendig for

Det var Vigelands idé å flytte anlegget

høye kolossalfigurene, som skulle bære

i kolossalformat. Det fantes hverken

identisk med den endelige. Av denne listen

Ved utgangen av 1908 hadde Vigeland

utført 5 av de 20 tregruppene til fontenen, …

Det viste seg snart at atelieret var uegnet

til et sted hvor det ville få bedre plass, Det var da planen i 1914-15.

«Jeg erklærer herved at jeg er villig til at skjænke studier, og skisser til alle arbeider i marmor eller anden sten, bronce, træ o.s.v. som

befinder sig i og utenfor atelieret ved min død – mot at der blir reist en passende bygning hvor jeg kan utføre fontæneskulpturene

og hvor samtlige arbeider som en hel og

udelelig samling kan faa staa for fremtiden.

Ærbødigst Gustav Vigeland. Wikborg, s. 334.

første gigantene, og rev dem ned. Men ganske

I atelieret på Hammersborg utstilte

Kontrakten med kommunen ble underskrevet

erfaring og en grundig gjennomtenkt plan.

fonteneanlegget på Abelhaugen, og det var

gate og byggearbeidene kunne starte.

snart gikk han til verket igjen med nyvunnet Han lot reise jernstillaset til hele gruppen; … Allerede i oktober sto gigantene ferdig

Vigeland i april 1916 planer og modeller til

lange køer for å slippe inn. Wikborg, s. 316.

modellert, og den 22. begynte støpingen i gips.

Vigeland trivdes på Hammersborg, og

som det hadde tatt nærmere to år å fullføre,

stort nok så lenge han holdt på med

Sammenlignet med Abel-gruppens tre figurer, er forskjellen i medgått tid slående. Selv om

han hadde utviklet større sikkerhet og bedre

teknikk, er det nesten ufattelig at gruppen med de seks figurene kunne utføres i løpet av bare fem måneder. Og Vigeland hadde ikke hatt

annen assistanse enn en håndlanger til å banke leiren og legge den opp rundt jernskjelettet.

Bare som rent manuell arbeidsprestasjon var innsatsen imponerende. Wikborg, s. 274. Fonteneanlegget kom ikke til å bli satt

opp på Eidsvolds plass, slik planen var i

1907. I første omgang skulle Vigeland få

atelieret hadde, etter siste påbygg, vært skulpturene til bronsefontenen. Hans største problem var å måtte bestille gipsstøper fra København, noe som tvang ham til å hga det uberegnelige modellerings arbeidet

ferdig til en bestemt tid. Og når gipsstøperen rykket inn, måtte han selv ut av atelieret. Det tok en uke å støpe hver av de store

leirmodellene til granittgruppene i gips. I

november 1918 forteller Vigeland at han ikke har kunnet arbeide i atelieret de siste fem ukene på

i 1921. Da hadde man funnet tomten i Nobels

Byen skulle få alt billedhuggeren hadde

skapt, og kom til å skape i fremtiden, mot at kommunen bygget et atelier og bolig

for ham, som senere skulle fungere som

museum for Vigelands kunst. Museet åpnet sine dører i 1947. Samlingen inneholder

nesten hele Vigelands produksjon; 1 600

skulpturer, 12 000 tegninger, 5 000 fotografiske glassplater, 500 tresnitt, samt pasteller, treskjærerarbeider og kunsthåndverk.

Skulpturene i Vigelandsparken er også en

del av museets samlinger. Vigeland fikk inn i

avtalen at hans urne skulle plasseres i bygget.

grunn av støpearbeider og alt hva det medførte:

Bygningen ble tegnet av arkitekt Lorentz

fuktighet, saa vand-draaperne hang tæt i tæt

og er et av Norges fremste eksempler på

«de vaate gipsfigurer dampet av sig masser av

Harboe Ree, oppført i tidsrommet 1920-1930,

Midtgruppen til Fontenen under modellering i atelieret pĂĽ Hammersborg, 1909. Fotograf: ukjent. Tillatelse er gitt til reproduksjon av fotografi fra Vigeland-museets samling.

Gustav Vigeland utenfor atelieret pĂĽ Hammersborg, ant 1923. Fotograf: ukjent. Tillatelse er gitt til reproduksjon av fotografi fra Vigeland-museets samling.

nyklassisistisk arkitektur. Vigeland kunne ta atelieret i bruk i 1923, og flyttet inn i

leiligheten i bygningens 3. etasje i 1924.

og den svære, figurrike gruppen Slekten i

nord og Trekanten i sør. Wikipedia og Vm.

Leiligheten bevart med sitt opprinnelige

«Sinnataggen» er en av de 58 broskulpturene

sin død i 1943. Etter eget ønske ble tårnet i

«Sinnataggen» viser en sint gutt og regnes

interiør. Her bodde kunstneren fra 1924 til

hovedfløyens midtakse hans gravkammer med urnen plassert midt i rommet. Leiligheten kan besøkes etter avtale med Vigeland-museet. Gustav Vigeland hadde nå den idéen at

fonteneanlegget skulle flyttes foran det nye

atelieret i Nobels gate. Fontenekomiteen kom

til at det var for liten plass og foreslo for ham en alternativ plassering, nemlig Frognerområdet, det vil si vest for Frognerdammene, som etter at bygningene fra Jubilæumsutstillingen

i Vigelandsanlegget i Frognerparken i Oslo.

som Gustav Vigelands mest kjente skulptur. Denne større versjonen av «Sinnataggen» ble modellert av Vigeland sannsynligvis i

1928. Den er støpt i bronse og ble satt opp

strakte seg over en årrekke. Området øst for nordre og søndre Frognerdam var allerede

rundt århundreskiftet utlagt til en offentlig park. Området vest for dammene ble i 1924

overlatt Vigeland til oppførelse av Fontenen og Monolitten med de omkringstående

granittgruppene. Vigeland gikk så i gang med å modellere den veldige, nesten 17 m høye

Monolitten med sine 121 figurer som nå skulle krone skulpturparken. Etter at granittblokken (fra Iddefjorden) var brakt på plass i 1928,

Først rundt 1950 var de fleste skulpturer og Oslo kommune var den største bidragsyter til realiseringen av kunstnerens visjoner, men også en rekke privatpersoner og

bedrifter bidro med generøse tilskudd for

at Norges hovedstad skulle få en park som det ikke finnes maken til i hele verden. Vigeland modellerte egenhendig alle

skulpturene i Vigelandsparken i full størrelse i

leire. Hoggingen i granitt og støpingen i bronse

og en praktport mot Kirkeveien. Som siste

hovedledd i anlegget modellerte han da de 58 broskulpturer i bronse, 1926 til 1933, Livshjulet

smijernsarbeider og treskjærerarbeider.

2019 er det 150 år siden Gustav Vigeland

sin hjemmeside at det i den forbindelse vil

gjennomføres et stort, nasjonalt jubileum.

Vigelandjubileet 2019 skal feire mannen bak

Norges største turistattraksjon: Skulpturparken

på Frogner, som sannsynligvis er verdens største skulpturpark utført av én enkelt kunstner.

Samtidig skal jubileet løfte frem mangfoldet i Vigelands produksjon. Vigeland var blant

annet en anerkjent portrettkunstner, og det

var som skaperen av noen av landets flotteste

monumenter at han befestet sin stilling i norsk kunsthistorie.

En tilleggsopplysning: Barndomshjemmet

utforming og den parkmessige planlegging

et museum i 2001, og har frem til 2003 blitt

Vigeland sto dessuten for den arkitektoniske av det over 300 mål store parkområdet.

skulpturer til Vigelandsparken fortsatt i gang.

også å omfatte en ny, skulpturutsmykket bro

marmor, i tillegg til tegninger, pasteller, tresnitt,

overlot han til en rekke dyktige håndverkere.

hovedinngangen til parken, og i 1930-årene

Rundt 1930 ble Vigelandsanlegget utvidet til

inneholder skulpturer i gips, bronse, granitt og

ble født, og Vigeland-museet meddeler på

Da museet åpnet dørene for publikum 22.

de åtte figurportene rundt Monolitt-platået.

000 tegninger og 400 tresnitt. Samlingen

igjen. Skulpturen er 83 cm høy. Wikipedia.

foregikk huggingen i 1929–42. I 1926 tegnet

Vigeland de fem smijernsportene som danner

kunstnerskap med rundt 1 600 skulpturer, 12

I sommer fyller Vigeland-museet 70 år! I

også blitt stjålet, men har kommet til rette

arkitektoniske elementer kommet på plass.

i 1931. Anleggningen av Vigelandsparken

nær, inneholder samlingen hele Vigelands

er flere ganger utsatt for hærverk og er

anlegget til området omkring Tørtberg vest i 1924, og den endelige plan ble godkjent

av museets 13 utstillingssaler. På få arbeider

Wikipedia og Vm.

Vigelandsanlegget i 1940. «Sinnataggen»

Vigeland opplevde ikke selv å se parken ferdig.

for Frogner-dammene. Dette ble vedtatt

søyleganger og skulpturer er i dag omkranset

som en av broskulpturene på «Broen» i

i 1914 var blitt revet, hadde ligget brakk.

Vigeland fremla i 1922 sin plan om å flytte

arbeider stilt ut. Borggården med fontene,

til Gustav Vigeland i Mandal ble åpnet som renovert og satt tilbake i opprinnelig stand.

Museet ligger i Gustav Vigelands vei 20 i Mandal.

juli 1947, var arbeidet med å ferdigstille

Derfor ble kun ti saler åpnet for gjester i

første omgang. De første besøkende kunne blant annet oppleve gipsoriginaler til Abelmonumentet, Slekten, Monolitten, samt

flere portrettbyster og personmonumenter. I tillegg ble mange av Vigelands tidlige

41 WENTZEL, GUSTAV 1859-1927 VINTERNATT 1895 Olje på lerret 60x75

Signert og datert nede t.h.: Gustav. Wentzel 95 Påtegnet med tittel på baksiden, på blindrammen: «Vinternat». Sett ut over Christianiafjorden fra kunstnerens hjem i Asker. UTSTILT: Statens utstilling for kunst, Høstutstillingen 1895. NOK 40 000–60 000

42 WENTZEL, GUSTAV 1859-1927 FJELLGÅRD MED FOLKELIV, VINTER Olje på lerret 35x52

Signert nede t.h.: G. Wentzel NOK 60 000–80 000

43 MUNTHE, GERHARD 1849-1929 KVINNE OG HUND UTENFOR STAKITTGJERDE 1887 Olje på lerret 32x41

Signert og datert nede t.v.: Gerh. Munthe. 1887. NOK 30 000–40 000

44 MUNTHE, GERHARD 1849-1929 VINTER, ETTERMIDDAG Olje på lerret 28x44

Signert nede t.h.: G. Munthe. Påtegnet med tittel på baksiden, på blindrammen: «Vinter Eftermiddag -Gård.» NOK 20 000–30 000

45 SINDING, OTTO 1842-1909 EN SLÅSSKAMP, LOFOTEN Olje på lerret 49x37

Signert nede t.h.: Otto Sinding. NOK 20 000–30 000

46 HAALAND, LAURITZ 1855-1938 KVINNELIG SKILØPER I SKJØRT OG VANDRENDE MANN MED FLOSSHATT 1905 Olje på lerret 55x39

Signert og datert nede t.h.: Lauritz Haaland 05. NOK 15 000–20 000

47 BERG, HANS JOHAN FREDERIK 1813-1874 FRA SVOLVÆR 1871 Akvarell 24x41

Usignert Stedsbestemt og datert nede t.v.: Svolvæhr 10 Juli 1871. Påtegnet på baksiden av innrammingen: «Svolvær 10 Juli 1871 Hans Johan Fredrik Berg 1813-1874». NOK 8 000–10 000

48 BERG, GUNNAR 1863-1893 FISKEVÆR, LOFOTEN 1888 Olje på lerret, oppklebet på plate 30x58

Signert og datert nede t.h.: Gunnar Berg 10 Apr 88 Lerretet har en vertikal skjøt i høyre del av bildet. UTSTILT: Oslo Kunstforening 1934, kat.nr. ? NOK 30 000–40 000

49 BERG, GUNNAR 1863-1893 FISKEVÆR, LOFOTEN Blyant på skissepapir

10,5x16,8, Lysmål: 10x16,5 Usignert

Tegning av dampskip med seil, ant. fra fiskevær i Lofoten også på baksiden av arket. Er antagelig fra en skissebok som har tilhørt kunstneren Gunnar Berg (1863-1893). PROVENIENS: Maleren Bergs familie. NOK 1 500

50 BERG, GUNNAR 1863-1893 FISKEVÆR, LOFOTEN Blyant på skissepapir

11x17, Lysmål: 9,5x15,5 Usignert

Tegning fra fiskevær i Lofoten også på baksiden av arket. Er antagelig fra en skissebok som har tilhørt kunstneren Gunnar Berg (1863-1893). PROVENIENS: Maleren Gunnar Bergs familie. NOK 1 500

51 BERG, GUNNAR 1863-1893 FISKEVÆR, LOFOTEN Blyant på skissepapir, lysmål 9,5x15,5 Arket: 11x17 Usignert

Tegning fra fiskevær i Lofoten også på baksiden av arket. Er antagelig fra en skissebok som har tilhørt kunstneren Gunnar Berg (1863-1893). PROVENIENS: Maleren Gunnar Bergs familie. NOK 1 500

52 BERG, GUNNAR 1863-1893 FISKER FRA LOFOTEN, BRYSTBILDE Blyant på skissepapir

8,3x10,9, Lysmål: 8x10,5 Usignert

Tegning fra fiskevær i Lofoten og mannshode i profil med

åpen munn på baksiden av arket. Er antagelig fra en skissebok som har tilhørt kunstneren Gunnar Berg (1863-1893). PROVENIENS: Maleren Gunnar Bergs familie. NOK 1 500

53 BERG, GUNNAR 1863-1893 NORDLANDSJEKT UNDER SEIL Blyant og akvarell på skissepapir 8,3x11,3

Usignert Er antagelig fra en skissebok som har tilhørt kunstneren Gunnar Berg (1863-1893).

PROVENIENS: Maleren Gunnar Bergs familie. NOK 1 500

54 BERG, GUNNAR 1863-1893 FISKEVÆR I LOFOTEN MED FOLKELIV Blyant på skissepapir

17x23, Lysmål: 16,5x22,5 Signert nede t.h.: G B.

PROVENIENS: Maleren Gunnar Bergs familie. NOK 3 000

55 ENDER, AXEL 1853-1920 STÅENDE JENTE BÆRENDE PÅ TINER Olje på lerret 70x50

Signert nede t.v.: Axel Ender NOK 20 000–30 000

56 UCHERMANN, KARL 1855-1940 TIGGENDE SCHNAUZER Olje på lerret 71x53

Signert nede t.v.: Karl Uchermann NOK 30 000–40 000

57 KROHN, XAN 1882-1959 HAVNEPARTI Olje på lerret 80x67

Signert nede t. v.: Xan Krohn NOK 12 000–15 000

58 SINDING, SIGMUND 1875-1936 INTERIØR MED LESENDE PIKE Olje på plate 61x49

Signert nede t.h.: Sigmund Sinding NOK 10 000

59 DØRNBERGER, KARL 1864-1940 SØNDAGSANDAKT 1903 Olje på lerret 100x80

Signert, datert og stedsbestemt nede t.v.: C Dörnberger. 1903. Soon Påtegnet med tittel på baksiden, på blindrammen:

«Söndagsandakt». Antagelig fra kunstnerens hjem i Soon. NOK 15 000–20 000

60 BOUILLY, ANGÈLE 1861-1895 EN L ÆRD 1885 Olje på lerret 66x76

Signert og datert nede t.v.: Ange. Bouilly 1885 NOK 10 000–15 000 LITTERATUR: Anne Wichstrøm: «Angèle Birgitte Marie Bouilly», Nkl. Angèle Bouilly ble født i Bergen.

Bouilly malte portretter og genrebilder. I 1886 fikk hun den belgiske stats

medalje for sitt «Drukkenbolt med ølglass». I 1888 stilte hun ut et kvinneportrett på Salonen i Paris. Samme år måtte hun avbryte sin utdannelse i Paris pga. dårlig økonomi, og startet en malerskole i Bergen som hun drev til 1890. Fra 1890 til sin død oppholdt hun seg mest i Brüssel og Antwerpen.

61 NIELSEN, AMALDUS CLARIN 1838-1932 SOLNEDGANG, HVALER 1896 Olje på lerret, oppklebet på papp 17x30

Signert nede t.h.: Amaldus Nielsen Datert nede t.v.: 1896

Påtegnet på baksiden av pappen: «Hvalöerne».

Påtegnet på plakett på rammen og to steder på baksiden av rammen: «Solnedgang, Hvaler 1896». NOK 20 000–30 000

62 ULVING, EVEN 1863-1952 FRA LANGVIKEN, TJØME Olje på lerret 42x57

Signert nede t.v.: E Ulving Påtegnet med tittel på baksiden, på

blindrammen: «Fra Langviken, Tjömö». NOK 8 000–10 000

63 HOLMBOE, THOROLF 1866-1935 KYSTLANDSKAP MED LOSSKØYTE Olje på lerret 80x98

Signert nede t.v.: Th Holmboe NOK 30 000–40 000

64 DEBERITZ, PER 1880-1945 SKJÆRGÅRDSLANDSKAP 1944 Olje på plate 60x73

Signert og datert nede t.h.: P. Deberitz -44. NOK 12 000–15 000

65 KAVLI, ARNE 1878-1970 HAGEPARTI Olje på lerret 70x81

Signert nede t.v.: A. Kavli NOK 20 000–30 000

66 KAVLI, ARNE 1878-1970 OPPSTILLING MED BLOMSTER I MUGGE OG KIRSEBÆR PÅ STETTFAT Olje på lerret 44x51

Signert nede t.v.: A. Kavli UTSTILT: Kunstnernes Hus, Oslo Jan. 1941, kat.nr. ? NOK 40 000–60 000

67 DEBERITZ, PER 1880-1945 FRA SKÅTØY 1936 Olje på plate 37x45,5

Signert og datert nede t.v.: P. Deberitz 36. Påtegnet med tittel på baksiden av platen: «Fra Skaatöy». NOK 6 000–8 000

68 STORSTEIN, AAGE 1900-1983 STRANDMOTIV I KVELDSLYS, JUSTØY 1959 Olje på plate 46x73

Signert og datert nede t.v.: Storstein - 59 Signert, påtegnet med tittel og datert på baksiden av platen: «Strandmotiv. I kvelllys (sic) malt på Justøy. Sommeren 1959 kat.nr 161 b. Storstein». NOK 10 000–12 000

69 STORSTEIN, AAGE 1900-1983 UTSIKT MOT RANSHOLMEN, JUSTØY 1953 Olje på plate 38x45,5

Signert og datert nede t.h.: Storstein -53 Signert, datert og stedsbestemt på baksiden av platen: «Utsigt mot Ransholmen Justøy -53 Storstein». NOK 5 000–7 000

70 HEIBERG, JEAN 1884-1976 FRA SKÅTØY 1944 Olje på plate 50x61

Signert og datert nede t.h.: J. Heiberg 1944 Påtegnet med tittel på lapp på baksiden av platen. NOK 6 000–8 000

71 REVOLD, AXEL 1887-1962 ÅKERLANDSKAP MED HUS 1919 Olje på lerret 52x63

Signert nede t.h.: Revold Signert og datert med blyant nede t.h.: AR 19

Signert og påtegnet noe utydelig nede t.v.: AJ (?)

R (Kunstnerens fulle navn var Axel Julius Revold). NOK 8 000–10 000

72 HAALKE, HJALMAR 1894-1964 VÅRREGN, DRAMMENSVEIEN Olje på lerret 54x65

Signert nede t.h.: Hj. Haalke Datert på baksiden, på blindrammen: 1935.

Drammensveien, nå Henrik Ibsens gate. Utsyn fra kunstnerens atelier. UTSTILT: Kunstnernes Hus «Høstutstillingen», Oslo 1935, kat.nr. 52.

Kunstnernes Hus, Oslo februar 1938, separatutstilling, kat.nr. 10 med tittel: «Vårregn, Drammensveien», oppført med årstall: «1935». NOK 6 000–8 000

73 HOLBØ, HALVDAN 1907-1995 FJELLGÅRD 1944 Olje på lerret 38x46

Signert og datert nede t.h.: Halvdan Holbö 1944. NOK 6 000–8 000

74 SANDBERG, EINAR 1876-1947 FARS GAMLE KLAFFEBORD Olje på lerret 55x70

Signert nede t.h.: Einar Sandberg. Påtegnet med tittel på baksiden, på blindrammen. NOK 4 000–6 000

75 SANDBERG, EINAR 1876-1947 BLOMSTER I POTTE Olje på lerret 52x47

Signert nede t.h.: Einar Sandberg. NOK 6 000–8 000

76 JORDE, LARS 1865-1939 FRA MITT VINDU, SKOGSTAD, VALDRES 1930 Olje på plate 49x42

Signert og datert nede t.h.: Lars Jorde. 30 Signert, datert og påtegnet av kunstneren på baksiden av platen: «Fra mit vindue paa Skogstad i övre Valdres Lars Jorde 22/7-30». NOK 10 000–15 000

77 JORDE, LARS 1865-1939 LANDSKAP 1926 Olje på plate 41x46

Signert og datert nede t.h.: Lars Jorde 26 NOK 6 000–8 000

78 HOLBØ, KRISTEN 1869-1953 ROGNETRE 1926 Olje på lerret 50x40

Signert og datert nede t.v.: K Holbö 26 Signert og påtegnet med tittel av kunstneren på baksiden, på blindrammen: «»Rognetræ» K Holbö Lilleh.» NOK 6 000–8 000

79 HOLMBOE, THOROLF 1866-1935 FRA BRAKERØYA INDUSTRIOMRÅDE I DRAMMEN 1904 Olje på lerret 60x85

Signert og datert nede t.v.: Th Holmboe 1904 Drammens Elektriske Burau lå her fra 1899. En videreføring var

National Industri som ble grunnlagt i 1917 og som nå er en del av ABB. Brakerøya er et strøk i Drammen og utgjør den sørøstlige delen av

bydelen Bragernes. Det har vært betydelig industriaktivitet i bydelen. NOK 20 000–30 000

80 DIRIKS, EDVARD 1855-1930 VINTER VED FJORDEN Olje på lerret 100x180

Signert nede t.h.: Diriks. NOK 20 000–30 000

81 LUNDEBY, ALF 1870-1961 KYSTLANDSKAP 1921 Olje på lerret, oppklebet på plate 27x35

Signert og datert nede t.h.: Alf Lundeby 1921 NOK 6 000–8 000

82 HERAMB, THORE 1916-2014 LANDSKAP 1980 Akvarell, lysmål 24x37,5

Signert og datert nede t.h.: Th. Heramb 80 NOK 8 000–10 000

83 WEIDEMANN, JAKOB 1923-2001 SYDLANDSK LANDSKAP MED HUS Olje på plate 27x35

Signert nede t.h.: Weidemann Dedikasjon nede t.v.: Til Kari - Kersti og Arthur NOK 7 000–9 000

84 KNOFF, ANNE-LISE 1937-2005 JORDKLODE, KIRKE, KORS 1987 Olje og bladgull på lerret 100x80

Signert og datert nede t.v.: Anne Knoff 87 NOK 12 000–15 000

85 SOHLBERG, HARALD 1869-1935 MIDNATT Radering trykket i svart på middels tynt gulhvitt papir 61x78, Lysmål: 51x67,5

Signert og datert i trykket nede t.h.: Sohlberg 1914. Signert nede t.h.: Sohlberg.

Påtegnet nede t.v.: Kunstnertrykk. Påtegnet nede på midten: «Midnatt». NOK 20 000–25 000

86 SAVIO, JOHN 1902-1938 EREMITTEN Tresnitt trykket i svart på tynt japanpapir 27x26,5, Lysmål: 25x24

Signert nede t.h.: John Savio Nummerert nede t.v.: 48/100. Påtegnet nede t.v.: Eremitten. Berntsen/Parmann 23 med tittel: «Erimiten». NOK 8 000–10 000

87 VIGELAND, GUSTAV 1869-1943 RIDENDE KVINNE OG TO MENN Tresnitt, lysmål 32x49,5

Signert nede t.h.: Gustav Vigeland Stemplet under trykket nede t.h.: Eneret G. V. Oslo Kommune. NOK 3 000–5 000

88 VIGELAND, GUSTAV 1869-1943 MANN OG KVINNE, VARIANT AV MANN OG KVINNE UNDER ET TRE Tresnitt, lysmål 49,5x32

Signert nede t.h.: Gustav Vigeland Stemplet under trykket nede t.h.: Eneret G. V. Oslo Kommune. NOK 3 000–5 000

89 VIGELAND, GUSTAV 1869-1943 KVINNE MELLOM TO MENN Tresnitt, lysmål

49,5x32 Arket: 50x32,5

Signert nede t.h.: Gustav Vigeland Stemplet under trykket nede t.h.: Eneret G. V. Oslo Kommune.

(Gustav Vigeland hadde fra 1921 en avtale med Oslo Kommune og begynte å stemple trykkene, men han solgte dem etterpå, det var m.a.o. Vigeland som kunne gjøre med trykkene som han ville). NOK 3 000–5 000

90 VIGELAND, GUSTAV 1869-1943 GUTT SOM FORSVARER SAUEFLOKK Tresnitt, lysmål 32x49,5

Signert nede t.h.: Gustav Vigeland Stemplet under trykket nede t.h.: Eneret G. V. Oslo Kommune. NOK 3 000–5 000

91 WIDERBERG, FRANS 1934-2017 LIGGENDE Olje på lerret 50x54

Signert nede t.h.: Frans W Påtegnet med tittel på baksiden, på blindrammen. NOK 15 000–20 000

92 WIDERBERG, FRANS 1934-2017 VANNET, ØY, SKYER 1977 Akvarell på papir, lysmål 17x25

Signert og datert nede t.h.: F W 16 7 77 Signert og påtegnet med tittel av kunstneren på baksiden av innrammingen: «Vannet. Øy. Skyer. F W». NOK 6 000–8 000

93 WIDERBERG, FRANS 1934-2017 VANN, VIND 1977 Akvarell på papir, lysmål 25x17

Signert med blyant oppe t.v.: Frans W Signert noe utydelig nede t.h.: F W Datert nede t.v.: 26 6 77

Signert og påtegnet med tittel av kunstneren på baksiden av innrammingen: «Vand, vind F W». NOK 8 000–10 000

94 GUNDERSEN, GUNNAR S. 1921-1983 FUGL – LA DE SMÅ BARN KOMME TIL MEG Serigrafi, lysmål 63,5x48

Signert nede t.h.: Gunnar S. Nummerert og påtegnet nede t.v.: Silketrykk 14/33. NOK 3 000

95 KART OVER NORDMARKEN OG SØRKEDALEN 1890

Fargelitografi montert på lerret i segmenter for folding. Litografert av L. Leisner hos «Den priv. Opmaalings lith. Anstalt Kristiania». Kristiania mars 1890. Originalt som utgitt

63x49

Utarbeidet og tegnet av Ing. E. Bjerknes «Bjerknes-kartet». Det første skikart over Marka. NOK 30 000–40 000 Verdens første skikart av Ingeniör Ernst Bjerknes

Kart over Nordmarken og Sørkedalen for skilöpere og turister i maalestok 1:30.000 Ekvidistanse 20 M. Udarbeidet og tegnet af Ingeniör E. Bjerknes Luke i bakpappen slik at kartets foromslag kan sees; motiv Grøttum gård i Sørkedalen.

Et viktig kart i Oslos topografiske historie. Det har i ettertid blitt

stående som det første kartet i verden beregnet for bruk for skigåing. Yttergrensene for kartet er Lysegårdene i Sørkedalen i vest, Kikut i nord, Maridalsvannet i øst og Majorstuen i syd. Kartet er dekorert med bilder fra «Grøttum», «Fyllingen», «Fröensvolden» og «Fra

Skjærsjøen». Bjerknes’ egne erfaringer fra Nordmarka var bakgrunnen for kartet; «Uten merkede løiper og med liten kunnskap om hvad som ventet bak neste åsrygg, blev turene de reneste oppdagelsesferder. Det hendte derfor ofte at mindre kjendte skiløpere tok feil og kom

frem på ganske andre steder end forutsatt. Dette satte mig på den tanke at det kunde være bruk for et skikart over Nordmarka.»

Bjerknes’ pionerarbeid var nok langt viktigere enn hans selv kunne ane. De fleste eksemplarene av originalutgaven ble utslitt, kartet er derfor meget sjeldent.

96 VINGLASS SLANGER MED BUTT KLOKKE CHRYSTAL Grålig glass H: 16 cm.

Antagelig Nøstetangen. Luftspiraler/luftslanger i stetten. Lite kantnag i munningsrand. Nøstetangen glassverk i full drift 1746-1777. NOK 8 000–10 000

97 VINGLASS VINGLASS, CA. 1790 Grålig glass H: 16 cm.

Antagelig Hurdal. 2 stk. Benhvite spiraler i stetten. 1 stk. med noe slipt fot. Hurdal glassverk 1779-1808. NOK 12 000–15 000

98 VINGLASS VINGLASS, CA. 1790 Grålig glass med gravyr H: 17 cm.

Antagelig Hurdal 1779-1808. Benhvite spiraler i stetten. Gravyr med eierinitial: «CAM», innenfor kartusj. NOK 7 000–9 000

99 VINGLASS CHRYSTAL DESERT MED BUTT KLOKKE Grålig glass H: 16 cm.

Nøstetangen. Luftspiraler/luftslanger i stett med to vulster. Noe blakk nederst, innvendig i klokken. Nøstetangen glassverk i full drift 1746-1777. NOK 11 000–13 000

100 VINGLASS CHRYSTAL DESERT MED BUTT KLOKKE Manganfarget glass H: 15,9 cm.

Nøstetangen. Luftspiraler/luftslanger i stett med to vulster. Antagelig noe slipt fot. Nøstetangen glassverk i full drift 1746-1777. NOK 11 000–13 000

101 SMØRKOPP MED LOKK SMØRKOPP MED LOKK, CA. 1825-1840 Lyseblått glass med hvit kant på koppens munningsrand og på lokknapp H: 13,5 cm. Diam. kopp: 10,5 cm. Gjøvik glassverk, 1807-1843. NOK 25 000–30 000

102 SKÅL SKÅL, CA. 1825-1840 Benhvitt/lyseblått glass med brun kant ved munningsrand H: 4 cm. Diam.: 14,5 cm.

Gjøvik glassverk, 1807-1843. 2 små kantnag. NOK 12 000–15 000

103 KARAFFEL KARAFFEL, CA. 1800-1840 Grålig glass med zirater og knopper H: 19,5 cm.

Hurdal glassverk, 1779-1809/Gjøvik glassverk, 1807-1843. Sveifinger på korpus. 2 svungne glasslenker på halsen. NOK 6 000–8 000

104 KLUNKEFLASKE KLUNKEFLASKE, CA. 1815-1840 Grålig glass med zirater og knopper H: 22,5 cm.

Gjøvik glassverk, 1807-1843. NOK 7 000–9 000

105 KARAFFEL KARAFFEL, CA. 1820-1840 Grønlig glass H: 21 cm.

Biri, Gjøvik eller Hadeland glassverk, ca. 1820-1840. Karaffel

med brutte hjørner, åttekantet. 1 svungen glasslenke på halsen. Nummerering under: «M 829». Noe blakk innvendig. NOK 4 000–5 000

106 KARAFFEL KARAFFEL, CA. 1820-1840 Grålig glass med zirater og knopper H: 22,5 cm.

Gjøvik glassverk, 1807-1843. 2 svungne glasslenker på halsen. Blakk innvendig som 2 vertikale striper, ubetydelig. NOK 6 000–8 000

107 MOTZFELDT, BENNY 1909-1995 VASE Klart og hvitt glass med innslag av metalltråder H: 16 cm.

Stemplet under: Plus BM Norway NOK 1 000–2 000

LITTERATUR: Lauritz Opstad: «Benny Anette Motzfeldt», Nkl. Høsten 1970 fikk M. sjansen til et enda nærere forhold til selve glassets tilblivelsesprosess ved å overta den kunstneriske ledelse av glasshytten

til organisasjonen Plus i Fredrikstad, der hun siden ... arbeidet sammen med to-tre glassblåsere. Uten selv å blåse glass fikk hun her etablert

et verksted for studioglass, og mange av de tekniske finesser som hun hadde utviklet på Randsfjord Glassverk, kunne hun nå bygge videre på og utnytte maksimalt. Med stor fantasi varierte hun formene,

overflatebehandlingen, fargene og fremfor alt den dekorative utnyttelse av elementer som ble smeltet inn i glasset, glassfiber, metalltråd o.l.

Hennes bakgrunn som grafiker kommer klart til uttrykk. I Plus-glasshytten er arbeidet stort sett organisert slik at M. utfører unika-arbeider den ene uke, mens glassblåserne den neste uke produserer hennes seriemodeller. De første signerer hun BM og årstall, de andre får et etset Plus-stempel.

108 MOTZFELDT, BENNY 1909-1995 VASE 1971 Klart og blågrønt glass H: 9 cm.

Signert og datert under: BM 71 NOK 2 000–3 000

109 MOTZFELDT, BENNY 1909-1995 VASE 1969 Blågrått glass med luftbobler H: 24,5 cm.

Signert og datert under: BM 69 NOK 3 000–5 000

110 MOTZFELDT, BENNY 1909-1995 VASE 1982 Klart glass med en stripe av flerfarget glass i hvitt, blått, gult og brungrønt H: 21 cm.

Signert og datert under: BM 82 NOK 6 000–8 000

111 JOHANSSON, WILLY 1921VASE Klart glass med luftbobler H: 22 cm.

Signert og påtegnet under: Hadeland. W. J.

NOK 2 000–3 000

AL FABET ISK R EGISTER OV E R KU NS TNE R E 25 ÅR JUBILEUMSAUKSJONEN GREV WEDELS MODERNE OG KLASSISKE AUKSJON MANDAG 4. DESEMBER 2017 KL 18.00 34 Askevold, Anders Fjordabåten kommer, Sørfjorden Hardanger 1885............................... 37

57 Krohn, Xan Havneparti................................................................................................................... 68

4 Balke, Peder Båter i høy sjø.............................................................................................................. 8

81 Lundeby, Alf Kystlandskap 1921..................................................................................................... 76

2 Balke, Peder Nordlys........................................................................................................................... 6

15 Bagge, Magnus Thulstrup Fjordlandskap, Vestlandet 1866............................................... 19

5 Balke, Peder Båter i måneskinn......................................................................................................9

3 Balke, Peder Skipbrudd, Nordkapp..................................................................................................7

13 Bennetter, Johan Jacob Seilskuter til havs 1864.......................................................................18

52 Berg, Gunnar Fisker fra Lofoten, brystbilde...............................................................................67 54 Berg, Gunnar Fiskevær i Lofoten med folkeliv..........................................................................67 49 Berg, Gunnar Fiskevær, Lofoten................................................................................................... 66 50 Berg, Gunnar Fiskevær, Lofoten................................................................................................... 66 51 Berg, Gunnar Fiskevær, Lofoten................................................................................................... 66

48 Berg, Gunnar Fiskevær, Lofoten 1888..........................................................................................65

53 Berg, Gunnar Nordlandsjekt under seil.......................................................................................67 47 Berg, Hans Johan Frederik Fra Svolvær 1871........................................................................... 64

9 Bergslien, Knud Sognebud 1859....................................................................................................14

35 Bergslien, Nils Hornsmeden 1896................................................................................................38

12 Boll, Reinholdt Seilskuter til havs..................................................................................................18 60 Bouilly, Angèle En lærd 1885......................................................................................................... 69 26 Claus, Emile Kanal ved Astene, Belgia 1892...............................................................................29 33 Dahl, Hans En solskinnsdag i Norge ved Balestrand i Sogn...................................................36

1 Dahl, Johan Christian St. Hans bål.................................................................................................. 4

67 Deberitz, Per Fra Skåtøy 1936........................................................................................................ 72

64 Deberitz, Per Skjærgårdslandskap 1944.......................................................................................71 22 Dinet, Etienne Alphonse Gårdsrom med kone som feier.....................................................28

38 Larsson, Carl Karin skreller epler 1904.........................................................................................44 24 Løkke, Marie Strandparti med sittende kvinne........................................................................28

107 Motzfeldt, Benny Vase ................................................................................................................. 86 109 Motzfeldt, Benny Vase 1969.........................................................................................................87

108 Motzfeldt, Benny Vase 1971.......................................................................................................... 86 110 Motzfeldt, Benny Vase 1982..........................................................................................................87

43 Munthe, Gerhard Kvinne og hund utenfor stakittgjerde 1887........................................... 60

44 Munthe, Gerhard Vinter, ettermiddag....................................................................................... 61

14 Müller, Morten Fra Vossevangen 1862....................................................................................... 19 29 Nielsen, Amaldus Clarin Bømlo, Innseilingen til Hardanger...............................................31 28 Nielsen, Amaldus Clarin Mot natten 1929...............................................................................30 61 Nielsen, Amaldus Clarin Solnedgang, Hvaler 1896................................................................70 11 Nielsen, Amaldus Clarin Ved Cadiz 1925....................................................................................18 23 Reusch, Helga Ring Fra Frankrike................................................................................................28 71 Revold, Axel Åkerlandskap med hus 1919................................................................................... 73

75 Sandberg, Einar Blomster i potte................................................................................................. 74 74 Sandberg, Einar Fars gamle klaffebord...................................................................................... 74 86 Savio, John Eremitten......................................................................................................................78

25 Scheel, Signe Portrett av Sigrid Undset......................................................................................29 45 Sinding, Otto En slåsskamp, Lofoten...........................................................................................62 58 Sinding, Sigmund Interiør med lesende pike........................................................................... 69

102 Skål, ca. 1825-1840.............................................................................................................................84 101 Smørkopp med lokk, ca. 1825–1840...........................................................................................83

80 Diriks, Edvard Vinter ved fjorden.................................................................................................. 76

85 Sohlberg, Harald Midnatt..............................................................................................................78

7 Eckersberg, Johan Fredrik Fjellandskap med vann 1869....................................................... 11

69 Storstein, Aage Utsikt mot Ransholmen, Justøy 1953............................................................ 72

6 Gude, Hans Fredrik Fjordlandskap med folkeliv...................................................................... 10

59 Dørnberger, Karl Søndagsandakt 1903..................................................................................... 69 55 Ender, Axel Stående jente bærende på tiner............................................................................ 68

8 Gude, Hans Fredrik Tidlig vår. Tysk vårlandskap med pløyende okse 1860......................12

94 Gundersen, Gunnar S. Fugl - La de små barn komme til meg.............................................81 70 Heiberg, Jean Fra Skåtøy 1944....................................................................................................... 73

82 Heramb, Thore Landskap 1980..................................................................................................... 77

68 Storstein, Aage Strandmotiv i kveldslys, Justøy 1959............................................................. 72

10 Sundt-Hansen, Carl En forherdet 1896...................................................................................... 16

39 Sømme, Jacob Kveldsstemning 1900..........................................................................................46 19 Thaulow, Frits Broen i Amiens......................................................................................................24 20 Thaulow, Frits Elvelandskap med pram og gående kvinne langs bredden 1876.............26 18 Thaulow, Frits Fra Akerselven, vinter..........................................................................................22 21 Thaulow, Frits Fra Åsåren i Ottadalen........................................................................................ 27

37 Heyerdahl, Hans Adam og Eva Utdrivelsen fra Paradis........................................................42

17 Thaulow, Frits Ingeborg i sofaen, Sandø 1882..........................................................................20

73 Holbø, Halvdan Fjellgård 1944...................................................................................................... 74

95 Kart over Nordmarken og Sørkedalen 1890...........................................................................81

36 Heyerdahl, Hans Fra Åsgårdstrand............................................................................................ 40 78 Holbø, Kristen Rognetre 1926........................................................................................................ 75

79 Holmboe, Thorolf Fra Brakerøya industriområde i Drammen 1904................................. 76 63 Holmboe, Thorolf Kystlandskap med losskøyte......................................................................70 46 Haaland, Lauritz Kvinnelig skiløper i skjørt og vandrende mann med flosshatt 1905....63

32 Haaland, Lauritz Mortefiske 1884................................................................................................34 31 Haaland, Lauritz Seilskute i opprørt sjø mellom klipper 1893..............................................33 30 Haaland, Lauritz Seilskute ved en varde 1927...........................................................................32

56 Uchermann, Karl Tiggende Schnauzer...................................................................................... 68

62 Ulving, Even Fra Langviken, Tjøme..............................................................................................70 27 Valstad, Otto Aften ved Arno 1913................................................................................................29 90 Vigeland, Gustav Gutt som forsvarer saueflokk......................................................................79 89 Vigeland, Gustav Kvinne mellom to menn...............................................................................79

88 Vigeland, Gustav Mann og kvinne, variant av Mann og kvinne under et tre.................79 87 Vigeland, Gustav Ridende kvinne og to menn.........................................................................78 40 Vigeland, Gustav Sinnataggen.....................................................................................................48

72 Haalke, Hjalmar Vårregn, Drammensveien ............................................................................. 73

99 Vinglass, Chrystal Desert med butt Klokke...........................................................................83

76 Jorde, Lars Fra mitt vindu, Skogstad, Valdres 1930.................................................................. 75

96 Vinglass, Slanger med butt Klokke Chrystal........................................................................82

111 Johansson, Willy Vase.....................................................................................................................87 77 Jorde, Lars Landskap 1926............................................................................................................... 75

16 Jæger, Tycho Christoffer Fra Førde 1852................................................................................... 19 103 Karaffel, ca. 1800-1840...................................................................................................................84 105 Karaffel, ca. 1820-1840....................................................................................................................85 106 Karaffel, ca. 1820-1840....................................................................................................................85

65 Kavli, Arne Hageparti........................................................................................................................71 66 Kavli, Arne Oppstilling med blomster i mugge og kirsebær på stettfat.............................71 104 Klunkeflaske, ca. 1815–1840...........................................................................................................85 84 Knoff, Anne-Lise Jordklode, kirke, kors 1987.............................................................................. 77

100 Vinglass, Chrystal Desert med butt Klokke...........................................................................83 97 Vinglass, ca. 1790...............................................................................................................................82 98 Vinglass, ca. 1790...............................................................................................................................82 83 Weidemann, Jakob Sydlandsk landskap med hus.................................................................. 77

42 Wentzel, Gustav Fjellgård med folkeliv, vinter........................................................................58 41 Wentzel, Gustav Vinternatt 1895................................................................................................56 91 Widerberg, Frans Liggende........................................................................................................... 80 93 Widerberg, Frans Vann, vind 1977.............................................................................................. 80 92 Widerberg, Frans Vannet, øy, skyer 1977.................................................................................. 80

F O RHÅNDSBUD Forhåndsbud kan sendes via vår nettside www.gwpa.no eller på epost post@gwpa.no

Forhåndsbud behandles konfidensielt og må være Grev Wedels Plass Auksjoner ihende senest dagen før auksjonen. Forhåndsbud må inneholde katalognummer, tittel, bud eksklusiv 22,5% omkostninger.

I tillegg må vi ha navn, adresse, telefonnummer

og evt. epost-adresse for å kunne bekrefte budet. Se kjøpsvilkår s. 3.

KATALOG PÅ NETT www.gwpa.no

JULELUKNING Grev Wedels Plass Auksjoner

holder stengt fra og med fredag 22. desember og åpner igjen tirsdag 2. januar 2018.

Innlevering kan avtales på tlf. 920 42 306.

Gustav Vigeland: Sinnataggen. Kat. nr. 40

25 Ã¥r Jubileumsauksjonen Grev Wedels Moderne og Klassiske Auksjon mandag 4. desember 2017 kl 18.00

GREV WEDELS PLASS AUKSJONER GREV WEDELS PLASS 2, N-0151 OSLO, NORWAY | +47 22862186 | POST@GWPA.NO | WWW.GWPA.NO