Fokus 1900

Fokus 1900

Auksjon mandag 23. november 2015 kl 18.00

Fokus 1900

Auksjon mandag 23. november 2015 kl 18.00

KJØPSVILKÅR KATALOGER

Grev Wedels Plass Auksjoner (GWPA) utarbeider kataloger med fotografi og beskrivelse av alle objekter som skal auksjoneres. Det legges stor vekt på at opplysningene skal være eksakte og mest mulig dekkende.

VERDIVURDERINGER

Katalogens verdivurderinger er basert på en markedsvurdering og skal tjene som veiledning for kjøperen.

Våre auksjonspriser er tilgjenglige gjennom ledende internasjonale kunstprisdatabaser.

MINSTEPRISER

De fleste katalognumre har minstepriser. Minsteprisen vil normalt ligge under laveste verdivurdering som er trykket i katalogen.

KUNDETJENESTEN (KT)

KT ivaretar de skriftlige forhåndsbud som måtte foreligge. Foreligger det flere forhåndsbud over selgers minstepris på ett og samme objekt, vil KT by på vegne av budgiver med høyeste bud.

KT stanser da sin budgivning like over NEST høyeste forhåndsbud, for derved å søke å få kjøpt objektet til lavest mulig pris. Hvis det foreligger kun ett skriftlig forhåndsbud, vil KT by lavest mulig på vegne av den aktuelle budgiver, dog over selgers minstepris.

GARANTI

GWPA innestår for katalogens utforming og riktighet. Da det er anledning til å besiktige objektene før auksjonen, tar kjøperen selv ansvaret for å undersøke objektets/objektenes tilstand. Eventuelle reklamasjoner må fremmes innen 30 dager etter auksjonen.

KUNSTVERK RAMMET INN MED GLASS

Oppgitte mål refererer seg til arkets størrelse ikke motivets. Lysmål vil si mål innenfor passepartout. Beskrivelse av tilstand gis på kunstverk med vurdering over Kr. 12.000 på forespørsel, og inneholder opplysninger som GWPA anser for å være av betydning.

Kunstverk med vurdering under Kr. 12.000 vil ikke bli tatt ut av rammen av GWPA. OMKOSTNINGER

På tilslagssummen kommer 18% i omkostninger + mva, i alt 22,5%, som inkluderer salær og Kunstavgiften.

VALUTA

Objektene blir klubbet og gjøres opp i NOK. Valutakurs pr. betalingsdato, ikke salgsdato.

BETALING OG HENTING

Kjøpere har 8 dagers frist for betaling av objektene. Henting av gjenstandene må skje senest 8 dager etter mottatt faktura. Betaling må fremkomme på vår klientkonto før objektene kan hentes.

HVORDAN FOREGÅR BUDGIVNING? I. REGISTRERING Kjøpere må registrere seg før de avgir bud. Registrering kan skje under visning, umiddelbart før eller under auksjonen.

Dersom man ikke tidligere har handlet hos GWPA, må registrering skje senest tre virkedager før auksjonen, og bankreferanse må oppgis.

II. BUDGIVNING Ved registrering får man utlevert en nummerert spade som holdes opp under budgivning. Budene høynes med intervaller fastsatt av GWPA, som står beskrevet på gwpa.no. Ved tilslag holdes den nummererte spaden oppe til auksjonarius har bekreftet at angjeldende nummer har fått tilslaget.

Ved like bud avgjør auksjonarius hvilken budgiver som har fått tilslaget. Auksjonarius avgjør også om budgivningen skal gjenopptas dersom det er usikkerhet om siste bud. Budet er bindende for den som avgir det, når vedkommende har fått tilslag for budet.

III. FORHÅNDSBUD En kjøper kan avgi ett eller flere forhåndsbud skriftlig. GWPAs kundetjeneste ivaretar da budgivningen på vegne av kjøperen, og byr på vanlig måte som fra salen. KT tilstreber å få kjøpt gjenstanden til lavest mulig pris, og hvis nødvendig til det beløp som er angitt i forhåndsbudet. Auksjonarius vil, når gjenstanden blir frembudt, gjøre oppmerksom på om det foreligger forhåndsbud. Dersom det foreligger flere forhåndsbud på samme objekt, vil budgivningen starte over det nest høyeste av disse budene. Forhåndsbud behandles konfidensielt og må være GWPA ihende senest dagen før auksjonen. Ved to like bud på samme objekt prefereres det bud som ble innlevert først.

IV. TELEFONBUD GWPAs Kundetjeneste kan også bistå kjøpere som ønsker å by pr. telefon.

Ved telefonbud ringer KT opp budgiver og etablerer kontakt i god tid før det aktuelle katalognummer ropes ut. Budgivning pr. telefon må være meddelt GWPA skriftlig senest dagen før auksjonen.

V. BUD UNDER MINSTEPRIS Dersom minstepris ikke oppnås under auksjonen kan auksjonarius ta imot et lavere bud med forbehold om selgers godkjennelse. Dog forbeholder GWPA seg retten til å selge objektet til første budgiver som byr minstepris etter auksjonen. Således er bud med forbehold om selgers godkjennelse bindende, men gir ingen rettigheter for budgiver.

KONTAKT Grev Wedels Plass Auksjoner,

Gamle Logen, Grev Wedels Plass 2, N-0151 Oslo

Telefon: 22 86 21 86 – post@gwpa.no – www.gwpa.no

Vurdering/innlevering/taksering: Hans Richard Elgheim

hansrichard.elgheim@gwpa.no

Intendant for kunsthistorie/

fakturering/avregning/regnskap: Nini Eitzen

nini.eitzen@gwpa.no

Innlevering/kundekontakt/ katalogabonnement: Helena Bye

helena.bye@gwpa.no

Fokus 1900

Auksjon mandag 23. november 2015 kl 18.00

REGISTRERING FOR BUDGIVNING Kjøpere må registrere seg før de avgir bud.

Dette kan skje under visningen eller umiddelbart før auksjonen.

Nye kunder må registrere seg senest tre dager før auksjonen.

KATALOG PÅ NETT www.gwpa.no

AUKSJON Mandag 23. november 2015 kl 18.00

Grev Wedels Plass Auksjoner, Gamle Logen, våre lokaler, Grev Wedels Plass 2, Oslo.

VISNING F.o.m. lørdag 14. november t.o.m. mandag 23. november.

Hverdager kl. 10.00-18.00. Lørdag og søndag kl. 12.00-16.00 For øvrig etter avtale.

Visningen varer til og med auksjonsdagen kl 17.00.

Ønsker man å se kunstverk på papir ute av rammen, må det avtales senest dagen før.

Objektene vises på skjerm under auksjonen.

JULELUKNING Grev Wedels Plass Auksjoner

holder stengt fra og med onsdag 23. desember og åpner igjen mandag 4. januar 2016.

Innlevering kan avtales på tlf. 920 42 306.

Med overskriften Fokus 1900 retter vi oppmerksomheten mot hele det 20. århundret. Vi ønsker å vise det århundrets mangfoldighet i

kunsten fra begrepet modernisme ble introdusert ved overgangen 1800/1900-tallet. Det er et århundre med en mengde «ismer», der

stadig nye epoker vokser frem som skiller seg distinkt fra de foregående og der mange enkeltkunstnere over tid gjennomgår store forandringer i sitt uttrykk.

Tidlige modernister har hatt en sterk posisjon også markedsmessig.

Men det kan finnes både enkeltkunstnere og epoker gjennom

1900-tallet som ikke har fått den posisjon og oppmerksomhet som de fortjener. Fokus 1900 kan være med på å peke på dette.

Når vi for første gang introduserer begrepet Fokus 1900 er det

beleilig at vi kan presentere en hel samling av en av 1900-tallets mest populære kunstnere, Jakob Weidemann. Det er sannsynligvis den største samlingen som har vært frembudt på auksjon.

Med hele 45 Weidemann-arbeider fordelt på Fokus 1900 23. november og Juleauksjon 30. november har vi mulighet til å vise utviklingen i et

viktig kunstnerskap gjennom 50 år, fra skisser og studier på 1940-tallet, via hans sterkt fransk-inspirerte 1950-tallskunst, hans epokegjørende skogbunn-bilder fra 1960-tallet og kunstnerens kjente og populære

abstraksjoner, ofte kalt «Inntrykk fra naturen» fra 1970 og frem til han gikk bort i 2001. Det er en helt enestående Weidemann-samling, og

vi har ingenting imot at den i sterk grad preger «Fokus 1900» denne gang, tvert imot.

Allilkevel tillater vi oss å nevne to andre sjeldenheter på dette årets

Fokus 1900, kat.nr. 43, en skulptur av Barbara Hepworth, en av verdens høyest betalte kunstnere, og kat.nr. 35, Pablo Picassos interessante utkast til utsmykning av Regjeringskvartalet.

Sett av litt tid til å se nærmere på det 20. århundrets kunst. Den er historisk og den er moderne.

Velkommen til «Fokus 1900».

Hans Richard Elgheim

Grev Wedels Plass Auksjoner

Fokus 1900 – 2015-2. Intendant for kunsthistorie: Nini Eitzen.

Fotografering: Kjell S. Stenmarch. Katalogdesign: Manual design. Trykk: BK Grafisk AS. Utgitt av Grev Wedels Plass Auksjoner AS. © 2015 Grev Wedels Plass Auksjoner AS

4

Fokus 1900 Hvorfor fokusere på forrige århundreskiftet, år 1900? År 1900 representerer midtpunktet for en dramatisk utvikling i kunsten mellom romantikken på 1800-tallet og sen-modernismen etter 1945, da Europa mistet sitt hegemoni.

STORE REVOLUSJONER og særlig krigene 1. og 2. verdenskrig utgjorde de

Hertervig. Til å begynne med var Tyskland og dets rike kunsttradisjoner,

av veien de gamle maktstrukturene i Europa bl.a. basert på kolonier og

Paris som overtok hegemoniet.

viktigste milepæler på 18- og 1900-tallet. Krigen 1914-18 var med å rydde eneveldige kongehus. 2. verdenskrig la grunnlaget for ny teknologiskog politisk verdensorden som klodens folk har levd med frem til vår postindustrielle og globaliserte samtid.

Rundt år 1900 var Paris kunstens hovedstad i Europa. Takket være

verdensutstillinger og en ekspansiv økonomi var Paris fra 1850-årene

av blitt senteret i kunstverden der det nye skjedde. Samtidig var dens hegemoni innen kunst og design, utfordret fra flere hold. Den nye

kunsten, L’art nouveau, fant fremragende representanter i Bruxelles så vel som Barcelona og Jugend-kunsten triumferte i Tyskland, Wien og andre steder i Øst-Europa.

Norge forberedte seg på å bli en selvstendig nasjon i årene før1905,

og opplevde en kulturell blomstringstid med store forfattere som

det viktigste land for våre unge malere. Men fra 1870-årene av var det

I Paris skrev Charles Baudelaires et viktig essay i 1863 om malerne

som hadde det moderne bymenneskets liv, «la vie moderne», som motiv i deres kunst. De måtte også finne en måte å male på som var relevant for samtiden. I denne urolige tid preget av raske og store endringer og

nye oppfinnelser, var det realistene og etterhvert malere som Edouard Manet og impresjonistene som fanget inn noe av det flyktige i tiden i

malemåten. Det skisseaktige og det å male direkte a la prima, ble noe av

det nye som utfordret malerne. De la etter hvert større vekt på maleriets egne virkemidler – flaten, penselføringen og et direkte fargeuttrykk.

Realismen - En brytningstid

Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og Knut Hamsun. Innen arkitektur

Maleren Gustave Courbet søkte en «stilløs» kunst som tok utgangspunkt

anerkjent som et særnorsk fenomen – ikke minst på grunn av funnet

nære virkelighet, skulle være kilden for all kunst. Han kalte den nye

og design, ble dragestilen, inspirert ev vikingetidens dyreornamentikk, av Osebergskipet. 1880-årene, ofte kalt vår «gullalder», kan flere av kunstnere regnes blant våre nasjonsbyggere. Noen av de viktigste

oppgavene var utgivelsen av kunstnerutgaven av Asbjørnsen og Moes

Folkeeventyr fra 1879 (særlig Erik Werenskiold og Theodor Kittelsen) og Snorres Kongesagaer i 1899-1900 (med bl.a. Werenskiold og Halvdan

Egedius). Harald Sohlberg malte det som er bitt kalt vårt nasjonalmaleri Vinternatt i Rondane (1914) og landet hadde også fostret en kunstner av internasjonalt format, symbolisten Edvard Munch.

i virkeligheten. Ikke kunsthistorien og museene, men naturen og vår kunsten for realismen. Motivisk åpnet det for hverdagens scener og objekter – til og med for det uskjønne. Det sosiale og politiske fikk

også plass innen hans kunst. Her hjemme formulerte Fritz Thaulow

det nye slik: «En skitten onsdagsettermiddag i Lakkegata er malerisk sett, mer poetisk enn Brudeferden i Hardanger». Med naturalismens

ideer, skulle kunsten kunne se virkeligheten og sette problemer under debatt. Christian Krohgs serie malerier fra livet til den prostituerte

Albertine, er innen et slikt konsept. Kritikeren og forfatteren Emil Zola

ville at kunstnerne skulle se virkeligheten «gjennom et temperament».

Nasjonalromantikk og realisme

Hans likesinnede i Kristiania utviklet den hjemlige kunsten til en sterkt

I Norge var landskapsmaleriet et sentralt anliggende for flere

generasjoner av kunstnere og landet hadde fremragende lærere

på de viktigste akademier – som I.C. Dahl i Dresden og Hans Gude i

Düsseldorf, Karlsruhe og Berlin. Disse lærerne ledet an i utviklingen av en nasjonalromantisk bevegelse i norsk kunst godt hjulpet av Adolph

Tidemand som dominerte den populære genren, folkelivsskildringen.

Tidemand og Gudes berømte samarbeidsstykke, En brudeferd i

Hardanger, inspirerte både musikere og lyrikere og deres fellesarbeid inngikk i Kunstnerforestillingen på Christiania teater i 1849.

Nasjonalromantikkens ideer var ikke enerådende, men noen rene

romantikere utviklet et sterkt personlig maleri – f.eks. Peder Balke og Lars

subjektiv og engasjert kunst. «Tegn tiden!» var Krohgs slagord.

En samtidsrettet motivkrets (la vie moderne, det moderne

bymenneskets liv og problemer), krevde også alternative måter å male på. Det skissemessige, det uferdige, det direkte fortalte ble en del av

den nye tidens uttrykk. Impresjonismen kan sees i denne tradisjonen. C. Krohg var med i Kristiania Bohemens ledelse og han ville hylle lederen, Hans Jæger, og kalte ham for Nordens Manet. Bohemens tidsskrift

het, typisk nok, Impresjonisten – og som det sto: «udkommer af og til».

Denne generasjonen mente at de fremmet en ny, internasjonal kunst – «Kunsten er ikke mer nasjonal enn solen og månen», hevdet Thaulow.

Kunsten skulle ikke bare fokusere på det skjønne, men undersøke

virkeligheten og finne uttrykk for det i kunsten. Dette førte

Thorvald Hellesen: Komposisjon 1927. Kat.nr. 12

5

Erik Werenskiold: Store Solbergbakken 1907. Kat.nr. 5

ofte til stridigheter mellom et borgerlig kunstpublikum og de

mente at det var om å gjøre å få lys inn i fargene og blandet hvitt inn

bohembevegelsen i Kristiania. Etter mønster av den årlige Salongen i

«krittet» ut.

unge fremadstormende kunstnerne, der mange var knyttet til

Paris, mente de realistisk orienterte kunstnerne med Krohg, Thaulow og Werenskiold spissen, at staten måtte finansiere noe tilsvarende i

i sine grønnfarger f.eks. i Gjeterne, Tåtøy (1882/83). Gresset ser nesten

Kristiania. Fra 1882 fikk vi den årlige Høstutstillingen der kunstnerne

Fenomenet Edvard Munch – Symbolisme og ekspresjonisme

1880-årene må ha vært et tiår fylt av motsetning og konfrontasjoner,

Munch møtte både motgang og forståelse i 1880-årenes Kristiania. Han

ble bedømt av kunstutdannede – et viktig prinsipp for kunstnerne. men det ga grobunn for en intens kunstnerisk aktivitet og mange

store kunstnerpersonligheter. Det var i dette tiåret at Edvard Munch debuterte.

Det er noe «hjemmesnekret» over de norske kunstnernes befatning

med impresjonismen. Først etter 1882 da Krohg fikk sett impresjonistene for alvor i Paris, forsto han betydningen av benytte spektralfargene og

simultan kontrast – skyggene hadde kontrastfargen til den dominerende fargen rundt. Den unge Munch og Kalle Løchen hadde lest om

impresjonismen og prøvd seg frem på egenhånd i årene 1882-85. Det er først i begynnelsen av 1890-årene at Munch for alvor kunne bruke

impresjonismen og pointillismens fargedekomposisjon. Erik Werenskiold

6

arbeidet etter beste evne innen en realistisk stil, men orienterte seg etter alt det nye som skjedde i Paris. Krohg og Thaulow var hans informanter og delvis også hans lærere. I 1885 bestemte han seg for å male noe

dristig, et svært personlig erindringsmotiv Syk pike. Det var erindringene om søsteren Sophies død, hun var knapt 16 år, og hele Munchs familie bevitnet dødsøyeblikket. Malemåten var svært skisseaktig og «rå». I høstutstillingskatalogen 1886, skrev han «En studie» etter tittelen.

Kritikerne fant noe bra i karakteristikken, men syns stort sett at det var

for uferdig. I følge kritikeren A. Aubert var Syk pike en «abort». Bildet slår oss den dag i dag gjennom sin anti-estetiske bruk av virkemidlene. Noe

Arne Ekeland: Fugler i luften. Kat.nr. 19

helt nytt var på gang i dette verket som Munch kom til å ta opp senere –

konfliktfylte situasjoner nettopp for å få stoff til sin kunst. Fri kjærlighet

det ekspressive uttrykket.

Munch måtte dokumentere at han var en verdig kandidat til det

statlige stipendiet. Det skjedde med maleriet Vår (1889), som gjorde

at han kunne dra til Paris samme år. Der orienterte han seg raskt i de nyeste retningene: impresjonisme, pointillisme og symbolisme.

Hans maleri Skrik (1892) var et slags selvportrett. Motivet tok

utgangspunkt i en opplevelse Munch hadde der konflikten mellom

natur og kultur manifesterte seg på en spasertur med noen venner

på Ekebergskogen ved Kristiania. Han ble stående igjen alene mens

vennene fortsatte bortover veien. Han ble overmannet av følelser ved solnedgangen og kjente et stort skrik «gjennom naturen». Her kom

Ikke bare forfattere som H. Ibsen og A. Strindberg, men også

Munch tok opp tidens eksistensielle spørsmål i sin kunst. De oppsøkte

og sjalusi, sykdom og død og la femme fatale preget mye av deres verk.

De ville bringe stoff fra privatlivets domene inn i vårt felles rom.

Edvard Munch regnes blant forløperne for modernismen – særlig

ekspresjonismen. Både Die Brücke og Der blaue Reiter gruppene

hentet inspirasjon fra Munch. Også flere av Munchs samtidige som Ludvig Karsten og senere dansken Asgeir Jorn og flere av våre neo-

ekspresjonister på 1970-80-tallet bl.a. Bjørn Carlsen og Frans Widerberg, var influert av ham.

nye utfordringer for en maler – der de tradisjonelle forestillinger om

Modernismens nye giv

kunstnerisk uttrykk for dens problematiske sider? Det var de svake

De Avant-garde kunstnerne som vi fokuserer på i årene rundt 1900,

med motivkretsen som tok opp sykdom, driftsliv, angst og død. Det er

salongkunstnerne hadde godt tak på kunstpublikumet og kjøperne.

det skjønne ikke strakk til. Hvordan uttrykke tidens angst og finne et punktene i vårt forsvar mot naturen Munch konsentrerte seg om

kjernemotivene i hans arbeid med Livsfrisen som han arbeidet med i 1890-årene og frem til 1908.

var sletts ikke de mest kjente kunstnerne i sin tid. De akademiske

De yngre som kjempet for en ny estetikk knyttet til modernismens gjennombrudd sto steilt mot de akademiske kunstnerne.

7

Charlotte Wankel: Guttehode Putten 1930. Kat.nr. 13

Modernistiske grupperinger dukket opp som tok utgangspunkt i

i kunsten under 1. verdenskrig. Dadaist-bevegelsene var en reaksjon

(1905) og Der blaue Reiter (1912) rundt W. Kandinskij. En av de mest

spontan, fri kunst. De søkte tankens umiddelbare uttrykk uten styring

ekspresjonismen: Fauvistene (1904) rundt H. Matisse, Die Brücke

innflytelsesrike retningene var Kubismen. Pablo Picasso og Georges

Braque bygget videre på Paul Cézannes sene kunst samtidig som de lot seg inspirere av afrikansk maskekunst. Kubistene ønsket ikke å

benytte sentralperspektivet, men skapte romkonstruksjoner med flere forsvinningspunkter i deres nye kunst. Samtidens masseproduserte

elementer kom inn i kunsten gjennom collage-teknikken – der avisklipp og andre elementer ble limt inn. Kubismen var den første retningen i kunsten der malerne selv definerte et nytt rom for kunsten.

mot krigens barbari. Senere kom Surrealismen (1924) som ønsket en

fra innlært kultur. De baserte sin kunst bl.a. på S. Freuds drømmetydning og politiske ideer fra Sovjet-kommunismen. De første non-figurative

og abstrakte retningene innen kunsten dukket opp i mellomkrigsårene ved Kandinskij og P. Klee og De Stijls kunstnere i Holland – bl.a. Piet Mondrian.

Det var et voldsomt driv i utviklingen av den nye kunsten i Europa i

mellomkrigsperioden og helt frem til sen-modernismens abstrakte kunst etter 1945 – Pariserskolens malere og de New York baserte kunstnerne, kalt abstrakte ekspresjonister. Bevegelsen omfattet også europeiske

Modernismens mange ismer

kunstnere som Henry Moore, Barbara Hepworth og ekspresjonisten

Etter den nye kunstens tidlige gjennombrudd etter 1900 var det de

den nye kunsten seg fra Europa til New York og USA.

mange nye tendenser og avantgarde-retninger som drev modernismen videre. En rekke ismer inngikk i modernismens kanon etter kubismen:

Futuristene i Italia og Russland, samt de første absurdistiske retningene

8

Francis Bacon i England. Etter 1945, endret tyngdepunktet i utvikling av

Den kanon vi legger til grunn i dag vil sikkert bli utfordret i

fremtiden, men et av trekkene ved modernismen på 1900-tallet, er

den raske skiftning av ismer, som består nettopp av at nye grupper

Anna-Eva Bergman: Komposisjon 1958. Kat.nr. 37

av kunstnere hele tiden forsøkte å definere kunstens nyeste posisjon.

sette sitt preg på hele mellomkrigsgenerasjonen av norske kunstnere. En

amerikanske kunstkritikeren Clement Greenberg vektla særlig

Det går an å spørre: Hva vil modernisme i kunsten egentlig si? Den

utviklingen fra Manet og fremover som relevant for modernismens historie. Ifølge Geenberg skjulte malerne før 1850 de formale

virkemidlene og konsentrerte seg om motivet, mens modernismens kunstnere lot fortellingen inngå i den formale utviklingen av bildet.

Greenberg mente at hver kunstart skulle konsentrere seg om de

formale kvalitetene de var alene om. Maleriet var alene om flatheten, det todimensjonale og det gjaldt å rendyrke denne dimensjonen

slik de abstrakte ekspresjonistene gjorde. Greenberg har et utpreget formalistisk syn på kunsten.

I Norge skjedde det en langsom tilvenning til det nye. Munchs

innflytelse dominerte aldri kunstscenen her hjemme. Det ble Matisses

fin maler som Bjarne Ness er en del av denne tradisjonen.

Det finnes en del norske elever av postkubisten Fernand Leger som

gjorde at den abstrakte kunsten fikk tilhengere alt på 1920-tallet. Det

gjaldt malere som T. Hellesen og R. Keyser, C. Wankel og noen flere. De få nedslag av surrealismens ideer vi finner hos oss sto Karen Holstmark og Bjarne Rise for.

I det trange kunstmiljøet i Norge i mellomkrigsårene var det H.

Sørensen som fikk dominere det hele og det varte frem til 1950-årene.

Først da kom debatten rundt «stabbursmaleriet» og en ny generasjon av abstrakte kunstnere og etter hvert post-modernister dukket frem.

Holger Koefoed

norske elever rundt Henrik Sørensen, og fresco-brødrene Per Krohg, Alf

Rolfsen og Axel Revold som kom til å drive utviklingen i en modernistisk retning. Revold og J. Heiberg ble professorer på Akademiet og kom til å

9

1 ASTRUP, NIKOLAI (1880-1928)

MAIMÅNE

Fargetresnitt med håndkolorering på papir, 19x25,5 Signert nede t.v.: N. Astrup

Loge/Gjessing/Greve nr. 8. Ca. 1908.

200 000-300 000

LITTERATUR: Øystein Loge: «Astrup – maleren

Backers impresjonistisk influerte naturalisme,

å ta i bruk det han trengte av naturalistenes

2010.

møtte i Paris. Böcklins inderlighet og romantikk

til samtidskunstnerne, og på den annen side

som grafiker», Nikolai Astrup Tresnitt, Oslo

Under overskriften Det indre billede skriver Loge blant annet:

Astrup satte seg vanskeligere mål enn en ytre

skildring, han ville gripe noe helt personlig. Til det kunne han ikke benytte lærerne Krohg og

10

og heller ikke den neo-impresjonismen han

tiltalte ham mer, men bekreftelsen av hans egne spirende ideer fant han i Rousseaus naivisme.

En ren dikterisk fantasikunst som Rousseaus

kunne han imidlertid heller ikke benytte, han måtte føre Vestlandets luft, lys og lukter inn i bildet. Derfor kom han til på den ene siden

virkelighetserfaring, fra J.C. Dahl og Constable trekk fra symbolismens metoder for å fortrylle

bildet gjennom ulike former for abstraksjon og realismebrudd. S. 20.

Astrup lot seg også inspirere av japanske

tresnitt. Man kan se en henvisning til Fujifjellet i for eksempel Maimåne. S. 23.

2 ASTRUP, NIKOLAI (1880-1928)

PLOGNATTEN Fargetresnitt med håndkolorering på papir, 17,5x25,5 Signert nede t.v.: N. Astrup.

Loge/Gjessing/Greve nr. 3. Ca. 1905.

150 000-200 000

LITTERATUR: Øystein Loge: «Astrup – maleren som grafiker», Nikolai Astrup Tresnitt, Oslo 2010.

Astrup søkte midler til å gripe helt personlige og dypt sjelelige opplevelser av naturen, den naturen han kjente på hjemstedet. S. 22.

11

3 ASTRUP, NIKOLAI (1880-1928)

ST. HANSBÅL

Tresnitt trykket i svart, 39x35

Signert nede t.v.: N A Signert nede t.h.: N.A. Loge/Gjessing/Greve nr. 30. Før 1917.

80 000-100 000

LITTERATUR: Kari Greve: «Katalog», Nikolai Astrup Tresnitt, Oslo 2010.

I gaarnat var her St. Hansbaal rundt fjeldene, menneskerne myldrede sorte op over

fjeldsiderne, de hvite skjorteærmer ringed sig

som lyse prikker og gnister om blussene. S. 148.

12

4 SØRENSEN, HENRIK (1882-1962)

INTERIØR 1905 Olje på plate, 52x57

Signert og datert oppe t.v.: HS. 05.

Signert og påtegnet med tittel av kunstneren på baksiden av platen: Henrik Sörensen «Interiör» Kr. 150, UTSTILT: Statens kunstutstilling 1905

25 000-35 000

LITTERATUR: Marit Werenskiold: De norske

Allerede i 1903 debuterte Sørensen på

med arven etter de danske gullalder-malerne

1908-1914, Oslo 1972.

1904/05, gikk han hos Zahrtmann i København.

hans skole er gjerne litt tung og mettet, noe

Matisse-elevene. Læretid og gjennombrudd

Svein Olav Hoff: Henrik Sørensen. Fragmenter av et kunstnerliv, Oslo 1992.

Høstutstillingen, og året etter, vinteren Werenskiold, s. 14.

Kristian Zahrtmann (1843-1917) var en dansk

maler, kjent for sine historiemalerier. Han brøt

og gikk inn for realismen. Fargeholdningen i

man kan se spor av i dette maleriet av Henrik Sørensen. Zahrtmann fikk mye å si for flere

norske kunstnere, som Oluf Wold-Torne og Thorvald Erichsen.

13

5 WERENSKIOLD, ERIK (1855-1938)

STORE SOLBERGBAKKEN 1907

Olje på lerret, 50x66

Signert og datert nede t.v.: EW 1907

Antagelig signert og påtegnet på baksiden, på blindrammen: E. Werenskiold Skidbacke. Påtegnet på lapp samme sted: «Store Solbergbakken» Bærum utenfor Oslo ref. Skiforeningens Årbok 1904 siden 111».

70 000-90 000

LITTERATUR: Øystein Sjåstad: «Erik

realistisk kunst med en friskere fargepalett enn

slik at samtlige av kunstnerne utviklet en

kunst på 1880-tallet», Erik Werenskiold

(Realismen er en kunst som ønsker å

akademisk maleri og en fransk realisme inspirert

Werenskiolds middelvei. Møte med fransk utstillingskatalog Nasjonalmuseet, Nasjonalgalleriet 2011.

Det som var felles for de norske kunstnerne

(av gullalder-generasjonen) var at de hadde en interesse for de realistiske strømningene i kunsten: de hadde et ønske om å skape en

14

det som var idealet på de tyske akademiene.

representere verden slik man ser den. Idealet

var en sannferdig kunst basert på objektiv og upartisk observasjon av verden. Dermed var

personlig realisme som ligger et sted mellom et av friluftsstudier og moderate anti-akademiske tendenser. S. 34.

motivene hentet fra det samtidige livet, og

Etter 1905 utviklet Werenskiold sin kunst, som

alle, var at den grundige akademiske skoleringen

flaten og med oppløsning av konturer for gi

gjerne hverdagslivet.) Det som også var felles for de fikk i München eller Berlin aldri slapp taket,

her, mot en større konsentrasjon om arbeid i inntrykk av lys og luft i bildet.

6 JOHANSEN, OTTO EMIL (1886-1934)

VINTERLANDSKAP MED HUS, LILLEHAMMER 1916 Olje på lerret, 59x65

Signert og datert nede t.h.: Otto Johansen 16 UTSTILT: Kunstnernes hus, Oslo 27.04.-19.05.1935, Minneutstilling, kat.nr. 25 med tittel: «Vinterlandskap med hus, Lillehammer».

15 000-20 000

LITTERATUR: Glenny Alfsen og Bodil Sørensen:

Othon Friesz, Henri Matisse, Paul Cézanne

virkning i strøkene og den utpregede følelse

bind 2, Oslo 1983, s. 411-412.

påvirkelig, men hadde samtidig evnen til å

sentral i bildene. Men sin evne til å absorbere

«Johansen, Otto Emil», Norsk kunstnerleksikon,

Johansen fikk sin utdannelse hos norske

naturalister som Harriet Backer, Chr. Krohg og Halfdan Strøm og møtte deretter den

sterke innflytelsen fra franske malere som

og André Derain. Johansen var meget lett

plukke det beste fra sine forbilder. … Johansen var et koloristisk talent. Hans bilder var alltid velkomponerte, men formen kunne være litt skjødesløst karakterisert. Johansens styrke

lå i materialbehandlingen, i den silkeaktige

for billedflaten. En melkeaktig hvit tone er ofte det beste av påvirkning fra samtiden summerte Johansens maleri opp noen av de inntrykk

norske malere fikk fra fransk kunst gjennom et visst tidsrom.

15

7 KROHG, PER (1889-1965)

CLAIR OBSCUR 1912 Olje på plate, 40x32

Signert og datert nede t.v.: Per Krohg -12

Påtegnet med penn, antagelig av kunstneren, med tittel på baksiden av platen: Clair obscur. Påtegnet «Lucy» på lapp på baksiden av platen.

UTSTILT: Kunstnerforbundet, Oslo 6. - 23. januar 1979, kat.nr. 2 med tittel: «Clair obscur». Soli brug «4 Krohger» 23. august - 7. september 1997.

80 000-100 000

LITTERATUR: Trygve Nergaard: Bilder av Per Krohg, Oslo 2000.

Per Krohg begynte på Matisses malerskole i

1910. Han ble inspirert av Matisse, men han var på denne tiden inspirert av mange forskjellige retninger, innflytelsen fra faren Christian Krohg var påtagelig med overraskende avskjæringer i bildene og innflytelsen

fra kubisten Picasso med sitt dekorative

flatemaleri var også viktig for Per Krohg. Hos

Matisse møtte han Lucy Vidil, som sto modell.

I 1911 flyttet de sammen og Lucy ble Krohgs favorittmodell.

…Per Krohg hadde funnet en ny modell, som

han var så fornøyd med at hun nesten ble hans eneste motiv. S. 61.

Per Krohg var tidlig interessert i Matisses

dekorative linjeføring som mulighet for å

skape inntrykk av bevegelse i bildet, mens Matisse selv la større vekt på den statiske

formens utfoldelse. … Per Krohgs fascinasjon ved

dramatisk lysføring og skyggenes selvstendige liv i bildet stemte også dårlig både med mesterens maleri og hans korrektur. Likevel kan vi se at han gjorde seg nytte av skolelærdommene.

Når interessen for dramatiske lys og skygge-

effekter etter hvert begynte å gjøre seg gjeldene

16

i hans bilder, skjer det ikke gjennom et utpreget valørmaleri, men ved avstemt variasjoner i

fargens tonalitet. Per Krohg hadde også før han kom til Matisse et følsomt forhold til

fargens klanglige virkninger. Men nettopp på

det området får han kanskje den beste hjelp av

mesteren. Forholdet til fargen blir dristigere, og han vinner gradvis et koloristisk uttrykk som

svarer til hans hang til kontrastfylt dynamikk.

De fint avveide forhold mellom litt transparente fargeplan erstattes av en enklere palett, men med større spennvidde. Fargene blir mer

mettet og får virke gjennom kraftigere, gjerne komplementære, kontraster. Påtagelig er det

også at det svarte integreres koloristisk og får

en selvstendig rang på paletten på linje med de øvrige farger. S. 57.

8 KARSTEN, LUDVIG (1876-1926)

MOR OG BARN 1917

Olje p책 lerret, 42x56

Signert og datert oppe t.v.: Karsten - 17 300 000-350 000

18

9 KARSTEN, LUDVIG (1876-1926)

PORTRETT AV SVEN ELVESTAD 1916 Olje på lerret, 100x85

Signert og datert oppe t.h.: Karsten -16

Påtegnet på baksiden av lerretet: «Erik Strøyberg».

UTSTILT: Blomqvist 1919. Kunstnernes Hus, Oslo 1937, kat.nr. 14.

200 000-300 000

19

10 KARSTEN, LUDVIG (1876-1926)

TO STÅENDE PIKER

Olje på lerret, 78x77 Usignert

200 000-300 000

LITTERATUR: Nils Messel: Ludvig Karsten, Oslo 1995.

I flere bilder av barn og voksne plasserte

Karsten dem som her, frontalt og med armene langs siden.

I dette maleriet synes det ikke som om Ludvig Karsten har vært nevneverdig opptatt av

portrettlikhet, det er barnas umiddelbare

og tilforlatelige fremtreden som fascinerer kunstneren, og som han er en mester i å få

frem. Formen er løselig satt ned på lerretet og fargene satt på med sveipende strøk gir

liv til motivet. Bak barna synes en ponni å stå

tålmodig ventende, også den bare helt løselig skissert.

20

11 HAGN, ALFRED (1882-1958)

INNTRYKK FRA NORDMØRE

Olje på lerret, 105x115

Signert nede t.v.: Hagn

Signert, påtegnet med tittel (Indtryk fra Nordmöre) og datert 1922 på baksiden av lerretet.

50 000-70 000

LITTERATUR: Brandal, Brazier og Teige: Den

Picasso og Georges Braque, som i tiden før 1914

radikale futurismen. Futurismen kombinerte

journalisten og landssvikeren Alfred Hagn, Oslo

kunstbevegelsen. En kritiker omtalte Braques

kjærlighet for fart, teknologi og vold.

mislykkede spionen. Fortellingen om kunstneren, 2010.

Alfred Hagn var i Paris fra april til november i 1910 og fra våren til oktober i 1911. Paris var

den store kunstmetropolen på denne tiden.

Mange norske kunstnere var i Paris og flere av

arbeidet tett sammen i utviklingen av den nye malerier som «kubisme» og som fulle av små

«bisarre kuber». Betegnelsen festet seg, samtidig som bevegelsen grep om seg i Montparnasse og raskt spredde seg til en rekke andre europeiske byer.

dem gikk på Matisses malerskole. Det hadde

Det å arbeide i flaten uten bruk av et helhetlig

kunstskolene, som var billige og hvor man

moderne malerkunst.

ikke Hagn råd til. Han gikk på en av de frie

kunne tegne etter modell. Matisses fauvisme,

perspektiv var nå den nye sannhet innenfor

eller ekspresjonisme og Picassos kubisme var

I den tidlige fasen av kubismen var malerne

Hagn var åpen for de radikale og moderne

å analysere dem og så sette dem sammen igjen

det som var det nye og spennende i tiden.

kunstretningene. Forfatterne har satt seg inn i Hagns interesser og aspirasjoner når det gjelder hans kunstneriske virke.

Nye modernistiske retninger innen

malerkunsten kom til og videreutviklet seg i rasende fart. En av disse var kubismen,

som hadde oppstått rett før 1910 som en reaksjon på den dominerende realismen

og impresjonismen. En av de som virkelig

lot seg fange inn av den nye retningen, var

Alfred. Kubismen var det til da mest radikale

mest opptatt av å bryte opp naturlige former for i en abstrahert form. Kubistene så på naturen som om den var sammensatt av geometriske

figurer, som sylindre, kuber og sfærer. De brøt

ofte opp motivet i et utall fasetterte flater, noe som gjorde at det de malte så ut som det var sett gjennom et prisme. I stedet for å se dem

tredimensjonalt, ble motivene sett fra flere ulike perspektiver og vinkler samtidig. Kunsten var

abstrakt, men ennå figurativ, selv om hva som ble malt ikke alltid var like tydelig for et utrent øye. S. 52.

forsøk på å se malerier som menneskeskapte

Det var først da Alfred kom til Paris og fant

virkeligheten. Kubistene ønsket derfor å løse

Han fikk da «føling med friheten», som han

konstruksjoner og ikke kun avbildninger av naturformene opp i enkle geometriske og

abstrakte former, inspirert av primitiv kunst fra Afrika og Stillehavsøyene. Kubismen var likevel streng og nærmest vitenskapelig; en

kunstform for den moderne tid. Det var en av

hovedgrunnene til Alfreds fascinasjon: «Hverken kubismen eller nogen anden retning stivner i skema og program; malerne vandrer paa

fremtidsveien». De toneangivende kubistene var

22

kubismen at han fant seg selv som kunstner.

et dypt hat for tradisjoner med en like dyp

Futurismens tilblivelse kan nøyaktig dateres til den 20. februar 1909, da den italienske poeten og redaktøren Filippo Tommaso

Marinetti publiserte et manifest i en fransk avis. Han forkastet fortidens kunst som

statisk og irrelevant: «Ødelegg fortidskulten, besettelsen med antikken, pedanteri og

akademisk formalisme.» I stedet hyllet han

vitalitet, originalitet og nyskapning i kulturen og samfunnet. Han dyrket teknologi og det skjønne i maskiners kraft og bevegelse – symboler på teknologiens triumf over naturen. «Støtt og

hyll hverdagsverdenen, en verden som kommer til å bli kontinuerlig og fantastisk forandret

av den seierrike vitenskapen.» Marinetti hyllet også vold og konflikt, og så på det som et

nødvendig middel for å slå over ende gamle politiske, sosiale og kulturelle verdier og

institusjoner. Manifestet hyllet krig – «verdens

eneste hygiene» - nasjonalisme og patriotisme som skjønne ideer det var verdt å dø for.

Italieneren koblet sine ideer til modernismen: «Vi, futuristene, møter utfordringen til det

moderne. Vi vil stride forover og lede veien for de

som kaller seg moderne. Vi er futurister ikke bare på politisk og økonomisk måte, men også i alle kunstformer.» S. 53.

senere uttrykte det. Det var et skritt i riktig

I dette klimaet arbeidet Alfred Hagn med

ikke helt til rette i den strenge, geometriske

og debuterte med dem på Høstutstillingen i

retning for ham, men han fant seg likevel

og analytiske retningen. Han mente at den manglet dynamikk og farge, «medfødte

transparente og lyriske farver med rytmisk

linjeføring», noe som gjorde at han også ble

inspirert av en annen bevegelse som blomstret i Paris: den enda mer moderne og enda mer

sine for det meste kubistisk inspirerte bilder 1912. Han må ha vært fornøyd med å ha fått

antatt to malerier. Han fikk ingen kritikk den

gangen, men når han senere stilte ut fikk han for det meste knusende kritikk av et hjemlig

kritikerkorps og han hadde vanskelig med å få solgt sine bilder til et uforstående publikum.

Han hadde sine støttespillere ute, i Paris, men

det gjaldt kunstnerisk fremstilling. I 1912 var

Ifølge Kandinskij kunne menneskehetens

noen positive tilbakemeldinger. Han var ikke

seg inspirere av enda en modernist, Vasilij

Kunstneren hadde oppgaven å lede andre til

i Norge var det få, om noen som kom med

alene om det, tenk på Charlotte Wankel som ble sablet ned av kritikken og også Per Krohg

og de andre norske modernistene fikk for det

han i Berlin for å forberede utstilling og lot

Kandinskij. Han så en utstilling med bilder av denne ekspresjonisten.

meste dårlig kritikk på denne tiden. Alfred

Ekspresjonistene la vekt på sterke følelser og

så radikale, han malte ofte landskaper som

var en tvangstrøye. Den München-baserte

Hagns bilder synes ikke for våre øyne å være her, hvor det er lett å se hva bildet forestiller.

Bildene er figurative, men det radikale ligger i linjeføringen, oppdelingen i fargeflater og

bruken av til dels unaturalistiske farger. Alfred Hagn lot seg ikke stoppe av norsk kritikk, han fortsatte ufortrødent videre i sitt spor når

subjektivitet i sine verk, og mente at kubismen russeren Kandinskij var en av de første som

våget å lage fullt ut abstrakt kunst, som han kombinerte med farger og bevegelse (det

menes vel linjeføring) til det som ble kjent som abstrakt ekspresjonisme. Kandinskij mente at

kunst ble skapt av kunstnerens indre drivkraft.

åndelige liv sammenlignes med en pyramide. toppen av denne med sitt talent. Derfor var de

ekte kunstnerne ensomme profeter forut for sin tid, som ofte ble misforstått og utskjelt, selv om de gjorde nye oppdagelser og bidro til radikalt nye måter å se verden på. Alfred identifiserte

seg fullt og helt med Kandinskijs kunstnerideal, og tankegodset finner vi igjen i flere artikler og noveller han senere skulle skrive. Det ga

ham en personlig styrke, ikke bare til å takle

all motgangen han fikk fra kunstanmelderne i

Kristiania, men også de som senere i livet skulle kritisere ham. Hva visste vel de? S. 55-56.

12 HELLESEN, THORVALD (1888-1937)

KOMPOSISJON 1927

Gouache på papp, 29x21

Signert og datert nede t.h.: Th. Hellesen 27 20 000-30 000

LITTERATUR: Steinar Gjessing: «Hellesen,

avantgardistenes rekker. Han hadde sluttet

1983, s. 160-161.

inn i kretsen rundt Léonce Rosenberg og hans

Thorvald», Norsk kunstnerleksikon, bind 2, Oslo

Thorvald Hellesen gikk på Kunstakademiet i

Kristiania under Christian Krohg i 1910 til 1911.

Han reiste til Paris og var fast bosatt her fra

omkring 1911-12. Han hadde lite kontakt med norsk kunstliv etter det.

Han ble gift med den franske maleren Hélène Perdriat, og i sterkere grad enn de fleste

nordmenn i Paris ser det ut til at han ble

integrert i det franske kunstmiljø. Det var

samtidens avantgardistiske kunst Hellesen

var opptatt av, og blant norske malere var det

karkateristisk nok Per Krohg han opprettholdt en viss kontakt med. De tidligste kjente maleriene etter ankomsten til Paris, … røper en kunstner

som arbeider i spenningsfeltet mellom orfismen og en mer konstruktiv form for kubisme. I enkelte arbeider fra denne tiden forfølger

Hellesen sine orfistiske problemstillinger mot

grensen til det nonfigurative, men fra 1915 ser

det ut til at en mer konstruktiv arbeidsmåte blir dominerende. …

I oktober 1919 presenterte Hellesen et tverrsnitt av sin produksjon fra de siste 7-8 år i Tivolis

utstillingsbygning i Kristiania. Det var til dels

bilder i meget store formater. Utstillingen fikk

neppe noen betydning for norske kunstforhold.

I Paris hadde imidlertid Hellesen på denne tiden i noen grad begynt å gjøre seg bemerket innen

24

vennskap med Fernand Léger og var kommet

galleri L’Effort Moderne. Hellesen var tilsluttet La Section d’Or, som ble reorganisert etter 1.

verdenskrig. Han deltok på sammenslutningens utstilling i Galerie la BIoëtie i Paris i mars

1920 og de påfølgene utstillinger i Nederland og Belgia. I årene 1920-25 var Hellesen fast

utstiller på Salon des Indépendants, og han

oppnådde anerkjennende omtaler fra Amedée Ozenfant, Maurice Raynal og Theo van

Doesburg. Hellesens formspråk omkring 1920

er nær beslektet med Légers samtidige maleri (maskinell kubisme). …

I tilgjengelige utstillingskataloger fra 20-årene fins ingen titler på Hellesens bilder, bare den nøytrale betegnelsen «Peinture». Fra første

halvdel av 20-årene utviklet Hellesen sitt maleri i plankubistisk retning, øyensynlig influert av Albert Gleizes’ estetiske doktriner (roterende

plan). Denne omlegging av uttrykksformen må trolig ses i sammenheng med at Hellesen mer

og mer orienterte sin produksjon mot anvendt kunst. Etter deltagelsen på utstillingen L’Art

d’Aujourd’hui i 1925 har det ikke latt seg påvise at han stilte ut. Koloritten dempes og bildene

får etter hvert et mer ornamentalt preg. I Paris

arbeidet Hellesen med plakater og scenografiske prosjekter, og han leverte mønsterutkast til tekstil- og tapetindustrien.

13 WANKEL, CHARLOTTE (1888-1969)

GUTTEHODE PUTTEN 1930 Olje på lerret, 40x35

Signert og datert nede t.h.: CW 1930

Den portretterte er Charlotte Wankels nevø Georg, kalt «Putten», sønn av Katti og Georg Wankel (kunstnerens bror).

UTSTILT: Kunstnerforbundet, separatutstilling, Oslo 1930, kat.nr. 2 med tittel: «Guttehode».

100 000

LITTERATUR: Hilde Mørch: Charlotte Wankel

Bildet er karakteristisk for Charlotte Wankels

monumentalt forenklede former. Portrettene

utstillingskatalog Galleri F15, 1997.

abstraherte de figurative formene. Hun

vesentlig eller nødvendig å vite hvem den

– en tidlig norsk avantgardekunstner,

Takk til Hilde Mørch for opplysninger om bildet.

arbeider i 1930-årene. Hun forenklet og

arbeidet seg inn i en ny type nonfigurasjon - som ble tydeligere i 1940-, 1950- og 1960-

årene. Wankel arbeidet mye med portretter i 1930-årene og de er interessante med sine

26

fungerer som rene kunstverk, det er ikke

portretterte er. Til tross for sterk abstrahering klarte hun imidlertid å skape portrettlikhet.

14 WANKEL, CHARLOTTE (1888-1969)

SOLOPPGANG 1931 Olje på lerret, 121x90

Signert og noe utydelig datert nede t.v.: CW 1931

Signert på baksiden, på blindrammen: Charlotte Wankel.

UTSTILT: Kunstnernes Hus, Høstutstillingen, Oslo 1932, kat.nr. 316 med tittel «Soloppgang».Minneutstilling, Oslo Kunstforening 1971, kat.nr. 17 med

tittel «Kvinne ved stranden».Retrospektiv utstilling, Galleri JMS, Oslo 1991.Charlotte Wankel - en tidlig avantgardekunstner, Galleri F15 1997, Jeløy, kat. nr. 25 med tittel: «Komposisjon med kvinne og skilpadde på stranden».

150 000-200 000

LITTERATUR: Hilde Mørch: Charlotte Wankel

Bildet ble trolig malt under et opphold på

utstillingskatalog Galleri F15, 1997.

seg fra 1929 til 1930 på Mallorca for å få kurert

– en tidlig norsk avantgardekunstner,

Takk til Hilde Mørch for opplysninger om bildet.

Tenerife i 1931-1932. Charlotte Wankel oppholdt tuberkulose, og gjentok et opphold i sydlige

strøk året etter. Charlotte Wankel ble helt frisk.

27

15 ENGEBRET, BJARNE (1905-1985)

SELVPORTRETT VED STAFFELI Olje på lerret, 60x51

Signert nede t.h.: Bjarne Engebret UTSTILT: Lauvlia 2001.

30 000-40 000

LITTERATUR: Steinar Gjessing: ”Engebret,

inspirert av tyske kunstnere, som han hadde

Oslo 1982, s. 570-572.

Kunstnernes Hus i 1932. Motivene ble forenklet,

Bjarne Robert”, Norsk kunstnerleksikon, bind 1,

Engebret var tidlig bestemt på å bli maler og

studerte hos Torstein Torsteinson før han i 1931 ble elev av Axel Revold på Kunstak.

Antagelig er dette selvportrettet fra denne

tidlige tiden i Engebrets karriere. Senere kom

han til å utvikle sitt maleri i ekspressiv retning,

28

kunnet se i den store tyske utstillingen i

Engebret var på denne tiden (1934) utvilsomt blant våre mest radikale kunstnere.

og fargene drevet opp i styrke.

Han gikk over til nonfigurative komposisjoner,

Han malte bilder som med sin koloritt i

til et mer naturalistisk formspråk.

giftiggrønt, sterkt gult, søtsupperødt, lilla, brunt og turkis var distinkt fremmed for det man ofte

kalte ”den norske fargefølelse” og Revold-skolens forkjærlighet for den primære fargetreklang rødt, blått og gult.

men møtte lite forståelse, og søkte seg tilbake

16 KAVLI, ARNE (1878-1970)

DAME I FLUKTSTOL Olje på lerret, 80x81

Signert nede t.h.: A- Kavli

100 000-150 000

LITTERATUR: Nils Messel: «Arne Kavli», Norsk

kunstnerleksikon og Norsk biografisk leksikon.

Mellom 1900 og 1914 oppholdt Arne Kavli seg

vekselvis mellom København og Paris og kom i

kontakt med modernistiske retninger innenfor

Skjønt meget forskjellige, holdt de

kontraster som rødt-blått og grønt-gult. Han

programmatiske individualisme fast ved et

mennesket med fritid kan nyte det gode livet

(nyimpresjonistene) med sin nærmest

realistisk uttrykk hvor farge og strøk gav karakter og nerve til fremstillingen.

kunsten. Han ble påvirket av Ludvig Karsten og

Dette maleriet er et typisk eksempel på det

fauvismen. Han møtte Matisse-elevene og blir

solfylt hagelandskap sitter en kvinne og leser

Edvard Munch, den franske impresjonismen og gjerne som dem kalt nyimpresjonist. Arne Kavli er en av de markante blant dem, selv om han ikke var elev ved skolen.

Arne Kavli nå interesserte seg for å male. I et i en fluktstol. Scenen er avgrenset av store

skildrer «la vie moderne», hvor det moderne en sommerdag.

Kavli befestet nå sitt ry som de elegante

løsningers mester. Han ble de sorgløse stunders fortolker, impresjonistisk lett både i form og innhold.

trær som lukker for noe videre utsyn. Fargene

er lyse og spiller lett mellom komplementære

29

17 KROHG, PER (1889-1965)

GUY I ATELIERET 1930 Olje på plate, 38x46

Signert og datert nede t.h.: Per Krohg 1930

Påtegnet med tittel på lapp på baksiden av platen: «Guy i atelier».

UTSTILT: Kunstnerforbundet, Oslo 6. - 23. januar 1979, kat.nr. 61. Soli brug «4 Krohger» 23. august - 7. september 1997.

40 000-60 000

LITTERATUR: Trygve Nergaard: Per Krohg Bilder

men de ville begge være nær sin elskede sønn,

1989.

atelier i rue du Val de Grâce i 1924, flyttet Lucy

1910-1930, utstillingskatalog Kunstnernes Hus

Per Krohg giftet seg med Lucy Vidil i 1915. 27.

juli 1917 ble sønnen Guy født. På dette bildet var han da 13 år. Ekteskapet begynte å vakle i 1921,

30

og da Per Krohg flyttet med Guy til et nytt stort inn i en leilighet i samme huset. Lucy og Per Krohg ble formelt skilt i 1932.

18 KROHG, PER (1889-1965)

MELKEKJØREREN Olje på lerret, 60x73

Signert nede t.h.: Per Krohg UTSTILT: Riksförbundets för bildande konst utställning nr 31, antagelig kat.nr. 4 med tittel: «Mjølkåkaren».

80 000-100 000

LITTERATUR: Trygve Nergaard: Bilder av Per Krohg, Oslo 2000.

Et karakteristisk og vedvarende trekk hos Per Krohg er hans sans for dynamiske bevegelsesmotiver. S. 57.

31

19 EKELAND, ARNE (1908-1994)

FUGLER I LUFTEN Olje på lerret, 103x120

Signert nede t.v.: A. Ekeland UTSTILT: Kunstnernes hus, Oslo mars 1940, kat.nr. 46, med tittel: «Fugler i luften». Oppført i katalogen under året 1937.

100 000-150 000

LITTERATUR: Øivind Storm Bjerke: Arne Ekeland,

«surrealt» innslag i hans kunst. Ut fra den

2008.

i, var det ikke en transcendental eller metafysisk

utstillingskatalog Henie Onstad Kunstsenter

29. mars 1940 fylte Ekeland Kunstnernes Hus med 128 malerier fra 1932-40. Av anmeldere

og kolleger ble han geniforklart. En stor del av

maleriene ble solgt, og Ekeland fikk et økonomisk pauserom. Utstillingen ble lukket en uke fra 9. april, men gjenåpnet og sto frem til 30 april.

Storm Bjerke 2001, s. 10.

Surrealismen ble sett som en måte å frigjøre mennesket på, og i 1930-årene har Ekelands

bilder surrealistiske tendenser, men Ekeland forlot surrealismen for den fremsto som for individualistisk, den ga ikke svar på tidens preserende spørsmål.

Ekelands marxisme ga seg utslag i at et realistisk

bilde av «virkeligheten» måtte ta utgangspunkt i aktørenes relasjon til det materielle grunnlaget.

Den måten ting fremtrer på gjennom sitt ytre skinn, er abstrakt; den konkrete virkelighet

dannes av det strukturerte forløp tingene står i. Det var denne strukturen Ekeland søkte i

sitt maleri og som kan bli oppfattet som et

32

materialistiske tenkning som Ekeland var støpt

bestemt hemmelighet han ville løfte frem. Han ville utøve en ideologikritikk der det «mystiske» var en tildekking av den underliggende basis som var bestemt av de rådende økonomiske

maktforhold. Det hemmelige og mystiske har i Ekelands bilder elementer av noe konkret,

og er ikke metafysisk. I dette hviler Ekelands oppfatning på en marxistisk forståelse av

ideologi som en falsk bevissthet; når ideologiens skinn gjennomskues, trer den egentlige

virkeligheten frem i sin sanne form – den nakne sannhet. S. 37.

20 THYGESEN, RUDOLPH (1880-1953)

FLUKTEN OVER FJELLET 1948

Olje på lerret, 143x260

Signert og datert nede t.h.: R. Th -48 150 000-200 000

LITTERATUR: Halvard Trætteberg: «Rudolph

brøt ut. «Flukten» (1940, p.e.), «På Kirkegården»

følelser stilt overfor figurer og landskap. I og

maleri», Kunsten Idag, nr. 3, Oslo 1949, avbildet

p.e.) må være malt under inntrykk av disse

som dekorative flatemalerier.

Thygesen Refleksjoner omkring rytmisk s. 22 med tittel: «Flukten over fjeldet».

Thorstein Rittun: Forord til utstilling «Rudolph Thygesen», Kunstnerforbundet 1985.

Ingeborg Wikborg: «Thygesen, Rudolf

(Rudolph)», Norsk kunstnerleksikon, bind 4, Oslo 1986, s. 238-241.

Thorstein Rittun nevner dette maleriet i sitt

forord til utstillingen over Rudolph Thygesens arbeider, selv om det ikke var med på den

utstillingen i 1985. Han skriver om Thygesens bilder at de kan smelle festlig i rødt, blått og gult, og fra jordpaletten klinger det dypt og

jordnært. Rittun skriver at når Thygesen treffer, er det bilder som sitter i sinnet. Og så nevner

han bildet Flukten fra fjellet fra 1948, som må være det samme som vårt bilde Flukten over

(1940, p.e.) og «Flukten over fjellet» (1948,

begivenheter. De er alle malt med jordfarger

som Thygesen avvekslende brukte istedenfor mineralfarger etter 1920. S. 240.

Rudolph Thygesen bestemte seg for å bli

maler etter å ha sett en utstilling av Edvard

Munch. Han var elev ved Christian Skredsvigs

friluftsatelier i Eggedal i 1899 og flere perioder i årene 1899 til 1907 gikk han på Harriet Backers malerskole i Kristiania. I 1910 var han i Paris,

Fra 1932-35 og 1940-52 bodde Thygesen på

Hadeland hvor det var harde kamper da krigen

34

befinner seg i Lillehammer Bys Kunstsamling.

Wikborg skriver i Norsk kunstnerleksikon at

bildet kan ses i sammenheng med Gauguins Hvor kommer vi fra? Hvem er vi? Hvor går vi?

Fra 1897.

og formale elementer har Thygesen skapt en

Jules Renard som lærer. Senere var han i Paris

elev av André Lhote en kort tid i 1919 til 1920 og elev av Pedro Araujo en kort tid i 1921.

han lot seg også inspirere av en kunstner

maleriet i Norsk kunstnerleksikon:

deltok med Farvesymfoni III fra 1914, som i dag

i Norsk kunstnerleksikon, han antagelig hadde

gikk på Académie Colarossi, hvor som det står

Helt til det siste var han en mester, som i det

Ingeborg Wikborg skriver om blant annet dette

Jubilæumsutstillingen i De 14s paviljong. Han

Uten bruk av illusjonsskapende perspektiv

Thygesen ble influert av disse sen-kubistene,

Rittun, forord 1985.

I 1914 stilte Thygesen ut på

men han gikk ikke på Matisses malerskole, han

fjellet fra 1948:

store, fast byggede «Flukten fra fjellet» fra 1948.

med flatebehandlingen fremstår bildene ofte

hvor billedkonstruksjon var vesentlig, men

som Paul Gauguin. Gauguin var en de store

impresjonistene som var en banebryter for det som kalles syntetisme. Målet var å uttrykke

seg i flaten og gi inntrykk av rom og dybde ved planforskyvninger uten bruk av perspektiv.

Motivet skulle ikke fortelle en historie på

realistisk vis, slik man ser det i sen-romantiske

genrebilder, bildene skulle heller formidle indre

og skygger, men ved bevisst bruk av koloritt

original flatekomposisjon hvor vi opplever dybde og rom i forskjellige plan. S. 239.

Denne måten å male på holdt Thygesen seg gjerne til, også i senere arbeider som dette Flukten over fjellet er et eksempel på.

21 HERAMB, THORE (1916-2014)

RØD FIGUR I BLÅ SOFA 1949-50 Olje på lerret, 100x81

Signert og datert oppe t.v.: Th. Heramb 49-50

Signert og påtegnet med tittel antagelig av kunstneren på baksiden, på blindrammen: «Th. Heramb «Röd fig. i blå sofa»».

UTSTILT: Statens kunstutstilling, Oslo 1950, kat.nr. 61. Kunstnernes hus, Oslo 1951, kat.nr. 2.

60 000-80 000

LITTERATUR: Leif Østby: «Heramb, Thore»,

Norsk kunstnerleksikon, bind 2, Oslo 1983, s.

175-177.

Thore Heramb arbeidet i 1940-årene med en forenkling av formen med kraftige markerte

omriss. I et bilde som Fossen er motivet holdt i en kantet, stramt forenklet stil med svarte

konturer og store fargeflater. Påvirkningen fra Picasso er tydeligere i andre samtidige bilder som «Oppstilling med grønnsaker», «Mor og

barn» og det sterkt geometriserte «Gul låve»

(1948). Etter hvert myket han opp billedflaten.

«Rød figur i blå sofa» (1949-50) markerer denne utviklingen.

36

38

En samling arbeider av Jakob Weidemann LITTERATUR: Karin Hellandsjø: Jakob Weidemann og det abstrakte maleris

som synes å ha funnet gjenklang i hans sinn. Med bilder som det

Karin Hellandsjø: «Weidemann, Jakob», Norsk kunstnerleksikon, bind 4,

i Weidemanns kunstneriske karriere. Senere har man kommet til å

gjennombrudd i Norge 1945-1965, Oslo 1978.

Oslo 1986, s. 436-439.

berømte Storfuglen letter, som allerede nevnt, begynte denne perioden definere disse maleriene i norsk kunsthistorie, som et spesifikt norsk

abstrakt maleri. Weidemann hadde også før, i sin tidlige karriere, vært

Erik Egeland: Jakob Weidemann, Oslo 1986.

Holger Koefoed: Portrett i ord. Jakob Weidemann, Oslo 1998.

Åse Markussen: Akademiet. Kunstakademiet i Oslo 1909-2009, Oslo 2009.

Mette Dybwad Torstensen: Jakob Weidemann en humoristisk

inspirert av naturen, men på denne tiden var han mer utprøvende og

eksperimenterende. Selv om hans forhold til naturen synes å løpe som

en rød tråd gjennom hele hans karriere er tiden før, under og etter krigen mer kjennetegnet av dristige formeksperimenter. Han var inspirert av

ambassadør for norsk kunst, Fine Art, Oslo.

Hans Arentz: «I smeltedigelen – Den tidlige Weidemann»,

utstillingskatalog Stenersenmuseet 18. september – 13. desember 2015.

Wikipedia: Jakob Weidemann, Kristofer Uppdal, Gunnar Paus-Knudsen, Sven Erixson «X-et», Sven Weidemann, Paul Okkenhaug, Huntonitt.

DENNE HØSTEN har vi fått inn en stor og interessant samling av Jakob

Weidemanns arbeider for salg, som spenner over hele hans kunstneriske

tidens mange -ismer i sitt maleri, som ekspresjonismen og kubismen.

Dadaisme, surrealisme og konstruktivistiske retninger inspirerte ham

også. Bildene fra denne tiden veksler mellom figurasjon og abstraksjon.

Bildene er komplekse, de er fabulerende og impulsive, ofte ganske «ville» i uttrykket. De kan være ekspressivt-surrealistiske eller geometriskabstrakte. Eksperimentene i form og farge spenner vidt.

virke. Weidemann arbeidet før, under og etter krigen med mange forskjellige formspråk, han eksperimenterte med

moderne retninger i tiden som kubisme og surrealisme. Ofte

er hans malerier fra denne tiden komplekse, men alltid synes hans talent for farge og form å manifestere seg. I slutten

av 1950-årene fant Weidemann frem til et eget formspråk, et abstrakt, natur-lyrisk uttrykk som kom til å bli som en

signatur for ham. Det går et markant skille i hans produksjon med arbeidene før og etter ca. 1960.

Jakob Weidemann regnes som en av de mest fremtredende kunstnerne innen norsk modernisme på 1950-tallet. Han er den kunstneren som har fått æren av å ha introdusert det

abstrakte maleri i Norge i 1960-årene. Weidemanns maleri Storfuglen letter fra 1959 ble kåret til et av Morgenbladets 12 viktigste kunstverk fra perioden 1945 til 2005 da denne eksklusive listen ble presentert 23. september 2005.

For vårt publikum er Jakob Weidemann kanskje mest kjent

for sine bilder med kaskader av lyse farger på store lerreter.

Disse arbeidene fra Weidemanns senere karriere er inspirert av naturen, de kan gjerne ha titler som Inntrykk fra naturen,

selv om de er helt abstrakte. I denne perioden var han særlig

inspirert av vårblomstene som strekker seg mot lyset. Bildene regnes som ekspressivt lyrisk-abstrakte med naturen som utgangspunkt. I 1950-årene begynte Weidemann med de

berømte «skogbunnbildene». Han ble inspirert av naturen og ved å se ned på skogbunnen fant han det enkle og det store

i naturen, som forløste hans talent. Han begynte å male helt

abstrakte bilder, men de var alltid forankret i et naturinntrykk.

Med disse bildene kom han frem til et formspråk, som

synes å ha slått an en streng hos ham, en natur-lyrisk tone

Foto: Aleksander Nordahl (utsnitt).

To dansere 1951. Kat.nr. 24

39

fikk ikke et tett forhold til ham.

Han tok imidlertid senere

farens navn, Weidemann. På farssiden av slekten hadde det vært mange med sterk

vilje. Og en sterk vilje kunne

han trenge, for som kunstner

måtte han være egenrådig og kompromissløs for å følge sin

vei. Han uttalte senere at man

må være full av faen for å drive med dette. Det går ikke ellers.

Moren hadde det vanskelig i Steinkjer etter å ha fått en «lausunge» og ble av

faren sendt til Oslo. I 1930

Storfuglen letter 1959. Henie Onstad Kunstsenter.

giftet hun seg med Einar

Johansen (1907-1982), som Med den samlingen av bilder av Weidemann vi viser denne gangen, får man et interessant tverrsnitt av hans produksjon fra de tidlige 1940årene helt opp til det siste maleriet som stod på hans staffeli da han døde 19. desember 2001.

Jakob Weidemann ble født 14. juni 1923 på gården til sin morfar og

mormor i Steinkjer i Nord-Trøndelag. Hans mor var Therese Margrethe Opdahl (1905-1990), som bare var 17 år da hun fikk ham utenfor

ekteskap. Hun livnærte seg som husholderske. Det å få et barn uten

å være gift var ikke lett på den tiden, og hun var heldig som fikk hjelp av familien sin. Jakob fikk Opdahl som etternavn. De første årene

kom han til å bo hos morens foreldre i Steinkjer. Bestefaren ble av

stor betydning for Jakob, han omtalte ham som en hjørnesten i livet.

Bestefaren, Sivert Opdahl (1855-1955), hadde et strevsomt liv som

vognmann og han og bestemoren hadde fått tolv barn. En av dem var forresten Kristofer Uppdal (1878-1961), som var forfatter. Han er mest

kjent for sitt hovedverk i 10 bind Dansen gjenom skuggeheimen, skrevet 1911 til 1924, om rallarlivet og fremveksten av arbeiderklassen. Han var

også lyriker, og har etter hvert, som det står i Wikipedia, fått en sentral plass i skandinavisk lyrikkanon. Han skrev på landsmål med innslag av nordtrøndersk dialekt. Han fikk Statens kunstnerlønn i 1939. Nils Aas

fikk i oppdrag å lage en byste av ham i 1967. Den er i bronse og står på

granittsokkel i Steinkjer. Det hadde vært noen treskjærere i slekten også, så det rant litt kunstnerblod i årene til Jakob.

Jakobs far var skogfullmektig Osvald Weidemann (1902-1965).

Han og moren hadde hatt et kort forhold da han kom som

skogfullmektigstudent til bygda. Senere i livet traff Jakob sin far, men

40

var livsforsikringsinspektør og

senere kunsthandler. Jakob kunne da som 11-åring flytte til sin mor og sin

stefar på Høvik og senere Røa, og han tok navnet Jakob Opdahl Johansen.

Allerede 14 år gammel bestemte Jakob seg for å bli maler. Han har selv

fortalt at stefaren var snill og kjøpte malersaker til ham. Tegnelæreren på Høvik skole hadde sagt til moren at det ikke var noen vits i at Jakob skulle gå videre til middelskolen. Læreren hadde bemerket hans

tegneferdigheter. Jakob begynte å male med oljefarger på denne tiden og han var takknemlig overfor sin lærer. «Han åpnet døra», uttalte Weidemann senere. Koefoed, s. 37.

I 1939 flyttet familien til Bergen. Her kom Jakob inn på Bergens

kunsthåndverksskole under Eyvind Lundbo, bare 16 år gammel. Etter

et år begynte han på Ole B. Eides private malerskole. Han søkte seg til Statens Kunstakademi under Axel Revold på anbefaling av sin lærer i

Bergen, Ansgar Larssen. Han møtte andre kunstnere som også var viktige for ham i Bergen, Nils Krantz og Gabriel Dahl. Weidemann har selv fortalt at han drakk tett i denne tiden i Bergen.

10. november 1941 begynte han på Akademiet i Oslo. På denne tiden

hadde han byttet etternavn til Weidemann. Han fikk ikke Revold som

lærer, for han hadde allerede forlatt Akademiet på grunn av nazistenes inngripen. Weidemann fikk Søren Onsager som lærer. Det ble en

skuffelse og han ble, som det står i boken om Statens Kunstakademi, bare et par måneder der. Markussen, s. 68.

Våren 1942 var Weidemann tilbake i Bergen og høsten 1942 holdt

han sin første separatutstilling i Paus Knudsens Kunsthandel med 23 arbeider, bare 19 år gammel. Gunnar Paus-Knudsen (1890-1975) drev

kunsthandel i Bergen. Utstillingen ble en stor suksess, Weidemann

var her professor i maleri fra 1943 til 1953 og kom i kontakt med en ny

som maler. Maleriene var modernistiske, men figurative. I dem viste han

påvirket læreren. Blant elevene var Jörgen Fogelquist, Karl Axel Pehrson,

solgte alle bildene og utstillingen regnes som hans første gjennombrudd sitt store koloristiske talent. Ifølge Hellandsjø besto utstillingen av ett

landskapsbilde, noen gatepartier fra Bergen og en rekke modellstudier.

Hellandsjø 1978, s. 163.

I 1943 stilte Weidemann ut i Bergen Kunstforening. På grunn av illegal virksomhet ble han arrestert, men sluppet ut av fengselet raskt takket

være skuespilleren Hans Stormoen og forfatteren Kåre Fasting. De hjalp ham med pass og ut på sommeren måtte han flykte til Oslo. Så reiste

generasjon malere som var innstilt på abstrakt maleri, noe som også Torsten Rehnquist, Lage Lindell og Lennart Rodhe, og altså Jakob

Weidemann. De to konkretistene Lennart Rodhe og Lage Lindell var det Weidemann var mest sammen med. Koefoed, s. 43. Weidemann kom

også i kontakt med internasjonale strømninger, særlig Picasso og hans kunst, som skulle få en avgjørende betydning for hans videre utvikling

som maler. I Stockholm kom han også til å lære forretningsmannen og kunstkjenneren Rolf E. Stenersen å kjenne.

han til slektninger i Steinkjer, der han holdt en utstilling i Susæg-gården.

Jeg drakk veldig og gikk med svart lapp over øyet og så sier X-et en dag:

og noen portretter malt i Steinkjer. Våren 1944 ble han nødt til å flykte

en diger plate til meg, jeg tror den var fire meter lang og to meter høy.

Han stilte ut 25 malerier og akvareller, landskap fra Bergen og Steinkjer

til Sverige. Han meldte seg her for de norske politistyrkene og kom til en treningsleir i Falun som vernepliktig.

3. juli 1944 var han utsatt for en ulykke med en sprengladning, som

gjorde at han mistet synet. Etter et lengre sykehusopphold fikk han

synet tilbake, men bare på det venstre øyet. Dette ble en skjellsettende opplevelse for Weidemann. Han har selv uttalt:

Jeg tok en feil lunte, så alt smalt. Det forandret hele mitt liv. Det var en

skjebne, jeg var 22 år og tenkte på at jeg kanskje aldri skulle få se livet mer.

«Ta og mal det hele, Jakob.» «Det nytter ikke», sa jeg, men han kjøpte

Så tenkte jeg: skal jeg male flukten, skal jeg male eksplosjonen, skal jeg male Stockholm? Skulle jeg begynne til venstre og slutte til høyre som en filmremse? Det ble til at jeg gikk på hele bildet, og det ble som en

eksplosjon. Jeg hadde ikke sett noen abstrakte bilder ennå. (...) Da begynte jeg å male de tingene jeg hadde behov for.

Hva ble tittelen på det bildet?

Det het «En reise». Det ble en svær eksplosjon. Dette var abstrakt og det

var Stenersen som interesserte seg for det i 1944. Og så begynte det hele.

Koefoed, s. 44.

Jeg kom til sykehuset i Falun og ble operert av en dansk hjemmefrontmann

I lykkerusen etter krigens slutt ble det unnfanget et barn. Jakob erkjente

og det rare var at da jeg var blind, var jeg ganske rolig. Det lå en nøktern

til Steinkjer. Under forberedelsene til en stor utstilling, holdt han til hos

som var havnet der. Jeg kunne ikke se. Tre måneder i blinde, tre operasjoner erkjennelse av hvor lite du har å stille opp med.

Det kom en så sterk lengsel etter skjønnhet ... etter lyset. Alt lå der. Lyset

kommer i mørket. Det er en logikk der. Jeg var ute etter en poesi i mørket.

Det var vanskelig for meg å få poesi ut av naturalisme fra det lyset du så

farskapet og betalte bidrag. Etter frigjøringen reiste Weidemann tilbake komponisten Paul Okkenhaug (1908-1975), som bodde i Levanger. Det gamle tørkehuset på gården Øvre Okkenhaug, der kornet ble tørket i gamle dager, ble blant annet brukt som atelier.

rundt deg. Jeg oppdaget at det var fargen jeg søkte som mitt språk. Jeg

10. mai 1946 åpnet utstillingen i Blomqvist kunsthandel i Oslo.

Hvis jeg skulle male et bilde så måtte det bli en komposisjon der fargene

utstillingen. Han fikk strålende kritikk og ble sett på som en av de mest

hadde ikke sett noe abstrakt kunst tidligere, men farge måtte bli språket. snakket.

Jeg var ikke nedtrykt, snarere rolig. Etter tredje operasjon kom dansken inn etter en uke og holdt fingrene opp mot lyset, og da så jeg noen skygger som beveget seg! Etter det ble jeg bedre og bedre.

Jeg malte et bilde som ble slik jeg så det for meg i blinde. Et lyst bilde som

Weidemanns egentlige, store gjennombrudd som maler kom med denne lovende av etterkrigsdebutantene. Alt ble solgt, innbefattet paletten.

Rolf Stenersen hadde tatt initiativ til utstillingen og han kjøpte også 16

av bildene. Stenersen bidro som mesén og venn til at Weidemann kunne vie sitt liv til kunsten.

en eksplosjon av farger - og Rolf Stenersen kjøpte det. Hadde jeg ikke blitt

Han malte flere bilder på denne tiden på huntonitt-plater. Det var et nytt

hadde skjedd da? Det er et merkelig billedmessig løp dette. Det er ikke

bli en del av den norske industrireisingen etter krigen.

blind der, men reist med de andre til Finnmark som meningen var - hva sikkert at jeg hadde blitt slik jeg ble.

materiale som dukket opp etter krigen, og fremstillingen av det kom til å

Det var den viktigste opplevelsen i mitt liv. Koefoed, s. 13.

Jakob Weidemann var gift en kort periode på denne tiden med Mette

Weidemann ble dimittert fra krigstjeneste. Han reiste til Stockholm,

1950. Da han ble gift første gang, var han veldig ute å kjøre, og han sa

hvor han ble opptatt ved Konstakademien og kunne fortsette sitt liv som kunstner. Han fikk Sven Erixson (X-et) til lærer. X-et (1899-1970)

Marie Hamilton Hagen. De giftet seg i 1947, men ekteskapet ble oppløst at det eneste som kunne redde ham, var en dame som kunne passe på ham. Det fikk han, men ekteskapet fungerte likevel ikke. Weidemann

41

drakk i perioder mye. Han kunne arbeide intenst før en utstilling og gå på

flyr over landskapet og viser sine vinger i fantastiske mønstre og farger.

Marie Frøisland (1921-2010). De ble gift i 1954. De to fikk ingen felles barn,

1952, som Hellandsjø sier, s. 96.

«fylla» da den vel hadde åpnet. I 1949 møtte han sin andre kone, Anne-

men Sven, som Weidemann hadde fra før, kom til å bli boende hos dem.

Dette formspråket kom ikke Weidemann tilbake til, utenom som et blaff i

Sven mistet sin mor 11 år gammel. Hun fikk strupekreft. Gutten ble sendt

I 1951 ble et maleri Tre skulpturer (81x100 cm) innkjøpt til

Weidemann ble kontaktet og Sven flyttet inn hos Anne og Jakob.

galleriet. Det er i en helt annen mer konstruktivistisk stil.

på barnehjem og deretter i fosterhjem, men fosterfaren døde tidlig.

Nasjonalgalleriet. Det var første gang Weidemann solgte et maleri til

I 1940- og 1950-årene holdt Weidemann omtrent årlige utstillinger. Som

Weidemann fikk også reist. I 1946 var han i Danmark, i 1949 i Paris. I

og formelig boltret seg i tidens mange formspråk.

Han hadde kontakt med kunstnere og gallerister, og han var også på

det står om disse årene i Snl: Kunstneren syntes å ha uante kilder å øse av

I 1948 debuterte han på Høstutstillingen og i 1950 hadde han en

stor utstilling med 55 malerier i Kunstnernes Hus. Han fikk sitt første

utsmykningsoppdrag for Mesna kartongfabrikk til direksjonsværelset i 1950.

For dette sitt første arbeid i monumental størrelse (165x338 cm) valgte han en dekorativ stil med et landskap som brer seg ut i bakgrunnen, men hvor forgrunnen dominerer med sin utpregede flatevirkning. Det er som en

frodig fabelverden han har skapt med lysende blomster og kraftig bladverk, hvor insekter av alle slag regjerer. Sommerfuglene er spektakulære der de

Dekorasjon i Mesna Fabrikker, 1950.

42

1954 var han i Italia og Sør-Frankrike. Han var også i Hellas og Algerie. studieturer. I 1958 malte han en skipsbaug for Fred.Olsen i Amsterdam.

I disse årene arbeidet han med et abstrakt-konstruktivt uttrykk, som

var inspirert av de forskjellige kunstretningene som dominerte i tiden.

I Amsterdam fikk han se en utstilling av Marc Chagall, som gjorde inntrykk på ham.

Han hadde allikevel behov for å finne et eget uttrykk, noe selvopplevd, og på denne tiden kom han til at han hadde det rett i nærheten. På en tur i skogen så han det, da han fikk blikk for det han hadde rundt seg med mose, blader, kvist og bark som lå på skogbunnen. Det slo ham at han

ikke lenger behøvde å lete blant andre formuttrykk og Weidemann sa selv:

Jeg skal abstrahere den norske skogbunnen!

Han arbeidet seg frem til en syntese mellom de internasjonale

uttrykkene han allerede kjente godt og sin egen opplevelse av norsk natur. Det ble et potent uttrykk som ble noe eget for ham.

Mot slutten av 1950-årene nådde Weidemann frem til en klarhet i sin

kunstneriske søken med sine såkalte “skogbunnbilder”. Formspråket han tok i bruk, var i og for seg ikke nytt, verken i hans egen produksjon eller om man trekker trådene ut over landets grenser. Det nye i disse bildene lå først og

fremst i materialbruken, som gav mange av arbeidene et taktilt, nærmest relieffaktig preg. Samtidig forlot Weidemann nå en gang for alle det rent

konkret-abstrakte maleri og manifesterte seg som en maler hvis formspråk var abstrakt, men hvor tilknytningen til naturen var grunnleggende. Snl.

Senere utover på 1960-tallet kom Weidemann til å løfte blikket litt opp

fra skogbunnen til vårblomstene som strekker seg mot lyset. Hans palett ble stadig lysere og han fant seg til rette i et ekspressivt, lyrisk-abstrakt formspråk. Bildene synes ofte så abstrakte at forbindelsen til naturen

kan synes fjern, men titlene bærer bud om hvor han fikk inspirasjonen

fra, ofte kan det stå på baksiden av lerretet: «Impressions de la Nature».

De tidligste av disse bildene har ganske kraftige farger, mens han senere arbeidet med pasteller, de skimrer ofte i lyse farger iblandet mye hvitt.

Komposisjon 1983. Kat.nr. 48

Som det står hos Hellandsjø i Norsk kunstnerleksikon: Han nærmet seg

i disse maleriene et spontanistisk, ekspressivt formspråk på linje med mye

av samtidig europeisk-amerikansk kunst. … Som hos sine samtidige franske malere, Jean Bazaine og Alfred Manessier, er det aldri det konkrete motiv som opptar ham, men bevegelsene, kreftene, strukturen i naturen.

Inntrykk fra naturen og kontakten med naturen ble enda mer påtagelig da Anne og Jakob flyttet til småbruket Ringsveen ved Lillehammer i 1968. Jakob Weidemann oppdaget stedet da han utførte en

monumentaldekorasjon på Maihaugen i 1967. Siden kom Ringsveen til

å være ekteparets senter for liv og kunst, her levde de med sine hunder Noga og Lille Vind, helt til Weidemanns død i 2001.

For igjen å sitere Hellandsjø i Norsk kunstnerleksikon: Etter ofte å ha tatt i bruk konkrete, nærmest beskrivende titler kalles nå alle bildene

for «Inntrykk fra naturen», og i deres perlemorskimrende koloritt ligger en kraft og en spenning som peker helt tilbake til skogbunnbildene.

Weidemanns kunst utstråler varme og skjønnhet i forsøket på å formidle noe positivt og vakkert. De menneskelige følelser er viktige elementer hos

Weidemann som ser blomsterengen og den minste blomst som en kosmisk oppstandelsesscene og skildrer dem som en bekjennelse til livet.

43

22 WEIDEMANN, JAKOB (1923-2001)

FUGL LETTER 1945

Olje p책 huntonittplate, 120x72

Signert og noe utydelig datert nede t.v.: Weidemann 45 100 000-150 000

44

23 WEIDEMANN, JAKOB (1923-2001)

KVINNE MED GITAR

Olje p책 plate, 55x46

Signert nede t.v.: Weidemann.

P책tegnet med dedikasjon nede t.h.: Til Kari og Artur. Lykke til. 11/6 -51. x.

50 000-70 000

46

24 WEIDEMANN, JAKOB (1923-2001)

TO DANSERE 1951 Olje p책 plate, 61x50

Signert og datert nede t.v.: Weidemann. 51.

80 000

47

25 WEIDEMANN, JAKOB (1923-2001)

KOMPOSISJON

Olje p책 plate, 73x92

Signert nede t.v.: Weidemann 40 000-60 000

48

26 WEIDEMANN, JAKOB (1923-2001)

FIGURER I LANDSKAP Olje p책 plate, 50x61

Signert nede t.h.: Weidemann

20 000-30 000

49

27 UTHAUG, JØRLEIF (1911-1990)

KVINNE 1956

Olje på lerret, 49x61

Signert og datert oppe t.v.: Jörleif Uthaug 1956 30 000-40 000

LITTERATUR: Dorthea Hysing: «Uthaug, Jørleif»,

Tidlig i 60-årene begynte Uthaug å

334-338.

første jernskulpturer er abstrakte, røffe og ofte

Norsk kunstnerleksikon, bind 4, Oslo 1986, s.

Sin første utstilling holdt Uthaug i Trondheim

eksperimentere med jern som materiale. Hans aggressive i uttrykket … .

1948, der han viste dekorative, lett abstraherte

Også i maleriet fant Uthaug etter å ha

modernister som Picasso og Braque. …

etter hvert fram til et nonfigurativt uttrykk

figurative malerier, inspirert av europeiske

Tidlig i 50-årene ble interessen for mosaikk

vekket, og i 1952 laget han sin første utsmykning

gjennomgått stadiene med absurd figurasjon, basert på klare fargeklanger lagt opp mot hverandre i brede strøk. …

i glassmosaikk for Stefanhotellet i Oslo. På

Mens skulpturene i 60-årene ofte var bygd

og fremmedartede motiver i varierende grad

avslutninger, ble formene i 70-årene roligere

separatutstillingen i 1955 viste Uthaug eksotiske av abstraksjoner. … Uttrykket hadde forandret seg, og fått en ny balansert ro med sterkere

konsentrasjon om romlige virkninger. I 1956 viser Uthaug relieffer i mosaikk-teknikk.

Materialene er metall og glass eller stein, og motivene er figurative, i forenklede former,

med vekt på komposisjonens rytme. Sin første skulptur laget Uthaug i 1958, en liten hest i

opp av tynne elementer med spisser og brå

og mer harmoniske. … Som materiale benyttet Uthaug en periode skrapjern, med ulike typer av finere og grovere behandling av metallet.

På utstillingen i Kunstnernes Hus i 1979 viste han hvite tre-relieffer i lavere relieff, et mer

stillfarende og mykt uttrykk, med rene og klare linjer. …

bronse, vrinskende, med tynne ben, aktiv i form

I tillegg til et stort utvalg av malerier og

tette muskelbunter. Interessen for å utnytte tre

rekke akvareller, mest øyeblikksskildringer fra

og utførelse, med knudrete ru overflate over

dimensjoner har forløpere i hans maleri, der

fargen forsøksvis brukes for å skape romvirkning.

Utover i 60-årene fikk Uthaug en rekke større utsmykningsoppdrag. …

50

skulpturer har Uthaug gjennom årene laget en mange reiser.

28 FJELL, KAI (1907-1989)

KVINNE I INTERIØR 1951

Olje på plate, 33x24

Signert og datert nede t.v.: Kai Fjell -51 100 000-150 000

LITTERATUR: Erik Egeland: Kai Fjell, Oslo 1990.

I 1950 uttalte en kritiker om Kai Fjells bilder

og kvinnene i hans bilder at de synes å være «bleknede, forsagte skjønnheter som synes å

være fanget i et spinn av drømmer og minner».

S. 106.

52

29 NESCH, ROLF (1893-1975)

KVINNE MED PARASOLL

Fargemetalltrykk, 65x50

Signert med blyant nede t.h.: Rolf Nesch.

Påtegnet med blyant nede t.v.: Selvtrykk Hellisen/Sørensen 550. Fra 1940.

70 000

54

30 NESCH, ROLF (1893-1975)

DANS I 1955 Fargemetalltrykk, 64x50

Signert med blyant nede t.h.: Rolf Nesch

Påtegnet med blyant nede t.v.: Ti (?) trykk Påtegnet med blyant nede på midten: Dans I 1955.

Variant av Hellisen/Sørensen 729. Fra 1955.

30 000

55

31 RIAN, JOHS. (1891-1981)

FRA STA CAPPUCINI, SYRAKUS, SICILIA

Olje på plate, 46x55

Signert nede t.v.: J Rian

Signert og stedsbestemt på baksiden av platen: «J Rian Sta Cappucini Siracusa Sicilia». Angivelig malt i 1951.

40 000-60 000

56

32 WAKSVIK, SKULE (1927)

ELG Bronse, lakkert, H: 46 cm

Signert p책 plinten: Skule W Fra ca. 1950.

15 000-20 000

57

33 HAUKELAND, ARNOLD (1920-1983)

BYSTE AV JAKOB WEIDEMANN 1957

Bronse, H: 66 cm.

Signert og datert på plinten: Haukeland 57

Skulpturen er montert til en tykk finerplate: 2,5x40x40 cm.

40 000-60 000

LITTERATUR: Arild Haaland: Arnold Haukeland, Oslo 1971, avbildet s. 33 (detalj).

Erik Dæhlin: Arnold Haukeland, Oslo 1980, avbildet s. 15.

Portrettet har alltid interessert meg. Det var

det første som betok meg som plastisk uttrykk. I

motsetning til mange av tidens kunstnere søker jeg karakteren, den psykiske utstråling hos det enkelte individ. Mine portretter er ekspressive

konsentrat av personlighetens mange fasetter.

Haaland, s. 28.

58

34 MOORE, HENRY (1898-1986)

LITEN SKULPTUR AV STÅENDE FIGUR

Bronse, H: 25,7 cm Usignert

Montert på marmorsokkel, 2,7x10x11 cm.

Fra 1950, støpt 1956.

Opplag 7 eks. pluss 1 kunstnerens eks.

150 000-200 000

LITTERATUR: The Henry Moore Foundation, Internett.

Henry Moore er en av de mest kjente

modernistiske billedhuggerne på 1900-tallet.

Han kom fra England. Hele sitt liv arbeidet han med et abstrakt formspråk.

Den lille skulpturen er en modell for en stor bronseskulptur Stående figur 1950, som ble

utført i fire eksemplarer. Verket er abstrakt, men synes allikevel å representere den

menneskelige figur. Tittelen antyder at det

ett menneske, mens de to hodene på toppen

synes å innebære at det er to, men toppen av skulpturen kan også tolkes som to øyne.

Henry Moore arbeidet på denne tiden med bronse som gjorde det mulig for ham å

lage tynne former, noe som ikke var mulig

i stein. Figuren har vært tolket som uttrykk

for en følelse av angst og uro i tiden etter 2. verdenskrig.

60

35 PICASSO, PABLO (1881-1973)

FISKERNE

Fettstift i brunt og svart på tykt gulhvitt papir, 50,5x93,5

Begge signert i rødt, henholdsvis oppe t.h.: Picasso, og nede t.v.: Picasso

Tegnet på begge sider av arket, på den ene siden i brunt, på den andre siden i svart. Utkast til utsmykning i Regjeringskvartalet, Høyblokken, Oslo.

Tegningen i brunt: Påtegnet, antagelig av kunstneren, i klammer med blyant nede t.h.: «(29 juin 1957.)». Papir med blindstempel: Les papiers Canson LAVIS B. Den brune tegningen er utkast til utsmykningen i sandblåst betong på nordveggen i 8. etasje i trappeløpet i Høyblokken.

300 000

LITTERATUR: Sylvia A. Antoniou: A concrete

De andre veggene som hadde tegninger av

skikkelse. … På denne enkle og relativt billige

Oslo 2009, tegningen i svart fettstift: “The

i 8. etasje i trappeløpet med motivet:

preges av bestandige og vakre natursteinsorter.

partnership: Carl Nesjar & Pablo Picasso, Fishermen” Fiskerne, avbildet s. 18.

Hugo Lauritz Jenssen: Høyblokken. En bygningsbiografi, Oslo 2013.

Picasso som forlegg i Høyblokken er sydveggen Stranden, sydveggen i 11. etasje i trappeløpet med motivet: Satyr og Faun. I Y-blokken ble

motivet: Måkene brukt i vestibylen og Fiskerne

måte kan man skaffe dekorative veggflater som Jenssen, s. 121, utdrag fra Viksjø og Jystads patent.

monumentalt plassert på ytterveggen mot

Byggingen av Høyblokken ble satt i gang i 1957

utstillingsbrosjyre Nasjonalmuseet for kunst,

Utvendig er Høyblokken kjent i bybildet for

Viksjø hadde møtt Carl Nesjar og andre

tre tegninger, fettstift på papir, av Picasso i

som utsmykker veggene så godt kjent, og

«Terningen» i 1956. De andre norske

Jean-Louis Andral, Sylvia Antoniou (Carl

Nesjars kone), Karin Hellandsjø: «Picasso-Oslo Kunst og arkitektur i Regjeringskvartalet»,

arkitektur og design, Arkitekturmuseet 2013,

privat eie var med på utstillingen, Stranden i H-blokken, Fiskerne og Måken i Y-blokken.

Det er nitten veggfelt som er utført i sandblåst

Akersgaten.

publikum, men innvendig er ikke kunsten

det er arkitektur og veggkunst i samspill som gjør Høyblokken til et helhetlig verk innenfor modernismen i Norge.

betong i Regjeringskvartalet, og av dem har

Som Jenssen sier er kanskje interiøret det mest

tillegg kommer Satyr og Faun der forlegget var

status som et enestående og rikt objekt hviler i

Picasso laget forlegg med tegninger for fire. I

et maleri allerede utført av Picasso. Det finnes med andre ord bare fire tegninger av Picasso

for dette formålet, hvorav denne vi har med er

en av dem. Den var da ikke med på utstillingen i Arkitekturmuseet i 2013.

spektakulære trekket ved bygget. Høyblokkens

betydelig grad på kunsten – som altså ikke kan hektes ned fra en spiker og flyttes på. Kunsten

sitter bokstavelig talt i veggene, og er like urørlig som det ruvende bygget til Erling Viksjø. Her kan vi godt si at kunsten er bygget.

Tegningen vi har med er, som nevnt, tegnet

Det var arkitekten Erling Viksjø (1910-1971) som

brunt, i og med at den ble brukt som forlegg

av Regjeringskvartalet i Oslo. Han hadde

på begge sider. Det vi kan kalle forsiden i

til utsmykningen i Høyblokkens trappeløp i 8. etasje med motiv: Fiskerne, er avbildet flere

steder i litteraturen. Tegningen i svart som vi da kan kalle baksiden av arket, er avbildet s.

18 i Antonious bok fra 2009 med undertekst:

«Picasso drawing for The Fishermen. H-block, Government Building, Oslo, Norway (1957)».

Denne tegningen var også tenkt brukt i

forbindelse med Regjeringsbygningene og tegnet av Picasso for dette formålet, men

den ble ikke benyttet som forlegg for noen av utsmykningene.

62

og bygget var ferdig reist allerede i 1958/9.

kunstnere i den nyetablerte kunstnergruppen kunstnerne var Inger Sitter (1929-2015), som på denne tiden var gift med Nesjar, Tore Haaland (1918-2006), Odd Tandberg (1924-2014) og

Gunnar S. Gundersen (1921-1983). Rolf Nesch (1893-1975) ble også kontaktet, men han og Gundersen takket siden nei til å være med.

En annen kunstner ville Viksjø ha med og

det var Kai Fjell. De første veggene Nesjar

sandblåste var Kai Fjells verk i trafikkpassasjen gjennom bygget, senere en del av vestibylen.

Erling Viksjø selv er den sjette norske

kunstneren som sto for utsmykningen, i hans tilfelle i sitt eget arkitektoniske verk.

hadde vunnet konkurransen om byggingen

Carl Nesjars samarbeid med Pablo Picasso

sammen med ingeniøren Sverre Jystad

Viksjø som ivret for at Nesjar skulle kontakte

(1911-1989) utviklet og i 1957 tatt patent på

Steinbetong eller Naturbetong som var et nytt bygningsmateriale, hvor stein og pukk ble

blandet med betong under trykk. Materialet kunne sandblåses og steinen i betongen ga

overflaten et dekorativt preg som kunne stå ubeskyttet. Dette var et poeng for Viksjøs

modernistiske tankegang, materialet behøvde ikke overdekkes av det han betegnet som mindreverdige materialer som puss eller

teglstein, det kunne tre frem i sin naturlige rene

(1881-1973) er en fantastisk historie. Det var Picasso. Det var den nye kunstforeningen

«Aktuell kunst» som ville be den store Picasso om å lage et grafisk trykk for salg gjennom

foreningen, og de mente at Nesjar som var

kjent med fransk kunstliv, var den rette til å

spørre. Nesjar vegret seg, men Viksjø mente

han burde prøve og i 1956 bestemte han seg for å gjøre et forsøk. Inger Sitter har fortalt: «Carl skulle be Picasso lage et litografi for

Aktuell Kunst – som skulle selges til rimelig pris. Picasso var jo kommunist. Og det sa

Slik arbeidet Carl Nesjar og Inger Sitter med å streke opp på veggen i Høyblokken fra Picassos forlegg, her sydveggen i trappereposet i 8. etasje med motivet Stranden. Man ser hvordan Picassos tegning, festet til en plate, kunne lenes opp mot veggen mens de arbeidet med å forstørre motivet. Etterpå ble veggen sandblåst av Nesjar.

han ja til å gjøre!» Nesjar prøvde flere ganger

… Først helt mot slutten av møtet fikk Nesjar vist

Carl Nesjar. Og så signerte han fotografiet og

det i første omgang ikke. Picasso var egentlig

i Oslo. Picasso ble helt vill. «Du skulle sett! Det

kontrakten. Likte han dem ikke, var avtalen at

å komme i kontakt med Picasso, men greide

«umulig» å komme i kontakt med for han ble nedrent av alle mulige som ville ha ham med på forskjellige prosjekter. Via venners venner fikk han endelig kontakt.

20. januar 1957 møttes de i Picassos villa i Cannes.

frem fotografiene fra betongeksperimentene

var akkurat som om noen hadde stukket ham

i bakenden med en stor, spiss nål! Han hoppet

Picasso skulle si ja til Nesjars sandblåsing (til

for å se på bildene. Så ut i hagen for å finne

på et langt og fruktbart samarbeid, som varte

at hun skulle legge fra seg alt hun holdt på med gartneren. Med opprømt og høy stemme viste han ham bildene.»

Picasso spurte og grov, men ville gjerne se noe

mal»)!

til ham med fotografier av de veggene som

Picasso hadde bare møtt en nordmann før i

sitt liv. Det var Edvard Diriks, sønn av tegneren «Fyrdiriks».

64

jeg skulle fjerne utsmykningene.»

i været. Løp ut på kjøkkenet og ropte til kokken

Da Picasso hørte at Nesjar var norsk, sa han at «det var slettes ikke verst» («Ça, c’est déjà pas

satte på datoen. Enkelt og greit. Det var hele

Nesjars store forbløffelse). Dette ble starten

helt frem til Picasso døde i 1973, og resulterte

i betongkunst mange steder i Europa og USA. Jenssen, s. 155.

som var ferdig. «Sent i juni kom jeg tilbake

Picasso sa jo også ja til å utføre litografiet,

allerede var ferdige i Høyblokken. Da ble vi enige

«Kvinnehode», trykket i tre farger, nummerert

om at jeg skulle ta med fotografier av de ferdige

veggene til ham. Likte han dem, sa han D’accord – det er bra, eller Oui – ja, greit, eller Bon à

Tirer pour Carl Nesjar – anvises og overlates til

som Nesjar opprinnelig kom for. Picasso laget og signert i 250 eksemplarer.

Vel tilbake i Oslo arbeidet Nesjar som i feber, i

et forrykende tempo helt frem til forsommeren.

D’accord.

Han kom ikke tilbake til Picasso før 27. juni 1957.

Nesjar sørget for å fotografere Picasso med de

mente i 1959 at dette var nesten like enkelt «som

de ferdige veggene i Høyblokken. (Carl Nesjar

var et helt spesielt øyeblikk i norsk kunst- og

sensasjonelle samarbeidet mellom Pablo Picasso

Nesjar hadde med mange flere fotografier av

hadde selv skapt abstrakte komposisjoner til

4 av veggene i trappeløpet i Høyblokken som

to fotografiene. Nesjar fornemmet nok at dette arkitekturhistorie. Jenssen, s. 156.

han hadde sandblåst). Picasso likte dem. Nesjar

Det måtte holdes strengt hemmelig at en

veggene i Høyblokken, «Stranden» og «Fiskerne»

måtte være, skulle ha noe som helst med

skulle få prøve seg på to Picasso-tegninger på (til sydveggen og nordveggen i Høyblokkens

åttende etasje). Picasso fikk to store papirark

som var skåret til etter målene på de aktuelle veggene i Høyblokken.

Ett av disse arkene er det vi har med på auksjon!

I slutten av oktober 1957 fløy Nesjar til Cannes

for å vise Picasso bildene han hadde tatt av de to sandblåste verkene. Han ble strålende fornøyd.

utenlandsk kunstner, uansett hvor kjent han utsmykning av Regjeringskvartalet å gjøre,

for norsk skulle det være tvers gjennom. For

å greie å holde det hemmelig ble Picasso kalt Pedersen!

Den sandblåste betongkunsten i Høyblokken

å sette en plog i jorda og pløye». Det nærmest og Carl Nesjar tilførte bygget en betydelig

internasjonal dimensjon. Veggdekorasjonene kan følges i det sammenhengende

trapperommet helt til topps (i tillegg har

vestibylen i første etasje flere sandblåste verk),

og utgjør sammen med selve bygningskroppen et uadskillelig verk av arkitektur og kunst.

Dette ble den første permanente, nonfigurative kunstmønstringen i monumentalt format i Norge. Jenssen, s. 147.

er unik. Naturbetongen og sandblåsingen ga et helt nytt materiale. Betongen ble gravert (sandblåst) med abstrakt, geometrisk kunst (av fem av de norske kunstnerne) og noen

figurative verk (av Kai Fjell og Picasso). Nesjar

65

36 PICASSO, PABLO (1881-1973)

LA DORMEUSE 1947

Litografi trykket i svart p책 tykt hvitt papir, 50x65 Signert i bl책tt nede t.v.: Picasso

P책tegnet og datert speilvendt i steinen nede t.v.: Dimanche 23.3.47. Nummerert i bl책tt nede t.h.: 6/50. Papiret med vannmerke: Arches.Bloch 435. Mourlot 81.

150 000-200 000

66

37 BERGMAN, ANNA-EVA (1909-1987)

KOMPOSISJON 1958

Tempera og metallfolie på papir, oppklebet på plate, 48,5x65 Signert og datert nede t.v.: AEB 1958 50 000-70 000

LITTERATUR: Anna-Eva Bergman,

utstillingskatalog Oslo Kunstforening 1989.

Naturen, og spesielt den norske, spilte en stor rolle for Anna-Eva Bergman, og hun brukte

bevisst inntrykkene fra naturen som inspirasjon

for mange av sine arbeider. Hun foretok to reiser

68

langs norskekysten opp til Finnmark, den første

i 1950, den andre i midten av 60-årene. På disse reisene tok hun utallige skisser og fotos for senere bearbeidelse. …

I midten av 50-årene begynte hun for alvor å ta i bruk metallfolier i sine arbeider. S. 22.

38 BERGMAN, ANNA-EVA (1909-1987)

KOMPOSISJON 1960 Akryl og metallfolie på lerret, 60x81

Signert og datert nede t.h.: AEB 1960

70 000-90 000

LITTERATUR: Anna-Eva Bergman,

utstillingskatalog Oslo Kunstforening 1989.

Anna-Eva Bergman hadde en suveren

beherskelse av teknikken med å benytte

metallfolier for å skape et sterkt billedmessig

uttrykk. Gjennom bruk av forskjellige metaller

og legeringer som gull, sølv, tinn, kobber og

man får frem til dels uventede og overraskende

i en ellers motiv-løs flate, det er virkelig en ild

lagt flere lag metallfolie over hverandre og

messing, oppnår hun en enorm kontrastrikdom som spiller over lerretet. Under metallfolien

er det flere lag maling i ulike farger. Etter at

farge- og lyseffekter. På samme måte har hun

etterbehandlet dem på forskjellige måter. S. 24.

metallfolien er lagt på plass, er det flere steder

skrapt, pusset og skåret ned i underlaget slik at

69

39 WEIDEMANN, JAKOB (1923-2001)

SKOGBUNN 1963

80 000-100 000 Olje p책 papir, oppklebet p책 plate, 56x76

Signert og datert nede t.v.: Weidemann 63.

P책tegnet med dedikasjon nede t.v.

70

40 WEIDEMANN, JAKOB (1923-2001)

SKOGBUNN 1962 Olje p책 huntonittplate, 150x120

Signert og datert nede t.v.: Weidemann 62

P책tegnet med dedikasjon nede t.h. P책tegnet med dedikasjon p책 baksiden av platen.

UTSTILT: Kunstnernes hus, Oslo april 1969, kat.nr. 24.

400 000-500 000

71

41 SPARRE, VICTOR (1919-2008)

GUL KOPP 1962 Olje p책 plate, 60x73

Signert og datert nede t.h.: Victor Smith -62

Signert, datert og p책tegnet med tittel av kunstneren p책 baksiden av platen.

UTSTILT: Kunstnerforbundet, Oslo 1962, kat.nr. 13.

50 000-70 000

72

42 HERAMB, THORE (1916-2014)

KOMPOSISJON 1960-62 Olje p책 plate, 50x65

Signert og datert nede t.v.: Th. Heramb 60-62

35 000-45 000

73

43 HEPWORTH, BARBARA (1903-1975)

LITEN SKULPTUR AV FIRKANTER MED TO SIRKLER

Bronse, H: 33 cm

Signert på plinten: Barbara Hepworth

Nummerert på plinten: 9/9.Støperimerke på plinten: MSFra 1963 200 000-300 000

LITTERATUR: Barbara Hepworth, Internett.

etterspørselen etter sine arbeider, som etter

Barbara Hepworth var en av de store engelske

Et verk av henne Figure for Landscape 1960 ble

i skyggen av sin samtidige kollega og venn

Dette verket ble solgt på auksjon hos Sotheby’s

Wikipedia.

billedhuggerne på 1900-tallet. Hun kom litt Henry Moore. Wikipedia.

Fra 1934 skapte Hepworth helt abstrakte

skulpturer. Hun og hennes andre mann, den

kjente engelske maleren Ben Nicholson, var en

hvert ble stor, særlig fra USA.

kjøpt inn av Stavanger Kunstforening i 1970(?). i London 25. juni 2014 for den til da høyeste

pris for en av hennes skulpturer, tilslag pund 4,562,000, ca. 43 millioner norske kroner. (Se foto denne side).

del av en internasjonal avantgarde med blant andre Braque, Picasso, Brancusi, Arp, Miró og Mondrian.

Det var ikke bare norske kunstnere som

hadde problemer med å slå gjennom blant

det hjemlige publikum. Det står om Barbara

Hepworth og hennes mann, at deres arbeider fremdeles etter 2. verdenskrig var upopulære blant et engelsk publikum som foretrakk realistisk og nyromantisk kunst.

I 1956 begynte hun å arbeide med bronse og andre metaller. Før det hadde hun arbeidet mest med tre og stein. Overgangen til å

arbeide i bronse var frigjørende for henne,

hun fant frem til nye skulpturale former, mer åpne og klare enn vanlig. Ved bruk av bronse kunne hun også støpe små modeller av sine

arbeider med et opplag på fra tre til ni kopier av hver skulptur. På den måten kunne hun møte

74

Barbara Hepworth: Figure for Landscape 1960.

44 JACOBSEN, ROBERT (1912-1993)

KOMPOSISJON

Jern, 25x38

Dobbeltsignert og datert på baksiden av platen: RJ. Rob Jacobsen 1967 Relieff i jern montert på svart og hvitmalt treplate.

20 000-30 000

LITTERATUR: Kunstindeks Danmark &

Med utgangspunkt i et så banalt materiale

Internett.

muligheter, fra sammensetningen av

Weilbachs kunstnerleksikon: Robert Jacobsen,

Robert Jacobsen er en dansk skulptør. Før

krigen arbeidet han med tre og granitt. I 1947 bosatte han seg i Paris hvor tilknytningen til

Galerie Denise René fikk mye å si for ham. På

denne tiden begynte han å anvende jern i sine

skulpturer. Rommet ble viktig i det skulpturale

uttrykket, jernet rammer inn rommet. Jacobsen prøvde ikke å skjule jernets rå overflate, det blir tvert imot en del av uttrykket. Skulpturene er

helt abstrakte. Han arbeidet i spenningsfeltet mellom det strengt konstruktive og det

spontane. I 1960-årene arbeidet han med relieffer i tre eller metall.

76

som jernet har han åpnet veien for utallige

avfallskrot til de reneste linjer. I forlengelsen av konstruktivistene på 1920-tallet har

han sammen med andre kunstnere fra

etterkrigstiden radikalt endret vår oppfatning av hva et tredimensjonalt verk kan være.

45 NESJAR, CARL (1920-2015)

SNOW-PICTURE

Olje på lerret, 73x115

Signert nede t.h.: C.N.

Signert, datert 1960-62 og påtegnet med tittel av kunstneren på baksiden av lerretet.

20 000-30 000

LITTERATUR: Hanne Holm-Johnsen: «Nesjar,

I 1956 fikk N. kontakt med

I sine seneste år kom Nesjar igjen til å arbeide

s. 39-42.

som så den abstrakte kunstens muligheter i

av akryl og sand på papir eller lerret, som f.eks.

Carl», Norsk kunstnerleksikon, bind 3, Oslo 1986,

Nesjar vokste opp i Larvik og i Brooklyn, New

York. Utdannelsen ved Pratts Institute før krigen gav ham internasjonale impulser og kontakter som senere har preget hans virksomhet som

kunstner. Nesjar begynte som maler, og hadde stilt ut i bl.a. Larvik Kunstforening før han debuterte på Høstutstillingen i 1949.

I begynnelsen av 1950-årene bodde han i Paris og fikk blant annet undervisning i grafiske teknikker.

Påvirket av fransk og amerikansk maleri søkte Nesjar tidlig det abstrakte formspråk, med

utgangspunkt i naturen. I 1965 (sic, må være 1955) slo han seg sammen med bl.a. Jakob

Weidemann, Gunnar S. Gundersen og Inger

Sitter og dannet gruppen Terningen. Gruppen

Regjeringsbygningens arkitekt, Erling Viksjø, sammenheng med arkitekturen. Hans patent, veggbekledningsmaterialet naturbetong

(sementmørtel med naturstein), gav store dekorative muligheter.

Nesjar arbeidet med utvendig og innvendig

utsmykking av Regjeringsbygningen sammen med bl.a. Tore Haaland, Inger Sitter, Odd

Tandberg og Kai Fjell. Naturbetongen ble

tegnet på ved hjelp av sandblåsing. På f.eks. trappereposet i 4. etasje har Nesjar laget et abstrakt landskap. Flatens fargetoner

varieres alt etter graden av fjernet betong,

skjærgårdssteinen trer fram og gir liv til flatene. I 1957 fikk Nesjar kontakt med Pablo Picasso, som fattet interesse for sandblåsing på naturbetong og leverte tegninger til dekorasjoner av

Regjeringsbygningen (1958–71). Nesjar overførte

Picassos tegninger til stort format. (Se kat.nr. 35).

markerte et fellesskap for norske billedkunstnere

Senere kom Nesjar til å arbeide med skulptur.

utstillingsvirksomhet, bl.a. på Høstutstillingene.

som tillot naturprosesser å komme til syne i

som malte abstrakt, og var en ramme om felles

Et maleri fra 1956-57 karakteriseres på en

måte som også kan sies å være relevant for et bilde som dette: Vibrerende blåsorte og hvite

flater holdes sammen av flekker i gule valører; kystlandskapet som har vært inspirasjonen, skimtes igjennom.

78

I 1969 eksperimenterte Nesjar med teknikker

kunstverket. Hans helårsfontener er et resultat av arbeidet med å la det ytre klima innvirke på skulpturens formuttrykk. Den første ble satt opp foran Landbrukshøgskolen på Ås i 1971,

en stålkonstruksjon hvor vannet og lyset får

formene til å bevege seg om sommeren, mens den blir kledd med istapper og krystaller om vinteren.

med maleri. Han arbeider med en blanding

«Kystbilde» (1976-80, NG). Akrylen tynnes ut

til den minner om akvarell. Fargene er gjerne

blått, beige og grått. Det er fremdeles abstrakte motiver som opptar ham. De er ikke direkte gjengivelser, men spontane kunstneriske tolkninger av opplevelser.

46 WEIDEMANN, JAKOB (1923-2001)

AKELEIE 1970

Olje på lerret, 62x67

Signert og datert nede t.h.: Weidemann 70

Signert, datert og påtegnet med tittel av kunstneren på baksiden av lerretet: «Akeleie Weidemann 70».

60 000-80 000

80

47 WEIDEMANN, JAKOB (1923-2001)

KOMPOSISJON 1970 Olje p책 lerret, 40x50

Signert og datert nede t.h.: Weidemann 70

40 000-60 000

81

48 WEIDEMANN, JAKOB (1923-2001)

KOMPOSISJON 1983

Olje p책 lerret, 60x50

Signert og datert nede t.h.: Weidemann 83

P책tegnet med dedikasjon p책 baksiden av lerretet: Til Kari og Arthur - fra Anne og Jakob. Ringsveen 16/5 -83.

40 000-60 000

82

49 SITTER, INGER (1929-2015)

UTEN TITTEL Akryl og olje på lerret, 162x130 Signert nede t.v.: Sitter

Signert på baksiden, på blindrammen: Inger Sitter.

UTSTILT: Kunstnernes Hus, Oslo 09.11.-01.12.1975, separatutstilling, kat.nr. 10 med tittel: «Uten tittel».

100 000-150 000

LITTERATUR:Gunnar Danbolt: «Inger Sitters utvikling som kunstner», Inger Sitter, Oslo 2009.

Under tittelen Abstraksjon mot strømmen – 1970-tallet skriver Danbolt at Sitter lar

naturen manifestere seg i formspråket med

monumentale og nærmest skulpturale bilder på denne tiden. På 1970-tallet malte Inger

Sitter annerledes enn før, inspirasjonen fra naturen blir markant. Det rent abstrakte maleriet dominerer ikke lenger som før.

Hun gir bildene skulpturale kvaliteter, og det

henger naturligvis sammen med at naturen –

særlig fjell og svaberg – kommer klarere frem i

bildene hennes. For svabergene i Viksfjorden har noe av Henry Moore over seg.

I et intervju med Bernhard Rostad i Dagbladet (07.02.1977) spør intervjueren:

-Disse bildene ville Henry Moore likt?

-Rart du sier det. Ingen nålevende kunstner

setter jeg høyere enn ham. Når jeg rusler rundt på svabergene utenfor Larvik, så føler jeg det akkurat som jeg går på kjempestore Henry Moore-skulpturer.

-Du blir aldri ferdig med svaberg?

-Jeg tar på dem og vet at jeg ikke kan sette

spor. Samtidig vet jeg at de er formet og slipt

av det myke vann. Det er da man fornemmer

noe av dimensjonene og kreftene og evigheten i

naturen. … I naturen finnes alt, den er min beste modell. S. 204-207.

84

50 NILSEN, ULF (1950)

OMEN Olje på lerret, 118x150

Signert nede t.h.: Ulf Nilsen.

Signert og påtegnet med tittel og datering av kunstneren på baksiden av rammen: «Tittel: «Omen» 78 Ulf Nilsen».

UTSTILT: Kunstnerforbundet juni 1978, kat.nr. 51.

40 000-60 000

LITTERATUR: Gunnar Sørensen: «Nilsen, Ulf Roger», Norsk kunstnerleksikon, bind 2, Oslo 1983, s. 73-74.

Omkring 1976-77 nådde Nilsen en personlig

uttrykksform under innflytelse av Håkon Bleken

og med impulser fra Olav Mosebekks tegninger.

Nilsen arbeidet helst med lett abstraherte

figurgrupper og stilleben og skapte dessuten

noen karakteristiske selvportretter. Markante overskjæringer, spisse vinkler og kompliserte

romforhold var blant hans mest iøyenfallende virkemidler, …

Mot slutten av 1970-årene ble bildene preget av mykere modellerte former, ofte i mørke scener, og gjerne med innslag av dramatisk lysføring.

Ulf Nilsen har orientert seg i retning av nyekspresjonismen.

86

51 LORENTZEN, IDA (1951)

FRA HUSEBY 1979

Olje på lerret, 81x69

Signert og datert nede t.v.: IML 79

Blindrammen montert på en plate som er signert og datert på baksiden: Ida M. Lorentzen 1979.

70 000-90 000

LITTERATUR: Ida Lorentzen, Oslo 1994, avbildet side 57.

«Views of a room Ida Lorentzen»,

utstillingskatalog Henie Onstad Kunstsenter 2001.

Rommet huser legemet, legemet er bolig for sjelen. Ida Lorentzen, 2001, s. 3.

88

89

52 LORENTZEN, IDA (1951)

INTERIØR MED BLÅ DØR 1987 Olje på lerret, 105x135

Signert og datert nede t.h.: IML ’87 Lerretet bemalt på baksiden.

UTSTILT: Stipendutstillingen 1987.

120 000-150 000

LITTERATUR: Hans-Jakob Brun: «Det siste

10-år», Norges malerkunst, Oslo 1993, s. 347-374.

Knut Ljøgodt: «An American in Europe, Ida

kunstnerne (deriblant Hammershøi) å skildre et

eget univers, adskilt fra den ytre verden. S. 13-15.

Lorentzens interiørmalerier i et kunsthistorisk

Ida Lorentzen hadde også med seg

og interiørmaleriet, utstillingskatalog Nordnorsk

renner en i hu er amerikanske malere fra første

perspektiv», A room of her own, Ida Lorentzen kunstmuseum 2008.

Under overskriften An American in Europe skriver Ljøgodt blant annet:

Skjønt man i første omgang blir slått av den

europeiske tradisjonens innflytelse, er Lorentzens amerikanske bakgrunn av like stor betydning.

Som den danske kunsthistorikeren Bente

Scavenius skriver: «Med en oppvekst i USA og et voksenliv i Norge har Ida Lorentzen haft rødder i to meget ulike verdener. Også kunstnerisk,

halvdel av 1900-tallet, som utførte sine bilder

nakne rom fylles med ting som bare er der for å

i en streng, nesten forklaret realisme. I Grant

Woods berømte «American Gothic» (1930) er

denne strengheten blitt til et særamerikansk,

rigid fenomen, både i motiv og fremstilling. Et mer nærliggende forbilde er Edward Hopper

(1882-1967), hvis øde gaterom har mye tilfelles med Lorentzens interiører. S. 16-17.

Under overskriften Nyrealisme og iscenesettelse heter det blant annet:

Kunstakademi i Oslo.»

i Europa og i USA. Anglo-amerikanske malere

kultur. Hun så blant annet en utstilling i

1976 i Stockholm med bilder av den danske

maleren Vilhelm Hammershøi (1864-1916) og følte som hun selv sa «at hun var kommet

hjem». Som Ljøgodt skriver under overskriften Hammershøi og symbolismen blant annet, at man under symbolismen og nyromantikken

på slutten av 1800-tallet igjen ønsket å gi en

åndelig dimensjon til et realistisk maleri. I sin

streben etter et åndelig innhold søkte mange av

90

symbolsk dimensjon.

Disse bildene er slett ikke så nøkterne som de

Blant yngre kunstnere i 1970-årene oppstod det

Ida Lorentzen ble inspirert av europeisk

de ikke er rent realistiske, de inneholder en

amerikanske tradisjoner og verdier. Det som

idet hun er uddannet fra så vel Boston

University School of Fine Arts som fra Statens

Brun skriver også om Lorentzens bilder at

en ny interesse for det figurative maleriet, både

som Malcolm Morley og David Hockney og tyske

som Gerhard Richter og Martin Kippenberger tok opp et realistisk maleri, ofte basert på fotografi.

I Norge var kunstnere som Terje Moe, Per

Christiansen, Dag Fyri og Svein Bolling utøvere

av et nyrealistisk maleri. Både Terje Moe (19432004) og Svein Bolling (1948-) malte ofte øde

byrom, beslektet med Hoppers bilder. Det var i

et klima som dette at en ung kunstner som Ida

Lorentzen kunne velge å male sine tomme rom.

S. 20-21.

kan synes å være. Tomheten i hennes nesten

«befolke» et bilde. Og stillheten lades av nesten

umerkelige brudd på virkelighetens logikk: Dører

er litt større enn døråpningene, stoler støtter seg til en vegg som er langt unna, speil reflekterer ting som befinner seg utenfor refleksvinkelen.

Resultatet er at rommenes detaljer og møbler

blir omhyggelig regisserte deltakere i stille, halvt uvirkelige tablåer. Bildene blir bærere av et metaforisk innhold. S. 369-370.

53 OPDAHL, ØRNULF (1944)

TO FIGURER 1985

Blandingsteknikk på papir, lysmål, 105x75

Signert og noe utydelig datert oppe t.v.: Örnulf Opdahl -83 (-85?)

40 000-60 000

LITTERATUR: Hans-Jacob Brun: «Opdahl,

Ørnulf», Norsk kunstnerleksikon, bind 3, Oslo 1986, s. 155-156.

Allerede Opdahls annen separatutstilling i

Permanenten, Oslo 1968, etablerte ham som en av de ledende unge malere. Fra 1969 var han blant de kunstnere som regelmessig stilte ut

på tidens desidert førende private galleri her i landet, Galleri Haaken i Oslo. …

Gjennom de tidlige 80-årene ble det

særlig tydelig at Opdahls nære venn fra

akademidagene, Knut Rose, har virket sterkt stimulerende i hans utvikling. Likevel viste

hans store mønstring i Oslo, Trondheim og

Bergen i 1983-84 at de mange impulsene har

utkrystallisert seg i et helt personlig maleri. Noe av særpreget kan skyldes at Opdahl i 1971 forlot det urbane kunstnermiljøet i Oslo og flyttet tilbake til sin barndoms landskap på Godøy

utenfor Ålesund. Fra denne tiden er havet ofte fysisk til stede i bildene, som en natur-lyrisk klangbunn til patetiske eller vagt absurde situasjoner.

92

54 OPDAHL, ØRNULF (1944)

LANDSKAP 1989

Olje på lerret, 70x70

Signert og datert nede t.v.: Opdahl -89 30 000-50 000

94

55 OPDAHL, ØRNULF (1944)

VESTLAND 1992 Olje på lerret, 60x60

Signert og datert nede t.h.: Örnulf Opdahl -92

Signert, datert og påtegnet med tittel av kunstneren på baksiden av lerretet.

30 000-50 000

95

56 WEIDEMANN, JAKOB (1923-2001)

SNEKLOKKE 1990

Olje på lerret, 130x150

Signert og datert nede t.h.: Weidemann 14/6 90.

Påtegnet med tittel, datert og påført mål, antagelig av kunstneren, på baksiden av lerretet: «Sneklokke 1990 130x150».

150 000-200 000

96

57 WEIDEMANN, JAKOB (1923-2001)

KOMPOSISJON Olje på lerret, 100x100 Usignert

I følge familien det aller siste maleri påbegynt av Weidemann høsten 2001. Selges sammen med malerbord, malerstol, malerskrin med palettkniver og pensler, palettblokk og palettkniv festet til bordet med maling, se foto s. 38.

100 000-150 000

97

58 NERDRUM, ODD (1944)

TO KVINNER

Olje på lerret, 160x225

Signert oppe t.h.: Nerdrum.

Malt i 1980-årene.

600 000-800 000

LITTERATUR: Jan Åke Pettersson: Odd

Nerdrum Historieforteller og selvavslører,

utstillingskatalog Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst, Oslo 1998

Hege Blom og Øyvind Reisegg: Odd Nerdrum, Snl.

Odd Nerdrum utførte også bilder fra familie-,

bade- og strandliv i begynnelsen av 1980-tallet.

Snl.

I begynnelsen av 80-årene malte han oftest

åpne og lyse strandlandskaper i en romantisknaturalistisk stil. Pettersson, s. 56.

98

59 PUSHWAGNER, HARITON (1940)

SKIP O´HOI 1998

Akryl på plate, 102x105

Signert og datert nede t.h.: Pushwagner 98

Pushwagner til rors i Axel Jensens båt Shanti Devi.

350 000

LITTERATUR: Petter Mejlænder: «A Hell of a

Her synes Pushwagner å se seg selv som

penn på papir, av Pushwagner med nesten

er noe urovekkende over motivet. Kunstneren

Life», Pushwagner, London 2012, Ship O’hoi,

identisk motiv avbildet s. 272, på rormannens hatt står det på pennetegningen «Zeus».

Tegningen er fra 1983.

Wikipedia: Axel Jensen (1932-2003).

Terje Brofos tok kunstnernavnet Hariton Pushwagner. Hariton etter Hare Krishna og Pushwagner etter supermarkedenes trillevogner.

Hariton Pushwagner hadde et samarbeid med forfatteren Axel Jensen, særlig i årene 1968 til 1970. Axel Jensen traff indiske Pratibha i

Stockholm i 1972 og giftet seg med henne i

India. De bodde en periode i Vaxholm utenfor

Stockholm og kjøpte en gammel fraktskute, en skonnert, med navnet Zeus. De døpte den om til «Shanti Devi», som var navnet til Pratibhas mor og som betyr «Fredens gudinne».

100

rormann i denne store, uhåndterlige båten. Det ser ned på motivet og seg selv som rormann og samtidig er båtens baug vendt oppover. Båten danser på bølgene og opptar det meste av

rommet i bildet. Rormannen har ingen sjanse til å se fremover, det synes som en «utenfor-

seg-sjæl» skrekk-opplevelse eller i hvert fall å gi

en følelse av lett å kunne miste kontrollen. Med et sterkt overdrevet perspektiv suges vi som

tilskuere inn i denne foruroligende ferd inn i det ukjente.

60 KOREN BJERTNÆS, SVERRE (1976)

MALERI

Akryl på lerret, 60x50 Usignert

Påtegnet på lapp fra Sandefjord kunstforening på baksiden av rammen: Sverre Koren Bjertnæs.

UTSTILT: Sandefjord kunstforening Sommerutstilling 2014, kat.nr. 5 med tittel: «Maleri».

40 000

102

AL FABET ISK R EGISTER OV E R KU NS TNE R E FOKUS 1900 AUKSJON MANDAG 23. NOVEMBER 2015 KL 18.00 1 Astrup, Nikolai (1880-1928) Maimåne........................................................................................... 10

45 Nesjar, Carl (1920-2015) Snow-picture............................................................................................78

2 Astrup, Nikolai (1880-1928) Plognatten..........................................................................................11

50 Nilsen, Ulf (1950) Omen....................................................................................................................... 86

3 Astrup, Nikolai (1880-1928) St. Hansbål.........................................................................................12

55 Opdahl, Ørnulf (1944) Vestland 1992..............................................................................................95

37 Bergman, Anna-Eva (1909-1987) Komposisjon 1958............................................................... 68

53 Opdahl, Ørnulf (1944) To figurer 1985............................................................................................92

38 Bergman, Anna-Eva (1909-1987) Komposisjon 1960.............................................................. 69

54 Opdahl, Ørnulf (1944) Landskap 1989........................................................................................... 94

19 Ekeland, Arne (1908-1994) Fugler i luften....................................................................................32

35 Picasso, Pablo (1881-1973) Fiskerne..................................................................................................62

15 Engebret, Bjarne (1905-1985) Selvportrett ved staffeli.............................................................28

36 Picasso, Pablo (1881-1973) La Dormeuse 1947............................................................................. 66

28 Fjell, Kai (1907-1989) Kvinne i interiør 1951.................................................................................... 52

59 Pushwagner, Hariton (1940) Skip O´hoi 1998.......................................................................... 100

11 Hagn, Alfred (1882-1958) Inntrykk fra Nordmøre.......................................................................22

31 Rian, Johs. (1891-1981) Fra Sta Cappucini, Syrakus, Sicilia........................................................56

33 Haukeland, Arnold (1920-1983) Byste av Jakob Weidemann 1957......................................58

49 Sitter, Inger (1929-2015) Uten tittel................................................................................................ 84

12 Hellesen, Thorvald (1888-1937) Komposisjon 1927....................................................................24

41 Sparre, Victor (1919-2008) Gul kopp 1962..................................................................................... 72

43 Hepworth, Barbara (1903-1975) Liten skulptur av Firkanter med To Sirkler..................... 74

4 Sørensen, Henrik (1882-1962) Interiør 1905..................................................................................13

21 Heramb, Thore (1916-2014) Rød figur i blå sofa 1949-50.........................................................36

20 Thygesen, Rudolph (1880-1953) Flukten over fjellet 1948......................................................34

42 Heramb, Thore (1916-2014) Komposisjon 1960-62....................................................................73

27 Uthaug, Jørleif (1911-1990) Kvinne 1956........................................................................................50

44 Jacobsen, Robert (1912-1993) Komposisjon..................................................................................76

32 Waksvik, Skule (1927) Elg..................................................................................................................... 57

6 Johansen, Otto Emil (1886-1934) Vinterlandskap med hus, Lillehammer 1916...............15

13 Wankel, Charlotte (1888-1969) Guttehode Putten 1930.........................................................26

8 Karsten, Ludvig (1876-1926) Mor og barn 1917.............................................................................18

14 Wankel, Charlotte (1888-1969) Soloppgang 1931...................................................................... 27

9 Karsten, Ludvig (1876-1926) Portrett av Sven Elvestad 1916................................................... 19

22 Weidemann, Jakob (1923-2001) Fugl letter 1945...................................................................... 44

10 Karsten, Ludvig (1876-1926) To stående piker.............................................................................20

23 Weidemann, Jakob (1923-2001) Kvinne med gitar.................................................................. 46

16 Kavli, Arne (1878-1970) Dame i fluktstol........................................................................................29

24 Weidemann, Jakob (1923-2001) To dansere 1951....................................................................... 47

60 Koren Bjertnæs, Sverre (1976) Maleri..........................................................................................102

25 Weidemann, Jakob (1923-2001) Komposisjon........................................................................... 48

7 Krohg, Per (1889-1965) Clair obscur 1912........................................................................................ 16

26 Weidemann, Jakob (1923-2001) Figurer i landskap................................................................. 49

17 Krohg, Per (1889-1965) Guy i atelieret 1930..................................................................................30

39 Weidemann, Jakob (1923-2001) Skogbunn 1963.......................................................................70

18 Krohg, Per (1889-1965) Melkekjøreren.............................................................................................31

40 Weidemann, Jakob (1923-2001) Skogbunn 1962........................................................................71

51 Lorentzen, Ida (1951) Fra Huseby 1979.............................................................................................88

46 Weidemann, Jakob (1923-2001) Akeleie 1970............................................................................ 80

52 Lorentzen, Ida (1951) Interiør med blå dør 1987.......................................................................... 90

47 Weidemann, Jakob (1923-2001) Komposisjon 1970...................................................................81

34 Moore, Henry (1898-1986) Liten skulptur av Stående figur................................................... 60

48 Weidemann, Jakob (1923-2001) Komposisjon 1983..................................................................82

58 Nerdrum, Odd (1944) To kvinner..................................................................................................... 98

56 Weidemann, Jakob (1923-2001) Sneklokke 1990...................................................................... 96

29 Nesch, Rolf (1893-1975) Kvinne med parasoll...............................................................................54

57 Weidemann, Jakob (1923-2001) Komposisjon............................................................................97

30 Nesch, Rolf (1893-1975) Dans I 1955.................................................................................................. 55

5 Werenskiold, Erik (1855-1938) Store Solbergbakken 1907........................................................14

F ORHÅNDSBUD Forhåndsbud kan sendes via vår nettside www.gwpa.no eller på epost post@gwpa.no

Forhåndsbud behandles konfidensielt og må være Grev Wedels Plass Auksjoner ihende senest dagen før auksjonen.

Forhåndsbud må inneholde katalognummer, tittel, bud eksklusiv 22,5% omkostninger.

I tillegg må vi ha navn, adresse, telefonnummer og evt. epost-adresse for å kunne bekrefte budet.

Se kjøpsvilkår s. 2.

104

Jakob Weidemann, Fugl letter 1945. Kat.nr. 22

Fokus 1900

Auksjon mandag 23. november 2015 kl 18.00

GREV WEDELS PLASS AUKSJONER GREV WEDELS PLASS 2, N-0151 OSLO, NORWAY | +47 22862186 | POST@GWPA.NO | WWW.GWPA.NO