Fokus 1900
Auksjon mandag 30. mai 2016 kl 18.00
Fokus 1900
Auksjon mandag 30. mai 2016 kl 18.00
KJØPSVILKÅR KATALOGER
Grev Wedels Plass Auksjoner (GWPA) utarbeider kataloger med fotografi og beskrivelse av alle objekter som skal auksjoneres. Det legges stor vekt på at opplysningene skal være eksakte og mest mulig dekkende. VERDIVURDERINGER
Katalogens verdivurderinger er basert på en markedsvurdering og skal tjene som veiledning for kjøperen. Våre auksjonspriser er tilgjenglige gjennom ledende internasjonale kunstprisdatabaser. MINSTEPRISER
De fleste katalognumre har minstepriser. Minsteprisen vil normalt ligge under laveste verdivurdering som er trykket i katalogen. KUNDETJENESTEN (KT)
KT ivaretar de skriftlige forhåndsbud som måtte foreligge. Foreligger det flere forhåndsbud over selgers minstepris på ett og samme objekt, vil KT by på vegne av budgiver med høyeste bud. KT stanser da sin budgivning like over NEST høyeste forhåndsbud, for derved å søke å få kjøpt objektet til lavest mulig pris. Hvis det foreligger kun ett skriftlig forhåndsbud, vil KT by lavest mulig på vegne av den aktuelle budgiver, dog over selgers minstepris. GARANTI
GWPA innestår for katalogens utforming og riktighet. Da det er anledning til å besiktige objektene før auksjonen, tar kjøperen selv ansvaret for å undersøke objektets/objektenes tilstand. Eventuelle reklamasjoner må fremmes innen 30 dager etter auksjonen. KUNSTVERK RAMMET INN MED GLASS
Oppgitte mål refererer seg til arkets størrelse ikke motivets. Lysmål vil si mål innenfor passepartout. Beskrivelse av tilstand gis på kunstverk med vurdering over Kr. 12.000 på forespørsel, og inneholder opplysninger som GWPA anser for å være av betydning. Kunstverk med vurdering under Kr. 12.000 vil ikke bli tatt ut av rammen av GWPA. OMKOSTNINGER
På tilslagssummen kommer 18% i omkostninger og mva, i alt 22,5%, som inkluderer salær og Kunstavgiften. VALUTA
Objektene blir klubbet og gjøres opp i NOK. Valutakurs pr. betalingsdato, ikke salgsdato. BETALING OG HENTING
Kjøpere har 8 dagers frist for betaling av objektene. Henting av gjenstandene må skje senest 8 dager etter mottatt faktura. Betaling må fremkomme på vår klientkonto før objektene kan hentes.
HVORDAN FOREGÅR BUDGIVNING? I. REGISTRERING Kjøpere må registrere seg før de avgir bud. Registrering kan skje under visning, umiddelbart før eller under auksjonen. Dersom man ikke tidligere har handlet hos GWPA, må registrering skje senest tre virkedager før auksjonen, og bankreferanse må oppgis. II. BUDGIVNING Ved registrering får man utlevert en nummerert spade som holdes opp under budgivning. Budene høynes med intervaller fastsatt av GWPA, som står beskrevet på gwpa.no. Ved tilslag holdes den nummererte spaden oppe til auksjonarius har bekreftet at angjeldende nummer har fått tilslaget. Ved like bud avgjør auksjonarius hvilken budgiver som har fått tilslaget. Auksjonarius avgjør også om budgivningen skal gjenopptas dersom det er usikkerhet om siste bud. Budet er bindende for den som avgir det, når vedkommende har fått tilslag for budet. III. FORHÅNDSBUD En kjøper kan avgi ett eller flere forhåndsbud skriftlig. GWPAs kundetjeneste ivaretar da budgivningen på vegne av kjøperen, og byr på vanlig måte som fra salen. KT tilstreber å få kjøpt gjenstanden til lavest mulig pris, og hvis nødvendig til det beløp som er angitt i forhåndsbudet. Auksjonarius vil, når gjenstanden blir frembudt, gjøre oppmerksom på om det foreligger forhåndsbud. Dersom det foreligger flere forhåndsbud på samme objekt, vil budgivningen starte over det nest høyeste av disse budene. Forhåndsbud behandles konfidensielt og må være GWPA ihende senest dagen før auksjonen. Ved to like bud på samme objekt prefereres det bud som ble innlevert først. IV. TELEFONBUD GWPAs Kundetjeneste kan også bistå kjøpere som ønsker å by pr. telefon. Ved telefonbud ringer KT opp budgiver og etablerer kontakt i god tid før det aktuelle katalognummer ropes ut. Budgivning pr. telefon må være meddelt GWPA skriftlig senest dagen før auksjonen. V. BUD UNDER MINSTEPRIS Dersom minstepris ikke oppnås under auksjonen kan auksjonarius ta imot et lavere bud med forbehold om selgers godkjennelse. Dog forbeholder GWPA seg retten til å selge objektet til første budgiver som byr minstepris etter auksjonen. Således er bud med forbehold om selgers godkjennelse bindende, men gir ingen rettigheter for budgiver.
KONTAKT Grev Wedels Plass Auksjoner,
Gamle Logen, Grev Wedels Plass 2, N-0151 Oslo
Telefon: 22 86 21 86 – post@gwpa.no – www.gwpa.no
Vurdering/innlevering/taksering: Hans Richard Elgheim
hansrichard.elgheim@gwpa.no
Intendant for kunsthistorie/
fakturering/avregning/regnskap: Nini Eitzen
nini.eitzen@gwpa.no
Innlevering/kundekontakt/ katalogabonnement: Helena Bye
helena.bye@gwpa.no
Fokus 1900
Auksjon mandag 30. mai 2016 kl 18.00
REGISTRERING FOR BUDGIVNING Kjøpere må registrere seg før de avgir bud.
Dette kan skje under visningen eller umiddelbart før auksjonen. Nye kunder må registrere seg senest tre dager før auksjonen.
KATALOG PÅ NETT www.gwpa.no
AUKSJON
Kunstsamlerne Vi kan denne gang fremby et «ukjent» verk av Ludvig Karsten, kat.nr. 10. Maleriet kommer fra familien til den danske kunstsamleren Christian Tetzen-Lund og har inngått i hans samling. Han ga maleriet til sin
«yndlingsniese», og det har derfor ikke vært fremme på markedet før.
Christian Tetzen-Lund bygget opp en av de største privatsamlingene i Norden med flere av de mest kjente navnene i dansk og internasjonal samtidskunst fra 1900-1930. Også flere norske kunstnere inngikk i samlingen. Blant annet hadde Tetzen-Lund ikke mindre enn 20
malerier av Ludvig Karsten. De store kunstsamlerne har til alle tider
Mandag 30. mai 2016 kl 18.00
spilt en avgjørende rolle for kunstmarkedet og for museenes samlinger.
Grev Wedels Plass 2, Oslo.
død i 1936, og flere av verkene finnes i dag i Statens Museum for Kunst
Grev Wedels Plass Auksjoner, Gamle Logen, våre lokaler,
VISNING
I Tetzen-Lunds tilfelle ble hans samling solgt på auksjon etter hans i København, blant annet Ludvig Karstens kjente «Selvportrett på Kongens Nytorv 1920».
F.o.m. torsdag 19. mai t.o.m. mandag 30. mai.
Det var nettopp privatpersoner, både store samlere og andre givere,
For øvrig etter avtale.
samlinger på begynnelsen av 1900-tallet. Dette var en tid hvor
Visningen varer til og med auksjonsdagen kl 17.00.
er et tankekors hvordan og hvorfor denne nøkternheten i offentlige
må det avtales senest dagen før.
og helt opp til vår egen tid. Mellomkrigstidens begrunnelser finnes
Hverdager kl. 10.00-18.00. Lørdag og søndag kl. 12.00-16.00
som i vesentlig grad bidro til oppbyggingen av Nasjonalgalleriets
statsfinansene ikke tillot offentlige kunstinnkjøp av betydning. Det
Ønsker man å se kunstverk på papir ute av rammen,
innkjøp av kunst har gått som en rød tråd gjennom hele 1900-tallet
Objektene vises på skjerm under auksjonen.
ikke lenger, så hvor finner vi da årsaken til at innkjøpsbudsjettene
SOMMERLUKNING Grev Wedels Plass Auksjoner
holder stengt fra og med lørdag 2. juli
og åpner igjen mandag 8. august 2016.
Innlevering kan avtales på tlf. 920 42 306.
til Nasjonalmuseet er så lave at det i beste fall kunne rekke til ett hovedverk av en anerkjent norsk kunstner, og ikke til et eneste
hovedverk av en internasjonal kunstner av betydning. Spørsmålet oppfattes av mange som irrelevant for i dag er det kommet
andre finansieringskilder som museene kan henvende seg til.
Sparebankstiftelsen DNB er en gigantisk, privat aktør som hele det
norske kulturlivet har glede av, også landets museer. Legger vi så til
muligheten for at kunstsamleren Stein Erik Hagens verker i fremtiden
vil kunne inngå i Nasjonalmuseets samlinger, ser vi med all tydelighet store, private kunstsamleres betydning ikke kun for det kommersielle kunstmarkedet, men like mye for museenes samlinger.
For oss er det motiverende at det vi byr frem havner i betydelige
private, eller i offentlige samlinger. I noen tilfeller går veien via private samlinger og til museene. Det er også hyggelig. Velkommen til «Fokus 1900». Hans Richard Elgheim
Grev Wedels Plass Auksjoner. Fokus 1900 – 2016-1. Intendant for kunsthistorie: Nini Eitzen. Fotografering: Kjell S. Stenmarch. Katalogdesign: Kord. Trykk: Pajo AS. Utgitt av Grev Wedels Plass Auksjoner AS. © 2016 Grev Wedels Plass Auksjoner AS
1 ASTRUP, NIKOLAI (1880-1928)
UNG PIKE
Tresnitt, 32x29
Signert i platen nede t.v.: NA
Loge, Gjessing og Greve nr. 25. Ca. 1915. 40 000-60 000
LITTERATUR: Øystein Loge, Oda Wildhagen
Gjessing, Kari Greve: Nikolai Astrup tresnitt,
Oslo 2010, utgitt av Sparebankstiftelsen DNB NOR.
Det er fremfor alt tresnittene som har sikret Astrup hans plass i kunsthistorien, og det er
liten tvil om at det er innen denne teknikken han har oppnådd sine fineste kunstneriske
resultater. Astrup har forholdsvis liten grafisk produksjon – han konsentrerte seg med ett
unntak kun om tresnittet -, den teller 52 motiver og opplaget er for flere motivers vedkommende
relativt beskjedent. Astrup trykket alle arbeidene sine for hånd og håndkolorerte svært ofte de
ferdige avtrykkene, noe som bidrar til at de får preg av å være monotypier. Anders Bjørnsen, avdelingsdirektør Sparebankstiftelsen DnB NOR, forord.
4
2 ASTRUP, NIKOLAI (1880-1928)
ST. HANSBÅL
Tresnitt, 34x34
Signert i platen nede t.h.: NA
Loge, Gjessing og Greve nr. 30. Før 1917. 50 000-70 000
6
3 ASTRUP, NIKOLAI (1880-1928)
GROVÆR PÅ SANDALSTRAND Tresnitt, 42x53
Signert i platen nede t.v.: N Astrup
Loge, Gjessing og Greve nr. 52. 1923.
80 000-100 000
7
4 ASTRUP, NIKOLAI (1880-1928)
PLOGNATTEN
Fargetresnitt med h책ndkolorering p책 papir, 17,5x25,5 Signert nede t.v.: N. Astrup.
Loge, Gjessing og Greve nr. 3. Ca. 1905. 100 000-150 000
8
5 ASTRUP, NIKOLAI (1880-1928)
VÅRNATT OG SELJEKALL Fargetresnitt med håndkolorering, 35x27,5
Signert nede t.h.: N. Astrup Signert i platen nede t.v.: NA Loge, Gjessing og Greve nr. 38. 1917.
400 000-600 000
9
6 ASTRUP, NIKOLAI (1880-1928)
JUNINATT, PRESTEGÅRDSHAGEN
Olje på lerret, 56x78
Signert nede t.v.: Astrup.
Antageligvis malt ca. 1905-08. 500 000-700 000
LITTERATUR: Øystein Loge: Gartneren under
hele livet, og brukte det som en rettesnor for den
utforme flere hager og den første ble startet i
kat.nr. K84.
premisser. Bildet er et direkte forlegg for motivet
hagedesign slik at hun, da hun i 1930 flyttet til
regnbuen. Nikolai Astrup, Oslo 1986, antagelig Andrew Wilson: Influential Gardeners. The
designers who shaped 20th-century garden
naivismen han utviklet bevisst og på helt egne «Vårnatt i hagen». S. 30.
style, London 2002.
Barndomshjemmet kom til å være en stadig
Nikolai Astrup kom gjerne tilbake til igjen
I skildringen av barndomshjemmet er det særlig
noen av sine favorittmotiver fra Jølster.
eller mindre ulike behandlinger: husene på
og igjen å gi en kunstnerisk tolkning av
Prestegårdshagen er ett av dem og malerier med dette motivet regnes blant Astrups
hovedverker. Motivet går under forskjellige navn, det kan være «Vårnatt i hagen» eller «Juninatt i hagen» for som regel er det en
tilbakevendende kilde til inspirasjon for Astrup.
tre-fire motiver han ofte kom tilbake til, i mer
prestegården, og da særlig hovedbygningene,
utsikten opp dalen mot Ålhustunet, hagen rundt husene, og hagen med utsikt over Jølstervannet. S. 120-121.
kvelds- eller natte-stemning han har villet
Faren, Christian Astrup, flyttet med sin familie
atmosfære, for selv om vårnatten er lys, vil
sogneprest og de flyttet inn i prestegården.
formidle. Han har fått frem en litt lodden
allikevel nattens mørke legge et slør over alle ting. De hvite blomstene på de blomstrende trærne, den store rognen og heggen og kirsebærtrær og epletrær på kanten av
grønnsaksbedet, lyser opp og blir ekstra sterkt lysende på kvelds- og nattestid i måneskinn. Nikolai Astrup malte tidlig som 12-åring, den første versjonen av dette motivet:
fra Bremanger til Jølster i 1883. Han var
Bygningene var i dårlig forfatning, råtne
En del av hagen blir kalt «the White Garden»
utformet etter hvordan hvite blomster lyser i
tussmørket. Området har kun hvite blomster på frukttrær og planter, som blomstrer
samtidig og som gir en helt egen stemning i kveldslys og måneskinn. Wilson, s. 20.
Den mystiske stemningen av svakt lysende
hvitt kan ha vært noe som appellerte spesielt
til samtidens mennesker i ny-romantikkens tid. Under kapitlet: Vår og blomstring, skriver Loge blant annet:
levende mysterium. … Både på direkte og
fra barndomshjemmet, som dette, er sett fra andre etasje i prestegården. I det våte
vestlandsværet var det fint å kunne se ut på motivet innenfra.
juninatten. Det er slik at en av de mest berømte
10
i dag en av de mest berømte hager i England.
astmabesvær. Flere av Astrups motiver
enkle lille barnebildet er et nøkkelbilde i Astrupsikkert datert, 1893. Astrup bevarte det gjennom
til noe som nærmet seg det perfekte. Den er
Innholdet i Astrups bilder kan mange ganger
Nikolai Astrups kroniske forkjølelses- og
De hvite blomstene på heggen, på rognen
forskningen. Det er det første maleriet som er
Sissinghurst i Kent, kunne utvikle den hagen
og trekkfulle, og har antagelig bidratt til
Prestegårdshagen i måneskinn. Det er et lite bilde på 32x41,5 cm. Loge skriver at: Dette
1913. Her øvet hun opp sin sans for romantisk
og på fruktrærne blir nærmest selvlysende i hageekspertene i England, Vita Sackville-
West (1892-1962) i sitt liv hadde mulighet til å
direkte dreie seg om naturens skapende og
indirekte vis kretser Astrup om dette temaet. … Og det er særlig to egenskaper vi finner
igjen gjennom hele produksjonen. Den ene er valget av den årstid landskapsbildene viser:
han er vårens og sommerens maler. Den andre er måten han behandler vekstlivet på: han
fremhever naturens frodighet og variasjoner. Astrup likte ikke vinteren. I vinterbrevene lengter han mot våren, og i vårbrevene
gleder han seg over at den er kommet, og
kommenterer dens fremskritt i detalj. Og
Vårlandskap. I forgrunnen en liten vei gjennom
sender han invitasjonsbrev: kom hit opp
dette løvtrær og blomstrende frukttrær, hegg (?)
når blomstringen endelig slår ut i full prakt, nå! … Det er blomstringstiden som er aller
kjærest å fremstille for Astrup. Gjennom hele
produksjonen finner vi mengder av engblomster, hageblomster, blomstrende rosebusker, hegg og rogn. Men fremfor alt møter vi gang på
gang det blomstrende frukttreet. Det ensomme frukttreet blir et symbol på livskreftenes gjennombrudd om våren. S. 186-189.
Dette maleriet kan være Loges kat.nr. K 84:
Prestegårdshagen, Ålhus, Jølstervatnet, som Loge karakteriserer på følgende måte:
en kjøkkenhage, som avgrenses av et gjerde. Bak og raun (rogn). I bakgrunnen spredte hus med et vann; bak vannet fjell med snøflekker. Lys himmel. S. 303.
7 ERICHSEN, THORVALD (1868-1939)
SOMMER I HOLMSBU 1917
Olje på lerret, 66x74
Signert og datert nede t.h.: Thv. Erichsen 1917
Signert på baksiden av lerretet: Thv Erichsen, samt påtegnet med nr og datert samme sted: «N: 7. 1917». Påtegnet med tittel på lapp på baksiden, på blindrammen. 100 000-150 000
LITTERATUR: Gunnar Sørensen: «Erichsen,
Thorvald», Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1982, bind 1, s. 590-592.
Thorvald Erichsen oppholdt seg ofte i Holmsbu om sommeren, og motivene herfra kunne han gjenta og gjenta i forskjellig lys.
Så sent som 1915 kan valørvirkninger stundom komme til anvendelse, men ellers dyrkes
lys- og farge-intensiteten med stadig økende virtuositet. …
Etter en modningsperiode i 1890-årene fremstod Erichsen som en av fornyerne i vår kunst.
Han bygde på impresjonismens erfaringer,
men ble samtidig viderefører av tradisjoner i vårt landskapsmaleri, samtidig som han ble et bindeledd til generasjonen som omkring
1910 framsto som Matisses elever. Blant hans
malerier hører noen av de betydeligste innslag i vår kunst fra første del av vårt århundre.
12
8 KAVLI, ARNE (1878-1970)
TO KVINNER SITTENDE I EN HAGE
Olje på lerret, 80x88
Signert nede t.h.: A - Kavli 150 000-200 000
LITTERATUR: Nils Messel: «Kavli, Arne Texnes», Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1982, bind 2, s. 483-485.
Omkring 1910 befestet Kavli sitt ry som de
elegante løsningers mester. Han ble de sorgløse stunders fortolker, impresjonistisk lett både i
form og innhold. Malemåten vekslet mellom
det malerisk oppløste og det tegnerisk markerte. Dette siste spesielt merkbart i årene rundt 1.
verdenskrig og trolig inspirert av Ludvig Karstens lynrappe, skisserte manér fra samme tid.
14
9 KAVLI, ARNE (1878-1970)
SKJÆRGÅRDSLANDSKAP 1919
Olje på lerret, 75x85
Signert og datert nede t.h.: A Kavli 19 50 000-70 000
LITTERATUR: Nils Messel: «Kavli, Arne Texnes», Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1982, bind 2, s. 483-485.
Sol og lyse sommerdager var Arne Kavlis
favorittmotiv utover på 1900-tallet. Som
oftest har han både seilbåter og mennesker i sine sommermotiver, men her er det et bart skjærgårdslandskap som har fanget hans interesse. Små bølger slår dovent mot de
solvarme, lyse klippene. Klippene formelig oser av varme og solen glitrer på det småkrusende vannet i den lette sommerbrisen. Langt ute i
horisonten ligger noen mørke skjær, som bidrar til å gi dybde i bildet.
16
10 KARSTEN, LUDVIG (1876-1926)
I TANKER 1920
Olje på lerret, 40x66
Signert og datert oppe t.h.: Karsten - 20
Påtegnet på baksiden, på blindrammen: «T.L. Palægade» og «Thezen-Lund». 500 000
PROVENIENS: Kunstsamler- og mesén Christian
(Antagelig reiste Ludvig Karsten til Paris med
kunne det dukke en høj lidt skødesløs påklædt
vært i familien siden.
Tetzen-Lunds innkjøp av moderne kunst.)
mens Tetzen-Lund talte og forklarede. Denne
Tetzen-Lund, gitt av ham til hans niese og har
LITTERATUR: Nils Messel: Ludvig Karsten, Oslo 1995.
I 1910 holdt Ludvig Karsten sammen med flere norske kunstnere en utstilling i Berlin hos
den anerkjente kunsthandleren Paul Cassirer. Utstillingen ble sendt til København og her
gjorde Karsten stor lykke i og med at Christian Tetzen-Lund kjøpte tre bilder av ham. Henrik Lund og Søren Onsager fikk også solgt hvert sitt bilde til ham.
Christian Tetzen-Lund var født i Århus i 1852.
Kunstinteressen hadde i ungdommen ledet ham til noen år på Kunstakademiet, men talentet
på dette feltet holdt kun til husbruk. Han var derimot en dyktig forretningsmann, og etter
utdannelse innen bank og handel startet han
Christian Tetzen-Lund i 1914 for å bistå med
I løpet av noen år skaffet Tetzen-Lund seg en rekke bilder av blant andre Cézanne, Renoir,
Derain, Gauguin, van Gogh, Picasso og Matisse. Picasso og Matisse var de kunstnerne som ble
rikest representert i samlingen. Av Picasso hadde han 22 malerier, av Matisse 23.
I 1915 solgte Tetzen-Lund sin forretning i Århus og flyttet til København, hvor den ugifte
millionæren flyttet inn i en elleve værelsers leilighet i Palægade 6.
Både i Palægade og i sommervillaen «Julebæk» ved Hellebæk var Misse og Karsten velsette
gjester. For selv om samleren nå fremover brukte mye tid og enorme summer på fransk kunst, var hans interesse for nordmannen intakt.
Han fortsatte å kjøpe også etter at Karsten for alvor hadde slått gjennom i Norge og prisene
var steget i rekordfart. Nærmere femti Karsten-
person op. Han stak næsen helt ind i billederne, mand betragtede vi med den højeste æresfrygt. Det var Ludvig Karsten, farvens troldman og
temperamentets selvhersker. Der gik fantastiske historier om ham og om, hvorledes hans
diametrale modsætning Tetzen-Lund satte ham i gang med de store oppgaver.
Det hed sig, at den ivrige kunstsamler kunne påstå, at Karsten ikke formåede at male et eller andet særdeles indviklet motiv. Med overlegenhed gik den norske maler ind
på spøgen, og resultatet blev et av disse
farvefunklende mesterværker, der for os
betød frigørelsen fra al teknisk tyngde. …
Diskussionerne gik bestandig om, hvorvidt Munch eller Karsten var Nordens største kunstner. Det endte bestandig med den
konklusion, at i hvert fald «Det blå køkken» kunne Munch umuligt have malet.»
bilder hadde han på det meste.
Karsten kom ikke bare på korte visitter til
enn velhavende. Allerede som ung mann hadde
(Christian Tetzen-Lunds sommervilla i Julebæk
ly under stormen. Av og til ble det brakt opp
var først rundt 1910 at han for alvor begynte å
arkitekten Henri Glæsel (1853-1921). Wikipedia).
sitt eget firma i 1880. Det var internasjonal
kornhandel som etter hvert gjorde ham mer Tetzen-Lund begynt å kjøpe bilder, men det
bygge opp det som etter hvert skulle bli en av
Danmarks største private samlinger av moderne kunst. Messel, s. 90.
Ludvig Karsten regnes som en våre
ny-impresjonister. Han hadde årvisse opphold
i Paris i årene fra 1900 til 1910, og i 1910 var han en kort tid elev ved Académie Matisse.
Under overskriften: I Tetzen-Lunds salonger,
skriver Messel blant annet dette om Karstens omgang med kunstsamleren:
18
(som brant i 1963), ble tegnet av den danske
I 1917 åpnet Tetzen-Lund sin samling i Palægade for besøkende. Her kunne unge kunstnere
komme og beundre den franske kunst som
krigen hindret dem i å se i Paris. Dessuten fikk
de av og til øye på den høyt beundrede Ludvig
Karsten. Om dette skriver maleren og forfatteren Herman Madsen: «Her skete bestandigt noget.
Palægade. Det ble et sted hvor han kunne søke et staffeli i de luksuriøse salongene. Da satt
Tetzen-Lund seg ved siden av og fulgte med, lykkelig over å kunne rense pensler og rekke Karsten en malerfille i ny og ne. …
På «Julebæk» bodde Karsten i en egen paviljong nede i den store haven.
(Lysthuset ble tegnet av den danske arkitekten Sven Risom (1880-1971) i 1916. Wikipedia).
Lille og sirligt påklædt gik den ivrige kunstsamler
Her malte han sommeren 1917 det lyse og
meget, vi fik lov at gå rundt som det passede
Lund betalte ham 3000 kroner for. Under
rundt mellem sine skatte. Han sagde ikke
os, væggene var behængt fra gulv til loft. Så
feiende «Terrassen på Julebæk», som Tetzen-
neste års sommeropphold ble blant annet «Vinterhaven på Julebæk» foreviget.
Ett av de siste bildene Tetzen-Lund kjøpte, var det store «Selvportrett på Kongens Nytorv» i 1920. Messel, s. 124-127.
Antagelig ble også dette bildet I tanker kjøpt dette året.
Christian Tetzen-Lund begynte i 1920-årene å selge en del av sine bilder, blant annet på en
auksjon i 1925. Ludvig Karsten var fortørnet og forholdet dem i mellom surnet. Tetzen-Lund
døde i 1936 og resten av hans bilder ble solgt
på en dødsboauksjon det året, mens altså ikke dette bildet som var forært til hans niese. Dette bildet er typisk for Ludvig Karstens
ny-impresjonistiske malerier. Han viser sin
virtuositet der han har maktet å få frem en
kvinne sittende i et interiør bare ved bruk av
rene farger satt ved siden av hverandre med korte, fyndige strøk. Det er mye farge i hvert strøk, som gir overflaten en pastos og saftig
virkning. Han viser seg som en dreven kolorist, med mangfoldige farger satt sammen til et mesterlig hele.
11 LUND, HENRIK (1879-1935)
PORTRETT AV KUNSTNERENS HUSTRU, GUNBJØR Olje på lerret, 48x40
Signert oppe t.h.: Henrik Lund Malt i 1926.
Påtegnet på baksiden, på blindrammen: «Chr Mustad Madserud». UTSTILT: Kunstnernes hus, Oslo 1934, kat.nr. 65 med tittel: «Min hustru».
80 000-100 000 LITTERATUR: Pola Gauguin: Henrik Lund, Oslo
... han ble snart kjent og skattet for sine levende
til 1926 og med proveniens: «Tilh. Grosserer
en lys, vel avstemt kolorit og en bred, kraftig
1931, avbildet s. 43 med tittel: «Gunbjør», datert Chr. Mustad.»
Henrik Lund ble allerede tidlig kjent som en fremragende portrettmaler, som Gauguin skriver:
20
portretter. Hans billeder … utmerker sig ved
penselføring og dristig bruk av palettkniv. S. 10-11.
12 LUND, HENRIK (1879-1935)
SELVPORTRETT Pastell på papir, 59x48 Usignert
Påtegnet på baksiden av innrammingen: «Henrik Lund: Selvportræt 1922».
80 000-100 000
21
13 LUND, HENRIK (1879-1935)
GUNBJØR STELLER BLOMSTER
Olje på lerret, 105x87
Signert nede t.h.: Henrik Lund
Påtegnet samme sted, noe som er utydelig. 100 000-150 000
22
14 LUND, HENRIK (1879-1935)
GUNBJØR, HVILENDE Olje på lerret, 81x104
Signert nede t.v.: Henrik Lund
150 000-200 000
23
15 ONSAGER, SØREN (1878-1946)
KVINNER VED SJØEN 1933
Olje på lerret, 102x125
Signert og datert nede t.v.: Sören Onsager 1933 200 000-300 000
LITTERATUR: Nils Messel: «Onsager, Søren», Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1986, bind 3, s. 152-154.
Omkring 1. verdenskrig utviklet Søren Onsager et billedspråk som var inspirert av Edvard Munch og Ludvig Karsten.
Det slørede og vemodige i Onsagers kunst,
karakterisert som «sakte akkorder i moll» og
«en tungsindig drøm om skjønnhet», forsvant
mer og mer opp mot 1. verdenskrig. Han malte
fremdeles akt, men lot nå pikene ta oppstilling
ute i naturen, badende og slikkende sol på røde svaberg mot blå himler. … Den «nye» Onsager
viste en tidligere ukjent uvørenhet i strøket, den tidligere så presise tegningen var skiftet ut med oppløste former i sterke, lysfylte fargeakkorder … . Publikum og kritikere roste det vitale og «mandige» i denne grove impresjonistiske malemåten; soveværelsenes sensuelle
atmosfære var luftet ut av hans kunst. Onsager knyttet seg i denne senere produksjonen til Edv. Munchs og Ludvig Karstens heftige og tilsynelatende skjødesløse fargekunst.
24
16 ONSAGER, SØREN (1878-1946)
LIGGENDE AKT
Olje på lerret, 55x67
Signert nede t.h.: Sören Onsager 100 000-150 000
LITTERATUR: Nils Messel: «Onsager, Søren», Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1986, bind 3, s. 152-154.
På begynnelsen av 1900-tallet foretrakk Søren
Onsager å male harmoniserte former og linjer. Billedvirkningen er alltid behersket, og duse fargetoner, gjerne i varmt rosa, gyldent
grønngult og violett, veves sammen i korte,
forsiktige penselstrøk til en perlemorsskimrende koloristisk helhet. Hans foretrukne motiver på denne tiden var unge piker i sødmefylte
budoarer, … .Onsager tilstrebet «sødme» og
«dæmpet musikalitet» i bildene sine på denne
tiden. Han lot seg spesielt inspirere av de franske impresjonistene som arbeidet med en lignende
sensuell forfinelse i uttrykket, f.eks. Renoir, Degas og Sisley.
26
17 THYGESEN, RUDOLPH (1880-1953)
LESENDE PIKE 1920 Olje på lerret, 88x79
Signert og datert nede t.h.: R. Th. 20
Signert og påtegnet med tittel av kunstneren på baksiden av lerretet. UTSTILT: Kunstnernes Hus, Oslo 1937, kat.nr. 37. Kunstnernes Hus, Oslo 16.11-01.12.1957, minneutstilling, kat.nr. 69 med tittel: «Lesende pike».
20 000-30 000
LITTERATUR: Ingeborg Wikborg: «Thygesen,
Rudolf (Rudoph)», Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1986, bind 4, s. 238-241.
Kreditkassens 150 års jubileum. Fragmenter fra
en kunstsamling, Oslo 1998, avbildet s. 41 med tittel: «Lesende pike».
Rudolph Thygesen var opptatt av Paul Gauguin og syntetismen. Dette bildet har likhetstrekk med bilder av Paul Gauguin.
Ved bevisst bruk av koloritt og formale
elementer skaper Thygesen en original
flatekomposisjon hvor vi opplever dybde og rom i forskjellige plan. Wikborg.
28
18 STORSTEIN, AAGE (1900-1983)
STILLEBEN MED FIOLIN 1928
Olje på lerret, 48x60
Signert og datert nede t.h.: Aage Storstein -28
Påtegnet med tittel på lapp på baksiden, på blindrammen. 30 000-40 000
LITTERATUR: Svein Thorud: «Storstein, Aage», Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1986, bind 4, s. 83-85.
Åse Ødegaard: Aage Storstein. En billedbygger i norsk kunst, Oslo 1992.
Aage Storstein hadde sin første
separatutstilling i 1928. Om dette maleriet
var med på utstillingen vites ikke, men han
hadde blant annet med «et par stilleben». På denne tiden arbeidet Storstein innenfor et kubistisk formspråk. Gjenstandene er stilt opp og arbeidet med i flaten uten bruk av perspektivlinjer. Ødegaard, s. 28-29.
Storstein strebet etter det «rene» maleri i sin kunst. Det skulle utelukkende være basert på maleriske virkemidler. Ødegaard, s.8.
Det kan synes merkelig at Storstein så direkte tok opp Picassos kubistiske modernisme da
han var i Paris i 1926. Han gikk på Académie
Scandinave under Per Krohg og Henrik Sørensen. Det var den nye statuariske stilen til Picasso som fremfor alt opptok ham. Dertil ble nordmannen tiltrukket av ekspresjonismen til dette store
forbildet som oppstod på midten av 20-årene.
Omslaget i Picassos kunst fikk et monumentalt uttrykk i «Tre dansere» fra 1925. Dette var et
sjokkerende og anti-akademisk bilde – et maleri som skulle gjengi den moderne tids drama.
Storstein arbeidet først i etterkrigstidens gråbrune fargeleie, men tok snart opp Picassos
30
klare, sterke farger og hans frittløpende, kurvete konturlinjer. Thorud, s. 84.
Aage Storstein var ikke bare opptatt av kubismen, han studerte også klassisk
kunst. Hans stil må regnes som senkubistisk klassisisme. Thorud, s. 84.
19 GJESDAL, THORALF (1903-1963)
KORTSPILLERE
Olje på lerret, 87x100
Signert nede t.h.: T. Gjesdal
Signert og påtegnet med tittel av kunstneren på baksiden av lerretet: «Thoralf Gjesdal «Kort-spillere»». 80 000-100 000
Hild Sørby: «Gjesdal, Thoralf», Norsk
kunstnerleksikon, Oslo 1982, bind 1, s. 746. Dette maleriet Kortspillere er et hovedverk av Thoralf Gjesdal og er nevnt i Norsk kunstnerleksikon:
I slutten av 1920-årene og begynnelsen av 30-årene laget Gjesdal en rekke bilder fra
fabrikk- og arbeiderstrøk, som «Ølvognen» (1929) og «Kortspillerne» (1930). Han benyttet seg av
et kubistpåvirket, konstruktivt formspråk, og en mettet, ofte litt disig koloritt.
32
20 AULIE, REIDAR (1904-1977)
STREIK 1936
Olje på lerret, 80x100
Signert og datert nede t.v.: Aulie -36
Signert og påtegnet med tittel av kunstneren på baksiden av lerretet. 100 000-150 000
LITTERATUR: Johan Borgen: Reidar Aulie, Oslo
For Reidar Aulie var det alltid kunsten og
Ole Rikard Høisæther: Reidar Aulie. Kunst og
første rekke, men akkurat i 1930-årene var
1946, avbildet s. 43. kamp, Oslo 1998.
Under overskriften Tendensen er klar! skriver Høisæther blant annet:
Storstreiken våren 1921 var et av Aulies første
virkelige møter med den politiske kampen som
kunstneriske problemstillinger som kom i motivvalget som tok hensyn til de rådene
politiske forhold og som viste en engasjert kunst, viktig for ham.
Under Massen og den lille mann skriver Høisæther blant annet:
skulle komme til å prege de følgende femten-
Menneskets livsvilkår og skjebne i videste
og året bar alle muligheter i seg for å danne
bare i 1930-årene, men også senere. Dette gjaldt
tyve årene i Norge. Aulie begynte på gymnaset, opptakten til Aulies politiske engasjement. S. 38. Reidar Aulie malte særlig i 1930-årene det vi kaller tendens-bilder, der motiver som viser
arbeidernes kamp for bedre betingelser står i sentrum. Aulies store maleri fra 1931 med
tittel Tendens på 150x229 cm., er regnet som
hovedverket innenfor sjangeren, men et bilde som dette Streik hører også med innenfor begrepet.
34
forstand var basis for Aulies virksomhet, ikke
enten han trommet massene sammen i stort
format eller kjempet for enkeltmennesket i sin ensomhet. S. 53.
21 EKELAND, ARNE (1908-1994)
VED ELVEN 1950
Olje på plate, 65x54
Signert og datert nede t.v.: Arne Ekeland 50 Påtegnet med tittel på plakett på rammen. 40 000-60 000 LITTERATUR: Kreditkassens 150 års jubileum. Fragmenter fra en
kunstsamling, Oslo 1998, avbildet s. 19 med tittel: «Ved elven 1950».
36
22 EKELAND, ARNE (1908-1994)
JERNBANESTASJON Olje p책 lerret, 90x100
Signert nede t.v.: Arne Ekeland
Signert p책 baksiden av lerretet: Arne Ekeland. UTSTILT: Bergens Kunstforening (Festspillene) 1970 og Kunstnernes hus, Oslo 1970, kat.nr. 13.
100 000-150 000
37
23 RIIS, BENDIK (1911-1988)
PIKEPORTRETT 1943
Olje p책 plate, 46x38
Signert og datert nede t.v.: Bendik Riis. januar. 책ret. 1943. 30 000
38
24 RIIS, BENDIK (1911-1988)
PÅSKELAMMET Pastell på tynt brun-grønt papir, 47,5x63,5 Signert oppe t.v.: Bendik Riis
Påtegnet med tittel nede t.v.
30 000-40 000
25 RIIS, BENDIK (1911-1988)
KRISTUS OG DEN RIKE YNDLING 1957 Pastell på tynt brun-grønt papir, 47,5x63,5 Signert oppe på midten: Bendik Riis Datert oppe t.h.: JUNI -1957.
Påtegnet med tittel nede t.h.: Kristus og den Rike Yndling.
30 000-40 000
39
26 GUNDERSEN, GUNNAR S. (1921-1983)
KOMPOSISJON
Olje på plate, 65x81
Signert oppe t.h.: Gunnar S. G. 30 000-50 000
PROVENIENS: Georg Suttner. LITTERATUR: Georg Suttner: Originalt brev
vanlig å bruke i maleriet, som for eksempel collage. Han har selv uttalt:
hvor han skriver om flere kunstnere og om verk
Absolut måleri är den färg, form, rytmik, ljus
København 21/3-49.
utanför varje igenkännbart motiv, måleriet har
av dem som han tydeligvis har blitt forelagt, Eva Lissinger: Georg Suttner. Ett komplext
måleri i färgens innandöme, Trelleborg 2001.
och atmosfär, som har en visuell påverkan i sig då en direkt verkan. Lissinger, s. 151.
Morten Paulsen som var en av hans elever i
Georg Suttner var inspirert av Wassily
Kandinsky som i 1919 hadde skrevet om det åndelige i kunsten. Maleriet greier i et kort øyeblikk å formidle hele verkets
innhold til betrakteren. Georg Suttner hadde samme innstilling, han viste en pasjon
for selve malerprosessen. Maleriet blir en
livsnødvendighet, livets mening og glede.
Trondheim, som nevnt, har uttalt:
«Den skapende kunstneren kommer til verden
et abstrakt formspråk. Han var i tillegg en kjent
Fra undervisningen husker jeg at jeg alltid
hans evne å gjengi noe «sånn som det ser ut».
leder og hovedlærer i maleri og tegning ved
når Georg hadde sett innom arbeidsplassen.
Georg Suttner (1922-2014) var en svensk
kunstner som arbeidet med maleriet innenfor
kunstpedagog. Han var blant annet pedagogisk Kunstakademiet i Trondheim fra januar 1977 til høsten 1979.
Morten Paulsen og Håkon Gullvåg var blant hans elever i Trondheim.
Georg Suttner var lærer og rektor ved
Gerlesborgskolen. Gerlesborgskolen ble
opprettet i 1944 av Arne Isacsson i Gerleborg i Bohuslän, som en frittstående 2-årig
hadde en følelse av å holde på med noe viktig Og jeg kan aldri glemme hans forelesninger
om farger i to dager under 1. års fargeseminar høsten 1978. Han snakket om farger foran en hvit overheadblokk, hvor han gjorde usynlige
markeringer, mens vi studenter tenkte intenst, og så farger inne i oss som aldri noen gang ….
Morten Paulsen om tiden på Kunstakademiet i Trondheim. Lessinger, s. 189.
kunstutdannelse etter gymnaset. I 1958 ble
Håkon Gullvåg, numera internationellt erkänd
tilknyttet skolen helt til 1998.
målaren Morten Paulsen en av Georg Suttners
en filial i Stockholm åpnet. Georg Suttner var Suttner var initiativtager til kunstnergruppen
Aktiv Färg, som drev med utstillingsvirksomhet på 1960-talet.
Han var hovedlærer ved Konsthögskolan i Valand i Gøteborg, rektor for Kungliga Konsthögskolan i Stockholm 1981-87 og professor i maleri og prefekt ved
målare från Trondheim, var liksom den norske elever under tiden på Kunstakademiet.
Under 1999 utkom en bok om honom där Georg
med en egen sjelens drøm. … Det er utenfor
Han behøver naturen for å uttrykke seg, men han skaper en indre natur. Han gjengir ikke
selve tingen, men tingens ånd, sånn som han
ser det i drømme. Den nyskapende kunstneren trenger egentlig ingen påvirkning utenfra, han
skaper ut fra en indre opplevelse». (Oversatt fra svensk). Dette er slik Kandinsky uttalte seg om det abstrakte maleri, og Georg Suttner sluttet seg til denne oppfatningen og holdningen til
maleriet. For Suttners del var det fargene som er det vesentlige. Fargene flettes i hverandre
til en helhet, og den ene fargen er avhengig av den andre for å fungere, til sammen danner
fargene i et bilde et komplekst maleri. Lissinger, s. 190-191.
Suttners betydelse för hans utveckling tydligt
Georg Suttner var begeistret for flere norske
den tillit Georg Suttner gav honom i måleriet
S. Gundersen skrev han i et brev fra 1949 blant
framgår. Konstnären poängterar bland annat i en tid där andra konstformer ofta sattes
före. Han sände boken till sin forne lärare med
malere, ikke bare sine egne elever. Om Gunnar annet:
följande varma ord som tack.
Personligen känner jag Gundersen väl. Han är
Georg Suttner var opptatt av oljefargen som
«I dyp takknemlighet for vårt indvarende
yngre målarna i Oslo just nu. Utbildning 4 år
man kunne skape ved hjelp av oljefargene var
veileder i maleriet. Din stemme og holdning til
Konsthögskolan i Umeå 1987-89.
grunnleggende for maleriet. Fargekontrastene det vesentlige og kunne ikke erstattes av alle mulige andre materialer som begynte å bli
40
vennskap og din rolle som min beste lærer og
maleriet visker meg i øret gjennom hele mitt liv og arbeid.» Lessinger, s. 189.
norrman på ca. 28 år, en av de mest begåvade på Statens Tegneskole i Oslo snart därefter
Akademien. En av mina lärare i Oslo yttrade vid ett tilfälle, att han var den mest begåvade elev han någonsin haft.
27 GUNDERSEN, GUNNAR S. (1921-1983)
KOMPOSISJON 1948
Olje på lerret, 68x78
Signert og datert oppe t.h.: Gunnar S. G -48. 40 000-60 000
PROVENIENS: Georg Suttner.
leve i seg selv med rene og klare virkemidler som
LITTERATUR: Terje Huser: «Gunnar S.
i balanse hos utøveren.» (kommentar til Olle
rytme og form. Og er en syntese av øyeblikk
Utover i 1950- og 1960-årene utviklet Gunnar S. Gundersen sitt maleri videre.
Bonniers artikkel i Prisma nr 2, Stockholm 1948).
Gunnar S. Gundersen forlot herved den konkrete,
2006-2007 og Rogaland kunstmuseum 2007.
Etter å ha presentert seg på Høstutstillingen i
hovedretningen innen abstrakt kunst: den
På denne tiden arbeidet Gunnar S. Gundersen
i Galleri KB i Oslo i 1951. Gunnar S.’ bilder fra
Gundersen», utstillingskatalog Henie Onstad
kunstsenter 2006, Lillehammer Kunstmuseum
innenfor et konkretistisk formspråk.
Gunnar S. Gundersen ble spurt om hvorfor han hadde forlatt gjenstandsmaleriet:
«Jeg mener de rene farger og former virker
sterkest. Jo mindre ramme av ytre atributter en
gir seg selv å operere innenfor, jo større spenning og klarhet, jo mer enkelhet og begrensning, jo større styrke.» (Verdens Gang, 1950).
I denne tiden formulerer Gunnar S. Gundersen en konkretistisk billedoppfatning. I bildene er
fargene bare farger og form bare form. Bildet
bringes til å leve i seg selv. Det er konkret. Selv sier han:
1947, holdt Gunnar S. sin første separatutstilling denne tiden har sterke fellestrekk med de andre skandinaviske konstruktivister. Bildene forlater nå det rene flateuttrykket og får et mer romlig preg. Ved overlappinger og vekslende bruk av
matte og blanke farger aner vi flere lag i bildet.
Flatene i hvert av lagene spiller mellom spenning og hvile, ro og uro. Sammen danner lagene
et samspill med hverandre som kan oppleves
på samme måte som flatene i de enkelte lag. I disse bildene registrerer vi ofte slektskap til andre europeiske malere som arbeidet med
det samme formspråk, kunstnere som Serge
Poliakoff og Victor Vasarely. Blant de mange
norske som komponerte sine bilder med store
likhetstrekk med Gunnar S. Gundersen, finner vi Trondheimsmalerne Lars Tiller og Roar Wold.
«Noe av kunstens mening er å gi beskueren en
Gunnar S. Gundersen fortsatte å rendyrke denne
form. Dette skjer ikke ved at en lesser over på
Fargene ble renere og sterkere og fikk til tider et
følelse av befrielse gjennom klarhet i rytme og
dem subjektive følelses- og ansvarsbyrder med
rot i spesielle og superpersonlige eller ensrettet personlige forhold, men at verket bringes til å
42
formen for billedkomposisjon noen år framover.
tilsnitt av elegant, estetisk manierisme og kunne gå under begrepet konkret abstraksjon. S. 12-13.
abstrakte kunsten og gikk over til den andre
ekspresjonistiske – de som vil vedkjenne seg en
tilknytning til naturen. Hans bilder ble nå klart mer naturabstraherte. S. 14.
28 WEIDEMANN, JAKOB (1923-2001)
BÅTER 1956
Olje på lerret, 82x100
Signert og datert nede t.h.: Weidemann -56 100 000-150 000
LITTERATUR: Karin Hellandsjø: Jakob
Weidemann og det abstrakte maleris
gjennombrudd i Norge 1945-1965, Oslo 1978. I 1950-årene malte Jakob Weidemann mange
figurative bilder, med andre ord malerier hvor man lett kan se hva bildet forestiller.
Til tross for alle disse figurative bildene er det det abstrakte formspråk som alt overveiende preger Weidemanns maleri i 50-årene. Først rundt
1950-51 i de rent konkrete, geometrisk-abstrakte komposisjonene, så fra 1955-56 også i lyrisk-
abstrakte bilder med basis i naturen. For første
gang viste hans kunst da en sterk tilknytning til
det franske abstrakt-ekspresjonistiske maleri, til kretsen rundt Bazaine. S. 82.
44
29 EIKAAS, LUDVIG (1920-2010)
ATELIERHJØRNET
Olje på lerret, 68x54
Signert nede t.h.: L.E.
Påtegnet med tittel på plakett på rammen. 20 000-30 000
LITTERATUR: Harald Flor: «Eikaas, Ludvig»,
Her fins en spennvidde som strekker seg fra den
Kreditkassens 150 års jubileum. Fragmenter fra
av «professor Robert Kloster», via de følsomt
Norsk kunstnerleksikon, snl.no.
en kunstsamling, Oslo 1998, avbildet s. 18 med tittel: «Atelierhjørnet».
Harald Flor skriver blant annet dette om multikunstneren Ludvig Eikaas:
Eikaas debuterte som maler og grafiker i 1946,
og gjorde seg bemerket med en slående enkelhet i komposisjon og koloritt, samt en utpreget sans for det stofflige. Eikaas var blant de første som
arbeidet i et rent nonfigurativt formspråk her til lands, med tilnærmet geometriske former og et fåtall farger.
malerisk ekspressive og myndige fremstillingen
stillferdige skildringene «Synnøve» og «Min far» (tresnitt og etsing), til de burleske utgavene i
forskjellige teknikker av «Haakon Christensen», «Gunnar S. Gundersen», «Aksel Sandemose»,
«Red Adair» og «Jimmy Carter» (den siste som forstørret nøtteknekker i bronse). Sine egne
trekk har Eikaas utsatt for samme nærgående
behandling, og avtvunget helt ulike løsninger i
maleri, grafikk og skulptur. Den eksperimentelle siden ved Eikaas kommer kanskje sterkest fram i det siste mediet, hvor han står fjernt fra de dominerende oppfatninger i etterkrigstidas norske skulptur. ...
Utover i femtiårene foretok Eikaas en bevisst
Eikaas karakteriserte seg selv som en nysgjerrig
det som kan karakteriseres som «en slags
overraskelser og uventede løsninger.
oppløsning av den strenge formen, og utviklet abstrakt impresjonisme». Dette gav utvilsomt
større spillerom for hans vare registreringsevne og innfallsrike fantasi, de to polene som Eikaas beveger seg mellom i sin kunst.
Eikaas har arbeidet innenfor både maleri, grafikk og skulptur.
Eikaas har også tatt opp portrettet, og denne motiv-genren har han tilført noe helt nytt. Resultatene har blitt sammenlignet med
karikaturen, men karakteristikken når langt
videre enn å forsterke særtrekk hos modellen.
46
mann, og derfor representerte hver nye utstilling
30 PICASSO, PABLO (1881-1973)
ATELIERSCENE Radering trykket på tykt, hvitt papir
Arket: 450x570 mm Motivet: 315x415 mm Signert med blyant nede t.h.: Picasso
Datert i platen nede t.h.: 9.11.63. (speilvendt) Nummerert nede t.v.: 27/50.
Bloch 1124 med tittel: «Scène d’Atelier».
30 000-40 000
31 PICASSO, PABLO (1881-1973)
STILLEBEN MED BOK Litografi trykket på tykt, hvitt papir
Arket: 565x380 mm Motivet: 420x280 mm Signert med blyant nede t.h.: Picasso
Nummerert nede t.v.: 40/50. Stedsbestemt og
datert i platen oppe t.h.: Vallauris 4.1.53. (speilvendt) Bloch 732 med tittel: «Nature morte au Livre».
48
30 000
32 PICASSO, PABLO (1881-1973)
TENKENDE KUNSTNER FORAN STORT LERRET FORESTILLENDE TRE KVINNER Radering trykket på tykt, hvitt papir
Arket: 475x565 mm Motivet: 315x395 mm
Signert med blyant nede t.h.: Picasso Datert i platen nede t.h.: 14.4.68. II (speilvendt) Nummerert nede t.v.: 26/50.
Bloch 1518 med tittel: «Peintre songeant à une grande toile représentant trois femmes».
30 000-40 000
49
33 JOHANNESSEN, JENS (1934)
VEKST 1965
Olje på lerret, 140x80
Signert og datert nede t.h.: JJ 65
Signert, datert og påtegnet på baksiden av lerretet av kunstneren: «1965. Jens Johannessen 9. God Jul». 150 000-200 000
LITTERATUR: Erik Dæhlin: Norsk Samtidskunst,
ble raskt anerkjent, og 1958 debuterte han på
Gunnar Danbolt: Norsk kunsthistorie, 3. utgave,
allerede på vei til Statens Kunstakademi i Oslo.
Oslo 1990, avbildet s. 150 med tittel: «Vekst». 2. opplag, Oslo 2015, avbildet s. 345, fig. 205 med tittel: «Vekst».
Hans-Jakob Brun: «Jens Johannessen», Norsk biografisk leksikon, snl.no.
Jens Johannessen kunne som Dæhlin skriver stille seg fritt overfor nonfigurasjonens
forskjellige muligheter. Især tidligere kunne han i stor grad bygge på andres resultater, men han
har alltid formidlet umiddelbar maleglede. Som få andre malere har han mestret den spontane malemåte og skapt myke, klangfulle bilder. S. 150.
I Norsk biografisk leksikon heter det blant annet:
Jens Johannessen er en hovedskikkelse i den sene modernismens maleri i Norge. Hans dekorative og sensuelle maleri oppnådde en enestående
popularitet helt fra hans gjennombrudd i slutten av 1960-årene.
Johannessen tilbrakte sine første år i Orkdal. Familien flyttet til Trondheim 1948. Der gikk Jens på Kunstskolen 1957–58 under maleren
Roar Wold. Trondheimsmiljøet var preget av
interessen for formal analyse, og Johannessen fikk kontakt med en rekke kunstnere som
var sentrale i utviklingen av en nonfigurativ
modernisme i Norge. Hans maleriske begavelse
50
Kunstforeningens juleutstilling. Da var han
I malerklassen der (1958–61) hadde han Reidar Aulie som lærer, og gjennom ham fikk han
kontakt med bl.a. svensk og dansk samtidskunst. Undervisningen la vekt på den analytisk
abstraherende figurasjonen i senkubismen, men Aulie var også åpen for en behersket ekspresjonisme.
1962 hadde Johannessen sin første
separatutstilling, i Kunstnerforbundet i Oslo,
med landskap influert av dansk senromantikk. Kritikerne omtalte ham som et stort talent. I
årene som fulgte utviklet han et nonfigurativt malerisk språk, under impulser fra besøk i
München (1959, 1961), Roma (flere måneders
opphold 1961) og Paris (1964, 1966, 1968). Det
var den franskpåvirkede, lyriske abstraksjonen som dominerte hans neste utstilling (1964) i Galleri Haaken i Oslo, der Nasjonalgalleriet,
Riksgalleriet og en rekke private samlere gjorde innkjøp. Galleriets eier, Haaken Christensen,
fikk stor betydning for Johannessens karriere
gjennom 1960- og 1970-årene, ikke minst som formidler til norske samlere. Galleri Haaken
presenterte ham også på flere store mønstringer i Paris.
34 JOHANNESSEN, JENS (1934)
INTERIØR II
Olje på lerret, 105x70,5
Signert nede på midten: JJ
Signert og påtegnet med tittel av kunstneren på baksiden av lerretet: Jens Johannessen. 150 000-200 000
LITTERATUR: Hans-Jakob Brun: «Jens
Johannessen», Norsk biografisk leksikon, snl.no. I løpet av 1960-årene ble Jens Johannessen
etablert som en markant personlighet med
fargerike meninger i media og med virksomhet i
mange retninger. Han illustrerte skjønnlitterære tekster i Dagbladet 1967–70 og laget scenografi til den politiske revyen Upop 1968. Fra omkring 1965 trakk han inn pop-kunstens bokstaver og
tall, fotografier og enkelte hele gjenstander i sine collager og malerier, og han eksperimenterte bl.a. med røntgenfotografier. På samme tid brukte han malingsprut, penselhugg
og rennende maling som i den abstrakte
ekspresjonismen, og han brukte fabulerende
innslag som i Cobra-kunsten. Hans bilder ble
preget av samtidskunstens vilje til oppbrudd og
dynamikk. Enkelte kritikere karakteriserte derfor hans kunst som lettpåvirkelig og ustadig. Omkring 1970 utviklet han imidlertid en
uttrykksform og teknikk som var helt hans egen. Hans såkalte “skjærebilder” fremkom ved at
han malte lag på lag med ulike farger, uten å la oljemalingen tørke helt mellom hver gang, og deretter snittet han opp enkelte av de ytterste lagene og drog vekk fliker som synliggjorde
underliggende fargelag. Disse “kameene” kunne så bli bearbeidet frem til en spesiell rikdom på teksturer og virkninger. Med dette tok
Johannessen opp håndverksmessig inspirasjon fra så spredte kilder som ikoner, surrealistiske
52
frottager og ikke minst norsk folkekunst, som
han har samlet og som har vært en særlig sterk inspirasjon for ham. “Skjærebildene” vakte
begeistring blant kritikere og publikum allerede fra første presentasjon i Kunstnernes Hus i Oslo (1971).
Johannessens popularitet kom bl.a. til uttrykk
gjennom en praktbok om ham 1975, og gjennom flere bøker der han laget bilder til Peder W. Cappelens tekster. Feiringen kulminerte i Festspillutstillingen i Bergen 1976.
35 NESCH, ROLF (1893-1975)
FISKER 1971
Fargemetalltrykk, 49,5x64,5
Signert nede t.h.: Rolf Nesch. Datert nede på midten: 24 mars 1971
Påtegnet nede t.v.: «Tire par l’artiste». Fra serien «Å svømme». Helliesen/Sørensen 841-842. 40 000-60 000
LITTERATUR: Eivind Otto Hjelle: Rolf Nesch, Oslo 1998.
Under overskriften: Metalltrykket oppstår, skriver Hjelle blant annet:
August 1932. Han hadde fått fast grunn under føttene og arbeidet målbevisst videre. Nye
metoder og knep utviklet seg fra trykk til trykk. I sine studier av Edvard Munchs grafikk var
han blitt besnæret av fargetresnittet «Møte i
verdensaltet». Platen til dette besto av deler som
var saget fra hverandre som til et puslespill og så satt sammen igjen etter at de var farget inn. «En genial forenkling av prosessen.»
Nesch forsøkte seg med samme metode i trykket «Havnebro», som viser kraftige sjablongmessige silhuetter av mennesker på vei over en bro. Mens Munch lot treplatens årringer berike de enkelte deler av puslespillet, bearbeidet
Nesch metallplatene for å oppnå det ønskede kunstneriske resultat.
I denne jakten på nye kunstneriske virkemidler
oppsto en helt ny type grafikk. Mange av platene til de 20 blad i «Hamburgs broer» var blitt
sterkt plastiske og ga under trykkingen papiret et kraftig preg. Dels kunne det være utsagede eller gjennometsede partier, dels påloddede
metallformer og tråder. I et par av platene var
det boret huller, på andre var utklippede figurer av fluenetting loddet fast. De var altså totalt
54
forskjellige fra tradisjonelle grafiske trykkplater. Det ble også de ferdige avtrykk. For å markere det nye kalte Nesch dem «Metalldrucke» -
metalltrykk, en betegnelse han holdt fast ved i 40 år. S. 101.
36 SCHIØLL, NIC (1901-1984)
RÅDYRHIND MED KALV
Bronse, Hel H: 111 cm. Plint: B: 91 cm. D: 45 cm. Signert på plinten: Nic Schiøll 150 000-200 000
LITTERATUR: Erik Mørstad: «Schiøll, Nicolai
vanlig i det motivrepertoar som Schiøll bygde
til deres yrkesmessige gjøremål. I sine mer
1986, bind 3, s. 479-483.
Schiøll å fremheve St. Hallvard-skikkelsen som
som en god skildrer av barn og ungdom. Schiøll
Marius (Nic)», Norsk kunstnerleksikon, Oslo
Nic Schiøll tilhørte den første generasjonen av norske billedhuggere som fikk sin utdannelse
under Wilhelm Rasmussen på Kunstakademiet. I en kortere periode i 1923–24 hospiterte han hos Antoine Bourdelle i Paris. Denne franske billedhuggerens atelier ble i begynnelsen av 1920-årene et valfartssted for en rekke av
Schiølls kolleger (Rolf Lunde, Stinius Fredriksen, Gunnar Janson, Dyre Vaa, Dagfin Werenskiold og Ståle Kyllingstad)….
Schiøll var i perioden 1927 til 1950 knyttet til domkirken i Trondheim og Rådhuset i Oslo. Også andre elever av Bourdelle arbeidet her. Schiøll var begeistret for Bourdelles
ekspressive stil, men selv utviklet han seg i en nyklassisistisk retning. I noen tidlige arbeider
kan man ane impulser fra Bourdelle. Men i det store og hele fikk andre franske billedhuggere, som Aristide Maillol og Charles Despiau, samt norske, danske og italienske skulptører, langt mer å si for det formspråk Schiøll med tiden
utviklet og de ikonografiske valg han foretok…. Fra 1938 til 1950 utførte Schiøll sitt hovedverk, den monumentale veggskulpturen «St.
Hallvard», som ble montert på sjøsiden av Oslo Rådhus. St. Hallvard-figuren hadde
Schiøll tidligere modellert til domkirken i Trondheim , og i det hele tatt er religiøst
legendestoff og jordnær symbolikk ganske
56
opp i denne perioden. Til Oslo Rådhus valgte
sentralfigur, mens legenden er gjengitt i form av mindre fortellende båtrelieffer på hver sin
side av figuren. Schiøll forente her, som så ofte ellers, den litt idealiserte, men i hovedtrekk realistiske motivgjengivelsen med den
dekorative bearbeidelsen av helheten. I årene
1945–57 utførte Schiøll omkring 20 forskjellige krigsmonumenter rundt om i landet. Disse
minnesmerkene varierer fra enkle navneplater til høye bautasteiner med innhugd dekor i
flaten. Andre består av sokler som krones av en statue eller gruppe, særlig mor og barn-
grupper eller barnefigurer. Med «Tømmerfløter» (bronse, 1950–52, Drammen) realiserte Schiøll sin egentlig første monumentale friskulptur i statueform. Både i de andre fantasistatuene,
f.eks. «Piken med humleranken» (bronse 1960, Valkyrie Plass) og «Seilskuteskipper» (bronse
1970, Kristiansand), og i personstatuene «Hans Egede» (bronse 1965) og «Cathinka Guldberg» (bronse 1966), veksler Schiøll mellom passivt
stående eller aktivt fremadgående figurer. Alle statuene er preget av samme frontalitet og
glatte overflate, og Schiøll prøver seg aldri på
et mer nærgående psykologisk studium. Det er
derfor grunn til å hevde at kunstnerens statuer og portretter tenderer mot det konvensjonelle.
I det hele tatt maktet ikke Schiøll alltid å tilføre skulpturene sine noe indre liv. Han avgrenset
sin oppgave til å beskrive figurene i tilknytning
upretensiøse småskulpturer utmerket Schiøll seg hadde heller ikke noe imot å lage mer trivielle ting, som emblemer til garasjedører (1954)
eller prydskulpturer og små fonteneanlegg til private hager. Faktisk var dekorasjonen, prydutsmykningen, en viktig del av hans virkeområde.
37 AURDAL, SYNNØVE ANKER (1908-2000)
LAXNESS
Bomull, ull, metalltråd, 37x184
Signert og påtegnet med tittel på påsydd lapp på baksiden: S. A. Aurdal
Innvevet med sitat fra Halldór Laxness: «Og fegurdin skal ráda sú ein» («Og skjønnheten alene skal avgjøre»). 40 000-60 000
LITTERATUR: Hjørdis Danbolt: «Aurdal, Synnøve
markere seg som fri kunstner. Aurdal har vært
1, s. 115-117.
kunsthåndverksprodukt til selvstendig kunstverk.
Anker», Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1982, bind
Aurdals monumentale teppe «Rommet og
ordene» (1977) var Norges gave til Islands 1100 års jubileum. Teppet er en todimensjonal,
rektangulær flate på 2x7 meter. Komposisjonens lange linjer gir likevel en sterk følelse av rom, for det abstrakte spill av lineære former og
en pionér i arbeidet med å heve vevnaden fra
Som sådan har hun hatt meget stor betydning for den senere norske tekstilkunst. Aurdal har
en svært stor produksjon av meget varierte og ulike tepper. Hun har utnyttet de fleste av de
tradisjonelle uttrykksmulighetene vevkunsten kan by på, og selv utviklet en rekke nye.
fargeklanger antyder møtet mellom hav og
Antagelig er dette lille teppet vevet i
forklarer også fargeholdningen som består av
monumentale teppet som herover er
land og gjør teppet til en landskapsvisjon. Det et utall gråtoner kontrasert mot sort, blått,
hvitt med små islett av vårgrønt. Nyansene
forbindelse med oppgaven med det store beskrevet.
mangfoldiggjøres ytterligere gjennom
Takk til den islandske ambassade ved Heiábrá
slik meget livfull, og viser hvilke muligheter
Universitetet i Oslo Jon Gunnar Jørgensen for
materialenes ulike teksturer. Overflaten blir selv gråfargen har når det spilles både på
fargenyanser og materialtekstur. Aurdal sier
selv om teppet at hun har tenkt på det grå hav, dets rytmiske bevegelse og monotone sang,
og på diktningens vei mellom Island og Norge. Det siste får hun frem gjennom fire innvevde
sitater, fra Håvamål, Edda, Halldór Laxness og
Tor Jonsson, som skal vise den vekselvirkning av
inspirasjon som har foregått mellom de to land. Selv om Aurdal begynte sin virksomhet solid plantet i norsk vevtradisjon, har hun flyttet grensestener i norsk tekstilkunst. Gjennom
sin debut i 1941 tok hun skrittet fra å være en
godt håndverksmessig utdannet veverske, til å
58
Ólafsdóttir og professor i norrøn filologi på
hjelp med oversettelsen av sitatet fra Halldór Laxness innvevet i teppet.
38 ROSE, KNUT (1936-2002)
SPOVE
Olje på lerret, 117x152
Signert nede t.v.: Knut Rose
Signert og datert på baksiden av lerretet: «Knut Rose 30-V-1978». Påtegnet med tittel på baksiden, på blindrammen. Brundtland 78.14. UTSTILT: Hässelby slott, «Knut Rose», Stockholm 1978, kat.nr. 14. Festspillutstillingen «Knut Rose», Bergens kunstforening 1979, kat.nr. 46 og
Trondhjems Kunstforening 1979, kat.nr. 46. Kunstbiennalen i Venezia 1980, kat.nr. 15 (?) eller 303 (?) med tittel: «Numenius Arquata» («Spove»). Kunstnernes Hus, Oslo 1983, uten kat.nr. 120 000-150 000
LITTERATUR: Knut Rose. Malerier 1973-1983,
Under 3: Absurde dramaer – Bergens
avbildet s. 48.
annet:
utstillingskatalog Kunstnernes Hus, Oslo 1983, Cecilie Malm Brundtland: Fra flukt til
Kunstforening 1979 skriver Brundtland blant
konfrontasjon. Et bidrag til forståelsen av Knut
I 1979 var Rose festspillutstiller i Bergen.
1973-1994, mag. gradsavh. Del 1-3, UiO våren
prestisjeutstillinger her i landet, og markerer for
Roses billedverden med hovedvekt på perioden
1995, oppført i Del 3, kat. nr. 78.14 avbildet i Del 2, ill. 71, s. 42.
I kapittel III, skriver Brundtland under 2:
Malerisk fordypelse. Utstillinger i perioden
1976-1978 blant annet under: Generalprøve til festspillene. Hässelby slott 1978.
Festspillene regnes som en av de store
mange kunstnere et høydepunkt. Utstillingen
i Bergen. På Hässelby ble 35 bilder stilt ut; nær
sagt alle skulle vises i Bergen året etter. Det var tydelig at Rose var inne i en produktiv periode. Av 35 malerier som ble vist, var 28 signert i
1978. … To tredjedeler av bildene på utstillingen
Kunstsamlinger, Riksgalleriet og Trøndelag Kunstgalleri kjøpte bilder på utstillingen.
hvorav to tredjedeler i 1978. «Jeg har en følelse
60
Spove (78.14) (ill. 71), I kulturlandskap (79.1) (ill. 96), ser man en storspove, enten smygende
tett inntil en skikkelse, liggende på et bord eller presset fast i en blokk. Brundtland, s. 70-72.
(78.14) (ill. 71), I kulturlandskap /79.1) (ill. 96),
denne avgrensningen.
Det var en voldsom og kraftfull utstilling som møtte publikum i Bergen.
å orientere seg mot et uendelig billedrom.
får de titler. Brundtland, s. 70.
I noen av disse bildene, Personlig rapport (78.7),
stå helt inne for dem …» var Roses eget svar på
ble mer meg … De ble så personlige at jeg kan
Bergen 7 måneder senere. Dette er karakteristisk Først lenge etter at bildene er ansett som ferdige
legge større vekt på de maleriske virkemidler i
Kritikerne grep ikke fatt i Roses bruk av dyr
Rose introduserte for første gang dyr i sine
for hvordan Knut Rose arbeider med maleriene.
styrke som maler. Som surrealistisk maler.
Jeg ble liksom mer kunsterisk voksen – bildene
utenfor Stockholm er titulert «Uten tittel».
Mange av disse bildene har fått andre titler i
og presisering av virkemidlene ligger også hans
arbeidet med farge og form.
Billedgalleri, Nasjonalgalleriet, Oslo Kommunes
at det skjedde noe med arbeidene omtrent da.
betraktes som en generalprøve på mønstringen
og i denne forms nådeløse krav til begrensning
fyldig bilde av begivenheten. Både Bergen
der omtaler, anmeldelser o intervjuer ga et
nordiske hovedstedenes kultursenter utenfor
være Festspillutstiller, og Hässelby kunne derfor
Knut Rose foretrekker pantomimen som form,
Rose synes i bildene fra Festspillustillingen å
Rose stilte ut 61 malerier, alle signert etter 1970,
Stockholm. Dette var et halvt år før Rose skulle
Aftenposten 20. mai 1979 blant annet:
fikk stor dekning i aviser rundt om i landet,
I oktober/november 1978 hadde Rose, som første nordmann, separat-utstilling i de
Even Hebbe Johnsrud skrev i sin anmeldelse i
bilder og store, svevende skikkelser synes
Elementene i bildene er gjerne sett mot en mørk bakgrunn.
som i bilder som Personlig rapport (78.7), Spove Kavalerer (77.1) (ill. 70) og Passasje (78.22). …
dyrene skulle vise seg å få en stadig større plass og betydning i det senere maleri. Brundtland, s. 73.
39 ADVOCAAT, GUNNVOR (1912-1997)
NORDISK 1979
Olje på lerret, 95x115
Signert og datert nede t.h.: Advocaat 79
Påtegnet på baksiden av lerretet: «1979 nr 3». 40 000-60 000
LITTERATUR: Peter Anker: «Tilbakeglimt»,
modernismen, som også gir næring til nyere
med tittel: «Nordisk».
andre ord en langsiktig aktualitet, og ressurser å
Gunnvor Advocaat, Oslo 1987, avbildet s. 64 Kreditkassens 150 års jubileum. Fragmenter fra en kunstsamling, Oslo 1998, avbildet s. 13 med tittel: «Nordisk».
Gunnvor Advocaat bodde og arbeidet mange
år i Roma og senere på Sicilia. Bildene fra denne tiden betegnes som energiske. Klart definerte
fargeplan skaper presist beskrevne billedrom. … Bildene er nonfigurative, men kan lett assosieres med natur og virkelighet.
Så kan vi se forandring når vi nærmer oss
dagens arbeider. De faste geometriske formene blir påny lettere, konturene oppløses delvis av antydende streker, raske penselskast som kan minne om visse typer kinesisk maleri – også i
det atmosfærisk fuktige helhetsuttrykk. Tross
det oppløste har disse bildene en særdeles presis struktur, malt med en overlegen sikkerhet, den
livslange erfaring som også binder de forskjellige svingninger eller perioder i hennes kunst sammen. …
Etter at det abstrakte maleri en stund har vært
ansett som et fenomen knyttet helt og holdent til de to tiårene fra 1950 til 1970, har vi nå fått dets opprinnelse og gjennombrudd litt mer i
perspektiv. Da får vi bekreftet at det ikke dreier seg om en stil, bundet i tid, men om en total
malerisk uttrykksform, en av de sentrale innen
62
retninger med sikte mot andre mål. Det har med hente krefter fra.
At så er tilfelle skyldes fremfor alt de kunstnere som hele tiden har vært trofaste, og dermed gitt det nonfigurative maleriet ny næring.
Som Gunnvor Advocaat. Men samtidig har
hun befestet en posisjon som er uavhengig
av retning og formspråk og tilhører et større
bror- og søster-skap: Det rene maleris forsvarere. Anker, s. 62-63.
40 DEBRÉ, OLIVIER (1920-1999)
LOFOTEN I GRÅTT 1971
Olje på lerret, 80x116
Signert og datert nede t.h.: OD -71
Signert, påtegnet med tittel på fransk og datert av kunstneren på baksiden av lerretet: «O. Debré Gris Lofoten 71». 30 000-40 000
LITTERATUR: Magne Malmanger: Olivier Debré i Norge, utstillingskatalog Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst, Oslo 1998.
Olivier Debré besøkte Norge flere ganger og
malte her, særlig på Vestlandet og i Lofoten. Olivier Debré var en fransk kunstner som
regnes for å høre med i den store gruppen av
kunstnere som assosieres med den nye Pariserskolen (École de Paris). Det var kunstnere som gjorde seg bemerket under og særlig etter
2. verdenskrig. De hadde sine forutsetninger i abstrakte retninger innenfor kunsten som kubismen og surrealismen. Debré lot seg
inspirere etter et besøk i Picassos atelier i
1941 til å gå inn for et abstrakt maleri. Det postmoderne maleri utviklet seg i mange
forskjellige retninger, en av dem som Debré må
kunne sies å tilhøre, er en lyrisk ekspresjonistisk retning. I Amerika og New York som kom til
å bli et hovedsete for kunstutviklingen etter
krigen, kjennes denne perioden under begrepet abstrakt ekspresjonisme, men i Europa er det
begreper som takisme, COBRA og altså i Paris lyrisk abstraksjon som dominerer.
Det var flere kjente norske malere som ble
inspirert av Pariser-skolen, blant dem var Jakob Weidemann, Inger Sitter og Knut Rumohr.
64
41 WARSINSKI, RICHARD (1937-1996)
FIGUR
Olje på lerret, 99x73
Signert nede t.h.: Warsinski 30 000-50 000
LITTERATUR: Hilde Mørch: Ryszard Warsinski.
marerittaktig rom ble etter hvert hans «varemerke».
skjønnhet, Oslo 2015.
likhetstrekkene med Bacon nok heller var noe som lå i
Confabulari. Bildets vesen og den grusomme
Warsinski var med sin polske bakgrunn litt som en fremmed fugl i norsk kunstliv. Han hadde
sin utdannelse fra kunstakademiet i Warszawa, da han i 1964 flyttet til Norge.
Warsinkis barndoms- og ungdomsopplevelser med krigens redsler tett på, hans utstrakte
kunnskap om europeisk historie, filosofi og litteratur samt hans dyptgående interesse
for myter og tradisjoner av alle slag, skapte bakteppet for hans billedunivers. S. 337.
Antagelig må dette maleriet være malt i
1970-80-årene, for det passer helt inn under den beskrivelsen Hilde Mørch gir under overskriften: Francis Bacon:
Warsinski snakket mye om kubismen, den abstrakte ekspresjonismen, hulemalerier og ulike fenomener
i kunsten. Underlig nok snakket han sjelden om den autodidakte britiske maleren, Francis Bacon, som
kanskje er den kunstner man aller først tenker på i møte med deler av Warsinskis kunst – bildene fra
1970- og 80-tallet. Bacon slo igjennom i 1940-årene med malerier påvirket av surrealismen, og skilte seg
ut fra tidens øvrige abstrakte maleri med sin relativt figurative billedverden. Bacons skildringer av angst,
taushet og ensomhet ved å male forvridde ansikter og menneskefigurer isolert fra omgivelsene i et
66
… Imidlertid er det mye som peker i retning av at
tiden. Bacon var i 1960- og 70-årene blitt en betydelig og kjent maler som påvirket og inspirerte mange. S. 292.
42 CARLSEN, BJØRN (1945)
KUNSTNER MED MEDISIN
Olje på lerret, 92x51
Signert og datert på baksiden av lerretet: BJ Carlsen 81. UTSTILT: Kunstnerforbundet, Oslo 17. okt til 3. nov 1981, kat.nr. 5. Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst 6. okt til 30. des 2000, kat.nr. 16, med tittel: "Kunstner med medisin". 40 000-60 000
LITTERATUR: Holger Koefoed: Bjørn Carlsen. Undring over tingenes tilstand, Oslo 1995, avbildet s. 34.
Hans-Jakob Brun: Bjørn Carlsen. Fabel aktig, Oslo 2000, avbildet s. 51, omtalt s. 50.
Hans-Jakob Brun omtaler bildet som følger: Mange av Carlsens tidlige verker refererer
til kunstnere som har betydd mye for ham,
eller til kunstnere generelt. Dette bildet har Van Gogh som en av sine forutsetninger,
det ser vi på bandasjen over det velkjente
avskårne øret, og vi gjenkjenner det i ansiktets desperate, nærmest paniske uttrykk, og ikke
minst i det voldsomme, plastiske strøket. Her har Carlsen balansert fargene innenfor en
mørk klang som setter stemningen i moll, og han har redusert komposisjonen til en enkel
konfrontasjon mellom kunstnerens urolige figur og det usynlige, men komposisjonsmessig helt
dominerende bildet som han ser på. Kunstnerens ansikt og skikkelse er malt på en måte som gir figuren en helt merkbar psykologisk ladning. Men det er det bildet vi ikke ser som rommer
dramaet, og som er den virkelig igangsetteren.
Carlsen demonstrerer sin tro på bildets mentale kraft til å være dialogpartner med kunstneren, her selv plassert i tilskuerens rolle. S. 50.
68
43 OPDAHL, ØRNULF (1944)
KYST II 1985
Olje på lerret, 105x105
Signert og datert oppe t.v. og oppe t.h.: Örnulf Opdahl 1985 40 000-60 000 LITTERATUR: Kreditkassens 150 års jubileum. Fragmenter fra en kunstsamling, Oslo 1998, avbildet s. 34 med tittel: «Kyst 2 1985».
70
44 OPDAHL, ØRNULF (1944)
KYST I 1985 Olje på lerret, 100x160
Signert og datert oppe t.v.: Örnulf Opdahl 1985
50 000-70 000
71
45 KLEIVA, PER (1933)
DU OG EG, HEILT STILLE 1983 Olje og metallfolie på lerret, 141x118
Signert og datert nede t.h.: Per Kleiva -83
Signert på baksiden, på ombrettet kant av lerretet. Påtegnet med tittel på lapp på baksiden, på blindrammen. UTSTILT: Biennalen i Sao Paulo 14. X. 1983/18. XII.1983, kat.nr. 16 med tittel: «You and I Quietly».
40 000-60 000
LITTERATUR: Ulf Renberg, Harald Flor, Jan Erik Vold: Per Kleiva, Oslo 1986, avbildet s. 96 med tittel: «Du og eg, heilt stille 1983».
Kreditkassens 150 års jubileum. Fragmenter fra en kunstsamling, Oslo 1998, avbildet s. 30 med tittel: «Ringer i vatn 1983».
Ved å bruke bladaluminium på lerretet, får
overflaten et dekorativt preg, og med tittelen
Du og eg, heilt stille, får bildet også et sensuelt
preg, selv så abstrakt som det i første omgang fremstår.
72
46 BLEKEN, HÅKON (1929)
ISHOCKEY VÅR 1989
Olje på lerret, 120x140
Signert og datert nede t.h.: Håkon Bleken - 89. Påtegnet med tittel på plakett på rammen. 80 000-100 000
LITTERATUR: Trygve Nergaard: «Bleken, Håkon», Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1982, bind 1, s. 253256, oppdatert på nett av Birgitte Sauge 2013. Når Bleken i den senere produksjon (og også
senere ut på 1980-tallet) på en måte vender tilbake til utgangspunktet som figurmaler,
skjer det med bakgrunn i mange års bevisst
arbeid med formale, konstruktive og koloristiske problemer. Nergaard.
74
47 KNOFF, ANNE-LISE (1937-2005)
MIRAKELET FRA AMSTERDAM 1980
Olje på plate, 150x120
Signert og datert nede t.h.: Anne Knoff 80
Påtegnet nede t.h.: «Til St. Therese av Jesusbarnet.» Signert og påtegnet på baksiden av platen: «Til Per fra Anne-Lise.» 100 000-150 000
LITTERATUR: Carl Fredrik Engelstad, Arve Stensrud: Anne-Lise Knoff, Bærum 1989, avbildet s. 37.
Kirkens historie er rik på mirakel-beretninger, og endel av dem har både ved sin naive
ynde og sin dramatikk appellert sterkt til
hennes billedskapende fantasi. Et av de mest
betagende av hennes malerier her er det intenst dunkelrøde «Miraklet fra Amsterdam», bygget
på beretningen om en mann som i 1345 fikk den siste nattverd, men var så syk at han ikke klarte
å beholde hostien – tjenestepiken kastet den da på ilden, men den ble svevende over flammene. Hostien er her malt i svev over ilden – men
med sin særegne sans for kombinasjoner har Anne-Lise Knoff her gjort flammene til «den
brennende busk», en glødende rosenbusk klatrer oppover en korsformet støtte, samtidig som
dette korset likesom stiger frem av rosenbusken
– som dermed blir et sinnbilde på jomfru Maria. Så uten at selve Mariaskikkelsen toner frem, er
det som om bildet blir en ovreraskende versjon
av det gamle motiv «Maria i rosenhagen»; det er som om hele bildet blir en hellig rose-symfoni – helligheten understreket ved sandalene som er trukket av, nederst til høyre i bildet. S. 36.
76
48 YTHJALL, TERJE (1943)
PÅ DEN ANDRE SIDEN AV GJERDET 1981
Olje på lerret, 130x100
Dobbeltsignert og datert nede t.h.: Th Ythjall. Terje Ythjall 1981
Påtegnet med tittel på lapp på baksiden, på blindrammen: «På den andre siden av gjerdet. (Malerens drømte have når arbeidsnatten er slutt)". 30 000-50 000
LITTERATUR: Lars Roar Langslet: «Leende og lidende masker», Terje Ythjall, Oslo 1990.
I et formspråk som kan minne om dadaisme og surrealisme gir Terje Ythjall oss et blikk inn i en fantastisk verden.
Hans bilder opererer i en ytterst suggestiv
tvetydighet mellom lystig humor og snikende uhygge.
Terje Ythjall har skapt sitt eget høyst personlige dukketeater og går aldri trett av å trekke i
tråder og se sine burleske figurer i nye sprell.
Når fascinasjonen varer ved, også hos oss som ser, er det fordi vi aner en undergrunn bak
den tilsynelatende så stereotype virkelighet:
den scenen figurene spreller på er verden – og de underlige skikkelsene med dyreneser og
stive smil er budbærere om vår egen forvridde eksistens. S. 8.
78
49 HERAMB, THORE (1916-2014)
FURUTOPP 1985
Olje på lerret, 81x65
Signert og datert nede t.v.: Th. Heramb -85
Påtegnet med tittel og datert på baksiden, på blindrammen. 50 000-70 000
LITTERATUR: Svein Thorud: Thore Heramb, Oslo 2006.
Thore Heramb lager vakre bilder. De er tiltrekkende og sensuelle. De formidler
malerglede og sterke opplevelser – opplevelser knyttet til motivet – et landskap, gjenstander
i en vinduskarm, eller en akt – men også med
tilknytning til rent billedmessige og maleriske løsninger. Men Herambs kunst byr også på
motstand. Hans maleri er i den senere tid blitt
mer ekspressivt enn noen gang. Motivet er grovt abstrahert. Fargen er drevet opp i intensitet, og malermåten er sterk og dristig. Skjønnheten i
Herambs kunst er mangefasettert. Flere av hans verk kan i all sin prakt sies å ha en overjordisk
karakter. De viser til muligheter ut over selv det mest prosaiske utgangspunkt. S. 24.
80
50 SITTER, INGER (1929-2015)
BLÅTT
Olje på lerret, 132x98
Signert nede t.h.: Sitter
Signert på baksiden, på blindrammen, to steder: Inger Sitter Malt i 1970.
UTSTILT: Vandreutstilling Kunstnernes Hus, Oslo 9.11.-1.12.1974, kat.nr. 3 med tittel: «Blått»; Malmø Museum 19.12.1974- 19.1.1975; Konstnärhuset,
Stockholm 15.3.-9.4.1975; Galleri Strømmen, Trondheim 27.4.-16.5.1975; Bergen Kunstforening 5.9.-21.9.1975 og Stavanger Kunstforening 7.11.-23.11.1975. 100 000-150 000
LITTERATUR: Erik Dæhlin: Samtaler med Inger Sitter, Oslo 1999.
Om enn ikke uten motstand, og senere enn i
de fleste land i Vesten, fikk det nonfigurative
maleri fra midten av 1960-årene og fremover en bred plass i det norske kunstlandskapet. Innen
dette formspråket er Inger Sitter blant de norske kunstnere som har markert seg sterkest.
Med sin lange utdannelse, en rekke reiser,
årelange opphold i utlandet og ikke minst
iherdig arbeid, var hun godt rustet. Hun er
forankret i europeisk tradisjon – noe hun ikke kan løpe fra – men samtidig har hun sprengt
grenser og gitt forestillinger om store, uendelige rom. Hun har gjort opprør mot det hun kaller «vidunderbarnet» - kastet seg, som hun sier, ut på de tyve tusen favners dyp. Impulser
kommer fra mange kanter, ikke bare fra fransk samtidskunst, men vel så mye har nyere
amerikansk, dels også spansk, virket frigjørende. I det hele, hennes kunst har tilhørighet innen samtidens kunst. S. 7.
Vi forstår kunstneren når hun sier (Aftenposten
18.10.89): «Bildet må bli selvsagt og naturlig som vær. Som vind. Som blodets kretsløp. Som havets bevegelser. Som energi. Som prosess. En ytre og
indre opplevelse smeltet sammen til et hele. For meg er det innhold dette. Det er ikke symbol på
noe.» Hun vil at betrakteren skal se bildene som en lytter til musikk. – «Billedkunst handler om
det samme som musikk, om rytme, energier og
forløp, om krefters spill som ikke lar seg beskrive i ord.» S. 10.
82
51 TVETER, KÅRE (1922-2012)
MOT VINTERKVELD - FINNSKOGEN
Olje på lerret, 105x140
Signert nede t.h.: Kåre Tveter
Påtegnet med tittel på plakett på rammen. Signert, påtegnet med tittel og datert på baksiden, på blindrammen: «»Mot vinterkveld - Finnskogen 1987» Kåre Tveter». 20 000-30 000
LITTERATUR: Kreditkassens 150 års jubileum. Fragmenter fra en kunstsamling, Oslo 1998, avbildet s. 42 med tittel: «Mot vinterkveld - Finnskogen 1986».
LITTERATUR: Knut Berg: «Tveter, Kåre», Norsk kunstnerleksikon, snl.no.
Etter at Tveter i slutten av 1960-årene fant
sin stil, skjedde det ikke noen markante brudd i hans utvikling, bare et kontinuerlig økende raffinement og sikrere beherskelse av de koloristiske virkemidler.
Tveter var naturlyriker, hans motiv var først og fremst lysets poesi og musikalitet som uttrykk for personlige følelser. Det lys han malte er
ikke det fargesprakende sollyset i sommerens fulle prakt, men det bløte, diffuse, nærmest monokrome vinterlyset, morgendisen eller
tåken, som han fanget inn med sjelden várhet for de fineste nyanser i lysets reflekser. Ved en streng økonomi i bruken av sine virkemidler,
søkte han en maksimal spenning i det usagte. Hans bilder krever ro og kontemplasjon, da
fremtrer landskapets struktur, og skiftningene i lysets delikate spill får mening.
84
52 KOKKIN, KIRSTEN (1951)
LIGGENDE AKT 1994
Bronse, L: 75 cm
Signert og datert på plinten: K. Kokkin 94 Nummerert samme sted: 2/15. 40 000-60 000
LITTERATUR: Wikipedia. Kirsten Kokkin er en norsk billedhugger, født i USA. Hun har sin utdannelse fra Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo, Statens kunstakademi i Oslo under Per
Palle Storm og Ludvig Eikaas og Kungliga Konsthögskolan i Stockholm.
Kokkin debuterte i 1972. Hun flyttet til USA i 1987, men bor i dag i Oslo. Hun har hatt flere separatutstillinger samt en rekke utsmykningsoppdrag.
Kokkin står i den figurative, europeiske
tradisjonen når det gjelder det skulpturale uttrykket.
I Norge er Kokkin mest kjent for portretter og
statuer, blant annet statuen av kronprinsesse Märtha utenfor Norges ambassade i
Washington D.C. og ved Slottet i Oslo som
gave til kong Harald V på hans 70 årsdag gitt av Stortinget 21. februar 2007.
Hun har også laget skulpturen av Ole Einar Bjørndalen, som ble avduket på Modum i september 2008.
86
53 STRAND, SVEIN (1934)
BORD, SPEIL, VINDU
Olje på lerret, 147x114
Signert nede på midten: S. Strand
Påtegnet med tittel og datert på baksiden, på blindrammen: «II Bord, Speil, Vindu 1989». UTSTILT: Kunstnerforbundet, Oslo 9. juni-14. august 1994, kat.nr. 20, oppført som malt i 1988-89, avbildet på forsiden av katalogen. Baroniet Rosendal. 60 000-80 000
LITTERATUR: Dag Hofseth: «Bilde i tiden.
århundrets kunst er en jakt på spørsmål. Men
Stand og referere til iaktagelser som minner
Bord, speil, vindu. 1988-89», utstillingskatalog
Det man kan finne er surrogater, tanker og
Karstens «Blå kjøkken», Matisses bilder fra
Refleksjoner foran et bilde av Svein Strand. Kunstnerforbundet 1994.
Et maleri kan være metafor for en reise. Et
maleri kan avbilde en reise konkret, liksom visse kinesiske landskapsmalerier der betrakteren lar øynene bevege seg gjennom et landskap etter en fra kunstnerens side nøye anvist reiserute. Et maleri kan simulere tilskuerens bevegelser i forhold til motivet ved å indikere en rekke posisjoner ved endringer i perspektivet, slik
kubistene kunne gjøre det. Men et maleri er også et alternativt livsløp, en reise i tid og
rom, iscenesatt og gjennomlevd i bildets ferd mot klarhet. Bildet er en projeksjon av ett av kunstnerens mange liv, summen av et livs
erfaringer, sammensatt av en uendelighet av
iaktagelser og erfaringer og båret oppe av kimen til en idé, som senere fullt utviklet går opp i
bildets klarhet, mens kunstneren allerede søker inn i et annet bilde. Kunstverket er et svar og
spørsmålene finnes ikke. De finnes ikke i tiden. refleksjoner, men aldri det spørsmålet som bildet besvarer. All kunst stiller publikum overfor et
valg av eksistensiell karakter. Man kan akseptere de erfaringer som ligger i kunstverket og det
budskap som ligger i bildets klarhet eller stille
spørsmål om en mening som ikke lenger finnes. Svein Stands billedkunst reflekterer mange av
de problemene som har beskjeftiget kunstnere i dette århundret. Problemer som har funnet
form og nedfelt seg i spørsmål innen en mengde disipliner. Overalt finner man bekreftelser på at
spørsmålet kan være like viktig som svaret fordi svaret foregripes i problemstillingen. Således er det naturlig å undres over hvilke spørsmål som skjuler seg i et bilde, mens man glemmer at
bildets tilstedeværelse er metafor for en reise i
tid som ikke lenger finnes, og at det spørsmålet som var det sentrale for bildets tilblivelse, forsvant med tiden.
spørsmålet er i tiden, og kunstnerens liv blir en
Til et bilde som det Svein Strand gjorde ferdig i
Svein Strands liv tydeliggjøres gjennom hans
denne katalogens forside, kunne sprømålet om
reise i tidens mange dimensjoner.
bilder som en reise i eksotiske variasjoner
av tiden. Hans bilder er svar på en betydelig
kunstners omhyggelige utvalgte spørsmål; hans valg av tid faller utenom fellesskapets standard for konsumvennlig tid. Han viser at man kan
gjøre andre valg enn de som allerede er gjort av andre; at man kan bryte ut av sansenes
mekaniserte reaksjonsmønstre uten å gjøre bruk
av hallusinogener. Kunstnerens frihet er friheten til selv å velge de sentrale spørsmål eller, sagt på en annen måte; til selv å velge tid.
Maleriet i det tyvende århundre er gåtefullt
fordi det rommer små mange svar. Spørsmålene er imidlertid blitt borte. Jakten på mening i
88
1989, og som man finner en reproduksjon av på bildets mening like gjerne formuleres «1989»?
eller snarere «1988», da bildet ble påbegynt, men det er ikke denne tiden eller disse årene bildet er
om dem vi finner referanser til i dette bildet. Marokko og Braques interiører fra slutten av
trettiårene. Bilder der rommet kan oppfattes
som problematisk, og tilsynelatende kontrære iaktagelser er satt sammen til et enhetlig
uttrykk. Man kan se bildet i lys av kubistenes ønske om å innarbeide tiden i bildet ved å
beskrive motivet fra flere posisjoner, og man
kan observere at liksom for kubistene blir den
maleriske helhet det første og vesentligste bud. På den annen side kommer man ikke nærmere bildets bærende idé, ikke en gang om man
lar kunstneren selv slippe til orde. Ord i denne
forbindelse skaper assosiasjoner som ikke gjør bildets mening tydeligere. Troen på at man
kan komme nærmere et verks mening ved å
reformulere det i et annet medium beror på en
misforståelse. En opplevelse gis «mening» fordi den skaper assosiasjoner til andre opplevelser; og man gjenkjenner noe annet gjennom den. Bildets funksjon som allegori er begrenset,
og selv om vi aldri kan fri oss fra å trekke inn referanser, må vi erkjenne at vi er på villspor
når vi søker begrunnelse for opplevelsen av et
kunstverk gjennom opplevelsen av f.eks. andre kunstverk.
svar på eller avbilder.
La oss heller skape vår egen reise som en
på mange plan; man kan søke en «mening» på
gang i bildet og oppleve dets forvandling
Men spørsmålet om «mening» kan behandles
det biografiske og det rent deskriptive område,
man kan analysere verket i relasjon til motiv og
teknikk; relatert til de dominerende trendene og
stilartene, og man kan søke i det uendelige etter den innsikt som forstanden ikke når gjennom analysens fornektelse av verkets helhet.
På den ene siden der det enkelt å ramse opp
kunstnere som kunne være forbilder for Svein
ekvivalent til maleriets tilblivelse; følge lysets til farge, oppleve rommets metamorfoser, uavhengig om det er et interiør fra Nice
som i året 1988 dannet utgangspunktet for
kunstnerens arbeid. La blikket foreta en reise i
bildet som en reisende i en annen tid og vende tilbake beriket.
Dag Hofseth (1943) er grafiker og maler.
54 BOLLING, SVEIN (1948)
DAME MOT MØRK BAKGRUNN
Tempera på lerret, 110x80 Signert nede t.h.: Bolling
Signert på baksiden av lerretet: Svein Bolling 20 000-30 000
LITTERATUR: Svein Olav Hoff: Svein Bolling.
Reflekser og refleksjoner. Malerier, Oslo 1997. Gjennom hele sin karriere har Svein Bolling vært forankret i et stemningsskapende
romantisk-figurativt formspråk. Hans viktige
inspirasjonskilder har vært tidligere tiders store
navn innen italiensk og fransk malerkunst, men det faller også naturlig å assosiere ham med
moderne fransk maleri, som for eksempel tidlige arbeider av Edouard Vuillard og Pierre Bonnard. Selv hevder han at kunstnergruppen Ecole de
Paris i årene rundt 1920 har betydd mye for hans utvikling som kunstner. Med kunstnere som
formalt var knyttet til fransk ekspresjonisme. … Til tross for kunsthistoriske referanser har
Svein Bolling vært en selvstendig kunstner som
vanskelig lar seg plassere i en bestemt, avgrenset bås. Hans uttrykk har forandret seg radikalt flere ganger, så vel i form som i innhold. Budskapet har vært lavmælt fortellende, ofte antydende,
men aldri prangende. Arbeidenes grunntone har i større eller mindre grad avspeilet kunstnerens
egne holdninger og livserfaringer, samtidig som
de kommenterer og reflekterer de evig ubesvarte spørsmål. …
Med referanse til vår oppfatning av greskarkaisk kunst har han i 1990-årene vært
opptatt av en tildløs menneskefremstilling, og
kroppens og ansiktets muligheter til å uttrykke allmenngyldige holdninger og følelser. S. 9.
90
55 WEIDEMANN, JAKOB (1923-2001)
KROKUS I SNØ 1966
Olje på lerret, 60x71
Signert og datert nede t.h.: Weidemann 66
Påtegnet med dedikasjon nede t.h.: «Til Inger. 20/02». 80 000-100 000
92
56 WEIDEMANN, JAKOB (1923-2001)
MOT LYSET 1976 Olje på lerret, 100x100
Signert og datert nede t.h.: Weidemann 76
Signert, datert og påtegnet med tittel av kunstneren på baksiden av lerretet: «Mot lyset. 100 cm X 100 cm. Weidemann 76.».
70 000-90 000
93
57 WEIDEMANN, JAKOB (1923-2001)
DET FØRSTE GRØNNE 1991
Olje på lerret, 150x200
Signert og datert nede t.h.: Weidemann 91
Påtegnet med tittel og datert på baksiden av lerretet. 100 000-150 000
LITTERATUR: Holger Koefoed: Jakob
Weidemann. Portrett i ord, Oslo 1998. Jakob Weidemann uttalte i 1970 på Ringsveen: Når jeg maler vårlyset, er det ikke bare lyset som treffer den smeltende sneen. Det kommende er også med, blomster og vekster, de er med som farvekontraster. Det er aldri noe mystisk som
foregår i mitt maleri. Det er naturlig og liketil. S. 114.
94
58 GROTH, JAN (1938)
KOMPOSISJON 1986
Kullstift p책 papir, 62x87,5
Signert og datert nede t.v.: Groth 1986 20 000-25 000
96
59 GROTH, JAN (1938)
KOMPOSISJON 2002 Kullstift og lavering p책 papir, 62x87,5 Signert og datert nede t.h.: Groth 02
20 000-25 000
97
60 LICHTENSTEIN, ROY (1923-1997)
COW GOING ABSTRACT
Serigrafi, lysmål, 65x76
3 stk. En signert nede t.h.: R Lichtenstein Alle nummerert 81/150.
Triptyk. Rammet inn hver for seg. 80 000-100 000
LITTERATUR: Wikipedia.
Lichtenstein studerte ved Ohio State University,
Roy Lichtenstein var en amerikansk pop-
Fram til 1957 arbeidet han i reklamebransjen.
kunstner. Han ble kjent for å gjenskape
enkelttegninger fra billige tegneseriehefter i malte kjempeformat. Ved å presentere
slike bilder på kunstutstillinger oppnådde
kunstnere som Lichtenstein og Andy Warhol
noe av det samme på 1960-tallet som Marcel Duchamp hadde gjort med sine readymades femti år tidligere: å skape oppmerksomhet og refleksjon rundt et objekt tatt ut av sin
vanlige sammenheng eller sitt hverdagslige miljø. Ved å opphøye det anonyme og
masseproduserte til kunstverk ble popkunsten et angrep på myten om en originalt skapende kunstnerpersonlighet bak kunsten.
98
der han fikk en mastergrad innen kunst.
Lichtensteins tidlige arbeider kan karakteriseres som abstrakt ekspresjonisme – en kunstretning som kombinerer ekspressiv bruk av maling med abstrakte former. Men fra 1961, ble
han fullstendig oppslukt av popkunstens
formspråk. Han forsøkte etter hvert også å
omforme moderne malerier til tegneserienes billedspråk. Slik fikk man tegneserievarianter
av kjente modernistiske kunstverk. Han låner det visuelle språket, motivene og teknikkene til tegneseriene og omformer det til et eget kunstnerisk uttrykk.
AL FABET ISK R EGISTER OV E R KU NS TNE R E FOKUS 1900 AUKSJON MANDAG 30. MAI 2016 KL 18.00 39 Advocaat, Gunnvor (1912-1997) Nordisk 1979...............................................................................62
52 Kokkin, Kirsten (1951) Liggende akt 1994........................................................................................ 86
3 Astrup, Nikolai (1880-1928) Grovær på Sandalstrand...................................................................7
60 Lichtenstein, Roy (1923-1997) Cow Going Abstract................................................................... 98
6 Astrup, Nikolai (1880-1928) Juninatt, Prestegårdshagen......................................................... 10
13 Lund, Henrik (1879-1935) Gunbjør steller blomster.....................................................................22
4 Astrup, Nikolai (1880-1928) Plognatten............................................................................................ 8
14 Lund, Henrik (1879-1935) Gunbjør, hvilende..................................................................................23
2 Astrup, Nikolai (1880-1928) St. Hansbål............................................................................................ 6
11 Lund, Henrik (1879-1935) Portrett av kunstnerens hustru, Gunbjør......................................20
1 Astrup, Nikolai (1880-1928) Ung pike................................................................................................. 4
12 Lund, Henrik (1879-1935) Selvportrett...............................................................................................21
5 Astrup, Nikolai (1880-1928) Vårnatt og seljekall........................................................................... 9
35 Nesch, Rolf (1893-1975) Fisker 1971.....................................................................................................54
20 Aulie, Reidar (1904-1977) Streik 1936................................................................................................34
15 Onsager, Søren (1878-1946) Kvinner ved sjøen 1933...................................................................24
37 Aurdal, Synnøve Anker (1908-2000) Laxness..............................................................................58
16 Onsager, Søren (1878-1946) Liggende akt......................................................................................26
46 Bleken, Håkon (1929) Ishockey Vår 1989......................................................................................... 74
44 Opdahl, Ørnulf (1944) Kyst I 1985........................................................................................................71
54 Bolling, Svein (1948) Dame mot mørk bakgrunn........................................................................ 90
43 Opdahl, Ørnulf (1944) Kyst II 1985......................................................................................................70
42 Carlsen, Bjørn (1945) Kunstner med medisin................................................................................ 68
32 Picasso, Pablo (1881-1973) Tenkende kunstner foran stort lerret forestillende tre kvinner...... 49
40 Debré, Olivier (1920-1999) Lofoten i grått 1971........................................................................... 64
30 Picasso, Pablo (1881-1973) Atelierscene............................................................................................48
29 Eikaas, Ludvig (1920-2010) Atelierhjørnet..................................................................................... 46
31 Picasso, Pablo (1881-1973) Stilleben med bok................................................................................48
22 Ekeland, Arne (1908-1994) Jernbanestasjon.................................................................................. 37
25 Riis, Bendik (1911-1988) Kristus og den rike yndling 1957.......................................................... 39
21 Ekeland, Arne (1908-1994) Ved elven 1950....................................................................................36
24 Riis, Bendik (1911-1988) Påskelammet............................................................................................. 39
7 Erichsen, Thorvald (1868-1939) Sommer i Holmsbu 1917..........................................................12
23 Riis, Bendik (1911-1988) Pikeportrett 1943.......................................................................................38
19 Gjesdal, Thoralf (1903-1963) Kortspillere.......................................................................................32
38 Rose, Knut (1936-2002) Spove............................................................................................................ 60
58 Groth, Jan (1938) Komposisjon 1986................................................................................................. 96
36 Schiøll, Nic (1901-1984) Rådyrhind med kalv..................................................................................56
59 Groth, Jan (1938) Komposisjon 2002.................................................................................................97
50 Sitter, Inger (1929-2015) Blått.............................................................................................................82
26 Gundersen, Gunnar S. (1921-1983) Komposisjon........................................................................ 40
18 Storstein, Aage (1900-1983) Stilleben med fiolin 1928............................................................. 30
27 Gundersen, Gunnar S. (1921-1983) Komposisjon 1948..............................................................42
53 Strand, Svein (1934) Bord, Speil, Vindu.............................................................................................88
49 Heramb, Thore (1916-2014) Furutopp 1985................................................................................... 80
17 Thygesen, Rudolph (1880-1953) Lesende pike 1920....................................................................28
34 Johannessen, Jens (1934) Interiør II.................................................................................................. 52
51 Tveter, Kåre (1922-2012) Mot vinterkveld - Finnskogen.............................................................84
33 Johannessen, Jens (1934) Vekst 1965................................................................................................50
41 Warsinski, Richard (1937-1996) Figur............................................................................................. 66
10 Karsten, Ludvig (1876-1926) I tanker 1920.......................................................................................18
28 Weidemann, Jakob (1923-2001) Båter 1956..................................................................................44
9 Kavli, Arne (1878-1970) Skjærgårdslandskap 1919........................................................................ 16
57 Weidemann, Jakob (1923-2001) Det første grønne 1991......................................................... 94
8 Kavli, Arne (1878-1970) To kvinner sittende i en hage.................................................................14
55 Weidemann, Jakob (1923-2001) Krokus i snø 1966.....................................................................92
45 Kleiva, Per (1933) Du og eg, heilt stille 1983.................................................................................... 72
56 Weidemann, Jakob (1923-2001) Mot lyset 1976......................................................................... 93
47 Knoff, Anne-Lise (1937-2005) Mirakelet fra Amsterdam 1980...............................................76
48 Ythjall, Terje (1943) På den andre siden av gjerdet 1981.............................................................78
F ORHÅNDSBUD Forhåndsbud kan sendes via vår nettside www.gwpa.no eller på epost post@gwpa.no
Forhåndsbud behandles konfidensielt og må være Grev Wedels Plass Auksjoner ihende senest dagen før auksjonen. Forhåndsbud må inneholde katalognummer, tittel, bud eksklusiv 22,5% omkostninger.
I tillegg må vi ha navn, adresse, telefonnummer og evt. epost-adresse for å kunne bekrefte budet. Se kjøpsvilkår s. 2.
100
Jakob Weidemann B책ter 1956. Kat. nr. 28
Fokus 1900
Auksjon mandag 30. mai 2016 kl 18.00
GREV WEDELS PLASS AUKSJONER GREV WEDELS PLASS 2, N-0151 OSLO, NORWAY | +47 22862186 | POST@GWPA.NO | WWW.GWPA.NO