Juleauksjon
Auksjon mandag 28. november 2016 kl 18.00
Juleauksjon
Auksjon mandag 28. november 2016 kl 18.00
REGISTRERING FOR BUDGIVNING Kjøpere må registrere seg før de avgir bud.
Dette kan skje under visningen eller umiddelbart før auksjonen. Nye kunder må registrere seg senest tre dager før auksjonen.
KATALOG PÅ NETT www.gwpa.no
AUKSJON Mandag 28. november 2016 kl 18.00
Grev Wedels Plass Auksjoner, Gamle Logen, våre lokaler, Grev Wedels Plass 2, Oslo.
VISNING F.o.m. torsdag 24. november t.o.m. mandag 28. november.
Hverdager kl. 10.00-18.00. Lørdag og søndag kl. 12.00-16.00 For øvrig etter avtale.
Visningen varer til og med auksjonsdagen kl 17.00.
Ønsker man å se kunstverk på papir ute av rammen, må det avtales senest dagen før.
Objektene vises på skjerm under auksjonen.
JULELUKNING Grev Wedels Plass Auksjoner
holder stengt fra og med torsdag 22. desember og åpner igjen mandag 2. januar 2017.
Innlevering kan avtales på tlf. 920 42 306.
Juleauksjon – 2016-4. Intendant for kunsthistorie: Nini Eitzen. Fotografering: Kjell S. Stenmarch. Katalogdesign: KORD. Trykk: Pajo AS. Utgitt av Grev Wedels Plass Auksjoner AS. © 2016 Grev Wedels Plass Auksjoner AS
KJØPSVILKÅR KATALOGER
Grev Wedels Plass Auksjoner (GWPA) utarbeider kataloger med fotografi og beskrivelse av alle objekter som skal auksjoneres. Det legges stor vekt på at opplysningene skal være eksakte og mest mulig dekkende. VERDIVURDERINGER
Katalogens verdivurderinger er basert på en markedsvurdering og skal tjene som veiledning for kjøperen. Våre auksjonspriser er tilgjenglige gjennom ledende internasjonale kunstprisdatabaser. MINSTEPRISER
De fleste katalognumre har minstepriser. Minsteprisen vil normalt ligge under laveste verdivurdering som er trykket i katalogen. KUNDETJENESTEN (KT)
KT ivaretar de skriftlige forhåndsbud som måtte foreligge. Foreligger det flere forhåndsbud over selgers minstepris på ett og samme objekt, vil KT by på vegne av budgiver med høyeste bud. KT stanser da sin budgivning like over NEST høyeste forhåndsbud, for derved å søke å få kjøpt objektet til lavest mulig pris. Hvis det foreligger kun ett skriftlig forhåndsbud, vil KT by lavest mulig på vegne av den aktuelle budgiver, dog over selgers minstepris. GARANTI
GWPA innestår for katalogens utforming og riktighet. Da det er anledning til å besiktige objektene før auksjonen, tar kjøperen selv ansvaret for å undersøke objektets/objektenes tilstand. Eventuelle reklamasjoner må fremmes innen 30 dager etter auksjonen. KUNSTVERK RAMMET INN MED GLASS
Oppgitte mål refererer seg til arkets størrelse ikke motivets. Lysmål vil si mål innenfor passepartout. Beskrivelse av tilstand gis på kunstverk med vurdering over Kr. 12.000 på forespørsel, og inneholder opplysninger som GWPA anser for å være av betydning. Kunstverk med vurdering under Kr. 12.000 vil ikke bli tatt ut av rammen av GWPA. OMKOSTNINGER
På tilslagssummen kommer 18% i omkostninger + mva, i alt 22,5%, som inkluderer salær og Kunstavgiften. VALUTA
Objektene blir klubbet og gjøres opp i NOK. Valutakurs pr. betalingsdato, ikke salgsdato. BETALING OG HENTING
Kjøpere har 8 dagers frist for betaling av objektene. Henting av gjenstandene må skje senest 8 dager etter mottatt faktura. Betaling må fremkomme på vår klientkonto før objektene kan hentes.
HVORDAN FOREGÅR BUDGIVNING? I. REGISTRERING Kjøpere må registrere seg før de avgir bud. Registrering kan skje under visning, umiddelbart før eller under auksjonen. Dersom man ikke tidligere har handlet hos GWPA, må registrering skje senest tre virkedager før auksjonen, og bankreferanse må oppgis. II. BUDGIVNING Ved registrering får man utlevert en nummerert spade som holdes opp under budgivning. Budene høynes med intervaller fastsatt av GWPA, som står beskrevet på gwpa.no. Ved tilslag holdes den nummererte spaden oppe til auksjonarius har bekreftet at angjeldende nummer har fått tilslaget. Ved like bud avgjør auksjonarius hvilken budgiver som har fått tilslaget. Auksjonarius avgjør også om budgivningen skal gjenopptas dersom det er usikkerhet om siste bud. Budet er bindende for den som avgir det, når vedkommende har fått tilslag for budet. III. FORHÅNDSBUD En kjøper kan avgi ett eller flere forhåndsbud skriftlig. GWPAs kundetjeneste ivaretar da budgivningen på vegne av kjøperen, og byr på vanlig måte som fra salen. KT tilstreber å få kjøpt gjenstanden til lavest mulig pris, og hvis nødvendig til det beløp som er angitt i forhåndsbudet. Auksjonarius vil, når gjenstanden blir frembudt, gjøre oppmerksom på om det foreligger forhåndsbud. Dersom det foreligger flere forhåndsbud på samme objekt, vil budgivningen starte over det nest høyeste av disse budene. Forhåndsbud behandles konfidensielt og må være GWPA ihende senest dagen før auksjonen. Ved to like bud på samme objekt prefereres det bud som ble innlevert først. IV. TELEFONBUD GWPAs Kundetjeneste kan også bistå kjøpere som ønsker å by pr. telefon. Ved telefonbud ringer KT opp budgiver og etablerer kontakt i god tid før det aktuelle katalognummer ropes ut. Budgivning pr. telefon må være meddelt GWPA skriftlig senest dagen før auksjonen. V. BUD UNDER MINSTEPRIS Dersom minstepris ikke oppnås under auksjonen kan auksjonarius ta imot et lavere bud med forbehold om selgers godkjennelse. Dog forbeholder GWPA seg retten til å selge objektet til første budgiver som byr minstepris etter auksjonen. Således er bud med forbehold om selgers godkjennelse bindende, men gir ingen rettigheter for budgiver.
KONTAKT Grev Wedels Plass Auksjoner,
Gamle Logen, Grev Wedels Plass 2, 0151 Oslo
Telefon: 22 86 21 86 – post@gwpa.no – www.gwpa.no
Vurdering/innlevering/taksering: Hans Richard Elgheim
hansrichard.elgheim@gwpa.no
Intendant for kunsthistorie/
fakturering/avregning/regnskap: Nini Eitzen
nini.eitzen@gwpa.no
Innlevering/kundekontakt/ katalogabonnement: Helena Bye
helena.bye@gwpa.no
Arveoppgjøret En fredagskveld om høsten tidlig på
Neste dag la jeg i vei. En blank og ubrukt lørdag
fot. Men de ville få en takst i posten om få
og kjente at helgefreden var underveis. Så
disse utallige kjøreturene som følger med
holder det at en av dere får den?». «Send til
2000-tallet. Klokken var 2215, jeg så på Skavlan ringer telefonen. Den anonyme mannen åpner samtalen; «Driver dere med taksering av
kunst»? Det er naturligvis kun selvhøytidelighet som får meg til å tenke at det vel finnes
alternative måter å starte samtalen på, for
eksempel; «Mitt navn er Isaksen, jeg beklager at jeg forstyrrer sent på fredagskvelden, men
det har sine helt spesielle grunner. Tilbyr dere
taksering av kunst?» Men hvem er jeg til å sette sammen en åpningsreplikk for en kunde? Nei, glem høflighetsfraser som var, la oss komme til saken.
Jeg svarte et kort og litt intetsigende «ja» fortsatt med hodet fullt av Skavlan.
«Vi er fire arvinger som holder på med et
booppgjør på en gård her oppe, og så trenger
vi hjelp til å få satt verdien på et maleri som vi
er uenige om. Kan du komme opp en tur?» Jeg
fikk vite hvilken kunstner det dreide seg om, og svarte: «Jeg har ikke kalenderen foran meg nå,
men det skulle nok kunne la seg gjøre en gang
i løpet av neste uke. Det enkleste ville være om dere kunne sende et foto av maleriet, så kan vi
helt sikkert hjelpe dere ut fra det.» Dette var før smart-telefonens tid, så det ville nok ta noen dager.
«Nei, det må skje nå, for det er nå vi er samlet
her», var svaret. Da forstod jeg at denne
mannen ikke bare var så travel at han måtte hoppe over åpningsreplikken når han ringte
meg, han var rett og slett freidig. Det pirret min nysgjerrighet. Kanskje han fant forespørselen helt naturlig? Kanskje han var stresset og under et utilbørlig press fra sine søsken?
Kanskje han var full? Eller kanskje han befant
seg midt i et meget ubehagelig arveoppgjør og var i et humør deretter? Jeg har lang fartstid i å være takstmann i kinkige arveoppgjør så jeg bestemte meg umiddelbart for å være
imøtekommende; «Jeg vet ikke hvem du er, og hvor du befinner deg, eller hvor bokstavelig du mener NÅ, men hvis du kan gi meg de
nødvendige opplysninger, så kan vi gjøre avtale om et besøk i morgen formiddag.»
«Ja, kjempebra». Det lød som om jeg hadde
ordnet med presang til bursdagen til en felles venn.
lå foran meg. To og en halv time med bil. På
dette yrket fylles jeg alltid både av en «fagerter-landet»-følelse og en forventning til mitt
ærend. Igjen skulle jeg inn i den private sfæren til en familie i en krevende og sårbar situasjon. Jeg svingte av fra hovedveien og inn i en allé.
Jeg konstaterte at storgården nok hadde sett sine bedre dager. Innendørs var fire søsken i 50-60 årene samlet. Jeg ble møtt av en
atmosfære kaldere enn en februardag på
Akershus-kaia. Det hadde ikke hjulpet å slå på varmen i huset. Kulden kom innenfra. Ingen
håndhilste på meg, ingen sa ett ord, unntatt en bror som i svært gretne vendinger viste meg veien til stuen der maleriet hang.
Søsknene hadde tilbragt fredagskvelden og
en natt sammen på gården og tydeligvis for lengst erkjent at den antipatien de i alle år
hadde kjent for hverandre, men som de hadde holdt på avstand ved ikke å omgås, den levde i beste i velgående. For dem var det bare om å gjøre å komme seg derfra fortest mulig,
men først måtte altså dette hersens maleriet
takseres, og det var utelukket å overlate dette
til en av søsknene. Tillit var et fremmedord. En av arvingene hadde overtatt gården på odel. Kanskje det var roten til alt det onde?
De fire søsknene stod mindre enn en meter
fra meg og skulte da jeg gikk jeg i gang med å
undersøke maleriet. Mistenksomheten overfor
hverandre hadde de kanskje sine gode grunner for, men hvorfor rette den mot meg? Jeg
hadde tross alt ikke trengt meg på, men satt av mesteparten av en lørdag til dette oppdraget for deres skyld. Det er visse ting man ikke bør venne seg til med dette yrket, tenkte jeg. Jeg snudde meg mot alle fire og ba om
forståelse for at jeg arbeider raskere og bedre
alene. Arvingene trakk seg unna, to av dem ut
dager. «Skal jeg sende den til alle fire, eller
alle fire, ellers blir det bare bråk», sa den ene.
Mer ble ikke sagt og jeg gikk. Det falt ikke helt naturlig å takke for seg. På turen nedover
grublet jeg over hva det utsagnet på slutten egentlig innebar.
Etter få minutter i bilen ringte telefonen. Det var den ene arvingen. «Jeg beklager
oppførselen til mine søsken. De er utrolig
vanskelige. Men kunne du sette den taksten
lavt, tror du? Det er litt komplisert å forklare,
men det er viktig for meg. La dette bli mellom oss.»
Etter noen minutter ringte en annen av
søsknene. «Du får unnskylde mine søsken,
men de har alltid vært sånn. Jeg vil gjerne at
du setter den taksten så høyt du kan, er det ok? Det har sine helt spesielle grunner. Også ikke si noe til de andre om at jeg har ringt.»
Du verden, tenkte jeg, dette nærmer seg en
sketsj. Så ringte det igjen. «Hei, det er jeg som skal overta gården. Som du sikkert skjønner, vil jeg gjerne at maleriet skal bli hengende.
Samtidig kan jeg ikke betale allverdens, og det er vel ikke noe særlig marked for sånne bilder, er det vel? Så bare sett taksten lavt du, så er
blir vi ferdige med hele greiene. Det er best at denne samtalen blir mellom oss».
Det var ikke annet å vente, fjerdemann ringte også innen jeg nådde Oslo. Fire fortrolige samtaler fra fire søsken med det til felles
at de ved hjelp av en takstmann skulle lure
hverandre. Å skjenke takstmannens rolle en
tanke lå ikke for dem. Målet helliger uansett middelet.
Maleriet endte på auksjon og oppnådde en
meget god pris. Hyggelig for dem og hyggelig for oss, men fortjente de det?
på kjøkkenet. Jeg hørte den ene si: «Du kunne
God jul.
faen», svarte den andre.
Hans Richard Elgheim
da i det minste ha budt ham på kaffe.» «Ikke Oppdraget på stedet var heldigvis ganske
fort gjort. Da jeg pakket sammen stod alle
fire på rekke ved utgangsdøren, alle med et
bebreidende uttrykk. «Hva er det verdt?», sa
den ene. Jeg ville trenge litt tid til å undersøke litt omkring maleriets historikk, etc, så noen
eksakt verdi kunne jeg nok ikke avgi på stående
Grev Wedels Plass Auksjoner
1 FRICH, JOACHIM (1810-1858)
LITEN PIKE I FOLKEDRAKT
Olje på papir, oppklebet på tykk papp, 22x16 Signert nede t.h.: Frich
Piken holder en hjemmelaget sleiv og visp som hun skal prøve å selge til turistene. 10 000-15 000
4
2 DAHL, JOHAN CHRISTIAN (1788-1857)
EN SKJENNEPREKEN 1826 Olje på papir, oppklebet på tykk papp, 24,5x37,5
Antagelig signert nede t.v.: JD (i ligatur og brukt som «D»’en på Den i datoen) Stedsbestemt og datert nede t.v.: Krogen Den 2 August 1826 Påtegnet på lapp på baksiden: «Registrert NG».
20 000-30 000
LITTERATUR: Marit Lange: «Studie av tre
Fra 31. juli til 7.august 1826 oppholdt Dahl seg på
figurstaffasje i sine landskapsbilder.
Johan Christian Dahl Jubileumsutstilling
sin strabasiøse tur fra østlandet, over fjellet og
betydningsfulle i norsk kunsthistorie, da han
bondekoner. 1826», utstillingskatalog
Nasjonalgalleriet og Bergen Billedgalleri 1988.
kaptein Munthes gård Ytre Kroken i Sogn …, etter til Sogn. S. 177.
Marit Lange omtaler studien av tre bondekoner
Johan Christian Dahl foretok fem reiser til
Nasjonalgalleriet med inv. nr. 426-42, og
1834, 1839, 1844 og 1850. Dahl tegnet og malte
som befinner seg i Nasjonalmuseet,
nevner i den forbindelse at det er kjent at
Dahl malte noen oljestudier på Ytre Kroken da han var der som gjest hos kaptein Munthe i Lusterfjorden i en uke.
Dahls reiser til Norge regnes som meget
med sine norske motiver la grunnlaget for en nasjonal landskapskunst.
Norge fra sitt virke som maler i Dresden i 1826, flittig på reisene, og disse studiene dannet
grunnlaget for større landskapsbilder med motiv fra Norge. Figurstudiene var nyttige på den måten at han kunne inkorporere
5
3 FLINTOE, JOHANNES (1787-1870)
NORDERHOV KIRKE
Penn og lavering på papir, oppklebet på papp, 10,5x16 Usignert
Påtegnet på lapp på baksiden av innrammingen: «Norderhov Ringerike Christiania Stift». LITTERATUR: Henning Alsvik: «Johannes Flintoe», Oslo 1940, kat.nr. 208, med mål: 17,6x22,3 som er med pappen papirarket er oppklebet på. 15 000-20 000
6
4 ZEUTHEN, CHRISTIAN OLAVIUS (1812-1890)
GUDSTJENESTE 1847 Olje på lerret, 40x54
Signert og datert nede t.v.: Zeuthen. 1847. Dansk kunstner.
15 000-20 000
7
5 BERGSLIEN, KNUD (1827-1908)
SOGNEBUD 1859
Olje på lerret, 72x84
Signert og datert nede t.v.: K. Bergslien 1859. 200 000-300 000
LITTERATUR: Sonja Hagemann: «Bergslien,
Knud Larsen», Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1982, bind 1, s. 208-209.
I 1855 drog Bergslien til Düsseldorf, hvor han, avbrutt av enkelte studiereiser, ble til våren
1869. Han utførte en rekke genrebilder av norsk folkeliv og fortsatte Tidemands tradisjon som folkelivsskildrer.
8
6 TIDEMAND, ADOLPH (1814-1876)
MORENS UNDERVISNING 1856
Olje på lerret, 50x44
Signert og datert nede t.v.: A Tidemand. 56. 600 000-800 000
LITTERATUR: Lorentz Dietrichson: Adolph
utdannelse ved kunstakademiet. Det var
salmevers. Mor og datter er kledd i folkedrakt.
1878, ant. kat.nr. 462. Maleriet er oppført
på denne tiden. Tidemand startet sin karriere
ser ut som om det er en sønn, som ligger i
Tidemand, hans Liv og hans Værker, Christiania under: A. Kronologisk Fortegnelse under året 1856: Moderens Undervisning VI; og
under: B. Systematisk Fortegnelse under III.
Folkelivsbilleder: Moderens Undervisning, som VI av i alt VIII bilder med dette motivet, det første utført i 1849.
Adolph Tidemand er vår berømte
folkelivsskildrer under nasjonalromantikken. Han kom til å bo det meste av sitt voksne liv i Düsseldorf, hvor han hadde fått sin
10
umulig å livnære seg som kunstner i Norge
som historiemaler, men ganske tidlig bestemte han seg for at det var norsk folkeliv han ville konsentrere seg om. Han foretok viktige
studiereiser i Norge i 1843 og 1844, hvor han
fikk oppleve det gamle bondesamfunnet som ennå eksisterte. Han reiste til Østerdalen,
Gudbrandsdalen, Sogn, Voss og Hardanger i 1843 og til Telemark i 1844.
Flere av sine kjente motiver kunne han gjenta ettersom han fikk bestillinger. Her har han malt en mor som hører sin unge datter i
Moren er i ferd med å amme et lite barn, det hennes fang mens hun hører datteren, som
sitter med foldede hender. Lyset faller vakkert
på figurenes ansikter, mens interiøret er holdt
i et dunkelt halvlys. Denne kontrasten mellom lys og mørke er typisk for senromantikkens komposisjonskunst.
7 UKJENT, KUNSTNER
BRUDEPYNTING
Olje på lerret, 83,5x66 Usignert
Kopi etter Adolph Tidemand (1814-1876). Maleriet av Tidemand fra 1870, olje på lerret 112x86 cm., befinner seg i Göteborgs Konstmuseum. 30 000-40 000
12
8 NORDENBERG, BENGT (1822-1902)
HØYTLESNING 1854 Olje på lerret, 86x110
Signert og datert nede t.v.: B. Nordenberg 1854 Svensk kunstner.
70 000-90 000
LITTERATUR: Wikipedia.
ham. Nordenberg ble inspirert av Tidemand
Bengt Nordenberg er kjent for sine malerier
Bengt Nordenberg er en svensk ”düsseldorfer”,
Nordenberg gikk inn for å male folkelivsbilder.
penselføring. Dette maleriet er helt typisk for
som betyr at han hører til den senromantiske
skole. Han kom til Düsseldorf i 1851 og ble kjent med Adolph Tidemand som var 12 år eldre enn
både når det gjaldt malemåte og motivkrets.
Mens Tidemand hentet motiver fra folkelivet i Norge, hentet Nordenberg sine genremotiver
holdt i varme farger malt med myk hans folkelivsbilder.
fra Sverige, fra Dalarne, Blekinge og Skåne.
13
9 BØE, FRANTS (1820-1891)
OPPSTILLING MED VASE OG BLOMSTER 1874
Olje på lerret, 52x45
Signert og datert nede t.h.: F. Böe. Bergen 1874. 30 000-40 000
14
10 BØE, FRANTS (1820-1891)
OPPSTILLING MED VASE OG BLOMSTER 1856 Olje på lerret, 35,5x27,5
Signert og datert nede t.h.: F D Böe Paris 1856.
20 000-30 000
15
11 BØE, FRANTS (1820-1891)
OPPSTILLING MED FRUKT 1852
Olje på lerret, 22x27
Signert og datert nede t.h.: F Böe Paris 1852 20 000-30 000
16
12 SCHEEL, BENEDICTE (1851-1929)
OPPSTILLING MED EPLER OG PÆRER 1882 Olje på lerret, 31,5x40,5
Signert og datert oppe t.h.: B Scheel 82.
15 000-20 000
17
13 HERTERVIG, LARS (1830-1902)
FRA BJERGSTED
Akvarell på papir, oppklebet på papp, 29,7x40,9 Signert noe utydelig nede t.h.: L Herterv
Bjergsted ligger litt vest for Stavangers bysenter. Blytt nr 193 med tittel: «Fra Bjergsted». UTSTILT: Dreyer, Stavanger 1930, kat.nr. 55. Kunstnerforbundet, Oslo 1981, kat.nr. 121 med tittel: «Landskap med vann og kirke», oppført i katalogen under: «Skissebok 4: Akvareller fra Stavanger og omegn». 150 000-200 000
LITTERATUR: Aslaug Blytt: Lars Hertervig,
mot gaten, har han tatt opp til kunstnerisk
avbildet s. 11. Her ser man tydelig signaturen
Stavanger by, mens han andre ganger har
Oslo 1939, nr. 193 med tittel: «Fra Bjergsted», nede t.h.: L Herterv. Det ser også ut til å være
en datering samme sted: 7… . Det står også noe mer samme sted, uleselig.
Holger Koefoed: Lars Hertervig. Lysets maler, Oslo 1984, 3. opplag 1992, avbildet s. 104.
Antagelig er denne akvarellen fra 1870-årene. Lars Hertervig bodde på den tiden hos sin
far i Rosenberggaten i Bjergsted, som, som
nevnt, ligger litt vest for byens sentrum. Denne
utsikten hvor man i forgrunnen ser steinmuren
18
behandling flere ganger. Her har han sett mot sett mer utover Byfjorden. I 1886 døde faren og huset i Rosenberggaten ble solgt. Men
han flyttet ikke langt, han ble innlosjert på et bittelite kvistværelse, på ca. 6 kvadratmeter, hos sin svigerinne, Ellen Marie, Knuts kone,
som leiet rom i loftsetasjen hos telefonarbeider Ole Abeland. Igjen var det familie som tok seg
av ham. Han fikk plass til noe som var vesentlig for ham, en malerkasse. Koefoed 1984, s. 85.
14 NORMANN, ADELSTEEN (1848-1918)
FISKEVÆR I LOFOTEN MED FOLKELIV OG DAMPBÅT
Olje på lerret, 139x208
Signert nede t.v.: A Normann 100 000-150 000
LITTERATUR: Anne Aaserud: Adelsteen
Normann. Fra Bodø til Berlin, Oslo 2013. Til tross for at Adelsteen Normann bodde i Tyskland hele sitt voksne liv, hentet han
motivene til de fleste av sine karakteristiske
landskapsbilder fra Norge, nærmere bestemt fra Vestlandet, den nordligste delen av Nordland og opp til Lyngen i Troms. Fra og med 1871
tilbrakte han stort sett alle sine somre i Norge for å male studier ute i naturen. Med støtte i
studiematerialet og fotografier malte han de
fleste av sine store bilder i atelieret i Düsseldorf og senere i Berlin. Hans bilder er langt mer
realistiske enn mange til nå har ment …, da de
stort sett forholder seg til studier tatt på stedet.
20
…Normanns fremstilling av natur- og
Motivvalget endret seg også noe. Han skildret
den sene Düsseldorf-skolen og Hans Gudes
dampdrevne lastebåter og store turistskip
kulturmiljøer var i utgangspunktet preget av kunst. Imidlertid endret han etter hvert teknikk og malte med bredere og grovere penselstrøk
enn hva som var vanlig hos samtidige kunstnere i dette miljøet. Dette må vi se i sammenheng
med innflytelse fra moderne fransk maleri. Fra
og med 1878 til litt etter århundreskiftet deltok
han nesten hvert år på utstillinger i Paris, og da i første rekke på Salonen, der han også hentet inspirasjon til sin egen kunst. Sammenlignet
med andre norske kunstnere i denne perioden
var hans hyppige deltagelse på denne berømte,
juryerte utstillingen uvanlig. At han ble antatt så ofte, viser at hans malerier ble høyt verdsatt av de strenge dommerne.
det moderne livet i norske fjordbygder, der ofte dominerer bildet på bekostning av
lokalbefolkningens tradisjonelle farkoster. S. 265.
15 WERENSKIOLD, ERIK (1855-1938)
NANSEN I SKINNHYRE 1893
Olje på lerret, 118x63
Signert og datert nede t.v.: EW. 1893
Signert og påtegnet med tittel av kunstneren på baksiden, på blindrammen: «Erik Werenskiold: Nansen i Skinnhyre». PROVENIENS: Har tilhørt kunstnerens familie siden det ble malt. UTSTILT: Kunstnernes Hus, Oslo, retrospektiv utstilling 1.-24. mars 1935, kat.nr. 49 med tittel: «Nansen i skinnhyre».
Kunstnernes Hus, Oslo, minneutstilling 25. juni-31. juli 1955, kat.nr. 52 med tittel: «Nansen i skinnhyre». Lillehammer Kunstmuseum 1998. 200 000-300 000)
LITTERATUR: Leif Østby: «Innledning og
og svensk samme år og fransk i 1893. Han var
Det er en nesten uoverskuelig rekke portretter
Blaafarveværket 1985.
skitur frem og tilbake fra Bergen til Kristiania i
Nansen, fra den første tegningen (1890) som
katalog Erik Werenskiold», utstillingskatalog Leif Østby: «Werenskiold, Erik Theodor», Norsk
kunstnerleksikon, Oslo 1986, bind 4, s. 456-463. Karl H. Brox: «Fridtjof Nansen», Norsk biografisk leksikon, Nbl.
allerede kjent for sine skiferdigheter etter sin
1884. På denne tiden arbeidet Nansen i Bergen,
hvor han var konservator ved Bergens Museum. Som det står i Norsk biografisk leksikon blant annet:
Fridtjof Nansen (1861-1930) er på dette maleriet
Ettervinteren 1884 gikk han alene på ski
skulle komme til å få bruk for på sin Fram-
premieskirenn i Husebybakken – og tilbake igjen.
32 år gammel og poserer i polarutstyret han
ekspedisjon som varte fra 1893 til 1896. Her kan Erik Werenskiold ha malt ham rett før avreise
fra Kristiania 24. juni 1893. Han kan selvfølgelig også ha sett Nansen i skinnhyre vinteren eller våren 1893, under Nansens forberedelser til
turen, slik at Werenskiold faktisk har sett ham ute i friluft mens det var sne og is i Norge.
Werenskiold lar Nansen i helfigur se direkte mot betrakteren, med mysende øyne synes
han å skue mot ukjente kyster, forberedt på
alle farer. Werenskiold har behandlet maleriet som et friluftsmaleri, med oppløste konturer
tvers over fjellet til Kristiania – for å delta i et
Paa ski over Grønland. En skildring af den norske Grønlands-ekspedition 1888–89, som kom ut i
1890 og som ble oversatt til flere språk, engelsk
22
(1965) er det registrert 6 malerier med levende
modell (ad vivum), 8 tegninger og 3 litografier, samt etter Nansens død 3 malerier og 5 tegninger. Østby 1985, s. 68.
æresbevisninger. Nansen passet så godt
ypperste som er levert av friluftsskildringer, preget av lun humor og med et snev av de
følsomme naturbeskrivelsene som Nansens
senere bøker og artikler skulle bli så fulle av. I denne artikkelen viste han for første gang
hvilken glimrende skribent han var. Beretningen ble innsendt til Aftenposten og trykt der som føljetong.
blant andre Fridtjof Nansen fra 1893 og flere
1888. Han hadde skrevet bok om ekspedisjonen,
dødsår. I «Norske portretter. Videnskapsmenn»
ski over Fjeldet», som ennå i dag er noe av det
tilsynelatende uendelig sne og is.
vellykkede kryssing av Grønlands innlandsis i
utført så sent som 1938, Werenskiolds eget
Etter den vellykkede Fram-ferden ble Nansen
Etter turen skrev Nansen beretningen «Paa
I Norsk kunstnerleksikon står det at det finnes
Nansen var allerede en nasjonalhelt etter sin
viser ham i arktisk utstyr, til det siste maleriet,
Det vakte oppsikt, både i Bergen og i Kristiania.
har han gitt lys og luft til figuren Nansen, som
fremtrer i sitt polare utstyr mot en bakgrunn av
Werenskiold har malt og tegnet av Fridtjof
hyllet i inn- og utland og mottok flere
inn i det nasjonale prosjekt som han og Erik
Werenskiold skulle komme til å bli en del av
under betegnelsen «Lysakerkretsen», at det nok var helt naturlig for Werenskiold å portrettere ham mange ganger. Erik Werenskiold
som jo også er kjent for sine eventyr- og
sagaillustrasjoner, brukte også Nansen som
modell for Olav Trygvasson i illustrasjonene til Heimskringla, Snorres Kongesagaer.
glimrende portrettegninger av Werenskiold av
I 1896 bosatte Erik Werenskiold seg på
senere. Østby 1986, s. 459. Antallet portretter
Nansen bygget seg også villaer her utenfor
av Fridtjof Nansen fra Erik Werenskiolds
hånd er mer utførlig kommentert hos Østby i Blaafarveværkets katalog, og der skriver han om noen enda tidligere utførte også:
Lysaker og Gerhard Munthe og Fridtjof
Kristiania. Fridtjof Nansen fikk bygget sin store murvilla på Lysaker i 1900 til 1901, Polhøgda. Erik Werenskiold malte veggdekorasjoner i
Nansens spisestue med motiv fra folkevisen «Liti Kjersti».
På Lysaker dannet det seg i løpet av 1890-
årene en krets av kunstnere og intellektuelle med Fridtjof Nansen og Erik Werenskiold
som de sentrale skikkelsene. Det som senere er blitt omtalt som “Lysakerkretsen”, og
som bl.a. omfattet Nansens svogere Ernst
og Ossian Sars, kunsthistorikeren Andreas Aubert, litteraturhistorikeren Gerhard
Gran, forfatteren Hans E. Kinck, folkloristen Moltke Moe og lesebokutgiveren Nordahl Rolfsen, var en liberal kulturintelligentsia med sterke nasjonale overtoner og ble av
mange betraktet som en motvekt til både hovedstadsmiljøets allmennliberalere og bygdenasjonalistene. I årene før og etter unionsoppløsningen 1905 var kretsens
medlemmer aktive i det som kan oppfattes
som et bredt anlagt nasjonsbyggingsprogram, inntil kretsen gradvis falt fra hverandre frem mot 1920. Til Lysakerkretsen hørte også
malerne Eilif Peterssen og Gerhard Munthe. Nbl.
Gerhard Munthe var nabo til Fridtjof Nansen og Erik Werenskiold i sitt hus «Leveld» på Lysaker. Her bodde han med sin hustru,
Sigrun Sandberg Munthe, som forresten
senere skilte seg fra ham og giftet seg med Fridtjof Nansen. «Leveld» brant i 1923.
Siden 1958 er Polhøgda eiet av NansenStiftelsen.
16 SKREDSVIG, CHRISTIAN (1854-1924)
AFTENSTJERNEN 1894
Pastell på papir, oppklebet langs kantene til tynt lerret, 47,5x46 Signert og datert nede t.h.: C. S 94.
Påtegnet med tittel på baksiden, på blindrammen og på baksiden av rammen. 30 000
LITTERATUR: Ingrid Reed Thomsen: Christian Skredsvig, Oslo 1995.
Under overskriften: Et nytt liv Eggedal fra 1894 skriver Reed Thomsen blant annet:
og atelier med overlys i låvens annen etasje
«med peis og blommemalt bondeskap. … Småt må det være, sa Even … . For jeg blir naturligvis gående og stelle for mig sjøl, framover den frygtede evighet – «.
Som vi tidligere har fortalt var det i 1894, «midt
Men slik gikk det ikke, som vi vet. Fra første stund
Fleskum for å bosette seg i Eggedal. … I Eggedal
på gården, Beret Knudsdatter Holt, som han i
paa svarte Vinteren» …at Skredsvig brøt opp fra leiet han seg inn på Øvre Berg, en av de øverste gårdene oppe i lia, og ikke langt fra Åsjuvet, ….
hadde han et godt øye til den unge tjenestejenta «Evens hjemkomst» har gitt navnet Torgun. …
Til gården hørte «en utlagt husmannsplass»
I april 1896 skulle han til Paris, men han snudde
selvbiografiske romanen «Evens Hjemkomst»:
blank, den store aftenstjernen la et svagt
og om denne forteller han i den delvis
«Den lå ovom gården og skjult av bjørkelien,
og dro hjem igjen: «Kvælden var tindrende
varmeskjær over resten av snefanerne.» Han ville
som en halvø, et forbjerg ut mot dalen. Dernede
heller være sammen med «Torgun», han møtte
bitte små – Derfra steg de svære skoglier mot
sammen dro de kjelken oppover bakkene igjen.
på de flate enge ved elven syntes de store gårde Vestfjellenes grå masser, hvor sneflekkene lyste
til over St. Hans. … Av plassen stod bare igjen en stor veirslåt liu med Låve, men rundt tufterne
var adskillig gode mål opbrudt jord. … mangen
en lys vårkveld hadde Even sagt til sig selv: skulde jeg engang bli juvdøling (eggedøling) måtte det bli her! … Ved påsketider var han ejer av
plassen», og «til jul hadde han ved tilbygging en hel liten leilighet med småværelser i to etager»,
24
henne nede i dalen, bestemte seg for å snu og Den kvelden ble de forlovet. S. 117.
17 MÜLLER, MORTEN (1828-1911)
FISKERFAMILIE I FJORDLANDSKAP 1877
Olje på lerret, 73x102
Signert og datert nede t.v.: Morten- Müller 77.
Påtegnet på baksiden av rammen: «Morten Müller». 70 000-90 000
LITTERATUR: Marianne Yvenes: Morten
Müller og det senromantiske landskapsmaleri, utstillingskatalog Baroniet Rosendal 2002.
Fjordlandskaper finnes det mange av gjennom hele Morten Müllers produksjon. Han malte fjorden en uværsdag, med piskende vind og
frådende sjø, der bølgene slo hvite mot stranden og himmelen lå blygrå i bakgrunnen. Andre
ganger lå sjøen stille i skumringen, med disig luft og landskapet preget av grå-blå toner i
harmonisk melankolske stemningsbilder. Eller han malte fjorden på blanke soldager med
26
skimrende lysreflekser i vannet og høye fjell med snøhvite topper i bakgrunnen. S. 8.
Her er det en blank soldag Müller har
komponert, hvor menneskene inngår som
et naturlig element i fjordlandskapet i ferd
med å utføre sin daglige dont. Morten Müller
regnes som en våre «düsseldorfere», som fikk
sin vesentlige utdannelse i Düsseldorf, og som
holdt seg til en senromantisk fremstillingsform gjennom hele sin karriere som kunstner. I et
bilde som dette kan man allikevel se at han ble påvirket av realismen i noen grad, i hvert fall i
fargeholdningen. Det er en generell utvikling
for mange av de norske kunstnerne, også blant dem som ellers holdt seg til en tradisjonell
fremstillingsmåte. Det er en tendens mot en
lysere og renere fargeholdning som viser seg i dette maleriet med det klare blå og det friske grønne.
18 NORMANN, ADELSTEEN (1848-1918)
FJORDLANDSKAP MED FOLKELIV 1876
Olje på lerret, 60x96
Signert og datert nede t.h.: Adelsteen Normann Ddf 76 80 000-100 000
LITTERATUR: Anne Aaserud: Adelsteen
Normann. Fra Bodø til Berlin, Oslo 2013. I sin samtid var Eilert Adelsteen Normann (18481918) en aktet kunstner, kjent for sine storslagne landskapsmalerier med motiver fra Norge. …
Fremfor noen annen er han fjordmaleren i norsk kunsthistorie. S. 13.
Ofte kunne han, som her, fremstille
sommervarmen og den fredfulle stemningen inne i en lun fjordarm. S. 15.
28
19 REUSCH, HELGA RING (1865-1944)
BARNEHODE I PROFIL 1889
Olje på lerret, oppklebet på plate, 30x24
Signert og datert nede t.h.: Helga Ring 1889 Påtegnet på baksiden av platen: «Nr 12». 20 000-30 000 LITTERATUR: Anne Aaserud: «Reusch, Helga
gjort her som bakgrunn for barneportrettet,
de Chavannes. Da var det allerede noe nytt
bind 3, s. 310-311.
den er, slik den fremstår for ens øyne. Denne
kunsten, men Helga Ring lot seg ikke påvirke
Marie Ring», Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1986, Grethe Borges: «Hun elsket barn. Helga Ring
Reusch», Kunst for alle, nr. 3 / 4 1995, s. 57-58. Helga Ring var elev av Erik Werenskiold i
1885, og ble varig influert av hans kunst. Erik
Werenskiold var i sin tur influert av det franske realistiske friluftsmaleriet, og det å male en frisk grønn gressbakke, som Helga Ring har
30
er tidens løsen. Man skulle male naturen slik sannhetssøken innebar også at man skulle male en menneskefigur uten å forskjønne
motivet. Man skulle male hverdagslige scener, og gjerne fattige menneskers hverdag. Her synes Helga Ring å ha malt en fattiggutt i
profil. Den moderne malerkunst kom hun til
å få direkte kontakt med under sitt opphold i Paris i 1889 til 1890, da hun var elev av Puvis
på gang med nyromantikk og symbolisme i av stemningsmaleriet, hun holdt seg i hele
sin kunstneriske karriere til friluftsmaleriets
fremstillingsmåte. Dette maleriet er et tidlig bilde av henne med det som fra 1890 og
fremover kom til å bli hennes favorittmotiv, fremstilling av barn ute i naturen.
20 EKENÆS, JAHN (1847-1920)
FISKERGUTT Olje på lerret, 43x32
Signert oppe t.h.: J. Ekenæs.
15 000-20 000
31
21 SØRENSEN, JØRGEN (1861-1894)
KVINNE I ÅKERLANDSKAP 1889
Olje på plate, 30x50
Signert og datert nede t.v.: Jörgen Sorensen. 89.
Platen bemalt på baksiden med sommerblomster i krukke. PROVENIENS: Alfred Waldemar Garmann Larsen (1863-1950), Tulla Larsens bror. 15 000-20 000
32
22 HEYERDAHL, HANS (1857-1913)
FRA KRISTIANIA HAVN Olje på lerret, 18x27
Signert nede t.h.: Heyerdahl
15 000-20 000
33
23 MUNTHE, GERHARD (1849-1929)
FRA ASKER 1877 Olje p책 lerret, oppklebet p책 plate, 33x54
Signert, datert og stedsbestemt nede t.h.: G. Munthe. Asker. 1877.
15 000-20 000
24 MUNTHE, LUDVIG (1841-1896)
KYR VED VANNINGSSTEDET 1873 Olje p책 lerret, 66x123
Signert og datert nede t.h.: L. Munthe. 73.
20 000-30 000
25 ASKEVOLD, ANDERS (1834-1900)
FJORDLANDSKAP MED FOLKELIV 1879 Olje p책 lerret, 38x63
Signert og datert nede t.h.: A: Askevold. 1879.
34
20 000-30 000
26 SKREDSVIG, CHRISTIAN (1854-1924)
LANDSKAP MED KUER 1880 Olje på lerret, 72x116
Signert og datert nede t.h.: Chr. Skredsvig. Paris 80. Reed Thomsen 69.
UTSTILT: Kunstnernes Hus, Oslo 1954, ikke i katalog.
100 000-150 000
LITTERATUR: Ingrid Reed Thomsen: «Skredsvig,
følgende år foretrakk han derfor å arbeide videre
Skredsvig hadde nå utrolig raskt tilegnet seg
bind 3, s. 585-590.
hvor han denne gang skulle forbli i en årrekke og
var kanskje den av de norske som ble mest
Christian», Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1986, Magne Malmanger: «Christian Skredsvig», Nordiske stemninger, katalogdel,
utstillingskatalog Nasjonalgalleriet Oslo 1987. I 1875 studerte Skredsvig i Paris, og var en tid
elev av Léon Bonnat. Til en begynnelse opplevde han imidlertid den moderne franske kunst
som forvirrende og vanskelig tilgjengelig. I de
i München … 1879 dro Skredsvig igjen til Paris,
hvor han fikk sitt egentlige gjennombrudd. Han briljerte med sin dyktighet som dyremaler, og
ble antatt på Salonen med et dyremaleri i 1880. Året etter opplevde han sin største suksess, idet
hans store bilde «Ferme à Venoix» ble belønnet med en gullmedalje på Salonen.
den franske friluftsrealismens prinsipper, og «fransk». Man kan tydelig se den franske
innflytelse i dette maleriet fra malere som
Corot, Millet og Emil van Marcke de Lummen, med de fine gråtonene over det franske landskapet.
Malmanger, s. 302.
35
27 NORMANN, ADELSTEEN (1848-1918)
FJORDLANDSKAP Olje på lerret, oppklebet på plate, 40x55 Signert nede t.h.: A Normann
10 000-15 000
28 MÜLLER, MORTEN (1828-1911)
FJELLANDSKAP MED BUDEIE Olje på plate, 18x24
Signert nede t.v.: Morten Müller
6 000-8 000
29 STRØM, HALFDAN (1863-1949)
KYSTLANDSKAP 1916 Olje på lerret, 57x75
Signert og datert nede t.h.: Halfdan Ström. 1916
36
6 000-8 000
30 HAALAND, LAURITZ (1855-1938)
SEILSKUTE VED LILLE PRÆSTESKJÆR FYR 1907 Olje på lerret, 97x150
Signert og datert nede t.h.: Lauritz Haaland 1907 Påtegnet på baksiden av lerretet: ««Presteskjer Indseiling til Rækefjord». Fyret ligger ved
innseilingen til Rekefjord, Dalene i Rogaland».
50 000-70 000
31 AAGAARD, MARTIN (1863-1913)
D/S «NORGE» I INNSEILINGEN TIL KRISTIANIA, VINTER Olje på lerret, 36x54
Signert nede t.v.: M Aagaard
Påtegnet på baksiden, på blindrammen skipets historie blant annet: «M/S Norge bygget i 1884, forliste ved Rockall 1904».
8 000-10 000
32 BARTH, CARL WILHELM (1847-1919)
MARINE Olje på mahogniplate, 32x17 Signert nede t.h.: Barth
Påtegnet med tittel på baksiden av rammen.
6 000-8 000
37
33 ULFSTEN, NIKOLAI (1854-1885)
FRA EIKVÅG 1881 Olje på plate, oppklebet på papp, 15x22 Signert nede t.h.: Ulfsten
Påtegnet og datert nede på midten: Hodne 19/7 81
Påtegnet på baksiden av pappen: «N. Ulfsten fra Jæren».
8 000-10 000
34 ULFSTEN, NIKOLAI (1854-1885)
MORTEFISKERE Olje på lerret, 36x54
Signert nede t.h.: N. Ulfsten. PROVENIENS: Alfred Waldemar Garmann Larsen (1863-1950), Tulla Larsens bror.
20 000-30 000
35 GRIMELUND, JOHANNES (1842-1917)
KYSTLANDSKAP MED FOLKELIV 1876 Olje på lerret, 38x55
Signert, datert og påtegnet nede t.v.: J. M. Grimelund. 76. Paris.
38
6 000-8 000
36 THAULOW, FRITS (1847-1906)
SEILBÅTER I FRISK BRIS 1886 Olje på plate, 28,5x26
Signert og datert nede t.h.: F.T. 86 PROVENIENS: Alfred Waldemar Garmann Larsen (1863-1950), Tulla Larsens bror. Alfred W. Larsen vant Norges første gullmedalje i øvelsen seiling i 12-metersklassen under Olympiaden i Stockholm i 1912.
40 000-60 000
39
37 THAULOW, FRITS (1847-1906)
ELVEBÅTER
Olje på plate, 25x18
Signert nede t.v.: F. T. 40 000-60 000
40
38 THAULOW, FRITS (1847-1906)
FRA NORD-FRANKRIKE Olje på papir, oppklebet på plate, 15x20
Ant. sekundær signatur nede t.v.: Frits Thaulow
40 000-60 000
41
39 THAULOW, FRITS (1847-1906)
FRANSK LANDSBY
Olje på lerret, 65x81
Signert nede t.h.: Frits Thaulow 100 000-150 000
LITTERATUR: Vidar Poulsson: «Thaulow,
Frankrike og kom til å være bosatt og foreta
kunstnerleksikon, Oslo 1986, bind 4, s. 196-203.
Frankrike.
Johan Fredrik (Frits eller Fritz)», Norsk
studieturer til forskjellige steder, særlig i Nord-
Frits Thaulow oppholdt seg i Dieppe i 1894 til
Den bløte atmosfære i de nordfranske kystbyer
Han malte fra en landsby i nærheten og
måneskinnets lys over landsbyens hus og torg.
1898, hvor han malte flere blåtonende malerier. kanskje kan dette maleriet være ett av dem: Han malte noen nattstykker fra landsbyen Arques-la Bataille som viser ham som stemningsmaler. S. 200.
Thaulow oppholdt seg mange forskjellige
steder, så bildet kan også være fra en annen
landsby. I 1892 flyttet han med sin familie til
42
appelerte til ham, og Thaulow oppdaget S. 200.
40 THAULOW, FRITS (1847-1906)
VINTER VED AKERSELVEN
Olje på lerret, 50x61
Signert nede t.v.: Frits Thaulow PROVENIENS: Alfred Waldemar Garmann Larsen (1863-1950), Tulla Larsens bror. 250 000-350 000
LITTERATUR: Vidar Poulsson: «Thaulow, Johan Fredrik (Frits eller Fritz)», Norsk
kunstnerleksikon, Oslo 1986, bind 4, s. 196-203. Frits Thaulow var en mester i å fremstille vann i sine malerier, og han kombinerte det gjerne med enkle hus eller fabrikksbygninger ved
elvebredden, som gir bildene et realistisk preg. Ved årsskiftet 1897-98 maler Thaulow for første gang de røde fabrikkbygninger ved Akerselvens bredder under et kort opphold hjemme. S. 200.
44
41 LØCHEN, KALLE (1865-1893)
AKERSHUS 1883
Olje på plate, 20x31
Signert og datert nede t.h.: Löchen. -83
Påtegnet med tittel på lapp på baksiden av platen. 70 000-90 000
LITTERATUR: Rolf Løchen: Kalle Løchen. En
som en opposition, at den havde sin tid, siger sig
«Akershus», 19x30, oppført under året 1883.
måtte føre dem ind på eksperimenter, og det
kunstner i «Bohêmetiden», Oslo 1965, maleriet (Målene antagelig tatt fra forsiden, rammen dekker en halv cm på hver side).
Leif Østby: «Løchen, Karl (Kalle)», Norsk
kunstnerleksikon, Oslo 1983, bind 2, s. 851-853.
Knut Berg: «Naturalisme og nyromantikk 18701900», Norges malerkunst, Oslo 1993, bind 1, s. 351-499.
Ellen J. Lerberg: «Kalle Løchen», Norsk biografisk leksikon, NBL.no.
Året 1883 opprinner, det ble et av de store år i Kalles liv som maler. Løchen, s. 33.
Kalle Løchen var en våre mest talentfulle
kunstnere av sin generasjon. I 1882 malte han et bilde med oppløste penselstrøk inspirert av Erik
Werenskiolds artikkel «Impressionisterne» i Nyt Tidsskrift 1882. Østby, s. 852.
Erik Werenskiold skriver i sin artikkel blant annet:
Hvad er det så for noget mærkeligt ved denne
retning? Det ligger i navnet impressionisme. De
søger at gjengive indtrykket – l’impression, - det umiddelbare momentane indtryk, naturen gjør
selv. Disse kunstneres selvstændige synsmåde
I 1883 maler altså Kalle Løchen dette lille
med akademiske regler og recepter, men søgte
samme impresjonistiske helhetsvirkning som
slog sig til ro med allerede opnåede resultater,
og søgte, ledet udelukkende af sin sunde sans og kunstneriske smag.
Og derfor har de også havt en indflydelse på
den franske kunst, som når man slår vinduet op en tidlig morgenstund. Deres arbeider
udmærker sig ved en aldrig svigtende friskhed. De har bragt et fuldt dagslys og en kjølig
tone ind i sit maleri, og forfalder aldrig til
den tunge, brunlige farvegivning, som synes
uadskillelig fra akademier. Især har de drevet sine solskinsbillleder op til en uhyre kraft og frappance.» Løchen, s. 27-28.
Dette var det altså Kalle Løchen kunne tilegne seg av kunnskap om den nye
retningen innenfor fransk malerkunst på denne tiden. Han kom ikke til Paris før i
1889. Hans lille maleri «Fra Kongshavn bad», 23x27 cm., befinner seg i Nasjonalmuseet,
Nasjonalgalleriet, og er helt «impresjonistisk», han har maktet å gi inntrykk av lys og luft i bildet. Som det står i Snl:
Kongshavn-motivet er skildret badet i skimrende
Eller når noget i fri luft får en blålig kold tone, så
er dette en impresjonistisk perle i norsk
maler de det ikke varmt og brunt, fordi «varme farver er smukke» og «kolde er stygge», men
sollys. Med sine raske, pastose penselstrøk sammenheng.
prøver at gjøre alting akkurat som de ser det
Dette ene bildet er det Kalle Løchen er
Impressionismen i god forstand er således
på s. 449.
med sine egne øine …
intet andet end en udviklet naturalisme, en
fremskreden naturoppfatning. At den fremkom
46
han i årene 1883-85 en rekke bymotiver. S. 852.
er netop en af deres store sider, dette, at de ikke
på os; med andre ord, tingene, ikke således, som vi ved, at de er, men således, som de ser ud …
Som det står i Norsk kunstnerleksikon, malte
representert med i Norges malerkunst, avbildet
bildet «Akershus», som er preget av den
det berømte og meget omtalte bildet, «Fra
Kongshavn bad». Med korte penselstrøk søker han å gi inntrykk av luften som nærmest
oppløser konturene i motivet av Akershus
Slott. Fargeholdningen er påvirket av lyset,
der kunstneren søker å oppdele fargene i sine enkelte skimrende faktorer.
42 SINDING, ELISABETH (1846-1930)
HVASSENDE HESTER 1891
Olje på lerret, 66x94
Signert og datert nede t.v.: E Sinding 91. 50 000-70 000
LITTERATUR: Anne Wichstrøm: «Sinding,
skolens akademiske, grundige naturalisme og
under tarekjøring, og valgte gjerne å male dem
bind 3, s. 851-853.
Fra begynnelsen av 80-årene ble hester det
danner ellers bare nøytral bakgrunn for dyrene,
Elisabeth», Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1986,
Elisabeth Sinding var kusine av Stephan,
Otto, Johanne og Christian Sinding. Hun ble
interessert i å tegne og male dyr tidlig i 1860-
årene, bl.a. etter inspirasjon fra stikk etter Rosa Bonheurs dyremalerier. Et møte med Siegwald
Dahl førte til at Sinding ble elev av dyremaleren Adolf Friedrich i Dresden fra 1869. Under årene i München kom hun til å beherske München-
48
fortellende motiver. …
dominerende tema i Sindings bilder, og fra
1890 nærmest det eneste. Impulser fra tidens realisme og friluftsmaleri førte til en lysere
palett og enklere komposisjoner samtidig som
det litterære preget forsvant. Sinding hadde et
klart blikk for hesters egenart. Oftest skildrer hun flere hester sammen, i hvile, på beite eller helst i
arbeid. … I flere somre malte hun på Jæren (faren var prest i Stavanger). Hun malte der bl.a. hester
i vannkanten, nær vann eller i snø. Landskapet eller understreker stemningen i bildene.
43 NIELSEN, AMALDUS CLARIN (1838-1932)
SKOGSINTERIØR 1895
Olje på lerret, 106x65
Signert nede t.v.: Amaldus Nielsen. Datert nede t.h.: 26 d. Apr. 1895 40 000-60 000
50
44 NIELSEN, AMALDUS CLARIN (1838-1932)
VED SOLNEDGANG I SKJÆRGÅRDEN 1886 Olje på lerret, 53x78
Signert og datert nede t.h.: Amaldus Nielsen 1886
Signert på baksiden, på blindrammen: Amaldus Nielsen. Påtegnet i rødt med tittel på baksiden, på blindrammen: «Ved Solnedgang i Skjærgaarden».
80 000-100 000
51
45 GUDE, HANS FREDRIK (1825-1903)
TARBERT SLOTT SKOTTLAND
Penn og akvarell på papir, oppklebet på papp, 45x72
Signert og stedsbestemt nede t.h.: HF Gude Tarbert Schottland
Malt i 1877. Påtegnet på baksiden av innrammingen: «Nachlass Hans Gude Serie IX no. 61 Tarbert Castle Schottland Hans Gude». 15 000-20 000
LITTERATUR: Lorentz Dietrichson og Hans
Jeg havde blot 4 Uger at være i Skotland, saa
staar der den Dag idag ganske saadan, som den
«Kunstnerens Livserindringer», Hans Gude,
3 Steder at opholde mig paa: Arran, Tarbert
er de epheubehængte, massive Broer, de gamle
Gude: «Af Hans Gudes Liv og Værker» og Kristiania 1899.
Frode Haverkamp: Hans Gude, Oslo 1992,
se avbildet landskapet fra en annen vinkel: Landskap ved Tarbert Castle, Skottland 1877, penn og akvarell, 35,8x54,4 cm, Nasjonalgalleriet, s. 35.
Hans og Betsy Gudes reise i Skottland sommeren 1877 varte ikke lenger enn fire uker, så de
begrenset oppholdet til stedene Arran, Tarbert og Oban. Haverkamp, s. 35.
Gude forteller i sine livserindringer om denne reisen blant annet: 52
jeg maatte indrette mig derefter, og valgte og Oban, paa hvert Sted 8 Dage, og Resten til Reisen. … Fortryllende Natur var der, og
mine Forventninger om Skotland blev langt
overtrufne. Det har jo stor Lighed med Norge; men ved den sydligere Beliggenhed har
Vegetationen, det være nu Træer, hvor de findes, eller Planter og Moser, en fyldigere Væxt, og
Øklimaet gjør Luften synligere, saa Landskabet indhylles i en fin, gjennemsigtig Taage. Men
det, som gjør Skotland forskjelligt fra Norge, er
navnlig alle de synlige Minder om Menneskenes Liv her gjennem Aarhundreder, historiske og poetiske Minder. Det er det virkelige
«romantiske» Landskab med de gamle Byer, som
gang, de blev beleirede af fiendtlige Claner; der Borge og Casteller, mange slet ikke i Ruiner,
Abbedierne og Bøndernes smaa stenbyggede
Cottager – Altsammen af den mest maleriske Virkning, og fuldt af Stof for Fantasien. … Her blev nu et Arbeide fra tidlig om Morgenen til sent om Aftenen, trolig understøttet af min Hustrus aldrig manglende Deltagelse. … I
Fiskerhavnen Tarbert var det især Havnen med Fartøier, jeg fik. Gudes livserindringer, s. 106107.
Denne akvarellen er akkurat fra dette stedet som Gude her spesielt nevner.
46 GUDE, HANS FREDRIK (1825-1903)
KVINNE OG BARN PÅ STRAND 1886 Akvarell på papir, 31x26,5
Signert og datert nede t.v.: HF Gude 1886
20 000-30 000
53
47 ULVING, EVEN (1863-1952)
FISKEVÆR I ETTERMIDDAGSLYS 1888
Olje på lerret, 26x35
Signert og datert nede t.h.: E Ulving. 88. PROVENIENS: Alfred Waldemar Garmann Larsen (1863-1950), Tulla Larsens bror. 10 000-15 000
54
48 CONTI, TITO (1842-1924)
KVINNE SOM PLUKKER BLOMSTER 1879 Olje pĂĽ lerret, 45x32
Signert og datert oppe t.v.: Tito Conti 1879
Italiensk kunstner, folkelivsskildrer eller genremaler.
10 000-15 000
55
49 WERENSKIOLD, ERIK (1855-1938)
PORTRETT AV FRIDTJOF NANSEN
Kullstift på papir, 60x44,5 Signert nede t.h.: EW 20 000-30 000
56
50 SKREDSVIG, CHRISTIAN (1854-1924)
SELVPORTRETT 1871 OG KALV 1873 Henholdsvis penn og blyant på papir, 14,5x11 og 13x11 Usignert
To tegninger montert i samme ramme. «Selvportrett» påtegnet og datert nede på arket: Karikatur av mig selv. Kjöbenhavn 1871. «Kalv» datert nede t.v.: 10/2 73. PROVENIENS: Har vært i kunstnerens families eie siden de ble tegnet.
10 000-15 000
57
51 KITTELSEN, THEODOR (1857-1914)
TRE EKORN I FLUKT Blyant og tusj på papir, 17x24,5 Usignert
Påtegnet på baksiden av innrammingen: «Omstaaende tegning er en originaltegning av min mand Th. Kittelsen fra hans skissebok «Caos». Hvilket herved bevidnes 25-5-1941. Inga Kittelsen.». UTSTILT: Kunstnernes Hus, Oslo 1941, kat.nr. 394.
40 000-60 000
52 SKREDSVIG, CHRISTIAN (1854-1924)
TIUR I GRANTOPP Pastell på papir, lysmål, 22x27 Signert nede t.h.: CS.
PROVENIENS: Har vært i kunstnerens families eie siden den ble tegnet.
10 000-15 000
53 SKREDSVIG, CHRISTIAN (1854-1924)
EN PIKE OG EN GUTT 1891 Blyant på papir, oppklebet på papp, 16,5x30,5 Signert og datert nede t.h.: Skredsvig. 91.
58
8 000-10 000
54 SAVIO, JOHN (1902-1938)
ULV OG REIN I Tresnitt, 23x33
Signert nede t.h.: John Savio
Nummerert nede t.v.: 87/100. Påtegnet med tittel nede t.v. Berntsen/Parmann 81.
10 000-12 000
55 VIGELAND, GUSTAV (1869-1943)
LØVE Tresnitt, lysmål, 16x22
Signert nede t.h.: Gustav Vigeland Fra 1915-17.
LITTERATUR: Tone Wikborg: «Gustav Vigeland Tresnitt», Oslo 1996, kat.nr. 55.
5 000
56 ZORN, ANDERS (1860-1920)
YTTERSTA SKÄREN 1913 Radering, Arket: 30,5x39,5 Motivet: 18x25,5 Signert nede t.h.: Zorn
Signert og datert i platen nede t.v.: Zorn 1913 ZG 256.
8 000-10 000
59
57 EIKAAS, LUDVIG (1920-2010)
SKOG I HALLINGDAL Tresnitt, lysmål, 39x51
Signert nede t.h.: Ludv Eikaas
Nummerert nede t.v.: 2/15.Fra 1954. UTSTILT: Kunstnernes Hus, Oslo, «Høstutstillingen» 1954, kat.nr. 280, med tittel: «Vinterlandskap».
6 000-8 000
58 FJELL, KAI (1907-1989)
PIKEHODE Serigrafi, lysmål, 40x35
Signert nede t.h.: Kai Fjell
Nummerert nede t.v.: 6/100.Fra 1974.
8 000-10 000
59 FJELL, KAI (1907-1989)
MOR OG BARN Serigrafi, lysmål, 50x37
Signert nede t.h.: Kai Fjell
Nummerert nede t.v.: 134/250. Fra 1967.
60
8 000-10 000
60 EIKAAS, LUDVIG (1920-2010)
DIKTEREN SANDEMOSE Relieff i bronse, 40x26 Usignert
Plakett på rammen: «»Dikteren Sandemose» Ludvig Eikaas».
8 000-10 000
61 EIKAAS, LUDVIG (1920-2010)
SKYTTERDANSEN Relieff i bronse, 27x33,5 Usignert
Plakett på rammen: «»Skytterdansen» Ludvig Eikaas».
8 000-10 000
62 EIKAAS, LUDVIG (1920-2010)
MANNSHODE Relieff i bronse, 50,5x32 Usignert
Plakett på rammen: «»Mannshode» Ludvig Eikaas».
10 000-15 000
61
63 JOHNSON, KAARE ESPOLIN (1907-1994)
DRØM Litografi, lysmål, 39x30
Signert nede t.h.: Espolin Johnson.
Nummerert nede t.v.: 1/150. Påtegnet nede t.v.: ««DRØM» (FRA barndommen i Finnmarken.)». Litografiet har også en annen tittel: «Gutten med konkylien». Fra 1958.
12 000-15 000
64 JOHNSON, KAARE ESPOLIN (1907-1994)
SKØYTER Serigrafi med håndlavering, lysmål, 48x38 Signert nede t.h.: Espolin Johnson.
Nummerert nede t.v.: VI/X. Påtegnet nede t.v.:
«Nordlandsskjöiter - serigrafi og håndlaveringer.». Fra 1972.
8 000-10 000
65 JOHNSON, KAARE ESPOLIN (1907-1994)
ENKEN Litografi, lysmål, 32x41
Signert nede t.h.: Espolin Johnson.
Påtegnet og nummerert nede t.v.: Prövetrykk II/XXV.
Påtegnet med tittel samt «originallitografi» nede t.v. Fra 1979.
62
6 000-8 000
66 JOHNSON, KAARE ESPOLIN (1907-1994)
NATTKELNEREN Akvarell og skrapeteknikk på tykt, blankt papir, 27x30 Dobbeltsignert nede t.v.: Espolin Johnson
Signert og datert på baksiden: Espolin Johnson august 1951. Påtegnet med tittel på baksiden av innrammingen. Også påtegnet samme sted: «Restaurant Mennesker av Sigurd Evensmo». (Sigurd Evensmo (1912-1978), norsk forfatter og journalist).
10 000-15 000
63
67 SITTER, INGER (1929-2015)
UTEN TITTEL BLÅ FORMER Fargelitografi, Arket: 76x58 Motivet: 72x55 Signert nede t.h.: Inger Sitter
Nummerert nede t.v.: 162/165. Fra 1973-74.
Inger Sitter Grafikk, oeuvrekatalog nr. 68.
4 000-6 000
68 SITTER, INGER (1929-2015)
BLÅ 1968 Serigrafi, Arket: 75x55 Motivet: 58x44
Signert og datert nede t.h.: Inger Sitter 68 Nummerert nede t.v.: 28/35.
Inger Sitter Grafikk, oeuvrekatalog nr. 54 med påtegnelse: «Opplag ukjent».
4 000-6 000
69 GUNDERSEN, GUNNAR S. (1921-1983)
KOMPOSISJON 1970 Serigrafi, lysmål, 60x53
Signert og datert nede t.h.: Gunnar S. -70.
Påtegnet og nummerert nede t.v.: Serigrafi 55/100.
64
10 000-12 000
70 HOLMBOE, THOROLF (1866-1935)
SENVINTER 1905 Olje på lerret, 78x65
Signert og datert nede t.v.: Th Holmboe 1905 Påtegnet med tittel på plakett på rammen.
8 000-10 000
71 WENTZEL, GUSTAV (1859-1927)
I SKOGKANTEN Olje på lerret, 55x45
Signert nede t.h.: Gustav Wentzel.
Påtegnet med tittel på baksiden, på blindrammen: «I Skogkanten». PROVENIENS: Alfred Waldemar Garmann Larsen (1863-1950), Tulla Larsens bror.
10 000-15 000
72 WERENSKIOLD, ERIK (1855-1938)
VEIKRYSS 1903 Olje på lerret, 80x65
Signert og datert nede t.v.: E. Werenskiold 1903 UTSTILT: Kunstnerforbundet, Oslo 1953, utstilling over Einar Lundes kunstsamling, kat.nr. 26 med tittel «Veikryss».
15 000-20 000
65
73 ULVING, EVEN (1863-1952)
FJORDLANDSKAP, NORD-NORGE Olje på lerret, 64x101
Signert nede t.h.: E. Ulving.
30 000-40 000
74 DØRNBERGER, KARL (1864-1940)
FRA SOON 1906 Olje på plate, 39x50
Signert, datert og stedsbestemt nede t.h.: Dörnberger. 1906. Soon
20 000-30 000
75 HEIBERG, ASTRI WELHAVEN (1881-1967)
BADENDE KVINNER Olje på lerret, 115x112 Usignert
Fra ca 1915.
66
10 000-15 000
76 ERICHSEN, THORVALD (1868-1939)
ETTER REGNVÆR Olje på lerret, 41x46
Signert nede t.h.: Thv. E.
Signert, påtegnet med tittel og datert av kunstneren på baksiden, på blindrammen: «Thv. Erichsen: «Efter regnveir» 1916». UTSTILT: Kunstnernes Hus, Oslo 1935, kat.nr. 4. Kunstnernes Hus, Oslo 19?, kat.nr. 80.
15 000-20 000
77 MIDELFART, WILLI (1904-1975)
HØSTBLOMSTER Olje på plate, 38x55
Signert nede t.v.: W. Midelfart
Påtegnet med tittel på baksiden av platen: «Höst-Blomster».
6 000-8 000
78 KRAUGERUD, RAGNAR (1909-1987)
HØSTLANDSKAP Olje på plate, 62x75
Signert nede t.h.: RK
Platen er bemalt på baksiden. LITTERATUR: Kreditkassens 150 års jubileum. Fragmenter fra en
kunstsamling, Oslo 1998, avbildet s. 31 med tittel: «Høstlandskap». UTSTILT: Henie-Onstad kunstsenter, 15.8.-25.10.1998.
10 000-15 000
67
79 HAAKØ, HANS (1897-1984)
FJORDLANDSKAP MED HUS Olje på lerret, 40x52
Signert nede t.v.: H. Haakø.
8 000-10 000
80 HAAKØ, HANS (1897-1984)
FJORDLANDSKAP MED TRE 1944 Olje på lerret, oppklebet på plate, 45x59
Signert og datert nede t.v.: H. Haakö. 1944.
8 000-10 000
81 HANSEN-KRONE, JOHANNE MARIE (1952) KOMPOSISJON MED FIGURER 1979 Olje på lerret, 114x89
Signert og datert oppe t.h.: HHK 1979. PROVENIENS: Georg Suttner.
68
10 000
82 GJESDAL, THORALF (1903-1963)
KORTSPILLERE Olje på lerret, 87x100
Signert nede t.h.: T. Gjesdal
Signert og påtegnet med tittel av kunstneren på baksiden av lerretet: «Thoralf Gjesdal «Kort-spillere»».
40 000-60 000
83 THYGESEN, RUDOLPH (1880-1953)
SKOGSINTERIØR 1915 Olje på lerret, 86x80
Signert og datert nede t.h.: R. Th. -15.
12 000-15 000
84 THYGESEN, RUDOLPH (1880-1953)
TRÆR 1927 Olje på lerret, 65x60
Signert og datert nede t.h.: R. Th. -27.
12 000-15 000
69
85 BRATLAND, JACOB (1859-1906)
BADENDE GUTTER
Olje på lerret, 46x54
Signert nede t.v.: Bratland
15 000-20 000
70
86 JORDE, LARS (1865-1939)
HEKLENDE KVINNE I INTERIØR 1906 Olje på lerret, 72x76
Signert og datert nede t.h.: Lars Jorde 06
30 000-40 000
71
87 EKELAND, ARNE (1908-1994)
JERNBANESTASJON Olje på lerret, 90x100
Signert nede t.v.: Arne Ekeland
Signert på baksiden av lerretet: Arne Ekeland. UTSTILT: Bergens Kunstforening (Festspillene) 1970 og Kunstnernes Hus, Oslo 1970, kat.nr. 13.
50 000-70 000
72
88 EKELAND, ARNE (1908-1994)
VED ELVEN 1950 Olje p책 plate, 65x54
Signert og datert nede t.v.: Arne Ekeland 50 P책tegnet med tittel p책 plakett p책 rammen.
20 000-30 000
73
89 RUMOHR, KNUT (1916-2002)
SOMMERSOL 1984 Olje på lerret, 81x101
Signert og datert nede t.h.: Knut Rumohr -84
Påtegnet med tittel på baksiden, på blindrammen.
15 000-20 000
90 RUMOHR, KNUT (1916-2002)
KOMPOSISJON 1966 Olje på lerret, 140x115
Signert og datert nede t.h.: Knut Rumohr -66 UTSTILT: Bergens Kunstforening, ant. Festspillutstillingen 1968, kat.nr. 53.
15 000-20 000
91 RUMOHR, KNUT (1916-2002)
KOMPOSISJON 1988 Olje på lerret, 80x100
Signert og datert nede t.h.: Knut Rumohr -88
74
8 000-10 000
92 RUMOHR, KNUT (1916-2002)
RØDT 1991 Olje på lerret, 115x140
Signert og datert nede t.v.: Knut Rumohr -91
Påtegnet med tittel på lapp på baksiden, på blindrammen.
15 000-20 000
93 NILSEN, ULF (1950)
NATT-VENTENDE Olje på lerret, 116x116
Signert nede t.h.: Ulf Nilsen
Signert på baksiden, på blindrammen. Malt i 1980.
30 000-40 000
94 NILSEN, ULF (1950)
UT 1980 Olje på lerret, 87x105
Signert og datert nede t.h.: Ulf Nilsen 80
30 000-40 000
75
95 KARLSEN, PER MORTEN (1952)
STÅENDE FIGUR 1981 Olje på lerret, 131x73
Signert og datert nede t.h.: pmk -81
Signert, datert og påtegnet med tittel av kunstneren på baksiden, på blindrammen. LITTERATUR: Kreditkassens 150 års jubileum. Fragmenter fra en kunstsamling, Oslo 1998, avbildet s. 28 med tittel: «Stående figur 1982». UTSTILT: Kunstnerforbundet, Oslo, 21. aug. til 6. sept. 1982, kat.nr. 7.
15 000-20 000
76
96 PETTERSEN, ARVID JARLE (1943)
RIVERTOWN IV Olje på lerret, 200x85
Signert og påtegnet med tittel av kunstneren på baksiden, på blindrammen: Arvid Pettersen «Rivertown IV».
40 000-60 000
77
97 HARR, KARL-ERIK (1940)
VINTER Olje p책 lerret, 75x90
Signert nede t.v.: KE Harr UTSTILT: Kunstnerforbundet, Oslo 1980, kat.nr. 37.
10 000-15 000
98 NUPEN, KJELL (1955-2014)
KOMPOSISJON Olje p책 papir, 42x63
Signert nede t.h.: KN
6 000-8 000
99 WIDERBERG, FRANS (1934)
RYTTER 1972 Akvarell og blyant p책 papir, lysm책l, 76x58
Signert og datert nede t.v.: Frans Widerberg 1972
78
10 000-15 000
100 AURDAL, SYNNØVE ANKER (1908-2000)
LAXNESS Bomull, ull, metalltråd, 37x184
Signert og påtegnet med tittel på påsydd lapp på baksiden: S. A. Aurdal
Innvevet med sitat fra Halldór Laxness: «Og fegurdin skal ráda sú ein» («Og skjønnheten alene skal avgjøre»).
20 000-30 000
101 KNOFF, ANNE-LISE (1937-2005)
MIRAKELET FRA AMSTERDAM 1980 Olje på plate, 150x120
Signert og datert nede t.h.: Anne Knoff 80
Påtegnet nede t.h.: «Til St. Therese av Jesusbarnet.» Signert og påtegnet på baksiden av platen: «Til Per fra Anne-Lise.»
50 000-70 000
102 JOHANNESSEN, JENS (1934)
KOMPOSISJON 1969 Olje på lerret, 30x31
Signert og datert nede t.v.: JJ 69
10 000-15 000
79
103 JOHANNESSEN, JENS (1934)
HUS I LANDSKAP 1959 Olje på plate, oppklebet på plate, 19,5x23
Signert og datert nede t.v.: 59 Jens Johannessen.
Signert på baksiden av platen: Jens Johannessen Påtegnet med dedikasjon fra 1960, signert Jens, samme sted.
10 000-15 000
104 JOHANNESSEN, JENS (1934)
KOMPOSISJON Olje på lerret, 21x21
Signert på baksiden av lerretet: Jens Joh.
Signert på baksiden, på blindrammen to steder: «Jens» og «JJ».
10 000-15 000
105 JOHANNESSEN, JENS (1934)
KOMPOSISJON 1959 Olje på lerret, 18x18
Signert nede t.v.: Jens Johannessen Datert nede t.v.: Julen 59 Signert på baksiden av lerretet: Jens Johannessen Signert på blindrammen, på baksiden: JJ
80
10 000-15 000)
LEGG INN ET BUD PÅ VÅR JULEAUKSJON OG GI BARN ET TRYGT HJEM
Dag Thorenfeldt (1961)
Magnus Bjerk (1980)
Magnus Bjerk (1980)
Fra serien Box, 2011
’Är Internet Ett Bibliotek’ Nr. 1 fra prosjektet ’Variations In Disco’
’Är Internet Ett Bibliotek’ Nr. 2 fra prosjektet ’Variations In Disco’
UV-trykk på 100 mm akryl (plexiglass), 90x110 Signert, datert og titulert på baksiden, 1 av 16 eksemplarer Verdivurdering: 25 000
UV-trykk på 100 mm akryl (plexiglass), 90x110 Signert, datert og titulert på baksiden, 1 av 16 eksemplarer Verdivurdering: 25 000
Dag Thorenfeldt (1961)
Carl Erik Hagen (1988)
Carl Erik Hagen (1988)
Fra serien Box, 2007
«Hörnli Ridge» fra serien Mountains, 2011
Analog C-print, 21x21 (100x100 med ramme) Signert og datert på baksiden av platen, 1 av 6 eksemplarer Verdivurdering: 25 000
Printet på Canson Baryta 310 gr, Piezography ink 7 shades of grey, 60x85 Signert og nummerert på baksiden, 1 av 25 eksemplarer Verdivurdering: 10 000
«Financial Windows» fra serien City Scapes, 2016
Analog C-print, 100x100 Signert og datert på baksiden av platen, 1 av 6 eksemplarer Verdivurdering: 50 000
Tre svært generøse kunstnere, Dag Thorenfeldt, Magnus Bjerk og Carl Erik Hagen, har i forbindelse med vår juleaksjon «Hjem til Jul» donert seks kunstverk til inntekt for SOS-barnebyer. I en høytid hvor de fleste av oss reflekterer rundt hvor viktig det er med familie, samhold og nestekjærlighet - finnes det veldig mange barn som ikke har noen å komme hjem til. Vår juleaksjon har et mål om å skaffe 3000 omsorgsløse barn et trygt hjem, et fundament der de kan vokse opp og bli hele mennesker. Som deg!
Printet på Canson Baryta 310 gr med Ultracrome HDR blekk, 60x75 Signert og nummerert på baksiden, 1 av 25 eksemplarer Verdivurdering: 10 000
Bli med oss å hjelpe ved å legge inn et bud på fotografiene som er blitt donert. Grev Wedels Plass Auksjoner tar imot bud, og det vil være mulig å se arbeidene i deres lokaler i forbindelse med visningene til deres auksjoner i hele november. Salget avsluttes 6. desember i et arrangement SOS-barnebyer arrangerer i samarbeid med MøllerGruppen og Grev Wedels Plass Auksjoner. Vi ønsker alle en riktig god julehøytid.
AL FABET ISK R EGISTER OV E R KU NS TNE R E JULEAUKSJON AUKSJON MANDAG 28. NOVEMBER 2016 KL 18.00 25 1 00 32 5 85 11 10 9 48 2 74 60 62 57 61 87 88 20 76 59 58 3 1 82 35 46 45 69 81 97 75 13 22 70 79 80 30 103 104 105 102 63 65 66 64 86 95 51 101 78 41 77 23
Askevold, Anders (1834-1900) Fjordlandskap med folkeliv 1879..........................................34 Aurdal, Synnøve Anker (1908-2000) Laxness.............................................................................79 Barth, Carl Wilhelm (1847-1919) Marine........................................................................................ 37 Bergslien, Knud (1827-1908) Sognebud 1859.................................................................................. 8 Bratland, Jacob (1859-1906) Badende gutter...............................................................................70 Bøe, Frants (1820-1891) Oppstilling med frukt 1852.................................................................... 16 Bøe, Frants (1820-1891) Oppstilling med vase og blomster 1856.............................................15 Bøe, Frants (1820-1891) Oppstilling med vase og blomster 1874.............................................14 Conti, Tito (1842-1924) Kvinne som plukker blomster 1879...................................................... 55 Dahl, Johan Christian (1788-1857) En skjennepreken 1826.........................................................5 Dørnberger, Karl (1864-1940) Fra Soon 1906.............................................................................. 66 Eikaas, Ludvig (1920-2010) Dikteren Sandemose........................................................................ 61 Eikaas, Ludvig (1920-2010) Mannshode......................................................................................... 61 Eikaas, Ludvig (1920-2010) Skog i Hallingdal.............................................................................. 60 Eikaas, Ludvig (1920-2010) Skytterdansen.................................................................................... 61 Ekeland, Arne (1908-1994) Jernbanestasjon................................................................................. 72 Ekeland, Arne (1908-1994) Ved elven 1950................................................................................... 73 Ekenæs, Jahn (1847-1920) Fiskergutt................................................................................................31 Erichsen, Thorvald (1868-1939) Etter regnvær............................................................................67 Fjell, Kai (1907-1989) Mor og barn................................................................................................... 60 Fjell, Kai (1907-1989) Pikehode.......................................................................................................... 60 Flintoe, Johannes (1787-1870) Norderhov kirke............................................................................. 6 Frich, Joachim (1810-1858) Liten pike i folkedrakt......................................................................... 4 Gjesdal, Thoralf (1903-1963) Kortspillere..................................................................................... 69 Grimelund, Johannes (1842-1917) Kystlandskap med folkeliv 1876.....................................38 Gude, Hans Fredrik (1825-1903) Kvinne og barn på strand 1886..........................................53 Gude, Hans Fredrik (1825-1903) Tarbert slott Skottland.......................................................... 52 Gundersen, Gunnar S. (1921-1983) Komposisjon 1970............................................................ 64 Hansen-Krone, Johanne Marie (1952) Komposisjon med figurer 1979............................. 68 Harr, Karl-Erik (1940) Vinter................................................................................................................78 Heiberg, Astri Welhaven (1881-1967) Badende kvinner......................................................... 66 Hertervig, Lars (1830-1902) Fra Bjergsted.......................................................................................18 Heyerdahl, Hans (1857-1913) Fra Kristiania havn........................................................................33 Holmboe, Thorolf (1866-1935) Senvinter 1905............................................................................65 Haakø, Hans (1897-1984) Fjordlandskap med hus..................................................................... 68 Haakø, Hans (1897-1984) Fjordlandskap med tre 1944............................................................ 68 Haaland, Lauritz (1855-1938) Seilskute ved Lille Præsteskjær fyr 1907................................. 37 Johannessen, Jens (1934) Hus i landskap 1959........................................................................... 80 Johannessen, Jens (1934) Komposisjon......................................................................................... 80 Johannessen, Jens (1934) Komposisjon 1959............................................................................... 80 Johannessen, Jens (1934) Komposisjon 1969...............................................................................79 Johnson, Kaare Espolin (1907-1994) Drøm..................................................................................62 Johnson, Kaare Espolin (1907-1994) Enken..................................................................................62 Johnson, Kaare Espolin (1907-1994) Nattkelneren...................................................................63 Johnson, Kaare Espolin (1907-1994) Skøyter...............................................................................62 Jorde, Lars (1865-1939) Heklende kvinne i interiør 1906............................................................71 Karlsen, Per Morten (1952) Stående figur 1981............................................................................76 Kittelsen, Theodor (1857-1914) Tre ekorn i flukt..........................................................................58 Knoff, Anne-Lise (1937-2005) Mirakelet fra Amsterdam 1980..............................................79 Kraugerud, Ragnar (1909-1987) Høstlandskap...........................................................................67 Løchen, Kalle (1865-1893) Akershus 1883...................................................................................... 46 Midelfart, Willi (1904-1975) Høstblomster....................................................................................67 Munthe, Gerhard (1849-1929) Fra Asker 1877..............................................................................34
24 17 28 43 44 93 94 8 27 18 14 98 96 19 90 91 92 89 54 12 42 68 67 16 53 26 50 52 29 21 37 38 39 36 40 83 84 6 7 33 34 47 73 55 71 15 49 72 99 4 56 31
Munthe, Ludvig (1841-1896) Kyr ved vanningsstedet 1873......................................................34 Müller, Morten (1828-1911) Fiskerfamilie i fjordlandskap 1877...............................................26 Müller, Morten (1828-1911) Fjellandskap med budeie...............................................................36 Nielsen, Amaldus Clarin (1838-1932) Skogsinteriør 1895........................................................50 Nielsen, Amaldus Clarin (1838-1932) Ved solnedgang i skjærgården 1886.......................51 Nilsen, Ulf (1950) Natt-ventende....................................................................................................... 75 Nilsen, Ulf (1950) Ut 1980..................................................................................................................... 75 Nordenberg, Bengt (1822-1902) Høytlesning 1854.....................................................................13 Normann, Adelsteen (1848-1918) Fjordlandskap.......................................................................36 Normann, Adelsteen (1848-1918) Fjordlandskap med folkeliv 1876....................................28 Normann, Adelsteen (1848-1918)Fiskevær i Lofoten med folkeliv og dampbåt..............20 Nupen, Kjell (1955-2014) Komposisjon............................................................................................78 Pettersen, Arvid Jarle (1943) Rivertown IV.................................................................................... 77 Reusch, Helga Ring (1865-1944) Barnehode i profil 1889....................................................... 30 Rumohr, Knut (1916-2002) Komposisjon 1966............................................................................. 74 Rumohr, Knut (1916-2002) Komposisjon 1988............................................................................. 74 Rumohr, Knut (1916-2002) Rødt 1991.............................................................................................. 75 Rumohr, Knut (1916-2002) Sommersol 1984................................................................................ 74 Savio, John (1902-1938) Ulv og rein I...............................................................................................59 Scheel, Benedicte (1851-1929) Oppstilling med epler og pærer 1882....................................17 Sinding, Elisabeth (1846-1930) Hvassende hester 1891............................................................48 Sitter, Inger (1929-2015) Blå 1968.................................................................................................... 64 Sitter, Inger (1929-2015) Uten tittel Blå former.......................................................................... 64 Skredsvig, Christian (1854-1924) Aftenstjernen 1894...............................................................24 Skredsvig, Christian (1854-1924) En pike og en gutt 1891........................................................58 Skredsvig, Christian (1854-1924) Landskap med kuer 1880....................................................35 Skredsvig, Christian (1854-1924) Selvportrett 1871 og Kalv 1873............................................ 57 Skredsvig, Christian (1854-1924) Tiur i grantopp.......................................................................58 Strøm, Halfdan (1863-1949) Kystlandskap 1916..........................................................................36 Sørensen, Jørgen (1861-1894) Kvinne i åkerlandskap 1889......................................................32 Thaulow, Frits (1847-1906) Elvebåter............................................................................................. 40 Thaulow, Frits (1847-1906) Fra Nord-Frankrike............................................................................41 Thaulow, Frits (1847-1906) Fransk landsby...................................................................................42 Thaulow, Frits (1847-1906) Seilbåter i frisk bris 1886................................................................ 39 Thaulow, Frits (1847-1906) Vinter ved Akerselven......................................................................44 Thygesen, Rudolph (1880-1953) Skogsinteriør 1915.................................................................. 69 Thygesen, Rudolph (1880-1953) Trær 1927.................................................................................. 69 Tidemand, Adolph (1814-1876) Morens undervisning 1856..................................................... 10 Ukjent, kunstner Brudepynting..........................................................................................................12 Ulfsten, Nikolai (1854-1885) Fra Eikvåg 1881.................................................................................38 Ulfsten, Nikolai (1854-1885) Mortefiskere......................................................................................38 Ulving, Even (1863-1952) Fiskevær i ettermiddagslys 1888......................................................54 Ulving, Even (1863-1952) Fjordlandskap, Nord-Norge.............................................................. 66 Vigeland, Gustav (1869-1943) Løve.................................................................................................59 Wentzel, Gustav (1859-1927) I skogkanten...................................................................................65 Werenskiold, Erik (1855-1938) Nansen i skinnhyre 1893..........................................................22 Werenskiold, Erik (1855-1938) Portrett av Fridtjof Nansen.....................................................56 Werenskiold, Erik (1855-1938) Veikryss 1903................................................................................65 Widerberg, Frans (1934) Rytter 1972................................................................................................78 Zeuthen, Christian Olavius (1812-1890) Gudstjeneste 1847......................................................7 Zorn, Anders (1860-1920) Yttersta Skären 1913............................................................................59 Aagaard, Martin (1863-1913) D/S «Norge» i innseilingen til Kristiania, vinter................. 37
F ORHÅNDSBUD Forhåndsbud kan sendes via vår nettside www.gwpa.no eller på epost post@gwpa.no
Forhåndsbud behandles konfidensielt og må være Grev Wedels Plass Auksjoner ihende senest dagen før auksjonen. Forhåndsbud må inneholde katalognummer, tittel, bud eksklusiv 22,5% omkostninger.
I tillegg må vi ha navn, adresse, mobilnummer og epost-adresse for å kunne bekrefte budet. Se kjøpsvilkår s. 2.
82
83
84
Christian Skredsvig, Aftenstjernen 1894. Kat.nr. 16
Juleauksjon
Auksjon mandag 28. november 2016 kl 18.00
GREV WEDELS PLASS AUKSJONER GREV WEDELS PLASS 2, N-0151 OSLO, NORWAY | +47 22862186 | POST@GWPA.NO | WWW.GWPA.NO