1001 leker by Gyldendal Norsk Forlag

- ideer til fysisk aktivitet Lek skaper glede og motiverer til fysisk aktivitet. Den er ufarlig og kan tilrettelegges for alle aldre og fysiske forutsetninger. Samvær gjennom lek er også viktig i sosial, moralsk, fysisk og psykologisk utvikling. Forskjellene viskes ut, og andre egenskaper enn de rent idrettslige blir viktigere.

Boka 1001 leker er inndelt i • sangleker og regler • leker for mange • sisten • stafetter • balleker • sommerleker • vinterleker • vannleker • kampleker I tillegg finner du bakerst i boka forslag til mange timeopplegg og en kategorisering av leker til ulike formål. Gjør dine egne kommentarer i notatfeltene i boka, slik at den blir et personlig og nyttig arbeidsredskap.

9 788205 405967

1001 leker

1001 leker er skrevet for alle som skal organisere leker og aktiviteter, uansett aldersgruppe. Mange skoler har daglig fysisk aktivitet for elevene sine, ofte på liten plass og med lite utstyr. 1001 leker gjør at du kan variere innholdet i det uendelige.

Stein M. Eriksen

1001 leker

1001 leker - ideer til fysisk aktivitet

Stein M. Eriksen

Forord Mye tyder på at barn, ungdom og voksne sitter mer stille i dag enn tidligere. Spesielt utfordrende er det å gi alle dagens barn en tilstrekkelig fysisk aktiv hverdag. Lek og fysisk aktivitet er viktig for fysisk, psykisk og sosial utvikling. Det er derfor viktigere enn noen gang tidligere med god tilrettelegging, noe grunnskolene er pålagt å gjøre med en time daglig fysisk aktivitet. Hvis barn og unge opplever glede ved å bevege seg og bruke kroppen, kan gode aktivitetsvaner etableres tidlig. Det er spesielt viktig fordi fysisk inaktivitet i barndommen har vist seg å fortsette i voksenlivet. Lystbetont, regelmessig og godt tilrettelagt fysisk aktivitet for barn vil være av stor betydning i et helsefremmende og forebyggende perspektiv. Barns hverdag er blitt mer gjennomorganisert og tilrettelagt enn tidligere. Fri lek og konkurranser organisert av barna selv er erstattet av organiserte aktiviteter eller av lav fysisk aktivitet. Det hviler derfor et større ansvar på dem som skal organisere aktiviteter. Barna må få allsidig bevegelseserfaring og oppleve glede, trygghet og mestring. Lek gir gode muligheter for dette, og det er et godt utgangspunkt for en positiv holdning til fysisk aktivitet. Boka 1001 leker er skrevet for alle som skal tilrettelegge for lek og fysisk aktivitet. Målet er at den skal gi ideer og inspirasjon til alle uavhengig alder og nivå. Vurder hva som er hensiktsmessig ut fra hvem lekene tilrettelegges for, og lag egne varianter når det fungerer best. Notatfeltene gjør det mulig å skrive ned egne leker, erfaringer og ideer, slik at boka blir et personlig og nyttig arbeidsredskap. Lekene er samlet inn gjennom mange år som idrettspedagog i skolen og innenfor idretten. Kolleger, elever, utøvere, trenere og barn har gitt mange verdifulle bidrag. Det er også hentet mye fra norsk og utenlandsk litteratur. En stor takk til alle som har bidratt til boka, særlig til Ellen for mange gode innspill, og til alle de som velvillig stilte opp til fotografering. En spesiell takk til Lykke, Jonah og Line for deres unike bidrag! Oslo, november 2011 Stein M. Eriksen 3

1001 leker - ideer til fysisk aktivitet

Stein M. Eriksen

Innhold 1001 leker

Om boka

Lek

Kapitlene med lek

Aktivitetsleder

Integrering

Motivasjon, trivsel og lĂŚring

Planlegging

GjennomfĂ¸ring

Sangleker (50 leker) Sangleker for en og en

Sangleker for to og to

Sangleker for flere

Ringleker

Rim, regler og bevegelse

Leker for mange (130 leker)

Alle sammen

Med utstyr

I blinde

Lag

Samarbeidsleker

Slengtau

Sisten (100 leker)

Uten utstyr

Med utstyr

Stafetter (110 leker)

Uten utstyr

Med utstyr

100

Ballstafetter

109

Balleker (180 leker)

115

Flere sammen

115

Balleker for lag

125

Balleker for lag, med skåring

133

Nettballeker

139

Skudd og presisjonslek med ball

141

Sommerleker (130 leker)

151

Ball

151

Flatmark

157

Hoppe paradis

169

Til skogs

179

Vinterleker (100 leker)

187

Skøytelek

187

Skilek på flatmark

191

Skistafetter

196

Bakkelek

198

Vannleker (70 leker)

202

Vannleker for to

202

Vannleker for flere

205

Vannleker med ball

211

Kampleker (131 leker)

214

En mot en

214

Med utstyr

223

Kampleker for mange

229

«Slag og spark»

234

Oversikter

237

Økter med lek

237

Leker innenfor utvalgte områder

244

Litteratur

246 5

1001 leker Om boka Boka 1001 leker er laget for alle som skal organisere aktiviteter preget av lek. Innledningsvis følger momenter det kan være hensiktsmessig å kjenne til ved tilrettelegging for lek. Hoveddelen er et oppslagsverk med inndeling i ni kategorier: sangleker og regler, leker for mange, sisten, stafetter, balleker, sommerleker, vinterleker, vannleker og kampleker. Innenfor hver kategori er lekene organisert etter underkategori og vanskelighetsgrad. Antall stjerner for hver lek angir økende vanskelighetsgrad fra en til tre fylte sirkler. Deretter er lekene ordnet alfabetisk. Hvor vanskelige lekene er, kan avhenge av situasjon, gruppesammensetning og hvilken erfaring deltakerne har. Til flere leker er det også veiledende forslag til antall deltakere, tidsbruk, størrelser på lekefelt og gjennomføring. Hva som kan være passende, må derfor alltid ses opp mot egen målgruppe. Alle lekene kan ha lokale navn eller lokale varianter som ikke er med her. Notatmulighetene underveis gjør det mulig å personliggjøre boka ved å evaluere lekene og skrive inn egne varianter. Bak i boka er det eksempler på hele økter med lek i forskjellige miljøer. Bruk boka som en idébank og sett sammen egne timeopplegg. Helt bakerst er mange leker kategorisert innenfor utvalgte områder. Det er med små justeringer mulig å variere hva som stimuleres i flere av lekene, slik at inndelingen kun må anses som veiledende. Hovedmålet når leker skal velges ut, bør være å skape glede og motivere deltakerne til videre fysisk aktivitet. Lekene i boka kan passe for alle aldre, også der betegnelsen «barn» er brukt.

Lek Det finnes mange teorier og synspunkter på hva som er lek. I boka 1001 leker legges det til grunn at lek er frivillig, skaper glede og spenning, samt at visse regler følges. Mye av det samme kan forekomme i spill, men mens leken alltid er frivillig, kan spillet spilles selv om en ikke

har lyst. Det er mulig med leken spillglede, men hvis spillets regler blir omfattende og finurlige, kan de kvele den lekne holdningen. Om en aktivitet faktisk kan betegnes som lek, er opp til barnas oppfatning og hvilken holdning de har til reglene. Leken er alltid frivillig. Den frie leken styres av barna selv, og den blir ofte ansett for å være mest utviklende. Barna deltar på egne premisser og finner utfordringer som er stimulerende ut fra sine egne forutsetninger. Barna søker leken for sin egen skyld og er deres egen måte å lære på. Under leken er prosessen viktigst. Det er aktiviteten i seg selv barnet er opptatt av. Produktet eller resultatet betyr ikke så mye. Det er lav risiko for å dumme seg ut, og derfor har de frihet til å eksperimentere, prøve seg fram og feile. Barna skaper på den måten nye og utviklende leker. Starter og styrer barn leker på egen hånd, bør dette berømmes. Fri lek med engasjement og innsats er av stor verdi for utvikling av kreativitet, tro på egne evner og evne til å ta ansvar. Barna trener og utvikler også motoriske, sosiale, språklige og intellektuelle ferdigheter. Voksne bør derfor være svært tilbakeholdne med å avbryte eller blande seg inn. Mange hevder imidlertid at lekekulturen er under press og forsvinner mer og mer fra barnas hverdag. Konsekvensen er at det blir mindre tid til daglig fysisk aktivitet, og at den fysiske og motoriske utviklingen blir mangelfull. Økende fokus på fysisk aktivitet er en konsekvens av dette. Blant annet skal alle grunnskoler tilrettelegge for daglig fysisk aktivitet utenom kroppsøvingsfaget. Det kan være gunstig å stimulere til barns frie lek gjennom mindre voksenstyrt og bundet tid. Har barna lite erfaring med leker i et miljø, kan 1001 leker fungere som idébank og et oppslagsverk for inspirasjon til den frie leken. Lek som styres av en utenforstående, kan ha flere mål. Det kan være å leke for lekens egen skyld, som i fri lek. Leken kan også anvendes for oppvarming, som fysisk trening, som koordinasjonstrening, som teknikktrening, som trening av mentale prosesser, for å bli kjent, som motivasjon, som avkopling, eller den kan være en morsom avslutning på en treningsøkt. Lek kan være hensiktsmessig for idrettsutøvere på alle nivåer. I alle idretter kreves visse forutsetninger for å lære teknikker. Dersom disse forutsetningene ikke er på plass, kan de utvikles gjennom lek, for eksempel balanse i flere kampleker. Lek og humor kan også bidra til smil, latter og en ufarlig atmosfære. Det er et godt utgangspunkt for læring av nye ferdigheter. 7

Ubevisst læring av ferdigheter gjennom lek er lystbetont og kan i enkelte tilfeller være bedre enn gjennom instruksjon. Ved spesialisering i en idrett kan lek fungere som en kjærkommen og morsom avveksling, spesielt for yngre utøvere. For å bli god kreves det svært mange repetisjoner av riktige teknikkløsninger. Lek som metode kan være velegnet for variasjon framfor ensidige drilløvelser. For utøvere på høyt ferdighetsnivå er det også viktig med lystbetont variasjon. Da kan leker bidra til å forebygge stagnasjon eller utbrenthet. Lek kan også være med på å skape kreative utøvere. En kreativ utøver kan være oppfinnsom og original på mange forskjellige måter, noe som kan bidra til god utvikling. Både fri og organisert lek er viktig for barn og unge i alle aldre og på alle nivåer. Også voksne kan ha godt av det, da en aldri blir for gammel til å leke. Leken er på mange måter pedagogisk «ufarlig», skaper mye aktivitet og kan enkelt tilrettelegges for å aktivisere alle. Spesielt barn trenger en variert påvirkning og læring. Lek fremmer læring og bidrar til sosial, moralsk, fysisk og psykologisk utvikling. Allsidig stimulering i et godt miljø styrker også motivasjonen og forebygger frafall. Forholdene bør derfor legges til rette for stimulerende og utfordrende aktiviteter gjennom lek.

Kapitlene med lek Bortsett fra vannleker, skileker og skøyteleker kan mange leker med små modifikasjoner gjennomføres i flere miljøer. Miljøet kan på den måten bidra til variasjon. Ulike bevegelsesløsninger, at alle sitter, at deltakerne går sammen i par eller mindre grupper, ulike balltyper, ballstørrelser og ulike redskaper skaper også utfordringer og variasjon. Legges det opp til nye eller uvanlige bevegelser i en lek, kan det være en fordel å trene på bevegelsene i forkant. I blindesisten er det for eksempel lurt å trene på å gå i blinde og jogge i blinde før leken starter. Når leker kjøres på tid, kan varigheten ofte påvirke hvilke fysiske ferdigheter som stimuleres. Leker som kjøres over kort tid, innenfor små felt og over korte avstander, påvirker først og fremst reaksjonsevne og hurtighet. Aktivitet i lang tid påvirker først og fremst utholdenhet. For å ha kontroll på varighet kan det lekes på en bestemt tid for så å oppsummere hvem som eventuelt har fått flest poeng eller mål. I spillsituasjoner kan et mål være å holde ballen i spill så lenge som mulig, først få et gitt antall mål eller først oppnå en bestemt poengsum. 8

Tilrettelegging for et godt miljø med god sportsånd, aksept for regler og god atferd mot hverandre er viktig for at barna skal oppleve en aktivitet som lek. Veiledning og i enkelte tilfeller å gå inn som dommer er viktig for barnas forhold til omgivelser og regler. Det er også viktig at barn med lavt ferdighetsnivå ikke ekskluderes fra leken ved at de for eksempel «slås ut» eller aldri får ballen spilt til seg. De som ofte trenger mest aktivitet, får på den måten minst aktivitet, og gapet mellom dem og de beste kan bli større. Tilpass regelverket når det er hensiktsmessig, og bruk enkle regler. Utfyll eventuelt med flere og mer omfattende regler etter hvert framfor at reglene i starten kveler leken og gjør den til et regelstyrt spill.

Sangleker og regler Det er mange lokale varianter av sangleker, og både tekster og aktiviteter kan variere. Det som står i kapitlet, er forslag til hvordan det kan gjøres. Sanglekene kan varieres ved å finne på egne bevegelser og vers.

Leker for mange Mange av lekene kan varieres med ulike bevegelsesmåter: Barna kan gå eller løpe forlengs, baklengs, sidelengs, lett, tungt, høyt eller lavt, hoppe med samlede bein forover, bakover eller sidelengs, hinke forover, bakover eller sidelengs, krype, åle, ha sprettende skigange, sprelle som en sprellemann, ake på rumpa, gå i trillebårstilling, gå armgang (på albuer og tær med rumpa opp), gå i omvendt trillebårstilling eller armgang, rulle forlengs, rulle sidelengs, rulle baklengs osv. Når barn hopper slengtau, er det normalt to som slenger tauet, mens en eller flere hopper. Tauet kan eventuelt festes til en stang, stolpe eller liknende, mens én person slenger det. Et annet alternativ er dobbelt-tau. Det benyttes da to tau som slenges mot hverandre i lav hastighet. De som hopper, må dermed være raske for å klare å hoppe i begge tauene. Bytt ofte på å svinge tauet, slik at alle får hoppe like mye. Et begrenset antall deltakere sikrer at det blir mest mulig aktivitet.

Sisten Sisten, sista, sissa, tikken, har’n, pikkeleisten eller pegen er noen av betegnelsene som finnes for samme lek. Normalt går det ut på at en eller flere har «sisten» og hurtigst mulig skal prøve å ta de andre ved å berøre dem. Alle som ikke har sisten, prøver å unngå å bli tatt. Hvis den som har sisten, klarer å ta en av de andre, vil den som blir tatt, få sisten.

Stafetter Uten utstyr

281 Bilstafett

284 Enkel stafett

Marker en rektangulær bane med en linje som indikerer start og mål. Foran hvert lag med 3–4 deltakere er det en «bil» i form av en større pute, sammenbundet matte eller liknende. Når startsignalet går, dytter førstemann bilen rundt banen og lager billyder. Veksling gjøres ved å overlate bilen til nestemann osv.

Lag med 4–6 personer står på rekker bak en felles startlinje. 10–15 meter foran hvert lag står det en kjegle. På signal løper førstemann rundt kjegla, tilbake for å veksle med nestemann, og stiller seg sist i rekka.

282 Endeløs stafett Marker et rektangulært område. Det er 4–6 barn på hvert lag og tilsvarende antall vekslingsposter. På hver vekslingspost står det en fra hvert lag. Lagene har hver sin stafettpinne, som de bringer fra post til post. Stafetten kan kjøres for å se hvem som kommer lengst på fastsatt tid, eller som første lag til å gjennomføre et bestemt antall runder.

285 Førstemann til midten 283 Enkel hinderstafett Lag med 5–8 deltakere står på rekker. Det er 3–4 meters avstand mellom hver deltaker. På signal legger alle, unntatt sistemann, seg ned på magen og på tvers av løperetningen. Sistemann løper over de som ligger nede, legger seg ned på magen helt foran og roper «nå». Den som nå står bakerst, kan da starte osv. helt til alle på laget har løpt.

Marker et firkantet felt med en kjegle i hvert hjørne og en kjegle i midten. Innenfor hver hjørnekjegle står det et lag. På signal løper førstemann i hvert lag samme vei rundt kjeglene i firkanten. Når de kommer tilbake til sine lag, veksler de med nestemann osv. Den som er sist på laget, løper rundt kjeglene i firkanten og så inn til midten for å berøre midtkjegla først. 91

286 Improvisert stafett

289 Lurestafett

Lag med 4–6 barn står på rekker bak en felles startlinje. 10 meter foran hvert lag står en kjegle. På signal starter førstemann med å løpe rundt kjegla og tilbake for å veksle med nestemann. Rett før hver veksling sier aktivitetslederen hvilken ny bevegelsesmåte som gjelder. Det kan være å løpe baklengs, hinke, krype, løpe sammen to og to eller liknende.

Lag med 5–6 deltakere står på rekker bak en felles startlinje. 10–15 meter foran hvert lag er det en kjegle som skal rundes. På signal skal laget få den fremste i rekka på valgfri måte så raskt og trygt som mulig rundt kjegla og tilbake. Deretter skal laget få nestemann rundt osv. til alle er igjennom.

287 Kort tunnelstafett Lag med 4–6 deltakere stiller seg på alle fire inntil hverandre og lager en kort tunnel. Den som står ytterst til høyre, starter på signal med å krype igjennom tunnelen. De som utgjør tunnelen, står hele tiden med begge knærne og hendene i gulvet. Når den som startet, har stilt seg opp i samme stilling som de andre, ropes det høyt og tydelig «start». Deretter starter nestemann osv.

NB: Navnet lurestafett henger sammen med at det er deltakerne som vanligvis blir lurt. Nesten alle starter stafetten med å løfte fordi de ikke har hørt godt nok etter hva som var oppgaven. Det er ikke nødvendig å løfte den som skal rundt kjegla. Han eller hun kan løpe på egen hånd. Det er opp til laget å finne ut av dette. Varianten kan gjerne kjøres som en avslutning etter andre løftestafetter.

290 Potetplukk Lag med 4–6 barn står på rekker bak en felles startlinje. Marker tre linjer i 5, 10 og 15 meters avstand. På signal løper førstemann til 5-meterlinja, tilbake til startlinja, deretter til 10-meterlinja osv. Veksling skjer etter å ha kommet tilbake fra 15-meterlinja. Alle linjene skal berøres med hånda. En annen variant er å ha erteposer som slippes ned og plukkes opp på hvert sted.

291 Sidebytte

288 Lenkestafett Lag med 5–6 barn holder hverandre i hendene og står bak en felles startlinje. 10–15 meter foran hvert lag er det en kjegle. På signal løper laget rundt kjegla og tilbake til startlinja. Den som sto ytterst til høyre, stiller seg så ytterst til venstre for ny gjennomføring. Når alle står tilbake på sine opprinnelige plasser, er laget ferdig.

notater: 92

Lag med 6–8 barn deler seg i to og står vendt mot hverandre bak hver sin linje i 10–15 meters avstand. På signal løper førstemann på startsiden over til motsatt side. Han eller hun leverer stafettpinnen til førstemann i den andre rekka og stiller seg opp bakerst. Vedkommende som fikk stafettpinnen, løper over til motsatt side osv. helt til alle har løpt to ganger og står tilbake på sine opprinnelige plasser.

292 Togstafett

297 Kongestafett

Lag med 4–5 barn står på rekker bak en felles startlinje. 10–15 meter foran hvert lag står en kjegle som skal rundes. Førstemann er lokomotivet; de som står bak, er vognene. Alle vognene fester seg ved å holde hendene på skuldrene til den som står foran. På signal beveger toget seg rundt kjegla og tilbake til startlinja. Den bakerste vogna løper først og blir nytt lokomotiv før toget tar en ny tur osv. til alle har vært lokomotiv.

Lag med 4–5 barn står på rekker bak en felles startlinje. 10–15 meter foran hvert lag er det en kjegle som skal rundes. På signal løfter andre- og tredjemann i rekka førstemann opp på kongestol. De frakter kongen så raskt og trygt som mulig rundt kjegla og tilbake. Kongen går så sist i rekka, mens en av bærerne blir ny konge. En ny bærer kommer inn fra dem som sto i rekka. Stafetten er ferdig når alle har vært gjennom alle rollene.

293 Bukkhoppstafett Lag med 5–6 barn står på rekker bak en felles startlinje med en mållinje 20–25 meter lenger framme. På signal hopper sistemann bukk over dem som står foran, stiller seg fremst og roper «nå». En ny person som står bakerst, kan da starte osv. helt til alle på laget er over mållinja.

294 Fri løftestafett Lag med 5–6 barn står på rekker bak en felles startlinje. 10–15 meter foran hvert lag står en kjegle som skal rundes. På signal løfter og frakter alle de andre på laget førstemann på valgfri måte så raskt og trygt som mulig rundt kjegla og tilbake. Deretter er det en ny person som løftes og fraktes osv. til alle er igjennom.

295 Froskehopp Lag med 4–5 barn stiller seg opp på rekker bak en felles startlinje. 5–10 meter foran hvert lag er det en kjegle som skal rundes. På signal hopper den første frosken i laget med samlede bein rundt kjegla og tilbake til startlinja. Neste frosk starter på ny etappe osv. For å sikre at alle holder beina samlet, kan de bindes sammen med hoppetau eller liknende.

296 Hinderstafett på alle fire Lag med 5–8 barn står på alle fire ved siden av hverandre med et par meters avstand mellom seg. Den som står ytterst til høyre, starter på signal med å krype under den nærmeste, over nestemann, så under igjen osv. Når den som startet, har stilt seg opp i samme stilling som de andre, sies det høyt og tydelig «start». Deretter starter nestemann osv.

notater: 93

298 Lagkamp To like store lag står vendt mot hverandre bak hver sin linje 10–15 meter fra hverandre. På signal løfter eller sleper et lagmedlem en annen på laget over motstandernes linje. Den som ble løftet, løper tilbake til eget lag, for å løfte nestemann osv. Lagene prøver å få alle sine inn på motstandernes område først.

299 Ordløpestafett Lag med 4–5 barn står på rekker bak en felles startlinje. 5–10 meter foran hvert lag står en kjegle som skal rundes. Før start tenker førstemann på hvert lag ut et enkelt sammensatt ord, for eksempel politi-bil eller pølse-brød. På signal løper førstemann rundt kjegla og tilbake til nestemann, som får overlevert ordet. Før start må vedkommende finne på et nytt sammensatt ord som begynner på siste del av ordet som ble overlevert, for eksempel bil-jakt eller brødmat. Etter endt løp må laget kunne si hvilke ord de har valgt.

300 Rullerende bukker Lag med 5–6 barn står på rekker bak en felles startlinje. En fra hvert lag stiller seg opp som bukk 10–15 meter unna. På signal løper førstemann til bukken, hopper over, kryper mellom beina på bukken og stiller seg opp som ny bukk. Den som opprinnelig var bukk, løper tilbake for å veksle med nestemann, som løper ut til bukken, hopper over osv. Laget er ferdig når alle står tilbake på sine opprinnelige plasser.

301 Skadetransport Lag med 5–6 deltakere står på rekker bak en felles startlinje. 10–15 meter foran hvert lag står en kjegle som skal rundes. Førstemann i rekka er «skadet» og skal på signal fraktes så skånsomt, raskt og trygt som mulig rundt kjegla og tilbake. Deretter fraktes nestemann osv. til alle er igjennom.

302 Slangen vrenger sitt skinn Lag med 4–6 barn står på rekker med beina litt ut til siden. På signal går sistemann ned på alle fire, krabber mellom beina til dem som står foran, og stiller seg opp foran rekka med bred beinstilling. Idet deltakeren står med begge bein i bakken og hendene har forlatt underlaget, roper han eller hun «neste» høyt og tydelig. Nestemann gjør det samme osv. Når alle står oppreist tilbake på sine opprinnelige plasser, er laget ferdig. Stafetten kan også kjøres slik at laget skal komme seg fra en startlinje, rundt en kjegle og tilbake igjen. Avstanden mellom barna skal da hele tiden være innenfor armlengdes avstand til den som står bak.

303 Slangestafett

305 Subbestafett

Lag med 4–5 deltakere står på rekker bak en felles startlinje. De holder høyre hånd strukket bakover mellom beina. Personen bak tar da tak i hånda med sin venstre hånd. 10–15 meter foran hvert lag er det en kjegle som skal rundes. På signal beveger slangen seg rundt kjegla og tilbake til startlinja uten å slippe taket. Den bakerste stiller seg først og blir nytt slangehode før neste tur osv. til alle har vært foran.

Lag med 5–6 deltakere står på rekker bak en felles startlinje. 10–15 meter foran hvert lag står en kjegle som skal rundes. På signal fraktes førstemann i rekka så lavt og trygt som mulig over bakken i tilnærmet subbehøyde rundt kjegla og tilbake. Deretter er det nestemann som fraktes osv.

304 Stående tunnelstafett Lag med 4–6 barn står på rekker bak en felles startlinje. 15–20 meter foran lagene er det en linje som markerer tunnelbyggingen. På signal løper førstemann til linja og lager en tunnel ved å stå i fot- og håndstående. Når tunnelen er på plass, løper nestemann til tunnelen, kryper igjennom og stiller seg opp på samme måte osv. Dette gjøres helt til alle er igjennom. Alle reiser seg da opp, tar hverandre i hendene og løper samlet tilbake over startlinja.

306 Supermannstafett Lag med 5–6 deltakere står på rekker bak en felles startlinje. 10–15 meter foran hvert lag er det en kjegle som skal rundes. På signal løfter resten av laget førstemann opp i supermannstilling. De frakter supermann høyt over bakken så raskt og trygt som mulig rundt kjegla og tilbake. Deretter er det en ny som blir supermann (superwoman) osv.

notater: 95

307 Avansert skostafett

310 Enfotløft

Lag med 4–6 barn står på rekker. Alle sko legges i en haug 8–10 meter unna bak en kasse eller liknende, slik at de ikke kan ses fra der lagene står. På signal løper førstemann for å finne skoene til nestemann. Han eller hun bringer med seg skoene til startlinja og viser dem fram. Er det riktig skopar, tar nestemann dem på, knytter lissene og løper neste etappe. Er det feil sko, bringer nestemann dem tilbake og tar med seg et nytt par til den som sto bak i rekka, osv. Det laget der alle har fått på seg sine egne sko først, vinner stafetten.

Lag med 4–5 deltakere står på rekker bak en felles startlinje. Om lag 10 meter foran hvert lag står en kjegle som skal rundes. På signal transporterer førstemann i rekka den neste bare ved å støtte opp under foten til vedkommende. Den som blir transportert, støtter seg med hendene. Når de er tilbake ved startlinja, går den som løftet, bakerst i køen. Den som ble transportert, gjør det samme med nestemann osv.

308 Blind parstafett Lag med 3–4 par står bak en felles startlinje. Den ene i paret har bind for øynene og styres av den seende partneren, som står bak med hendene på skuldrene til den blinde. 10–15 meter foran lagene står en kjegle. På signal løper første par rundt kjegla for å veksle med neste par osv. Laget er ferdig når alle står tilbake på sine opprinnelige plasser.

309 Dobbel trillebårstafett Lag med 4–5 deltakere står på rekker bak en felles startlinje. Om lag 5 meter foran hvert lag står det en kjegle som skal rundes. På signal går de tre første i rekka sammen om å lage en dobbel trillebår. Den første i trillebåra står med hendene i bakken og beina på skuldrene til personen bak, som på sin side står med hendene i gulvet og med beina opp, som holdes av den som triller. Alle stabiliserer kroppen med naturlig svai i korsryggen under hele gjennomføringen. Trillebåra kjøres rundt kjegla og tilbake til startlinja. En ny person erstatter den som gikk, som på sin side blir midterste del. Midterste del blir fremste del, mens fremste del stiller seg bakerst i rekka. Ny trillebår kjører ny runde osv. til alle har hatt alle posisjoner.

notater:

311 Hoppetrollet

314 Løftestafett

Lag med 4–6 deltakere står på rekker bak en felles startlinje. Hvert lag har en kjegle 5–6 meter foran seg. De setter seg på huk og holder hverandre på hoftene. Når startsignalet går, hopper de samlet rundt kjegla og tilbake til startlinja. Førstemann stiller seg bakerst før ny runde osv. helt til alle har stått foran på hver sin runde. Hvis laget har behov for det, kan de riste litt løs før de starter på ny runde. Laget holder seg ellers hele tiden samlet.

Lag med 4–6 barn står på rekker bak en felles startlinje. 5–10 meter foran hvert lag står en kjegle. På signal løfter førstemann i laget opp nestemann, bærer vedkommende rundt kjegla og tilbake til laget. Den som ble løftet, starter neste etappe med å løfte nestemann i rekka osv. Laget er ferdig når førstemann har blitt båret rundt kjegla og står tilbake på sin opprinnelige plass.

312 Krabbende hest og rytter-stafett Lag med 4–5 barn står på rekker bak en felles startlinje. Underlaget er mykt. 3–4 meter foran hvert lag er det en kjegle som skal rundes. Førstemann i rekka er hest, mens nestemann er rytter. På signal setter rytteren seg på ryggen til hesten, som går på alle fire. Når hesten er tilbake ved startlinja, blir rytteren ny hest, mens den som sto bak i køen, blir rytter osv.

313 Liten tusenbeinstafett Lag med 2–3 par står bak en felles startlinje. Om lag 5 meter foran hvert lag står en kjegle som skal rundes. Det første paret står i samme posisjon som ved push-ups. Den fremste legger beina på skuldrene til den bakerste. På signal kryper de rundt kjegla og tilbake for å veksle med neste par osv.

315 Løpende hest og rytterstafett Lag med 4–5 deltakere står på rekker bak en felles startlinje. 10–15 meter foran hvert lag er det en kjegle som skal rundes. Førstemann i rekka er hest, mens nestemann er rytter. På signal hopper rytteren opp på ryggen til hesten. Når hest og rytter er forbi kjegla, løper de begge tilbake til laget. Hesten stiller seg sist i rekka, mens rytteren blir ny hest for nestemann i rekka osv.

316 Parvis tunnelstafett

318 Statuestafett

Lag med 2–3 par står på rekker bak en felles startlinje. 15–20 meter foran lagene er det en linje som parene skal passere før de løper tilbake til laget. Før denne linja er det markert fire steder der de skal lage en tunnel. På signal løper første par til første tunnelmarkering. En i paret lager der tunnelen ved å stå på armer og bein eller i bro. Den andre kryper igjennom og lager sin tunnel ved neste markering osv. Tunnel lages på valgfri måte. Når paret kommer til passeringslinja, tar de hverandre i hendene og løper tilbake for å veksle med neste par.

Lag med 5–6 deltakere står på rekker bak en felles startlinje. 10–15 meter foran hvert lag er det en kjegle som skal rundes. Lagene blir innbyrdes enige om en kreativ statue som alle klarer å lage med egen kropp. På signal inntar førstemann statuestillingen og blir skånsomt fraktet av alle de andre rundt kjegla og tilbake. Statuen skal hele tiden holde sin opprinnelige posisjon. Deretter er det nestemann sin tur til å bli fraktet osv. Når alle har blitt fraktet én gang hver, er laget ferdig. I neste runde kan lagene eventuelt få statueoppgaver av hverandre.

317 Rullestafett Lag med 4–6 deltakere står på rekker bak en felles startlinje. 10–15 meter foran lagene er det en linje som hver deltaker skal passere før han eller hun vender tilbake til laget. To steder før vendingslinja er det lagt ut matter for hvert lag. På signal starter førstemann med forlengs rulle på nærmeste matte og baklengs rulle på matta nærmest vendingslinja. Det samme gjøres på vei tilbake før veksling med nestemann osv.

319 Svimlestafett Lag med 3–4 barn står på rekker bak en felles startlinje. 5–10 meter foran lagene er det en vendingslinje. På signal ruller førstemann forlengs eller baklengs på matter til linja, reiser seg opp og løper tilbake for å veksle med nestemann, som gjør det samme, osv.

320 Trillebårstafett

321 Tusenbeinstafett

Lag med 4–5 deltakere står på rekker bak en felles startlinje. 5–10 meter foran hvert lag står en kjegle som skal rundes. På signal går de to første i rekka sammen om å lage en trillebår. Begge stabiliserer kroppen med naturlig svai i korsryggen under hele gjennomføringen. Trillebåra kjøres rundt kjegla og tilbake til startlinja. Den som var trillebår, stiller seg bakerst i rekka, mens den som gikk, blir ny trillebår og trilles av nestemann i rekka osv. Stafetten kan varieres ved at trillebåra vendes. Det vil si at ryggen til nederste person skal vende mot gulvet.

Lag med 4–6 deltakere står bak en felles startlinje og lager hvert sitt tusenbein. Det gjør de ved å ta tak i anklene til personen som står foran. Den som står først, støtter hendene i gulvet. 5–10 meter foran hvert lag er det en kjegle som skal rundes. På signal krabber tusenbeinet rundt kjegla og tilbake til startlinja. Den bakerste på laget stiller seg først, og tusenbeinet tar en ny tur før neste veksling osv.

322 Økende blind rekke Lag med 3–6 barn står på rekker bak en felles startlinje. 5–15 meter foran hvert lag står en kjegle. Det er god avstand mellom lagene. Alle unntatt førstemann på hvert lag har bind for øynene. På signal løper førstemann rundt kjegla og tilbake for å hente en ny person fra eget lag osv. til hele laget er med i rekka og kommer seg tilbake til startlinja.

notater:

Balleker Flere sammen

391 Apeball

394 Ballstjerne

Alle har hver sin ball som de beveger seg fritt rundt med. På signal stopper de. Aktivitetslederen plukker ut en og sier: «Alle gjør som Line gjorde!» Line viser da hva hun gjorde, mens alle de andre hermer etter. Deretter er det en ny periode med fri bevegelse før aktivitetslederen gir nytt signal osv.

Fem står sammen i en stjerne med en ball. De sender alltid pasninger til den som står som nr. 2 til høyre for seg. Start med én ball og øk antallet til to og tre etter hvert som kontrollen blir bedre.

395 Boksen 4–5 spillere står innenfor et avgrenset felt, «boksen», og spiller ballen til hverandre. En spiller i midten skal prøve å berøre ballen. Hvis spilleren i midten lykkes, bytter han eller hun plass med den som sist var nær ballen. Leken kan varieres ved at spilleren i midten skal få kontroll på ballen.

396 Brennende lavastein 392 Ballfoss En stor pose er fylt med mange små baller. En utvalgt sjef åpner posen og lar ballene fosse ut til de andre. De konkurrerer mot hverandre om å samle flest baller. Den som samler flest, blir ny sjef for posen.

Alle unntatt to skal holde seg innenfor et rektangulært felt. De to står utenfor hver sin kortside. En av dem har et stort antall «brennende lavastein» i form av baller som rulles over til motsatt side. Alle som står i feltet, skal unngå å bli truffet. Den som står på motsatt side, ruller ballene tilbake osv.

393 Ballregn Alle løper rundt med hver sin ball, som de spretter innenfor et avgrenset område. På signal kaster alle ballen sin opp i lufta. De skal så finne seg en ny ball, som de tar imot før den går i bakken. Deretter spretter de ballen rundt i feltet igjen osv.

397 En ball for lite En ball mindre enn antall barn spres ut over et område. Barna kan være i bevegelse, løpe rundt eller stå stille på et eget område. Ved signal skal alle løpe ut og finne seg en ball. Leken kan varieres ved at ballene ligger på en matte eller liknende, eller ved at det bare er lov å bevege seg på spesielle måter.

115

398 En ball forsvunnet

401 Hull (høl) i hatten

Alle løper fritt rundt med en ball. På signal legger de ballen død på gulvet, og alle løper så videre. Deretter fjerner aktivitetslederen en av ballene. På nytt signal er det om å gjøre å sikre seg en ball. Det er ikke lov å løpe rundt en ball i påvente av signal. Ballen gis ut igjen til den som ikke fikk en ball, før leken gjentas.

3–6 personer står vendt mot en leder med ball, som skal finne på ord. Lederen roper for eksempel: «Guttenavn på J!» De andre skal så etter tur forsøke å gjette hvilket navn personen med ballen tenker på. Lederen kaster ballen til den ytterste på rekka, som returnerer ballen og gjetter et navn høyt, for eksempel Jan. Lederen tar så imot ballen uten å si noe. Fordi det var feil navn, kaster lederen ballen til nestemann. Hvis nestemann gjetter rett, tar lederen også imot ballen uten å si eller vise noe. Men i stedet for å kaste ballen videre, spretter lederen plutselig ballen hardt i bakken og roper «høl i hatten!». Lederen løper raskt bort, mens den som gjettet rett, prøver å fange ballen så fort som mulig. Idet ballen fanges, ropes det stopp. Lederen stopper opp, snur seg med ansiktet mot ballen og former en horisontal ring med armene. Den som nå har ballen, kan ta tre skritt med ballen før han eller hun kaster den mot ringen. Ved treff bytter de på å være leder. Ved bom er det ny gjennomføring med endret rekkefølge i rekka. Hvis ingen klarer å gjette ordet i første gjennomføring, gir lederen neste bokstav i ordet.

399 Fyll kassen Aktivitetslederen tømmer ut mange baller i forskjellige størrelser fra en stor kasse. Barna prøver så å fylle kassen igjen så raskt som mulig. Leder kaster på sin side ut ballene igjen én og en, men i et tempo som gjør det mulig å fylle kassen innen rimelig tid.

400 Gris 3–5 barn står i en sirkel og kaster ballen til hverandre på ulike måter. Det kan være spesielle kast eller mottak, for eksempel med sprett. Den som ikke klarer å fange ballen kontrollert, får først en G, neste gang en R osv. Hvis det er en dårlig pasning, får den som kastet, bokstaven G, R osv. Den som først får bokstavene GRIS, har tapt. Deretter starter leken på nytt.

402 Kastduell To står vendt mot hverandre på hver sin side av en midtlinje. Én starter å kaste en relativt tung ball så langt som mulig over midten. Motstanderen prøver å fange ballen, slik at den ikke går i bakken. Fra stedet ballen ble tatt imot, kastes den så langt som mulig tilbake. Hvis ballen treffer gulvet, kastes det tilbake fra der den gjorde det. Målet er å presse motstanderen så langt som mulig tilbake på banen. 116

403 Kommandanten

406 Ryddekamp

Alle har hver sin ball som de beveger seg fritt rundt med. På signal fra en utpekt kommandant utfører de en bevegelse som kommandanten har bestemt på forhånd. Bytt ofte på å være kommandant.

Lag en trekant med tre lange benker. Inni trekanten er det mange baller i ulike størrelser, og 2–3 personer. De skal kvitte seg med ballene så raskt som mulig. Resten står utenfor og skal på sin side rydde ballene så raskt som mulig tilbake på plass. Ballene skal legges tilbake inni trekanten, ikke kastes.

404 Kreativ pasningsstjerne Fire spillere står i en firkant med hver sin ball. I midten på 4–5 meters avstand står den femte spilleren. En av spillerne i firkanten starter med en kreativ pasning, som returneres fra midten på samme måte. Deretter er det neste spiller sin tur osv. Målet er at alle skal finne på og prøve ut ulike kreative pasninger. En annen måte å gjøre det på er at én viser et pasningsalternativ, mens de andre hermer etter. Deretter viser neste person sin pasning osv. Er det flere lag, kan hvert lag finne fram til en kreativ pasning de vil gjennomføre. Ett av lagene viser så sin pasning til de andre lagene, som får øve på pasningen en kort stund. Deretter konkurrerer lagene mot hverandre. Det kan legges opp til at et gitt antall pasninger skal gjennomføres så raskt som mulig, eller at det er om å gjøre å gi så mange pasninger som mulig i løpet av en gitt tid. Et nytt lag viser så sin pasning til de andre lagene, osv. Det kan også legges inn oppgaver for dem som ikke gir eller mottar pasninger, for eksempel å snurre rundt, kaste ballen opp i lufta eller liknende. Bytt ofte på å stå i midten.

405 Kråke søker make Alle har hver sin ball, som de fører med beina eller spretter med hendene innenfor et avgrenset område. Når lederen gir signal, skal alle finne seg en make (partner) så fort som mulig. Partnerne stiller seg på hver sin side av en linje, kjegle eller liknende. De holder da ballen i ro under foten. Etter 5 sekunder løper alle rundt med ballen igjen. På neste signal finner alle seg en ny make.

407 Sabotasje Alle unntatt én har hver sin ball inni et lite, oppmerket felt. De som har ball, beveger seg rundt med ballkontroll i form av å føre ballen med hendene, sprette ballen eller føre den med beina. Den som ikke har ball, prøver å sabotere for de andre ved å ta deres ball uten mye bruk av fysisk kontakt. Når det lykkes, overtar sabotøren ballen, mens den som mistet sin ball, blir ny sabotør.

408 Sidebytte Alle har hver sin ball, som de spretter eller fører med beina. Fire lag står i hvert sitt hjørne. I midten står en leder, som ved hjelp av armbevegelser viser hvem som skal bytte plasser. Det kan være en eller flere grupper av gangen. De som får signalet, bytter plass så raskt som mulig.

notater: 117

409 Snytt på nytt

413 Ball i vegg

En rockering eller tilsvarende ligger på gulvet. Inne i ringen er det én ball mindre enn antall barn. Barna står i en stor sirkel utenfor ringen. Når lederen gir signal, løper de langs utkanten av sirkelen. På nytt signal er det om å gjøre å hente seg en ball fra den innerste ringen.

Spill ballen i veggen og fang den igjen før den går i bakken. Det gjøres etter et bestemt mønster som er avtalt på forhånd. Det kan for eksempel være å sparke ballen én gang med høyre fot, to ganger med venstre fot, tre ganger med venstre kne, fire ganger med høyre kne, kaste og ta imot ballen fem ganger mellom beina, osv. Leken kan varieres ved at alle bevegelsene til slutt gjøres i omvendt rekkefølge.

410 Steng døra 8–10 barn stiller seg i ring med beina fra hverandre. De står hele tiden med beina i samme stilling, men de kan bruke hendene. Midt i sirkelen står en som skal prøve å skåre ved å kaste en ball mellom beina på dem som står i sirkelen. Den som får en skåring mot seg, løper og henter ballen så raskt som mulig. Bytt ofte på å stå i midten, og ha flere baller tilgjengelig.

411 Supermann 5–8 personer danner en ring. Én av dem har en ball. Utenfor ringen står «Supermann» («Superwoman») ved siden av den som har ballen. Når lederen gir signal, skal den som har ballen, sentre til nestemann. Ballen skal være innom alle som står i sirkelen. Supermann skal «fly» rundt sirkelen og prøve å komme tilbake til startstedet før ballen er kommet tilbake til den som hadde den først. Bytt Supermann for hver gjennomføring. Øvelsen kan varieres ved at ballen skal sprettes eller sparkes rundt.

412 Veggball To barn står i et spillfelt som starter 2–3 meter ut fra en vegg. Spillet starter ved at en av spillerne kaster ballen mot veggen, slik at den på returen treffer inni spillfeltet. Motspilleren tar imot ballen direkte eller etter en sprett i feltet. Deretter kastes ballen tilbake fra det stedet der den ble mottatt, osv. Det gis ett poeng når ballen ikke treffer spillfeltet etter å ha blitt kastet i veggen, eller når ballen ikke tas imot. Spillerne begynner annenhver gang.

118

414 Ballkontroll Alle har hver sin ball inni et lite, oppmerket felt. De løper rundt med mange retningsforandringer og spretter ballen eller fører den med beina. Målet er å ha god kontroll, mye variasjon og aktivitet uten å kollidere med noen andre. For ytterligere variasjon kan det være to lag. Ett lag spretter ballen, mens det andre laget fører ballen med beina. På kommando bytter lagene roller.

415 Ballkrig Alle løper rundt innenfor et avgrenset område med kontroll på egen ball. Bestem på forhånd om ballen skal sprettes med hendene eller føres med beina. Målet er å ødelegge for andres ballkontroll uten å miste kontrollen på egen ball.

416 Ballskole

418 Fang ballen

3–4 barn står på rekke vendt mot en vegg. De har hver sin tennisball, som skal kastes på ulike måter mot veggen, for eksempel ved å kaste med høyre hånd og ta imot med venstre, sprette ballen i gulvet og ta imot, eller kaste og klappe bak ryggen før mottak. Den som står ytterst til høyre, starter med å vise en variant til de andre. Alle gjennomfører ti repetisjoner så bra som mulig, ikke så raskt som mulig. Deretter er det nestemann sin tur osv.

3–6 barn løper i en stor ring rundt en som står i midten med en ball. Den som står i midten, roper navnet til en som løper, og slipper samtidig ballen. Den som blir ropt opp, løper da inn for å fange ballen så raskt som mulig, og før den spretter to ganger i gulvet. Leken kan varieres ved at ballen skal fanges på ulike måter, og ved at de som løper rundt i ring, gjør det på forskjellig vis, for eksempel sidelengs med ryggen mot den som står i midten. En annen variant er at ballen kastes opp i lufta og skal fanges før den går i bakken.

417 Balltennis To og to spiller mot hverandre. Spillfeltet er en liten sirkel som lages ved hjelp av et eller to hoppetau. Spillerne står på utsiden av feltet. De spretter eller slår ballen ned i spillfeltet med en eller begge hender annenhver gang. De starter annenhver gang å serve etter at ballen har vært ute av spill.

419 Feltball To spiller mot hverandre fra hver sin banehalvdel. Spillet går ut på å slå eller sparke ballen oppover til motstanderens felt. Ballen må sprette én gang i gulvet før den kan slås eller sparkes tilbake. Det er ikke lov å smashe med armene. Begynn annenhver gang å serve etter at ballen har vært ute av spill.

420 Firkantspill Marker en stor firkant ved hjelp av linjer på underlaget eller med kjegler. Seks spillere beveger seg langs linjene og gir hverandre pasninger. To spillere befinner seg inne i firkanten. De prøver å bryte pasningene eller få en av de seks spillerne til å gi en feilpasning som går ut av firkanten. To og to spillere utgjør et lag. Det vil si at en som feiler, får med seg medspilleren sin inn i firkanten. De som sto der, går da ut og blir pasningsspillere.

notater:

119

421 Fotrapp

424 God dag, mitt navn er ...

Marker to linjer med ca. to meters mellomrom. Tre og tre går sammen. En står i midten, mens to står på utsiden av hver sin linje. De på utsiden prøver å treffe personen i midten under knehøyde med en ball. Den som treffer, går inn mellom linjene.

Alle har hver sin ball inni et lite, oppmerket felt. De løper rundt med ballkontroll og spretter ballen eller fører den med beina. Målet er å ha mye variasjon og aktivitet uten å kollidere med noen andre. Når to møtes, håndhilser de på hverandre uten å miste ballkontroll eller øyekontakt med den de hilser på.

422 Fritt vilt med ball 5–6 spillere stiller seg i en liten ring med maksimalt en meters avstand mellom hverandre. De spiller en ball fritt mellom seg. Utenfor ringen står jegeren, som skal prøve å berøre den som har ballen. Når det lykkes, bytter de plass. Berørt spiller blir jeger, mens jegeren blir spiller.

423 Fritt vilt uten ball 3–5 spillere og en jeger står innenfor et avgrenset område. Spillerne har en ball de sentrer mellom seg. Jegeren skal prøve å berøre en av dem som ikke har ball. Når det lykkes, bytter de plass. Berørt spiller blir jeger, mens jegeren blir spiller.

notater: 120

425 Hoppe egg eller sprette lus 4–6 barn står på rekke foran en vegg. Førstemann spretter ballen mot veggen, hopper over den når returen kommer, og stiller seg bakerst. Nestemann tar imot ballen og gjør det samme osv. Når førstemann står tilbake på sin opprinnelige plass, gjør han eller hun det samme en siste gang. Nestemann er nå først og finner på en ny oppgave osv. Etter hvert får alle stå først og bestemme hver sin gang.

426 Kappløp med ballen

429 Lurekast

Alle unntatt ballfordeleren står i ring med 1–2 meters avstand. Ballfordeleren spretter en ball og beveger seg utenfor ringen. Når vedkommende plutselig stiller seg mellom to i ringen, starter kappløpet. Ballfordeleren sentrer ballen til sin nærmeste på venstre side, som sentrer den videre til nestemann osv. Personen på høyre side løper derimot på utsiden av ringen samme vei som ballen for å stå tilbake på sin plass før ballen kommer helt rundt. Hvis dette lykkes, er det den personen som skal være ballfordeler og starte utenfor ringen. Opprinnelig ballfordeler tar da ledig plass. Lykkes det ikke å være tilbake på plass i tide, fortsetter spillet til én klarer det.

Alle unntatt én i midten står i ring med hendene bak på ryggen. Den som står i midten, har en ball eller en lett gjenstand. Målet er å finte kast og kaste overraskende til dem som står rundt. Klarer de å ta imot ballen, kastes den inn til midten igjen. Hvis ballen ikke tas imot, eller en person strekker hendene fram for å ta imot en pasningsfinte, bytter den som gjorde dette, plass med den som står i midten.

427 Katt og mus Legg ut matter på et rektangulært felt. Bak en av linjene i feltet ligger det «nøtter» i form av baller i ulike størrelser. Om lag en fjerdedel av barna er katter, mens resten er mus. Musene har fristed på mattene. De skal derfra forsøke å få tak i nøtter uten å bli tatt av en katt. Kattene har på sin side ikke lov å stå og vokte nøttene, men må hele tiden være i bevegelse. Mus som kommer seg til nøttene, tar med seg én og spretter den hele veien til et fristed. De som blir berørt av en katt, legger nøtta tilbake på plass og prøver på nytt fra et annet fristed. Mus som blir tatt uten å ha fått tak i en nøtt, starter også på nytt. Kattenes mål er å hindre svinn av nøtter. Bytt ofte på å være katter.

430 Pasningsringen 5, 7 eller 9 personer står i en stor ring. De gir pasninger med fot eller hånd til annenhver person. Leken kan varieres ved å bruke to eller flere baller, ved at det kjøres bestemte pasninger og mottak, eller ved at oppgaver skal løses etter at en pasning er gitt, for eksempel utføre sit-ups eller push-ups.

428 Kongesirkel 4–6 spillere danner en sirkel med diameter på 10–12 meter. Midt i ringen står en konge med ball. Kongen gir og mottar pasninger til og fra én spiller av gangen. Spilleren som nettopp har avgitt pasning, gjør en bevegelse som kongen har bestemt på forhånd, for eksempel to spensthopp eller sit-ups. Bytt ofte på å være konge.

notater: 121

9 788205 405967

1001 leker

Stein M. Eriksen

1001 leker

1001 leker - ideer til fysisk aktivitet

Stein M. Eriksen