Det er morgen på fjellet. Mio spiser frokost med bestefar og Bustefjes.
– Vil du høre hva jeg drømte i natt? spør Mio.
– Gjerne, sier bestefar.
– Boff, sier Bustefjes.
– Jeg hadde kjempemange armer og lyste supersterkt, sier Mio.
– Som en stjerne, sier bestefar og smiler.
– Nja, litt mer som en krabbe, eller en kaktus, eller på en måte begge deler.
– Så fint, bustetrollet mitt, sier bestefar.
– Hva skal vi gjøre i dag? spør Mio.
– Skal vi gå til den store steinen vi pleier å klatre på?
Bestefar rister på hodet.
– Eller til fossen der vi møtte en mus og Bustefjes ble helt vill?
– Ikke i dag, sier bestefar.
– Skal vi spikke? Eller bygge noe? Eller du kan lære meg navnet på forskjellige dyr? spør Mio.
– Jeg orker ikke akkurat nå, sier bestefar, jeg er så sliten. – Litt senere, da? – Kanskje, sier bestefar. Han høres trist ut.
– Det sa du i går også, sier Mio. – Unnskyld, sier bestefar.
