CamillaGrebe Jenteneogmørket
Oversattfrasvenskav KariBolstad,MNO
TilLouiseogJacob
Detteerenoppdiktethistorie.StedetStorforsaerfiktivt, ogromankaraktereneseventuellelikhetermedvirkeligepersoner–levendeellerdøde–erhelttilfeldige.Beskrivelsen avvissejuridiske,politimessigeogrettsmedisinskefaktaog fremgangsmåtererdessutenblittendretavdramaturgiske årsaker.
Prolog
Hvordandetegentligvar,oghvordanhunsidenhusketdet –kanskjedetvartovidtforskjelligeting,somnårtosøsken harheltulikebilderfrasinfellesoppvekst.
Hunskullegrublemyeoverdetteimånedenesomfulgte etterdennatta,ellermorgenen,ommanskalværepirkete, forklokkamåttehaværtmellomfemogseks.Mørketfortsatttungtogkompaktmotvinduet.Laikashåreteryggsom pressetsegmothenneidenvarmeogfuktigeroenirommet. Ensvaktkneppendelydfravarmeovnenunderdettrekkfulle vinduet.
Hunskulletenkepådet,gåigjennomhvertminnebilde –devaraltforfå–ogsnuogvendepådemihodetsompå enRubikskube.
Hvavardethunhaddesett,hørt,følt?
Dørahaddeåpnetsegmidtidrømmen,ogdrømmen haddetonetbort–førstblittuklarikanteneforderetterå løsesegoppogforsvinne,somenhodepinetablettietglass vann.Såvarhåndenderpåskulderenhennes,klemtelett. Laikavredpåseg,fnyste.Sekundetetterbegyntehalenåslå motteppet.Deretterføltehunsnarereennså,hvordanEllas ansiktnærmetsegimørket.Etpustmotkinnet,enduftav tannkremognoeannet,noelittfruktig.
Appelsinjuice,Ellaelsketappelsinjuice.
Deretterkomkysset,enfjærlettberøringmotkinnethennes.Ogordene:
–Jegersnarttilbake,vesla.
Detvarslikhunhusketdet,menvardetslikdethadde foregått?
Oghvisdetfaktiskvardet,hvorforhaddeikkeEllakommettilbake?Hvorforhaddedagene,ukeneogmånedene gått?Hvorforhaddevårenkommetogderettervilligtrådt tilsidedasommerenbanketpådøra?Hvorforhaddehøstmørketfåttlovtilåsenkesegoverdeenormeskogenesom omgaStorforsa,somomingentinghaddeskjedd?Hvorfor varfamilieruteogplukketsopp?HvorforsåfolkpåGrand Prixogspisteostepopogspiltebandyogjaktetoglagetsushi ogspiltedataspilloggikkpåtreningssenter?
Hvorforhvorforhvorfor?
HvordanvardetmuligatlivetbaregikkviderenårElla ikkelengervarder?Hvordankunnefolk,mamma,politiet, Gudihimmelen,tillateathunforsvant,heltutenvidere?
Egentligspiltedetingenrollehvasomhaddeskjeddden novembermorgenen–ihvilkenrekkefølgehendelsenehadde skjedd,elleromhunkanskjehaddehørtfeildaEllahvisket tilhenne.
Egentligfantesdetbareettspørsmål,ettenestetilsynelatendeuløseligmysterium:HvahaddeskjeddmedElla,og hvorvarhunnå?
Ettårhaddegått,ettårutenatnoenhaddefunnethenne.
Ettårmedhåp,fortvilelseogtomhet.Ettårfulltav følelsermedtenner,medklør,somkrafsetoggnagdeogbet.
IhusetiStorforsastorommeturørt,påskolentokvaktmesterennedcollagensomhaddehengtpåveggenutenfor kantinen–denmedstorebilderavEllaogmedsmåkosedyroghåndskrevnehilsenerpåsomfluerietkjempestort spindelvev.
Journalistenehaddeforlengstreistsinvei,artikleneom forsvinningenkomstadigsjeldnere.Folksnakketfortsattom detfryktelige,detgjordede.Mennoengangerhendtedetat detgikkdagerellertilogmedukerutenatEllasnavnble nevntpåsportsbarennedeisentrum.
Ogsåbledetaltsånovemberigjen. Altskjeddepånytt,altgjentokseg. Tiltrossfor.Selvom.Somomikke.
EtterukermeduavbruttregnflommetLjusnanover;de somboddeinærheten,kjempetforåbeskyttehjemmenesine motvannmassene.Høstmørket–detsomikkekomtilåletne førtidligstomethalvtår–haddesenketsegoverHälsingeskogene.InnbyggerneiStorforsasnakketomdissetingene: omoversvømmelsen,ommørket.
Desnakketommørketutenåviteatdetsnartvaretannet mørkesomskulleværepåalleslepper.
DELI
JENTAIMÖRKRET
Onsdag15.november
Myra
DaCarlSchönkommerinniklasserommetogløfterhånden tilhilsen,blirallestille.Ikkebarefordihanersvensklæreren vårogviegentligskalhamatte,menogsåfordihanersykt kjekk.
Håretermørkeblondt,littrufsete,somomhannettopp harvåknet.Hanharpåsegjeansogenruteteflanellsskjortemedoppbrettedeermer.Rundthåndleddeneharhan knyttedeskinnarmbånd–noenmedperleristerkefarger, fraandredinglerdetsmåsølvamuletter.Entatoveringtitter framunderdeteneskjorteermet,deterikkemuligåsehva denforestiller,mendenserutsomendragehaleellerkanskjeenslange.Restenavdyretgjemmersegsikkertunder stoffet,kryperoppoverarmen.Hudenharfortsattensolbrunnyanse,kanskjefraspaniaturensammenmedteatergruppaiaugust.DensomEllaskulleværtmedpå,siden hunfortsattvarmedigruppa,selvomhunhaddebegyntpå videregående.
Detstikkertiletstedihøydemednavlendajegtenkerpå henne,etlitestikkavsorgogsavnsomforsvinnerlikefort somdetkom.Ogjegvetikkehelthvasomerverst,åsavne hennesådetgjørvondt,elleratjegkangårundtogfølemeg heltnormalifleretimer,ellertilogmeddager.
Etkjempesvik,liksom.
JegserpåCarligjen,hanharbegyntåtastepådatamaskinenpåkateteret.
Ellapleideåsiatallekjekketypererklaroververdiensin. Ogatdetbetyratdesomregelernoendrittsekker,sidende ikkebehøveråanstrengesegforåfådetdevilha.Debehø-
verbareåværetilforatfolkskalbegynneåsmiskefordem. Deersometstortbergpåenslette,elleretvannmidtien steinørken.Folkbarestårderogbeundrerdem,liksom,uten atdeegentligbehøveråpresterenoe.
MennåerCarlfaktiskingenidiot,hanerensånnlærer somvirkeliglytter,ensommanfaktiskkankommetilog snakkemedhvisdettrengs.
Ikkeatjegvillegjøredet,menEllagjordedet.Hunfortalteathanhjalphenneflereganger.Saathvishanikke haddeværtsågammel,såhaddehunsikkertblittforelsketi ham.
Carlstrekkerpåseg,sermotvinduet–jegskimteren rynkeipannenhans.
Klokkaertre,ogutenforhardetalleredebegyntåskumre. Himmelenerblygrå,småharderegndråpersmatrermot vinduet.
Detharregnetuavbruttinestentoukernå,ogforhver dagstigervannetiLjusnan,etersegubønnhørliginnover land.Foranhusenelangselvaharbeboernebygdsmåmurer avsandsekker,menmangeerlikevelblittnødttilåevakuere frahjemmenesine.IgangtunnelenvedaldershjemmetSvalan stårvannetlårhøyt,ogbryggeneismåbåthavnahardruknet helt.
–Detbliringenmatteidag,sierCarl.–Carinaharoversvømmelseikjelleren,hunprøvervel…tja…åreddehuset sitt,antarjeg.
Enoppspiltmumlingbrersegiklasserommet.
Carina,mattelærerenvår,ergrei,ogingenvilathusethennesskalblioversvømt.Meningensynesatmatteerspesielt kultheller.Ogdetteersistetimeidag.Erviheldige,fårvi drahjemnå.
–Så,jegtenkteåsettepåenfilm,fortsetterCarl.–Om ThorHeyerdahl.Vetderehvemhanvar?
Detblirstilleiklasserommet,detlydernoensukk.
Carlsblikkvandreroverrommetogstanserpåmeg.
–Myra,vetduhvemhanvar?
Jegvetikkehvorforhangjørsånn,hvorforhanalltidgjør
sånn.Deterjoikkedetatjegvetmerenndeandreiklassen omnoesomhelst.Likevelbehandlerhanmegsomomjeg vardetrenestegeni.
Jegantaratdeterfordidetersyndpåmeg,sidenjegerlillesøsterentilElla.Juliasieratjegburdedradetkortetavog til,detforsvunnet-søster-kortet.Huntrorjegvillehanytte avdet.
–Detvarfarfarenmin,sierjeg.–Hanoppfantkomposteringsdassenogbledritrik.
Detlydernoenfnisherogderirommet.Enantydningtil smiliCarlsansiktnå.
–Takkforatduopplysteossomdet,Myra,sierhan. –Ogsomvanligplusspoengforfantasiendin.Menhvisvi skalværealvorligeenstund,såvarhanfaktisknordmann ogbygdeenflåtesomhetKon-TikisomseilteoverStillehaveti1947.Og.Hangjordedetforåbeviseatreisen varmuligågjennomføre,ogatPolynesiablebefolketav søramerikanere.
Ingensiernoe,menCarlserikkeuttilåbryseg.Han holderoppfjernkontrollenogsetterpåprosjektoren.
–Jegkommertilbakelittsenere,fortsetterhanogtrykker igangfilmen.
Påveienutslokkerhanlysrøreneoggirosstommelenopp. Detserutsomomhanmøterblikketmitt.
Filmenerikkedårlig.Darulletekstenegliroverlerretet bakkateteret,tarjegmegselviåsmile.
HanHeyerdahlgjordeenkulgreie,oghangjordedenmot alleodds,foregentlighaddehanverkenpengerellerkunnskapnoktilåbyggeenflåteogseileoverStillehavet.Men dahanlikevelgjordedet,oppdagethanenmassetinghan aldrivillehaoppdagetellers.Somatflåtentåltemyestørre påkjenningerennmanhaddetrodd,ogatstrømmeneførte deniriktigretning,endaalletroddeatdeskullenålandpå heltfeilsted.
JegskotterbortpåJulia,somsittervedsidenavmeg.Det musefargede,snorrettehårethengersomengardinforandet bøydeansiktet.Blikketerfestetpåmobilenihånden.Rundt
halsenhengerlærreimamedsteinenhunalltidharpåseg. Skjønt–hvismankallerdenenstein,blirhunsur,fordet erenkrystall.Steinen,ellerkrystallen,erfestetietnettav gulltråder,detminneromenfotballiennettingpose.
–Hvagjordeduihelgen?hviskerjegtilhenne.
–RånetrundtiBollnäsmedFadi,svarerhunutenåløfte blikketfratelefonen.
Juliaersær,menjeglikerhenne.Hvishunikkehaddehatt entypeiBollnäsoghengtmedhamheletiden,haddevinok værtmersammen.
Kanskje,forhunersomsagtsær.
Mendeterikkesårart,medtankepåatforeldrenehennes erendasærere.Tenkkjempe-mega-særefolkfraStockholm somheletidenmaseromhvorvidunderligalltingeriHälsingland–hvorvakkertogrentogtrygtogroligdeter.For ikkeåsnakkeomNaturen!Hvordanklartedesegidethele tattutendendadeboddemidtiStockholm?Hvordanklarer noen segutenelva?Utenskogen?
Defårdettilåhøresutsomomgrantrærerenlivsnødvendighet,omtrentsomoksygenellervann.Somomdekomtil åfalledødeomhvisnoenkjørtedemtilGävleellerUppsala oglempetdemavibyen.
JuliaogfamilienhennesflyttethitfraStockholmforet parårsidenfordifarenhennesskullebyggeetdatasenter. Morenhenneserkrystallterapeutogtrorpåengler.Dajeg traffhenneførstegangen,tokhunmegihånden,lahodetpå skakke,mysteogsa:
–Auraendinerveldigmørk,jentami.Dubærerpånoe tungtsomdumåleggebakdeg.
Jegsaingenting,menjegtenktejoathunvarskrullete,og syntesdritsyndpåJulia.
–Byfolk,fnysteAugustdajegfortaltehamomforeldrene tilJulia.–Jeggirdemtoår.Ognoedatasentertrorjegikke detblir.
Augustervårnærmestenabo.Hankanværeveldiggrinete,menjegmistenkerlikevelathanharrettidettetilfellet. Skjøntavheltandregrunner–byggingenavdatasentereter
nemligforsinketfordidetborenutrydningstruetfuglakkuratderdetskalligge,ogmorentilJuliahartydeligvisikkeså mangekundersomvilblikrystallhelbredet.
MammapleieråsiatAugusterdetnærmestehunharhatt enfar.Hunsierathanharetstorthjerte,selvomhankan virkebryskoggretten.
Jegantarathunharrett,deteriallefallsantathanbryr segomoss.Hanstikkerofteinnomforåsetilmamma, leverelittvedellerenplastboksmedhjemmelagdeelgkarbonader.Ognårjegikkegidderåværehjemme,hengerjeghos ham.
Noengangerskullejegønskeathanvarbestefarenmin. Elleratjegidetminstehaddehatten,sånnsomElla.Jeg vetjoikkeenganghvemfarfarenminvar,ogmorfaren vårdødeførjegblefødt.HanhetIngvarogvillealdriha mamma.Hannektettilogmedåmøtehenne,selvomhun skrevmassebrevmedtegninger,påklistredeglansbilderog pressedeblomster.
Engang,damammavarlikegammelsomjegernå,altså femten,drohuntilIngvarsleilighetiSundsvall.Hanåpnet døra,mensmeltedenigjenrettfornesapåhennestrakshan skjøntehvemhunvar.Mammafortsatteåringepåutenat noeskjedde.Tilsluttskjøvnoen–Ingvarselvfølgelig,han varenskikkeligdrittsekk–enlitenlapputgjennomsprekkenunderdøra.Mammabøydesegned,brettetdenoppog lestedetensligeordetsomvarskribletmedblåttblekk. «GÅ»,stodet.
Ogdetvardamorenminbestemtesegforaldrinoensinne åstolepåenmann.
Juliaslutteråskrollepåmobilenisammeøyeblikksom musikkenstilner,ogsendermegetfortblikk.
–BlirdumedtilBollnäsihelgen?hviskerhun.
Jegristerpåhodet.
–Kanikke,måhjelpemammamednoe.
Deterenløgn,menjegvilikkesitilJuliaatjegikkegidder åhengemedtypenhennesogkompisenehans.
–Seesikveldistedet?spørjeg.
–Kanikke,viskaløvepåPygmalioniteatergruppa.
–Pygmalion?Rartnavn.
–Detergresk,sierhun,somomdetforklarernoe.
Mensåvirkerdetsomomhunbestemmersegforatdeter påsinplassmedenklargjøring.
–Pygmalionvarenfyrsomvarforelsketienskulptur, fortsetterhunogsendermegetoverbærendeblikk.–Ogen dagblehun,skulpturenaltså,levende.Menstykkethandler ikkeomdet,dethandleromengubbesomskallæreeiung jenteåbliveloppdragen,liksom.
–Somenhund?
–Jegvet,sukkerhunogvrirlittpåseg.–Mendeter nettoppdetsomergreia.Atviskalprøveå vise atdeter sprøtt.
Jegsierbaremhm,jegerikkesåkjempeinteressertiteater. IkkesånnsomEllavar.
Juliasblikksøkersegmotvinduet,etsmaltsmilvokseri ansiktethennes.
–Vetduhvajeggjordeigår?
Jegristerpåhodet,hvordanskullejegkunnevitedet?
Hunfortsetter:
–DajegskullehjemfraBollnäs.fantjegikkebusskortet. Såjeghaiket.
–Seriøst?
–Mhm.
–Varduikkedritredd?
Hunleggerfrasegmobilen,serpåmegogheveretavde smale,kullsvarteøyebrynene.Deerpåmaltlikeoverhennes egnenestenusynlige,hardtpudredebrynogfårhennetilå sekonstantforbausetut.
–Nei,begynnerhun.–Menjegtrormanmågåutifraat alleerpsykoer.Atmanmåværeforberedtpåalt.
Jegtenkermegom.Skalakkurattilåspørreomnoemer, menførjegrekkerååpnemunnen,hørervisireneridet fjerne.
Jegsermotvinduet,anerblålysgjennomdetsmaleskogspartietsomskillerskolenfrastorveien.Sekundetetterhører
jegplingetfraenmobilsomfårenSMS,såplingerdetpå nyttienannendelavrommet.
Etdempetstemmesurrstigerirommet,noenskrurpå lyset.
Julialeggernoenmusebrunehårstråbakøretogsnurseg motPeterogMusse,somharbegyntåpratemedblikkene festetpåMussesmobil.Petersenkerhåndenlangsomtog leggernøkkelentilEPA-traktorensinpåbordet.Deterførste gangjegserhamleggedenfraseg–hanersyktstoltavsin Volvo240,somhanfikkdahanfylteseksten.
–Hva?spørJuliaogklareråhøressålikegyldigutatjeg etøyeblikktrordeikkekommertilåsvare.
PeterogMusseserpåhverandre.Mussevrirseg,sender megetfortblikk.
–Eh,begynnerhan.–Altså.Noenharfunnetendauding iMörkret.
«… en spenningsreise som får deg til å holde pusten, hva som helst kan skje.»
SKÅNSKA DAGBLADET
Femten år gamle Myra legger ut på en skjebnesvanger reise: Hun skal haike fra Hälsingland til Stockholm for å finne sannheten om sin forsvunne søster.
Kan politibetjentene Manfred Olsson og Pirjo Lundquist løse saken før historien gjentar seg?
Og kan Myra håndtere det hun oppdager?
Jentene og mørket er en fengslende kriminalroman om en opprivende road trip, en fortelling om å bli voksen i en verden der mørket setter tonen.
«Dette er en eksepsjonelt begavet spenningsserie, og Jentene og mørket lever opp til standarden de tidligere bøkene satte.»
DAGENS NYHETER