Om helse

B

• Vi samarbeider • Om helse • På jobben Bøkene gjenspeiler det flerkulturelle Norge og passer for alle elever.

Fagstoffet er enkelt å forstå, fordi • læremidlene har et enkelt språk • vanskelige ord er forklart • stoffet er praktisk vinklet • de mange eksemplene belyser alle yrkene

Helsefremmende arbeid – kompetansemål og kapitler i Om helse

Greng • Brønstad • Frydendal Hoem • Volden

Bok og Smartbok

Kapittel

1

Nora Frydendal Hoem Sykepleier med videreutdanning i anestesi og pedagogikk. Arbeider som rådgiver i Fagavdelingen ved Nordlands­ sykehuset i Bodø.

Agnes Brønstad Sykepleier med videreutdanning i eldreomsorg og pedagogikk. Arbeider som fagleder ved Fagskolen i Vestfold.

Marit Volden Hovedfag i ernæring, helse og miljø med videreutdanning i blant annet spesialpedagogikk.

Arbeider som lærer ved Rosenvilde videregående skole i Akershus.

VG1 Helse- og sosialfag

Marianne Greng Hovedfag i peda­ gogikk. Hun har undervisnings­ erfaring fra videregående skole og mange års erfaring fra forlagsarbeid.

Arbeider i dag som frilansskribent.

Om Helse

Smartbok er en interaktiv online-utgave av læreboka med blant annet innlest tekst, videoer, animasjoner, oppgaver, søk og notatfunksjon.

H2 drøfte og gi eksempler på hva den enkelte og samfunnet kan gjøre for å bedre egen helse og folkehelsa, både psykisk og fysisk

6, 7, 8

H3 sette sammen enkle måltider og vurdere energi- og næringsinnholdet i tråd med anbefalinger om et sunt kosthold fra helsemyndighetene

9, 10

11–16 Marianne Greng • Agnes Brønstad • Nora Frydendal Hoem • Marit Volden

17

Vi samarbeider Om Helse mhelse O På jobben Bokmål • VG1 Helse- og sosialfag

H1 gjøre greie for sammenhenger mellom helse og livsstil

1, 2, 4

3

Den nye, levende læreboka Interaktiv. Enkel. Smart

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

5

H4 drøfte helse-, livsstils- og kostholds­ informasjon og reklame i mediene H5 gjøre greie for hva den enkelte kan gjøre for å opprettholde et godt immun­ forsvar og forebygge smittespredning, og forklare hva smittespredning kan føre til H6 forklare hvordan kroppen er bygd opp og fungerer i forhold til livsstils­ sykdommer, og forklare konsekvenser av svikt i vitale kroppsfunksjoner H7 utføre grunnleggende førstehjelp H8 bruke riktige arbeidsteknikker og gode arbeidsstillinger, og gjøre greie for sammenhengen mellom ergonomi og helse

4

Vi samarbeider om helse på jobben

Innhold 1

Helse og livsstil

6

Hva er helse? . . . . . . . . . . . 9 Ulike definisjoner av helse . . . 10 Grunnleggende behov . . . . . . 12 Fysiske behov – å ta vare på kroppen . . . . . 13 Psykiske behov – å trives med seg selv . . . . . 15 Sosiale behov – å trives sammen med andre . 16 Kulturelle og åndelige behov . . 17 Hva er livsstil? . . . . . . . . . . 18 Livsstilssykdommer . . . . . . . 20 Noen risikofaktorer . . . . . . . 21 Psykisk helse . . . . . . . . . . 23 Alle kan få psykiske problemer . 23 Depresjon . . . . . . . . . . . . 24 Angst . . . . . . . . . . . . . . . 25 Spiseforstyrrelser . . . . . . . . 25

2

Folkehelse

Informasjon og reklame i mediene

5

68

Ergonomi

82

Hva er ergonomi? . . . . . . . . 85 Ergonomi og helse . . . . . . . . 86 Belastningsskader . . . . . . . . 86 Ergonomi – et felles ansvar . . . 87 Ergonomiske prinsipper . . . . 88 Et naturlig bevegelsesmønster . . . . . . . 88 Gode arbeidsstillinger . . . . . 88 Riktige arbeidsteknikker . . . . 90 Variasjon i arbeidet . . . . . . . 93 Planlegging av arbeidet . . . . . 93

6

Hva skal vi spise?

98

Hva er et sunt kosthold? . . . . 101 Kostholdsråd fra Helsedirektoratet . . . . . 102 Matvaregruppene . . . . . . . . 103 Kostsirkelen . . . . . . . . . . 103 Melk og meieriprodukter . . . 104 Egg, fisk og kjøtt . . . . . . . . 105 Poteter, grønnsaker, belgfrukter, bær og frukt . . . 108 Korn og kornprodukter . . . . 110 Smør, margarin og olje . . . . 111 Ferdigmat . . . . . . . . . . . . 112

50

Helse i mediene . . . . . . . . . 53 Kildekritikk . . . . . . . . . . . . 55 Helseopplysning . . . . . . . . . 56 Offentlige institusjoner . . . . . 56 Frivillige organisasjoner . . . . . 57 Private selskaper . . . . . . . . 57 Reklame . . . . . . . . . . . . . 58 Virkemidler i reklame og helseopplysning . . 60 Å analysere opplysning og reklame . . . . . 62 Informasjon på Internett . . . . 63

Trening og helse

Hvorfor skal vi trene? . . . . . . 71 Trening og fysisk helse . . . . . 71 Trening og psykisk helse . . . . 71 Hvordan bør du trene? . . . . . . 72 Å trene ute og inne . . . . . . . 74 Å trene på jobben . . . . . . . . 75 Motivasjon og mestring . . . . . 76 Finn en treningsform du liker . . 76 Sett deg realistiske mål . . . . . 77 Trening – ditt eget ansvar . . . . 77

30

Egen helse . . . . . . . . . . . . 33 Hva er folkehelse? . . . . . . . . 34 Folkehelsearbeid . . . . . . . . 36 Helsefremmende arbeid . . . . 37 Forebyggende helsearbeid . . . 38 Din oppgave i folkehelsearbeidet . . . . . . . 39 Satsningsområder for bedre helse . . . . . . . . . . 40 Fysisk aktivitet . . . . . . . . . . 40 Røyking . . . . . . . . . . . . . . 43 Psykisk helse . . . . . . . . . . 44

3

4

7

Energi og næringsstoffer 118 Næringsstoffer i mat . . . . . . 121 Energi . . . . . . . . . . . . . . 122 Energigivende næringsstoffer . 124 Karbohydrater . . . . . . . . . 124 Proteiner . . . . . . . . . . . . 128 Fett . . . . . . . . . . . . . . . 130 Ikke-energigivende ­ næringsstoffer . . . . . . . . . 132 Vitaminer . . . . . . . . . . . . 132 Mineraler og sporstoffer . . . 134 Antioksidanter . . . . . . . . . 137

8

Hvordan sette sammen sunne måltider? 142 Måltider . . . . . . . . . . . . . 145 Kosthold i ulike livsfaser . . . . 149 Å sette sammen måltider . . . . 152

9

Å forebygge smitte

158

Å bli smittet . . . . . . . . . . . 161 Smittekjeden . . . . . . . . . . 162 Smittestoff . . . . . . . . . . . 164 Smittekilde . . . . . . . . . . . 166 Utgang og inngang . . . . . . 166 Smitteveier . . . . . . . . . . . 167 Smittemottaker . . . . . . . . 170 Å bryte smittekjeden . . . . . . 171 Personlig hygiene . . . . . . . 171 Håndhygiene . . . . . . . . . . 172 Arbeidstøy . . . . . . . . . . . 175 Mathygiene . . . . . . . . . . 176 Renhold . . . . . . . . . . . . 177 Desinfeksjon og sterilisering . . . . . . . . . 177 Isolasjon . . . . . . . . . . . . 178 Vaksinasjon . . . . . . . . . . 179 Antibiotika . . . . . . . . . . . 179 Samfunnshygiene . . . . . . . 180 Hva kan smitte føre til? . . . . . 182

10 Immunforsvaret

188

Hva er immunforsvaret? . . . . 191 Det ytre immunforsvaret . . . 192 Det indre immunforsvaret . . . 197 Allergi . . . . . . . . . . . . . . 199 Hvordan kan du ta vare på immunforsvaret? . . . . 200 Sunn livsstil . . . . . . . . . . 200 Personlig hygiene . . . . . . . 201

Innhold

11 Hvordan

kroppen er bygd opp

208

Fra celler til kroppen som helhet . . . . . 211 Cellen . . . . . . . . . . . . . . 212 Fra vev til organsystemer . . . 215 Vev . . . . . . . . . . . . . . . 215 Organer . . . . . . . . . . . . . 216 Organsystemer . . . . . . . . 216 Kreft . . . . . . . . . . . . . . . 218

12 Respirasjon

226

Respirasjonssystemet . . . . . 229 Luftveiene . . . . . . . . . . . 229 Lungene . . . . . . . . . . . . 231 KOLS . . . . . . . . . . . . . . . 234 Astma . . . . . . . . . . . . . . 235

13 Sirkulasjon Sirkulasjonssystemet . . . . .

Blodårene . . . . . . . . . . .

Hjertet . . . . . . . . . . . . .

Det lille og det store kretsløpet . . . . . .

Blodet . . . . . . . . . . . . .

Hjerte- og karsykdommer . . .

Risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer . . .

Forebygging . . . . . . . . . .

Hjertekrampe . . . . . . . . .

Hjerteinfarkt . . . . . . . . . .

Hjerneslag . . . . . . . . . . .

14 Fordøyelsen

240 243 243 245

248 250 252 253 254 255 256 256

262

Fordøyelsessystemet . . . . . . 265 Fordøyelseskanalen . . . . . . 265 Leveren, galleblæra og bukspyttkjertelen . . . . . 270 Sykdommer i fordøyelsessystemet . . . . . 272 Overvekt og fedme . . . . . . 272 Kreft i tykktarm og endetarm . 275 Cøliaki og laktoseintoleranse 275

15 , Hormoner

280

Hormonsystemet . . . . . . . . 283 Hva er hormoner? . . . . . . . 283 Hvilken oppgave har hormonsystemet? . . . . . 284 Bukspyttkjertelen . . . . . . . 284 Diabetes . . . . . . . . . . . . . 286

16 Bevegelse

292

Bevegelsesapparatet . . . . . . 295 Skjelettet . . . . . . . . . . . . 296 Knoklene . . . . . . . . . . . . 297 Ledd . . . . . . . . . . . . . . 298 Ryggsøylen . . . . . . . . . . . 302 Muskelsystemet . . . . . . . . 303 Trening gjør deg sterk . . . . . 306 Sykdommer i bevegelsesapparatet . . . . . 308 Belastningslidelser . . . . . . 308 Beinskjørhet (osteoporose) . 310

17 Førstehjelp

316

Grunnleggende førstehjelp . . 319 Hva er førstehjelp? . . . . . . 319 Først på stedet . . . . . . . . . 320 Psykiske reaksjoner . . . . . . 321 Den første undersøkelsen . . . 322 Når personen er bevisstløs . . . 326 Hva skal du gjøre? . . . . . . . 327 Hjerte-lunge-redning (HLR) . . 328 HLR til barn . . . . . . . . . . . 334 Ulike førstehjelpssituasjoner . . . . 336 Blokkerte luftveier . . . . . . . 336 Kramper . . . . . . . . . . . . 338 Hjertesykdommer . . . . . . . 339 Skader og sykdommer i hjernen . . . . . 341 Brannskader . . . . . . . . . . 342 Forfrysninger, frostskader . . . 343 Brudd . . . . . . . . . . . . . . 345 Blødninger . . . . . . . . . . . 346

Læreplan . . . . . . . . . . . . 352 Ordforklaringer . . . . . . . . . 358 Stikkord . . . . . . . . . . . . . 366

5

1

Helse og livsstil Fra læreplanen: H1 Eleven skal kunne gjøre greie for sammenhenger mellom helse og livsstil H2 Eleven skal kunne drøfte og gi eksempler på hva den enkelte og samfunnet kan gjøre for å bedre egen helse og folkehelsa, både psykisk og fysisk

Gjøre greie for: forklare Sammenheng: hvordan noe henger sammen med noe annet Livsstil: den måten vi velger å leve på Drøfte: vurdere og diskutere en sak fra forskjellige sider Folkehelse: helsa til alle som bor i Norge Psykisk: som har med tanker og følelser å gjøre, hvordan vi har det Fysisk: som har med kroppen å gjøre

7

I dette kapitlet skal du lære: • Hva helse er • Hvilke behov vi må dekke for å ha god helse • Hvorfor det er viktig å ta ansvar for egen helse • Hva vi mener med livsstil • Hva livsstilssykdommer er • Hvilken livsstil som kan føre til livsstilssykdommer

8

Vi samarbeider om helse på jobben

1 Før du starter 1 Hva betyr det å ha god helse? Fyll inn i sola. Spør deretter to personer i klassen. Har dere samme syn på hva god helse er?

Hva betyr det å ha god helse?

2 Hva kan du gjøre hver dag for å holde deg frisk?

3 Her er noen ord du skal lære i dette kapitlet. Vet du hva de betyr?

Sett kryss.

Ja, jeg vet hva ordet betyr Fysisk helse Psykisk helse Sosial helse Definisjon Grunnleggende behov Fysisk aktivitet Hygiene Livsstil Livsstilssykdom Risikofaktorer Stress Depresjon Angst Spiseforstyrrelse

holde seg: fortsette å være

X

Kapittel 1 Helse og livsstil

Hva er helse?

De fleste i dag er opptatt av helsa si. Det er viktig for oss å ha god helse. Vi vil gjerne være friske. Men hva betyr det å ha god helse?

Betyr det at kroppen vår er frisk? Har vi dårlig helse når vi er syke eller skadet? Hvis du spør tre–fire personer, kan du få forskjellige svar på slike spørsmål.

Hva mener folk i Norge at god helse er? I en undersøkelse mente 30 % at helse var å ikke være syk. 70 % mente at god helse blant annet handlet om • å trives med livet og seg selv • å ha godt humør og et lyst syn på livet • å glede seg over naturen • å ha evne til å mestre det som er vondt og vanskelig

mestre: greie

• å fungere i dagliglivet (du klarer å gjøre det du har lyst til)

fungere: mestre oppgaven sin, virke

• å ha nok overskudd og energi Kilde: Fugelli og Ingstad: Helse på norsk, Gyldendal Akademisk 2009

Som fagarbeider skal du fremme god helse hos pasienter og brukere.

Da må du vite hva vi mener med god helse. Først da har du et mål for det arbeidet du skal gjøre.

overskudd: energi, krefter

fremme: hjelpe fram

9

10

Vi samarbeider om helse på jobben

Ulike definisjoner av helse definere: forklare nøyaktig definisjon: en nøyaktig forklaring tilstand: situasjon, hvordan noe er fullstendig: hel, fullt ut velvære: det å ha det bra, nyte livet, sunnhet

kritikk: når noen er uenig og sier noe negativt utfordring: når noe er vanskelig forventning: det at vi håper på eller regner med at noe skjer

Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer helse slik: Helse er en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom og svakhet. Definisjonen viser at helse er mer enn å være frisk. Vi kan si at vi har tre former for helse: • Fysisk helse: at kroppen fungerer godt • Psykisk helse: at tanke- og følelseslivet fungerer, at vi trives med livet og oss selv • Sosial helse: at vi har gode venner og trives sammen med andre Hvor ofte opplever du å ha det bra på alle disse områdene? Har du opplevd å ha «fullstendig velvære»? Det er kanskje ikke så ofte?

WHOs definisjon har derfor fått mye kritikk. Men bruk den gjerne som et mål du kan arbeide mot.

En annen definisjon som er mye brukt i dag, er denne: Helse handler om hvor godt vi klarer å møte utfordringer, forventninger og krav i livet.

Du møter mange forventninger og krav i livet ditt. Du skal for eksempel være en god datter eller sønn. Du skal være flink på skolen. Du skal mestre at livet ikke alltid blir slik du ønsker. Klarer du å møte slike utfordringer uten å gi opp, har du god helse.

Kapittel 1 Helse og livsstil

«Det er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det.»

Forklar hva det betyr. Hva har dette med definisjonen å gjøre?

Eksempel Mari er på besøk hos oldemor på 90 år. Mari er 16 år og har nettopp begynt på Vg1 helse- og sosialfag. Mari sier: «Jeg har fått i lekse å spørre noen gamle mennesker om hva de mener god helse er.» «Ja, jeg er vel gammel nok», ler oldemor. «Du vet, jeg er jo glad for at jeg har god helse. Jeg greier å stå opp hver dag. Jeg steller meg selv. Og hodet er det ingenting i veien med. Jeg får litt hjelp til å handle og vaske gulvet. Men det er vel greit når man er 90 år.»

Mari tenker litt over det oldemor sier. «Jeg er på skolen hver dag. Om kvelden gjør jeg lekser. To ganger i uka spiller jeg fotball.

I helgen hender det at jeg spiller fotballkamp. Og så er det jo venner og familie … » Mari ser på oldemor. «Jeg hadde nok ikke orket noe av dette hvis jeg hadde din helse, oldemor.» «Nei, du vet, kroppen din er jo litt yngre enn min. Men helse er jo også godt humør, da. Det kan vi vel være enige om? Det har jo både du og jeg.» «Det er jeg enig i», sier Mari.

Her ser du at Mari og oldemor har forskjellig syn på hva helse er.

Oldemor er gammel. Men hun klarer det hun ønsker. Derfor føler hun at helsa er god.

Mari er ung. Hun har bedre fysisk helse enn oldemor. Hvis Mari ikke klarte mer enn oldemor, ville hun kanskje si at hun hadde dårlig helse. Men begge har godt humør og trives med livet sitt. Både Mari og oldemor har altså god psykisk og sosial helse.

• Kan du være litt trist en dag og likevel ha god helse?

• Har en person som sitter i rullestol, god helse?

• En dag har du hodepine og må være borte fra skolen. Har du god helse da?

• Lag din egen definisjon av helse.

11

12

Vi samarbeider om helse på jobben

Grunnleggende behov behov: noe vi trenger eller har bruk for grunnleggende behov: her: noe som andre behov bygger på kulturell: som har med dans, musikk, teater, kunst, litteratur osv. å gjøre åndelig: som har med religion å gjøre

God helse kommer ikke av seg selv. Det er noe du må arbeide med hele livet. Du må ta vare på deg selv. Det betyr at du må dekke de behovene du har. Da tar du også ansvar for deg selv.

Noen behov er felles for alle mennesker. Det er behov som vi alle må få dekket for å ha det godt med oss selv. Vi kaller disse behovene grunnleggende behov, og vi deler dem inn i fire grupper • Fysiske behov • Psykiske behov • Sosiale behov • Kulturelle og åndelige behov

Et helhetlig menneskesyn oppvekstsektoren: for eksempel barne­­hage, skole, skolefritids­ ordning og ungdomsklubb helsesektoren: for eksempel sykehus, sykehjem, legekontor, helsestasjon, tann­ helsetjeneste, apotek og hjemme­tjeneste sosialsektoren: for eksempel dagsenter, barnehjem, bolig for psykisk utviklings­ hemmede påvirke: noe som virker inn på deg på en eller annen måte

I oppvekst-, helse- og sosialsektoren er det viktig å ha et helhetlig menneskesyn. Det betyr at det som skjer i livet vårt på ett område, påvirker andre områder. For eksempel vil trening gjøre at du blir i bedre form (fysisk behov). Da får du mer overskudd. Du blir mer glad og fornøyd (psykisk behov). Kanskje trener du sammen med andre?

Da får du også dekket dine sosiale behov.

Det vil også påvirke andre områder dersom det skjer noe negativt på et område. Kjærlighetssorg kan for eksempel føre til at du mister matlysten. Kanskje orker du ikke å være sammen med andre. Det er tungt å gå på skolen, du er trist og lei.

Kapittel 1 Helse og livsstil

• Hvilke behov får du dekket når du spiser middag med familien?

• Finn andre eksempler på at behovene påvirker hverandre.

Fysiske behov – å ta vare på kroppen De fysiske behovene handler om hvordan vi tar vare på kroppen vår.

De fysiske behovene er • mat og drikke • søvn og hvile • fysisk aktivitet • personlig hygiene • fysisk kontakt Mat og drikke. Kroppen må ha mat og drikke for å fungere. Når vi spiser, får vi energi og næringsstoffer. Det er nødvendig for at vi skal holde oss i live.

Hvor mye mat og hva vi spiser, varierer fra person til person.

Mat handler også om tradisjon og kultur. De matvanene vi har lært hjemme, betyr mye for hva vi spiser senere i livet. (Les mer i kapittel 6 og 8.)

Mat handler også om fellesskap og glede. Når vi spiser sammen, styrker vi kontakten mellom oss. Vi får bedre tid til å snakke sammen og kan hygge oss med maten og måltidet. På den måten dekker vi samtidig et sosialt behov.

Søvn og hvile. Når vi sover eller hviler, slapper kroppen av. Da blir vi mer opplagt og konsentrert og lærer bedre. Hvis vi får for lite søvn, kan vi bli urolige og ukonsentrerte. Hvis du ofte sover for lite eller for dårlig, kan det gå utover helsa. Da føler vi oss kanskje utslitt. Vi orker ingenting og kan lettere bli syke.

Voksne bør ha ca. 7 timer søvn. Barn og unge trenger vanligvis mer søvn. Men søvnbehovet varierer noe fra person til person og med alderen.

Hvor mange timer søvn må du ha hver natt?

næringsstoffer: stoffer i mat og drikke som kroppen trenger for å fungere tradisjon: fortellinger, skikker og vaner som vi bringer med oss fra generasjon til generasjon kultur: her: alt det som en gruppe mennesker har felles styrke: gjøre sterkere hvile: være i ro, slappe av uten å sove opplagt: frisk, i god form konsentrert: tankene er samlet om noe bestemt, du tenker ikke på andre ting utslitt: svært sliten orke: klare, greie

13

14

Vi samarbeider om helse på jobben

forebygge: hindre at noe skjer

Fysisk aktivitet. Vi er fysisk aktive når vi beveger kroppen. Det er mange måter å være fysisk aktiv på. Kanskje liker du å danse? Eller du går turer, jogger eller sykler? Kanskje du også går i trapper i stedet for å ta heisen.

Det er ikke så viktig hva du gjør, men at du bruker kroppen din.

Fysisk aktivitet gjør at vi klarer mer i hverdagen. Fysisk aktivitet forebygger også mange sykdommer og plager.

Fysisk aktivitet er i tillegg bra for den psykiske helsa. Humøret blir bedre av å være fysisk aktiv. (Les mer om fysisk aktivitet i kapittel 4 og i faget kroppsøving.)

• Hvordan holder du deg i fysisk god form? Hva liker du å gjøre?

• Hvor fysisk aktiv er du a) hver dag og b) i løpet av en uke?

hygiene: det å være renslig, å vaske seg

Personlig hygiene. God personlig hygiene gjør at vi føler oss vel.

Tenk bare på hvor deilig det er å ta en dusj, vaske håret og ta på seg rene klær!

Kapittel 1 Helse og livsstil

Når du vasker deg, fjerner du svette, skitt og støv. Da fjerner du smittestoffer som kan gjøre deg syk. Smittestoffene kan også gjøre andre syke. Derfor er god håndhygiene spesielt viktig. Når du har god håndhygiene, unngår du å spre smittestoffer til andre. Det er viktig i jobben din. (Les mer om personlig hygiene i kapittel 10.)

smittestoffer: stoffer som kan gjøre oss syke håndhygiene: vaske og desinfisere (rense) hendene

Hva må du gjøre for å ha god håndhygiene?

Fysisk kontakt. Fysisk kontakt handler om nærhet og berøring. Et eksempel er når du får en god klem av vennen din. Å holde noen i hånda er et annet eksempel.

Vi har behov for fysisk kontakt hele livet. Som barn får vi ofte mye omsorg og kontakt. Men det kan være vanskeligere å få dekket dette behovet som voksen. Kanskje bor du alene? Og av og til har du kanskje ikke tid eller lyst til å være nær noen.

berøring: det å røre ved, ta på

omsorg: det å ta seg av, bry seg om

• Hvordan får du dekket behovet for fysisk kontakt i livet ditt?

• Hvordan kan du sørge for at pasienter og brukere får dekket dette behovet?

Psykiske behov – å trives med seg selv Psykiske behov handler om følelser og tanker. De sier noe om hvordan du har det med deg selv: • Får du dekket dine behov for trygghet og kjærlighet?

• Kan du vise følelser som glede, sinne, sorg og skuffelse?

• Mestrer du skolen?

• Har du god selvtillit?

• Får du brukt evnene dine?

• Når du målene du har satt deg?

Svarene du gir, vil si noe om hvor god psykisk helse du har.

selvtillit: tro på seg selv evne: egenskap vi har til å greie noe, dyktighet

15

16

Vi samarbeider om helse på jobben

Sosiale behov – å trives sammen med andre fellesskap: flere mennesker som er sammen om noe tilhørighet: det å høre sammen med noen nettverk: nett, noe som henger sammen

Vi trenger å føle fellesskap med andre. Når vi er sammen med mennesker vi kan stole på og er glade i, trives vi. Det gir oss trygghet og tilhørighet.

De menneskene som vi ofte er sammen med, er en del av det sosiale nettverket vårt. Noen har et stort nettverk. Andre har få nære venner og er fornøyd med det. Det viktigste er å ha én eller noen få personer som man er svært nær. En som kjenner oss godt. En som vi kan snakke med om alt. Det betyr mye for helsa.

• Hvor mange er det i nettverket ditt?

• Har du en nær venn eller flere venner som du kan snakke med om alt?

Fjern familie

Nær familie

NAVN

Skole Arbeid

Nettverkkart Plasser de personene du har det nærmeste forholdet til, nærmest navnet i midten. ▲ jente/kvinne ■ gutt/mann

Venner Naboer Fritid

Kapittel 1 Helse og livsstil

Kulturelle og åndelige behov Eksempel «Hva liker du å gjøre?» Jan spør Aisha. Aisha smiler: «Jeg elsker å høre på musikk. Og så er jeg glad i å gå på kino. Jeg spiller tennis også!»

Kulturelle behov er aktiviteter som gir oss glede og overskudd. Det kan være å høre på musikk, gå i teater, se en film eller lese en bok.

Du liker kanskje å danse eller gå på tur? Andre aktiviteter kan være å reise til utlandet, gå på fotokurs eller lage mat.

I oppveksten prøver vi ofte ut flere aktiviteter. Vi forsøker å finne noe vi liker å holde på med. Kanskje har du en hobby som du trives med? En slik interesse gir deg glede og er gjerne noe du ønsker å drive med hele livet.

Fortell om en interesse eller hobby som gir deg overskudd og energi.

Åndelige behov handler om de store spørsmålene i livet. Hva er meningen med livet? Hvorfor er vi her på jorda?

Mennesker har alltid vært opptatt av slike spørsmål. Det ser ut som om vi trenger noe å tro på utenfor oss selv. Vi trenger å finne en mening med livet. Noen finner svar i en religion. Andre tror ikke på noen gud. De finner kanskje svar i ikke-religiøse livssyn.

(Les mer i Vi samarbeider, kapittel 9 Kultur.)

Du kan også lese om behov i Vi samarbeider, kapittel 7.

Hvordan stemmer behovene du har lest om nå, med Maslows behovspyramide?

livssyn: hvordan vi ser på livet, på døden og på mennesket

17

18

Vi samarbeider om helse på jobben

Hva er livsstil?

Vi må selv finne ut hvordan vi vil dekke de grunnleggende behovene våre. Den måten du velger å dekke behovene på, sier noe om livsstilen din. Livsstil handler om den måten vi lever på.

Hvordan lever du?

• Hva slags mat spiser du?

• Hva gjør du for å holde deg i form?

• Får du nok søvn?

• Har du god personlig hygiene?

• Er du ofte sliten eller stresset?

• Hvordan har du det sosialt? Har du gode venner?

• Hva gir deg overskudd?

• Har du noen hobbyer eller interesser?

• Hvordan fyller du dine åndelige behov?

egenomsorg: å ta vare på seg selv

hjerteinfarkt: hjertesykdom KOLS: en lungesykdom fedme: kraftig overvekt

En sunn livsstil. Mange har en sunn livsstil. De tar vare på kroppen sin og holder seg i form. De har gode venner og trives med livet sitt.

Da har de god egenomsorg.

En sunn livsstil er bra for helsa. Trening, sunn kost, nok søvn og et sosialt liv gir overskudd i hverdagen. Du blir i godt humør og har det bedre med deg selv. Du mestrer skole og jobb bedre.

Når du tar vare på deg selv, får du også mer energi til å ta deg av andre. Det er viktig når du senere skal gi hjelp og omsorg til pasienter og brukere. Det er også viktig når du skal være en god venn eller en god kollega.

En usunn livsstil. Dersom vi lever usunt, kan det påvirke helsa negativt. Vi lever usunt når vi for eksempel sitter for mye i ro, spiser for mye fett og sukker eller røyker.

En usunn livsstil kan føre til sykdommer og skader. Slike syk­ dommer kaller vi livsstilssyk­dommer. Det er for eksempel type 2-diabetes, hjerteinfarkt, KOLS, visse former for kreft og overvekt eller fedme.

Kapittel 1 Helse og livsstil

19

Eksempel Ibrahim er 57 år. Da han var ung, var han en dyktig håndballspiller.

Nå sitter han mye stille. Han begynte å røyke da han var 14 år.

«Alle gjorde det den gangen», sier Ibrahim. Han spiser også mye usunn mat. «Jeg liker ikke grønnsaker og fisk. Det blir ofte til at jeg kjøper pizza på jobben.»

Ibrahim var 23 år da han sluttet med håndball. Nå trener han nesten aldri. Han tar heisen til 6. etasje på jobben. Noen ganger prøver han å gå trappene. Men da må han stoppe opp i 3. etasje for å få igjen pusten. Han vet at han burde være mer fysisk aktiv.

Men det er så vanskelig å komme i gang.

Tenk på de vanene du har i dag. Kan noen av disse vanene føre til livsstilssykdommer i framtiden, for eksempel når du er 50 år?

Hva kan du i så fall gjøre med det i dag?

Å endre vaner og livsstil. Du tar små og store valg hver eneste dag.

Noen valg er bra for deg. Andre valg kan føre til sykdom og skade.

De vanene vi lærte som barn, betyr mye for den livsstilen vi har som voksne. Barn som er aktive, fortsetter ofte å være aktive som ungdommer og voksne. Kanskje fikk du gode vaner da du var barn? Da er det lettere å ta gode valg senere i livet.

Mange har vokst opp med usunne vaner. Da må de kanskje arbeide hardere for å få gode vaner som voksne. Men det er alltid mulig å endre dårlige vaner. Du må sette deg et mål og arbeide hardt for å nå det. Det viktigste er at du ønsker å endre deg. Du vet jo at du får mer overskudd og føler deg friskere hvis du får det til.

Tenk deg at du ønsker å endre en dårlig vane. Du vil for eksempel bli mer fysisk aktiv eller spise sunnere.

• Lag en ukeplan for hvordan du kan få det til.

• Hvordan skal du klare å gjennomføre planen?

• Kan du samarbeide med noen for å få det til?

endre: gjøre noe på en annen måte enn før, forandre

20

Vi samarbeider om helse på jobben

Livsstilssykdommer Livsstilssykdommer er sykdommer som har sammenheng med livsstilen vår, for eksempel kar: blodårer

• hjerte- og karsykdommer • type 2-diabetes

belastningslidelse: smerter i lang tid i muskler, sener og ledd lidelse: smerte, sykdom risikofaktor: noe som gir økt risiko (fare) for å få en sykdom motivere: få andre til å ha lyst til å gjøre eller lære noe

• visse kreftformer • KOLS • belastningslidelser Røyking, alkohol, et usunt kosthold, lite fysisk aktivitet og stress er risikofaktorer som kan føre til livsstilssykdommer.

Vi må alle ta ansvar for egen helse. Som fagarbeider vil du møte mennesker som lever usunt. De har stor risiko for å utvikle livsstilssykdommer. Kanskje skal du motivere andre til å ta bedre valg? Da er det viktig at du har kunnskap om hvilke risikofaktorer som fører til sykdom, og hvordan vi kan forebygge slike sykdommer.

Kapittel 1 Helse og livsstil

Noen risikofaktorer Usunt kosthold Hvis du spiser for mye fett, sukker og salt og for lite frukt og grønnsaker, har du et usunt kosthold. Det kan lettere føre til livsstilssykdommer. Et usunt kosthold kan gi livsstilssykdommer som hjerte- og karsykdommer, type 2-diabetes, noen kreftformer, overvekt og fedme.

Mangel på fysisk aktivitet Hvis du er for lite aktiv, kan det føre til livsstilssykdommer som hjerte- og karsykdommer, type 2-diabetes, visse kreftformer og overvekt. Kvinner som er lite fysisk aktive, kan også få beinskjørhet (les mer på side 135 og 310).

beinskjørhet: det at knoklene (bein i skjelettet) har lett for å brekke

Røyking Røykere har større risiko for å utvikle sykdommer enn ikke-røykere.

Menn som dør av ­røyking, mister ca. 14 år av sitt liv, kvinner ca.

20 år. Hvert år dør 6400 mennesker i Norge på grunn av røyking.

Mange røykere utvikler KOLS. Det er en lungesykdom som blant annet fører til tung pust. Les mer på side 234.

Passiv røyking. Selv om vi ikke røyker selv, kan vi få i oss skadelig røyk. Det skjer for eksempel dersom vi er i et rom der andre røyker.

Hvert år dør 500 mennesker på grunn av passiv røyking.

Snus er tobakk tilsatt vann, salter og smak. Snus inneholder mer enn 2500 forskjellige stoffer. Det er bevist at 31 av dem kan føre til kreft.

Stress Hvis vi ofte har for mye å gjøre, kan vi bli stresset. Stress virker inn på blodtrykk og fordøyelse og øker faren for hjerte- og karsykdommer, belastningslidelser (se side 308) og psykiske problemer.

Når vi er stresset, tar vi oss kanskje ikke tid til å spise sunt.

Kanskje kjøper vi en pølse eller annen usunn mat. Mange føler heller ikke at de har tid til å være fysisk aktive eller få nok søvn. Noen tar en røyk, en pille eller et glass vin for å slappe av. Stress øker dermed risikoen for at vi skal utvikle livsstilssykdommer.

blodtrykk: det trykket som driver blodet rundt i kroppen

21

22

Vi samarbeider om helse på jobben

Alkohol rusmiddel: alkohol og narkotika, noe vi bruker til å ruse oss

Alkohol er et vanlig og lovlig rusmiddel i Norge. Men misbruk av alkohol fører også til mange ulykker, skader og dødsfall. Hvert år dør ca. 400 personer her i landet på grunn av alkohol.

aggressiv: truende, som angriper med ord eller kropp (for eksempel slår)

Alkohol i kroppen. Alkohol blir sugd raskt opp i tarmene. Deretter blir den ført med blodet til alle cellene i kroppen. Når vi snakker om promille, mener vi hvor mye alkohol det er i blodet. Risikoen for helseskader øker jo høyere promillen er.

Hvordan virker alkohol på oss? Alkohol gjør at vi oppfører oss forskjellig fra det vi normalt gjør. Den forandrer humøret. Noen blir aggressive. Andre blir trøtte og søvnige. Alkohol gjør at vi kan få problemer med å konsentrere oss og huske hva som skjer.

Vi reagerer også senere enn vanlig. Det kan føre til ulykker.

Personer som drikker mye, kan si og gjøre noe de ellers aldri ville ha sagt eller gjort.

spontanabort: plutselig fødsel av et dødt foster

Helseskader av alkohol. De som drikker mye og ofte, kan få helseskader. For eksempel kan leveren bli skadet. Leveren skiller alko­ holen ut av kroppen. Men dersom noen drikker for mye alkohol over lang tid, kan leveren slutte å fungere normalt. Langvarig bruk av alkohol kan også føre til kreft i fordøyelsesorganene.

Du har sikkert hørt at alkohol er skadelig for fosteret? Dersom kvinnen drikker alkohol i svangerskapet, kan det føre til spontan­ abort og til for tidlig fødsel. Barnet kan også få hjerneskader.

Dersom vi drikker mye, øker også risikoen for ulykker og skader.

Kapittel 1 Helse og livsstil

Psykisk helse Du kan selv gjøre mye for å ta vare på den psykiske helsa di. Det er viktig å gjøre noe for at du skal trives og ha det bra. Ta deg for ­eksempel tid til å være sammen med andre. Driv med aktiviteter du liker og er flink til. Det er også viktig å være i fysisk aktivitet og få nok søvn og hvile.

Alle kan få psykiske problemer Livet kan noen ganger bli vanskelig. Noen har dårlig selvtillit og føler at de aldri får til noe. Vi møter mange krav om hvordan vi skal se ut, og hvordan vi skal leve.

Mange opplever skilsmisser og nye familier. Noen mister jobben eller blir alvorlig syke. Andre sliter med problemer på skolen eller i familien. I tillegg flytter vi mer enn før. Og de fleste av oss skifter jobb flere ganger i løpet av livet.

Alle slike forandringer krever at vi greier å endre oss og tilpasse oss nye situasjoner. Noen mestrer endringer godt. Andre sliter med seg selv og takler ikke hverdagen. Alt blir trist og leit. Noen ganger føler vi oss ensomme, usikre, redde og mindre verdt. Da kan vi utvikle psykiske problemer eller psykiske lidelser.

Når problemene kommer, er det viktig å få hjelp raskt. Det beste er å ha gode venner og familie som vi kan snakke med. Det er god hjelp å ha noen som bryr seg om oss. Noen ganger kan likevel de psykiske problemene bli så store at vi trenger behandling.

takle: mestre, klare

23

24

Vi samarbeider om helse på jobben

Depresjon Det er normalt å være trist eller lei seg. Noen ganger er du kanskje «deppa» eller nedfor. Du synes ingenting er noe morsomt. Vanligvis går slike følelser over etter en stund. Etter noen dager er du kanskje glad og fornøyd igjen. Men noen ganger varer tristheten i lang tid.

Livet blir mer og mer trist. Da kan vi snakke om en depresjon.

Noen kjennetegn på depresjon er at personen • mister interessen for alt • kanskje helst vil være for seg selv • er trøtt hele tiden • kan ha problemer med å sove godt hele natten • har vanskelig for å konsentrere seg Depresjon kan skyldes vanskelige opplevelser i barndommen.

Depresjon kan også ha sammenheng med arv.

Vi kan også bli deprimert når det skjer store endringer i livet.

Mange eldre kan slite med depresjon. De føler seg ensomme og synes ikke lenger at de er noe verdt.

Noen ganger blir depresjonen svært dyp. Den kan vare i lang tid.

Da kan personen trenge hjelp for å komme seg ut av depresjonen.

Mange orker ikke å gå på jobb eller skole. Noen synes livet er så trist og vanskelig at de tenker på å ta sitt eget liv.

Kapittel 1 Helse og livsstil

Angst Eksempel Leah er i butikken. Hun har handlet det hun skulle. Nå står hun i køen ved kassa. Hun kjenner at hun begynner å svette. Hjertet slår raskere. Det blir vanskelig å puste. Hun føler seg svimmel.

Leah blir redd for å besvime blant alle de fremmede menneskene.

Hun kjenner at hun må komme seg vekk. Hun lar handlevognen stå og løper ut av butikken.

Du har sikkert opplevd å være redd? Kanskje følte du det samme som Leah? Hjertet slår raskere. Du blir tørr i munnen. Du får problemer med å puste. Kanskje svetter du eller blir iskald. Du kan også bli kvalm, få diaré eller kjenne magesmerter.

Når du er redd, vet du hva du er redd for. Da har du ikke angst.

Leah vet ikke hvorfor hun er redd. Det er ikke farlig å stå i kø i en butikk. Likevel blir Leah redd. Men hun vet ikke hvorfor.

Vi kan få angst dersom vi ofte «gjemmer» følelsene inni oss.

Da kan den vise seg som angst senere i livet.

Spiseforstyrrelser Noen spiser mye når de føler at alt er tungt og vanskelig. Andre mister matlysten. Noen ganger kan følelsene som er knyttet til mat, bli ekstra store. Personene er svært opptatt av mat og vekt. De tenker på det hele tiden. Da kan det utvikle seg til en spiseforstyrrelse.

En spiseforstyrrelse er ikke noe man vokser av seg. Man trenger hjelp for å bli frisk.

Spiseforstyrrelser ser vi ofte hos unge mennesker, særlig blant jenter fra 15 år og oppover. Det finnes tre hovedformer for spiseforstyrrelser: • Anoreksi. Den unge har en sterk frykt for å legge på seg.

Han eller hun er ofte svært tynn, men kan selv føle seg tykk.

• Bulimi. Personen mister kontrollen over matinntaket sitt.

Mange stikker derfor fingeren i halsen og kaster opp. Eller de trener mye for å bli kvitt alle de ekstra kaloriene.

• Tvangsspising. Personen skifter mellom anoreksi og bulimi.

25

26

Vi samarbeider om helse på jobben

Hovedpunkter Hva er helse?

• WHO definerer helse slik: Helse er en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom og svakhet.

• En annen definisjon handler om hvor god evne vi har til å mestre forventninger, utfordringer og vanskeligheter i livet.

• Vi skiller mellom fysisk, psykisk og sosial helse.

Grunnleggende behov • God helse kommer ikke av seg selv. Det er noe du må arbeide med hele livet. Du må ta vare på deg selv. Det betyr at du må dekke grunnleggende behov.

• Grunnleggende behov er felles for alle mennesker. Vi skiller mellom fysiske, psykiske, sosiale og kulturelle og åndelige behov.

• Hvordan vi dekker behovene, varierer fra person til person. Her betyr alder og personlighet mye.

Hva er livsstil?

• Livsstil er den måten vi velger å leve på. Den sier noe om hvordan vi dekker de grunnleggende behovene våre.

• Livsstilen påvirker helsa vår. En sunn livsstil fremmer både fysisk og psykisk helse. En usunn livsstil øker risikoen for livsstilssykdommer.

Livsstilssykdommer • Livsstilssykdommer er sykdommer som skyldes måten vi lever på.

Eksempler er type 2-diabetes, hjerteinfarkt, KOLS, visse kreft­ former, overvekt og fedme.

• Årsaker til livsstilssykdommer kan være et usunt kosthold, at vi sitter for mye i ro, spiser mye fett og sukker, drikker for mye alkohol og røyker.

Gå tilbake til start Se på oppgave 3 side 8.

Forklar ordene. Hvor mange av ordene kan du nå?

Kapittel 1 Helse og livsstil

Hør deg selv!

1

1 Hva er god helse?

2 Hvordan definerer WHO god helse? Nevn en annen definisjon av hva god helse er.

3 Hva mener vi med fysisk, psykisk og sosial helse?

4 Hvilken sammenheng er det mellom helse og grunnleggende behov?

5 Hvilke fire grupper er det vanlig å dele behovene inn i?

Gi eksempler på behov i hver gruppe.

6 Hva mener vi med livsstil?

7 Hva er en sunn livsstil? Og en usunn livsstil?

8 Hva er livsstilssykdommer? Nevn noen vanlige livsstilssykdommer.

9 Hvilke risikofaktorer kan føre til livsstilssykdommer?

10 Hvorfor er det viktig å være fysisk aktiv?

11 Forklar hvordan røyking virker inn på helsa.

12 Hva er passiv røyking? Hvorfor er det så farlig?

13 Hvordan virker alkohol på kroppen?

14 Hvilke skader kan for mye alkohol føre til?

15 Hvordan kan vi få god psykisk helse?

Bruk det du har lært 1

God helse Snakk sammen i små grupper og bli enige om hva god helse er.

2 Livsstil og helse Snakk sammen to og to.

• Hvilken livsstil har du?

• Beskriv hva du gjør en vanlig dag. Hva spiser du? Hvor aktiv er du, og hvordan? Røyker du? Hvis ja, hvor mye?

• Er det noe du må forandre på for å ha god helse?

• Hva må til for at du skal gjøre disse forandringene?

27

28

Vi samarbeider om helse på jobben

3 Kropp og helse Snakk sammen to og to.

• Hvordan kan det vi ser på tv, Internett og i reklame, påvirke helsa vår?

4

Behov og helse Diskuter sammenhengen mellom helse og grunnleggende behov.

5

Ansvar for egen helse?

Må vi alltid ta ansvar for egen helse? Diskuter med en medelev.

Begrunn svaret.

6 Livsstil og sykdom Nevn noen sykdommer som skyldes livsstilen vår.

7

levevaner: de vanene vi har, for eksempel matvaner

Forklar ord Forklar hva ordene fysisk, psykisk, sosial, åndelig og kulturell betyr.

8 Levevaner og livsstil • Hvilke levevaner har du med deg hjemmefra?

• Vil du si at disse vanene er sunne eller usunne?

• Har du de samme vanene nå som da du var barn?

• Hvilken sammenheng er det mellom livsstil som barn og livsstil som voksen?

9

Å forebygge livsstilssykdommer • Forklar hva livsstilssykdommer er.

• Drøft hva du kan gjøre for å forebygge livsstilssykdommer.

10 Tilbake til start Gå sammen i grupper på tre elever.

• Sammenlikn hva dere svarte på oppgave 1 på side 8.

• Lag en ny sol sammen på et stort ark.

• Diskuter og lag stråler som viser hva dere nå mener at god helse er.

• Heng sola opp i klasserommet.

Kapittel 1 Helse og livsstil

11 Livsstilssykdommer Lag et tankekart over livsstilssykdommer.

• Skriv Livsstilssykdommer i midten. Lag tre stråler ut til tre nye setninger:

– Hva er livsstilssykdommer?

– Årsaker til livsstilssykdommer

– Forebygging av livsstilssykdommer

• Lag nye stråler ut fra disse setningene igjen. Skriv inn stikkord ut fra hva du har lært i dette kapitlet.

12 Spill – om grunnleggende behov Lag et spill. Prøv det på medelever eller bruk det til repetisjon.

• Lag et spillebrett av papp. Del spillebrettet i fire ruter. Skriv inn de fire grunnleggende behovene i hver rute. Pynt gjerne med bilder og fargelegg.

• Lag mange spørrekort til de ulike behovene. Skriv svarene på baksiden av kortene.

• Spillet kan brukes av en eller flere. Du/dere blander og deler spørrekortene mellom dere. De skal ligge med spørsmålene synlig og svarsiden ned.

• En elev begynner. Den som sitter til høyre for denne eleven, spør fra sitt øverste kort. Når du/dere har svart rett, skal ­kortet legges i riktig rute (på riktig behov).

• Hvis en spiller ikke kan svare, legges kortet nederst i bunken.

Dere fortsetter til alle kortene ligger på brettet.

• Oppsummer ved å snu alle kortene. Se om de er plassert i riktig rute. Diskuter hvor kort som ligger feil, bør ligge.

13

Nettverkskart Lag ditt eget nettverkskart (se side 16): • Bruk passer. Lag en stor sirkel og deretter en liten sirkel inni den store.

• Skriv navnet ditt i den lille sirkelen.

• Del den store sirkelen i fire «kakestykker»: Familie, Slekt, Venner/naboer/fritid og Skole/arbeid.

• Skriv navnet på mennesker du kjenner. Plasser familie og venner nærmest navnet ditt i nettverkskartet. De som du ikke ser daglig, plasserer du lenger unna.

• I hvilke «kakestykker» finner du de viktigste nettverks­ personene dine? Hvor finner du de som er mindre viktige for deg?

synlig: som vi kan se

29

2

Folkehelse Fra læreplanen: H2 Eleven skal kunne drøfte og gi eksempler på hva den enkelte og samfunnet kan gjøre for å bedre egen helse og folkehelsa, både psykisk og fysisk.

Folkehelse: hvordan helsetilstanden er til alle som bor i Norge Tilstand: situasjon, hvordan vi har det

31

I dette kapitlet skal du lære: • Hva du kan gjøre for å bedre egen helse • Hva vi mener med folkehelse • Hvilke helseproblemer vi har, og hva de skyldes • Hva folkehelsearbeid er • Hva forebyggende helsearbeid og helsefremmende arbeid går ut på • Hva myndigheter og hver enkelt kan gjøre for å styrke folkehelsa

32

Vi samarbeider om helse på jobben

2 Før du starter 1 Svar på disse spørsmålene: • Tror du alle i Norge har god helse? Hvis ikke, hvilke grupper har dårlig helse?

• Hvilke helseproblemer er mest vanlige i dag?

• Hvilke helseproblemer tror du vi har om 20 år?

2 Hva kan du gjøre for å bedre din egen helse? Skriv et forslag på hver solstråle.

Hva kan jeg gjøre for å bedre min egen helse?

3 Her er noen ord du skal lære i dette kapitlet. Vet du hva de betyr?

Sett kryss.

Ja, jeg vet hva ordet betyr Folkehelse Helsetilstand Folkehelsearbeid Helsefremmende arbeid Forebyggende helsearbeid Rollemodell Kampanjer

gruppe: flere personer som har noe felles

X

Kapittel 2 Folkehelse

Egen helse Som nevnt i kapittel 1 er det mye du kan gjøre for å få bedre helse.

Når du har kunnskap om hva som gir et bedre liv, kan du velge en sunnere livsstil. En sunn livsstil fremmer helse. Det betyr at du kan si nei til det som ødelegger helsa di. Når du tar godt vare på egen helse, har du god egenomsorg.

Som fagarbeider vil du møte mange som ikke greier å ta vare på helsa si. Kanskje har de ikke kunnskap nok til å leve sunt? Da må du kunne gi dem både informasjon og praktisk hjelp.

Noen ønsker kanskje hjelp til å slutte å røyke. Andre vil gjerne spise sunnere. Da kan du for eksempel fortelle om hvilke tilbud som finnes. Du kan også gi oppmuntring og støtte dem som ønsker å endre livsstilen sin.

oppmuntring: få noen til å føle seg bedre, se lysere på livet

33

34

Vi samarbeider om helse på jobben

Hva er folkehelse? tilstand: situasjon, hvordan vi har det levealder: hvor lenge vi lever smittsom sykdom: sykdom som smitter lett fra person til person, for eksempel influensa infeksjonssykdom: sykdom som skyldes at smittestoffer trenger inn i kroppen sykefravær: når personer er borte fra jobben på grunn av sykdom funksjonshemmet: det å ikke kunne gjøre det de fleste kan på et område velstand: når vi har råd til å kjøpe det vi trenger, rikdom

Med folkehelse mener vi hvordan helsetilstanden er til alle som bor i Norge. Hvordan har nordmenn det? Er helsetilstanden god eller dårlig i landet vårt? For å finne ut det må vi blant annet vite noe om • hvordan levealderen er • hvor mange som får smittsomme sykdommer eller infeksjonssykdommer • hvor høyt sykefraværet er • hvor mange som er funksjonshemmede • hvor høy spedbarnsdødeligheten er Helsetilstanden før. På begynnelsen av 1900-tallet var levealderen lav. Det var mange som døde av smittsomme sykdommer. Det var også høy barnedødelighet.

Etter hvert økte velstanden. Vi fikk mer kunnskap om hygiene, bedre medisiner og nye former for behandling.

Helsetilstanden i dag. I dag er vi heldige. Vi bor i et land der helsetilstanden er god. Nå kan alle få hjelp hvis de blir syke. Levealderen er høy. Det er få som får smittsomme sykdommer. Barnedødeligheten er også svært lav.

På midten av 1800-tallet var Norge et fattig land. Da hadde vi en av de høyeste levealdrene i verden. I dag er vi et rikt land. Vi har fremdeles høy levealder, men i dag har andre land høyere levealder enn oss. Et eksempel er Japan. Hva tror du årsaken kan være?

forurensning: når vann, luft osv. ikke er rent inneklima: hvordan miljøet er inne, for eksempel at det er god luft og passe temperatur

Selv om helsetilstanden er god, har vi likevel helseproblemer. Men det er andre problemer enn tidligere. Vi sitter mer stille, kjører bil i stedet for å gå og spiser mer usunn mat. Livsstilen fører til at vi blir syke, og livsstilssykdommene øker.

Stadig flere sliter også med psykiske problemer. Mange får helseproblemer av støy, forurensning og dårlig inneklima. Helse­ forskjellene er også store. For eksempel har folk med høy utdannelse og inntekt høyere levealder og bedre helse enn andre grupper.

Kapittel 2  Folkehelse

Hvorfor tror du at folk med høyere utdanning har best helse?

35

36

Vi samarbeider om helse på jobben

Folkehelsearbeid myndighetene: de som styrer landet, som regjering og Storting redusere: gjøre mindre tiltak: aktiviteter som blir gjort for å nå et mål

Folkehelsearbeid er alt som gjøres i samfunnet for at flest mulig skal ha god helse. Myndighetene følger nøye med på helsetilstanden fra år til år. Hvis for eksempel flere får livsstilssykdommer, må de undersøke hvorfor dette skjer. Deretter må de sette inn tiltak for å redusere eller forebygge dette problemet.

• Hvorfor får stadig flere nordmenn psykiske problemer?

• Kan det være noe galt med livsstilen vår? Hvis ja, hva er galt, og hva kan vi gjøre med det?

• Hvilke tiltak kan vi sette inn?

Myndighetene ønsker å bedre helsetilstanden til alle i landet. Det gjør de ved helsefremmende og forebyggende helsearbeid.

Kapittel 2 Folkehelse

Helsefremmende arbeid Målet med helsefremmende arbeid er å skape god trivsel. Når vi trives, kan vi mestre hverdagen bedre. Det styrker helsa og holder oss friske.

Helsefremmende arbeid kan gjøres på mange måter: Fotballbaner og ungdomsklubber gir barn og unge et sted å være. Da kan de være aktive og være sammen med andre. Det skaper trivsel og glede.

Sykkelstier og turveier gjør det også lettere for mange å være aktive.

Andre tiltak kan være idrettslag, kino, dans, konserter og teater.

• Hvilke helsefremmende tiltak er det der du bor?

• Tenk deg at du jobber i en barnehage eller på et sykehjem.

Hvilke helsefremmende tiltak kan du sette i gang?

idrettslag: sportsklubb

37

38

Vi samarbeider om helse på jobben

Forebyggende helsearbeid

samfunn: den store gruppen vi alle er en del av, for eksempel det norske samfunnet

Når vi forebygger, gjør vi noe for å hindre at vi blir syke. Vi prøver altså å redusere risikofaktorene som fører til dårlig helse. Det kan for eksempel være å hindre at folk begynner å røyke. Et annet mål er at vi skal være fysisk aktive og ta vare på kroppen.

Det er alltid bedre å forebygge enn å behandle. Det er billigere for samfunnet og bedre for hver enkelt.

Alle i samfunnet kan drive forebyggende helsearbeid. Du og jeg kan ha god egenomsorg. Vi kan spise sunnere, bevege oss mer og la være å røyke. Hvis hver og en av oss tok ansvar for oss selv, ville helsetilstanden for alle grupper i samfunnet bli bedre.

Myndighetene kan • gi lover. «Røykeloven» (se side 43) er ett eksempel

kampanje: kortvarig tiltak på et bestemt område, reklame, informasjon

• informere oss om hva som er skadelig. De kan sette i gang ulike kampanjer. Det kan for eksempel være en kampanje mot røyking.

Andre kampanjer kan ha som mål å få oss til å gå til skolen i stedet for å kjøre

verne: beskytte, hindre at noe skjer

• verne oss mot det som kan føre til sykdom eller skade.

Vaksinasjon mot smittsomme sykdommer er ett eksempel på slike vernetiltak. Kontroll av drikkevann og mat er et annet

avgift: pengesum som vi betaler ekstra for det vi kjøper eller bruker

• legge ekstra avgifter på enkelte varer, for eksempel bensin, alkohol og tobakk Det forebyggende helsearbeidet retter seg enten mot alle som bor i Norge, mot enkelte grupper eller mot enkeltpersoner.

Eksempel Alle som bor i Norge, får informasjon om at det er viktig å være fysisk aktive. Gravide er en gruppe som for eksempel får infor­ masjon om faren ved å røyke og drikke alkohol. De får også råd om riktig kosthold. Som enkeltperson får du informasjon fra fastlegen din. Du kan også selv finne informasjon på Internett.

Kapittel 2 Folkehelse

Din oppgave i folkehelsearbeidet Folkehelsearbeid er en viktig oppgave for deg som fagarbeider.

Her er noen eksempler: • I oppvekstsektoren kan du som barne- og ungdomsarbeider sørge for gode spisevaner og fysisk aktivitet for barn og unge. En trygg og god oppvekst er viktig for den psykiske helsa. Hvis du jobber med barn og unge, har du en ekstra viktig rolle i dette arbeidet.

oppvekst: tiden da en er barn og ungdom

• Dersom du jobber i helsesektoren, må du kanskje informere pasienter om hva en sunn livsstil er. Hvis du er helsefagarbeider, kan du skape trivsel og hygge for alle som bruker eldresentre og er på sykehjem.

• Jobber du i sosialsektoren, arbeider du blant annet med å redusere rus og psykiske problemer blant unge.

• Hvilke av eksemplene nevnt over er helsefremmende tiltak?

• Hvilke er forebyggende?

Du er en rollemodell, spesielt for barn og unge. Derfor bør du være bevisst din egen livsstil. Tenk igjennom hva du gjør i hverdagen. Hvis du selv sitter mye stille, hvordan skal du da få barn og unge til å velge et mer aktivt liv? Hvis du selv røyker, hvordan skal du kunne motivere andre til å slutte?

rollemodell: en som andre ser opp til og gjerne vil være lik bevisst: klar over

39

40

Vi samarbeider om helse på jobben

Satsningsområder for bedre helse Det er mange områder vi kan arbeide med for å få bedre helse.

Myndig­hetene har valgt ut noen områder som de mener er svært viktige. På disse områdene blir det gjort mye for å bedre folkehelsa.

Målet er at det skal bli enkelt å velge en sunnere livsstil. satsningsområde: et område vi gjør mye på

Noen viktige satsningsområder er • fysisk aktivitet • sunt kosthold • forebygging av rusmisbruk • forebygging av røyking • forebygging av ulykker • psykisk helse Vi skal se litt nærmere på hva som gjøres på områdene fysisk aktivitet, røyking og psykisk helse. Hva som gjøres på andre satsnings­ områder, kan du lese om på www.helsedirektoratet.no.

Fysisk aktivitet anbefale: gi råd om

Å være i bevegelse forebygger mange sykdommer og lidelser. Derfor vil myndighetene at vi skal være mer aktive. De anbefaler at vi bruker kroppen vår hver dag: • Voksne bør være aktive i minst 30 minutter hver dag. Det gjelder også eldre.

• Barn og unge bør være aktive i minst 60 minutter hver dag.

Det betyr ikke at du trenger å trene hardt i en time. Du kan for eksempel gå eller sykle til skolen. Du kan gå i trappen i stedet for å ta heis. Sett gjerne på musikk hjemme og dans. En tur i skogen er også bra for helsa.

Har du forslag til andre aktiviteter du kan gjøre i 60 minutter hver dag? Se også på www.helsedirektoratet.no

Kapittel 2 Folkehelse

Myndighetene ønsker å gjøre det enkelt for oss å være aktive. Her er noen slike tiltak:

Tilrettelegge miljøet slik at alle kan delta • Det er et mål at det bør finnes lekeplasser og grøntområder der folk bor. Da blir det enklere å være aktiv.

• Turveier og sykkelstier er viktige. Hvis turveiene har lys, blir det også lettere og tryggere å gå, jogge, løpe eller gå på ski om kvelden.

• Det må være trygt å sykle og gå til butikk, jobb eller skole. Derfor er det et mål å sørge for gode gang- og sykkelveier. Å redusere fartsgrensen ved skoler er et annet tiltak.

fartsgrense: hvor fort vi har lov til å kjøre

Lavterskeltilbud Selv om det finnes turveier, sykkelstier og ulike typer idrettslag, er mange mennesker lite fysisk aktive. Undersøkelser viser at de fleste ønsker å bli mer aktive, men at de ikke får det til. Derfor er det lavterskeltilbud der folk bor. Aktivitetene er enkle å bruke og koster ikke for mye. Da kan det være lettere å komme i gang. Slike tilbud krever heller ikke at personen er sprek fra før.

Eksempel «Hei, vil du være med å trene i kveld?» Nadia 16 år ser på venninnen Samira. «Det er Åpen hall i kveld i idrettshallen.

Da kan alle som ikke er vant til å trene, bruke idrettshallen.

Det koster ikke så mye, og vi kan selv bestemme hva vi har lyst til å gjøre. Du husker jo hva læreren sa om å være fysisk aktiv.»

Samira vet at hun burde bruke kroppen mer, men synes det er vanskelig å komme i gang. Kanskje hun skulle være med Nadia?

«Jeg pleier å spille ball. Men det finnes dansekurs og aerobic også. Alle er kjempehyggelige, så jeg er aldri redd for å dumme meg ut. Det er gøy! Bli med, da vel.»

lavterskel: her: når det første hinderet er lavt, er det lett å begynne å være fysisk aktiv aerobic: trening til musikk

41

42

Vi samarbeider om helse på jobben

sentral: sted, senter, anlegg

Grønn resept eller trening på resept Noen mennesker trenger hjelp for å begynne å trene. De trenger også at noen følger dem opp mens de trener. Mange som er lite fysisk aktive, har også en økt risiko for å få hjerte- og karsyk­ dommer og type 2-diabetes. Da kan legen gi dem en grønn resept i stedet for en resept på tabletter. Med en grønn resept kan de trene for eksempel på en frisklivssentral. Slike sentraler finnes i 10 fylker, og flere planlegges.

Målet for lavterskeltilbudene er at personene skal fortsette å trene selv. Det er også et mål å forebygge hjerte- og karsykdommer og type 2-diabetes.

Motivere til en aktiv livsstil Myndighetene informerer om at det er sunt å trene. Det skjer gjennom aviser, tv og Internett. Målet er særlig å nå grupper som er lite fysisk aktive, for eksempel barn, eldre og innvandrere. Her har helsestasjoner og skolehelsetjeneste en særlig viktig rolle.

Hva gjøres på din skole for at elever skal bli mer aktive?

Kapittel 2 Folkehelse

43

Røyking Røyking er et svært alvorlig folkehelseproblem. Sier du nei til å begynne å røyke, tar du vare på din egen helse. Hvis du allerede har begynt, er det bra for helsa å slutte. Og kanskje kan det at du slutter, få andre til å slutte? Å slutte å røyke kan forebygge hjerteinfarkt, KOLS og kreft.

Myndighetene i Norge har som mål å • verne mot tobakksrøyk • hindre at barn og ungdom begynner å røyke • få røykere til å slutte å røyke Verne mot tobakksrøyk. Norge har lover som verner mot passiv røyking på arbeidsplasser og i offentlige bygninger. «Røykeloven» sier at alle serveringssteder skal være røykfrie. Det er forbudt å ha tobakksprodukter synlig i butikkhyllene.

Hindre at noen begynner å røyke. Myndighetene informerer om at det er helseskadelig å røyke: • Det er en advarsel på alle røykpakker.

• Helsestasjoner informerer gravide og småbarnsforeldre om risikoen ved røyking.

• Det drives informasjonsarbeid om røyking i skolen.

Få røykere til å slutte å røyke. Det finnes kurs om røykeslutt mange steder i landet. Det er også en egen røyketelefon og informasjon om røykeslutt på nett (www.slutta.no).

• Tenk deg at du arbeider i hjemmetjenesten. Nå er du hos Knut på 83 år. Han har røykt siden han var 14 år. Lufta er tett av røyk når du kommer til ham om kvelden. Du blir plaget av røyken. Hva kan du gjøre for å verne deg mot passiv røyking?

• Tror du advarsler får barn og unge til ikke å begynne å røyke?

• Du jobber på en ungdomsklubb. Mange av ungdommene røyker. Diskuter hva som kan gjøres for å motivere ung­dom­ mene til å slutte.

Les mer om forebygging av røyking på www.helsedirektoratet.no under tobakk.

offentlig: åpen for alle advarsel: varsel, beskjed om at noe er skadelig eller farlig

44

Vi samarbeider om helse på jobben

Psykisk helse

materielle goder: som kan kjøpes for penger stabil: fast, som forandrer seg lite

Det er stadig flere som får psykiske plager. Mange opplever alvorlige psykiske problemer i løpet av livet. Det viktigste forebyggende tiltaket er å sikre at alle har trygge levekår. Det betyr blant annet at vi har materielle goder som bolig, mat og økonomisk trygghet. Det er også viktig at vi har gode venner og et stabilt sosialt nettverk.

Her er noen råd om hva du skal gjøre dersom livet blir vanskelig: • Snakk om det som er vanskelig, med en god venn, foreldre, helsesøster eller legen din.

• Gjør noe hyggelig hver dag – selv om du egentlig ikke har lyst.

Vær like snill mot deg selv som du ville ha vært mot en venn.

• Vær fysisk aktiv.

• Tenk på det du får til, og det du har. Ikke tenk på det du ikke kan, og det du ikke har.

Les mer om hva du kan gjøre på www.ungdom.psykisk.no.

/Apeland.

Foto: Finn Ståle Felberg

Livet går opp og ned for oss alle. De fleste opplever å være deppa i en periode.

Men føler du at det ikke slipper taket, bør du ta en prat med en du stoler på – foreldre eller læreren, kanskje? Lege og helsesøster kan også hjelpe.

Kjenner du en som sliter? Det beste du kan gjøre er å vise at du bryr deg – være en venn, rett og slett.

Send PSYKISK til 2030

Du får vite mer på www.psykisk.no

Kapittel 2 Folkehelse

Oppvekst. En trygg og god oppvekst er viktig for hvordan vi har det med oss selv og livet. Derfor finnes det mange tiltak som skal hjelpe familien. Helsekontroller og samtaler med gravide er et viktig familietiltak. Det er også helsestasjoner for barn og unge og nok barnehageplasser. I tillegg kan familier som trenger det, få økonomisk hjelp.

Tiltak mot mobbing. Mobbing kan føre til store psykiske plager. Det gjelder for både barn og voksne. Derfor har de fleste barnehager og skoler egne regler om mobbing. Mange arbeidsplasser gjør også mye for å hindre mobbing blant de ansatte.

Hva gjør skolen din for å forebygge mobbing?

Jobb er viktig. De fleste mener at familie og jobb har størst betydning for den psykiske helsa. Hvis vi ikke har jobb, er det lett å føle at vi ikke er noe verdt. Derfor er det et mål for myndighetene å sørge for at flest mulig har en jobb å gå til.

Informasjon. Myndighetene har kampanjer for å informere om hva psykisk helse er. Kampanjen Et åpent sinn er ett eksempel. Den retter seg mot alle som bor i Norge. Helsedirektoratet har også utarbeidet brosjyrer om psykisk helse og hjelpetilbudet på mange språk.

Les mer på www.helsedirektoratet.no under psykisk helse.

Informasjon om psykisk helse i skolen. På nettsiden www.psykiskhelseiskolen.no kan du finne opplæringsprogrammer for deg som går på videregående skole. Programmene kan lære deg hvordan du kan hjelpe noen som har psykiske problemer. Det finnes også en egen facebook-gruppe (Jeg vil være en venn).

Nok behandlingsplasser. Når de psykiske problemene blir store, kan det være nødvendig med behandling. Men det er lang ventetid.

Ett av målene de siste årene er at alle skal få hjelp tidligere. Derfor er det skaffet flere boliger for mennesker med psykiske lidelser. Flere behandlingsplasser og flere fagarbeidere i kommunene er også viktig. Men det er langt igjen før alle får hjelp når de trenger det.

åpent sinn: evne til å tenke nytt, lytte og lære av andre

45

46

Vi samarbeider om helse på jobben

Hovedpunkter Egen helse Egenomsorg er det vi gjør for å ta vare på egen helse.

Folkehelse • Med folkehelse mener vi hvordan helsa er til alle som bor i Norge.

• Helsetilstanden er god i Norge i dag. Men vi har fortsatt helseproblemer.

• I dag blir mange syke på grunn av usunn livsstil. Det er også stadig flere som får psykiske problemer.

Folkehelsearbeid • Folkehelsearbeid er alt som gjøres i samfunnet for at flest mulig skal ha god helse.

• Vi deler folkehelsearbeid inn i helsefremmende arbeid og ­forebyggende helsearbeid.

• Målet med helsefremmende arbeid er å skape god trivsel og økt overskudd. Da kan vi mestre hverdagen bedre. Det styrker helsa og holder oss friskere.

• Målet med forebyggende helsearbeid er å hindre at vi blir syke eller skader oss.

Satsningsområder for bedre helse • Noen viktige områder er fysisk aktivitet, sunt kosthold, røyking og psykisk helse.

• Myndighetene informerer oss om det som er skadelig. De informerer om eller verner oss mot det som kan føre til sykdom og skade.

De gir lover og regler.

Gå tilbake til start Se på oppgave 3 side 32.

Forklar ordene. Hvor mange av ordene kan du nå?

Kapittel 2 Folkehelse

Hør deg selv!

1 Hva kan du gjøre for å ta vare på egen helse?

2 Hva mener vi med folkehelse?

3 Hvordan er helsetilstanden i Norge?

4 Hvilke helseproblemer har vi i dag?

5 Hvorfor har vi disse helseproblemene?

6 Hva mener vi med folkehelsearbeid?

7 Hva er målet med helsefremmende arbeid? Nevn et par ­helsefremmende tiltak.

8 Hva er målet med forebyggende helsearbeid? Nevn et par tiltak.

9 Hva kan du som fagarbeider gjøre i folkehelsearbeidet?

10 Hva kan myndighetene gjøre?

11 Hvilke områder jobbes det mye med i dag?

12 Hvor lenge bør du være fysisk aktiv hver dag?

13 Hva slags fysisk aktivitet kan du gjøre?

14 Nevn tiltak for å hindre at folk begynner å røyke.

15 Hvilke tiltak er viktige for å styrke psykisk helse?

Bruk det du har lært 1

Tilbake til start Sitt sammen to og to. Sammenlikn hva dere svarte på oppgave 1 og 2 på side 32. Ville dere ha svart annerledes nå?

I tilfelle hvordan?

2

Fysisk aktivitet Jobb sammen to og to. Fortell hverandre om: • Hvor ofte er dere fysisk aktive?

• Hvor mye tid bruker dere på fysisk aktivitet hver gang?

• Hva gjør dere?

Sammenlikn det dere gjør med de rådene som blir gitt i boka.

Hva kan dere gjøre for å bli mer fysisk aktive?

2

47

48

Vi samarbeider om helse på jobben

3

Rollemodell Sitt sammen fire og fire.

• Diskuter hvorfor det er viktig at du som skal jobbe i oppvekst-, helse- og sosialsektoren, er en god rollemodell.

• Hvordan kan du være en god rollemodell når det gjelder røyking?

4 Psykisk helse Diskuter i grupper: Hva kan du som fagarbeider gjøre for å fremme psykisk helse for barn og unge?

5

Forebyggende helsearbeid i din kommune Arbeid sammen to og to.

• Finn informasjon om hva kommunen din gjør i det forebyggende helsearbeidet. Lag et foredrag. Hold foredraget for de andre elevene.

6

Gå tilbake til start

• Gå tilbake til punktene «I dette kapitlet skal du lære» først i kapitlet.

• Skriv en tekst til hvert av punktene.

7

Helsefremmende arbeid Forklar hva som menes med helsefremmende arbeid. Nevn noen eksempler fra der du bor.

8

Egenomsorg Nevn hva du kan gjøre for å ta vare på helsa di.

9 Kampanjer Myndighetene (for eksempel Helsedirektoratet) starter ulike kampanjer for å informere oss om hva som er sunt, og hva som er skadelig.

• Nevn noen slike kampanjer.

• Hva var hensikten med hver av kampanjene?

10 Psykisk helse

• Søk på Internett og finn mer informasjon om psykisk helse.

• Diskuter hvorfor stadig flere får psykiske problemer.

Kapittel 2 Folkehelse

11

Verdens røykfrie dag

• Søk etter informasjon om verdens røykfrie dag.

• Lag en kort liste over hvilken informasjon du finner.

12

Helsefremmende arbeid og forebyggende helsearbeid Arbeid sammen to og to. Lag en plakat med de to titlene Helsefremmende arbeid og Forebyggende helsearbeid.

Plakaten skal inneholde ti helsefremmende og ti forebyggende tiltak som kan gjøres i hverdagen.

13 Spillkort Lag spillkort med viktige ord fra dette kapitlet. Kortene kan for eksempel være 8 x 4 cm, og papiret må ikke være gjennomsiktig. Skriv ordet på den ene siden av kortet. På den andre siden skriver dere forklaringen, altså hva ordet betyr. Dere kan bruke kortene på flere måter, for eksempel:

• Sitt i ring. Legg kortene i midten med forklaringen ned.

Trekk ett og ett kort etter tur.

• Den som trekker, leser ordet høyt. Den som først kommer med riktig forklaring, får kortet. Han eller hun trekker neste kort. Vinneren er den som har flest kort til slutt.

• Dere kan også bruke kortene for å repetere stoffet.

14

Røyking og helse

• Finn faktastoff om røyking på www.helsedirektoratet.no/ tobakk.

• Skriv en side om det stoffet du har funnet. Legg det ut på den læringsplattformen dere bruker.

• Gå gjennom tekstene og se etter sammenhenger med helse og livsstil.

15

Folkehelsa i Norge Arbeid sammen to og to.

• Ta for dere hvert av satsningsområdene nevnt på side 40.

Finn informasjon på Internett. Foreslå tiltak som kan bidra til bedre folkehelse.

• Lag en multimediepresentasjon som dere legger fram for de andre elevene.

gjennomsiktig: noe man kan se gjennom

49