BB
Tor Tor Gunnar Gunnar Heggem Heggem •• Linn Linn T. T. Sunne Sunne
et et språktorg språktorg for for elevene elevene
Språkbok Språkbok Språkbok
Språkbøkene Språkbøkene ii Agora-serien Agora-serien skal skal være være en en møteplass møteplass for for språk språk og og kommunikasjon. kommunikasjon. Med Med Agora Agora får får elevene elevene en en grundig grundig skriveopplæring skriveopplæring som som setter setter dem dem ii stand stand til til åå skape, skape, gjenkjenne gjenkjenne og og vurdere vurdere ulike ulike språklige språklige uttrykk. uttrykk. Agora-bøkene Agora-bøkene er er rikt rikt illustrert illustrert og og bildene bildene brukes brukes direkte direkte både både ii det det muntlige muntlige og og det det skriftlige skriftlige arbeidet arbeidet med med språket. språket. Til Til språkbøkene språkbøkene hører hører egne egne arbeidsbøker. arbeidsbøker. Øvebøkene Øvebøkene tilbyr tilbyr praktisk praktisk språkopplæring språkopplæring på på ordnivå, ordnivå, setningsnivå setningsnivå og og tekstnivå. tekstnivå.
• • Språkbok Språkbok • • Øvebok Øvebok • • Lærerens bok Lærerens bok • • Nettsted Nettsted
Heggem •• Sunne Sunne Heggem
Agora Agora 3–7 3–7 dekker dekker alle alle språklige språklige emner emner ii norskfaget norskfaget for for 3.–7. 3.–7. trinn trinn og og består består av: av:
www.gyldendal.no/agora www.gyldendal.no/agora
Bokmål Bokmål ISBN ISBN 978-82-05-38193-3 ISBN978-82-05-38193-3 978-82-05-38244-2 978-82-05-38244-2
Norsk Norsk for for barNetriNNet barNetriNNet
Innhold Del 1 Språk 6 1 Hvordan språket ble til 8 Historien om Helen Keller 8 Språk er symboler 9 Talespråket 10 Språk er mer enn ord 12 Skriftspråket 14 Alfabetet 16 Verdens viktigste oppfinnelse? 18
2 Språket i Norge 20 Hva er norsk? 20 Dialekter 22 Sosiolekter og slang 24 Lånord og avløserord 26 Talespråk og skriftspråk 28 Bokmål, nynorsk og dialekter 30 Samisk 32 Samisk diktning og sang 34
3 Språk og holdninger 36 Språk er makt 36 Nærhet og avstand 38 Språk og kjønn 40 Vi og dem 42 Språk og diskriminering 44 Hvordan skal vi snakke til hverandre? 46
4 Byggeklossene i språket 48 Grammatikk 48 Ordklasser 48 Pronomen 50 Adverb 52 Preposisjoner 54 Determinativer 54
4
Innhold
Setningsanalyse 56 Setningsledd 56 Subjekt, verbal, direkte objekt 57 Indirekte objekt 58 Predikativ 58 Adverbial 60 Rettskriving 62�
Del 2 Tekster og kommunikasjon 64
5 Språk og kommunikasjon 66 Hva er kommunikasjon? 66 Hva er god kommunikasjon? 68 Ordvalg og språk 68 Tolking og empati 69 Tilbakemelding 69 Hva er en sjanger? 72 Sant eller oppdiktet? 74
6 Fortelling 76 Hva er en god fortelling? 76 Vekten av en stein – novelle 78 Spenning og humor 80 Kontraster og motsetninger 82 Synsvinkel 84 Overskrift og tema 84 Den gode fortellingen – virkemidler 86
7 Saktekster 88 Å lese for å lære 88 Hent informasjon fra teksten 90 Å skrive for å lære 92 Å fortelle for å lære 94 Tabeller, instruksjoner og bruksanvisning 96 Statistikk 98
8 Dikt 100 Å forstå et dikt 100 Virkemidler 102 Rim og rytme 102 Gjentakelse og kontrast 104 Metaforer 106 Besjeling 108 Mellom linjene 110 Skriv dikt 112
9 Sammensatte tekster 114 Hva er en sammensatt tekst? 114 Aviser 116 Avisoverskrifter 118 Reklame 120 Reklame på skjermen 120 Film 122 Filmeffekter 124
10 Å lage film 126 Manusarbeid 126 Synopsis 126 Manus 127 Scener 127 Forarbeid før opptak 128 Dreiebok og storyboard 128 Leseprøve 130 Location 130 Opptaksplan 131 Opptak 132 Klipp 132
11 Bildebøker for barn og voksne 134 Bilder og bildebøker 134 Bildeboka Ordiord 136 Gammel tekst – ny bildbok 138 ABC-bildebøker 140 Fagtekst som bildebok 142
Del 3 Tekster og forståelse 144
12 Å lese litteratur 146 Hovedpersoner og bipersoner 147 Miljø 147 Synsvinkel 148 Virkemidler 148 Tema 149 Et dypdykk i en bok 150 Møt en forfatter 152 En forfatter i arbeid 154 Lesestrategier 156
13 Vi leser 158 Leseprosjekt 160
14 Meninger og diskusjoner 164 Formelle og uformelle diskusjoner 164 Talekunst 166 Regler for diskusjon 166 Formell diskusjon 168
15 Et kritisk blikk på media 170 Avisene under lupen 170 Avisene setter dagsorden 172 Reklame på tv 174 Skjult reklame 176 Reklamepress 176 Reklame på nettet 176 Film 178 Kan vi stole på Internett? 180
Del 4 182
Sju år med norsk – hva nå? 182 Sjangeroversikt 184 Ord å huske, alfabetisk 187 Litteraturliste 192
Innhold
5
2
Språket i Norge
Etter dette kapitlet skal du • vite hva norsk språk er, og ha tenkt gjennom hva vi skal gjøre for å ta vare på det • vite hva dialekt og sosiolekt er • vite hva lånord er, og hva avløserord er • vite hva normering av språk vil si, og hvorfor det er nødvendig • kjenne til forskjeller mellom skriftspråkene og talespråket • kjenne til samisk språk og alfabet
Hva er norsk? «Norsk er det språket som snakkes i Norge.» Ved første øyekast ser setningen foran ut til å stemme, men hvis vi tenker etter, så finner vi fort ut at slik er det ikke. Det var ikke slik for hundre år siden, og det er ikke slik i dag. I Norge snakker nok de fleste en eller annen norsk dialekt, men noen snakker samisk også, noen snakker urdu eller vietnamesisk, noen snakker polsk eller svensk eller engelsk. Med andre ord, det snakkes mange språk i Norge. Likevel er det ett språk vi kaller norsk, og det språket er i nær slekt med svensk og dansk, men også med engelsk og tysk – og litt lenger ute, med fransk og italiensk, ja, til og med gresk og indisk er i slekt med norsk. Det norske språket hører til en språkfamilie vi kaller indoeuropeiske språk. I Norge har vi to norske skriftspråk: bokmål og nynorsk, men vi har mange, mange dialekter. Det kan være større forskjeller mellom noen av de norske dialektene enn mellom norsk og svensk, men vi regner dem som norske fordi de blir brukt i Norge.
Trenger vi et norsk språk Mellom 4 og 5 millioner mennesker har norsk som morsmål, og i verdenssammenheng er ikke det så mange. Samtidig er norsk under sterkt press fra engelsk. Tenk bare på hvor mye engelsk og amerikansk vi daglig møter gjennom tv og Internett. I Norge snakker de f leste engelsk ved siden av morsmålet sitt, og ved hjelp av engelsk kan vi kommunisere med dialekt – variant av et språk som snakkes i et avgrenset område skriftspråk – et språk som brukes skriftlig, og som har fastere regler enn talemålet talemål – talespråk, det språket folk snakker
20
Del 1 Språket i Norge
svært mange rundt omkring i verden. De som jobber med språk sier at vi tenker og forstår best gjennom vårt eget språk. Språk og kultur henger tett sammen, og mange ville regne det som en katastrofe for alle med norsk som morsmål, hvis norsk ble borte. Mange arbeider for å verne om det norske språket, blant annet Språkrådet. Det er nedsatt av Stortinget og skal gi staten råd i språkspørsmål. Språkrådet foreslår blant mye annet endringer i rettskrivingen, og det har som oppgave å verne om norsk språk.
SNAKK SAMMEN
1 a Hvor mange språk utenom norsk snakkes det på skolen deres? b Skriv på tavla ord dere kjenner fra andre språk enn norsk. 2 Bruker dere mye engelsk? I hvilke sammenhenger bruker dere engelsk, og hvorfor? 3 Skal vi la engelsk overta som språk i Norge? Finn argumenter for og imot. SKRIV
4 Engelsk og norsk er i slekt. Skriv ned engelske ord som du ser ligner på norske, for eksempel: man, Monday, ball … Ta ordlista til hjelp. kultur – alt det et samfunn har skapt av vitenskap, kunst, håndverk, litteratur og tenkning i en periode morsmål – det språket du lærer som barn Finn tips og råd på hjemmesidene til Språkrådet: sprakrad.no.
Språk
21
Dialekter Dialekten din avslører hvor i landet du kommer fra. Sier du je om jeg, er du kanskje fra Østlandet et sted, sier du i, er du kanskje romsdaling, sier du eg, kan du være fra Bergen, og sier du e eller æ, er du kanskje fra Sørlandet, Nordmøre, Trøndelag eller Nord-Norge. Både ordvalg og setningsmelodi varierer fra sted til sted. Dialekter som er mye forskjellig fra vår egen, kan vi ha problemer med å skjønne første gangen vi hører dem. Men med litt tilvenning går det som regel greit. Vi grovinndeler norske dialekter i fire dialektområder: østnorsk, vestlandsk, trøndsk og nordnorsk. På kartet ser dere hvor disse gruppene finnes.
Nordavinden og sola Her kommer en fortelling om nordavinden og sola, først på bokmål. Etterpå kommer de to første setningene på ulike dialekter: Nordavinden og sola kranglet om hvem av dem som var den sterkeste. Da kom det en mann gående med en varm frakk på seg. De ble enige om at den som først
22
Del 1 Språket i Norge
kunne få mannen til å ta av seg frakken, skulle bli regnet som den sterkeste av dem. Så blåste nordavinden av all sin makt, men jo mer han blåste, jo tettere trakk mannen frakken rundt seg. Til sist måtte nordavinden gi seg. Da skinte sola fram så godt og varmt at mannen straks måtte ta av seg frakken. Og så måtte nordavinden innrømme at sola var den sterkeste av dem. noravinn å sola krangla åm vem av di såm va stærkest. da kåm de n mann gåene me n varm frakk på se. Mandal, Vest-Agder
la sola krang å j n in v la o n æm så va om kæm tå te. da kom jkes deinn stæs n gåan me de æn main å se. æn frakk p Nord-Trøndelag Verdal,
nolavinn å sola krangle åm åkken ta dåmm sm va rdrn stærkeste. da kåmm de n mann gåenes me ei varm frakk på sei. Stange, Hedmark
noravinn å sola krangla om kæm a dæm så va dn stærkeste. da kåm en mainn gåans me n varm frakk på se. Tromsø, Troms
SNAKK SAMMEN
5 a I hvilket dialektområde bor dere? b Snakker dere samme dialekt alle sammen? 6 Hvilke norske dialekter vet dere om, og hvordan kan dere høre forskjell mellom dem? 7 Les om nordavinden og sola, og sammenlign med dialekteksemplene. Hvordan blir historien på deres dialekt? SKRIV
8 Skriv fortellingen om nordavinden og sola på dialekt. 9 Skriv en tekst på dialekt, for eksempel om hjemstedet ditt, om deg selv, eller skriv en fortelling. 10 Oversett teksten fra oppgave 9 til bokmål, og så til nynorsk. Hva må du forandre? Søk etter eksempler på norske dialekter. Bruk dialekter som søkeord. Da kan dere blant annet finne lydfiler å lytte til. Søk på Nordavinden og sola. Da kan dere finne et nettsted der denne historien blir fortalt på ulike dialekter.
Språk
23
Sosiolekter og slang Språkvarianter som finnes innenfor en dialekt, kalles en sosiolekt. Sosiolektene oppstår når ulike grupper finner sin måte å snakke på. Unge snakker litt annerledes enn eldre, en yrkesgruppe snakker annerledes enn en annen yrkesgruppe. Noen grupper snakker kanskje bred dialekt, mens andre grupper legger talemålet sitt nærmere skriftspråket. Sosiolekter forandrer seg stadig, og særlig i ungdomsmiljøene går dette fort. Hvert nytt ungdomskull har sin måte å snakke på, og sine spesielle ord og vendinger. Noen ganger dukker det opp et ord som alle bruker en kort periode, og så forsvinner ordet igjen. Dette kaller vi slang. Noen ganger overlever ordet og blir en del av det vanlige talespråket. Ord som kul og kjip er eksempler på slangord som har gått inn i språket. Flere steder i Norge har språket som ungdommene snakker, blitt påvirket av de mange språkene innvandrere har brakt inn i landet. Ord fra urdu, tyrkisk, arabisk og afrikanske språk blir tatt i bruk. I Oslo-området blir slike sosiolekter kalt kebabnorsk. I Sverige blir dette kalt rinkebysvensk og i Danmark perkerdansk. Fenomenet er kjent fra mange steder.
sosiolekt – en variant av talespråket hos en bestemt gruppe mennesker slang – ord og vendinger som brukes av en mindre gruppe, gjerne ungdommer
24
Del 1 Språket i Norge
Sms-språket Et spesielt fenomen er det vi kan kalle sms-språket. Etter at det ble mulig å sende skriftlige meldinger på mobiltelefonen, og etter at det ble vanlig å snakke sammen på nettet, har det utviklet seg en rettskriving som er rask og effektiv. Her finner vi bokstaver og tall og symboler om hverandre. Her er noen sms-forkortelser fra 2006.
SNAKK SAMMEN
11 a Er ungdomsspråket deres annerledes enn ungdomsspråket andre steder på hjemstedet? Hvordan?
b Kjenner dere til kebabnorsk? Er det bare et Oslo-fenomen? Har dere eksempler på ord derfra?
12 Bruker dere ord og uttrykk som de voksne ikke bruker? Kom med eksempler. 13 Se på eksemplene fra sms-språket. Brukes disse forkortelsene fremdeles? Vet du om flere? Skriver dere på dialekt på mobilen og nettet? SKRIV
14 Skriv eksempler på sms-språk som du bruker eller vet om. 15 Spør om foreldre eller besteforeldre brukte slanguttrykk da de var unge. Skriv ned eksempler og sammenlign. 16 Skriv en fortelling på sms-språk, for eksempel eventyret om de tre bukkene Bruse.
La noen andre lese teksten din.
Språk
25
Lånord og avløserord Ulike språk låner ord av hverandre. Slik har det alltid vært. I vikingtida ble mange nordiske ord tatt i bruk i England. Kanskje påvirkningen fra norsk til engelsk var kraftigere da enn påvirkningen fra engelsk til norsk er i dag. Det engelske ordet bag er av nordisk opphav, baggi, det samme gjelder pronomenene them og they. Mange stedsnavn i England er nordiske, for eksempel York, Jordvik. Fjord, ski og slalåm er eksempler på andre norske ord i engelsk. Men vi har også lånt ord. Mange av de ikke-norske ordene i språket vårt har vi fått fra gresk, latin, fransk, tysk, nederlandsk og engelsk, men også fra mange andre språk. Her er noen eksempler: snekker (tysk), matros (nederlandsk), stress (engelsk), sjåfør (fransk), absolutt (latin), kirke (gresk), pizza (italiensk), pulk (samisk), madrass (arabisk), kajakk (eskimoisk), drosje (russisk).
På godt norsk Når det kommer nye ord inn i språket, blir de noen ganger tatt opp akkurat som de er. De får kanskje en norsk uttale og etter hvert norsk stavemåte, slik ordet chauffeur ble til sjåfør. Språkrådet har foreslått mange slike endringer i skrivemåten av innlånte ord. Noen ganger blir det uenighet om dette, særlig hvis ordene allerede har vært brukt en stund. Det ble for eksempel rabalder da Lånord Avløserord det i 2004 ble foreslått å forandre bacon til access tilgang beiken og pub til pøbb. Det ble da heller audition prøvespill/opptaksprøve backup reservekopi ikke vedtatt. Derimot ble det tillatt å skrive barbecue grill(fest) både serve og sørv, snacks og snaks. bug programfeil Språkrådet prøver å finne norske catwalk motemolo chips potetgull erstatningsord for en del av de coach trener, rådgiver utenlandske lånordene. Snowboard kan corner hjørnespark for eksempel bli snøbrett, computer blir deadline tidsfrist display tekstvindu datamaskin. Noen av forslagene glir lett halfpipe snørenne inn i språket, andre møter motstand. keyboard tangentbrett/tastatur Språkrådet har en side på nettet som make up sminke offroad-sykkel terrengsykkel heter På godt norsk. Der viser de printer skriver eksempler på oversatte lånord. I flere tape/teip limbånd tilfeller brukes lånord og avløserord om weekend helg hverandre.
26
Del 1 Språket i Norge
lånord – ord i et språk som er lånt fra et annet språk nordisk – her: de germanske språkene som snakkes i Norden: dansk, norsk, svensk avløserord – erstatningsord, norske ord som kan erstatte lånord
SNAKK SAMMEN
17 Hva kan vi gjøre for å få bevare norsk som språk? Bør vi bruke norsk i flest mulig sammenhenger? Finne avløserord for lånordene? Fornorske skrivemåten av lånord? 18 Gjør en undersøkelse: Gå rundt i butikker, se på lysskilt, navn på forretninger, studer reklame i aviser og blad. Finner dere eksempler på engelsk? Brukes engelsk også der norsk like gjerne kunne vært brukt? Skriv ned eksempler og lag en utstilling, eller hold et foredrag. 19 Les forslagene til avløserord. Finn eksempler der både lånordet og avløserordet brukes. Hvilke avløserord synes dere er gode, hvorfor? Er det noen av avløserordene dere ikke liker så godt? Hvorfor? SKRIV
20 a Arbeid sammen, og finn på avløserord til disse ordene: actionfilm, trick or treat, eyeliner, take-away, fastfood, stand-in, sit-ups, restart, swimmingpool, fresbee, guide
b Finn ut hva Språkrådet foreslår som avløserord.
21 Dere skal starte en forretning. Finn på gode, norske navn på
• en frisørsalong • en motebutikk for klær • en musikkforretning • et datafirma
Språk
27
BB
Tor Tor Gunnar Gunnar Heggem Heggem •• Linn Linn T. T. Sunne Sunne
et et språktorg språktorg for for elevene elevene
Språkbok Språkbok Språkbok
Språkbøkene Språkbøkene ii Agora-serien Agora-serien skal skal være være en en møteplass møteplass for for språk språk og og kommunikasjon. kommunikasjon. Med Med Agora Agora får får elevene elevene en en grundig grundig skriveopplæring skriveopplæring som som setter setter dem dem ii stand stand til til åå skape, skape, gjenkjenne gjenkjenne og og vurdere vurdere ulike ulike språklige språklige uttrykk. uttrykk. Agora-bøkene Agora-bøkene er er rikt rikt illustrert illustrert og og bildene bildene brukes brukes direkte direkte både både ii det det muntlige muntlige og og det det skriftlige skriftlige arbeidet arbeidet med med språket. språket. Til Til språkbøkene språkbøkene hører hører egne egne arbeidsbøker. arbeidsbøker. Øvebøkene Øvebøkene tilbyr tilbyr praktisk praktisk språkopplæring språkopplæring på på ordnivå, ordnivå, setningsnivå setningsnivå og og tekstnivå. tekstnivå.
• • Språkbok Språkbok • • Øvebok Øvebok • • Lærerens bok Lærerens bok • • Nettsted Nettsted
Heggem •• Sunne Sunne Heggem
Agora Agora 3–7 3–7 dekker dekker alle alle språklige språklige emner emner ii norskfaget norskfaget for for 3.–7. 3.–7. trinn trinn og og består består av: av:
www.gyldendal.no/agora www.gyldendal.no/agora
Bokmål Bokmål ISBN ISBN 978-82-05-38193-3 ISBN978-82-05-38193-3 978-82-05-38244-2 978-82-05-38244-2
Norsk Norsk for for barNetriNNet barNetriNNet