INTERNASJONAL BESTSELGER
«Fantastisk.»
The New Yorker
«En gripende familieroman.»
Jyllands-Posten
«Dypt rørende.»
Leïla Slimani
POSTKORTET ANNE BEREST
AnneBerest
Postkortet
Roman
Oversattfrafranskav
HenningeMargretheSolberg,MNO
Originaltittel: Lacartepostale
Copyright©ÉditionsGrasset&Fasquelle,2021
UtgittetteravtalemedLesÉditionsGrasset&Fasquelle
Norskutgave©GyldendalNorskForlagAS,Oslo2025
TrykketiLitauen
Trykk/innbinding:ScandBookUAB,2025
Sats:Type-itAS,Trondheim2024
Papir:55gCreamy2,0 Bokenersattmed10,5/12pkt.Sabon
Omslagsfoto:NoémieRabinovitsj,i1942©Familiearkiv
OversetterHenningeMargretheSolbergermedlemav NorskOversetterforening.
ISBN978-82-05-60803-0
Materialetidenneutgivelsenervernetetteråndsverkloven.Utenuttrykkelig samtykkeereksemplarfremstillingbaretillattnårdeterhjemletiloveller avtalemedKopinor(www.kopinor.no).Brukavheleellerdeleravutgivelsen sominputellersomtreningskorpusigenerativemodellersomkanskapetekst, bilderellerannetinnhold,erikketillattutensærskiltavtale.
Gyldendalvektleggerbærekraftnårvivelgertrykketjenesterogpapir.Tagodt varepåboken,ogomduikkelengerskalhaden,gjenvinndenpåriktigmåte. Sewww.gyldendal.no
innhold
førstebok forjettedeland–13 andrebok etsynagogeløstjødiskbarnserindringer–179
tredjebok fornavnene–295
fjerdebok myriam–305
takk–447
Morstooppogtentedagensførstesigarett,denhunlikte best,densomfårrøykentilåsviilungene.Sågikkhunut avhusetforåbeundredethvitedekketsomlåoverhele nabolaget.Dethaddefaltminstticentimetersnøiløpetav natten.
Tiltrossforkuldenblehunståendelengeuteogrøykeog nytedenuvirkeligestemningensomhersketihagen.Detvar vakkert,synteshun,medalldenneintetheten,deutviskede fargeneogkonturene.
Plutselighørtehunenlydsombledempetavsnøen.Det varpostmannen,hanhaddenettoppsluppetbrevenenedpå bakken,vedfotenavpostkassen.Morgikkforåplukkedem opp,hunpassetnøyepåhvorhunsattetøflenepådetglatte føret.
Også,menssigarettenfortsatthangimunnvikenhennesogenbredrøykstrimespredtesegideniskaldeluften, skyndtehunseginnigjenforåfåvarmenidestivfrosne fingrene.
Hunkastetetrasktblikkpådeforskjelligekonvoluttene. Detvardesedvanligenyttårshilsenene,flestepartenfrastudentenehennespåuniversitetet,engassregning,noenreklamer.Noenbrevtilfarogså–forskerkollegenevedCNRSog doktorgradsstudentenehansønskethamallegodtnyttår.
Der,blantslikebrevmangjernemottaribegynnelsenav januar,lådet.Postkortet.Stukketinnblantkonvoluttene, unnselig,somomdethaddegjemtsegforatingenskulle leggemerketildet.
Detsomstraksvekketmorsnysgjerrighet,varskriften:
enbesynderlig,kløneteskrifthunaldrihaddesettfør.Hun lestedefirenavnenesomstoskrevetunderhverandresom enliste.
Ephraïm
Emma Noémie Jacques
Dissefirefornavnenetilhørtemormoren,morfaren,tanten ogonkelenhennes.Allefirebledeporterttoårførhunble født.DedødeiAuschwitzi1942.Ogdukketoppigjeni postkassenvårsekstienårsenere.Mandag6.januar2003. –Hvemialledagerharsendtmegnoesåfælt?lurte Lélia.
Morbleveldigredd.Detvarsomomnoentruethenne, noensomholdtsegskjultienmørkogfjernfortid.Hendene hennesbegynteåskjelve.
–Se,Pierre,sehvajegfantiposten!
Fargreptakipostkortetogførtedetopptilansiktetforå granskedetpåklosshold,mendetvaringensignaturpådet, ingenforklaring.
Ingenting.Baredissenavnene.
Hosforeldreneminemåttemanpådentidenplukkeposten oppfrabakkensommodennedfallsfrukt.Postkassenvårvar blittsågammelatdenetterhvertikkeklarteåholdepånoe somhelst,denvardenrenestesil,menviliktedensomden var.Ingenvurderteåbyttedenut.Ivårfamilieløsteviikke problemerpådenmåten,viforholdtosstilgjenstandersom omdehadderetttilåblibehandletlikehensynsfulltsom mennesker.
Pådagermedregnblebrevenegjennomvåte.Blekketløste segopp,ogordenebleforeviguleselige.Verstgikkdet utoverpostkort,debleseendeavkleddeut,somkåpeløse, bararmedeungjenteromvinteren.
Hvisdensomhaddeskrevetpostkortet,haddebruktfylle-
penn,villebeskjedenhasunketheniglemselen.Visste vedkommendedette?Kortetvarskrevetmedsvartkulepenn.
SøndagenetterkalteLéliahelefamiliensammen,detvilsi far,søstrenemineogmeg.Postkortetgikkfrahåndtilhånd rundtspisestuebordet.Viblesittendetauseenlangstund, noesomikkeerhverdagskosthososs,spesieltikkeunderen søndagslunsj.Ivårfamilieerdetvanligvisalltidnoensom harnoepåhjertet,ogsombare må sidetmedénenestegang. Mennåvissteingenhvadeskullemeneomdennebeskjeden fraingensteds.
Postkortetvarsåalminneligsomdetgåran,etkortberegnetpåturister,medetbildeavGarnier-operaen,etsliktsom detfinneshundrevisavpåmetallstativerrundtomikiosker overheleParis.
–Hvorforoperahuset?spurtemor.
Ingenvisstehvadeskullesvare.
–DeterstempletpåLouvrepostkontor.
–Trorduvikanspørredemominformasjon?
–DeterdetstørstepostkontoretiParis.Deterenormt. Hvaskulleveldekunnesi…
–Erdetgjortmedoverlegg,trordu?
–Ja,deflesteanonymebrevsendesfradetpostkontoret.
–Deterikkeetnyttpostkort,determinsttiårgammelt, bemerketjeg.
Farholdtdetoppmotlyset.Hangransketdetomhyggelig inoensekunderførhankonkludertemedatbildetganske riktigstammetfranittitallet.Fargemetningen,medtydelige magentatoner,ogfraværetavreklameskiltrundtoperahuset bekreftetmagefølelsenmin.
–Jegviltilogmedsibegynnelsenavnittitallet,påpektefar.
–Hvafårdegtilåsidet?spurtemor.
–Jo,i1996bledegrønneoghviteSC10-bussene,somden dereseribakgrunnenher,erstattetavRP312-bussene.De haddeåpenplattformbak.Oghekkmotor.
Ingenlotsegoverraskeavatfarkjentehistorikkentilbus-
seneiParis.Hanharaldrikjørtbil,ogihvertfallikkebuss, menijobbensomforskerharhanfåttenenormdetaljkunnskapomtemaersomerlikeuensartedesomdeersmale. Farharfunnetoppeninnretningsomberegnermånenspåvirkningpåtidejorden,ogmorharoversattavhandlinger omgenerativgrammatikkforChomsky.Tilsammenkande altsåenheltutroligmengdeting,ogvanligviserdissetingeneheltubrukeligeidetpraktiskelivet.Bortsettfraengang iblant,somdennedagen.
–Hvorforskriveetkortogsåventetiårmedåsendedet? Foreldreneminegrubletvidere.Jeg,derimot,gafullstendigblaffenidettepostkortet.Tilgjengjeldvekketnavnelisteninteressenmin.Dissemenneskenevarforfedrenemine, ogjegvissteingentingomdem.Jeganteikkehvilkelandde haddereistgjennom,hvaslagsjobberdehaddehatt,hvor gamledevardadebledrept.Hvisnoenhaddevistmeget bildeavdem,villejegikkehakunnetseforskjellpådemog fremmede.Jegskammetmeg.
Dalunsjenvarover,laforeldreneminepostkortetien skuff,ogsåsnakketvialdrimeromdet.Jegvartjuefire årgammelogfulltopptattmedlivetjegskulleleve,med deandrehistorienejegskulleskrive.Jeglotpostkortetgåi glemmeboken,utenatjegdermedoppgatankenpååspørre moromfamilienshistorie.Menårenegikk,ogjegtokmeg aldritidtilågjøredet.
Helttiljegtiårsenerestopånippettilåføde.
Livmorhalsenhaddeåpnetsegfortidlig.Jegmåtteligge foråforhindreatbarnetkomforfort.Foreldreneminetilbødmegåbonoendagerhosdem,hvorjegikkevillehanoe ågjøre.Idenneventetilstandentenktejegpåmor,mormor, påalleslektenskvinnersomhaddefødtførmeg.Ogfikk plutseligetbehovforåhørehistorienomforfedrenemine.
Léliatokmegmedinnpådetmørkekontoretderhuntilbringermestepartenavtiden,etromsomalltidharfåttmegtilå tenkepåenmage,medbøkerogringpermeroveralt.Nålå detbadetivinterlysetsomfaltoverdenparisiskeforstaden,
ogluftenvartettavrøyk.Jegslomegnedunderbokhyllene, somvarfulleavgjenstanderdetvarumuligåfastslåalderen til,minnerdekketavetdunetelagmedaskeogstøv.Mor tokutengrønneskemedsvartespettersomstosammenmed ettjuetallidentiskearkivbokser.Dajegvaritenårene,visste jegatdisseradenemedeskerinneholdtsporeneavfamiliens dystrefortid.Deminnetomsmåkister.
Morfantfrempennogpapir–somallepensjonertelærere fortsattehunåoppføresegsomenprofessoriallesituasjoner,selvirollensommor.LéliavargodtliktavstudenteneveduniversitetetiSaint-Denis.Idevelsignedeåreneda hunennåkunnerøykemenshunholdtforelesningenesinei lingvistikk,gjordehunnoesomfjetretstudentene:Meden sjeldenfingerferdighetklartehunårøykeopphelesigarettenutenatdetdryssetsåmyesometflakmedaske,slik atdetdannetsegengrårullmellomfingertuppenehennes. Askebegervardetikkebehovfor,hunbareladenferdigrøyktesigarettenpåskrivebordetførhuntenteneste.En respektinngytendeprestasjon.
–Baresåduvetdet,samor,–såbestårdennefortellingenavulikeelementer.Noeavdetjegsier,vilåpenbart fremståsomrenefaktaopplysninger.Jeglardetværeopptil degåvurderehvormyeavrekonstruksjonensombaserer segpåminepersonligeteorier.Ogsåkandetjodukkeopp nyedokumentersomutfyllerteorienemineellerendrerdem vesentlig.Åpenbart.
–Mamma,sajeg,–jegtrorikkerøykenersåbrafor babyenshjerne.
–Å,detgårsåbra,så.Jegrøykteenpakkeomdagen underalletresvangerskapenemine,ogjegharikkefølelsen avatdetvartretomsingersomkomut.
Svarethennesfikkmegtilåle.Léliabenyttetanledningentilåtenneenrøyk,ogsåbegyntehunpåfortellingen omEfraim,Emma,NoémieogJacques–defirenavnenepå postkortet.
Forjettedeland
kapittel1
–Somienrussiskromanbegynneraltmedetparsomikke fårhverandre,samor.–EfraimRabinovitsjelsketAnna Gavronskij,ogAnnasmor,LibaGavronskij,fødtJankelevitsj,varblantRabinovitsj-familienskusiner.Mendenne kjærlighetenfaltikkeismakhosfamilienGavronskij… Léliasåatjegoverhodetikkehangmed.Hunknepsigarettenfastimunnvikenogbegynteåroterundtiarkivetmenshunholdtøynenehalvveislukketpågrunnav røyken.
–Skalvise,jegskallesedettebrevetfordeg,såblirdet lettereåforstå…DeterEfraimsstoresøstersomharskrevet det,iMoskvai1918:
KjæreVera,
Vanskelighetenetårnersegoppformorogfar.Harduhørt omdetteforholdetmellomEfraimogtremenningenvår, Anjuta?Hvisikkekanjegbarebetrodegfølgendehvis duloveråholdedethemmelig,selvomjegtroratnoen avvårealleredevetomdet.Kortfortalt:AnogvårFedja (somfylte24fortodagersiden)harforelsketsegihverandre.Detharværtopphavtilmyesorgifamilien,enkelte hargåttheltfraforstanden.Tantevetingenting,detville værefrykteligomhunfikkhørenoe.Detrefferhennestadigvekkogersværtbekymret.VårEfraimelskerAnjuta høyt.Menhvisjegskalværeærlig,trorjegikkeathennesfølelsererlikeoppriktige.Sådeteraltsånyhetenefra vårkant.Iblantfølerjegmegfrykteligleiavhelehistorien.Velvel,kjæredeg,jegmågimegher.Jegskalgåog
postebrevetselv,såjegersikkerpåatdetkommertrygt avgårde…
KjærlighilsenSara
–Såhvisjegskjønnerdetteriktig,bleEfraimtvungettilågi avkallpåsinførstekjærlighet?
–Ja.Ogderforskyndtefamiliensegåfinneenannenhan kunneforlovesegmed,ogdetblealtsåEmmaWolf.
–Detandrenavnetpåpostkortet…
–Nettopp.
–Varhunogsåenslektning?
–Nei,påingenmåte.EmmakomfraŁód´z.Hunvardatter avenindustrimagnat,MaurycyWolf,someidefleretekstilfabrikker.MorenhetRebeccaTrotskij.Menhunvarikkei slektmedrevolusjonensTrotskij.
–MenhvordanmøttesEfraimogEmma?Łód´zliggerjo minsthundremilfraMoskva.
–Myemerennhundre!Entensåhaddefamilienehenvendtsegtilsynagogens shadkanit,altsåhunsomgirrådom ekteskap.EllersåvarEfraimsfamilieEmmas kest-eltern.
– Henneshvafornoe?
– Kest-eltern.Deterjiddisk.Hvordanskaljegforklare det…Huskerduinuktitut,altsåspråket?
Dajegvarliten,lærteLéliamegatinuitteneharfemtito ordforsnø.Desier qanik forsnøsomfaller, aput forsnø somharfalt, anju forsnøsomskalbrukestilvann…
–Deterlittdetsamme,fortsattemor.–Påjiddiskfinnesdetforskjelligeordfor«familie».Manbrukerettord omfamilieniegentligforstand,etannetomsvigerfamilien, endaetomdemmanbetraktersomfamilie,selvomman ikkeharnoenslektskapsbåndtildem.Ogsåfinnesdetet ordsomernærmestumuligåoversette,ogsombetyren slagsfosterfamilieellervertsfamilie: dikest-eltern.Nårforeldresendteetbarnlangtvekkforåstudere,vardetnemligvanligåleteetterenfamiliesomkunnegibarnetkostog losji.
–SåfamilienRabinovitsjvaraltsåEmmas kest-eltern .
–Nettopp.Mentadetmedro,dutrengerikkeåhengedeg oppialtdette.Dufåroversikttilslutt…
EfraimRabinovitsjbrytermedforeldrenestroiungalder. ItenåreneblirhanmedlemavDetsosialrevolusjonærepartietoggirforeldrenebeskjedomathanikketrorpåGud.På jomkippurgjørhanaltsomerforbudtforjøder,bareforå provosere:Hanrøyker,barbererseg,spiserogdrikker.
I1919erEfraimtjuefemårgammel.Enmoderneung mann,slank,medfineansiktstrekk.Hvishudenhanshadde værtmindrebrunogbartenmindresvart,kunnemanhatatt hamforenekterusser.Hanerenfremragendeingeniør,nylig uteksaminertfrauniversitetet,derhanslappunna numerus clausus,sombegrensetandelenjøderpåslikeinstitusjonertil treprosent.Hanvilbidratildeneventyrligesamfunnsutviklingen,hanharstoreambisjonerpåvegneavlandetogfolket sitt,detrussiskefolket,somhanvilfølgeinnirevolusjonen.
DetåværejødebetyrikkenoeforEfraim.Hananserseg førstogfremstsomsosialist.OghanleversomenektemoskovittiMoskva.Denenestegrunnentilathangårmedpåå giftesegisynagogen,eratdeterviktigforhansfremtidige kone.MenhangirEmmaklarbeskjed:
–Viskalikkeleveioverensstemmelsemedreligionen.
Ifølgetradisjonenskalbrudgommenknuseetglassmed høyrefotpåsluttenavseremonien.Dennehandlingenskal minneomødeleggelsenavtempeletiJerusalem.Deretterkan brudgommenønskesegnoe.Efraimønskeratminnetom tremenningenAnjutaslettesfraerindringenhansforalltid. Mendahankikkernedpåglasskårenepågulvet,kjenner hanatdeterhansegethjertesomliggerder,itusenknas.
En medrivende og dypt gripende historie om familiehemmeligheter.
Blant alle nyttårshilsningene dukker det opp et mystisk postkort i postkassen til Anne Berests familie. Kortet har ingen avsender, men den som har sendt kortet, ønsker åpenbart å være anonym. På baksiden står det kun fire navn: Efraim, Emma, Noémie, Jacques. Det er navnene på foreldrene til Annes mormor og to av barna deres. Alle fire døde i Auschwitz i 1942.
Seksten år senere bestemmer Anne seg for å finne ut av hvem som sendte det mystiske postkortet. Undersøkelsene fører henne hundre år tilbake i familiehistorien til de jødiske oldeforeldrene, Efraim og Emma, som reiste fra Russland via Palestina og Latvia og slo seg ned i Paris – før krigen brøt ut og kastet om på hele deres tilværelse.
Ved hjelp av blant andre en privatdetektiv og en håndskriftsekspert dykker Anne ned i historien for å få svar på spørsmålet om hvem som har sendt postkortet, men også hvorfor vedkommende har sendt det. Og hvordan kan det ha seg at mormoren hennes, Myriam, var den eneste som overlevde krigen?