B
Rolf Borgersen
Bransjelære
Helse, miljø og sikkerhet (HMS) er spesielt viktig i byggebransjen. HMS er derfor viet stor plass, både når det gjelder hver enkelt arbeidstaker og sikkerhet i en større sammenheng. Både arbeidsgivere og ansatte har et ansvar for å skape en trygg arbeidsplass. Her står arbeidsmiljøloven sentralt, og boka tar for seg rettigheter og plikter partene i arbeidslivet har.
Bransjelære
Samfunnsutviklingen fører til hyppige endringer i lover, forskrifter, standarder og normer. I denne boka kan elevene finne oppdaterte lover og regler, men de må stadig følge med og holde seg orientert om eventuelle nye endringer.
Rolf Borgersen
Bransjelære for Vg2 byggteknikk gir en innføring i forholdene i byggebransjen. Boka tar for seg saksgangen i en byggeprosess og regelverket som gjelder gjennom hele prosessen. Det er lagt vekt på den betydningen regelverket har for hver enkelt håndverker og for all virksomhet i bransjen.
Kapitlene har kontrollspørsmål og oppgaver, og i siste kapittel kan elevene arbeide med oppgaver knyttet til en elevbedrift.
9
788205
487512
Vg2 byggteknikk
Innhold
Verktøy – modeller og tegninger 27
1 Fagenes utvikling og plass i samfunnet 6 Svenn eller fagarbeider?
7
Håndverksfagets utvikling 7
Kommunal saksbehandling
29
Valg av entrepriseform (kontrahering) 30 Anbudskonkurranse
31
Tegninger og byggebeskrivelser 32
Byggenæringens betydning for samfunnet
8
Kontrollspørsmål
11
Gruppeoppgaver
11
2 Partene i arbeidslivet
12
Planlegging
33
Laugsvesenet
12
Masterplan (hovedplan)
34
Faseplaner
36
Utkikksplaner
37
Fram mot dagens organisering 14
Arbeidsgiversiden
15
Arbeidstakersiden
15
Rettigheter og plikter i arbeidslivet 15
Helse, miljø og sikkerhet (HMS) 38 Planlegging av HMS-arbeid
39
Kontrollspørsmål
19
41
Gruppeoppgaver
19
3 Byggeprosessen
20
20
54
De store aktørene
55
Andre aktører i bransjen
Arkitekter
60
Rådgivende ingeniører
60
Takseringsbedrifter
60
Kart og oppmåling
60
Offentlige etater
61
62
Offentlige godkjenninger
Lokal ansvarsrett
62
Sentral godkjenning
62
Bedriftsøkonomi
63
Inntekter, utgifter og egenkapital 63 Driftskostnader
64
Avskrivninger
65
Arbeidstakers ansvar for HMS 42
Tap på fordringer
65
Variable kostnader
65
Kvalitet
43
Styring av utgifter
66
Kvalitetsplanlegging
43
66
Gjennomføringsfasen
43
Kontrollspørsmål
69
5 Lover og forskrifter
70
Reguleringsplan og tomt 22
Byggebeskrivelser og tegninger for byggefasen 45
23
Tegningsforståelse
46
25
48
4
Organisering
60
Personlig sikkerhets instruks (PSI)
26
54
Kontraheringsfasen og kontraktinngåelse 33
18
Detaljprosjektering
Selskapsformer
58
39
26
53
Kontraktformularer
Fellesoverenskomst for byggfag
DAK-tegning
De minste bedriftene
32
Arbeidsgivers ansvar for HMS
25
Byggebeskrivelser
17
Tegning og verktøy
52
57
Hva sier lovverket om rettigheter og plikter?
Forprosjekt – arkitekten i arbeid 25
Selskapsformer
Mellomstore bedrifter
39
Idéfasen
51
Byggherrens ansvar for HMS (SJA)
Fasene i et byggeprosjekt
Fra enmannsbedrift til konsern
32
16
Tiltakshaver (byggherre) 22
Tegninger
Tariffavtale
Hva er et byggeprosjekt?
4 Bedriftene i byggenæringen 51
Avslutning og overtakelse
Kontrollspørsmål
49
Gruppearbeid
50
Krav til medarbeidere
Lovverket 70
Offentlig og privat rett
71
Plan- og bygningsloven (PBL)
71
Søknad om tillatelse
72
Byggteknisk forskrift (TEK)
73
Forskrift om byggesak (SAK)
74
Forskrift om dokumenta sjon av byggevarer (DOK) 74
7 Byggesaksbehandling
89
Kartlegging av risiko
115
Søknadsprosessen
89
Verneombud
116
Forhåndskonferanse
90
Arbeidsmiljøutvalg
117
Gjennomføringsplan
90
Bedriftshelsetjeneste 118
Enkle tiltak
91
Forurensningsloven
75
Lov om kulturminner
75
Lov om håndverker tjenester for forbrukere
75
Trinnvis behandling
92
Bustadoppføringslova
76
Kontrollspørsmål
95
Arbeidsmiljøloven
76 8 Kvalitetsstyring
96
Anleggsmaskiner og arbeidsverktøy 121
Hva er kvalitet?
96
Varme arbeider
122
Kvalitetsstyring
97
Arbeid i høyden
123
Kvalitetskostnader
97
Personlig verneutstyr (PVU)
124
Skadelige stoffer
125
Lov om mesterbrev i hånd- verk og annen næring 77
Normer og standarder
78
Bruk av Norsk Standard (NS)
78
Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
79
Søknad om byggetillatelse 91
Krav til kontinuerlig forbedring 98
Det fysiske arbeidsmiljøet
118
Å bruke kroppen riktig – ergonomi 118 Hvilke forholdsregler kan du ta?
119
Byggebransjens våtromsnorm (BVN) 79
Avvik og avvikshåndtering 99
Støy
127
Kravspesifikasjoner – hva skal bygges?
101
Belysning
129
Kontrollspørsmål
Risikostyring
101
Ledelsessystem
104
80
HMS-tiltak i en del yrker 130 HMS i de ulike byggefasene
132
Avfallshåndtering
133
6 Entrepriseformer, anbud og kontrakter 81
Entrepriseformer
81
Kontrollplan
105
Delt entreprise
82
Kontroll av arbeidet
106
Kontrollspørsmål
135
Hovedentreprise
83
Sjekklister
106
Gruppeoppgaver
136
Generalentreprise
84
Avviksbehandling
107
Totalentreprise
84
Kontrollspørsmål
108
Anbudsformer
85
Gruppeoppgaver
109
Hvordan sikre kvaliteten i en byggesak?
105
Åpen anbudskonkurranse 85 Begrenset anbudskonkurranse 85
9 Helse, miljø og sikkerhet 110 Arbeidstilsynet – myndighetenes organ
111
112
Kontrakt etter forhandlinger
86
Kontraktformer
86
Kontraheringsfasen
86
Regningsarbeid
88
Insitamenskontrakter
88
Kontrollspørsmål
88 Internkontroll
Vi har alle et HMS-ansvar
Helsa er viktig
113
Miljøet er viktig
113
Krav til systematisk HMS-arbeid 114 114
Det psykososiale arbeidsmiljøet 134
10 En elevbedrift – gruppeoppgaver 137
Oppdrag 1 – Ombygging av skole
Oppdrag 2 – Ombygging av eldre bolig 139
Oppdrag 3 – Mindre utbedringsarbeid 141 på enebolig
Oppdrag 4 – Utbedring av våtrom i boligblokk
138
141
Stikkord 143
5
3
Byggeprosessen Mål • Du skal kunne gjøre greie for saksgangen i en enkel byggesak. • Du skal kjenne til betydningen av å kunne lese tegninger og byggebeskrivelser. • Du skal kjenne til arbeidsgivers og arbeidstakers ansvar for HMS. • Du skal kunne gjøre greie for kvalitetsbegrepet og kvalitetsplanlegging.
Hva er et byggeprosjekt? prosjektering: tegne, beskrive og beregne et prosjekt
Det er mange typer byggeprosjekter som en håndverker kan arbeide med: fra å skifte ut et vindu i en bolig til å delta i store byggeprosjekter som går over flere år, for eksempel byggingen av Operaen i Oslo. Dette er byggeprosjekter som i utgangspunktet er svært forskjellige, men har de likevel noe felles? Som kjent må vi alltid forholde oss til lover og forskrifter. Grovt sett kan vi skille mellom offentligrettslige lover og privatrettslige lover. Om et byggeprosjekt er søknadspliktig eller ikke, er regulert i de offentligrettslige lovene. Skal vi bygge et hus, må vi for eksempel søke de kommunale bygningsmyndighetene om byggetillatelse. Skal vi skifte innvendige dører eller legge fliser på et golv i en eksisterende bolig, er dette verken søknadseller meldingspliktig. Her gjelder ikke de offentligrettslige lovene.
20
Byggeprosessen
I alle typer byggeprosjekter utgjør alltid en tjenesteyter (byggefirma eller entreprenør) den ene parten, og en kunde (privat forbruker, firma/ organisasjon eller offentlig sektor) den andre parten. Forholdet mellom disse to partene reguleres av de privatrettslige lovene. Fra et byggeprosjekt under oppføring i det vi kaller råbyggfasen
Her er noen likhetstrekk ved alle byggeprosjekter:
• Det er alltid to parter i et prosjekt. Selv i de minste prosjektene bør det skrives kontrakt/avtale.
• Alle byggeprosjekter må planlegges, gjennomføres og avsluttes (overleveres til kunden).
• Alle byggeprosjekter krever, i større eller mindre grad, håndverks messig kompetanse (fagkompetanse): – teoretisk fagkunnskap – praktiske ferdigheter – de rette holdningene I den videre omtalen av byggeprosessen har vi valgt å følge byggingen av en enebolig.
Byggeprosessen
21
Tiltakshaver (byggherre)
tiltakshaver: byggherre
Med begrepet byggherre mener vi den som skal motta et bygg eller et anlegg. Det er altså andre som skal levere (bygge) dette til byggherren. Byggherren blir også kalt «oppdragsgiver», «bestiller», «mottaker» og «kjøper». I lovverket som er knyttet opp mot arbeidsmiljøloven, brukes begrepet byggherre, men i bygningslovgivningen (plan- og bygningsloven med forskrifter) kalles byggherren for tiltakshaver. Ute i byggenæringen er det nok begrepet byggherre som oftest blir brukt, og vi har valgt å bruke det gjennomgående her i boka. En byggherre kan være en privatperson, en bedrift eller det offentlige. Vi skal følge en familie som skal bygge nytt hus. I dette tilfellet er familien byggherre.
Reguleringsplan og tomt Familien har kjøpt en tomt som ligger i et område som er regulert til boligformål. Kommunen har opparbeidet et boligfelt og laget en reguleringsplan for området. En reguleringsplan kan blant annet gi retningslinjer for hvordan boligene skal plasseres i terrenget, hvilke materialer som kan brukes (til taktekking, kledning, vinduer), hvordan boligene skal utformes, hvor tett de skal ligge, osv. Bestemmelsene om reguleringsplan finnes i lov om planlegging og byggesaksbehandling. gårdsnummer: nummeret på en gårdsenhet. Forkortelsen er gnr.
klausul: innskrenkende tilleggsbestemmelse som er knyttet til en kontrakt
Alle eiendommer har et gårds- og bruksnummer. I vårt eksempel kan vi tenke oss at området som er regulert til boligfelt, har et gårdsnummer. De tomtene som er regulert på området, får da samme gårdsnummer, men forskjellige bruksnummer. I og med at feltet er opparbeidet i kommunal regi, er det vanligvis ingen klausuler. Det vil si at familien står fritt til å velge hvem som skal bygge boligen. Men boligen må bygges i samsvar med den regulerings- og bebyggelsesplanen som gjelder for feltet. NB: Dersom det er tvil om boligen tilfredsstiller kravene i gjeldende regulerings- eller bebyggelsesplan, kan en be om en forhåndskonferanse med bygningsetaten i kommunen. Reguleringsplanen viser hvordan boligområdet er plassert i terrenget, og tegningene er vanligvis utarbeidet i målestokk 1 : 1000 eller større. Selve tomta tegnes inn på en situasjonsplan. Den viser hvor på tomta boligen skal stå i forhold til tomtegrensene. Målestokken er normalt fra 1 : 500 opptil 1 : 1000.
22
Byggeprosessen
Fasene i et byggeprosjekt
Eksempel på reguleringsplan
Det er mange faser i et byggeprosjekt. Håndverkeren tar del i fasen som gjelder selve utførelsen. Selv om de ulike fasene blir utført av forskjellige fagpersoner, er det nyttig å ha kjennskap til hele prosessen. Dette kapitlet beskriver prosessen med prosjektering og bygging av en enebolig. For hver fase i prosessen er det vist til andre kapitler i boka, der prosedyren beskrives mer inngående. Tiden fra en fase begynner til den slutter, varierer fra en entrepriseform til en annen. Bedriftene bruker også ulike navn på fasene. I dette kapitlet får du lære hva som skjer i de ulike fasene, hvorfor det skjer, og hvordan ting skjer i en bestemt rekkefølge. Disse oversiktene viser en skjematisk framstilling av fasene i et byggeprosjekt. I alle disse fasene er det en kontinuerlig HMS- og kvalitetskontroll.
Byggeprosessen
23
Vi skal følge en familie som har planlagt å bygge hus.
Forklaring av de ulike fasene i byggeprosessen
1 Idé
1a Programmering
Produksjon
ca 1,5 til 4 år.
1b Forprosjekt 2 Prosjektering
2a Detaljprosjektering
3 Utførelse
3a Byggearbeider/montasje/ installasjoner 3b Overtakelse
= Bruk 60 + år
Drift og vedlikehold
Kontinuerlig kvalitetskontroll/HMS
Fasene i et byggeprosjekt
4a Garantitid 4b Vanlig drift/bruk
Produksjon ca. 1,5 til 4 år 1 Idé 1a Programmering
I utrednings- og programmeringsfasen må en utrede og beskrive hvilke funksjoner og kvaliteter bygget skal ha. I denne fasen gjør en funksjonsanalyser og utarbeider romprogram og byggeprogram. Forvaltning, drift og vedlikehold (FDV-ytelsene) skal være inkludert. Hvor store arealer som trengs til ulike aktiviteter? Hvor mange klasserom og hvor stor gymnastikksal er det behov for ved en skole? Hvor stort areal skal en bruke til grupperom, og hvor stort areal skal være sammen hengende undervisningsareal? Arkitekten lager skisser av bygget.
1b Forprosjekt
I denne fasen lager en tegninger og gjør beregninger av for eksempel hvor mye ventilasjonsluft og energi det er behov for. Dimensjonene blir fastsatt. I tillegg må en beregne investerings- og FDV-kostnadene for løsningen som er valgt.
2 Prosjektering 2 Detaljprosjektering
Det lages detaljerte tegninger for dem som skal sette opp bygget. Dette materialet er grunnlaget for anbuds-/tilbudskonkurransen. Deretter kommer kontrahering av entre prenører (de utførende som skal bygge og gjøre installasjonene).
3 Prosjektering 3a Montasje
Bygget blir reist, innredet og tekniske installasjoner blir montert.
3b Overtakelse
Ved overtakelse går risikoen for bygget over fra entreprenøren til byggherren. I de fleste tilfeller der byggherren overtar anlegg fra entreprenør blir det avholdt overtakelsesforretning med de involverte partene. I en overtakelsesforretning må en protokollføre hvilke mangler som rettes opp før byggherren kan overta anlegget. Etter at manglene er utbedret, bestemmer en når overtakelsen skal skje. Reklamasjonsfristene begynner å løpe ved overtakelse. Overtakelse forutsetter at bygningen er godkjent, det vil si at den ikke har vesentlige feil og mangler.
4 Drift og vedlikehold Reklamasjonstid
24
Byggeprosessen
Byggherren overvåker og følger opp garantitidene slik at forhold som ikke er i orden, kan utbedres før garantiene utløper. Funksjonsprøving skal være utført.
Idéfasen Familien har disse valgene når de skal bygge enebolig: De kan gå til en boligprodusent (også kalt ferdighusfirma) og velge eller tilpasse et såkalt ferdighus. De fleste boligprodusenter kan også tegne og bygge et helt nytt hus. Et annet alternativ er å velge en arkitekt til å tegne boligen. Arkitekten lager da en beskrivelse over det som skal bygges og installeres. Dette er starten på idéfasen. Familien har valgt å kontakte en uavhengig arkitekt. Arkitekten tegner boligen ut fra disse kriteriene:
• Familiens behov og ønsker for hvordan boligen skal utformes og inn redes (arkitektur og interiør): Skal boligen bygges som «tilgjengelig bolig»?
• Familiens økonomi: Hvor mye skal boligen koste, hva har familien råd til?
• Eiendommens plassering og størrelse: Har eiendommen en solrik plassering? Er den flat eller skrånende?
• Gjeldende reguleringsplan • Kriterier gitt i bygningslovgivningen (se side 71)
Forprosjekt – arkitekten i arbeid Etter diverse møter mellom familien og arkitekten foreligger det nok informasjon til at arkitekten kan begynne arbeidet. Han starter med å utarbeide enkle tegninger der arkitektur, innvendig rominndeling og planløsninger blir skissert opp. Et forprosjekt bør også inneholde en grov kostnadsoversikt (kalkyle). Den er som regel basert på erfaring fra liknende prosjekter som arkitekturen har arbeidet med.
tilgjengelig bolig: boligen er utformet slik at personer med bevegelseshemninger lettere kan bevege seg rundt uten hjelp, se www.dibk.no ferdighus: hus som er delvis ferdig tegnet og prosjektert. Bare mindre endringer kan gjøres ferdighus i element: huset er delt opp i vegg, gulv og takelementer som monteres sammen på fabrikk. Elementene monteres sammen på byggeplass (prefabrikkerte hus)
kalkyle: kostnadsoversikt
Tegning og verktøy I dag tegner de fleste arkitektene med DAK-programmer (DataAssistert Konstruksjon). Tradisjonelt utarbeidet arkitekten først et skisseprosjekt, det vil si enkle prinsipielle skisser som viste planløsninger, fasader og ofte en tre dimensjonal skisse. I denne fasen fikk bygget areal og rominndeling, høyder ut fra enkle snitt og arkitektur. Arkitekten brukte som oftest skissepapir i arbeidet – et gjennomsiktig papir som gjorde det mulig å skissere i flere lag. Byggeprosessen
25
Så ble skissene festet på tegnebrettet. Også her ble det brukt folie (gjennomsiktig papir). På den måten kunne en tegne inn for eksempel tekniske detaljer som rørføringer, ventilasjonsventiler, sikringstavler o.l. ved å legge på ny folie og kopiere.
DAK-tegning I 1980-årene ble de første datamaskinene med DAK-programmer tatt i bruk. De første maskinene var kjempestore og trengte store rom. De hadde mindre kapasitet til prosessering og lagring enn en hjemme-pc har i dag.
3D-tegning: tegning i tre perspektiver
Fra 80-tallet og fram til i dag har det skjedd mye. En begynte med å tegne i 2D, men gikk etter hvert over til å tegne i 3D i DAK-programmene. Med 3D-tegninger kunne en visualisere hvordan det ferdige bygget ville bli. En kunne også lage «filmsekvenser» som ga kunden en romfølelse av å vandre rundt inni bygget. For en arkitekt som arbeider med personer som ikke er byggfagkyndige, og som ikke like lett forstår 2D-tegninger, ble det enklere å se for seg det ferdige byggverket. Det er viktig å huske at dette er skisser eller tegninger som ikke er arbeidstegninger. Det gjenstår fortsatt mye utvikling og «modning» av tegningene. Målestokken på skisser i denne fasen er vanligvis 1 : 100.
Detaljprosjektering Etter at familien sammen med arkitekten er blitt enige om arkitektur og planløsning, begynner detaljprosjekteringen. I forprosjekteringen blir det arbeidet med grove skisser der arkitektur og planlegging står i fokus. I detaljprosjekteringen skal bæresystemet, bygningsfysikken (isolasjons-, luft- og vanntetthet) og VVS (ventilasjon, varme og sanitær) utvikles videre. Det vil si at man må beregne hvilke krefter som oppstår i bygget, og beregne og konstruere vegger, gulv, søyler og dragere slik at de tåler kreftene, samtidig som konstruksjonene må integreres i bygget slik som arkitekten har tegnet det. På samme måte må man beregne vannmengder inn, spillvann ut, behov for elektrisitet, luftmengder osv. slik at boligen kan bygges.
Les om entrepriseformer i kapittel 6.
26
Byggeprosessen
Noe av dette tegnearbeidet gjør arkitekten, men ofte blir det i denne fasen opprettet et prosjekteringsteam, der også rådgivende ingeniører på de ulike fagfeltene bidrar. Hvordan og hvor mye ingeniørene skal bidra, er avhengig av hvilken entrepriseform som er valgt. Av den grunn må familien først velge hvilken entrepriseform de vil bruke.
Verktøy – modeller og tegninger I 1994 startet firmaet Autodesk med å utvikle et filformat som het IFC («Industry Foundation Classes»). Dette filformatet er grunnlaget for BIM (BygningsInformasjonsModellen). I løpet av de siste årene har de fleste større aktørene i byggenæringen tatt i bruk dette verktøyet. Tidligere inneholdt 3D-tegningen enkle skisser som visualiserte figuren. En IFC-fil inneholder i tillegg mange data, for eksempel masseberegninger (areal, mengder og antall), byggematerialer osv. Vi kaller modellene 3D-modeller.
Modeller I en tidlig fase av byggeprosjektet snakker vi i dag om å modellere, ikke tegne. Arkitekten starter i 3D-modeller, og når prosjektet er kommet til prosjekteringsfasen, fortsetter arkitekten med å modellere. I basis modellen fra arkitekten legger en så på fundamenteringen, bæresystemet, tekniske anlegg osv. Ved å bruke en modell får en lettere oversikt over for eksempel føringsveier for tekniske anlegg. I et stort næringsbygg kan dette være krevende. Det er trangt om plassen der føringsveiene for rør, kabelstiger og kanaler normalt plasseres. Ved hjelp av BIM kan en bruke kollisjonskontroll. Da kontrollerer en rett og slett at ventilasjonskanalene ikke kolliderer med avløpsrør eller kabelstiger, noe som kan være vanskelig å se på 2D-tegninger, selv om tegningene legges oppå hverandre.
BIM: Bygnings Informasjons Modellen
BIM-modeller: t. v. sjakter for rørføringer, t. h. teknisk rom
kollisjonskontroll: kontroll av at ventilasjonskanalene ikke kollidererer med avløpsrør eller kabelstiger
I prosjekteringsfasen arbeides det med ulike typer tegninger: 1 Gravetegninger: Viser graveskråninger, plassering av vann og avløp og eventuelt andre tekniske føringer som skal ned i grunnen 2 Fundamenteringstegninger: Viser fundamentstørrelser og plassering
Byggeprosessen
27
3 Plantegninger: Viser rominndeling, plassering av vegger, dører og vinduer samt andre elementer som skal inn i bygget 4 Snitt: Det er viktig å ta tilstrekkelig med snitt, slik at en har nok informasjon under byggingen. Viktig for å kunne kontrollere mål som etasjehøyder, takvinkler osv. 5 Fasadetegninger: Viser byggets fasader med bekledningsmaterialer, vindusplassering, takvinkler osv. 6 Skjemategninger: Oversiktstegninger over alle typer dører og vinduer. Kan også være opptegning av flisemønster på baderomsvegger. Skjemategninger er vanligst i elektro-, rør- og ventilasjonsfagene. Tegnes normalt i målestokk 7 Armeringstegninger: Viser armeringsmengder og plassering av armering i form 8 Detaljtegninger: Viser hvordan spesielle sammenføyninger skal utføres, for eksempel hvordan en skal sette inn et vindu med beslag og nødvendig tilbehør I denne fasen jobbes det gjerne med tegninger i målestokk 1 : 100. Unn taket er detaljtegninger og skjemategninger, som allerede nå blir tegnet i målestokk 1 : 10 eller 1 : 50. BIM-kollisjonskontrollen viser at en tilførsels ledning av kaldt vann ikke treffer prosjektert utsparing. Utsparings tegningen må korrigeres
28
Byggeprosessen
Eksempel på tekniske føringsveier i tekniske sentraler og aggregater i tekniske rom
Kommunal saksbehandling I denne entreprisen står arkitekten som ansvarlig søker. I en byggesøknad for enebolig bruker vi en ett-trinnssøknad. Det vil si at vi har valgt byggefirma og underentreprenører før vi kan søke, fordi det i søknaden skal framkomme hvem som bygger. Alle bedrifter må ha en sentral godkjenning eller kunne søke om lokal ansvarsrett. Det er også mulig å bruke en totrinnssøknad. Da kan arkitekten først søke om en rammetillatelse. Deretter søker han om igangsettingstillatelser etter hvert som prosjekteringen går framover.
Les om lokal ansvarsrett på side 62.
Krav til tegninger i en søknadsprosess Tegningene skal utformes slik:
• Plantegninger, snittegninger og fasadetegninger skal være i målestokk 1 : 100. For større bygg kan de være i målestokk 1 : 200. Vi velger målestokk på tegningen ut fra hva som er mest hensiktsmessig i forhold til størrelsen på tiltaket. 1 : 100 vil si at 1 cm på papiret svarer til 1 m i virkeligheten. Valgt målestokk er oppgitt på tegningen.
• Tegningene skal være fagmessig utført og gi et riktig bilde av bygningen eller konstruksjonen.
• Hver tegning skal ha et tittelfelt som inneholder informasjon om gårdsog bruksnummer, boligadresse, navn på tiltakshaver / ansvarlig søker, hva som skal bygges, tegning, tegningsnummer, målestokk, tegningens dato/revideringsdato. Byggeprosessen
29
Gruppearbeid Oppgave A Du jobber på et stort prosjekt og går forbi en del av bygget som du og dine kolleger vanligvis ikke arbeider i. Du går forbi en utsparing i golvet mellom to etasjer, der sikringen er blitt fjernet. Det ser ikke ut til at det er noen som arbeider rundt utsparingen når du pas serer. Du observerer dette og tenker «Det er ikke mitt ansvar, de får ordne opp selv» eller «De kommer sikkert tilbake og ordner opp likevel». Dette er feil holdning. Diskuter i klassen hva som ville vært riktig reaksjonsmåte. Lenker Forskrifter tilknyttet arbeidsmiljøloven finner du her: Arbeidstilsynet: www.arbeidstilsynet.no Lovdata: www.lovdata.no Norsk brannvernforening: www.brannvernforeningen.no Samarbeid for Sikkerhet: www.samarbeidforsikkerhet.no Regelhjelp.no, Veiviser til HMS-regelverket: www.regelhjelp.no
136
Helse, miljø og sikkerhet
Oppgave B Du og kollegene dine holder på med fasadearbeider på et stillas i tredje etasje på et bygg. Du har glemt noe verktøy på stillaset i etasjen under. Det er et stykke bort til trappetårnet, og du gidder ikke gå så langt og klatrer like godt på utsiden av stillaset. Dette er feil holdning og helt ulovlig. Det er også brudd på alle sikkerhets instrukser. Diskuter konsekvensene av en alvorlig arbeidsulykke. Hvordan tror dere at dere selv ville reagert dersom en nær arbeidskollega var blitt drept? Lag gjerne et rollespill om hvordan en slik situasjon skal håndteres.
En elevbedrift – gruppeoppgaver
10
Dere skal etablere et byggefirma som spesialiserer seg innenfor tømrerfaget. Firmaet skal utføre ulike arbeidsoppdrag i tiltaksklasse 2. Tiltaksklasse 2 er beskrevet i Saksbehandlingsforskriften (se www.dibk.no). Dere ser også et stort markedspotensiale i å kunne gjennomføre total entrepriseoppdrag. Firmaet har en administrasjon som består av daglig leder, en prosjekt leder, to byggeledere (formenn) og en sekretær. I produksjonen er det totalt 15 fagarbeidere, inklusive to lærlinger. Tre av fagarbeiderne har også fått opplæring som baser, og kan inneha basrollen etter behov. En bedrift med denne organiseringen og satser både på rein produksjon (tømrerarbeid) og total- og hovedentrepriser, kommer fort opp i en omsetning på mellom 25 til 35 millioner NOK per år. 1 Hva slags selskapsform vil dere velge for bedriften? Begrunn valget. 2 Et år omsetter bedriften for 30 millioner kroner og har en fortjeneste, eller et resultat, på 8 %. Dersom vi holder skatt som selskapet skal betale, utenfor (resultat før skatt) a hvor stort er beløpet i kroner? b hvor store kostnader har bedriften? c Søk i Statistisk sentralbyrå, eller sjekk i andre kilder hva de ansatte i ulike stillinger har i lønn. Summer lønnskostnadene.
En elevbedrift – gruppeoppgaver
137