Betongoverflater

Ole H. Krokstrand Øyvind Steen Magne Magler Wiggen

Betongoverflater

Basert på boken Betongens yta – den nya versionen av Tage Hertzell

0002 Innledning-15.indd 1

23.05.11 14.09

0002 Innledning-15.indd 2

23.05.11 13.49

Forord

Knapt noe byggemateriale er så mye priset og hatet som betong. Samtidig som mange av våre aller flotteste og prisbelønnede byggverk nettopp er utført i dette materialet, brukes også ordet betong av mange i negativ forstand. Ord som betongørken og betongjungel er absolutt negativt ladede ord og av mange grunner. Dette kan i stor grad tilskrives at kvaliteten på selve betongoverflaten ikke alltid har blitt slik som forutsatt, og når den først står der, er det både kostbart og tidkrevende å forlange flaten gjort på nytt.

Med denne boken forsøker vi å gjøre noe med nettopp denne utfordringen. Boken er ment å være et hjelpemiddel for den som skal beskrive en betongflate, samtidig som den vil være en lærebok for dem som skal gjøre jobben. I tillegg håper vi at boken vil være til inspirasjon for alle parter i byggeprosessen.

Boken Betongoverflater tar utgangspunkt i betongens estetiske verdier. Den viser betydningen av samspillet mellom betongens sammensetning, form og utførelse på den ene siden og hvor viktig det er med et godt samarbeid mellom arkitekt, rådgivende ingeniør, entreprenør og leverandør på den andre.

Boken er basert på den svenske boken Betongens yta – den nya versionen av arkitekt Tage Hertzell. I Sverige er boken kommet i fire utgaver i perioden 1983 til 2003, og den nye versjonen er planlagt utgitt i 2011. Den utgjør avslutningen på et mangeårig arbeid med å presentere kunnskap, erfaring og ideer om betongoverflater.

Tage Hertzell skriver blant annet dette i sitt forord til siste utgave: Min interesse for betong fikk jeg allerede for femti år siden gjennom et samarbeid med den tids store betongekspert Tor Gerholm, som videreutviklet den frilagte betongen, samtidig som den pigmenterte betongen ble mer alminnelig.

I løpet av disse femti årene har jeg fått

0002 Innledning-15.indd 10

23.05.11 13.49

kunnskap fra eksperter med dypere innsikt om betong, vesentlig for å kunne håndtere de muligheter som finnes når overflaten blir synlig og flatens naturlige karakter kommer til uttrykk.

Hertzell stiller opp tre vesentlige spørsmål for betongoverflater: — Hvilket estetisk uttrykk vil jeg gi betongoverflaten?

— Hvordan skal utseendet defineres i visuelle uttrykk?

— Hvilke delmaterialer og metoder skal jeg benytte?

Svarene ligger i sammenhengen mellom referanseoverflate og toleranse uttrykt i kvalitet. Dette innebærer en stor forskjell i forhold til først å bestemme måten utførelsen skal skje på, og deretter konstatere resultatet.

— Betong er også fra et estetisk synspunkt de store muligheters materiale. Men det kreves en hel del kunnskap for å ta vare på disse mulighetene.

Tage Hertzell har lagt ned et betydelig arbeid for å bidra til forståelsen for bedre betongoverflater. Uten hans engasjement og samarbeid og de svenske utgivernes velvillighet hadde en utgivelse i Norge ikke latt seg realisere. Vi skylder dem alle, og Tage Hertzell spesielt, en stor takk.

Betongoverflater tar utgangspunkt i den svenske utgaven, men er omarbeidet og tilpasset norske for-

0002 Innledning-15.indd 11

hold og regelverk. Dette har vært et utfordrende arbeid.

Først og fremst retter jeg en stor takk til redaksjonsutvalget, som i tillegg til undertegnede har bestått av Øyvind Steen, Magne M. Wiggen, Lise Bathen, Hedda Vikan og Bernt Jakobsen. Disse har alle måttet gå gjennom mye nytt materiale og ta en rekke faglige spørsmål opp til diskusjon. Mange andre enkeltpersoner og virksomheter har underveis bidratt med verdifulle kommentarer og råd. Takk også til disse som på denne måten har bidratt til en høy faglig standard.

Vi har i vår utgave valgt å skrive mer utfyllende om enkelte temaer enn hva som er i den svenske, samtidig som vi har kuttet ned på en del andre temaer i forhold til det som er behandlet i Hertzells bok. Derfor kan det for enkelte spesielt interesserte være relevant også å skaffe seg denne, siden begge bøkene på en måte utfyller hverandre. Bakerst i boken har vi lagt en del nyttig tilleggsstoff som hovedsakelig er skrevet spesielt for den norske utgaven, i tillegg til en presentasjon av 16 norske prosjekter.

I en bok som denne er selvfølgelig bildene svært viktige. I valget av bilder har vi forsøkt å bruke bilder som er representative med hensyn til betongoverflater og betongløsninger.

Arbeidet med boken har vært ressurskrevende, men vi tror det er behov for en slik bok. Ved å rette fokus på betongens overflate håper vi at alle som er involvert i byggeprosjekter i betong nå har fått et nyttig verktøy i arbeidet for å oppnå en vellykket betongoverflate.

Utarbeidelsen av boken er gjort i regi av byggutengrenser.no og er finansiert av Norsk Betongforening, Norsk fabrikkbetongforening (Fabeko), Betongelementforeningen og byggutengrenser.no.

Ole H. Krokstrand Redaktør Juni 2011

23.05.11 13.49

Kapittel 1 Betongflatens karakter og estetikk 1

Betongflatens karakteristikk Overflatebegrepene

17

1.2

Betongflatens materialitet

17

1.3

Visuelle og estetiske uttrykksformer

19

1.4

Estetikk og teknikk

19

1.5

Overflatekrav Betongens visuelle uttrykk

19 21

2.1

Overflatemønster

21

2.2

Overflatestruktur

23

2.3 3

Tekstur Gråtoner

25 25

3.1

Måling av gråtonen

27

3.2

Gråtonens estetiske karakter

27

3.3

Farge

29

3.4

Upigmentert betong

29

3.5

Pigmentert betong

29

Kapittel 2 Betongens delmaterialer og forskaling 1

Betongens indre struktur

30 32

1.1

Sement

32

1.2

Pigmenter

37

1.3

Tilsetningsstoffer

41

1.4

Tilsetningsmaterialer

42

1.5

Tilslagsmaterialer

42

2

Forskaling

45

2.1

Forskaling for plasstøpte konstruksjoner

45

2.2

Formdetaljer

45

2.3

Forskaling for spesielle støpemetoder

49

2.4

Forskalingshuden

49

2.5

Formolje

59

Kapittel 3 Støping og bearbeiding

60

Håndtering av betongmassen

61

1.1

Betongens konsistens

61

1.2

Separasjon

63

1.3

Komprimering

64

1.4

Selvkomprimerende betong (skb)

64

1

2 2.1 3

Herding Fukt- og varmeherding Avvik

3.1

Variasjoner i gråtonen

3.2

Overflateporer

4

Spesielle forhold ved plasstøpt betong

67 67 69 69 69 70

4.1

Støpearbeidene

70

4.2

Hvordan beskytte betongflaten

71

4.3

Støpeskjøter og lagdeling

71

4.4

Bevegelsesfuger

71

4.5

Avforming

71

Spesielle forhold ved prefabrikasjon av fasader

73

5.1

Proporsjonering for frilegging og sliping

74

5.2

Støpearbeidene

74

5.3

Frilagte hjørner

74

5.4

Elementenes utforming

75

5.5

Overflater, typer og metoder

75

5.6

Etterbearbeiding av herdet overflate

77

5.7

Alternative behandlinger av elementfasader

83

5

0101 Part 1-45.indd 12

17

1.1

2

Teknikk og estetikk

14

23.05.11 13.08

88

Kapittel 8 Defekter og reparasjoner

1

Injeksjonsmetoden

89

1

2

Fiberarmert betong

89

1.1

Skader av estetisk karakter

Fibertyper

89

1.2

Skader av teknisk karakter

91

2

Kapittel 4 Spesielle støpemetoder

2.1

Skadetyper

129

Sprøytebetong

4

Prefabrikkerte komponenter i fiberarmert betong

93

2.1

Forarbeidet

5

Selvrensende betongoverflater

93

2.2

Reparasjonsmaterialene

131

6

Translucent betong

95

2.3

Modifisering av reparasjonsmørtelen

131

2.4

Herding av reparerte områder

131

1 1.1 2

Maling Malingstyper Andre typer fargesettinger

130 130

96 97

Kapittel 9 Betong og vegetasjon

97

1

99

1.1

Hefteskiver

133 135

Klatremetoder

132 133

2.1

Lasur

101

1.2

Sugekopper

2.2

Slemming med sementmørtel

101

1.3

Slyngtråder

103

2

Mose

135

3

Vertikal gressplen

135

3

Overflatebeskyttelse av betong

3.1

Ikke-filmdannende belegg – impregnering

103

3.2

Helt eller delvis filmdannende belegg

104

3.3

Filmdannende forseglinger og støvbinding

104

Kapittel 6 Krav og spesifikasjoner 1 1.1

Kravtyper Norsk Standard

107 107 108

2.1

Referanseflate for plasstøpt betong

108

2.2

Referanseflate ved prefabrikasjon

109

Egenkontroll

109

3.1

Generelt

109

3.2

Kontrollplan

109

3.3

Spesielle kontrolltiltak ved prefabrikasjon

111

3

4

Avvik

112

4.1

Avvik ved plasstøping

112

4.2

Avvik ved prefabrikasjon

113

4.3

Hvordan skrive spesifikasjoner

113

Kapittel 7 Patina og kalkutslag

116

1

Patina på betong

117

2

Nedsmussing

117

2.1

Hvordan klimanedsmussingen oppstår

119

2.2

Nedsmussing av malte flater

120

2.3

Forebyggende tiltak mot smuss

120

3

Rengjøring

121

4

Tagging og graffiti

121

4.1

Beskyttelse mot graffiti

4.2

Fjerning av graffiti

5

Kalkutslag

121 122 122

5.1

Den kjemiske bakgrunnen

122

5.2

Hvordan håndtere kalkutslag

123

5.3

Forebyggende tiltak

124

5.4

Fjerning av kalkutslag

124

0101 Part 1-45.indd 13

135

106

Fra referanseflate til godkjent overflate

2

12 13

128

3

Kapittel 5 Overflatebelegg på betong

Konvensjonelle reparasjonsmetoder

126 127

23.05.11 13.08

Kapittel 3

Støping og bearbeiding

For en betongflate er bearbeidingen det som i størst grad bidrar til å gi flaten karakter. En dypt mønstret overflate tilfører en tredje dimensjon, mens motsetningen, en glattpolert flate, er på grensen til glans.

0101 Part 1-45.indd 60

23.05.11 13.11

1

Håndtering av betongmassen

60 61

Betongen skal settes sammen slik at den oppfyller alle krav til fasthet, tetthet, bestandighet og utseende. For at man skal få et fullgodt resultat, må betongen være homogen og stabil og ha god bearbeidbarhet. Dette er spesielt viktig ved synlige betongflater med visuelle krav.

Betongen skal blandes på fabrikk, godkjent i henhold til ns-en 206–1.

Betongmassen bør ikke separere. Den skal være så stabil at den tåler transport, fylling i form, bearbeiding, eventuelt vibrering, og naturlige variasjoner i delmaterialene. En betong som utsettes for separasjon, vil vanligvis gi skjolder, porer eller sår (steinreir). ns-en 13670 sikrer at betongkonstruksjoner utføres i henhold til forutsetningene, og stiller blant annet krav når det gjelder geometriske avvik og kompetansekrav for alle arbeider som omfattes av standarden.

1.1 Betongens konsistens Betongens konsistens (i denne sammenheng flyt) kan varieres innenfor svært vide grenser: fra meget tørr (jordfuktig) til flytende og selvkomprimerende (skb). (Se pkt. 1.4.)

Om sanden er grov, bør det tilsettes ekstra filler (sement eller steinmel). For betong hvor en fokuserer på den visuelle overflatekvaliteten, bør vanligvis sand/stein-forholdet være større enn for en normal betongsammensetning.

For overflater med estetiske krav skal tilslaget, spesielt den finere delen av den (< 0,250 mm), velges med større omhu enn for ren konstruksjonsbetong (uten estetiske krav).

Betongens støpelighet styres av hvordan den er sammensatt, og påvirkes i stor grad av mengden finstoff. En av støpelighetsegenskapene – flyt (mobilitet) – styres i stor grad av vann og tilsetningsstoff.

Det er spesielt viktig at betongen har god støpelighet (flyt og stabilitet) ved trange passasjer, for eksempel høye og smale former med tett armering. I slike tilfeller, og der betongen skal flyte ut horisontalt og fylle ut under en overforskaling, anbefales det å benytte selvkomprimerende betong (skb).

Betongens konsistens måles ved bruk av synkkjegle i henhold til prøvestandarden ns-en 12350–2. Avhengig av hvor mye betongen flyter ut, inndeles betongen i forskjellige synkklasser: S1, S2, S3, S4 og S5.

Synkklassene er beskrevet i ns-en 206–1, mens skb er beskrevet i ns-en 206–9 og i Norsk Betongforenings publikasjon nr. 29. Både til synk- og utbredelsesmål benyttes en 300 mm stålkjegle.

Betong i Norge havner normalt i synkklasse S4 (synk 160–210 mm).

I ns-en 206–1 er det gitt åpning for å bestille tilsiktet verdi på ønsket konsistens, og det er også det normale for langt de fleste bestillinger av fersk betong som produseres.

Endring av betongens konsistens vil normalt skyldes endring av en eller flere av delmaterialene. Dette vil også kunne gi fargeforskjeller.

Ved alle støpearbeider der man setter høye krav til betongflaten, er det viktig å ha en god dialog med betongleverandøren. Ved små justeringer av betongresepten kombinert med prøvestøpinger kan arkitekt, entreprenør og betongleverandør i fellesskap komme frem til den riktige betongen for det aktuelle prosjektet. Det kan ofte vise seg at en noe dyrere, men mer velegnet betong kompenserer for kostnader for reparasjoner og flikking som kanskje blir nødvendig i etterkant.

093

0101 Part 1-45.indd 61

093 Slipt og blankpolert plasstøpt betong i Kunstmuseum Liechtenstein.

Arkitekt: Kerez & Morger & Delego

23.05.11 13.11

094

0101 Part 1-45.indd 62

23.05.11 13.11

Konsistensen på betongen må være tilpasset formålet. Jo jevnere konsistens, jo mere ensartet utseende får det ferdige produktet.

Kapittel 3 Støping og bearbeiding

Påvirkningsfaktorer for betongens konsistens Faktor

62 63

Innvirkning på konsistensen

Vanninnhold

Blir mer flytende med tilsetting av vann.

Kornform

Stivere med flatere og mer avlang kornform.

Luftinnførende stoffer

Mer flytende. Effekten beror på flere faktorer.

Vannreduserende stoffer, Mer flytende gjennom sementpastaens økede inkl. superplastiserende flytegenskaper. Spesielt stor innvirkning med stoffer superplastiserende stoffer.

Tilsetningsmaterialer

095

Både flygeaske og silika øker betongens stabilitet og derved muligheten for å benytte bløtere konsistens uten separasjon.

Endring av betongsammensetningen kan resultere i fargeforskjeller. For eksempel gir et lavt v/c-tall en noe mørkere overflate enn et høyere.

Tilsetningsstoffer og tilsetningsmaterialer vil som omtalt i kapittel 2 også påvirke betongens kulør.

Betongmassens temperatur bør ved levering ikke være lavere enn 10 °C. Denne temperaturen bør holdes den første tiden etter støping ved hjelp av isolering og/eller oppvarming. Lavere temperatur øker risikoen for fargeforskjeller.

1.2 Separasjon Man skiller vanligvis mellom to typer separasjon: vannseparasjon og mørtelseparasjon. Hvis betongen separerer, oppstår det fargenyanser og sår i overflaten.

096

Vannseparasjon

Mørtelseparasjon 098

097

0101 Part 1-45.indd 63

Vannseparasjon (bleeding) forårsakes av for lite finstoffer, det vil si sement og filler, i forhold til betongens vanninnhold. Dette leder til mørke partier i overflaten der separasjonsvannet lekker ut gjennom utette formskjøter. Er formen tett, kan vannet forårsake kanaler i betongflaten.

Avtrykk etter vann som blir liggende mot forskalingen, vil danne grove porer. Dersom separasjonsvannet blir stående på horisontale flater, oppstår det lett kalkutslag. Kraftig vibrering og bløt konsistens øker tendensen til separasjon. Betong som er spesifisert med strenge krav til fasthet og bestandighet, vil ha et relativt høyt innhold av sement. Slik betong vil derfor vanligvis gi penere overflater enn om man benytter de lavere og billigere kvalitetene som ofte spesifiseres for ordinære bygninger.

Mørtelseparasjon skjer ved at de grove partiklene (steinene) ikke klarer å holde seg flytende i betongen, men synker ned. Risikoen for denne typen separasjon er størst ved bruk av meget flytende betong, i kombinasjon med vibrering, og ved høyt steininnhold og store fallhøyder (høye, armerte,

094 Støpearbeider på toppen av kulskallet i nye Holmenkollbakken

095 Ustabil betong utlagt med pumpe har ved løfting av slangen gitt skjolder og vannseparasjon.

096 Vannseparasjon

097 Mørtelseparasjon

23.05.11 13.11

På de neste sidene presenterer vi 16 utvalgte norske byggverk i betong fra senere tid. Mange er prisbelønnet, og flere er tegnet av noen av landets mest anerkjente arkitekter. Samtlige er utført med høy håndverksmessig kvalitet og kan tjene som referanser for nye arbeider. De er valgt for å illustrere bredden i norsk betongarkitektur og for å gi inspirasjon til nye byggverk i betong.

Prosjekteksempler

0201 Part 2-16.indd 136

23.05.11 13.26

Smykkeskrinet Lysaker stasjon Vitenfabrikken Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design/ Arkitekturmuseet Sandnes Sparebank Midtåsen skulpturpark Ny Svinesundbro Villa Bakke Thor Heyerdahl videregående skole Gress storsenter Gyldendalhuset Sohlbergplassen Sinsen T-banestasjon Tinghuset i Haugesund Servicebygg i Frognerparken Ivar Aasen-tunet

0201 Part 2-16.indd 137

138 144 148

136 137

152 158 162 168 172 176 182 186 192 196 202 206 210

23.05.11 13.26

Smykkeskrinet

Adresse Ferdigstilt Arkitekt Byggherre Kunstnere Byggeteknisk konsulent Hovedentreprenør Betongleverandør Materialer Pristildeling

Tekstforfatter/kilde

184 Utsmykningene av Jorunn Sannes i glassfasaden danner dekorative skygger i trappeløpet.

0201 Part 2-16.indd 138

Lærernes hus, Osterhaus gate 4, Oslo 2009 Element Arkitekter AS Utdanningsforbundet Jorunn Sannes og May Bente Aronsen Dr.techn. Kristoffer Apeland AS Tronrud Entreprenør AS Unicon AS Plasstøpt, lys betong og glass Byggherreprisen 2009 NSW’s pris for miljø- og energibevisst arkitektur 2009 Betongtavlen 2010 Hederlig omtale i Statens Byggeskikkpris 2010 Oslo bys arkitekturpris 2010 Nominert til Mies van Der Rohe Award 2011 Element arkitekter AS

Smykkeskrinet ligger i Hausmannskvartalene nordøst i Oslo sentrum. Hausmannskvartalene ble bebygd fra 1860-årene og er i dag, sammen med Grønland, byens mest multikulturelle strøk. Selve prosjektet ligger i «et hull i en husrekke», mellom to bevaringsverdige bygårder fra omkring 1870.

Konkurranseforslagets hovedfokus var å bygge en så stor konferansesal som mulig kombinert med integrert kunst i fasaden for å symbolisere Utdanningsforbundets viktige samfunnsrolle innen utdanning og opplæring.

Huset er tilpasset høydene og hovedlinjene i nabobyggene både mot gate og mot gårdsrom. Huset er gjennomlyst i hele tomtens bredde i alle etasjer, og kafeen er tilbaketrukket for å sikre lys og luft til omkringliggende gårdsrom.

Smykkeskrinet har forbindelse med kvartalet til Utdanningsforbundets hovedkontor i Hausmanns gate 17. Konferansesenteret fungerer således som en utvidelse av eksisterende funksjoner. Smykkeskrinet er organisert over fire etasjer med lobby i 1. etasje, konferansesal i 2. etasje og kafé med takterrasse i 3. etasje. Garderobe, toaletter og teknisk rom er plassert i underetasjen. Bakbygningen i eksisterende bevaringsverdige bygård er innlemmet i prosjektet og rommer støttefunksjoner som rømningstrapp, lager og kjøkken.

Ett av hovedfokusene i det nye konferansesenteret var å skape et energi- og miljøvennlig bygg hvor materialvalget var avgjørende for å oppnå et godt energiregnskap. Resultatet ble et lavenergihus i energiklasse A. Bygget er forberedt for Millennium standard, slik at man med CO2-varmepumper kan redusere energiforbruket til ca. 50 W/m² per år. Med eksport av «gratis» energi fra energibrønnene til nabobygget (varme og kjøling)

vil Smykkeskrinet i fremtiden bli et energinøytralt eller svakt energipositivt bygg.

Suksessen ligger i kombinasjonen av valg av hovedmaterialene betong, terrazzo (termisk masse) og glass kombinert med ti energibrønner, varmepumpe og innstøpte vannrør i dekker og hovedtrapp. Overflatene er i all hovedsak lys, plasstøpt betong og terrazzo kombinert med rene glassfasader mot konferansesal, gate og gårdsrom. Betongen er det dominerende materialet – og er utført med et meget høyt presisjonsnivå. Utsmykningen i hovedfasaden er planlagt med tanke på å bedre energiregnskapet ytterligere og fungerer således som solfaktor.

Store vindusflater tilfører gratis solenergi. Hovedfasaden mot gaten ligger mot sørvest og samler gratis solvarme som en stor kollektor hele sommeren. Denne varmen hentes ved kjøling i selve betongtrappen og fra fancoils i toppen av trapprommet, slik at man får ladet opp energibrønnene igjen til neste vinter.

Valg av betong har vært avgjørende for atmosfæren i Smykkeskrinet og samtidig en forutsetning for å oppnå et godt energiregnskap.

Den slake hovedtrappen starter i lobbyen og spenner på tvers av volumet parallelt med glassfasaden. Trinnene er lave og dype for å understreke den langsomme bevegelsen. Hovedtrappeløp og vanger, heissjakt samt hovedvegger er utført i plasstøpt, lys betong. Gulvet i lobby og underetasje er støpt lys terrazzo.

Kunstneren Jorunn Sannes ble i en tidlig fase av prosjektet valgt som samarbeidspartner i forbindelse med utsmykning av hovedfasaden. Kunsten er en komposisjon av speilende silketrykte bokstaver og symboler.

På solrike dager treffer skyggene fra symbolene både trapp, vegger og konferansedeltagere.

23.05.11 13.26

138â&#x20AC;&#x201A;139

184

0201 Part 2-16.indd 139

23.05.11 13.26

185

186

185–186 Interiøret i bygningen preges av lys betong og godt håndverk.

187 Den dekorerte glassfasaden mot Osterhausgaten lyser godt opp i nattemørket.

0201 Part 2-16.indd 140

23.05.11 13.26

140â&#x20AC;&#x201A;141

187

0201 Part 2-16.indd 141

23.05.11 13.26

188

188 Den ĂĽpne lobbyen er gjennomgĂĽende, med store glasspartier i begge ender.

189 Trappeløp og heissjakt skimtes gjennom glassveggen i konferansesalen.

0201 Part 2-16.indd 142

23.05.11 13.26

142â&#x20AC;&#x201A;143

189

0201 Part 2-16.indd 143

23.05.11 13.26

246 247

Om forfatterne og redaksjonsutvalget Tage Hertzell (1928) har eksamen fra Kungliga Tekniska högskolan, avd for Arkitektur i 1954. Han etablerte arkitektkontoret A4 i 1958. Der var han ansvarlig arkitekt for utredningsarbeidet for kontorer for statlig forvaltning i tråd med datidens internasjonale strukturalismens ideer uttrykt i Byggnadsstyrelsens «Bygglåda» 1962– 65 med spesiell tillempning for kontoranlegget Garnisonen på Östermalm i Stockholm 1966-72. A4 arkitekter ble senere til Coordinator arkitekter før de i 1991 gikk sammen med White arkitekter.

Han har i flere år vært tilknyttet kth som både assistent og spesiallærer og har i en årrekke undervist i betongoverflater ved alle Sveriges arkitektskoler. Tage har skrevet en rekke bøker innen bygningsfaget, hvorav den desidert mest kjente er Betongens Yta som kom ut første gangen i 1989 og som er planlagt utgitt i 2011 i 5.opplag.

Han er og forfatter av anvisningen Att beskriva betongytor utgitt av Svenska Betongföreningen i 2009.

Tage har gjennom årene mottatt flere priser, deriblant Svenska Betongföreningens Gullmedalj og Betongvaruindustriens Hederspris.

Ole H. Krokstrand (1942), sivilingeniør bygg, er tidligere prosjektleder i byggutengrenser.no, et samarbeidsorgan for mur- og betongbransjen i Norge. Han har bakgrunn som konstruktør med bred erfaring fra betongelementindustrien både i Norge og usa. Han er medforfatter til flere anvisninger og bøker innen fagfeltet mur og betong, bl.a. første utgave av Betongelementboken og boken Norsk murarkitektur utgitt i 2009. Han har de senere år sittet i betongtavlejuryen og i juryen for ecsn-award, den europeiske betongprisen. Øyvind Steen (1940) er utdannet maskiningeniør i Sverige. Han har i største del av sitt yrkesaktive liv arbeidet som informasjonsansvarlig, først hos Ingeniør F. Selmer A/S, deretter i selskapene Norwegian Contractors (nc), Aker og til sist Scancem International. Han har skrevet en rekk bøker om norsk entreprenørvirksomhet og byggenæring, deriblant: Ingeniør F.Selmer a/s 1906-1981; Byggende Krefter, Entreprenørenes Landssammenslutning 1910-1985; På Dypt Vann, Norwegian Contractors, 19731993 og Varige Spor, Dr.ing Aas-Jakobsen as (2007).

Han har dessuten vært medforfatter i Skaperevne og Initiativ, Byggenæringen i 100 år (2007) og Landet Bygges, Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg 100 år (2010).

Magne Magler Wiggen (1965) tok diplom ved Arkitekthøgskolen i Oslo 1993. Han har og studert ved University of Illinois under blant annet Catherine Ingraham, Mark Rakatansky & Robert E. Somol Jr. Han har jobbet hos Bernard Tchumi i New York, og hos Niels Torp i Oslo, før etablering av mmw arkitekter as i 1997. i 2004 mottok mmw arkitekter Betongtavlen for ombygning av Villa Bakke. Magne er professor ved aho Arkitekturog designhøgskolen i Oslo, Institutt for arkitektur siden 2005, og er i dag ansvarlig for grunnundervisningens innføring i praktisk bruk av betong, og for Masterstudentenes diplomprogrammering. Styremedlem i Norsk Betongforening fra 2005 til 2009.

betong, bruk av avfalls- og biprodukter samt laboratorieprøving. Hun har også vært delprosjektleder i coin (Concrete Innovation Centre) i perioden 2007-2010.

Siden februar 2011 har Hedda arbeidet som sjefsingeniør ved tunnel og betongseksjonen til Statens vegvesen.

Bernt Jakobsen (1944), Utdannet ved nth med Dr.inggrad samme sted i 1980. Har mange års erfaring som konstruktør av bygg, bruer og marine konstruksjoner.

Har hatt diverse lederroller i Norwegian Contractors med prosjektering av offshore betongplattformer.Han har i senere tid vært medeier i rådgivende ingeniørfirma Aadnesen as og ansatt som ansvarlig for prosjektering av bruer og marine konstruksjoner i Cowi as, Norge. Bernt har vært medlem av flere nasjonale og internasjonale komiteer for utarbeidelse av regelverk for prosjektering av betongkonstruksjoner.

I tillegg har han i flere år har vært fast medlem av betongtavlejuryen.

Andre bidragsytere.

Oppgitt arbeidssted er der hvor de var ansatt på det tidspunktet de var engasjert i bokarbeidet) Alf Egil Mathisen, ingeniør i Veidekkes spisskompetanseenhet V-teknikk - betongteknologi.

Steinar Helland, siv.ing. Skanska Norge as Sverre Smeplass, siv.ing., fagansvarlig betongteknologi Skanska Norge as Knut Bryne, siv.ing., salgssjef tilsetningsstoffer, basf as Tommy Cielicki, ingeniør Fabeko Knut O. Kjellsen, dr.ing. Norcem as Khôi Ðình Nguyên, ingeniør, prosjektutvikler as Betong Marit Sinnes, ingeniør, hms/Ksjef, as Betong Randi Egeland, ingeniør, adm.dir. as Betong Bjørn Stockmann, avdelingssjef betong, Sika Norge as Frode Skåttun, betongteknolog, fagansvarlig tunnel, Sika Norge as Paul Stavem, produktsjef / R&D - Thermosettings products and paints Rescon Mapei as Helge Totland, kontroll-leder, Block Berge Bygg as Mari Bøhnsdalen Eide, siv.ing. Sintef Byggforsk Jan Eldegard, siv.ing. byggutengrenser.no Erling Dokk Holm, statsviter og stipendiat ved aho, Oslo

Lise Bathen (1965), sivilagronom Diplom nlh, er betongingeniør i Veidekkes spisskompetanseenhet V-teknikk innen fagfeltet betongteknologi. Hun har arbeidsområde i dag med prosjektoppfølging av kompliserte betongoppdrag, metodevalg ved ulike konstruksjoner, underviser ved kompetansegivende kurs i tillegg til å fungere som I tillegg har mange andre i bransjen lest korrektur og komstøpeleder ved spesielle støpeutfordringer. Lise har bred met med nyttige innspill til boken erfaring fra bl.a. tilstandskontroller, laboratorieundersøkelser og rehabiliteringsoppdrag på betong, forskning på betong i landbruket samt produksjon og proporsjonering av betongsammensetninger. Hun er mye brukt som foredragsholder omkring temaene vellykkede betongkonstruksjoner, overflatefokus og nye produksjonsmetoder.

Hedda Vikan ( 1977 ) Utdannet ved ntnu med mastergrad i uorganisk kjemi. Hun har senere gjennomført PhDstudium om sammenhengen mellom sementtyper og tilsetningsstoff på ferske egenskaper til sementpasta ved betongavdelingen til sintef. Har siden arbeidet som seniorforsker samme sted med hovedfokus på egenskaper til fersk betong, betongoverflater, fiber-

0101 Part 3-45.indd 247

23.05.11 13.48

250 251

Stikkordregister

A akryllasur 101 akrylmaling 99 akselerator 218 alkaliske reaksjoner 43 Anatas TiO2 39 anleggssement 35 avforming 71, 73 avvik 19, 69, 112, 239 B basaltfiber 90 beskrivelse 108 bestandighetsklasse 32 betongelement 111, 148, 158, 176, 182, 186, 202 betongens konsistens 63, 64, 70, 220 betonggulv 81, 231 Betongtavlen 138, 152, 168, 172, 186, 192, 210 bevegelsesfuge 71, 231, 232, 235 bleeding 69, 70, 218 blå koboltoksid 39 bordforskaling 45, 51, 222 brun jernoksid 39 børstet overflate 77 C CEM I 33, 218 CEM II 33, 218 CO2 33, 42, 122, 133, 245 D dilatasjonsfuge. se bevegelsesfuge direkte frilegging 77, 218 dolomitt 37 E eksponeringsklasse 32 elefanthud 57, 59 EPD 245 epoksy 104, 105, 131 epoksymaling 99 etterbearbeiding 77 ettervibrering 64 F farge 19, 23, 27, 29, 31, 35, 110, 218 fargeforskjell 61, 63, 127 fargegrad 29 fargesirkel 29 farget betong 115 fargevariasjon 115, 127 fasthetsklasse for sement 35 fiberarmering 89, 91 fiberarmert betong 89, 90, 93 fibertype 89 filler 42, 61 filmdannende belegg 97, 104 fjerdesiden 49 fjerning av kalkutslag 124 flikk 110, 127, 128, 129, 131, 221 flygeaske 32, 33, 42 former. se forskaling formhud 49, 53, 55, 110 formolje 59, 64, 69, 112, 115, 220, 227 formskjøt 45, 112, 113, 115, 219, 220 formstag 45, 47, 218 formstaghull 23, 45, 47, 112, 219, 220, 230 formvibrering 64 forsats 218 forskaling 17, 25, 31, 45, 49, 51, 53, 70, 73, 218, 220 forskalingsduk 57 forskalingshud. se formhud forskalingsmateriale 25, 115 frilegging 19, 43, 74, 77, 83, 89, 113, 115, 119, 124, 218 frostmotstand 32, 64 fuge 111, 113, 232, 233, 234, 235

0101 Part 3-45.indd 251

G glass 43, 45, 75, 81 glassfiber 90 glideforskaling 49, 123, 176 graffiti 117, 120, 121, 122 graffitibeskyttelse 121 graffitifjerning 122 grafisk betong 83, 85 grønn kromoksid 39 gråtone 17, 19, 23, 25, 27, 31, 45, 51, 53, 55, 59, 64, 69, 77, 112, 113, 218, 242 gul jernoksid 39 gulvklasse 234 gulv på grunn 231 H herdemembran 67, 233, 234 herding 67, 233 hugging 79 Husnesmarmor 45 hvithet 25, 27, 35, 37 hvithetsgrad 27, 35, 218 hvitsement 25, 29, 35, 40, 41, 74, 125, 128, 131, 230 hydratisering 32, 218 hydrauliske og pozzolane materialer 42 hydrofobering 97, 120, 124, 218 I ikke-filmdannende belegg 103 impregnering 97, 103, 120 indirekte frilegging 81, 218 industrisement 35, 74 injeksjonsmetoden 89, 91 innleggsform 57 J jernforurensning 226 jernoksid 17, 29, 40 K kalkstein 33 kalksteinsmel 33 kalkutfelling. se kalkutslag kalkutslag 25, 41, 67, 71, 122, 123, 124, 127, 128, 226 kalsinere 33 kantreisning 232 karbonatisering 23, 122, 245 karbonfiber 90 keramisk flis 87 klatreforskaling 49 klatreplante 133 klorinntrengning 23 koboltblått 17, 29, 40 komprimering 64 kontraksjonsfuge 234, 235 kontroll 109, 110, 111 konushull 23, 47, 51, 218, 220 kosting 77 krakelering 123, 228 krav 107, 108, 219, 220, 221, 238 kromoksid 29, 40 kryssfiner 53 krysshamring 79 kulør 17, 29, 39, 41, 42, 43, 77, 112, 113, 218 L lagdeling 71, 227 lagtykkelse 71, 220 lasur 97, 101 lateksmaling 99 lavkarbonbetong 245 lavkarbonsement 35 levetidsbetraktning 244 livsløpsperspektiv 244 luftinnførende tilsetningsstoff 41, 63 luftinnhold 32

23.05.11 13.48