Verden ER liten, bare man tør legge den for sine føtter. En liten verden by Gyldendal Norsk Forlag

Hallberg-EnLitenVerden_Hallberg-EnLitenVerden 18.03.15 09:27 Side 1

«Dette er en feelgoodroman, en skikkelig pageturner som får deg i godt humør, full av humor, kjærlighet og vennskap – om å våge å ta det første skrittet.» Skaraborgs Allehanda «Som i en buktende film følger vi Elsa og en gjeng av fargerike mennesker på deres vei ut i verden. En kjempefin relasjonshistorie.» «Forfatteren av Sonjas siste vilje er tilbake med en nydelig bok! Denne underholdningsromanen inneholder alle de riktige ingrediensene.» Halmstad 7 dagar

«Enda en fulltreffer fra Åsa Hellberg …» Cattis bokblogg

Les også Sonjas siste vilje i pocket

«Den originale historien gjør boken til en pageturner.» Berit Kobro, VG

EN LITEN VERDEN er en fartsfylt, varm og humoristisk feelgoodroman om kjærlighet, sex, vennskap og voksne mennesker som våger å ta det store steget.

Hvis man mangler reisefølge, kan man jo bare følge etter noen som er på vei til Arlanda, tenker 70-åringen Elsa, som ikke lenger vil sitte alene i leiligheten. I smug forfølger hun tilfeldig utvalgte personer, og rekker å komme seg til både Västerås og London før den virkelig store reisen står for døren.

Den tidligere filmstjernen Isabella blir fremdeles gjenkjent på gaten. Som 50-åring lurer hun på hva hun skal gjøre med resten av livet. Hennes fargerike venninne Carina i England er akkurat blitt single. Tvunget til å finne på noe nytt begir Isabella og Carina seg ut på et eventyr på den engelske landsbygda.

Tilfeldigheter, eller kanskje det er skjebnen, fører Elsa, Isabella og Carina sammen, og de tre kvinnene får etter hvert stor betydning for hverandre på sine ulike eventyr. For verden er liten, bare man tør å legge den for sine føtter …

en liten verden

Metro

FORFATTEREN AV BESTSELGEREN SONJAS SISTE VILJE Åsa Hellberg

VERDEN ER LITEN, BARE MAN TØR LEGGE DEN FOR SINE FØTTER

en liten verden Åsa Hellberg «En romantisk komedie om eventyrlige kvinner over femti som får den vindusklatrende hundreåringen til å virke både prippen og stiv i leddene.» Malin Persson Giolito, Amelia

Forfatterfoto: Nils Mörner

ÅSA HELLBERG (f. 1962) fikk sitt store gjennombrudd med Sonjas siste vilje i 2012. Den sjarmerende historien om Sonja og hennes tre venninner solgte på kort tid over 50 000 eksemplarer i Sverige, og oversettelsesrettighetene er nå solgt til ti land.

Åsa Hellberg bor i Stockholm, og har tidligere jobbet som flyvertinne, produktsjef og samlivsterapeut. Åsa vet akkurat hva hun kommer til å fortsette å skrive: romantiske komedier om herlige mennesker rundt og over femti, en sjanger hun er alene om i både Sverige og Norge. Følg Åsa Hellberg på asahellberg.blogspot.no

Mal: B2, 130x205 mm, Minion, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 35210) Generert av Type-it AS, Trondheim - tirsdag 24. mars 2015 - 13:18 (side 4 av 318) NOT PRINT READY!

Originaltittel: En liten värld Copyright © Åsa Hellberg 2014 by Agreement with Grand Agency Norsk utgave © Gyldendal Norsk Forlag AS 2015 www.gyldendal.no Første gang utgitt av Bokförlaget Forum, Stockholm 2014 Printed in Lithuania Trykk/innbinding: UAB PRINT-IT Sats: Type-it AS, Trondheim 2015 Papir: 70 g Holmen Book Cream 1,6 Boken er satt med Minion 11/13,5 pkt. Oversetter Elisabeth Bjørnson er medlem av Norsk Oversetterforening ISBN 978-82-05-47133-7 Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo

Mal: B2, 130x205 mm, Minion, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 35210) Generert av Type-it AS, Trondheim - tirsdag 24. mars 2015 - 13:18 (side 3 av 318) NOT PRINT READY!

Ă&#x2026;sa Hellberg

En liten verden Oversatt fra svensk av Elisabeth BjĂ¸rnson

Mal: B2, 130x205 mm, Minion, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 35210) Generert av Type-it AS, Trondheim - tirsdag 24. mars 2015 - 13:18 (side 5 av 318) NOT PRINT READY!

Til min lillebror Sverker

Mal: B2, 130x205 mm, Minion, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 35210) Generert av Type-it AS, Trondheim - tirsdag 24. mars 2015 - 13:18 (side 7 av 318) NOT PRINT READY!

Hvorfor Elsa valgte å stille seg i krysset utenfor Stockholms Centralstation på nøyaktig det tidspunktet, kunne hun ikke si etterpå. Derimot visste hun hvorfor hun valgte å følge etter blondinen som kom småløpende med en liten koffert i hånden. Hvis hun noensinne skulle få se noe annet enn Farsta, måtte hun begi seg ut i verden, og å følge etter den tredje personen som gikk over fotgjengerovergangen, virket som en strålende idé. Alene ville hun aldri ha tort det. Da kvinnen svingte bort mot Arlanda Express, banket Elsas hjerte så hardt at hun ble helt skjelven i bena. Tenk om hun klarte å komme seg til utlandet denne gangen.

Mal: B2, 130x205 mm, Minion, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 35210) Generert av Type-it AS, Trondheim - tirsdag 24. mars 2015 - 13:18 (side 8 av 318) NOT PRINT READY!

En perfekt morgen for Isabella var en lang frokost med Dagens Nyheter og P4, ikke å løpe mot T-banestasjonen på Odenplan i høyhælte sko. Hun bannet høyt da hun så at toget allerede sto ved perrongen, og uten å nøle tok hun av seg skoene og satte opp farten. Andpusten lente hun seg mot veggen inne i vognen. Mannen ved siden av henne så ut som om han moret seg, og Isabella sendte ham et olmt blikk før hun tok på seg skoene igjen. Hun måtte rekke den planlagte avgangen med Arlanda Express. Det var viktigere enn rene føtter. Og stirrende mannfolk. «Slitsom morgen?» spurte han. «Ja,» svarte Isabella kort. Hun var slett ikke i humør til å prate. Tvert imot. Hun tok på seg solbrillene. Ikke fordi hun trengte dem, men de holdt ukjente på avstand. Fire minutter senere var hun fremme ved T-banesentralen, og det var bare på grunn av stress at hun gikk feil. Istedenfor å ta den underjordiske tunnelen til Stockholms Centralstation og toget til Arlanda, gikk hun opp i krysset Klara Vattugränd–Vasagatan. Hun bannet og satte av gårde i fullt firsprang. For første gang denne dagen hadde Isabella flaks, og i samme øyeblikk som hun satte seg i det bekvemme setet om bord i ekspresstoget til flyplassen, slapp irritasjonen taket. Hun 8

Mal: B2, 130x205 mm, Minion, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 35210) Generert av Type-it AS, Trondheim - tirsdag 24. mars 2015 - 13:18 (side 9 av 318) NOT PRINT READY!

blåste i at svetten rant. Om det var fordi hun hadde løpt, eller om det var de nå så velkjente hetetoktene, ga hun også blaffen i. Hun kom til å rekke flyet til London. Sam senket avisen. At den blonde kvinnen var enestående vakker, så han da hun et kort øyeblikk skjøv solbrillene opp i pannen. Han nøt synet en stund før han løftet avisen igjen. Vakker var ikke det samme som hyggelig, altfor ofte det motsatte. Å beundre en kvinne på avstand var nok. Nærmere var han ikke interessert i å komme. Han hadde ikke engang tenkt å prøve å få øyenkontakt. Det var tryggest å la være. På Arlanda forhastet han seg ikke. Flyet til New York skulle gå til oppsatt tid, og han hadde en time til overs til å drikke en kopp kaffe og gå igjennom de sakene som var blitt diskutert i Stockholm. Han hadde fremdeles ikke bestemt seg for om han skulle kjøpe en leilighet eller ikke. Det ville vært annerledes hvis han hadde hatt noen svenske slektninger i live, men det hadde han ikke lenger. Likevel følte han en dragning mot Sverige som var vanskelig å forstå, med tanke på at Stockholm ikke var særlig attraktiv bortsett fra i et par sommermåneder. At han vurderte å kjøpe en leilighet, skyldtes at sønnen Alexander ville studere ved universitetet i Stockholm et par semestre for å lære seg svensk ordentlig. I oppveksten hans hadde far og sønn snakket et hjemmesnekret språk som antagelig ikke hadde noe særlig med svensk å gjøre. Sam smilte bak boligprospektene. Han kunne trengt et språkkurs selv. Hans egen mor hadde glemt så mye av hjemlandets språk at hun blandet engelsk og svensk om hverandre, og da Alexander ble født, hadde farmoren glemt det meste av morsmålet sitt. Han måtte bestemme seg relativt snart. Semesteret begynte 9

Mal: B2, 130x205 mm, Minion, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 35210) Generert av Type-it AS, Trondheim - tirsdag 24. mars 2015 - 13:18 (side 10 av 318) NOT PRINT READY!

om en måned, og hvis han ikke kjøpte en leilighet, ville han hjelpe sønnen med å få leid en. Isabella lot være å se mot avisstativet. Sladrepressen hadde som vanlig eksmannen hennes på første side, og hun ga blaffen i om hans nye kjærlighet var enogtyve eller ikke. Hun ville bare slippe å lese om det. Det var verre med de skandaløse overskriftene i den tiden da de fortsatt var gift. Nå kunne hun ikke skjønne hvordan hun hadde holdt ut så lenge. Den bitte lille prosenten av sladderen som faktisk stemte, var nok til å såre henne, og selv om hun elsket ham, hadde hun gitt opp etter femten år. Ingenting forandret seg, uansett hvor mye kjærlighet hun ga. Damen i taxfree-butikken smilte da hun tok imot Isabellas boardingkort. «Jeg kjenner deg igjen,» hvisket hun. «Synd at du la opp så ung.» Isabella smilte tilbake. Det var ikke så ofte hun ble gjenkjent lenger, og det var deilig. Det var annerledes for tredve år siden. Den eneste filmen hun hadde spilt i, gjorde så stor suksess at hun ikke kunne gå noe sted uten å bli lagt merke til. «Takk, men selv er jeg glad for det,» hvisket hun tilbake og blunket. Hun puttet boardingkortet og parfymen i håndvesken. Hun mente det hun sa. Hun var ikke skapt for å leve i offentlighetens lys, det skjønte hun allerede før filmen hadde premiere, og vissheten ble forsterket etterpå, da hun ble bedt om å stille opp på det ene intervjuet etter det andre. Ansiktet hennes hadde prydet omslaget på alle slags aviser og ukeblader. Det var forferdelig. Isabella ristet litt på seg for å kvitte seg med minnet. En sky, ung kvinne burde ikke vise seg frem på et filmlerret, men hun hadde ikke visst bedre som tyveåring. Foreldrene hen10

Mal: B2, 130x205 mm, Minion, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 35210) Generert av Type-it AS, Trondheim - tirsdag 24. mars 2015 - 13:18 (side 11 av 318) NOT PRINT READY!

nes hadde ikke engasjert seg noe særlig, de var altfor opptatt med å beundre hverandre, så istedenfor å søke støtte hos dem, hadde hun søkt tilflukt i et ekteskap med en mann som elsket rampelyset. I skyggen av ham hadde hun følt seg merkelig trygg. Da Isabella Håkebackens øyne møtte Samuel Duncans mellom gate én og to, senket ingen av dem blikket. Isabella ble nærmest paralysert. Først da en forbipasserende støtte inn i henne og ba om unnskyldning, våknet hun og styrtet videre til boardingen. Hva var det? Hadde hun følt lyst? Hei sann. Det var liv i liket ennå. «3A, vær så god,» sa den bakkeansatte og smilte. Isabella, som følte seg riktig oppmuntret av ilingene hun hadde kjent, smilte tilbake. «Tusen takk,» sa hun, som om hun hadde fått billetten gratis. Det hadde hun absolutt ikke. Hun håpet imidlertid at prisen på turen ville betale seg. Hvis hun solgte det lille firmaet sitt, kunne hun pensjonere seg som toogfemtiåring.

Mal: B2, 130x205 mm, Minion, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 35210) Generert av Type-it AS, Trondheim - tirsdag 24. mars 2015 - 13:18 (side 12 av 318) NOT PRINT READY!

Det var mye Elsa ikke kunne vite på forhånd. Som hvordan hun skulle få tak i en flybillett. Så vidt hun visste, var de fleste flyene fullbooket, og hun ville ha enorm flaks hvis hun fikk plass på det samme flyet som sin utpekte følgesvenn, eller kanskje heller reiseleder. Hun hadde allerede gjort tre forsøk i krysset utenfor sentralstasjonen, som alle hadde endt med at hun måtte dra hjem igjen, siden de hun fulgte etter, slett ikke skulle ut og reise, men bare på jobb. Denne gangen hadde hun imidlertid en følelse av at det kom til å lykkes. «Ja, og hvor skal du reise, da?» spurte Elsa den blonde, stressede kvinnen som hadde dumpet ned på setet vis-à-vis. Hun hadde på seg store, mørke solbriller, så Elsa kunne ikke se henne inn i øynene. «Til London. Og du?» spurte kvinnen og smilte. «Jeg skal også til London. Når går flyet ditt?» «Kvart over tolv.» «Jaha, da skal vi med samme fly,» sa Elsa med hamrende hjerte og krysset fingrene for at det ville være noen plasser igjen. Vel fremme på Arlanda håpet hun på å få kjøpt en billett i fred og ro. * 12

Mal: B2, 130x205 mm, Minion, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 35210) Generert av Type-it AS, Trondheim - tirsdag 24. mars 2015 - 13:18 (side 13 av 318) NOT PRINT READY!

Hun hadde ikke fløyet siden hun var på Mallorca i 1975. Egentlig visste hun ikke helt hvorfor det ikke hadde blitt noe mer senere, hun og Lennart hadde jo ikke hatt spesielt dårlig råd. Tvert imot sto det igjen en god del sparepenger etter hans død. Da hun senere solgte huset og flyttet inn i den lille leiligheten bare noen kvartaler unna, ble det enda mer penger til overs. Likevel hadde hun ikke forandret sine daglige rutiner. Det var som om hun holdt minnet om Lennart levende hvis hun fortsatte å gjøre som de alltid hadde gjort: te og skinkesmørbrød til frokost. En spasertur rundt Farsta sentrum. Formiddagskaffe og en god bolle klokken elleve, gjerne en kanelbolle. Lunsj ved ettiden, deretter sov de bestandig i halvannen time. Så puslet de sammen i hagen hvis det var fint vært, og hvis det ikke var det, spilte de kort eller hørte på musikk. «Har du aldri tenkt på at du mer var en slags pleier for Lennart enn levde et liv som passet for deg?» hadde venninnen Siri spurt, og da hadde Elsa blitt sint. Riktignok hadde han vært tyve år eldre enn henne, men pleier? Nei, hun hadde elsket ham. Dypt og inderlig. Riktignok hadde hun den gangen, like etter at hun hadde fylt seksti, kunnet gjøre andre ting, men hun ville helst være sammen med mannen sin. Gjøre noe sammen med ham. «Men sex, da? Ga du opp den siden ved deg selv?» spurte venninnen, til tross for Elsas rasende blikk. «Eller har du en venn i kommodeskuffen?» fortsatt hun og blunket. Elsa syntes det hun sa, hørtes fullstendig tåpelig ut. «Nå snakker vi om noe annet. Hva sier du til litt nøttekake?» sa Elsa og forsøkte å få vekk bildene av det hun trodde venninnen mente. Hun beundret dem som ble enker og umiddelbart kastet seg ut i sosiale aktiviteter. Noen av dem møtte til og med en ny mann. Akkurat det hadde Elsa vanskelig for å forstå, i hvert 13

Mal: B2, 130x205 mm, Minion, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 35210) Generert av Type-it AS, Trondheim - tirsdag 24. mars 2015 - 13:18 (side 14 av 318) NOT PRINT READY!

fall for sitt eget vedkommende. Hun grøsset. Aller mest ubehag følte hun for å vise seg naken. Det hadde hun alltid gjort. Lennart hadde ikke brydd seg om at hun aldri kledde av seg i dagslys. Han nøyde seg med lyset av og teppe over kroppen. Selv når de elsket, var Elsa omhyggelig med å sørge for at det meste var skjult. Det hendte at hun så seg selv naken i helfigurspeilet bak soveromsdøren, og da kunne hun ikke la være å studere speilbildet. Av og til hadde hun til og med konstatert at det kanskje ikke var så ille. Hun hadde mange ganger lurt på hvor denne snerpetheten kom fra. Det måtte nok skyldes moren, som hadde vært akkurat likedan. Det hadde aldri vært en snev av nakenhet i barndomshjemmet, og moren hadde aldri vist seg annet enn fullt påkledt. Å møte den tyve år eldre Lennart, som lyttet mer til det hun sa enn hva kroppen hennes eventuelt uttrykte, hadde vært styrkende for selvfølelsen. Elsa følte seg sett når han lot henne være blyg, større behov enn som så hadde hun ikke den gangen, og enogtyve år gammel lovet hun at hun aldri skulle gi slipp på denne mannen. Det hadde hun heller ikke gjort. «Kaffe eller te?» Flyvertinnen smilte vennlig. «Kaffe, takk,» svarte Elsa og la fra seg avisen på den ledige plassen ved siden av. Hun så ikke kvinnen hun skulle reise sammen med, hun satt foran gardinen, og Elsa var litt redd for at hun skulle bli borte for henne på flyplassen. Da visste hun ikke riktig hva hun skulle gjøre. Elsa hadde vært i London en gang før. I 1978. Da hadde hun og Lennart reist med båt fra Göteborg til Newcastle og videre med buss til London. De hadde vært på Piccadilly Circus, Madame Tussauds og ruslet rundt i Hyde Park. Utenfor parken sto salgsbodene på rad og rekke, nesten som på et 14

Mal: B2, 130x205 mm, Minion, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 35210) Generert av Type-it AS, Trondheim - tirsdag 24. mars 2015 - 13:18 (side 15 av 318) NOT PRINT READY!

loppemarked, og Lennart hadde insistert på å kjøpe en liten snøkule som minne. Siden hadde den stått på en hylle på kjøkkenet. Elsa hadde bare flyttet alt fra huset over til leiligheten og plassert pyntegjenstandene på sine faste plasser. «Furu var moderne på syttitallet, elskling,» sa Siri. Hun hadde begynt å slå om seg med «elskling» etter en ukes opphold i New York, og Elsa lot som om hun ikke hørte det. Hun hadde kanskje ikke verdens mest moderne hyller på kjøkkenet, men det blåste hun i. Hun likte at alt så ut som det pleide, det ble mer hjemmekoselig da. Derimot trengte hun å bryte med sine gamle rutiner, det var helt nødvendig hvis hun ikke skulle bli gal. Som ung hadde hun drømt om bare å reise av gårde. Bare dra, uten noen som helst dårlig samvittighet overfor foreldrene. Det hadde hun selvfølgelig ikke gjort. Sånt gjorde man ikke, i hvert fall ikke i hennes familie. Og til syvende og sist ville hun sikkert ikke ha tort heller. Men drømt hadde hun gjort helt siden den gangen, og mest om India. Hun kunne ikke huske sin første Bollywood-film, bare at hun hadde sett den alene. Lennart var overhodet ikke interessert. «Kan det der være noe å se på?» kunne han si, og da pleide Elsa å slå av videoen. Hun fortalte aldri Lennart om drømmereisen. Han ville sannsynligvis bare kalt det nykker. Nå hadde hun ingen å stå til ansvar for, hadde funnet et mot hun ikke visste hvor kom fra, og hvis turen gikk i vasken, var det vel bare å dra hjem til pyntesakene sine igjen. Hvis London ble vellykket, ville hun prøve en gang til. På Heathrow var det fullstendig kaos, og forskrekket måtte Elsa innse at kvinnen hun hadde bestemt seg for å følge etter, var ute av syne. Hun ble dyttet hit og dit, og det var bare fordi hun fulgte strømmen, at hun til slutt kom igjennom alle kontrollene til bagasjeutleveringen. 15

Mal: B2, 130x205 mm, Minion, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 35210) Generert av Type-it AS, Trondheim - tirsdag 24. mars 2015 - 13:18 (side 16 av 318) NOT PRINT READY!

Lennarts gamle rødrutete, nesten ubrukte koffert var en av de siste som kom. Deretter hadde Elsa forgjeves forsøkt å få øye på blondinen. Hva skulle hun gjøre? Kjøpe en billett hjem, eller våge seg inn til byen alene? Hun følte seg fryktelig redd og forvirret da hun gikk videre mot utgangen. Hvordan kunne hun være så dum å reise til London helt alene? «Du ser litt bortkommen ut, er det noe jeg kan hjelpe med?» Elsa rykket til. Var det henne mannen snakket til? Hun så på ham, og et par mørke, vennlige øyne møtte blikket hennes. Han var like liten som henne, rakk hun å tenke. Like slank også. Av en eller annen grunn føltes det betryggende. «Takk, men det ser ut til at jeg har mistet reisefølget mitt,» svarte hun. Hun måtte ta seg ordentlig sammen for ikke å begynne å gråte. «Og nå vet jeg ikke riktig hvor jeg skal ta veien. Det var hun som hadde reiseplanen.» «Au da. Men du vet vel hvor dere skulle bo?» Elsa nikket. Hun husket hvor hun og Lennart hadde bodd, og svarte derfor The Morgan Hotel, uten å vite om det i det hele tatt fantes lenger. «Hyggelig sted, jeg tror jeg vet hvor det ligger. Ja, men da så, vil du ta T-bane eller drosje, eller kan du rett og slett tenke deg å kjøre med meg? Jeg skal uansett til den samme bydelen.» Han smilte, som for å vise at han var helt ufarlig. Det var tydeligvis meningen at hun skulle bli. Og én natt skulle hun vel alltids klare. Så kunne hun dra hjem i morgen. Hun behøvde ikke forlate hotellet, avgjorde hun, og da føltes det straks bedre. Sitte på med en fremmed mann som hadde turban og mørke øyne? Hvorfor ikke? Hvis hun var modig nok til å bli værende alene, kunne hun vel like godt utfordre skjebnen en gang til. «Takk, så snilt,» sa hun smilende, denne gangen var smi16

Mal: B2, 130x205 mm, Minion, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 35210) Generert av Type-it AS, Trondheim - tirsdag 24. mars 2015 - 13:18 (side 17 av 318) NOT PRINT READY!

let ekte. «Jeg har ikke vært her på en evighet og føler meg litt bortkommen.» Han var både snill og hyggelig, sånn flaks jeg hadde, tenkte Elsa da mannen, som het Bernhard, satte henne av utenfor hotellet. Da hadde han fortalt at han bodde i London, drev et eget lite firma, og at han dro til familien i India en gang i året. Som oftest ble han der et halvår. Han hadde nettopp kjørt søsteren sin til Heathrow da han fant Elsa, som han sa. Elsa fortalte på sin side at hun drømte om å reise til hjemlandet hans for å se stedene hvor yndlingsfilmene hennes var blitt spilt inn. Og så fortalte hun at hun nylig hadde mistet mannen sin. Dette med nylig var ikke helt sant, men det var sånn det føltes. Samtalen fløt så lett at hun glemte at de snakket engelsk. «Tusen takk,» sa Elsa til slutt og rakte ham en liten papirlapp. «Hvis du noen gang skulle komme til Sverige, er dette telefonnummeret mitt.» «Elsa Johansson,» leste Bernhard og smilte. «Hvis jeg får ditt, så vil jeg at du skal ha mitt,» sa han og myste mot henne med de fine øynene. Han rakte henne et visittkort. «Hvis du kommer til London igjen, er det hyggelig om du tar kontakt.»