Foto: Sandr a Qv ist
En tenåringsjente er vitne til et brutalt mord i et av Stockholms beste strøk. Hun ser både offer og gjerningsmann, men hun er påvirket av narkotika og klarer ikke å skille mellom faktiske hendelser og hallusinasjoner. Hun er et upålitelig vitne. Fem år senere: Psykologen Siri Bergman har endelig fått balanse i livet. Hun er nybakt mamma og lever i et flott forhold. Da hun går gjennom en kasse med gamle papirer som har tilhørt hennes første mann, Stefan, som tok livet av seg, finner hun en kobling til mordet som er vanskelig å bortforklare. Siri tror at hun har kommet over Stefans selvmord, men klarer ikke å slippe tanken på at hans død har noe med denne forbrytelsen å gjøre. Hun begynner å undersøke saken på egen hånd, og samtidig begynner livet å falle sammen rundt henne. Hun mister grepet om tilværelsen og går fra å jakte på sannheten til selv å bli jaget.
Om En slags fred skrev avisene: «… rått, spennende, nervepirrende. Og meget velskrevet.» Terje Steml and, Aftenposten
«… en meget solid debut.» Helge Kjøniksen, Moss Avis
«Forfatterne har vært dyktige i utarbeidelsen av miljø og karakterer. I perioder kan samtlige av romanens personer, også hovedpersonen, oppleves som «skyldige», og nettopp denne fine balansegangen skaper mye av spenningen og mystikken i boka. Også det ensomme huset på landet, vintermørket, skogen og sjøen bidrar til å heve stemningen og spenningsnivået. Forfatterne Åsa Träff og Camilla Grebe er imponerende bevisste i sin bruk av litterære virkemidler.»
Før du døde er den tredje boken om psykologen Siri Bergman.
«… søstrene Camilla Grebe og Åsa Träff blir bare bedre.» Camilla Grebe og Åsa Träff er søstre og vokste opp i Älvsjö utenfor Stockholm. Sammen debuterte de som kriminalforfattere med En slags fred, den første boken i serien om Siri Bergman (norsk utgave 2010). Den neste, Bitrere enn døden, som kom i Sverige høsten 2010, ble nominert til «Årets bästa svenska deckare». Disse bøkene er solgt til flere land, blant annet Frankrike og Tyskland. Filmrettighetene er solgt til SF (Svensk Film). Før du døde er den tredje boken de skriver sammen. Camilla Grebe (f. 1968) er siviløkonom og var blant annet med og startet lydbokforlaget StorySide. Hun leder i dag et konsulentfirma og bor i Stockholm med to barn og en dalmatiner.
Metro
Turid L arsen, Dagsavisen
«Søstrene Grebe og Träff er flinke til å skape isende spenning. Det er scener i boken som får pulsen til å stige.»
«… en tett og uhyggelig stemning som virkelig holder på leseren frem til den spennende avslutningen.»
Aftonbladet
Jönköpingsny tt, SVT
Om En slags fred skrev avisene: «… rått, spennende, nervepirrende. Og meget velskrevet.» Terje Steml and, Aftenposten
Om Bitrere enn døden skrev avisene: «En bok med driv og nerve, der lag på lag fjernes, helt til siste side.»
Om Bitrere enn døden skrev avisene: «En bok med driv og nerve, der lag på lag fjernes, helt til siste side.» Guri Hjeltnes, VG
Åsa Träff (f. 1970) er psykolog og driver sammen med to kolleger privat praksis i Stockholm. Hun bor i Gnesta med mann og to barn.
Guri Hjeltnes, VG
«Den tredje boken om psykologen Siri og den beste hittil. Uhyre spennende …» Lotta Olsson, DN
9
788205 427235 omsl ag: Sofia Scheutz design b i l d e : J o s h p e s av e n t o / c c o c h s o f i a s c h e u t z
«… lett å anbefale som påskelektyre.» Erling Kolda as, Trønder-Avisa
Mal: C3, 130x205 mm, Sabon, 10.5/12 pkt, 21 cic, 37 linjer (Ordrenr: 31119) Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 8. november 2013 - 8:23 (side 4 av 420) NOT PRINT READY!
Originaltittel: Innan du dog Copyright © 2012 Camilla Grebe og Åsa Träff Norsk utgave © Gyldendal Norsk Forlag AS 2014 www.gyldendal.no First published by Wahlström & Widstrand, Sweden Published by arrangement with Nordin Agency AB, Sweden Printed in Lithuania Trykk/innbinding: UAB PRINT-IT Sats: Type-it AS, Trondheim 2013 Papir: 70 g Holmen Book Cream 1,6 Boken er satt med Sabon 10,5/12 pkt. Omslagsdesign: ISBN 978-82-05-42723-5 Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo
Mal: C3, 130x205 mm, Sabon, 10.5/12 pkt, 21 cic, 37 linjer (Ordrenr: 31119) Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 8. november 2013 - 8:23 (side 3 av 420) NOT PRINT READY!
Camilla Grebe og Åsa Träff
Før du døde Oversatt fra svensk av Øyvind Reisegg
Mal: C3, 130x205 mm, Sabon, 10.5/12 pkt, 21 cic, 37 linjer (Ordrenr: 31119) Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 8. november 2013 - 8:23 (side 7 av 420) NOT PRINT READY!
Stockholm 2005
Mal: C3, 130x205 mm, Sabon, 10.5/12 pkt, 21 cic, 37 linjer (Ordrenr: 31119) Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 8. november 2013 - 8:23 (side 9 av 420) NOT PRINT READY!
Hun var en såpeboble som svevet gjennom parken, vektløs, et siv i vinden. Natten hadde sorte krystaller i håret, og stjernene styrtet ned mot henne fra alle himler som fantes i universet og fra dem som fantes lenger borte, der tid og rom ikke eksisterer og det kun er et vibrerende, svart vakuum. Bakken rundt henne var dekket av et tykt lag av gnistrende hvit snø. Et stykke borte kunne man se kirken, slik han hadde sagt. Spisse tårn tegnet seg mot himmelen, som kjempestore tenner vokst opp av den frosne jorden. Og bortenfor kirken lå Karlaplan og T-banen, som skulle føre henne hjem til mamma og pappa i Farsta. Til tross for at hun ikke lenger var Anna, en ganske kjedelig og kvisete jente fra drabantbyen, men en vakker og vektløs skapning som ikke behøvde befatte seg med jordiske problemer, trengte kveldens hendelser gjennom såpeboblens seige hinne. Leiligheten som ikke hadde hatt noen belysning. Robban og den svarte, navnløse gutten som hadde røykt og ledd uavbrutt i den enslige sofaen som sto midt på gulvet. Katten som hadde sittet i vinduet, skremmende mager, sammenkrøpet med ørene bakover, klar til sprang hvis noen truet med å komme for nær. Og så Marko selvfølgelig. Marko som hadde så myk hud, til tross for at han var eldre enn hennes egen far. Marko som hadde de vakreste øynene hun noensinne hadde sett. Øyne som betraktet henne uavbrutt med en blanding av ømhet og kåthet. Han var aldri lenger enn en meter unna henne. Det virket som om hån9
Mal: C3, 130x205 mm, Sabon, 10.5/12 pkt, 21 cic, 37 linjer (Ordrenr: 31119) Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 8. november 2013 - 8:23 (side 10 av 420) NOT PRINT READY!
den hans berørte henne hele tiden, på skulderen, armen eller låret. Iblant klemte den, masserte så hardt at hun fikk tårer i øynene. Iblant hvilte den på henne lett som en fjær. Men den var der hele tiden. Hun grøsset. I det fjerne hørte hun motordur som vokste i styrke. Hun oppdaget at hun faktisk kunne se lyden, at den hadde farge og form. Svart, lodden, med skarpe sagtakkede kanter. En roterende mørk sky som vokste og minsket og som rommet tusenvis av sylskarpe stålsverd. Hva hadde de tatt i kveld? En kjemisk cocktail hadde han kalt det. En slags syre i hvert fall, såpass skjønte hun. Men til tross for at hun fremdeles var høy, var hun mer klartenkt enn hun kunne huske at hun noensinne hadde vært. Hun forsto tilværelsen, kjente samhørighet med det minste snøfnugg og den minste stein i parken, kunne høre trærne og buskene og steinene hviske og rope til seg. Gatelykten til høyre blaffet opp og sloknet med en langtrukken hveselyd. Hun visste at det var kaldt, men følte ingen kulde. Så bare forbauset på den blåaktige gåsehuden på håndleddene som stakk som pinner ut fra den tynne ullgenseren. Foran henne lå en frossen veibane med dyre biler parkert langs kanten. På den andre siden av gaten hadde kirken plutselig og uforklarlig antatt enorme proporsjoner, vokst til en katedral som strakte seg mot himmelen, ble større for hvert sekund som gikk. Sakte svevet hun videre, kjente hvordan hun så vidt forandret retning når vinden tok tak i henne. En såpeboble, tenkte hun, jeg er en såpeboble. Vakker men jævlig tom. Tanken fikk henne til å smile, og hun hørte plutselig et fnis. Først et øyeblikk etterpå skjønte hun at det kom fra henne selv. Et eller annet sted lød den durende lyden igjen, vokste seg sterkere. Og foran seg skimtet hun igjen de svarte skyene med sine roterende, sagtakkede sverd. Jeg kunne ta på det, 10
Mal: C3, 130x205 mm, Sabon, 10.5/12 pkt, 21 cic, 37 linjer (Ordrenr: 31119) Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 8. november 2013 - 8:23 (side 11 av 420) NOT PRINT READY!
tenkte hun, men det er så skarpt. Jeg kunne skade meg, skjære meg til blods, få hendene strimlet til kjøttfarse. Skyen vokste seg større. Hun stanset og så seg omkring. Verden syntes å flyte sammen til en skimrende dis. Og så lenger borte: to lyspunkter som vokste i størrelse, ble til kjempestore lyskastere, soler, gigantiske supernovaer, klare til å eksplodere og spy magma ut over jorden. Langsomt skjønte hun at solene faktisk var frontlysene på en bil som nærmet seg i stor fart. Selv om hun innså at hun burde flytte seg, klarte hun ikke røre seg. Akkurat idet bilen skulle til å treffe henne med full kraft, løftet et vindpust henne forsiktig opp og førte henne mykt over og i sikkerhet på den andre siden av gaten. Kan jeg sprekke? Tenkte hun undrende. Hvis noen tar på meg, pirker litt, blir jeg da forvandlet til en flekk av grønt oppvaskmiddel i snøen? Langsomt og uten å se seg om fortsatte hun fremover. Føttene nådde plutselig helt ned til bakken, og hun kjente for første gang kulden rundt anklene. Den kjemiske cocktailen var på vei ut av kroppen. Snart ville det bare være tomhet, et sug etter mer og en gnagende angst igjen. Hun svingte inn på gangstien som førte videre mot kirken, inn i den mørkeste delen av parken. Store trær omga henne, trekronene skjulte den stjerneklare himmelen, dannet et kjempestort, flettet, organisk tak. Det var veldig mørkt, og kulden kjentes plutselig like kompakt og ugjennomtrengelig som en betongvegg. Bena ga seg til kjenne igjen, det samme gjorde en svak verking i underlivet og en klebrig følelse mellom lårene. Ikke fortell det til noen, hadde han sagt. Du er ikke lovlig. Hun hadde ledd høyt, både på grunn av ordvalget og innholdet i det han hadde sagt, av det absurde i kommentaren. Hun var, når alt kom til alt, nesten femten. Ikke noe barn lenger. Robban og svartingen hadde også ledd. Høylytt og tåpelig og uten å forstå, som de to idiotene de var. Marko hadde skreket til dem og bedt dem holde kjeft, fortsatt med armen beskyttende rundt skuldrene hennes. 11
Mal: C3, 130x205 mm, Sabon, 10.5/12 pkt, 21 cic, 37 linjer (Ordrenr: 31119) Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 8. november 2013 - 8:23 (side 12 av 420) NOT PRINT READY!
I det samme hun kom frem til den massive teglsteinsfasaden, hørte hun det. Det var en helt annen lyd. Også den hadde farge og form, grå, tørr, rund. Som en sammenkrøllet liten papirkule, ikke større enn et eple, flimret den foran ansiktet hennes. Hvis hun strakte seg frem og kjente på lyden, tok den i hendene, visste hun at den ville bli til støv, bli pulverisert. Nå raslet det i løvet bak de store buskene til høyre, som om noe beveget seg raskt gjennom krattet. Et dyr? Hun strakte prøvende hånden ut fremfor seg i mørket, berørte den grå ballen, som umiddelbart ble forvandlet til fint støv og ført bort av den svake vinden. Hun snudde seg mot buskene ved siden av kirken, men alt hun så var mørke og den disige lyskjeglen fra en fjern gatelykt som kastet et blekt lysskjær over snøen. Så en ny lyd, en skarp, kneppende lyd. Igjen speidet hun inn i mørket. Bena verket av kulde, og hun hadde mistet all følelse i føttene. Det var ikke mulig å se noe utenfor sirkelen som lyskjeglen laget på den frosne bakken, men nå kunne hun tydelig høre skritt, se dem også. Kompakte gråblå kuber av lyd som fløy som svaler, på rekke og rad gjennom natten. De nærmet seg henne bakfra. Hvor langt hadde hun igjen til T-banen? Hundre meter? For første gang følte hun noe som minnet om redsel, den trengte gjennom alle lag av inntrykk og følelser og farger og minnet henne på at hun faktisk var alene i en park hvor hun aldri hadde vært før. Hun gikk ut fra at hun var et lett bytte, at tilstanden hun var i, gjorde henne utsatt, den tanken var faktisk der, til tross for rusen. Og for første gang på lenge lengtet hun hjem til mamma og pappa i Farsta. Til tryggheten og forutsigbarheten i det grå rekkehuset. Til tv-ens evige bakgrunnssurr og lukten av stekte poteter og sigarettrøyk. Til den kvalmende, søte lukten fra pappas rom når hjemmesykepleieren skiftet bandasje på de infiserte sårene hans. Kulden kløp henne i armene, og hun hutret ufrivillig. Dette er det verste – nedturen når rusen avtar. Når kroppen 12
Mal: C3, 130x205 mm, Sabon, 10.5/12 pkt, 21 cic, 37 linjer (Ordrenr: 31119) Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 8. november 2013 - 8:23 (side 13 av 420) NOT PRINT READY!
liksom blir trædd på sjelen igjen, som en overall, og man ikke kan gjøre noe annet enn bare å stå der og bli påkledd, som en jævla småunge. Idet hun kom bort til parkbenkene og søppelbøtten som markerte at hun var lengst inne i den lille parken, hørte hun skrittene igjen. Denne gangen var de rett bak henne, og hun kunne ikke lenger se lyden, bare høre den. Langsomt og med stort besvær snudde hun seg og så en enorm mannsskikkelse tårne seg opp mot lyset fra gatelykten. Han gikk fremoverbøyd med lange, raske steg. I hånden blinket en avlang gjenstand, hun kunne ikke avgjøre hva det var, men det var ikke ulikt en kniv. Lag for lag slapp rusen taket, som når man skreller en løk, og det gikk opp for henne: Hun ble jaget av en mann i en mørk park. Det var natt. Hun var alene og høy som et hus. Og han hadde en kniv. Hun gikk fortere, men bena ville ikke helt adlyde, det var som å gå i sirup. Hun kjente frustrasjonen stige. Det spilte ingen rolle hvor mye hun forsøkte. Bena var som ulydige trestokker som stadig satte seg fast i snøen. Hvert skritt hun tok, krevde en enorm viljesanstrengelse. Skrekken spredde seg raskt gjennom kroppen, eksploderte i magen, forplantet seg ut gjennom lemmene og ble til slutt forvandlet til en dump pulsering i armer og ben. Han hadde nesten tatt henne igjen nå. Tusen tanker fylte bevisstheten hennes. Bilder fra nyhetsreportasjer om ransofre, myrdede og voldtatte kvinner. Pårørende som sørget. Mamma og pappa som gråt ved en hvit kiste dekket av røde roser. Hvis jeg dør, tenkte hun, kommer de til å savne meg da? Kommer Robin til å få rommet mitt, stereoanlegget mitt, tv-en min? Kommer Marko til å finne en annen å holde seg fast i? Plutselig var ikke bena stive stokker lenger. Isteden virket det som om de hadde mistet all styring og stabilitet, bøyde seg frem og tilbake under tyngden av henne som om de var laget av gummi. Hun så ned. Istedenfor de jeanskledde bena sine, så hun noe som var mistenkelig likt rosa bringebær13
Mal: C3, 130x205 mm, Sabon, 10.5/12 pkt, 21 cic, 37 linjer (Ordrenr: 31119) Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 8. november 2013 - 8:23 (side 14 av 420) NOT PRINT READY!
remser stikke frem under ullgenseren. De bøyde seg under vekten av henne, gjorde det nesten umulig for henne å holde balansen. I øyekroken så hun mannen nærme seg fra siden. Og selv om hun innerst inne visste at hun hallusinerte, rykket hun til. Han var unaturlig stor, minnet om noe fra en skrekkfilm. Han var en kjempe, han var Hulken, han var gymlæreren fra de første årene på barneskolen. Han var alle monstre hun noensinne hadde sett, og han kom rett mot henne. I hånden holdt han noe som lignet et enormt samuraisverd. Det skinte i lyset fra gatelykten. Hun forsøkte å løpe mot lyset i enden av parken, men lakrislissene nektet å adlyde, svaiet bare lett under henne. Tårer presset seg frem i øynene, det suste i ørene, hun hadde vondt i magen og kjente en plutselig kvalme som fikk henne til å tro at hun måtte kaste opp, men ingenting kom da hun bøyde seg frem og brekte seg. Akkurat idet hun trodde mannen hadde tatt henne igjen, så hun enda en skikkelse komme ut fra skyggene ved buskene. En mann i parkas med hetten dratt langt ned i ansiktet. Et øyeblikk overveide hun å påkalle oppmerksomheten hans, rope om hjelp, men da hun forsøkte å åpne munnen, skjedde det ingen ting. Isteden bøyde lakrislissene seg dobbelt under henne, og hun falt hodestups fremover ved siden av parkbenken. Hun tok seg for med hendene. De skar gjennom skaren og inn i den myke, kalde snøen under, til de traff den stivfrosne bakken. Med de siste kreftene hun kunne mobilisere, krøp hun bort mot buskene for å gjemme seg. Bare sekunder senere var mannen med sverdet fremme ved parkbenken. Det virket som om han hadde krympet betraktelig, og sverdet – som ikke lenger så ut som et sverd – stakk opp av en liten rød pose som han bar i høyre hånd. Så var fyren i parkas kommet bort til ham, la hånden på skulderen hans, skrek noe. Hun krøp sammen i snøen, forsøkte å gjøre seg til en liten, usynlig ball. Hvis noen av dem hadde sett henne, virket det ikke som om de brød seg om det. Kanskje skjulte de snødekte gre14
Mal: C3, 130x205 mm, Sabon, 10.5/12 pkt, 21 cic, 37 linjer (Ordrenr: 31119) Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 8. november 2013 - 8:23 (side 15 av 420) NOT PRINT READY!
nene henne. Kanskje var de for opptatt av sitt eget oppgjør. Kanskje var hun faktisk usynlig for dem, som en virkelig såpeboble som svevet gjennom parken i natten. Hun oppfattet bruddstykker av en opprørt samtale før mannen fra buskene ga samuraimannen et hardt slag mot kjeven med noe svart som han holdt i hånden. Samuraimannen falt langsom over ende uten en lyd, som et tre som blir felt i skogen, og ble liggende bare noen meter fra henne. Mannen i parkas pirket litt borti ham med foten, som om han rotet rundt blant søppel for å finne noe han hadde mistet. Et øyeblikk senere kom det øredøvende skuddet. Lydstyrken var enorm, presset henne mot bakken, truet med å sprenge trommehinnene hennes i filler. Mannen i parkas bøyde seg frem mot kroppen i snøen, sa noen ord. Så var han vekk og alt var stille igjen. Hun blunket noen ganger, så på mannen i snøen, så rett inn i øynene hans. De var like tomme og svarte som februarnatten. Langsomt gikk det opp for henne at hun så på forfølgeren sin. Kjempen, Hulken. Nå redusert til en helt vanlig type i dress og ytterjakke. En helt vanlig død type i dress og ytterjakke. Rundt kroppen vokste en blodpøl seg stadig større i snøen. Det dampet svakt fra den. I hånden holdt han en rød plastpose med teksten «BR-leksaker». En blokk med illustrasjoner og teksten «Hello Kitty» hadde falt ut i snøen, og noe avlangt og blankt stakk ut fra posen. Det var ikke noe sverd. Det var ingen kniv. Det var en stor, fargerik plastlinjal.
Foto: Sandr a Qv ist
En tenåringsjente er vitne til et brutalt mord i et av Stockholms beste strøk. Hun ser både offer og gjerningsmann, men hun er påvirket av narkotika og klarer ikke å skille mellom faktiske hendelser og hallusinasjoner. Hun er et upålitelig vitne. Fem år senere: Psykologen Siri Bergman har endelig fått balanse i livet. Hun er nybakt mamma og lever i et flott forhold. Da hun går gjennom en kasse med gamle papirer som har tilhørt hennes første mann, Stefan, som tok livet av seg, finner hun en kobling til mordet som er vanskelig å bortforklare. Siri tror at hun har kommet over Stefans selvmord, men klarer ikke å slippe tanken på at hans død har noe med denne forbrytelsen å gjøre. Hun begynner å undersøke saken på egen hånd, og samtidig begynner livet å falle sammen rundt henne. Hun mister grepet om tilværelsen og går fra å jakte på sannheten til selv å bli jaget.
Om En slags fred skrev avisene: «… rått, spennende, nervepirrende. Og meget velskrevet.» Terje Steml and, Aftenposten
«… en meget solid debut.» Helge Kjøniksen, Moss Avis
«Forfatterne har vært dyktige i utarbeidelsen av miljø og karakterer. I perioder kan samtlige av romanens personer, også hovedpersonen, oppleves som «skyldige», og nettopp denne fine balansegangen skaper mye av spenningen og mystikken i boka. Også det ensomme huset på landet, vintermørket, skogen og sjøen bidrar til å heve stemningen og spenningsnivået. Forfatterne Åsa Träff og Camilla Grebe er imponerende bevisste i sin bruk av litterære virkemidler.»
Før du døde er den tredje boken om psykologen Siri Bergman.
«… søstrene Camilla Grebe og Åsa Träff blir bare bedre.» Camilla Grebe og Åsa Träff er søstre og vokste opp i Älvsjö utenfor Stockholm. Sammen debuterte de som kriminalforfattere med En slags fred, den første boken i serien om Siri Bergman (norsk utgave 2010). Den neste, Bitrere enn døden, som kom i Sverige høsten 2010, ble nominert til «Årets bästa svenska deckare». Disse bøkene er solgt til flere land, blant annet Frankrike og Tyskland. Filmrettighetene er solgt til SF (Svensk Film). Før du døde er den tredje boken de skriver sammen. Camilla Grebe (f. 1968) er siviløkonom og var blant annet med og startet lydbokforlaget StorySide. Hun leder i dag et konsulentfirma og bor i Stockholm med to barn og en dalmatiner.
Metro
Turid L arsen, Dagsavisen
«Søstrene Grebe og Träff er flinke til å skape isende spenning. Det er scener i boken som får pulsen til å stige.»
«… en tett og uhyggelig stemning som virkelig holder på leseren frem til den spennende avslutningen.»
Aftonbladet
Jönköpingsny tt, SVT
Om En slags fred skrev avisene: «… rått, spennende, nervepirrende. Og meget velskrevet.» Terje Steml and, Aftenposten
Om Bitrere enn døden skrev avisene: «En bok med driv og nerve, der lag på lag fjernes, helt til siste side.»
Om Bitrere enn døden skrev avisene: «En bok med driv og nerve, der lag på lag fjernes, helt til siste side.» Guri Hjeltnes, VG
Åsa Träff (f. 1970) er psykolog og driver sammen med to kolleger privat praksis i Stockholm. Hun bor i Gnesta med mann og to barn.
Guri Hjeltnes, VG
«Den tredje boken om psykologen Siri og den beste hittil. Uhyre spennende …» Lotta Olsson, DN
9
788205 427235 omsl ag: Sofia Scheutz design b i l d e : J o s h p e s av e n t o / c c o c h s o f i a s c h e u t z
«… lett å anbefale som påskelektyre.» Erling Kolda as, Trønder-Avisa