© Gyldendal Norsk Forlag AS 2011 www.gyldendal.no Printed in Sweden Trykk/innbinding: ScandBook AB, Falun Sats: Type-it AS, Trondheim 2011 Papir: 70 g Norbook Cream 1,6 Boken er satt med 10,2/13 pkt. Sabon Omslagsdesign: Bjørn Kulseth & Co. ISBN 978-82-05-40234-8
Thomas Enger
Fantomsmerte Kriminalroman
Fantomsmerte – smerte som synes å komme fra et «fantomlem», en legemsdel som fysisk er mistet ved amputasjon eller en ulykke, eller hvor nervene ikke lenger fungerer normalt. Smerten kommer ikke fra legemsdelen selv, men er en innbilt smerte forårsaket av «feilmeldinger» i nervesystemet.
PROLOG Harleyen til Jocke står der allerede. Tore Pulli parkerer og tar av seg motorsykkelhjelmen. Det knaser da han setter foten i bakken. Vinduene i den nedlagte fabrikkbygningen stirrer blindt ut i mørket. Stillheten er tett og uhyggelig. Pulli hekter hjelmen på styret og går bort til døren. Hengslene knirker da han skyver den opp. Pulli går inn, prøvende. – Jocke? Stemmen blir kastet tilbake fra veggene. Støvlene smeller mot betonggulvet. Langsomt vender øynene seg til mørket, men han ser bare nakne gulv og vegger, bjelker og søyler innkapslet i spindelvev. Oktobervinden hviner inn gjennom de sprukne glassrutene. Det oser av munnen hans. Dette er nesten som i gamle dager, tenker Pulli og tar nye skritt innover. Spenningen før konfrontasjonen. Han kjenner adrenalinet pumpe, og han liker det. Blikket blir trukket mot noe som ligger på gulvet lenger inn i skyggene. Forsiktig nærmer han seg. En kompakt eim av urin og metall møter ham. Han tråkker i noe sleipt, må ta et støtteskritt til siden for ikke å falle. Pulli trekker fram mobilen, lar den lyse ned på gulvet. Så ser han hva han har tråkket i. Foran ham ligger et menneske. Ryggen på den blodige skinnjakken er full av flenger. Over jakkekragen lyser kraniet hvitt gjennom den tatoverte og glattbarberte hodebunnen. 7
Han kjenner den tatoveringen. Det er bare Joachim Brolenius som har Go to hell skrevet i bakhodet. Mobilen slukner. Pulli ser seg fort omkring, lytter, hører bare dyp stillhet. Lokalet virker tomt, bortsett fra Jocke, mannen Pulli hatet dypt og intenst, men som han for alt i verden ikke ønsket å se død. I hvert fall ikke nå. Han bøyer seg ned, tar tak i skinnjakken og snur den tunge kroppen rundt. Ansiktet er forvridd og blodig, munnen åpen. Pulli legger to fingre mot halspulsåren, men trekker hånden til seg med det samme. Halsen er varm, men myk og løs, som en fuktig, oppskåret svamp. Så ser han den, på gulvet. Slåsshansken. Hans egen slåsshanske. Hvordan i helvete har den havnet her? En grusom erkjennelse slår ham. Mange visste om møtet, og flere så ham dra. Altfor mange visste at hansken pleide å henge på veggen hjemme på kontoret. Og nå har han blod på hendene, klærne og skoene. Noen har lurt ham. Noen har faen meg lurt ham. Pulli skal til å plukke med seg hansken og løpe av gårde, da han stanser. Du har rørt liket, tenker han. Det er dine fingeravtrykk på Jockes skinnjakke. Ikke gjør dette verre enn det er. Han tar fram mobiltelefonen igjen. Med blodige fingre slår han nummeret til alarmsentralen. Du vet hva som er sant, sier han til seg selv. Fortell sannheten, så går dette bra. Du har ingenting å være redd for.
1 22 måneder senere Skriket er alltid det samme. Henning Juul blunker, famler seg fram til lysbryteren. Lakenet under ham er vått, luften dirrende varm. Med en fuktig hånd lar han fingrene gli over arrene på halsen og i ansiktet. I hodet hans dunker en bassrytme som strømmer ut fra et åpent vindu i Steenstrups gate. Et stykke unna brøler en motorsykkel av gårde, før det blir stille. Som et crescendo før en plutselig død. Henning trekker pusten dypt, forsøker å ta livet av drømmen som fremdeles lever i ham som en sylskarp film. Men den lar seg ikke viske ut. Drømmen hadde startet i harmoni. De skulle bare ut og ake, Jonas og han. Det var en dag da et tykt lag av snø hadde dekket bakken i løpet av natten. I krysset ved Birkelunden kunne de bare så vidt skimte trikkeskinnene som snorrette sølvrenner i bakken. De tette snøfillene som fremdeles danset i luften, smeltet før de rakk å bite seg fast i Hennings kinn. Han dro Jonas etter seg på kjelken ned Toftes gate og ut i Sofienbergparken, der barna tegnet seg som svarte streker i den lille bakken på nedsiden av kirken. Jonas rattet energisk fra side til side. Henning pustet anstrengt da de var framme. Han skulle til å sette seg bakpå kjelken da Jonas stanset ham. – Ikke du, pappa! Bare jeg! 9
– Okei. Men da må du dra kjelken opp selv etterpå. – Ja da! – Lover du? – Jaaaaaa! Henning visste at de fuktige snøfillene hadde lengre levetid enn løftet Jonas akkurat hadde gitt. Men det gjorde ingenting. – Dytt meg, da, så jeg får stooor fart! – Okei. Hold deg godt fast. Tell til tre. Så talte de sammen: – EN! TO! Oooog TRRRREEH!!! Og Henning ga Jonas en kraftig dytt, hørte gutten hyle av glede idet han satte utfor, registrerte at andre barn så på, at de likte synet av den lille gutten med lyseblå lue som føk nedover mot hoppet noen hadde laget midt i bakken. Og han traff det, fikk litt høyde, men landet raskt og skrek lykkelig igjen mens han vred på rattet for ikke å kjøre på en jente som kom motsatt vei. Hun snudde seg og fulgte Jonas med øynene idet han skjente mer og mer mot venstre. Mot treet. Henning så det også, hvor gutten var på vei, de små hendene hans hardt knyttet rundt rattet. Henning begynte å løpe ned bakken, men føttene fikk ikke feste i skråningen, han skled og falt, rullet noen ganger rundt før han kom seg opp igjen. Snøfiller, stemmer og ståk mistet fart og styrke mens Henning formet leppene til et rop. Men det kom ingen lyd. Han så fortvilet på foreldre som sto som frosset fast og bare så på. Til slutt lukket han øynene. Ville ikke se på det som skjedde. Ville ikke se sin sønn dø. Ikke en gang til. Så var Jonas borte. Det samme var bakken og snøen, trærne og menneskene. Rundt ham var det mørkt. En umiskjennelig lukt av røyk sved i nesen. Og selv om han ikke kunne se Jonas, var det lett å høre ropene hans. Panisk veivet Henning med armene for å lage et hull i mørket som veltet opp foran ham, 10
men det hjalp ikke. En intens varme stakk i ansiktet. Det ble trangt å puste, og han begynte å hoste. Gjennom røyken kom en glipe av lys til syne. Henning blunket og fokuserte på åpningen som stadig ble større, han kunne se en dør lenger inn, en dør som var i ferd med å bli spist opp av flammer. Han hostet på ny. Så ble glipen tettere igjen, og snart hadde røyken tettet hullet fullstendig. Det var brennende varmt, og svart overalt. Og det var da Jonas skrek. Igjen. Et rødt blink får Henning til å slippe ut pusten. Øynene søker seg mot den andre røykvarsleren i rommet. Henning venter på at den skal støte ut sitt sykliske sunnhetsblink. Men det går noen sekunder. Det går noen til. Og enda noen. Han kjenner en klump krype oppover i brystet og bre seg ut til skuldrene, til nakken. Så lyser det. Rødt og raskt. Han synker ned på puten og puster, blir liggende og vente på at udyret i brystet skal falle til ro. Snart spaserer det rolig. Han kjenner på arrene i ansiktet igjen. Det svir fortsatt. Ikke bare på utsiden. Og det vil fortsette å svi, tenker han, helt til han finner ut hvem som satte fyr på leiligheten hans. Hvem som sørget for at den fineste gutten i verden ikke lever lenger. Henning vrir seg mot nattbordet. Klokken har ikke engang passert halv elleve. Hodepinen han la seg med for halvannen time siden, pulserer fremdeles. Han masserer tinningene mens han subber inn på kjøkkenet og tar ut den siste colaboksen fra kjøleskapet. I stuen rydder han sofaen for klær og aviser, før han setter seg og knekker opp boksen. Lyden av bobler som stiger mot overflaten, gjør ham søvnig. Så lukker han øynene og ønsker seg en drøm uten snøfiller.
11
Rygg: 34 mm
Format: 133 x 211 mm
ANMELDERNE OM SKINNDØD: «En krimdebut med spenning fra første side» TURID LARSEN, DAGSAVISEN
«... godt driv og rikt persongalleri» SINDRE HOVDENAKK, VG
BØRSEN
Dette er beskjeden krimjournalist Henning Juul får fra den fengslede eks-torpedoen Tore Pulli. Han hevder han er uskyldig dømt for drap, og vil at Henning skal finne den egentlige morderen.
«Navnet er Thomas Enger. Bid godt mærke i det, for det er en mand, der er ved at skrive sig ind blandt de bedste af Nordens krimiforfattere.» KRISTELIGT DAGBLAD
AAMULEHTI
«Thomas Enger er en ny forfatter i det øverste sjiktet av skandinaviske krimforfattere.» LÄHILEHTI
UTENLANDSKE FORLEGGERE OM SKINNDØD-SERIEN:
Et stort forbryterdrama, og ett skritt videre mot løsningen
«For meg kombinerer Skinndød pageturnerens spenning med et dyptloddende psykologisk portrett av den fantastiske hovedpersonen Henning Juul. Og de siste sidene i boken var fullstendig oppslukende … Jeg kan knapt vente på fortsettelsen.» ANGUS CARGIL I FABER&FABER, ENGLAND
«Jeg liker Jo Nesbø, jeg slukte Stieg Larsson, og jeg elsker Thomas Engers Henning Juul. Han er en ensom, skadet, men veldig skarp og fengslende karakter. Og jeg er sikker på at våre tyske lesere vil vente utålmodig på mer.» NICOLA BARTELS I BLANVALET, TYSKLAND
«Thomas Enger har evnen til å holde på den spenningen og intensiteten som er så viktig i en pageturner, men han har også en litterær stil, sterke temaer og en dyp psykologisk analyse av karakterene. Boken blir aldri banal og henfaller
9
788205 402348
FANTOMSMERTE
Sannheten har aldri vært viktigere for Henning Juul. Og for å finne den, må han bevege seg langt inn i en myteomspunnet og ugjennomtrengelig verden. Henning avdekker flere spørsmål enn svar, og samtidig blir han mer og mer usikker på om Pulli er til å stole på. Snart går det opp for ham at han må avsløre ikke bare én, men flere drapsmenn. Drapsmenn som aldri har vært farligere.
«Skinndød er en av de råeste kriminalromanene denne våren.»
THOMAS
«Finner du ut hvem som har lurt meg, så skal jeg fortelle deg hva som skjedde den dagen sønnen din døde.»
ENGER
«Det er meget sjældent at man bliver præsenteret for krimier, hvor sproget og indlevelsen er fra øverste hylde som her, så man spærrer virkelig øjnene op.»
THOMAS ENGER (f. 1973) har tidligere jobbet som journalist. I tillegg til å skrive bøker, komponerer han musikk. Enger bor på Grünerløkka i Oslo. Han debuterte med kriminalromanen Skinndød i 2010, første frittstående bok i serien om Henning Juul. Skinndød-serien er foreløpig solgt til 17 land.
FORFATTERFOTO: ROLF M. AAGAARD OMSLAGSDESIGN: BJØRN KULSETH