Full storm

Rygg: 26 mm

«Inger-Anne Baastad er 17 år. Hun har allerede giftet seg med Terje. De bor sammen med hennes foreldre og to søstre, som er vanlig for et ungt par på denne tida. Nordbygrenda er et stille og rolig sted, bortsett fra når det ruller tungtrafikk forbi på riksvei 22. Da kan det riste lett i noen av husene lengst inntil veien.

For bare noen uker siden har de blitt foreldre til veslejenta Hege. Det er søndag og rolig i huset. Alle de andre har dratt ut. Terje ordner frokost, mens Inger-Anne er oppe i andre etasje. Hun har nettopp stelt babyen og lagt henne i kurven for en liten lur.

Med ett rister det i huset. Går det tungtransport på veien en søndag? Inger-Anne kikker ut av vinduet. Nedenfor står garasjen inntil en skog. Rett ovenfor ligger riksveien. Eller, det er der den skal ligge.

Det er som om hun ikke tror det hun ser; veien bare forsvinner, trærne knekker som fyrstikker, og garasjen deres seiler av sted, nærmest flytende oppå bakken. Hun hører ikke en lyd, alt går stille for seg. I hvert fall opplever hun det sånn.

Så begynner huset å riste, kraftig. Lampene svaier. Det gnistrer fra ledninger og skramler i glass. Inger-Anne rekker å tenke: – Nå raser huset! Med ett deiser bygningen 10-12 meter rett ned. Alt blir mørkt.»

Gauldalsskredet i 1345, Storofsen i 1789, Rissa-skredet i 1978 og Pinseflommen i 2011.

I Norge har vi mye ekstremvær, og i et land med store geografiske variasjoner rammer naturkatastrofene oss med jevne mellomrom.

Hele landet er utsatt når uværet kommer.

Olav Viksmo-Slettan tar leseren med landet rundt og skildrer de største naturkatastrofene som har berørt oss nordmenn gjennom historien og frem til i dag. Øyenvitner forteller sine gripende historier om å føle naturens krefter på kroppen.

I samarbeid med statsmeteorolog John Smits og flere av Norges fremste fagfolk tar Viksmo-Slettan også for seg alle værtyper. Hvordan og når oppstår flom, skred og storm? Hva har vært de største naturkatastrofene her til lands? Og stemmer det at ekstremværet rammer oftere enn før? Boken er gjennomillustrert og har fyldige statistikker over alle værfenomener både lokalt og nasjonalt. Full storm er et standardverk for alle som er interessert i vær, natur og lokalhistorie.

9 788205 431324

OLAV VIKSMO-SLETTAN

Utdrag fra boken:

Format: 193x231 mm, FLEXI (Klaffer: 100mm)

OLAV VIKSMO-SLETTAN

Olav Viksmo-Slettan (f. 1965) kommer fra Nord-Østerdal og er følgelig vant til temperaturer som kryper helt ned til bunnen av termometeret. Når han ikke følger med på været, jobber han som programleder og journalist i NRK, eller skriver bøker.

NATURKATASTROFER OG EKSTREMVÆR I NORGE

FAKTA OM VÆRET AV STATSMETEOROLOG JOHN SMITS

John Smits (f. 1958) er statsmeteorolog og værmelder på NRK.

OMSLAGSFOTO: STEINAR MELBY, STEINAR@NETTSTUDIO.NO FORFAT TERFOTO: BERIT ROALD / SCANPIX OMSLAGSDESIGN: BJØRN KULSETH / FJELDHEIM & PA RTNERS

© Gyldendal Norsk Forlag AS 2013 www.gyldendal.no Repro: RenessanseMedia AS, 2013 Asker Printed in Latvia Trykk/innbinding: Livonia Print SIA Sats: Avrio Design, Anne Vines Boken er satt med 9,5/13 pt Palatino Papir: 130 g Garda Matt Omslagsdesign: Bjørn Kulseth/Fjeldheim & Partners Omslagsfoto: Steinar Melby Bilderedaktør: Henrik Sæhle ISBN 978-82-05-43132-4 ISBN 978-82-525-8297-0 (Bokklubben) 2 full storm

Innhold – Mot normalt! 4 Hva er vær? 6 Flom og oversvømmelse 34 Jordskred og leirfall 54 Stein- og fjellskred 100 Snøskred 142 Undersjøiske skred, stormflo, jordskjelv og vulkaner 184 Storm og orkan 228 Hva med framtida? 272 Statistikk, historikk og referanser 306 Bildeliste 324 Register 325

flom og oversvømmelse

3

Varmfront og kaldfront Når en luftmasse kommer til et område, kan den fortrenge luftmassen som er der fra før. Forskjellige luftmassers frontlinjer kalles fronter.

Når kald luft fortrenger varm luft i et område, har en kaldfront passert.

Vi får en varmfront når varm luft presses opp over kaldere luft som ligger der fra før. Kontakten mellom varme og kalde luftmasser kan gi lavtrykk og ustabilt vær.

Kondensering

Vann er synlig for oss i flytende form, eller i fast form som is. Men det finnes også i all luft som usynlig vanndamp. Lufta kan inneholde bare en viss mengde vanndamp. Denne grensen varierer med temperaturen. Jo varmere luft, jo mer vanndamp kan den inneholde. Når lufta ikke kan ta opp mer damp, sier vi at den har nådd et metningspunkt. Da kondenserer vannet i lufta, og går over fra damp til væske.

De kondenserte vanndråpene vil stort sett være underkjølte ned til ca.

-8 til -10 grader. I intervallet mellom -10 og -20 vil gradvis en større andel fryse. Mellom -15 og -20 er vanligvis et flertall frosset. Grunnen er at vanndråper i atmosfæren ikke fryser spontant før ved veldig lav temperatur. De er avhengige av å ha noe å fryse fast på, f.eks. ørsmå salt- og støvpartikler. Siden det ikke er så mange slike partikler i skyhøyde, må det altså en del kuldegrader til før dråpene tar til å fryse for alvor. Dette betyr i praksis at nedre deler av de fleste skyer består av vanndråper, de øvre delene av iskrystaller.

Skyer

Mange tror at skyer består av vanndamp. Det er ikke riktig, skyer består av kondensert vanndamp – altså vanndråper eller iskrystaller. Det finnes mange forskjellige typer skyer. Ved å bli kjent med dem, og utviklingen deres, har du et godt redskap til å vurdere hvordan været vil utvikle seg.

Her er noen viktige skytyper: Figuren viser skyer opp til 25000 fot (7620 meter). Den store skyen til høyre er en cumulonimbus (bygesky), en sky med i hovedsak vertikal utstrekning. Øverst, ved overgangen mellom troposfæren og stratosfæren, har den fått en amboltform; den brer seg horisontalt.

Til venstre er det en annen cumulussky. Begge gir fra seg nedbør over fjellene, den største har også utviklet torden (lyn). Mellom disse er det stratusskyer (lagskyer) med stratocumulus over. Stratocumulus er lagskyer som

18

full storm

har sprukket opp i regelmessige mønstre. På venstre side over bygeskyen ser vi altocumulus (mellomhøye bygeskyer). Disse kalles ofte makrellskyer fordi de kan se ut som skinnet på en makrell. Over disse igjen er det pistrede eksempler av altostratus (mellomhøye lagskyer).

På toppen av figuren finner vi de høyeste skyene i troposfæren: cirrocumulus (oppsprukkete lagskyer), cirrus (fjærskyer) og cirrostratus (slørskyer). 

cirrus

cirrocumulus

cirrostratus

altostratus

altocumulus

stratocumulus

cumulonimbus

cumulus

stratus

vĂŚr

19

Bisoler Har du noen gang sett på himmelen og plutselig oppdaget at det er tre soler der? I tillegg til den store sola i midten er det også en liten sol på hver sin side. Dette fenomenet kalles bisoler, og oppstår under samme forhold som haloer. Forskjellen er at iskrystallene må ligge horisontalt i lufta og i lavere luftlag for at dette fenomenet skal oppstå. Noen ganger kan du se en tredje bisol. Den står rett over selve sola.

Regnbue

Når du ser en regnbue, kommer det av at sola skinner gjennom regndråper. I regndråpene blir det som vi til vanlig oppfatter som hvitt lys, delt i forskjellige farger. Fargespekteret består av sju farger; rødt, oransje, gult, grønt, blått, indigo og fiolett. For å huske fargene i regnbuen kan du tenke på mat. Hva med en saftig ROGGBIF? Husk at rødt er ytterst og fiolett innerst. I tillegg er det to farger som vi ikke kan se: infrarødt og ultrafiolett. Infrarødt lys kan vi kjenne på huden i form av varme, mens ultrafiolett lys er det som gjør oss solbrente.

De røde fargene i regnbuen blir sterkere hvis regndråpene er store.

Ofte kan du se en sterk regnbue innerst og en svakere bue utenfor. Den svakere buen har fargene i omvendt rekkefølge. Hvis du sitter i et fly, vil regnbuen vises som en hel sirkel.

Nordlys

Nordlys, aurora borealis, er egentlig ikke noe meteorologisk fenomen, men et elektromagnetisk, for det befinner seg mellom 80 og 500 kilometer over bakken.

Likevel er en del gamle værtegn knyttet til det. Blant annet mente man at «hvitaktig nordlys varsler snø» og at «rødt nordlys varsler uvær».

Både nordlys og sørlys har dessuten spilt en viktig rolle i religion og overtro. Nordlys er omtalt i Bibelen, og i middelalderens Europa trodde folk at synet av det brakte ulykke.

Nordlys, aurora borealis, over Ersfjorden på Kvaløya ved Tromsø. Du ser lys fra bygda Ersfjordbotn innerst i fjorden.

Måneskinnet lyser opp landskapet og gjør himmelen blå. 

24

full storm

vær

25

Flom

og oversvømmelse

34

full storm

flom og oversvømmelse

35

Videre forteller historien om fjøs som kom flytende på elva, store ødeleggelser på dyrket mark og bønder som så seg nødt til å flytte husene lenger opp fra elva, i frykt for nye flommer. Men noen hadde faktisk flaks: Etter denna storflåmmen fann gamle Vikengubben et pengskrin på Tjuvhølmen i Glåma. Han to dalersedla i skrine å tørke døm i sol­ veggen. Me de skrine kåm rikdommen tel Viken.

Det oppsto også mytelignende historier: Nor’a [nord for] Gronset skar de vara et stort skjær uti Glåma. Men de er bære når de er mer enn tørt at dette skjære viser seg. For lang, lang ti’ attende var de nåen karer som fekk sjå de, å døm to’ seg en tur utpå de. Døm fann en innskrepsjon på skjære, å den lydde slik, etter som den ene karen hadde sagt: Når det er tørt, da græder I. Og da I atter ser mig, så græder I. Da ofsen nådde sitt klimaks, sto vannstanden i Mjøsa nesten ti meter over det normale. Innsjøen var nesten dekket av trær, skrot og flomrester.

Det sies at det tok om lag to år før den var ren igjen. De største skadene skjedde i Gudbrandsdalen, i Sel og Fron. Totalt krevde katastrofen livet til 72 mennesker, 61 av dem var fra Gudbrandsdalen. 1523 gårdsbruk ble skadet. Store arealer med åker og eng var ødelagt for mange år framover.

Gårdsbrukene fikk nedsatt skatten som følge av skadene, og samlet skade er anslått til 563 500 riksdaler. Til sammenligning lå dagslønnen for en mannlig gårdsarbeider på rundt 40 øre i begynnelsen av 1800-tallet.

Flere av bøndene som fikk gårdene sine rasert, ga opp og flyttet fra Gudbrandsdalen og Østerdalen til Målselvdalen i Troms, som på denne tiden var preget av nyrydding av stort sett ubebodde landområder.

42

full storm

Vesleofsen

Hjelpemannskaper kan ikke gjøre annet enn å se på at naturkreftene raserer sentrum av Tretten i Gudbrandsdalen.

Vår tids største skadeflom 2.–10. juni 1995 sted : Østlandet tid :

Vesleofsen er den største flommen siden Storofsen drøye 200 år tidligere.

Mange av skadene på jordbruksmark i Østerdalen var svært lik skadene fra Storofsen. Flommen i 1995 må ikke forveksles med Vesleofsen i august/september 1938.

Vinteren 1994/1995 skulle bli snørik på indre Østlandet. Det hadde Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) merket seg allerede i ­starten av den kalde årstida. Da slutten av april kom, lå nivåene på 130 til 150 ­prosent av det normale i Glommavassdraget. Etter først å ha ­«ertet» med et lite snev av varme, var ikke mai det spor bedre. Vår­måneden bød på nysnø helt ned i 500 meters høyde, mens meteorologene meldte om lave

flom og oversvømmelse

43

Bekkelagsskredet Da Mosseveien og Østfoldbanen raste ut tid :

7. oktober 1953 i Oslo

sted : Bekkelaget

Faksimile fra Aftenposten

Bekkelaget ligger ved Bunnefjorden, mellom Ekeberg og Nordstrand.

Ned mot fjorden går Østfoldbanen og Mosseveien, stedvis tett inntil hverandre. Begge er svært trafikkerte og viktige trafikkårer sørover mot Østfold. Tusenvis av bilister og togpassasjerer passerer hver dag. Slik var det også for 60 år siden, bare i mindre målestokk enn i dag.

Om morgenen onsdag 7. oktober er det normal trafikk. Som vanlig har det regnet både i september og den første uka i oktober. På det lille området like sør for Bekkelaget stasjon befinner 88 personer seg. Noen veiarbeidere har allerede startet dagen, og i villabebyggelsen er mange hjemme. Her er en buss med 45 passasjerer, flere biler, syklister og fot­ gjengere. Et tog passerte for fem minutter siden. Alt er som det skal være på en høstdag i hovedstaden. Helt til klokka runder 07.37.

Ras i morgentrafikken

Da sklir uten forvarsel veien og jernbanelinja ut i om lag 100 meters lengde. Drøbak-bussen har ­ingen sjanse til å stoppe, og deiser utfor kanten.

Tre veiarbeidere berger seg ved å springe inn under jernbanebrua. De klarer å stoppe trafikken nord­ fra. Samtidig er lokaltoget på vei fra Nordstrand, og verken betjening eller passasjerer vet hva som venter foran dem. Ikke før lokføreren plutselig ser at deler av veien er borte – og rett foran ham henger skinnegangen i løse lufta. Bremser skriker mot skinner. Passasjerene slenges framover. En mann får sjokk og hjertestans. Livet hans står dessverre ikke til å redde, men lokføreren klarer heldigvis å stanse toget, bare 30–40 meter før raskanten.

Drøbak-bussen og to andre biler klarte ikke å stoppe i tide. 

74

full storm

flom og oversvømmelse

75

Bør vi bo der vi bor?

Ved siden av flommer, frykter forskerne at det kommer flere skred. Dette har blant annet gitt oss et regnestykke å tenke på: Den årlige sannsynligheten for å miste livet i eget hus, hvis huset akkurat oppfyller kravene i plan- og bygningsloven, er rundt 1 000 ganger større enn å vinne toppgevinsten i Lotto.

Likevel velger mange håpefulle lottospillere å forbli boende i skred­ utsatt terreng.

– Er dette en akseptabel risiko? spurte noen av landets fremste fagfolk innen klima og geofag, da de for noen år siden jobbet sammen i prosjektet GeoExtreme. Her undersøkte de blant annet sammenhenger mellom klima og skred, og hvordan utviklingen blir de neste 50 årene. Forskerne inkluderte naturlig nok ikke alle endringer i sine analyser. På grunn av varmere klima og at færre dyr beiter i utmarka, er for eksempel er en rekke områder i ferd med å gro igjen. Denne veksten kan hindre skred.

Andre steder vil kanskje skogplanting være et tiltak for å redusere skredfaren.

Forskerne har også tro på å håndtere problemene vi allerede har, i stedet for å rette alt fokus på framtidas scenarier. – La oss for eksempel se på hvilke hus som allerede ligger innenfor grensene for tusenårsskred.

Kanskje de kan sikres og forsterkes, eller må de bare fraflyttes? spør ­Anders Solheim retorisk.

Hvor stor risiko er vi villige til å ta?

I dag bygger vi hus helt nede ved sjøen, med store vindusflater, så vi kan sitte i godstolen og se havet storme. Før var det i beste fall en liten glugge på den mest værutsatte veggen, slik at fiskeren kunne se om båten lå trygt. Du kan naturligvis innvende at dagens byggematerialer er mer solide, men kan det også tenkes at vi føler oss usårbare, og tror naturen er temmet?

Sannheten er at titusenvis av norske boliger ligger i skredfarlige og flomutsatte områder. Det ser ut til at vi er mer opptatt av fin beliggenhet og utsikt, enn å tenke sikkerhet.

Titusenvis av norske boliger ligger i skredfarlige og flomutsatte områder. Bildet er et illustrasjonsfoto fra Eggum, Vestvågøy i Lofoten. 

286

full storm

flom og oversvømmelse

287

Rygg: 26 mm

«Inger-Anne Baastad er 17 år. Hun har allerede giftet seg med Terje. De bor sammen med hennes foreldre og to søstre, som er vanlig for et ungt par på denne tida. Nordbygrenda er et stille og rolig sted, bortsett fra når det ruller tungtrafikk forbi på riksvei 22. Da kan det riste lett i noen av husene lengst inntil veien.

For bare noen uker siden har de blitt foreldre til veslejenta Hege. Det er søndag og rolig i huset. Alle de andre har dratt ut. Terje ordner frokost, mens Inger-Anne er oppe i andre etasje. Hun har nettopp stelt babyen og lagt henne i kurven for en liten lur.

Med ett rister det i huset. Går det tungtransport på veien en søndag? Inger-Anne kikker ut av vinduet. Nedenfor står garasjen inntil en skog. Rett ovenfor ligger riksveien. Eller, det er der den skal ligge.

Det er som om hun ikke tror det hun ser; veien bare forsvinner, trærne knekker som fyrstikker, og garasjen deres seiler av sted, nærmest flytende oppå bakken. Hun hører ikke en lyd, alt går stille for seg. I hvert fall opplever hun det sånn.

Så begynner huset å riste, kraftig. Lampene svaier. Det gnistrer fra ledninger og skramler i glass. Inger-Anne rekker å tenke: – Nå raser huset! Med ett deiser bygningen 10-12 meter rett ned. Alt blir mørkt.»

Gauldalsskredet i 1345, Storofsen i 1789, Rissa-skredet i 1978 og Pinseflommen i 2011.

I Norge har vi mye ekstremvær, og i et land med store geografiske variasjoner rammer naturkatastrofene oss med jevne mellomrom.

Hele landet er utsatt når uværet kommer.

Olav Viksmo-Slettan tar leseren med landet rundt og skildrer de største naturkatastrofene som har berørt oss nordmenn gjennom historien og frem til i dag. Øyenvitner forteller sine gripende historier om å føle naturens krefter på kroppen.

I samarbeid med statsmeteorolog John Smits og flere av Norges fremste fagfolk tar Viksmo-Slettan også for seg alle værtyper. Hvordan og når oppstår flom, skred og storm? Hva har vært de største naturkatastrofene her til lands? Og stemmer det at ekstremværet rammer oftere enn før? Boken er gjennomillustrert og har fyldige statistikker over alle værfenomener både lokalt og nasjonalt. Full storm er et standardverk for alle som er interessert i vær, natur og lokalhistorie.

9 788205 431324

OLAV VIKSMO-SLETTAN

Utdrag fra boken:

Format: 193x231 mm, FLEXI (Klaffer: 100mm)

OLAV VIKSMO-SLETTAN

Olav Viksmo-Slettan (f. 1965) kommer fra Nord-Østerdal og er følgelig vant til temperaturer som kryper helt ned til bunnen av termometeret. Når han ikke følger med på været, jobber han som programleder og journalist i NRK, eller skriver bøker.

NATURKATASTROFER OG EKSTREMVÆR I NORGE

FAKTA OM VÆRET AV STATSMETEOROLOG JOHN SMITS

John Smits (f. 1958) er statsmeteorolog og værmelder på NRK.

OMSLAGSFOTO: STEINAR MELBY, STEINAR@NETTSTUDIO.NO FORFAT TERFOTO: BERIT ROALD / SCANPIX OMSLAGSDESIGN: BJØRN KULSETH / FJELDHEIM & PA RTNERS