Gyldendals ord og faguttrykk i biologi by Gyldendal Norsk Forlag

Heidi Kristine Grønlien og Cato Tandberg

Gyldendals ord og faguttrykk i biologi Biologi 1 og Biologi 2

BOKMÅL

I serien Gyldendals realfagshefter finner du også følgende titler: – Gyldendals formelsamling i matematikk – Gyldendals tabeller og formler i kjemi – Gyldendals tabeller og formler i fysikk

Polypeptid

Triglyserid

Protein

Nukleinsyre

Fett

Ser

07-10_10103 Celler

Peroksisom Plasmodesmata Kloroplast

Mikrofilamenter

IntermediĂŚre filamenter

Ala

Val

DYRECELLE

Mikrotubili

CYTOSKJELETTET

Vakuole

Stivelseskorn i kloroplast

Centrioler

Lysosom

Glatt endoplasmatisk retikulum

Ru endoplasmatisk retikulum

Endosom

Golgiapparatet

ENDOMEMBRANSYSTEMET

Ribosom Mitokondrium Cytosol

Cellevegg

Plasmamembran

CELLEOVERFLATEN

Kjernepore

Kjernemembran

Nukleolus

Kromatin

CELLEKJERNEN

Fettvev

Filament

Kromosom C

0107_Oversikt

Flagell

Karbohydrat

PLANTECELLE

Cellestruktur Polymer Monomer

CH2OH

Ala

H O

Stivelse

DNA-spiral

Val

OH H

H OH

H N CH3 C

H H

Fettsyre

H H C O H H C O H H C H O H

Glyserol

Monosakkarid

Fosfatgruppe

P O

5-karbon sukker

Nitrogenbase

Nukleotid

C O

Aminosyre

O H H H H H H H H H H H HO C C C C C C C C C C C C H H H H H H H H H H H H

510019.book Page 1 Thursday, March 22, 2012 11:39 AM

Heidi Kristine GrĂ¸nlien og Cato Tandberg

Gyldendals ord og faguttrykk i biologi Biologi 1 og Biologi 2

5100019-00a-Tittel.fm Page 2 Thursday, March 22, 2012 12:46 PM

© Gyldendal Norsk Forlag AS 2012 1. utgave, 1. opplag Læreboka er skrevet etter gjeldende læreplan for fagene Biologi 1 og Biologi 2, programfag i de studieforberedende utdanningsprogrammene. Printed in Norway by: 07 Gruppen AS 2012 ISBN 978-82-05-41776-2 Redaktør: Ellen Semb Bilderedaktør: Sissel Falck Sats og layout: Laboremus Sandefjord AS Omslagsdesign: 07 Gruppen AS Omslagsbilde: Rhett Maxwell / Flickr Illustratører: John Arne Eidsmo og Bjørn Norheim Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Alle henvendelser om forlagets utgivelser kan rettes til: Gyldendal Undervisning Redaksjonen for videregående skole Postboks 6860 St. Olavs plass 0130 Oslo E-post: undervisning@gyldendal.no www.gyldendal.no/undervisning Forfatterne har mottatt støtte fra Det faglitterære fond til denne boka. Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo

Forord Gyldendals ord og faguttrykk i biologi er utarbeidet til bruk i programfagene Biologi 1 og Biologi 2. Boka er en støtte til å arbeidet med faget, både på prøver og til eksamen. For studenter på begynneremnene innenfor høyere utdanning kan boka være god støttelitteratur for både å forstå fagtekster og å lage fagtekster. Boka vil også være et godt hjelpemiddel for naturfagundervisningen i grunnskolen og i den videregående skolen. Ord som er kursivert vil du finne en egen forklaring på i boka. Bakerst har vi tatt med tabell over hormonene i menneskekroppen og i planter. Sentrale figurer i biologifaget finner du på omslaget og bakerst i boka.

510019TOC.fm Page 3 Thursday, March 22, 2012 12:49 PM

INNHOLD Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 A ..................................... 4 B ..................................... 9 C . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 D . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 E . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 F . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 G . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 H . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 I . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 J . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 K . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 L . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 M . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 N . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 O . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48 P . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49 R . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54

S . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57 T . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64 U . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67 V . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68 X . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 Y . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 Z . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 Ø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 Å . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71 Tabell 1 Hormoner i menneskekroppen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72 Tabell 2 Hormoner i planter . . . . . . . . . . 75 Figur 1 Blomstens oppbygning . . . . . . . 77 Figur 2 Fra kjemisk nivå til organismenivå . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 Figur 3 Oversikt over organsystemene i kroppen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78 Figur 4 Blodcelletyper . . . . . . . . . . . . . . . . 80 Figur 5 Oversikt over metabolismen . . 80

510019.book Page 64 Thursday, March 22, 2012 11:39 AM

syre – terskelverdi

syre • Kjemisk stoff som gir fra seg hydrogenioner (H+). I en sur løsning vil det alltid være flere hydrogenioner enn i rent vann. Syrer løst i vann vil alltid gi en pH-verdi lavere enn 7. Eksempel: HCl i magesaft. SE OGSÅ base

T-celle • Type lymfocytt. T-celler dannes i beinmargen og modnes i tymus. Det finnes to typer T-celler: T-hjelpeceller og T-angrepsceller. SE OGSÅ hvite blodceller, B-celle og FIGUR 4 telofase • En av fasene under celledeling, både i mitosen og meisen. I telofasen forsvinner spindeltrådene, og to nye kjernemembraner dannes. I mitosens telofase og meiosens telofase II blir kromosomene lengre og tynnere ved at noe av kveilingen løses opp.

systematikk • Den naturvitenskaplige undersøkelsen av alt levende og slektskapet mellom dem. Omfatter all biologi, men er en klassisk disiplin innenfor botanikk og zoologi. Ved bruk av DNA-teknikker har systemene forandret seg noe de siste årene. SE OGSÅ FIGUR på omslaget

temperaturoptimum • Den temperaturen hvor for eksempel en enzymkatalysert reaksjon går hurtigst, eller hvor en bakterie har størst veksthastighet.

systole • Trinn i hjertesyklusen hvor hjertekamrene trekker seg sammen (kontraherer) og blodet pumpes ut i organismen. SE OGSÅ diastole

tentakkel • Et vedheng eller en utvekst fra hoderegionen hos enkelte dyr.

sædcelle • Hannlig gamet. Dannes i testikkelen. Kalles også spermatozo. SE OGSÅ spermie

terapeutisk kloning • Kunstig fremstilling av nye celler som inneholder ens eget DNA. Kalles også somatisk cellekjerneoverføring da man tar kjernen fra en kroppscelle og overfører denne til et kjerneløst egg. Dette vil kunne gi nye stamceller.

særkjønnet • Individer som kun har ett kjønn. I botanikk brukes også særbu om individer som kun har hunnlig eller hannlig blomst. søsterkromatid • Etter DNA-replikasjon består et kromosom av to kopier, og hver kopi kalles et søsterkromatid. SE OGSÅ sentromér

termofil • Den som elsker varme eller er varmesøkende. termoregulering • Regulering av kroppstemperatur inkludert både fysiologiske og atferdsmessige forandringer. Pattedyr og fugler holder nærmest konstant kroppstemperatur uavhengig av omgivelsene. Hos andre dyr varierer kroppstemperatur med omgivelsene. SE OGSÅ likevarme, vekselvarme og brunt fettvev

T taksonomi • Studiet av vitenskapelig klassifikasjon av organismer. SE OGSÅ systematikk talamus • Del av mellomhjernen (diencephalon) som blant annet bearbeider og filtrerer nerveimpulser for syn og hørsel.

termoreseptor • Mottagerprotein i en sansecelles cellemembran. Reagerer på forandringer i temperatur og starter en reaksjon i sansecellen. Noen termoreseptorer reagerer på varme, mens andre reagerer på kulde. Termoreseptorer finnes i huden og i hjernen.

tallus • Udifferensiert plantevev. Brukes ofte i beskrivelse av lav. T-angrepscelle • Type T-celle (hvit blodcelle, lymfocytt) som aktiveres av virusinfiserte celler og kreftceller. T-angrepsceller skiller ut dødelige stoffer som angriper de virusinfiserte cellene og kreftceller. SE OGSÅ MHC1

territorium • Område som et dyr oppfatter som sitt og vil forsvare mot inntrengere, samme som et revir. Særlig tydelig er dette i paringstiden da hannene ofte utfordrer hverandre ved å krysse territorier.

tapper • Sanseceller i øyet med fotoreseptorer. Stimuleres av lys med ulike bølgelengder og gir fargesyn. SE OGSÅ opsin

terskelverdi • Minimumsverdi på en stimulus for å oppnå virkning. Brukes i humanfysiologien blant annet om det membranpotensialet hvor en

tarm • SE fordøyelseskanal tarmtott • Utbukning av tarmveggen. Bidrar til å øke tynntarmens absorpsjonsflate.

510019.book Page 65 Thursday, March 22, 2012 11:39 AM

tertiærkonsument – tolvfingertarm (duodenum)

nerveimpuls starter, og om den glukosekonsentrasjonen i blodet som gir glukose i urinen.

thigmotropisme • Plantebevegelse som er retningsbestemt. Eksempel: slyngtråder som fester planten til en stolpe. SE OGSÅ nasti

tertiærkonsument • Tredje ledd i en konsumentrekke. Det dyret som lever av predatorer.

T-hjelpecelle • Type T-celle (hvit blodcelle, lymfocytt) som aktiveres av antigen presentert av B-celler og makrofager. T-hjelpeceller skiller ut cytokiner som hjelper T-angrepsceller med å dele seg og B-celler til å modnes til plasmaceller og hukommelsesceller. SE OGSÅ MHC2

tertiærstruktur • Brukes i biologi om en proteinstruktur. Angir aminosyrekjedens romlige struktur, for eksempel hvordan ulike strukturer i en aminosyrekjede orienterer seg i forhold til hverandre. SE OGSÅ kvartærstruktur og sekundærstruktur

tiamin • Vitamin B1 tight junctions • SE tette celle-celle-forbindelser

testikkel • Reproduksjonsorgan hos mannlige dyr. Her produseres spermier og mannlige kjønnshormoner. Testikler er bygd opp av sædkanaler hvor produksjonen av spermier skjer i sædkanalveggen. Mennesket har rundt 800 sædkanaler i en testikkel. SE OGSÅ hormonene FSH og LH

tilbakekobling (feedback) • Mekanisme hvor sluttproduktet i en reaksjonskjede påvirker tidligere ledd i kjeden. Ved positiv tilbakekobling stimulerer sluttproduktene tidligere ledd i kjeden, og reaksjonen forsterkes. Ved negativ tilbakekobling hemmer sluttproduktet tidligere ledd i kjeden, og reaksjonen svekkes. Aktiviteten innstiller seg dermed på et bestemt nivå. Hormoner og enzymer blir regulert ved tilbakekobling, både positiv og negativ.

testkrysning • Brukes i genetikken for å bestemme genotype til et individ. Individet med ukjent genotype krysses med et individ med kjent genotype. Testkrysning blir brukt i plante- og dyreforedling.

tilbaketransport (reabsorpsjon) • Brukes i dyrefysiologien om transport av blant annet næringsstoffer, vann og ioner fra nefronkanalen og tilbake til blodet igjen.

testosteron • Hormon. SE TABELL 1 tetracyclin • Antibiotikum isolert fra sopp. Virker ved å hindre tRNA i å binde seg til ribosomet.

tinnitus • Øresus. Hørselsplage hvor en person hører lyd uten å bli stimulert av lyd utenfra. Tinnitus kan skyldes en rekke faktorer, som for eksempel skadede hårceller som følge av sterk lyd, ørevoks, slag i hodet og sykdom.

tette celle-celle-forbindelser (tight junctions) • Proteiner som knytter to celler tett sammen og hindrer dermed passasje av stoffer mellom cellene. SE OGSÅ celle-celle-forbindelser

tofrøbladet • Klasse blant de dekkfrøete plantene. Det er to kimblader som kommer opp først etter spiring. Mange familier, for eksempel rosefamilien, soleiefamilien og kurvplantefamilien. Omtales ofte i dagligtale som «blomsterplantene». SE OGSÅ FIGUR på omslaget

tetthetsavhengig faktor • Faktor som påvirker populasjonsvekst, og som er avhengig av hvor stor tetthet det er av individer i populasjonen. Eksempel: beiteressurser. SE OGSÅ tetthetsuavhengig faktor tetthetsuavhengig faktor • Faktor som påvirker populasjonsvekst, og som ikke er avhengig av tettheten mellom individene i populasjonen. Eksempel: værforhold. SE OGSÅ tetthetsavhengige faktorer

toksisk • Giftig. tolvfingertarm (duodenum) • Første del av tynntarmen i virveldyr. Galle fra galleblæra og bukspytt med bikarbonat og enzymer tømmes her og bidrar i fordøyelsen. Kjertelceller produserer og skiller ut hormonene CCK og sekretin. Glatt muskulatur i tarmveggen blander og forflytter maten. SE OGSÅ peristaltisk bevegelse

thigmonasti • Plantebevegelse som ikke er retningsbestemt, og som utløses ved berøring. Eksempel: kjøttetende planter (venusfluefanger). SE OGSÅ tropisme

510019.book Page 66 Thursday, March 22, 2012 11:39 AM

topografi – trikarboksylsyresyklus

topografi • Beskrivelse av et områdes terrengforhold.

transkripsjonen ved å feste seg til områder på DNA som enten forsterker eller hemmer transkripsjonen. SE OGSÅ enhancere og silencere

toraks • Forkropp. Kroppsdel mellom hodet og bakkroppen (abdom) på et dyr. Hos mennesket er det brystkassen.

translasjon • Oversetting. Brukes i biologien om siste trinn i proteinsyntesen der mRNA oversettes til et protein. Tre og tre baser på mRNA koder for en aminosyre. Translasjonen foregår på ribosomene der aminosyrene settes sammen til et protein ved hjelp av tRNA. SE OGSÅ genetisk kode og transkripsjon

torv • Akkumulert organisk stoff som ikke er fullstendig nedbrutt. Torv er mest vanlig på myr. total perifer motstand (TPM) • Den motstanden blodet møter når det strømmer gjennom det forgreinete blodåresystemet.

translasjonsfaktor • Faktorer som regulerer translasjonen. Eksempel: faktorer som sørger for at riktig tRNA treffer mRNA i ribosomet.

totipotent • En celle som ikke er spesialisert, og som derfor kan utvikle seg til en hvilket som helst celletype. Et befruktet egg er totipotent. SE OGSÅ stamcelle

transmitter • Signalmolekyl i nervesystemet. Skilles ut fra vesikler i nervecellers aksonender. Eksempler: noradrenalin, seretonin og acetylkolin.

traké • Respirasjonsorgan hos insekter og de fleste edderkoppdyr. Luftfylte rør med mange forgreininger som gjerne har en åpning (stigme) mot overflaten på dyret.

transpirasjon • Fordamping av vann fra overflaten. Hos dyr skjer dette som regel via svettekjertler, mens det skjer via spalteåpningene hos planter.

trakea • SE luftrør trakégjelle • Respirasjonsorgan hos enkelte vanninsekter. Insektet har tynne utposninger av huden som har trakeer. Eksempelarter er døgnflue- og øyenstikkernymfer.

transplantasjon • Overføring av vev eller organer innad i et individ eller fra et individ til et annet individ. SE OGSÅ transplantat og organdonasjon

trakeide • Celler som leder vann og utgjør majoriteten av de vannførende cellene hos enfrøbladete og nakenfrøete planter. Skiller seg fra vedrørscellene ved at cellene er langstrakte og smale.

transplantat • Vev eller organ som overføres innad i et individ eller fra et individ til et annet individ. SE OGSÅ transplantasjon og organdonasjon

trans-form • Den ene formen i en cis-trans-isomeri. SE cis-trans-isomeri

transportprotein • Protein som transporterer andre molekyler. For eksempel transportproteiner i blodet transporterer fettløselige stoffer.

transgen organisme • Organisme som har fått satt inn ett eller flere gener som den ikke hadde i utgangspunktet.

transport-RNA (transfer-RNA) • SE tRNA tregrensen • Den grensen hvor trær ikke lenger klare å leve. Tregrensen i Norge varierer enormt – fra Jotunheimen med opptil 1200 moh. til steder i Nord-Norge der det ikke er grunnlag for trær, altså er tregrensen 0 moh.

transkripsjon • Avlesning. Brukes i biologien om første trinn i proteinsyntesen der genet, som det skal lages et protein av, avleses. Avskriften kalles mRNA. I eukaryote celler foregår prosessen i cellekjernen og drives av RNA-polymerase. SE OGSÅ translasjon

TRH • TSH-releasing hormone. SE TSH i TABELL 1

transkripsjonsfaktor • Faktorer som regulerer transkripsjonen. Generelle transkripsjonsfaktorer fester seg til promotorer på DNA og er nødvendige for at transkripsjonen skal starte. Spesifikke transkripsjonsfaktorer regulerer

triglyserid • Fettstoff. Organisk forbindelse hvor glyserol er bundet til tre fettsyrer. SE OGSÅ FIGUR på omslaget trikarboksylsyresyklus • SE Krebs-syklus

510019.book Page 67 Thursday, March 22, 2012 11:39 AM

trikuspidalklaff – ulcerøs kolitt

trikuspidalklaff • Hjerteklaff mellom høyre forkammer og høyre hjertekammer. Har tre seil og kalles også seilklaff. SE OGSÅ bikuspidalklaff

Lengden på tykktarmen varierer mellom arter. Menneskets tykktarm er ca. 1 m lang og hesteskoformet.

triploid • Cellekjerner eller organismer som har tre sett (3n) kromosomer.

tylakoid • En flat, sekklignende struktur inne i kloroplasten. Flere tylakoider oppå hverandre danner et granum. Mellom to grana kan det være en forbindelse, stromatylakoide. SE OGSÅ tylakoidlumen og tylakoidmembran

trippelbinding • Kjemisk binding. Kovalent binding hvor to atomer deler tre elektronpar. Eksempel: N2 eller mellom karbonatomer (C).

tylakoidlumen • Rommet inne i en tylakoid.

tRNA (transfer-RNA) • Kløverformet RNA-molekyl med en bestemt aminosyre bundet til seg. tRNA bidrar i translasjonen ved å bringe rett aminosyre til mRNA på ribosomet.

tylakoidmembran • Membranen i tylakoiden som inneholder alle lyspigmentene samt elektrontransportkjedene i fotosyntesen.

trofisk nivå • Angir på hvilket nivå i en næringskjede et individ er. Eksempel: Mennesket er både primærkonsument og sekundærkonsument.

tymin (T) • Nitrogenbase i DNA. Tymin er en pyrimidin. SE OGSÅ adenin, cytosin og guanin tymus • Kjertel i halsregionen bak brystbeinet. Tymus er en del av lymfesystemet, og her modnes T-cellene.

trombe • Blodklump. Dannes ved at blodet rundt en skadet blodåre koagulerer, det vil si at blodplater og fibrin tetter igjen skaden. SE OGSÅ åreforkalkning og hemostase

tynntarm • Del av fordøyelseskanalen i høyerestående dyr som ligger mellom magesekk og tykktarm. Tynntarmen er delt inn i tre segmenter: tolvfingertarmen (duodenum), jejunum og ileum. Mesteparten av nedbrytningen av næringsstoffer skjer i tynntarmen. Her tilføres bukspytt og galle som nøytraliserer og bidrar i nedbrytningen. Lengden på tynntarmen varierer mellom arter. Menneskets tynntarm er ca. 6 m lang.

trommehinne • Tynn hinne som danner overgangen mellom den ytre øregangen og mellomøret. Blir satt i vibrasjon av lydbølger. tropisme • Bevegelse hos planter. Er en retningsbestemt vekst i forhold til stimuli, for eksempel planter som strekker seg etter lyset (fototropisme). SE OGSÅ nasti

tyroidea • SE skjoldkjertel

TSH • Tyroideastimulerende hormon. SE TABELL 1

tyroksin • Hormon. SE TABELL 1

tumor • SE svulst

tøffeldyr • Ciliat som tilhører slekten Paramecium.

Turners syndrom • Syndrom hvor personen har kun ett kjønnskromosom, én X. Mennesker med Turners syndrom har normale mentale funksjoner, er oftest kortvokste og sterile.

U ufullstendig dominans • SE dominans

tverrstripet muskulatur • Muskulatur rundt skjelettet og i hjertet. Aktin- og myosinfilamentene er organisert i regelmessige mønster med vekselvis lyse og mørke striper på tvers gjennom muskelcellen. SE OGSÅ sarkomer

ukjønnet formering • Formering som skjer uten sammensmelting av egg- og sædcelle. Alle avkommene er genetisk like og kalles klon. Kalles også vegetativ formering. SE OGSÅ kjønnet formering

tykktarm (colon) • Del av fordøyelseskanalen hos høyerestående dyr som ligger mellom tynntarm og endetarm. Tykktarmen inneholder mange bakterier som bidrar i fordøyelsen. Fra tykktarmen absorberes vann og salter til blodet.

ulcerøs kolitt • Kronisk betennelsessykdom i tykktarmen og endetarmen. Sår i slimhinnen gir blodig avføring. Årsak ukjent.

510019.book Page 68 Thursday, March 22, 2012 11:39 AM

ultralydundersøkelse – valenselektroner

ultralydundersøkelse • Undersøkelse av organer med ultralyd. Ultralyd er mekaniske bølger med høy frekvens (over 30 000 Hz). Ved ultralydundersøkelser sendes ultralyd inn i kroppen, ultralyden reflekteres i vevet og sendes tilbake. En datamaskin omdanner de reflekterte ultralydsignalene til et bilde. Ulike frekvenser trenger ulikt gjennom kroppen.

protostome arter, hvor urmunnen også blir munnen hos det voksne individet. De fleste virvelløse dyr danner mesoderm som protostomia. SE OGSÅ deuterostom urtarm (entodermen) • Brukes om dannelsen av mesoderm hos deuterostome dyr hvor dette skjer ved at to «løkker» på urtarmen avsondres og blir mesoderm. SE OGSÅ kimlag

underart • Betegnelse brukt i systematikken for å beskrive en art som står svært nær en annen art.

uspesifikt forsvar • SE immunforsvar utoverledende nervesystem • Del av det perifere nervesystemet som leder nerveimpulser fra sentralnervesystemet til målorganet. De elektriske signalene som går her, kalles efferente signaler. Det utoverledende nervesystem deles inn i det viljestyrte (motoriske) nervesystemet og det ikke-viljestyrte (autonome) nervesystemet. SE OGSÅ innoverledende nervesystem.

uorganisk • Kjemiske forbindelser som ikke samtidig inneholder karbon og hydrogen. Eksempler: NaCl, CO2 og fosfat. SE OGSÅ organisk uracil (U) • Nitrogenbase i RNA. Uracil er en pyrimidin. SE OGSÅ adenin, guanin og cytosin urea • Nitrogenholdig kjemisk forbindelse (CO(NH2)2). Avfallsprodukt hos amfibier og pattedyr. Vannløselig og lite giftig. SE OGSÅ urinsyre

utånding (ekspirasjon) • Mekanismen for å puste ut. I menneskekroppen starter utånding med at brystmuskler slapper av og lungene får sin normale form. Dette skaper et overtrykk inne i lungeblærene, og luft drives ut av kroppen. Normal utånding er en passiv prosess. Ved forsert utånding brukes brystmuskler aktivt. SE OGSÅ innånding

urinblære • Blære som samler og lagrer urin hos mange landlevende virveldyr. Urinblæra består hovedsakelig av glatt muskulatur med en indre slimhinne. Hos pattedyr mottar urinblæra urin fra urinleder og sender urin videre gjennom urinrør. SE OGSÅ FIGUR 2 og 3 urinleder (ureter) • Kanal som leder urin fra nyrebekkenet i nyrene til urinblæra hos mange landlevende virveldyr. SE OGSÅ FIGUR 2 og 3

V vaksine • Deler av døde eller svekkede mikroorganismer som tilføres kroppen for å gjøre kroppen immun mot sykdommen mikroorganismen bærer med seg. Vaksinen fungerer som antigener og fører til at kroppen danner antistoff. Dette kalles også aktiv vaksine. Ved passiv vaksine tilføres kroppen det ferdige antistoffet rettet mot antigenet som kan gi sykdom.

urinrør (uretra) • Kanal som leder urin fra urinblæra og ut av kroppen. Hos hannkjønn er urinrøret også sædleder. SE OGSÅ FIGUR 2 og 3 urinsyre • Nitrogenholdig kjemisk forbindelse (C5O3N4H4). Ekskresjonsprodukt i krypdyr, fugler og insekter. Uløselig i vann og ikke giftig. SE OGSÅ urea

vakuole • Organelle i planteceller og noen dyreceller. Vakuoler er omgitt av en membran, og væsken inne i vakuolen er rik på enzymer, ioner og proteiner. Vakuolen stiver opp selve planten, og hos encellede organismer pulserer vakuolen for å regulere væskeinnholdet i cellen. SE OGSÅ FIGUR på omslaget

urinveissystem (ekskresjonssystem) • Alle delene i en organisme som sammen sørger for 1) å fjerne avfallsstoffer og fremmede stoffer fra blodet, 2) stabilisere ionekonsentrasjoner og 3) bidra i syre-base-balansen. Hos pattedyr består urinveissystemet blant annet av nyrer, urinleder, urinblære og urinrør. SE OGSÅ FIGUR 3

valenselektroner • Elektronene i atomets ytterste elektronskall. Medvirker i dannelsen av bindinger mellom atomer og dannelse av ioner. SE OGSÅ elektronpar

urmunn • Den første munn. Angir en av to måter å danne mesoderm på. Slik munnen dannes hos

510019.book Page 69 Thursday, March 22, 2012 11:39 AM

van der Waalske bindinger – virus

van der Waalske bindinger • Svake bindinger mellom molekyler.

ventilasjon • Utskiftning av luft. Brukes i dyrefysiologien om innånding og utånding. SE OGSÅ respirasjon

vannkanalsystem • System for bevegelse som kun finnes hos pigghuder. Systemet inneholder sjøvann og brukes til å bevege føttene hos de artene som har det, og har trolig også en funksjon i transport av nærings- og avfallsstoffer.

ventral • Brukes i dyrefysiologien om noe som vender mot buken. MOTSATT av dorsal ventrikkel • SE hjertekammer vertebrater • SE virveldyr

vedrørselement • Ledningsstreng hos planter som frakter vann og oppløste mineralstoffer. Består av døde celler og vil ligge innenfor silrørene hos arter med sekundær tykkelsesvekst.

vertsveksling • Organismer som bytter vert i sin livssyklus. Mange vertsvekslere er parasitter. vesikkel • Liten blære omgitt av en membran i en celle hvor stoffer kan transporteres eller lagres. Eksempler: lysosomer, endosomer, vakuoler og vesikler med transmittere i aksonender.

vedvev • Vev hos planter som leder vann og oppløste mineraler. Vevet danner, avhengig av art, vedrørselementer og/eller trakeider. Kalles også xylem.

vev • Gruppe av celler organisert etter struktur eller funksjon. Eksempler: muskelvev og nervevev hos dyr. Grunnvev og ledningsvev hos planter. SE OGSÅ FIGUR 2

vegetativ • Planteaktig. Brukes om skudd og deler av en plante som ikke er blomst. Brukes også om planter generelt. MOTSATT av generativ vegetativ formering • SE ukjønnet formering

vevsprøve • Vev tatt ut for å bli analysert. Vevet kan undersøkes ved hjelp av mikroskop eller biokjemiske og molekylærbiologiske metoder. Vevsprøvetaking fra levende organismer kalles biopsi.

vekselvarm organisme • Organisme som ikke holder en stabil indre temperatur. I Norge må disse artene ha en form for vintersøvn om de lever fritt i naturen. SE OGSÅ likevarm organisme

vevstypeantigen • SE MHC1 og MHC2

vekstdeling • SE mitose

vevsvæske • Væske som omgir alle cellene i høyerestående organismer.

veksthormon (GH) • Hormon. SE TABELL 1

viljestyrt/motorisk nervesystem • Del av det utoverledende perifere nervesystem. Nervene går fra motorisk senter i storhjernebarken via ryggmargen til skjelettmusklene. Nerveimpulsene kan kontrolleres av viljen.

vektor • En bærer. Brukes i genteknologi om det som bærer ønsket DNA, for eksempel et plasmid, over til vertsorganismen. Brukes også om organismer som overfører sykdom til en annen. vena cava • SE hovedvene

villtype • Standardtype. Genotypen eller fenotypen som er vanligst innenfor en art i naturlige omgivelser. MOTSATT av mutant

vene • Blodåre som leder blodet til hjertet fra kroppens celler. Vener har stor diameter og veneklaffer som sørger for at blodet går i riktig retning. Glatt muskulatur i åreveggen gjør at venens diameter kan variere. SE OGSÅ arterie

viroide • Nakent, lite og sirkulært RNA som kan gi sykdom hos planter og dyr. Viroider bruker vertsceller og påvirker vertens DNA.

veneklaff • Fold inne i en vene som lukker venen og sørger for at blodet strømmer i riktig retning. SE OGSÅ sirkulasjonssystem

virulens • Evnen en mikroorganisme har til å fremkalle sykdom.

venole • Liten blodåre som mottar blod fra kapillærene og sender det videre til venene. Flere venoler samles i en større vene.

virus • DNA eller RNA omgitt av en beskyttende proteinkappe. Virus har ingen egen metabolisme og er derfor avhengig av andre celler for å reprodusere seg. Virus ødelegger vertscellen og

510019.book Page 70 Thursday, March 22, 2012 11:39 AM

virveldyr (vertebrater) – øye

gir sykdom. Oppfattes ikke som levende. Eksempler på sykdommer forårsaket av virus er influensa, kopper og aids.

ytre øregang • Rør som leder lyd fra omgivelsene til trommehinnen. Bygd opp av brusk og er kledd med en tynn hud med kjertler som skiller ut ørevoks. Finnes hos pattedyr, fugler og noen reptiler. SE OGSÅ øremusling

virveldyr (vertebrater) • Dyr som har et indre skjelett med ryggvirvler. Underrekke av ryggstrengdyr (chordata). SE OGSÅ FIGUR på omslaget

yttermembran • Brukes i mikrobiologien om en ytre struktur utenfor celleveggen hos gramnegative bakterier. Yttermembranen er satt sammen av lipider bundet til polysakkarider.

virvelløse dyr (evertebrater) • Samlebegrep for alle dyr uten ryggvirvel. SE OGSÅ FIGUR på omslaget vitalkapasitet • Mengden luft som kan pustes ut etter en maksimal innånding. SE OGSÅ respirasjonssystem

Z zoologi • Læren om dyr, utgjør et av fagområdene i biologi.

vitamin • Livsnødvendige stoffer som organismen har behov for i små doser. Vitaminer deles inn i vannløselige (B og C) og fettløselige (A, D, E og K).

zooplankton • SE dyreplankton zygote • Befruktet eggcelle. SE OGSÅ embryo

vitenskapelig navn • Latinske eller latiniserte (ofte fra gresk) navn knyttet til en organisme eller et organ. Et vitenskapelig navn skal alltid markeres i en tekst. Det vitenskapelige navnet styres av nomenklaturen i biologi. Eksempel: Homo sapiens (mennesket), Pinus sylvestris (furu).

Ø øre • Sanseorgan for hørsel og likevekt. Finnes hos de fleste virveldyr. Deles inn i det ytre øret, mellomøret og det indre øret. Lyd fanges opp av hårceller i basilarmembranen og sendes videre som nerveimpulser i sensoriske nerveceller til hørselsbarken i storhjernen. Virvelløse dyr har ulike sanseorganer for lyd plassert på hudskjelettet.

vivipari • Dyr som føder levende unger, planter som setter yngleknopper, eller frø som spirer mens de sitter på morplanten. Hos planter deles vivipari gjerne i vegetativ (uekte) og ekte. Vegetativ vivipari er yngleknopper slik vi kan finne hos harerug og enkelte sildrearter. Ekte vivipari er frø som spirer på morplanten, som er kjent fra enkelte mangroveplanter (tropiske arter).

øremusling (pinna) • Den synlige delen av øret hos pattedyr. Bygd opp av bruskvev og skjelettmuskulatur. Øremuslingen fanger lydbølger og er bevegelig. Hos noen dyrearter beveges øremuslingen mot lydkilden for lettere å lokalisere lyden. SE OGSÅ ytre øregang øretrompet • Kanal som går fra mellomøret og munner ut i svelget. Øretrompeten er normalt lukket, men kan åpnes for å utjevne trykkforskjeller mellom mellomøret og lufta utenfor organismen.

X xenotransplantasjon • Overføring av celler, vev eller organer fra en art til en annen, for eksempel overføring av et organ fra dyr til menneske.

østrogener • Kjønnshormoner. SE TABELL 1 øye • Sanseorgan for syn. Finnes hos de fleste dyrearter, fra øyespotter hos encellede organismer, fasettøyne hos insekter til runde, velutviklede øyne hos virveldyr. Virveldyr har to par væskefylte øyne. Øyets ytre deler er blant annet en hornhinne, regnbuehinne og linse, mens den indre delen har en netthinne. Her fanges bilder

xerofytt • Plante som er tilpasset tørkeforhold. xylem • SE vedvev

Y ytre skjelett • SE skjelett

510019.book Page 71 Thursday, March 22, 2012 11:39 AM

åpent sirkulasjonssystem – åreforkalkning (aterosklerose)

opp av sanseceller (staver og tapper) med fotoreseptorer og sendes videre som nerveimpulser i synsnerven via talamus til synsbarken i storhjernen.

passere fra den ene cellens cytosol til den andre cellens cytosol uten å gå veien om cellenes ytre miljø. åreforkalkning (aterosklerose) • Opphopning av fett, kolesterol, kalk, koagulasjonsfaktorer og immunceller i en arterie. Danner en stivere og tykkere blodårevegg som reduserer gjennomstrømningen av blod. Åreforkalkning kan skyldes arvelige faktorer, røyking, for høyt blodtrykk og/eller ugunstig kolesterolbalanse. SE OGSÅ infarkt

Å åpent sirkulasjonssystem • SE sirkulasjonssystem åpne celle-celle-forbindelser (gap junctions) • Store proteinkanaler mellom to dyreceller. Åpne forbindelser gjør det mulig for stoffer å

510019.book Page 72 Thursday, March 22, 2012 11:39 AM

Tabell 1 Hormoner i menneskekroppen

Tabell 1 Hormoner i menneskekroppen Hvilket hormon?

Hvor skilles hormonet ut fra?

Hvorfor skilles hormonet ut?

Hvor påvirker hor- Hvordan påvirker hor- Resultat i monet? Hvilke mål- monet målcellene? organismen celler?

ACTH (vannløselig)

Hypofysens forlapp

Påvirkning fra hypota- Binyrebark lamushormonet ACTH-RH som påvirkes av impulser fra andre deler av SNS og av kortisol

ADH (vannløselig)

Nerveceller fra hypo- Høy osmolaritet i blo- Nyrenes nefroner (distalamus skiller ut ADH det, dvs. lavere vann- tale tubulus og samlei hypofysens baklapp mengde enn normalt i kanalen) blodet

Adrenalin (vannløselig)

Binyremarg

Stress, fysisk aktivitet Sinusknute, hjerteog generelt når krop- muskelceller og glatt muskulatur i blodårer pen skal yte mer Påvirkning fra sympa- og bronkier tiske nerveceller

Øker utskillelsen av korti- Bidrar i balansert virksol og androgener (for ek- ning av kortisol og av testosteron hos kvinsempel testosteron) ner

Øker gjennomtrengeligheten av vann i cellene, og dermed øker tilbaketransport av vann fra nefronet til blodet

Sinusknute: øker frekven- Øker mengden blod som pumpes ut av sen av nerveimpulser hjertet Hjertemuskelceller og Fordeler blodet til de delene av kroppen Bronkier: reduserer sam- som trenger det Øker respirasjonen mentrekningen blodårer: øker sammentrekningen

Aldosteron (fettløselig)

Binyrebark

Lavt blodtrykk og lavt Nyrenes nefroner (dis- Øker mengde ionepumblodvolum tale tubulus) per og ionekanaler, og dermed øker tilbaketranPåvirkning fra hormosporten av Na+ og vann net angiotensin2 fra nefronet til blodet

Angiotensin (vannløselig)

Leverceller skiller ut den inaktive formen angiotensinogen som sirkulerer fritt i blodet

Lavt blodtrykk

CCK (vannløselig)

Glatt muskulatur i blodPåvirkning fra forbin- årer og binyrebark delsen renin som skilles ut fra celler i nyrenes arterioler

Celler i tynntarmveg- Mat (fett og proteiner) Galleblære og bukgen i tynntarmen spyttkjertel

Normalisering av osmolariteten i blodet ved å redusere vannmengden i urinen

Normalisering av blodtrykk og blodvolum ved å redusere Na+ og vannmengde i urinen

Blodårer: øker sammen- Normalisering av blodtrykk trekningen Binyrebark: øker utskillelsen av hormonet aldosteron Stimulerer galleblæra til å Bidrar til nedbrytning trekke seg sammen og av karbohydrater, fett tømme galle til tynntar- og proteiner men Stimulerer bukspyttkjertelen til å skille ut enzymrikt bukspytt til tynntarmen

FSH (vannløselig)

Gastrin (vannløselig)

Hypofysens forlapp

Celler i magesekkveggen

Regulerer forplantningsorganenes funksjoner

Påvirkning fra hypotalamushormonet GnRH som påvirkes av impulser fra andre deler av SNS og av kjønnshormoner og inhibin

Hos kvinner: eggstok- Hos kvinner: stimulerer ker modning av eggcellen

Mat i magesekken

Mastceller og parietal- Stimulerer mastceller til å Gir surt miljø i mageskille ut histamin og parie- sekken som bidrar til celler i magesekktalceller til å skille ut HCl nedbrytning av proteveggen iner og tilintetgjørelse av mikroorganismer

Hos menn: testikler (sertoliceller)

Hos menn: stimulerer dannelse og modning av sædceller

510019.book Page 73 Thursday, March 22, 2012 11:39 AM

Tabell 1 Hormoner i menneskekroppen Hvilket hormon?

Hvor skilles hormonet ut fra?

Hvorfor skilles hormonet ut?

Hvor påvirker hor- Hvordan påvirker hor- Resultat i monet? Hvilke mål- monet målcellene? organismen celler?

Glukagon (vannløselig)

Redusert glukosekon- Leverceller Bukspyttkjertel (pankreas), alfacelle- sentrasjon i blodet ne i de langerhanske øyer

Insulin (vannløselig)

Bukspyttkjertel (pankreas), betacellene i de langerhanske øyer

Økt glukosekonsen- De fleste av kroppens trasjon og aminosyre- celler, særlig skjelettkonsentrasjon i blodet muskelceller, leverceller og fettceller

Øker inntaket av glukose i Normalisering av glukosekonsentrasjon den enkelte celle Øker lagringen av gluko- blodet i (blodsukker)

Kalsitonin (vannløselig)

Skjoldkjertel (tyroidea)

Økt Ca2+-konsentra- Nyrenes nefroner og sjon i blodet beinvev

Hemmer tilbaketranspor- Regulerer Ca2+-konten av Ca2+ fra nefronet til sentrasjonen i blodet blodet og hemmer nedbrytningen av beinvev og dermed Ca2+-frigjøringen

Kortisol (fettløselig)

Binyrebark

Påvirkning fra hypofy- Alle kroppens celler sehormonet ACTH

Stimulerer nedbrytningen Øker generelt metabolismen i kroppens av proteiner og fett Hemmer DNA-syntese og celler

Øker utskillelsen av glu- Normalisering av glukose og fettsyrer til blodet kosekonsentrasjon i ved å øke nedbrytning av blodet (blodsukker) glykogen og fett

se som glykogen i lever og skjelettmuskler som fett i fettvev

Sikrer tilførsel av Hemmer virkning av be- energi ved langvarig tennelsesstoffer og redu- stress Hemmer immunsysserer antall lymfocytter temet vekst

Leptin (vannløselig)

Fettceller (adipocytter)

LH (vannløselig) Hypofysens forlapp

Melatonin (vannløselig)

Økt mengde fett i fett- Hjerne (hypotalamus) Stimulerer appetitten ved Bidrar i appetittregucellene lavt nivå, høyt nivå hem- leringen mer appetitten Påvirkning fra hypotalamushormonet GnRH som påvirkes av impulser fra andre deler av SNS og av kjønnshormoner

Hos kvinner: eggstok- Hos kvinner: stimulerer Regulerer forplantker produksjon av østrogener ningsorganenes funkog progesteron og en LH- sjoner Hos menn: testikler topp utløser eggløsning (leydigceller) Hos menn: øker utskillelsen av testosteron

Celler i konglekjerte- Fravær av lys (mørkt) Hjerne (hypotalamus) Gir informasjon om mørkt/lys og påvirker len (rett over mellomsøvnrytme hjernen) Påvirker T-celleproduksjonen

Oksytosin (vannløselig)

Progesteron (fettløselig)

Nerveceller fra hypotalamus skiller ut oksytosin i hypofysens baklapp

Påvirkning fra andre deler av SNS

Gir søvn og stimulerer immunsystemet Regulerer biologiske rytmer (for eksempel menstruasjonssyklus)

Hjerne, livmor og bryst Hjerne: uklart

Bidrar i orgasme, fødKvinnelig gonade: stimu- sel og amming lerer glatt muskulatur Uklar følelsesmessig Bryst: stimulerer melke- rolle

Ved amming: mekanisk stimulering av brystvorter, barnegråt og følelser

kjertler til melkeutdrivelse Stimulerer livmoren til økt celledeling og nydannelse av blodårer Hypofyse: hemmer utskil- og kjertler lelse av LH og FSH

Påvirkning fra hypofy- Livmor, hjerne og krop- Påvirker blant annet Eggstokkene (det pens celler generelt hvilke gener som gule legemet) og mor- sehormonet LH uttrykkes kaka

510019.book Page 74 Thursday, March 22, 2012 11:39 AM

Tabell 1 Hormoner i menneskekroppen Hvilket hormon?

Hvor skilles hormonet ut fra?

Hvorfor skilles hormonet ut?

Hvor påvirker hor- Hvordan påvirker hor- Resultat i monet? Hvilke mål- monet målcellene? organismen celler?

Prolaktin (vannløselig)

Hypofysens forlapp

Påvirkning fra hypota- Brystkjertler, hjerne og andre vev lamushormonene, PRL-RH og dopamin som påvirkes av impulser fra andre deler av SNS og av østrogener

Påvirker blant annet Stimulerer utvikling av melkekjertler og produk- sexlyst, immunsystemet, prosjon av melk duksjon av blodceller Påvirker mange celler, blant annet immunceller, og myelinisering

Redusert Ca2+-konsentrasjon i blodet

Øker tilbaketransporten av Ca2+ fra nefronet til blodet og øker Ca2+-frigjøringen fra beinvev

hjerneceller, celler i gona- Bidrar i ammingen hos kvinner dene og blodceller Regulerer Ca2+-konsentrasjonen i blodet

PTH (vannløselig)

Paratyroidea

Renin (vannløselig)

Celler i de afferente Lavt blodtrykk og økt Omdanner angiotensi- Angiotensin2 påvirker bi- Normalisering av arteriolene som går til aktivitet i det sympa- ogen til angiotensin i nyrebarken til å skille ut blodtrykk hormonet aldosteron blodet glomerulus i nyrene tiske nervesystem

Sekretin (vannløselig)

Celler i tynntarmveg- Lav pH (dvs. mye H+) Bukspyttkjertelens gen i tynntarmlumen eksokrine del

Testosteron (fettløselig)

Testiklenes leydigcel- Påvirkning fra hypofy- Hjerne, hud, beinvev ler og binyrebark sehormonet LH og muskelvev

Nyrenes nefroner og beinvev

Stimulerer bukspyttkjerte- Nøytralisering av malen til å skille ut bukspytt gesyra som kommer med bikarbonat (HCO3-) til tarmen til tynntarmen (duodenum)

Påvirker blant annet hvilke gener som Hos menn: sertoliceller uttrykkes Hypofyse: regulerer uti testiklene og kropskillelsen av LH og FSH pens celler generelt

Hos menn: Gir kontinuerlig produksjon og modning av sædceller. Utvikler primære og sekundære kjønnskarakterer. Stimulerer maskulin atferd og proteinsyntesen i skjelett og muskler Hos kvinner: Regulerer kroppshårvekst og sexlyst

TSH (vannløselig)

Hypofyse forlapp

Påvirkning fra hypota- Skjoldkjertelen (tyroilamushormonet TRH dea)

Stimulerer utskillelsen av Regulerer metabolishormonet tyroksin men

Tyroksin (fettløselig)

Skjoldkjertel (tyroidea)

Påvirkning fra hypofy- Alle kroppens celler sehormonet TSH

Stimulerer til lengdevekst, Øker metabolismen utvikling av SNS og økt Gir normal lengdemetabolisme vekst og intellektuell Øker virkning av sympa- kapasitet tiske nervesystem på grunn av økt antall reseptorer for noradrenalin og adrenalin Øker hastigheten av nerveimpulser

Veksthormon (vannløselig)

Hypofysens forlapp

Påvirkning fra hypota- Lever og andre vev lamushormonene GnRH og stomatostatin som påvirkes av impulser fra andre deler av SNS

Stimulerer proteinsynte- Bidrar i vekst og enerse, glukoseproduksjon, giomsetningen fettnedbrytning og til utskillelse av vekstfaktoren IGF-1 som stimulerer lengdevekst

510019.book Page 75 Thursday, March 22, 2012 11:39 AM

Tabell 2 Hormoner i planter Hvilket hormon?

Hvor skilles hormonet ut fra?

Hvorfor skilles hormonet ut?

Hvor påvirker hor- Hvordan påvirker hor- Resultat i monet? Hvilke mål- monet målcellene? organismen celler?

Østrogener (fettløselig)

Eggstokkene og mor- Påvirkning fra hypofy- Livmor, hjerne, bein- Påvirker blant annet kaka (placenta) sehormonet LH vev og kroppens celler hvilke gener som uttrykkes generelt Hypofyse: regulerer utskillelsen av LH og FSH

Stimulerer livmoren til økt celledeling og nydannelse av blodårer og kjertler Regulerer menstruasjonssyklusen Utvikler primære og sekundære kjønnskarakterer

Tabell 2 Hormoner i planter Hormon

Utskillelsessted

Respons/funksjon

Eksempler på praktisk bruk

Embryo, unge blader og skudd

Fremmer strekningsvekst Stimulerer utvikling av rotanlegg

Stiklinger: Auxin tilføres for å få rotdannelse

Kontrollerer celledeling

Effektive ugrasmidler, f.eks. 2,4-D

Vekstfremmende Auxiner Eksempler: IAA, IBA, 2,4D (syntetisk)

Stimulerer dannelse av frukt og frø Styrer korrelasjoner i planten (apikal dominans) Regulerer tropismer Ved høy konsentrasjon: gir produksjon av etylen Cytokininer

Rot, frø, frukt og blad

Eksempler: zeatin, kinetin (syntetisk)

Kontrollerer celledeling, differen- Celle- og vevskulturer: siering, rot- og skuddannelse Hormoninnhold i medium styrer utsammen med auxin viklingen av planten: Forsinker aldring cytosin > auxin → skudd og stengler Stimulerer sideknopper

auxin > cytosin → røtter

Fremmer celleutvidelse

Heksekost: en soppart infiserer trær (ofte bjørk), stimulerer cytosinproduksjon, gir tette greinvaser som ligner fuglereir

Fremmer kloroplastutvikling og klorofyllsyntese Gibberelliner Eksempler: GA1, GA3 (finnes over 100)

Embryo og unge blader

Stimulerer strekningsvekst i stengler Gir hvilebrudd i frø og knopper Korrelasjoner mellom topp- og rotvekst

Druer: sprayes kommersielt for å få lengre klaser, bedre lufting rundt fruktene, mindre infeksjon og råtning, større druer

Sitrusfrukt: sprayes slik at de øker holdbarheten og ikke skades under Hemmer dannelsen av adventiv- lagring og transport røtter, liten effekt på rotvekst Fremmer blomstring Mobiliserer næring fra endosperm Forårsaker frøløse frukter Forsinker aldring av blader og sitrusfrukt

510019.book Page 76 Thursday, March 22, 2012 11:39 AM

Tabell 2 Hormoner i planter Hormon

Utskillelsessted

Respons/funksjon

Brassinosterioder

Frø, frukt, skudd og blader

Fremmer celledeling i rot og sten- Det eneste steroidhormonet man gel har funnet hos planter

Eksempler: brassinolid (finnes over 60)

Fremmer cellestrekning Blomstringsinduksjon

Eksempler på praktisk bruk

Oppdaget i slekten Brassica, kål, i 1998

Fremmer vekst av pollenslangen Virkning mye likt auxin Gir aldring av blad og kloroplaster Differensierer celler i vedvevet Fremmer frøspiring Påvirker uttrykket av lysregulerte gener Veksthemmende Abscisinsyre (ABA)

Blad, rot, frukt og stamme

Stresshormon Regulerer spalteåpninger Fremmer embryoutvikling Hemmer vekst, fremmer hvile (frø, knopp)

Bladfelling: lav temperatur, kort dag eller mekanisk skade øker produksjonen av stresshormon (ABA og etylen), gir aldring i bladplaten og felling

Fremmer bladfelling Etylen (eten)

Moden frukt, modne blader og blomster

Stresshormon

Fruktmodning: Enkelte frukter Gir hengende blader i vannmettet (f.eks. eple, pære, banan, tomat, avokado) skiller ut mye etylen unjord der modning og vil øke modningsHemmer strekningsvekst, frem- hastigheten til nærliggende frukt mer tykkelsesvekst Blomst: Holdbarhet hos blomster Hemmer vanligvis blomstring avtar sterkt under påvirkning av Fremmer aldring, modning og vis- etylen (fra frukt). Butikkene bør ning (blad-, blomst- og fruktfelling) derfor holde disse atskilt

510019.book Page 77 Thursday, March 22, 2012 11:39 AM

Figurer

Figur 1 Blomstens oppbygning

Figur 2 Fra kjemisk niv책 til organismeniv책

510019.book Page 78 Thursday, March 22, 2012 11:39 AM

Figurer

Figur 3 Oversikt over organsystemene i kroppen

510019.book Page 79 Thursday, March 22, 2012 11:39 AM

Figurer

510019.book Page 80 Thursday, March 22, 2012 11:39 AM

Figurer

Figur 4 Blodcelletyper

Figur 5 Oversikt over metabolismen