Lohne - Etikk, språk og argumentasjon by Gyldendal Norsk Forlag

I hver del gis det en innføring i de ulike temaene, og teori belyses gjennom praktiske problemstillinger fra politikk, forvaltning og vitenskap. Boken er skrevet med utgangspunkt i forfatterens mangeårige erfaring som foreleser i logikk til examen philosophicum ved Universitetet i Bergen. Den egner seg derfor spesielt god for ex.phil.-studenten, men vil også være nyttig for folk som vil oppøve evnen til både debattetikk og debatteknikk

Foto: © Janeke Vatne

Etikk, språk og argumentasjon

Eilert Jan Lohne er dr.philos. på en avhandling om «Etikk i lokalpolitikken». Han har gitt ut flere bøker, blant annet Kristendom og marxisme (magisteravhandling) og Moralfilosofiske møter. Lohne er også utdannet i realfag (adjunkt) og har vært aktiv lokalpolitiker i Bergen i over tretti år.

På samme måte som det må stilles etiske krav til våre handlinger overfor andre mennesker, må det stilles etiske krav til våre ytringer. Diskusjonsetikk forutsetter imidlertid også diskusjonsteknikk. I denne boken er det lagt vekt på å vise sammenhengen mellom meningsutvekslinger og deres etiske, språklige, argumentasjonsmessige og saklige forutsetninger. Dette gjenspeiles i bokens fire deler, som er viet (1) etikk, (2) språklig klarhet, (3) argumentasjon og (4) saklighet.

Eilert Jan Lohne

Hva innebærer det å ha et etisk perspektiv på en meningsutveksling? Hvordan kan tolking og presisering hjelpe oss til språklig klarhet? Hva kjennetegner velbegrunnet argumentasjon? Og hvorfor er språklig klarhet, argumentasjon og etikk forutsetninger for saklighet?

Eilert Jan Lohne

Etikk, språk og argumentasjon En innføring i debattetikk

Innhold Del 1 Etikk Del 2 Språklig klarhet Del 3 Argumentasjon Del 4 Saklighet

etikk, sprĂĽk og argumentasjon

Etikk sprak og argumentasjon.indd 1

28.06.2017 08:54:09

Etikk sprak og argumentasjon.indd 2

28.06.2017 08:54:09

eilert jan lohne

etikk, sprĂĽk og argumentasjon en innfĂ¸ring i debattetikk

Etikk sprak og argumentasjon.indd 3

28.06.2017 08:54:09

© Gyldendal Norsk Forlag AS 2017 1. utgave, 1. opplag 2017 ISBN 978-82-05-50227-7 Omslagsillustrasjon: © Oivind Hovland / gettyimages Omslagsdesign: Gyldendal Akademisk Figurer: have a book Sats: have a book Brødtekst: Minion 10/14,5 pkt Papir: 90 g Amber Graphic Trykk: Opolgraf, Polen 2017 Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Akademisk Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo

Etikk sprak og argumentasjon.indd 4

28.06.2017 08:54:09

Politiske institusjoner overlever ikke på rå makt, men på anerkjennelse […] en anerkjennelse som bare kan skapes gjennom fri og åpen diskusjon. Jürgen Habermas1

Jürgen Habermas, jf. omtalen i 1.3.2 (Diskursetikk).

Etikk sprak og argumentasjon.indd 5

28.06.2017 08:54:09

Etikk sprak og argumentasjon.indd 6

28.06.2017 08:54:09

Forord

En debatt forutsetter, i prinsippet, likeverdige deltakere som er uenige om hva som er sant, eller om hva som er rett å gjøre – eller begge deler. Det forutsettes videre at deltakerne, ved hjelp av språklig kommunikasjon,2 forsøker å påvirke hverandre i retning av egen mening.3 Samtidig må de også være åpne for at egen mening kan bli endret i retning av motpartens. I en debatt er kommunikasjonen derfor toveis: fra avsender til mottaker(e) – og tilbake. En debatt4 er altså en utveksling av meninger mellom likeverdige deltakere for å oppnå størst mulig grad av enighet. Debatten har også en etisk side. Med etisk (forsvarlig) debatt sikter vi til at meningsutvekslingen skjer på en saklig måte. Hva som skal legges i uttrykket saklighet, skal vi komme nærmere inn på i bokens del 4. Hovedbudskapet vårt vil imidlertid være at saklighet forutsetter at diskusjonsdeltakerne har et etisk

2 3

Vi tar opp skillet mellom direkte og indirekte kommunikasjon (metakommunikasjon) i forbindelse med behandlingen av «tolking» (del 2). Vi kommer ikke til å skille mellom tankeinnholdene i de språklige uttrykkene «mening», «oppfatning», «synspunkt», «standpunkt» og «budskap». I del 2 (Språklig klarhet) vil imidlertid «mening» ha samme tankeinnhold som «betydning» og «begrep» – når vi omtaler uttrykket «betegnelse». Vi vil legge samme tankeinnhold i «debatt» og «diskusjon», men skiller begge fra «dialog». Sistnevnte brukes mer og mer i forsøket på å skape «gjensidig forståelse» mellom mennesker, mens debatt/diskusjon altså brukes for å skape (størst mulig grad av) enighet.

Etikk sprak og argumentasjon.indd 7

28.06.2017 08:54:09

forord

perspektiv på meningsutvekslingen. Et slikt budskap krever en nærmere redegjørelse for hva som ligger i uttrykket etikk.5 I denne boken er det meningsutvekslinger om det vi grovt sett kan kalle samfunnsspørsmål, og da særlig fenomener som politikk, forvaltning og vitenskap, som er hovedtemaet. Avgjørelsene i politiske spørsmål blir, i demokratiske sammenhenger, truffet på grunnlag av diskusjoner, enten direkte mellom dem som blir berørt av avgjørelsen (direkte demokrati), eller mellom de berørte partenes representanter (indirekte demokrati). Hvis diskusjonen ikke fører fram til full enighet, treffes avgjørelsen – vedtaket – ved hjelp av votering.6 Politiske vedtak i demokratiske institusjoner forutsetter altså debatt. Også i politiske diktaturer foregår det diskusjon mellom ulike deltakere om politiske avgjørelser, med da uten representasjon fra flertallet av dem som avgjørelsene angår. I offentlig forvaltning blir avgjørelsene primært tatt ut fra en lovanvendelse eller regelforståelse, hvor grunnlaget for forståelsen er vedtatt av politisk myndighet. Men denne forståelsen bygger ofte på skjønn, som det kan være uenighet om. Det åpner for nye meningsutvekslinger. I privat (kommersiell eller ideell) forvaltning kan det være uenighet om hvilke midler som best tjener de ulike private institusjonenes overordnede mål. Dette gir igjen rom for diskusjoner. Når det gjelder politiske og forvaltningsmessige debatter, vil disse ofte dreie seg om hva som bør gjøres i konkrete tilfeller. I slike debatter vil etikk ha en åpenbar relevans. Siden vi, som nevnt, også ønsker å vise sammenhengen mellom etikk og saklighet, vil del 1 vies til innføring i etikk. Stridsspørsmål innenfor vitenskapen avgjøres sjelden ved hjelp av voteringer. Ikke desto mindre er tilslutning nødvendig for at et synspunkt skal kunne oppnå status som vitenskapelig. Og ingen synspunkter kan få tilslutning uten først å ha 5

Dersom oppgaven vår hadde vært å gi en generell innføring i kommunikasjonsetikk, ville dette ha krevd en behandling av de etiske sidene ved all meningsformidling, inkludert formidling av informasjon, hvor formidlingen jo er enveis: fra avsender til mottaker(e). Sistnevnte har avgjort også sine etiske sider, jf. for eksempel uttrykket «presseetikk». En slik oppgave kunne nok ha vært av interesse, men her kommer vi altså til å avgrense informasjonsflyten til den som har betydning for meningsutvekslingen mellom avsender og mottaker. Votering: formell avstemningsmåte i en besluttende forsamling mellom ulike forslag (til felles oppfatning) – enten ved hjelp av håndsopprekking eller skriftlig/elektronisk.

Etikk sprak og argumentasjon.indd 8

28.06.2017 08:54:09

forord

blitt kunngjort av avsender og akseptert av mottaker, om nødvendig etter åpen meningsutveksling. Hvilket synspunkt som til slutt får tilslutning i løpet av diskusjonen, er i utgangspunktet åpent. Men et mindretall må kunne godta flertallets synspunkt (konklusjonen) så lenge dette synspunktet er fremkommet på et saklig grunnlag. En konklusjons autoritet vil avhenge av hvordan meningsutvekslingen om den har foregått. Et mindretall som føler seg usaklig behandlet, vil neppe ha stor tillit til det som er vedtatt eller har fått tilslutning. Vi skal i denne boken presentere et begrep om saklighet som i utgangspunktet ble introdusert av den norske filosofen Arne Næss7 i hans bok En del elementære logiske emner (ELE).8 Denne boken var i over 50 år en del av pensumet til examen philosophicum (ex.phil.). Vi skal her presentere – og videreutvikle – Næss’ syn. Hans perspektiver er fortsatt relevante for at debatter skal bli etisk forsvarlige.9 Dessuten vil vi også kommentere og videreutvikle de andre temaene i ELE, nemlig tolkning, definering og argumentasjon. Disse temaene danner viktige forutsetninger for saklig meningsutveksling.10 Vi vil sette temaene fra ELE – gjerne kalt «kritisk tenkning»11 – inn i en etisk ramme. 7

Arne Næss (1912–2009) er Norges mest kjente filosof. Hans hovedinteresse kan sies å ha vært miljøetikk og vitenskapsfilosofi. Han er best kjent for sine lærebøker til examen philosophicum: Filosofiens historie og En del elementære logiske emner (ELE). 8 Våre kommentarer til ELE tar utgangspunkt i 11. utgave, Universitetsforlaget, 1975. 9 Jf. professor (em.) Arne Martin Clausen: «For meg ble Arne Næss’ bok En del elementære logiske emner inngangen til det jeg vil kalle en akademisk dannelse […] Universitetet har et stort ansvar når det gjelder å skape renessanse for […] en innføring i akademisk dannelse. Jeg har ikke stor tro på at politikere vil la seg etterutdanne i En del elementære logiske emner. Men synsere og de som vil være kritiske journalister, burde ta en titt på denne gamle boken til Arne Næss.» Uninet, 2009. 10 Det finnes en rekke bøker til ex.phil. hvor ELE har dannet utgangspunkt. Her skal vi særlig trekke veksler på: Kjell S. Johannessen: Pragmatisk kommunikasjonsteori og argumentasjon, Sigma Forlag, 1985. Vi har nemlig gjort bruk av noen eksempler fra denne boken, med forfatterens tillatelse. Vi gir referanser til andre ex.phil.-bøker i ELE-tradisjonen når vi gjør nytte av dem. Under behandlingen av «tolking» (del 2) kommer vi også til å gi noen korte kommentarer til boken Dannelse i kontekst? ELE-tradisjonen i endring?, Universitetet i Bergen, 2010. 11 Det engelske uttrykket for disse temaene (tolking, definering, argumentasjon) er critical thinking.

Etikk sprak og argumentasjon.indd 9

28.06.2017 08:54:09

forord

Selv om Næss etterlot seg et heller løst begrep om saklighet,12 er dette fruktbart for å kunne utvikle en debattetikk. Næss forsøkte nemlig «å trekke grenser som i noen grad letter orienteringen og gjør det lettere å sette fingeren på svakheter ved vår egen opptreden i en debatt».13 Sakligheten får her en selvkritisk funksjon, og kan dermed forhindre at retthaveri, påståelighet o.l. får dominere diskusjonen. Det er alltid vanskelig å diskutere med mennesker som tror at de alene besitter sannheten.

Overtale eller overbevise I en diskusjon forsøker vi å påvirke hverandre. Men i kommunikasjonens historie har det tradisjonelt vært to ulike måter å påvirke andre mennesker på. Den første kan kalles å overtale, den andre kan kalles å overbevise. Det kan høres ut som flisespikkeri å legge vekt på denne språklige ulikheten, men den er blitt viet stor oppmerksomhet, med god grunn. Den første som fremhever skillet mellom å overtale og overbevise, er Platon.14 I dialogen Gorgias lar han sin hovedfigur, Sokrates, anklage talekunstnerne (retorikerne) for at de bare er i stand til å overtale tilhørerne. Deres påvirkning frembringer derfor bare løse meninger, eller tro. Sokrates tar derimot, gjennom samtalekunsten, sikte på å overbevise, og dermed frembringe sikker kunnskap, eller viten.15 Disse to ulike påvirkningsformene refererer altså til to ulike former for kunnskap: tro og viten.16 Selv om skillet både mellom kunnskapsformene og mellom 12 «Usaklighet er ikke navn på noe forholdsvis klart avgrenset fenomen». ELE s. 118. Sitatet viser at Næss forsøker å bestemme saklighet «negativt», dvs. via usaklighet. Ved å si hva vi ikke bør gjøre, får han – indirekte – fram hva vi bør gjøre. Å presentere normer (handlingsdirektiver) på denne måten er jo ikke helt ukjent, jf. De ti bud. (Du skal ikke drepe, ikke lyve osv.). 13 Ibid. s. 118. 14 Platon (427–347 f.Kr.) og hans elev Aristoteles (384–322 f.Kr.) regnes som antikkens to klart fremste filosofer. Begge har hatt sterk innvirkning på vestlig tenkning. Platons hovedfigur, Sokrates, skrev selv ingenting. 15 «Sokrates: Skal vi ikke da gå ut fra at det er to former for påvirkning, en som gir tro uten at en vet, og en som gir viten? Gorgias: Jo visst.» Platon: Gorgias, Platons skrifter, C.A. Reitzels Forlag, bind II, 1953, s. 27. 16 Forskjellen mellom «tro» og «viten» kommer godt fram dersom man reflekterer over følgende to formuleringer: (1) «Jeg tror det, men jeg vet det ikke», og (2) «Jeg vet det, men jeg tror det ikke». Den første gir god mening, den andre gjør ikke det.

Etikk sprak og argumentasjon.indd 10

28.06.2017 08:54:09

forord

påvirkningsformene er flytende, vil ytterpunktene prege diskusjonen. Overtale er preget av et jeg-det-forhold, hvor de andre debattdeltakerne blir redusert til objekter for et sannhetsbesittende subjekt. Den som overtaler, har ingen interesse av å endre mening gjennom en diskusjon. Han har rett, og kan derfor lett bruke usaklige virkemidler – gjerne kalt debattknep17 – i diskusjon med andre. Hva dette innebærer, skal vi gjøre nærmere greie for i del 4. Overbevise er derimot preget av et likeverdig jeg-du-forhold. Deltakerne i diskusjonen er ikke sannhetsbesittere, men sannhetssøkere. De setter ikke bare motstandernes synspunkter på prøve, men også sine egne, jf. saklighetens selvkritiske funksjon. Lydhørhet vil derfor være en viktig egenskap – en dyd – for deltakere i en etisk forsvarlig diskusjon. Næss kan i det hele tatt sies å ha presentert et dannelsesprosjekt,18 hvor en kritisk-rasjonell saklighetskultur er ment å skulle være retningsgivende for alle seriøse diskusjoner. Dette er naturligvis ikke alltid tilfellet. Særlig i politiske diskusjoner oppfattes deltakerne lett som «duellanter», med assosiasjoner til de opprinnelige duellenes konkurransemotto: vinn eller forsvinn. Det blir viktigere å få rett enn å ha rett. En saklighetskultur bærer derimot preg av et felles ønske om å finne fram til den beste, eller riktigste, løsningen gjennom meningsutvekslingen. En slik kultur bygger på to forutsetninger. For det første må det være rimelig klart hva som diskuteres. I tillegg må det være en enighet om hvordan det diskuteres. Det kreves derfor av debattdeltakerne at de legger vekt på språklig klarhet, og at de har en evne til argumentasjon. Deltakerne kan ikke gi sin tilslutning til mottakerne kun ved bruk av «likes», «smilefjes» o.l. De må argumentere fornuftig.19 17 Bruk av debattknep har en lang historie. Vi skal gi noen eksempler i del 4. 18 I artikkelen «Kunnskapens hus i det norske system – en motmelding til Mjøs-utvalgets Rapport» (2001) hevder Rune Slagstad at Næss «reformulerte det demokratiske dannelses prosjektet». 19 Hva som ligger i uttrykket «fornuft», har vært gjenstand for flere ulike tolkinger i tenkningens historie. Allerede Aristoteles skilte mellom tre ulike former for fornuft: teoretisk fornuft (visdom, gr.: episteme), praktisk fornuft (gr.: phronesis) og teknisk fornuft (gr.: techné). Det var den praktiske fornuften – «det sunne bondevettet» – som skulle styre mellommenneskelige handlinger, herunder våre talehandlinger (for eksempel diskusjon). Hos den tyske filosofen Immanuel Kant gjøres det et skille mellom ren (teoretisk) fornuft og praktisk fornuft. Hos både Aristoteles og Kant er det slik at våre handlinger skal være styrt av den praktiske fornuften (dvs. være rasjonelle) – og ikke være «fanget av» følelsene. Næss kan sies å tilhøre en slik «fornuftstradisjon».

Etikk sprak og argumentasjon.indd 11

28.06.2017 08:54:09

forord

Skal vi gi en innføring i saklighet, kreves det at vi først sier noe om hva vi legger i språklig klarhet (del 2). Deretter må vi forklare hva vi mener med argumentasjon (del 3). Og så vil vi få fram – som også ELE gjør – at saklighet tar opp i seg både språklig klarhet og argumentasjon. Til slutt skal vi forsøke å vise at saklighet også tar opp i seg etikk. I boken vil vi ofte ta utgangspunkt i praktiske problemstillinger fra politikk, forvaltning og vitenskap for å belyse de teoretiske poengene. Gjennom å utføre ulike «oppgaveløsninger» kan vi også lettere tilegne oss de ferdighetene som teorien krever av oss. Diskusjonsetikk forutsetter diskusjonsteknikk. En slik teknikk kan ved første øyekast kanskje virke noe komplisert. Men vår erfaring tilsier at det skal svært lite øvelse til før denne teknikken sitter. Vårt håp er derfor at denne boken skal bli en «bruksbok» som leseren kan vende tilbake til og hente inspirasjon fra i ulike diskusjonssammenhenger.

Etikk sprak og argumentasjon.indd 12

28.06.2017 08:54:09

Innhold

del 1 etikk

��

1.0 Innledning �� 1.1 Utilitarisme �� 1.2 Dygdsetikk �� 1.2.1 Verdier/dygder i offentlige dokumenter – i dag �� 1.3 Pliktetikk �� 1.3.1 Kants pliktetikk �� 1.3.2 Diskursetikk �� 1.4 Kort oppsummering av del 1 ��

17 20 25 29 30 31 37 40

del 2 språklig klarhet

��

2.0 Innledning �� 2.1 Hva er det vi diskuterer? �� 2.1.1 Deskriptive formuleringer �� 2.1.2 Normative formuleringer �� 2.1.3 Evalueringer �� 2.2 En pragmatisk tolking av språklige uttrykk �� 2.2.1 Tolking av en formulering – et formelt kriterium �� 2.2.2 Formulering og meningsmangfold �� 2.2.3 Tolking av en formulering – et eksempel på oppgaveløsning �� 2.2.4 Fallgruver ved tolking av en formulering �� 2.2.5 Tolking av betegnelse – et formelt kriterium �� 2.3 Andre former for uklarhet �� 2.3.1 Syntaktisk flertydighet �� 2.3.2 Vaghet ��

43 50 50 52 53 54 57 60 65 66 68 70 71 72

Etikk sprak og argumentasjon.indd 13

28.06.2017 08:54:09

innhold

2.4 Presisering �� 73 2.4.1 Presisering – et formelt kriterium �� 74 2.4.2 Presishetsrelasjoner �� 77 2.4.3 Når trenger vi å presisere? �� 80 2.4.4 Klarhet og tankedybde �� 82 2.4.5 Hvordan skal vi presisere? �� 85 2.4.6 Spesifisering – et formelt kriterium �� 87 2.4.7 Ulikhet med hensyn til tankeinnhold – et formelt kriterium �� 88 2.5 Skinnenighet og skinnuenighet �� 90 2.5.1 Et eksempel på skinnuenighet �� 91 2.5.2 Et eksempel på skinnenighet �� 92 2.6 Definering �� 94 2.6.1 Regelgivende og bruksmåtebeskrivende definisjoner �� 95 2.6.2 Krav til gode regelgivende definisjoner �� 97 2.6.3 Regelgivende definisjoner – to eksempler på oppgaveløsning �� 99 2.6.4 Strategi for gode regelgivende definisjoner �� 105 2.7 Snakke mye – si lite. Om analytiske og syntetiske formuleringer �� 106 2.7.1 To eksempler på analytiske/syntetiske formuleringer �� 108 2.8 Kort oppsummering av del 2 �� 111

del 3 argumentasjon

��

3.0 Innledning �� 3.1 Spissformulering, tese �� 3.2 Argument �� 3.3 Resonnement �� 3.4 Pec-liste og pac-liste �� 3.5 Pac-liste – deskriptiv spissformulering �� 3.5.1 Pac-liste, deskriptiv spissformulering. To eksempler �� 3.6 Pac-liste – normativ spissformulering �� 3.6.1 Mer om relevans ved normative spissformuleringer �� 3.6.2 Pac-liste – normativ spissformulering. To eksempler �� 3.7 Identifikasjon av spiss- og argumentformuleringer – et detektivarbeid? �� 3.8 Kort oppsummering av del 3 ��

Etikk sprak og argumentasjon.indd 14

115 115 116 118 120 121 122 123 128 130 134 140 144

28.06.2017 08:54:09

innhold

del 4 saklighet

��

146

4.0 Innledning �� 4.1 Tendensiøst utenomsnakk (A) �� 4.1.1 Litt mer om manglende relevans i argumentasjonen �� 4.2 Tendensiøs gjengivelse av et standpunkt (B) �� 4.3 Tendensiøs flertydighet – avsenders problem (C) �� 4.4 Tendensiøs bruk av stråmenn – mottakers problem (D) �� 4.5 Tendensiøs originalfremstilling (E) �� 4.6 Tendensiøs tilberedelse av innlegg (F) �� 4.7 Hersketeknikk �� 4.8 Kort oppsummering av del 4 ��

146 150 152 156 159 160 163 166 169 172

forfatterens etterord

��

173

��

175

litteratur

Etikk sprak og argumentasjon.indd 15

28.06.2017 08:54:09