Tjora - Kvalitative forskningsmetoder

Aksel Tjora er professor i sosiologi ved NTNU og leder for Sosiologisk Poliklinikk i Trondheim. Han har formidlet kvalitative forskningsmetoder til utallige studenter og forskere gjennom mange år og er aktiv som forsker innenfor en lang rekke temaer som helse, organisasjon, teknologi, kultur, nærmiljø og offentlige rom.

Aksel Tjora

KVALITATIVE FORSKNINGSMETODER i praksis

3. utgave

Boka redegjør i stor detalj for kvalitativ forskningspraksis og reflekterer også over denne forskningen. Den henvender seg til studenter på alle nivåer, forskere, konsulenter og andre som skal gjennomføre gode kvalitative studier, og dem som har behov for å forstå relevansen av slike metoder.

KVALITATIVE FORSKNINGSMETODER i praksis

www.gyldendal.no/akademisk

Teknikker for datagenerering, slik som observasjon, intervju, dokumentstudier, bruk av Internett og flere andre, presenteres og diskuteres. Boka redegjør for kvalitativ analyse og hvordan den kan bidra til økt kunnskap og generaliserbare resultater. I denne 3. utgaven er det lagt særlig vekt på hvordan en stegvis-deduktiv induktiv (SDI) strategi kan bidra til bedre systematikk og større ambisjoner innenfor kvalitativ forskning. Refleksjoner om forskningskvalitet, -etikk og -formidling er også sentrale temaer.

Aksel Tjora

Med utgangspunkt i en rekke gjennomførte forskningsprosjekter introduserer og diskuterer denne boka kvalitative forskningsmetoder, deres egenart og anvendelse.

kvalitative forskningsmetoder

aksel tjora

kvalitative forskningsmetoder i praksis

3. utgave

© Gyldendal Norsk Forlag AS 2017 1. utgave 2010 2. utgave 2012 3. utgave, 1. opplag 2017 ISBN 978-82-05-50096-9 Omslagsfoto: Aksel Tjora Omslagsdesign: Gyldendal Akademisk Sats: have a book Brødtekst: Minion 10,5/15 pkt Papir: 90 g Amber Graphic Trykk: Opolgraf, Polen 2017 Alle henvendelser om boka kan rettes til Gyldendal Akademisk Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no

Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.

Se www.gyldendal.no/miljo

Forord til 3. utgave

Foranledningen for en ny utgave i starten av 2017 er ikke minst en kons­ tant videreutvikling av metodene som ble presentert i 2010 og 2012. De fem årene som har gått, har jeg benyttet til egen forskning samt til prosjekter utført i samarbeid med andre, for å teste stegvis-deduktiv induktiv metode (SDI) i mange ulike sammenhenger. Særlig i årene 2014–2016 har jeg hatt anledning til å drive en intens kollektiv metodetesting og -utvikling ved Sosiologisk Poliklinikk i Trondheim, og jeg har i samme periode holdt flere metodeseminarer ved Universitetet i Oxford og ulike norske universiteter og forskningsmiljøer. Disse parallelle aktivitetene har på den ene side bidratt til å stadfeste relevansen av SDI og på den annen side trigget et behov for å videreutvikle og spisse denne strategiens begrepsapparat. Boksamarbeid med Nanna Mik-Meyer ved Copenhagen Business School og Margaretha Järvinen ved Københavns Universitet har videre bidratt til å tydeliggjøre grenseoppgangen mellom SDI og Grounded Theory.

Denne tredje utgaven er ikke bare en videreutvikling av annen­utgaven fra 2012, men en tydelig revisjon av den analytiske tilnærmingen SDI, hvor blant annet «kategorier» erstattes av «kodegrupper», og hvor

6

forord til 3. utgave

«empirisk-analytiske referansepunkter» (EAR) introduseres og gis en tydelig plass i arbeidet med analyse. De ulike deduktive tilbakekoblingene er mer detaljert beskrevet, og diskusjonen av konseptutvikling (og tilsynekomsten av konsepter) er gitt langt større plass. I det hele tatt er kapitlet om analyse av kvalitative data betydelig utvidet for å gi enda mer konkret og instruktiv redegjørelse for det som ofte blir bøygen i kvalitativ forskning: analysen. Kapitlet om dokumentstudier er også utvidet. Jeg har nå gitt boka en ny struktur, hvor SDI-modellen introduseres i begynnelsen av boka, og hvor kapitlet om formidling av kvalitativ forskning er integrert i delen om kvalitet i forskningen. Kapitlene om observasjon og dybdeintervjuer var rimelig massive i de foregående utgavene, og hvert av disse kapitlene er delt i to i denne utgaven. Det gir en noe bedre symmetri mellom kapitlene. I tillegg er en rekke nyanseringer og nye eksempler tatt inn i ulike deler av boka. Jeg vil gjerne takke Ida Marie Henriksen og Tor Anders Bye for gode innspill til denne utgaven.

Kreativt analytisk arbeid ved Sosiologisk Poliklinikk, med vekt på kollektiv metodologisk refleksjon og utvikling, har vært en viktig inspira­ sjon til denne utgaven av boka. En fantastisk gruppe av studenter og stipendiater har i dette miljøet bidratt til en eksplosjon av sosiologisk kreativitet. Til ære for denne gjengen håper jeg at denne utgaven i noen grad gjenspeiler en holdning til kvalitativ forskning som både er leken og ambisiøs.

Oxford, 7. september 2016 Aksel Tjora

Forord til 2. utgave

Jeg har mottatt mange positive tilbakemeldinger i løpet av de to årene denne boka har blitt benyttet, både som pensumlitteratur og ressursbok, på nivåer fra bachelor til ph.d. Mye tyder på at den pragmatiske orienteringen, som også går inn i noen dypere diskusjoner underveis, har gitt mening for mange. Samtidig har jeg erfart i min egen undervisning at boka har gått for lite detaljert inn i hvordan empirinær (induktiv) koding gjøres i praksis. Siden dette er en så essensiell del av SDI-tilnærmingen, har jeg derfor tatt initiativet til denne annenutgaven, hvor kapittel 5 er utvidet med eksempler på slik koding, stilt opp mot en mer sorterings­ basert koding. Jeg mener at denne utvidelsen tilfører et sentralt poeng ved SDI, som skulle lette forståelsen både av metodens prinsipper og praksis.

Denne utgaven utdyper også, i korte trekk, bruken av casestudier, dynamisk observasjon, biografiske intervjuer og diskursanalyse og har utvidede diskusjoner av feltnotater, teoriutvikling, forskningskvalitet og betydningen av konkretisering i intervjuer.

Takk til Arild Blekesaune og Hendrik Spilker for innspill til denne versjonen av boka.

Berkeley, desember 2011 Aksel Tjora

Forord

Denne boka er skrevet for studenter på alle nivåer samt forskere, konsulenter og andre som er opptatt av å gjennomføre gode kvalitative undersøkelser. Målet med boka er både å gi en innføring i ulike varianter av kvalitative datagenereringsmetoder og analyse av kvalitative data. Boka handler også om hvordan analyse av slike data kan bidra til økt kunnskap, hvordan man skal kunne presentere slike analyser og forvalte en god forskningsetikk.

Boka er skrevet med bakgrunn i erfaringer fra egen forskning innenfor temaer som organisasjoner, informasjonsteknologi, helse/medisin, bolig/ nærmiljø, offentlige rom og musikk. Mange års erfaring med metodeundervisning og oppgaveveiledning på alle nivåer på tvers av fakulteter ved NTNU og andre læresteder har i tillegg gitt meg god kjennskap til hvilke problemer som er typiske for dem som setter i gang med, og gjennomfører, kvalitative undersøkelser. Boka har fått en pragmatisk stil, da min intensjon er å hjelpe leseren med konkrete råd for sannsynlige problemer som vedkommende måtte møte i egen forskning.

En rekke større og mindre utdrag fra gjennomførte hovedfags- og masteroppgaver samt doktoravhandlinger er presentert for å vise til

10

forord

erfaringer og strategier knyttet til relativt ferske kvalitative undersøkelser.

Jeg vil takke alle dem som har latt meg få bruke utdrag fra deres arbeider her (de er referert på vanlig måte). Som veileder for de fleste av disse oppgavene har gjenlesningen av dem minnet meg på alle de inspirerende diskusjonene som har ligget til grunn for valg av forskningsdesign. Takk også til Skender Elez Redzovic, Tomas Moe Skjølsvold, Kristine Bjørndal Søndenaa og Johan Fredrik Rye, som har gitt gode innspill til tidligere manuskriptutkast, og til Gyldendal Akademisk og særlig forlagsredaktør Thore Lie, som har bidratt til effektivt arbeid fram mot utgivelse.

Jeg vil rette en spesiell takk til Liss-Tone, Juni, Vetle og Gustav for forståelse for at manusarbeid i enkelte faser har en tendens til å invadere familiehverdagen.

Samfunnsforskningen er i høyeste grad internasjonal, og selv om dette er en norsk bok, er den inspirert av forskningssamarbeid med Graham Scambler (University College London), Christian Heath og Paul Luff (King’s College London), Evan Willis (LaTrobe University Melbourne), Alex Broom (University of Sydney) og Hubert Knoblauch (Technische Universität Berlin).

Jeg håper at noe av denne inspirasjonen har smittet over på boka som sådan, og at den vil være både engasjerende og nyttig for ferske og erfarne forskere.

Trondheim, 26. juni 2010 Aksel Tjora

Innhold

kapittel 1 kvalitative forskningsmetoder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1.1 1.2 1.3 1.4 1.5 1.6 1.7 1.8 1.9 1.10 1.11

15

Forskning som systematisk nysgjerrighet .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

SDI: Stegvis-deduktiv induktiv metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Grunnlaget for kvalitativ forskning .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Perspektivmessige utgangspunkt .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Forholdet mellom kvalitative og kvantitative forskningsmetoder .

Teoriens plass . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Pragmatiske hensyn ved valg av metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Casestudier, utvalg og spørsmålet om avgrensning . . . . . . . . . . . . . . . .

Etiske betraktninger ved kvalitativ forskning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Internett og kvalitativ forskning .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Rot, kaos og den sanne forskningsglede .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

16 18 24 26 28 32 36 40 46 48 49

kapittel 2 observasjonsstudier .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.1 2.2 2.3 2.4 2.5 2.6 2.7 2.8

Bruk av observasjonsstudier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å velge tid og sted for observasjon .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ulike roller under observasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Dynamisk observasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Problemet med å påvirke og bli påvirket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Problemet med å ikke skjønne hva som skjer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Informasjon om forskningen til dem man studerer . . . . . . . . . . . . . . . .

Etiske hensyn ved observasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

51

53 55 59 68 69 73 76 78

12

innhold

2.9

2.8.1 Skjult observasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.8.2 Konfidensialitet .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.8.3 Etisk håndtering av lyd- og videodata . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.8.4 Relasjoner til dem man studerer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Observasjon på Internett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

kapittel 3 data fra observasjonsstudier .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.1 3.2 3.3

Fra observasjon til feltnotat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Observasjonsdata som lydopptak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Observasjonsdata som video .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.3.1 Video for fokus på detaljer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.3.2 Video for å kunne samarbeide om analyse . . . . . . . . . . . . . . . .

3.3.3 Tekniske utfordringer ved bruk av video . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.3.4 Gleden ved videodata . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

kapittel 4 dybdeintervjuer

90

95

101 102 103 107 108 111

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113

4.1

Bruk av dybdeintervjuer .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.1.1 Hvorfor bruke dybdeintervjuer? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.1.2 Intervjusituasjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.1.3 Hvor bør man intervjue? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.2 Fokusgrupper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.3 Fokuserte intervjuer .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.4 Innsnevring før, under eller etter intervju . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.5 Rekruttering av informanter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

kapittel 5 intervjuing i praksis 5.1 5.2

78 80 82 84 84

113 114 118 121 123 126 129 130

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145

Dybdeintervjuets struktur .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bruk av intervjuguide . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5.2.1 Intervjuguide (1) for fokusert intervju . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5.2.2 Intervjuguide (2) for dybdeintervju . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5.2.3 Den frie samtale og behovet for oppfølgingsspørsmål . . . .

5.3 Bruk av lydopptak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5.4 Å intervjue over telefon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5.5 Å intervjue på e-post . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5.6 Transkribering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5.7 Etiske hensyn ved dybdeintervjuer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5.7.1 Dybdeintervjuets etikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5.7.2 Anonymisering og sitatsjekk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

145 153 153 155 158 166 169 171 173 175 175 177

innhold

kapittel 6 dokumentstudier .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

182

6.1 Rene dokumentstudier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6.2 Dokumenter som tilleggsdata . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6.3 Dagbøker .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6.4 Gjenbruk av intervju- og observasjonsdata . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

184

kapittel 7 analyse av kvalitative data .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

195

7.1 Å komme i gang med analysen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7.2 Koding .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7.3 Empirisk-analytiske referansepunkter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7.4 Kodegruppering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7.5 Utvikling av konsepter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7.5.1 Konseptenes tilsynekomst .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7.5.2 Eksempel 1: Festivalenes sosiale rytme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7.5.3 Eksempel 2: Transparente kommunikasjonsflater . . . . . . . . .

7.5.4 Relevansen av en teoretisk ambisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7.6 Teoriutvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7.7 Dataprogrammer for analyse av kvalitative data . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

196

kapittel 8 forskningens kvalitet og framstilling 8.1 8.2 8.3

referanser

191 192

197 204 207 211 214 215 218 221 224 226

. . . . . . . . . 231

Gyldighet som relevans og presisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Pålitelighet og forskerens posisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Generalisering og generaliserbarhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

8.3.1 Naturalistisk generalisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

8.3.2 Moderat generalisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

8.3.3 Konseptuell generalisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

8.4 Transparens . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

8.5 Refleksivitet og kollektiv praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

8.6 Forskningens integritet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

ordforklaringer

188

232 235 238 240 243 245 248 250 253

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 255

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 268

13